Rapport fra akustikkma ling Langeland skule, Gymsalen, Stord i Hordaland Hordaland musikkråd, rapport dato: 26.03.2018 Langeland skule er den største barneskolen på Stord med over 400 elever. Bygget, som også rommer gymsal er fra 1968. Skolens gymsal blir blant annet brukt til korps. HORDALAND MUSIKKRÅD Georgernes Verft 12 5011 Bergen - Tlf 55 55 76 80 - hordaland@musikk.no - www.musikk.no/hordaland
INNHOLD SAMMENDRAG... 3 Hovedkonklusjon... 3 BAKGRUNN OG KRITERIER... 4 Bakgrunn for målingen... 4 Bruksområde for rommet... 4 Akustiske kriterier for rom til musikkformål... 4 Sentrale kriterier... 5 Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum... 6 Kriterier for relativ etterklangstid, etter frekvensfordeling... 6 RAPPORTDEL... 7 Registreringsskjema... 7 Etterklangstid... 8 Bakgrunnsstøynivå... 9 Konklusjon... 10 Sammenfatning av måledata... 10 Konklusjon... 10 Bilder... 11 Andre målte akustiske parametre... 15 Tidlig etterklangstid, EDT... 15 Klarhet, C80... 16 Romforsterkning, G... 17 Om akustikkrapportene fra musikkrådene... 18 Om målingene... 18 Beskrivelse av lokalet ved målesituasjonen... 18 Temperatur og fuktighet... 18 Tegninger av rommet og måleposisjoner... 19 Side 2 av 20 Akustikkrapport NMR1221_03
SAMMENDRAG Hordaland musikkråd har i samarbeid med Stord musikkråd målt de akustiske forholdene i Gymsalen i Langeland skule. Rommets volum er på ca. 900 m 3. Gjennomsnittlig etterklangstid i rommet er 1,41 sekunder. Bakgrunnsstøyen i rommet er 25 dba. Hovedkonklusjon Gymsalen på Langeland skule er en tradisjonell rektangulær gymsal, som er en velprøvd form. Gymsalen har saltak, som er noe mer uvanlig og den er nesten dobbelt så lang som den er bred. Gymsalen har en titteskapsscene. Titteskapsscener er uegnet til musikkbruk. Dersom man skal gjøre endringer i gymsalen anbefales det å fjerne titteskapsscenen dersom det er mulig. Rommet egner seg godt som øvingslokale for lydsvak musikk (f.eks. kor) og vil også fungere tilfredsstillende som framføringslokale for lydsvak musikk. Grunnet lang etterklangstid er rommet uegnet for både lydsterk (f.eks. korps) og forsterket musikk (f.eks. band). Dersom man ønsker å gjøre rommet egnet for disse musikktypene må det iverksettes betydelige dempetiltak, noe som vil gjøre rommet uegnet til lydsvak musikk. Eventuelle tiltak bør kvalitetssikres av fagakustiker for å sikre at de er i tråd med Norsk musikkråds normer og anbefalinger samt NS 8178 "Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse" Målingen er utført i tråd med ISO3382-1:2009, NS-EN ISO 16032 og NS8178:2014. Akustikkrapport NMR1221_03 Side 3 av 20
BAKGRUNN OG KRITERIER Bakgrunn for målingen Målingen er gjort i samarbeid med Stord musikkråd i forbindelse med en kartlegging av flere lokaler på Stord. Bruksområde for rommet Gymsal som også blir brukt av korps. Akustiske kriterier for rom til musikkformål Norsk standard NS8178 Akustiske kriterier for rom og lokale til musikkformål angir de mest sentrale kriterier for rom og lokaler som skal brukes til musikk. Standarden setter opp generelle kriterier ut fra tre typer musikk, der hver musikktype har forskjellige behov og kriterier (jfr kap 4.1.-4.3): Forsterket musikk (all musikk som formidles gjennom forsterkeranlegg, dvs band, storband med forsterkede instrumenter, andre grupper med forsterket musikk ol) Akustisk lydsterk musikk (instrumenter med kraftig lyd, som korps, blåsergrupper, akustisk storband, slagverkensembler, symfoniorkester ol) Akustisk lydsvak musikk (lydsvake instrumenter eller sang, som kor, vokalensembler, strykeorkester, strengeinstrumenter ol) Standarden skiller mellom 2 hovedtyper rom, øvingsrom og konsertrom. For øvingsrom skilles det mellom 4 størrelser (jfr kap og kap 5.1-5.5). Rommene deles inn i: Øvingsrom Øvecelle (1-2 utøvere) Lite ensemblerom (3-12 utøvere, 3-6 for forsterket musikk) Mellomstort ensemblerom (12-20 utøvere, 6-12 for forsterket musikk) Stort ensemblerom (over 20 utøvere, dvs fullt kor/korps/orkester) Konsertrom Konsertrom (for hver av de 3 typer musikk) Side 4 av 20 Akustikkrapport NMR1221_03
