Ung i Oslo 2018 Ola Melbye Pettersen, 12.12.2018 Actis-konferanse, Oslo kongressenter
Ola Melbye Pettersen Ansatt ved Kompetansesenter Rus Oslo (KoRus) Jobbet for NOVA/ OsloMet med gjennomføring av Ung i Oslo 2018 Jobbet med oppsøkende sosialt arbeid hos Uteseksjonen (Oslo sentrum) siden 2011 Sosionom med master i Sosialt arbeid
Ung i Oslo 2018 Ungdataundersøkelsen i Oslo Målet er å gi et bredt bilde av hvordan ungdom har det og hva de driver med i fritida I alle bydeler Over tid Oslo versus Norge Ung i Oslo er Oslo kommune sin Ungdata-undersøkelse Gjennomført av NOVA på oppdrag fra Oslo kommune: KoRus Oslo, Velferdsetaten Byrådsavdelingen for eldre, helse og arbeid I samarbeid med Utdanningsetaten
Ung i Oslo 2018 Ungdataundersøkelsen i Oslo 84 skoler ungdomsskoler og videregående over hele byen 25.348 ungdommer deltok 2/3 av Oslos tenåringer Svarprosent 74 prosent 83 % på ungdomstrinnet 65 % på videregående Nb. Frafallet kan være noe skjevfordelt, spesielt på VGS Høy deltagelse på de fleste skoler Noen skoler med lav deltagelse Lavere deltagelse mot slutten av VGS Lavere deltagelse på yrkesfaglige studieprogram
Hovedfunn 2018 Oslo et godt sted å vokse opp for de aller fleste i alle bydeler De fleste fornøyd med eget liv Har venner God kontakt med foreldre Aktive på skolen, i organiserte fritidsaktiviteter og trener Noen utviklingstrekk som bekymrer: Rapporteringen av psykiske helseplager fortsetter å øke Økning i cannabisbruk Økning i «problematferd» (sniking, skulking, nasking, hærverk m.m.) Flere utsatt for vold og trusler om vold
Oslo Norge På mange områder skiller Oslo-ungdom seg lite fra ungdom i resten av Norge Men: Ungdom i Oslo er mer fornøyd med lokalmiljøet sitt og flere vil bo i kommunen som voksen Flere ungdommer i Oslo rapporterer om helseplager Noen flere i Oslo opplever problemer med å takle press og press om å være god på skolen Og (som tidligere): Høyere tall for cannabisbruk, vold og «problematferd» i Oslo
Endringer i fritidsmønster Tiden unge bruker foran skjermer øker fra 2015 til 2017 Færre enn før er hjemme med venner (siden 1996) Færre enn før er ute med venner (siden 1996, liten økning fra 2015) Mer organisert fritid: Stadig flere har gjennom oppveksten vært med i organiserte fritidsaktiviteter Og stadig flere unge trener Flere gutter enn før bruker treningsstudio Flere jenter enn før i idrettslagene
Andel som er tilfreds med livet sitt etter klassetrinn og kjønn Gutter Jenter 89 88 86 81 83 83 83 76 76 74 74 77 8. trinn 9. trinn 10. trinn Vg1 Vg2 Vg3
Andel som er tilfreds med livet sitt etter sosial bakgrunn og innvandrerforeldre Norskfødte foreldre Innvandrerbakgrunn 82 78 73 74 82 84 86 84 Alle Lav SØS Middels SØS Høy SØS
Psykiske helseplager
Har du i løpet av den siste uka vært plaget av noe av dette? (alle trinn) («Depressive symptomer») Bekymret deg for mye om ting 24 28 28 20 Følt at alt er et slit 27 34 24 16 Hatt søvnproblemer 32 35 21 13 Følt håpløshet med tanke på framtida 42 28 18 12 Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert 40 32 17 11 Følt deg stiv eller anspent 42 30 18 10 Ikke plaget i det hele tatt Lite plaget Ganske mye plaget Veldig mye plaget
Andel som er mye plaget* av depressive symptomer. (9. trinn til Vg1) Gutter Jenter 27 23 12 7 1996 2006 2012 2015 2018 * I gjennomsnitt minst «ganske mye plaget» på alle de seks nevnte symptomene
Andel som er mye plaget* av depressive symptomer. (9. trinn til Vg1) Gutter Jenter g old J old 23 27 12 7 1996 2006 2012 2015 2018 * I gjennomsnitt minst «ganske mye plaget» på alle de seks nevnte symptomene
Andel som er mye plaget av depressive symptomer etter innvandringsbakgrunn og sosioøkonomisk status 24 19 19 20 19 16 17 18 Alle Lav SØS Middels SØS Høy SØS Norskfødte foreldre Innvandrerbakgrunn
