Vann og avløpsplan for Bergli hyttefelt Nordre Ramberg, gnr 101, bnr. 1 Dagalifjellet Hol kommune
1 Bakgrunn for planarbeidet Bakgrunnen for at denne vann og avløpsplanen blir utarbeidet er at flere av hytteeierne i Bergli hyttefelt, har et ønske å heve den sanitære standarden, dvs. legge inn vann på hyttene sine. Reguleringsplanen for hyttefeltet, som ble vedtatt i Hol kommunestyre 28.08.03, legger imidlertid til grunn at en heving av den sanitærtekniske standarden skal skje etter en samlet plan. I planbeskrivelsene pkt. 5. heter det bl.a.: Den sanitærtekniske standarden i området er "lav". Området er grunnlendt med 50 til 80 cm til fjell. Flere har boret etter vann. På grunn av grunnforhold og antallet hytter innenfor område, må hevning av den sanitærtekniske standarden skje etter en samlet plan for område. Fortettingen vil være med på å gi bedre økonomisk grunnlag for realisering av en heving av den sanitærtekniske standarden. Teknisk hovedutvalg i Hol har behandlet saken i møte 16.05.07 (Sak nr. 80.0/07) og fattet følgende vedtak: Søknad om utslippstillatelse for gnr. 101, bnr. 1, fnr. 31 avslås i samsvar med punkt 5 i reguleringsbestemmelser for Bergli hyttefelt med hjemmel i Plan og bygningsloven 95 punkt 2. Det må fremlegges en godkjent vann- og avløpsplan for Bergli hyttefelt før det gis nye utslippstillatelser. Det må også gjelde innkomne søknader som ennå ikke er behandlet. Med denne bakgrunn har vi, etter oppdrag fra grunneier Ragna Berg og Bergli Vel v/ Per Chr. Olander, utarbeidet en slik vann og avløpsplan som teknisk hovedutvalg nevner i sitt vedtak av 16.05.07. Uvdal, februar 2008 VA Miljøteknikk AS HACO AS Hans Beltesbrekke(sign.) Kjemiingeniør Lars Westlie (sign.) Hydrogeolog
2 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for planarbeidet... 2 2 Innholdsfortegnelse... 3 3 Områdebeskrivelse... 4 4 Grunnforhold... 7 4.1 Vurdering av løsmassene... 7 4.2 Resipientforhold... 7 4.2.1 Åpne vannspeil som resipient... 7 4.2.2 Grunnvann som resipient(mellomresipient)... 8 4.2.3 Jord som resipient(mellom resipient)... 8 4.3 Vannforsyningskilder... 9 5 Forslag til planlegging av vann og avløp i hyttefeltet... 14 5.1 Forutsetninger... 14 5.2 Alternativer for vann og avløpsløsninger... 15 5.3 Forslag til valg av løsning - sammendrag... 18 6 Vedlegg... 20 6.1 Avslag på søknad om utslippstilatelse... 20 6.2 Kornfordelingsanalyse fra Bergli hyttefelt... 22 6.3 Registrering av vann og avløpsløsninger i Bergli hyttefelt... 24 6.4 VA blad nr. 60 Biologiske filtre for gråvann... 26 3
3 Områdebeskrivelse Bergli hyttefelt var i utgangspunket et hyttefelt med i alt 46 tomter, men ble i 2003 utvidet, fortettet, med i alt 7 nye tomter. Dette er i henhold til vedtatt reguleringsplan av 28.08.03. Feltet er en del av eiendommen Nordre Ramberg, gnr.101, bnr. 1, og dekker et areal på ca 180 dekar og grenser i vest mot riksvei 40, og i sør mot grunneiere i Nore og Uvdal kommune. Hyttefeltet ligger mellom 930 og 1015 meter over havet, i fjellbjørkeskog med innslag av barskog (furu). Deler av området består av åpne myrer, og der vegetasjonen er såpass kraftig og dominerende, at bebyggelsen er ikke spesielt framtredende, til tross for den relative høye beliggenheten. Hyttefeltet er vist på kart i målestokk 1:5000, se neste side, samt på godkjent reguleringsplankart, i målestokk 1:2000, side 6. 4
5
6