Sentrale kriterier Volum og romstørrelse (jfr kap 5.6 tabell 1-4) Volum og romstørrelse er det aller viktigste kriteriet, og angir også maksimalt antall utøvere som kan bruke rommet. For forsterket musikk er kravet for øvingsrom for band et volum på minst 60 m 3, et nettoareal på minst 20 m 2 og minimum takhøyde på 2,4 m. For lydsterk musikk er kravet for store grupper (korps, orkester) et volum på 30 m 3 pr utøver, og minst 1000 m 3 for janitsjarkorps, 1500 m 3 for brassband og 1800 m 3 for symfoniorkester. Netto riggplass (tilgjengelig areal for å sette opp utøverne under øving) skal være minst 120 m 2 + 2 m 2 pr utøver, dette er viktig for å unngå at musikere sitter for tett på hverandre eller vegger. Minimum netto takhøyde skal være 5,0 m. For lydsvak musikk er kravet for store musikkgrupper (kor, strykegrupper ol) et volum på minst 700 m 3.. Netto riggplass (tilgjengelig areal for å sette opp utøverne under øving) skal være minst 50 m 2 + 1,5 m 2 pr utøver, dette er viktig for å unngå at musikere sitter for tett på hverandre eller vegger. Minimum netto takhøyde skal være 5,0 m. Etterklangstid (jfr kap 5.7) Figur 1 (s. 6) viser hvordan lokalets etterklangstid er i forhold til rommets størrelse. Ulike ensembler krever ulik etterklang. Lydsvake grupper trenger lenger etterklangstid enn lydsterke grupper, mens forsterket musikk skal ha kortere etterklangstid. Størrelsen på lokalet er også viktig. Større romvolum krever lenger etterklangstid. Det er også noe forskjell på kravene til konsertlokaler og øvingslokaler. Bakgrunnsstøy (jfr kap 5.6 og 6.2) Bakgrunnsstøyen bør ikke overstige 30 dba i rom for musikkøving, for konsertrom er grenseverdien 30 dba for forsterket musikk og 25 dba for akustisk musikk. Andre relevante forhold Akustikkrapport NMR1221_03 Side 5 av 20
Slik plasseres dette lokalet i forhold til NS8178:2014 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse: Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum Gymsalen, Langeland skule 1. Konsertlokale akustisk lydsvak 2. Konsertlokale akustisk lydsterk 3. Konsertlokale forsterket 4. Øverom akustisk lydsvak 5. Øverom akustisk lydsterk 6. Øverom forsterket Figur 1: Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum Kriterier for relativ etterklangstid, etter frekvensfordeling forsterket musikk, konsert akustisk lydsvak og akustisk lydsterk musikk Figur 2: Kriterier for etterklangstid etter frekvensfordeling rød strek er rapportens lokale Frekvens [Hz] 63 125 250 500 1000 2000 4000 Relativ etterklangstid [%] 83% 89% 99% 102% 98% 94% 81% Tabell 1: Relativ etterklangstid (T30) pr oktavbånd i forhold til gjennomsnittlig etterklangstid (Tmid) Side 6 av 20 Akustikkrapport NMR1221_03
RAPPORTDEL Registreringsskjema Lokalets idnr 1221_03 Måledato 26.03.2018 Oppdragsgiver Utarbeidet av Marius Dale Romslo Sign Kontrollert av Jon G. Olsen Sign Godkjent av Tore Kloster Sign Kommune, fylke Stord, Hordaland Hus, rom Langeland skule, Gymsalen Type bruk Øving: Ja Konsert: Ja Publikumskapasitet Konserter sist år Sjanger Lydsterk musikk Hovedbruksformål Gymsal som også blir brukt av korps. Volum 900 m 3 Lengde/bredde/høyde Total 19,90 x 10,10 x 4,50 m Scene 4,00 x 10,20 x 3,50 m Beskrivelse av lokalet Rektangulær gymsal med saltak. Beskrivelse scene: Titteskapsscene anbefales ikke brukt til musikk. Scenen er ikke tatt med i volumberegningene. Overflate / konstruksjon Tak: Takplater med en antatt dempende