Økt «problematferd» For første gang siden 2006 en økning i syv typer «problematferd» (skulking, nasking, hærverk m.m) Størst økning blant gutter (fortsatt overrepresentert) Mesteparten av «problematferden» begås av en liten gruppe «gjengangere» (ca. 5 prosent) Like mange med/uten innvandrerforeldre blant disse «gjengangerne» Mange som aldri er involvert i «problematferd» Flest i de østlige bydelene (rundt 45 prosent, mot 35 prosent i vest) Flere med innvandrerforeldre som aldri er involvert (35 mot 44 prosent)
Rus i vennemiljø
Andel som mener at det å ha drukket seg full er noe som øker statusen i vennemiljøet (9. trinn til Vg1) 16 16 18 18 21 19 2012 2015 2018 Gutter Jenter
Andel som mener at det å røyke hasj er noe som øker statusen i vennemiljøet (9. trinn til Vg1) 16 10 11 7 8 9 2012 2015 2018 Gutter Jenter
Andel som har vært sammen med andre ungdommer som har brukt hasj, marihuana eller cannabis (siste fire uker). 45 36 49 49 40 38 Vg1 Vg2 Vg3 Gutter Jenter
Egenrapportert rusbruk: Alkohol
Andel som har drukket seg tydelig beruset siste år (9. trinn til Vg1). 46 44 40 37 31 28 28 26 25 25 1996 2006 2012 2015 2018 Gutter Jenter
Hvor mange ganger har du vært tydelig beruset (i løpet av det siste året)? Oslo og resten av Norge. 11 ganger eller mer 8 9 6-10 ganger 6 7 Norge Oslo 2-5 ganger 11 10 1 gang 7 7 Ingen ganger 67 69
Andel som har drukket seg tydelig beruset (siste år) etter kjønn og klassetrinn 73 68 55 57 43 42 24 25 4 3 10 11 8. trinn 9. trinn 10. trinn Vg1 Vg2 Vg3 Gutter Jenter
Andel som har drukket seg tydelig beruset (siste år) etter innvandringsbakgrunn og sosioøkonomisk status 38 36 37 39 24 16 15 14 Alle Lav SØS Middels SØS Høy SØS Norskfødte foreldre Innvandrerbakgrunn
Andel som har drukket seg tydelig beruset siste år. Ulike bydeler. 42 44 46 37 36 38 28 31 25 23 18 25 19 16 20
Andel (u/ 18 år) som får lov av foreldrene å drikke alkohol. Etter kjønn og klassetrinn 38 37 19 18 3 2 4 3 9 7 8. trinn 9. trinn 10. trinn Vg1 Vg2 Gutter Jenter
Egenrapportert rusbruk: Cannabis
Andel som har blitt tilbudt hasj (siste år) (9. trinn til Vg1). 39 31 29 25 20 18 2012 2015 2018 Gutter Jenter
Andel som har prøvd hasj eller marihuana (9. trinn til Vg1). 15 17 11 10 7 12 7 10 5 9 1996 2006 2012 2015 2018 Gutter Jenter
Hvor mange ganger har du brukt hasj eller marihuana (i løpet av det siste året)? 11 ganger eller mer 1 4 6-10 ganger 1 2 Norge Oslo 2-5 ganger 2 5 1 gang 3 4 Ingen ganger 85 93
Andel som har brukt hasj eller marihuana siste år etter kjønn og klassetrinn 35 38 27 22 23 17 14 4 2 9 4 8 8. trinn 9. trinn 10. trinn Vg1 Vg2 Vg3 Gutter Jenter
Andel som har brukt hasj eller marihuana (siste år) etter innvandringsbakgrunn og sosioøkonomisk status 17 11 11 18 17 16 10 14 Alle Lav SØS Midd SØS Høy SØS Norskfødte foreldre Innvandrerbakgrunn
Andel som har brukt hasj eller marihuana (siste år) etter bydel 17 17 20 14 22 18 10 20 16 13 12 18 11 10 12
Andel som har vært sammen med andre ungdommer som har brukt hasj, marihuana eller cannabis (siste fire uker) etter kjønn og klassetrinn (Vgs) 45 36 49 49 40 38 Vg1 Vg2 Vg3 Gutter Jenter
Andre rusmidler
Andel som har prøvd ulike narkotiske stoffer (elever Vg1-Vg3) Syntetiske rusmidler 1.5 1.0 0.8 = 3,3 % MDMA/Ecstasy 1.4 1.3 0.4 = 3,1 % Kokain 1.0 0.8 0.7 = 2,5 % Amfetamin 0.6 0.4 0.2 = 1,2 % 1 gang 2-5 ganger 6 ganger eller mer
Andel som har prøvd MDMA, kokain eller amfetamin (elever på Vg1) 8 6 6 4 2 2 1996 2006 2018 Gutter Jenter
Brudd i «skikkelighetstrenden» («problematferd», illegal rus og vold) Utviklingen skjer «over alt» I alle områdene av byen Blant ungdom med og uten innvandrerbakgrunn I alle sosioøkonomiske lag Øker også andre steder i Norge (men fortsatt høyest i Oslo) Men: Øker generelt mer blant gutter enn blant jenter Økningen i hasjrøyking er sterkere på vestkanten Økningen i «problematferd» og «gjengangere» sterkest i lavere sosioøkonomiske lag og på østkanten
Cannabis- og alkoholbruk - en sammenheng?