4 Grunnforhold 4.1 Vurdering av løsmassene Grunnen i feltet består av et tynt og usammenhengende løsmassedekke, med noe blokk og stein i overflata. Underliggende masser består av varierende morene som domineres av silt, torvjord og fuktige myrjord. Tett bunnmorene ligger som oftest over fjell med en mer permeabel (gjennomtrengelig) og løsere lagret overliggende morene. Det øverste morenelaget har blitt påvirket av frost og tineprosesser, og som gjennom mange år har ført til en høyere permeabilitet. Dette laget vil kunne utnyttes til å infiltrere renset avløpsvann (gråvann), evt. i kombinasjon med overgang mot små lokale myrer og fuktdrag. Det er et generelt kjennetegn i slike områder, at de underliggende morenemasser vil sporadisk ligge som en beskyttende barriere over fjell og grunnvann. Dette bør undersøkes nærmere i forbindelse med prosjektering og plassering av det enkelte renseanlegg. 4.2 Resipientforhold Det renner noen små lokale bekker/åpne dreneringer i nedslagsfeltet som har relativ liten vannføring, og som i enkelte perioder av året, er helt tørrlagte. Det nærmeste vi kommer det vi kan kalle åpne vannspeil, vil først og fremst være Numedalslågen, som renner ca 1,5 km lenger mot sør, gjennom selve Dagali. Det som er av resipienter (vannkilde som er mottaker av renset vann) utover dette, er jord, myr og hengende grunnvann i det samme nedslagsfeltet. 4.2.1 Åpne vannspeil som resipient Bruk av åpne vannspeil som resipient er særlig gunstig der hvor vannføringen er god, og der hvor utnyttelsesmulighetene til vannforsyning og rekreasjon ikke forringes. Området rundt Bergli hyttefelt har ingen klare vannresipienter som kan brukes til dette formålet. Numedalslågen ligger for langt unna til at man kan forsvares bruken som resipient ut i fra økonomiske og inngrepsmessige hensyn. 7
4.2.2 Grunnvann som resipient(mellomresipient) Det undersøkte området har i hovedsak to grunnvannsmagasiner: Grunnvann i fjell og lokalt hengende grunnvann i mineralske løsmasser og små myrer. Grunnvannet i fjell er ikke undersøkt nærmere, men dette bør beskyttes da det er sterke drikkevannsinteresser, i form av borebrønner i fjell innenfor feltet. Det forekommer også enkelte forekomster av hengende grunnvannspeil på tette løsmasser og i myrområdene. Grunnvann i løsmasser henger ofte over fjell, enten på tette silt og leirmasser, eller på bunnmorene. Slike hengende grunnvannspeil kan benyttes som resipient, dersom jordmassene som vannet magasineres i, har tilstrekkelig transportevne. Det må imidlertid ikke foreligge fare for forurensning av brønner som bruker denne delen av grunnvannet som vannforsyningskilde. Det frarådes derfor at det etableres nye brønner av denne typen innenfor dette hyttefeltet i framtida. 4.2.3 Jord som resipient(mellom resipient) Løsmasser med god hydraulisk kapasitet er ofte egnet som resipient eller mellomresipient, der løsmassenes utstrekning, mektighet, sammensetning og opprinnelse, er av stor betydning for valg av riktig renseløsning. Under forutsetning av at det ikke er drikkevanns- eller andre brukerinteresser, som direkte er knyttet til området vil jord som resipient eller mellomresipient være å foretrekke. I det undersøkte feltet er løsmassene som tidligere beskrevet, av en slik kvalitet at infiltrasjon og transport av slamavskilt avløpsvann frarådes. Massene er imidlertid av en slik kvalitet, at de i mindre omfang kan benyttes som mellomresipient for bortleding av renset avløpsvann, i dette tilfellet gråvann. Dette forutsetter imidlertid at det gjennomføres en detaljundersøkelse i forkant, og at utslippet tilpasses områdets hydrauliske kapasitet. Ut fra denne detaljundersøkelsen vurderes de lokale forholdene, og ut fra at det gjennomføres eventuelle tiltak, som for eksempel at det brukes løsmasser i form av sand i utslippsgrøfta. 8
4.3 Vannforsyningskilder Innlegging av vann og høy sanitær standard krever vannforsyningskilder som sikrer hytteeierne vann av god kvalitet og tilstrekkelig mengde. Bergarten i området er gamle grunnfjellsbergarter og består i all hovedsak av ulike typer gneiser. Vanngiverevnen i slike bergarter varierer som oftest fra 0,05 til 1 liter pr. sekund. Registreringer vi har foretatt, viser at det er etablert 30 borebrønner og 4 overflatebrønner i hyttefeltet. Forholdene rundt fjellets sprekksystemer indikerer muligheter for eventuelle framtidige brønner. Dette skyldes sprekksystemenes retning og fallforhold, som også må sees i sammenheng med de etablerte avløpsløsningene i området, samt fremtidige løsninger. Ut fra en ideell situasjon vil etablering av brønner i området være best i østre og sørlige deler av feltet, se kartutsnitt (reg. plankart) neste side, side 10. 9
Figuren viser et kartutsnitt over hyttefeltet, der de registrerte brønnene er vist som et blått punkt og avløpsanlegger vist som et rødt punkt. 10
Tabell 1: Brønndata fra registrerte brønner i Berglifeltet (kilde NGU) Brønntype/ nr Dybde Dyp til fjell Vannføring Borredato Fjellbrønn nr. 31060 75.00 meter 1.70 meter 200.00 l/time 04.10.2001 Fjellbrønn nr. 42980 30.00 meter 1.00 meter 3600.00 l/time 26.07.2006 Fjellbrønn nr. 31824 45.00 meter 1.00 meter 3500.00 l/time 14.08.2002 Fjellbrønn nr. 29882 54.00 meter 2.00 meter 700.00 l/time 11.10.1999 Fjellbrønn nr. 31089 69.00 meter 2.00 meter 200.00 l/time 26.11.1999 Fjellbrønn nr. 31825 69.00 meter 2.00 meter 300.00 l/time 16.08.2002 Fjellbrønn nr. 31043 51.00 meter 1.00 meter 1800.00 l/time 26.10.2000 Fjellbrønn nr. 28279 60.00 meter 0.50 meter 2000.00 l/time 10.01.1997 Fjellbrønn nr. 18656 46.00 meter 0.00 meter 120.00 l/time Ukjent Ut i fra geologisk kartverk og observasjoner ved befaringer, har vi funnet ut at grunnvannstrykket i området går mot nord, dvs. trykket er rettet ned mot Dagali og Numedalslågen. Vi kan i tillegg, ved å kombinere data for vannmengder i ovenstående tabell og retningen på grunnvannet, si at man har et relativt høyt trykk, og at vannstanden er relativ høy. Dette er med på å sikre rent drikkevann i brønner der hvor vannet tas opp fra store dyp. Det har etter vår oppfatning vært liten samordning i etablering av vannforsyninger i dette hyttefeltet. Dette har resultert i mange spredte brønner som i kombinasjon med etablert spredt avløp, av forskjellig karakter og kvalitet. Dette vil gi en økt risiko for forurensning av disse enkeltbrønnene. Vann og avløpsforholdene i dette feltet bør planlegges nøye i de enkelte tilfellene, slik at en sikker og trygg vannforsyning kan oppnås. Det vil også være viktig ved etablering av eventuelle nye brønner, at brønntoppene blir sikret slik at sige- og overflatevann ikke trenger ned i selve brønnen. Videre vil vi sterkt fraråde trykking og sprengning, da dette kan utvide sprekksystemene i fjellet, som igjen vil kunne føre til økt risiko for forurensning av brønnene. 11
Bildet viser en nyetablert borebrønn lokalisert sørvest i feltet. 12
Disse bildene, bildet ovenfor og bildet på forrige side, viser noen av de forskjellige løsningene som er etablert for avløp, mest sannsynlig er dette etablert for hytte uten innlagt vann. 13
Bildet viser et tradisjonelt infiltrasjonsanlegg plassert i et område som gjør etablering av brønner for naboer, vanskelig og risikabel. 5 Forslag til planlegging av vann og avløp i hyttefeltet 5.1 Forutsetninger Dersom renseløsninger skal etableres inne i, eller like i utkanten av feltet, anbefales det kun å etablere renseløsninger for bare gråvann. Dette er for å redusere faren for forurensing av brønner med særlig vekt på tarmbakterier. Eksisterende renseløsninger, hvor også toalettavløp er tilknyttet, bør saneres eller bygges om til rene gråvannsrenseanlegg, og da etter en gjennomgang av anlegget. Toalettavløpet bør ledes til tett tank eller at det kun benyttes biologisk klosett. 14