Sannsynlighet for å ha brukt cannabis (regresjonsanalyse fra Ung i Oslo 2015) I 2015 hadde 10% av alle i undersøkelsen prøvd cannabis (1 av 10). For de som samtidig oppga å ha vært beruset på alkohol økte sannsynligheten for cannabisbruk med 23 prosentpoeng (dvs. 33% sannsynlig). Denne økningen gjaldt også etter kontroll for kjønn, alder, innvandrerbakgrunn og SØS Når enda flere variabler (som foreldrerelasjon, kriminalitet, skolemotivasjon) ble inkludert sank sammenhengen mellom alkohol og cannabis til 17 prosentpoeng. Å ha vært beruset på alkohol hadde den desidert sterkeste sammenhengen med cannabisbruk i analysene Analysene kan ikke si noe om årsak/virkning men sannsynlig at sammenhengen går begge veier (å ha brukt ett rusmiddel øker sannsynlighet for eksponering og bruk av et annet) Kilde: Patrick Lie Andersen, NOVA
Jenter Videregående Gutter Jenter Ungdomstrinnet Gutter Andel som har vært tydelig beruset etter hvor mange ganger de har brukt hasj eller marihuana siste år Ikke brukt hasj eller marihuana Brukt 1 gang Brukt 2-5 ganger 9 65 79 (Ungdata 2018 Nasjonale tall) Brukt 6 ganger eller mer 84 Ikke brukt hasj eller marihuana 11 Brukt 1 gang 79 Brukt 2-5 ganger 81 Brukt 6 ganger eller mer 91 Ikke brukt hasj eller marihuana 49 Brukt 1 gang 90 Brukt 2-5 ganger 94 Brukt 6 ganger eller mer 95 Ikke brukt hasj eller marihuana 55 Brukt 1 gang 93 Brukt 2-5 ganger 96 Brukt 6 ganger eller mer 97
Unge i rusmiljøer i Oslo sentrum Etablerte rusmiljøer m/ utbredt kjøp/salg og bruk: Brugata/Storgata: Overvekt av voksne (o/ 25år), tunge rusbrukere og omsetning av de fleste rusmidler Vaterland: Yngre kjerne av selgere (16-30 år), hovedsakelig cannabisomsetning, større innslag av mindreårige Akerselva: Omsetning og bruk av cannabis samt bruk av heroin og andre narkotiske stoffer Mindreårige i rusmiljøene: En økning i mindreårige observert i åpne rusmiljøer i sommer hovedsakelig Vaterland, men også tilfeller i Brugata. Mange av disse involvert i antatt salg av cannabis: Hovedsakelig gutter fra Oslo (indre) øst Også flere mindreårige i kjøp og bruk av cannabis på Vaterland En håndfull mindreårige påtruffet i Brugata i sommer (også i salg) Unge voksne (under 25 år) Utgjør i overkant av 1/10 av de åpne rusmiljøene. Flest menn. En liten økning i 2018. En marginal gruppe der mange har erfaring med omfattende rusmisbruk siden midten av tenårene, omsorgssvikt, psykisk helseutfordringer m.m. De som bruker cannabis i sentrum: En mer sammensatt gruppe, gutter jenter fra ulike bydeler. Oftest på Slottsparken, Grønland/Tøyen, Operaen/Sørenga
Unge i rusmiljøer i Oslo sentrum (forts.) Hva med det Uteseksjonen ikke ser? All grunn til å tro at omfanget av bruk, kjøp og salg av illegale rusmidler blant de yngste er større få mindreårige vil oppsøke de belastede rusmiljøene Intervjuer med ungdom på Oslo S: Ungdom sier at cannabisbruk er utbredt, men også andre stoffer skal være lett å få tak i. Tør ungdom å snakke med voksne om egen erfaring med rusmidler? Uteseksjonen erfarer at tillit og ikke-dømmende holdning er viktig for å åpne opp tema (samtidig med tydelighet rundt bekymring ved behov) Behov for flere voksenpersoner i bydel/kommune som har både fagkompetanse og tillit i ungdomsmiljøene Viktige aktører i samspill: Utekontakter og ungdomsarbeidere, HAP-team*, nærpoliti, barnevern, lokalsamfunn, pårørende og involvering av ungdommen selv *Hasjavvenningsprogram: Uteseksjonen (byomfattende fra 16år), Gamle Oslo, Alna, Østensjø, Nordre Aker (hovedsakelig under 18 år)
Mer om Ung i Oslo 2018 www.ungdata.no - Nasjonale og lokale tall - Rapporter og forskningsartikler www.korusoslo.no - Bydelsrapporter for Oslo Kontakt KoRus: ola.melbye.pettersen@vel.oslo.kommune.no yvonne.larsen@vel.oslo.kommune.no