Utslipp av renset gråvann til stedlige jordmasser bør etableres med ilagt sandlag for å forlenge oppholdstid i løsmassene, noe som vil bedre renseeffekt og bakteriefjerning. Små fellesløsninger inne i feltet må ikke være større enn at stedlige jordmasser har evnen til å transportere bort renset vann (hydraulisk kapasitet). Ved en fremtidig etablering av enkeltanlegg kan det være aktuelt å etablere UV behandlingsutstyr på enkelte vannkilder for å sikre mot evt. enkeltinnslag av tarmbakterier fra dyr eller mennesker. 5.2 Alternativer for vann og avløpsløsninger Vi har vurdert tre forskjellig alternativ, og disse er som følger: Alternativ 1: Vannforsyning: Samarbeid om uttak i enkeltbrønner. Nye brønner bør begrenses Avløp: Enkeltløsninger og små fellesløsninger for gråvann - innenfor feltet Tett tank for toalett eller bruk av biologisk toalett I øvre deler av feltet er det allerede etablert 5 avløpsrenseanlegg, hvor noen få har vannklosett tilknyttet. Ved etablering av nye enkeltløsninger må det kartlegges og eventuelt samarbeides om felles vannforsyninger i området. Dette er for å sikre vannforsyningen mot forurensing, da enkelte av eksisterende brønner er kan være utsatt for dette. Etablerte og gode vannforsyninger må da benyttes for flere hytter, noe som er fornuftig ut fra kapasitetsmessig og hydrogeologisk vurdering. 15
Alternativ 2: Vannforsyning: Som for alternativ 1. Avløp: Fellesløsninger for 2-3 hytter for gråvann - bortleding av renset vann - ut av feltet Tett tank for toalettavløpsvann eller bruk av biologisk toalett. For å sikre eksisterende vannforsyninger i feltet kan det etableres små felles renseløsninger i området. Der renseløsningene legges inne i feltet, må det legges et ledningsnett som fører renset vann ut av området. Løsningene og utslippet etableres slik at faren for forurensing av brønner reduseres, ved at en har mest kontroll på utslippet av renset vann. Her bør det samarbeides om etablerte vannforsyninger, samt ved planlegging av evt. nye. For brønner som kan bli berørt av nye eller etablerte avløpsrenseanlegg anbefales det evt. å benytte UV bestrålingsutstyr på drikkevannsforsyningen, dersom det skulle vise seg å være et behov for dette. Alternativ 3: Vannforsyning: Som alternativ 1 og 2. Avløp: En felles renseløsning for alt avløpsvann i hele feltet Ved en slik løsning, vil de allerede etablerte brønner være best mulig sikret. Dette betyr også at vannklosett kan tilkobles uten videre. Ved en slik løsning forutsettes det at eksisterende avløpsanlegg saneres slik at eksisterende, og evt. nye brønner innenfor feltet, bevares som varige drikkevannskilder. En slik løsning krever et betydelig ledningsnett med flere pumpestasjoner for å frakte alt avløpsvann frem til felles renseanlegg. Dette alternativet krever en grundig lokal resipientvurdering som sikrer at det rensa avløpsvannet ikke forringer vannkvaliteten i nedenforliggende brønner eller resipienter. 16
Alt.3 Alt. 1 og 2 Kartutsnittet viser eksempler på mulig lokalisering av renseanlegg. Denne er merket med svart skravur. Lokaliseringen er valgt ut i fra retningen i sprekksystemene, som har en nord - østlig retning. Fallet på terrenget har en nord -vestlig retning. 17
5.3 Forslag til valg av løsning - sammendrag For å begynne med det mest omfattende alternativet først, alternativ 3, så vil dette medføre store terrenginngrep i et anleggsteknisk vanskelig område, der kort avstand til fjell vil være de største utfordringene. I tillegg vil dette kunne gi noen utfordringer med hensyn til å bli kvitt så mye vann, i størrelsesorden 25-30000 l vann i døgnet, uten at dette forringer miljøet nedenfor selve hyttefeltet. Dette har sin årsak i at det finnes ikke noen vassdrag av betydning før enn en kommer helt ned til Numedalslågen. Dette alternativet forutsetter at alle hytteeierne har et ønske om å heve den sanitære standarden, samtidig som de vil forplikte seg til å være med å dekke kostnadene helt fra starten. I motsatt fall vil noen måtte inn og forskuttere deler av utbyggingen. På den positive sida vil en kunne hevde at det isolert sett vil være en fordel å føre alt avløpsvann, både gråvann og svartvann, ut av feltet og rense det på en forsvarlig måte nedstrøms. Dette er ikke minst med tanken på en sikker vannforsyning for hele hyttefeltet, som vi tidligere har omtalt kan være noe utsatt feltet sett under ett. Selv om dette alternativet har noen klare fordeler, så anser vi dette alternativet for lite realistisk å realisere. Neste alternativ vil være en kombinasjon mellom alt 1 og 2. Dette er det alternativet vi ser som mest hensiktsmessig rent økonomisk og gjennomførbart for hytteeierne. Dette innebærer at de gråvannsløsningene som er etablert i området kan bestå, samt de etablerte borebrønnene. For de andre som ønsker å heve sin sanitære standard, vil det være helt avgjørende med samarbeid om vannforsyningen. Ut fra forutsetningene som ligger til grunn anbefales det at det etableres biologiske filtre for rensing av kun gråvann fra i hovedsak enkeltanlegg eller små fellesløsninger for maksimalt to til tre hytter. Når det gjelder vannforsyningen så vil ikke alt.1 og 2 redusere risikoen for forurensning av eksisterende vannforsyning like mye som alternativ 3, siden de fleste brønnene i området er borrebrønner i fjell. Men vi vil derfor foreslå en løsning hvor det rensa gråvannet i størst mulig grad infiltreres i en annen retning enn sprekksystemet i bergarten tilsier. Når det gjelder toalettavløpet vil vi med bakgrunn i det vi har sagt tidligere om de marginale massene, føre dette til en tett oppsamlingstank. Alternativt kan det benyttes biologisk klosett. 18
Når det gjelder de eksisterende renseanlegg hvor toalettavløp er tilkoblet, så vil anbefale at disse saneres. 19
6 Vedlegg 6.1 Avslag på søknad om utslippstilatelse 20
21
6.2 Kornfordelingsanalyse fra Bergli hyttefelt Kornfordelingsanalyse Prosjekt: VA Plan Bergli hyttefelt Prøvenr: 1 Tiltakshaver: Ragna Berg Prøve i gram: 1000 Prøvesikt Sikterest Gjennomgang i % Over 9.5 118 11,80 9,5 101 10,10 88,20 4,75 98 9,80 78,10 2,36 75 7,50 68,30 1,16 77 7,70 60,80 0,6 32 3,20 53,10 0,3 178 17,80 49,90 0,15 115 11,50 32,10 0,075 206 20,60 20,60 0,035 8 1000 100,00 100,00 90,00 80,00 70,00 60,00 % 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 0,01 0,1 1 10 mm D60: 1,1 Md: 0,18 D10: 0,04 So: 27,5 Md: 0,3 Klasse: Konklusjon : 22
Infiltrasjonsdiagram 100 Sortering (So) d60/d10 10 1 2 3 4 1 0,01 0,1 1 10 Middelkornstørrelse Md 50 (mm) 23
6.3 Registrering av vann og avløpsløsninger i Bergli hyttefelt Eiendomsoversikt Bergli hyttefelt NR GNR BNR FNR Vannkilde Avløp Merknad 1 101 1 4 Overflatekilde 2 101 1 8 Borebrønn Infiltrasjon slamavskiller 3 101 1 9 Felles m/ fnr 8 4 101 1 10 Ingen 5 101 1 11 Borebrønn 6 101 1 12 Borebrønn 7 101 1 13 Felles m/ fnr 8 Utv. kran 8 101 1 14 Borebrønn 9 101 1 15 Ingen 10 101 1 16 Ingen 11 101 1 20 Borebrønn Gråvann HACO 12 101 1 21 Borebrønn Utv. kran 13 101 1 23 Ingen 14 101 1 24 Ingen 15 101 1 25 Borebrønn Utv. pumpe 16 101 1 27 Borebrønn Utv. kran 17 101 1 28 Borebrønn Utv. kran 18 101 1 29 Ingen 19 101 1 30 Borebrønn Gråvann 20 101 1 31 Ingen 21 101 1 32 Borebrønn Utv. kran 22 101 1 33 Borebrønn Utv. kran 23 101 1 34 Borebrønn Utv. kran 24 101 1 35 Overflatekilde Ute av drift? 25 101 1 36 Borebrønn Infiltrasjon Gråvann? 26 101 1 37 Ingen 27 101 1 38 Borebrønn Utv kran 28 101 1 39 Ingen 29 101 6 Ingen 30 101 7 Borebrønn utv pumpe 31 101 8 Borebrønn 32 101 9 Borebrønn Gråvann 33 101 10 Ingen 34 101 11 Borebrønn Ikke bebygd 35 101 12 Overflatekilde? 36 101 13 Borebrønn utv kran 37 101 14 Borebrønn utv pumpe 38 101 16 Borebrønn utve kran 39 101 17 Borebrønn utve kran 40 101 18 Borebrønn utve kran 41 101 19 Felles m/ 14 42 101 20 Borebrønn 43 101 21 Ingen 44 101 23 Borebrønn Gråvann 24
45 101 24 Borre Gråvann HACO 46 101 25 Borebrønn Infiltrasjon slamavskiller 47 101 26 Ikke bebygd 48 101 27 Ikke bebygd 49 101 28 50 101 29 Borebrønn Ikke bebygd 51 101 30 Ikke bebygd 52 101 1 Tomt 4 Borebrønn 53 101 1 Tomt 7 Overflatekilde? 54 101 1 Tomt 25 Ingen 55 101 1 Tomt 26 Ingen 25
6.4 VA blad nr. 60 Biologiske filtre for gråvann 26
27
28
29