effekt. Vegg: Kortvegger i betong. Langvegger i gips. Vinduer (ca. 1,2m. høyde) langs tak på en langvegg. Spaltepanel i ca. 2,2 m. høyde (ikke på bakvegg) tilsynelatende rett på gips, uten dempemateriale bak. Etterklangstid, tom sal 1,41 sek Bassfaktor 1 0,85 Bassfaktor 2 0,92 Bakgrunnsstøy 25 dba Romforsterking (G) 14 db Klarhet (C80) 3,87 db EDT 1,20 sek Kommentar til lydisolasjon Øvrige kommentarer, fra målepersonen Kommentarer vedr målingen Trafikkstøy er hørbart i rommet, men skolen ligger godt skjermet. Rommet har noe opplevd klang. Også noe ekkoeffekt. Se bilder. Tomt lokale. Akustikkrapport NMR1221_03 Side 7 av 20
Etterklangstid Figur 3.1: Gjennomsnittlig etterklangsmåling (T30) pr frekvensbånd Figur 3.2: Etterklangsmåling, alle målekurver, spredning pr frekvensbånd Tabell 2: Etterklangstid (T30) Frekvensbånd [Hz] 50 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 5000 Etterklang [s] 1,22 1,18 1,00 1,23 1,28 1,21 1,28 1,40 1,42 1,40 1,43 1,46 1,40 1,37 1,30 1,31 1,35 1,24 1,17 1,12 1,04 Etterklang [s], oktavbåndverdi 1,17 1,26 1,39 1,44 1,38 1,32 1,14 Side 8 av 20 Akustikkrapport NMR1221_03
Bakgrunnsstøynivå Figur 4.1: Gjennomsnittlig bakgrunnsstøynivå pr frekvensbånd Figur 4.2: Bakgrunnsstøynivå, alle målekurver, spredning pr frekvens Tabell 3: Bakgrunnsstøynivå Frekvensbånd [Hz] 50 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 5000 dba dbc Bakgrunnsstøynivå [db] 30 27 24 24 17 14 15 14 13 13 12 12 12 12 12 11 10 11 12 12 13 25 40 Bakgrunnsstøynivå [db] oktavbånd 32 25 19 17 17 15 17 Akustikkrapport NMR1221_03 Side 9 av 20
Konklusjon Sammenfatning av måledata Gjennomsnittlig etterklangstid i det sentrale frekvensområdet er 1,41 s. Kurven for gjennomsnittlig etterklangstid (fig. 3.1) viser en forholdsvis flat kurve som begynner rundt 1,1 i bassregisteret, stiger opp til rundt 1,4 s. i det sentrale frekvensområdet og synker igjen ned mot 1,1 i diskantregisteret. Etterklangstid spesifisert på ulike målepunkter (fig. 3.2) viser at resultatene per frekvens i bassregisteret stort sett er samlet innenfor ca. 0,4 s. og samles innenfor ca. 0,2 s. i resten av registeret. Rommets bassfaktor er rundt 0,9. Bakgrunnsstøyen i rommet er 25 dba. Konklusjon Gymsalen på Langeland skule er en tradisjonell rektangulær gymsal, som er en velprøvd form. Gymsalen har saltak, som er noe mer uvanlig. Gymsalen har en titteskapsscene. Titteskapsscener anbefales ikke til musikkbruk og sceneområdet er derfor ikke tatt med i volumberegningene av rommet. Romvolum/geometri: Rommets volum på ca. 900 m3, kombinert med en takhøyde på 4,5 m. tyder på at det kan være egnet som øvingsrom for både lydsvak og lydsterk musikk. Rommet blir for lite som konsertlokale, særlig grunnet begrenset takhøyde. Rommet er stort nok for både øving og konsert for forsterket musikk. Merk at forholdet mellom rommet lengde og bredde er nærmere 2:1. Det anbefales at den skal være mellom 1,3:1 og 1,6:1. Dette betyr at man ikke får fullt utbytte av denne salens romvolum, akustisk sett. Etterklangstid: Rommets etterklangstid på 1,41 s. sett i forhold til rommets volum på 900 m3 (fig. 1) tyder på at rommet egner seg meget godt for lydsvak musikk. Rommets etterklangstid er for lang for både lydsterk og forsterket musikk og er dermed uegnet for disse musikktypene. Rommets bassfaktor, rundt 0,9 er noe lavt og gir et litt bassfattig lydbilde. Bakgrunnsstøy: Rommets bakgrunnsstøy på 25 dba er i tråd med anbefalingene. Tiltak: Rommet virker å være godt egnet som øvingsrom for lydsvak musikk (som for eksempel kor), og vil også fungere tilfredsstillende som framføringslokale for lydsvak musikk. Vi anbefaler å bruke motsatt side av scenen som scene i en konsertsituasjon, da titteskapscene ikke egner seg til musikkbruk og det er en fordel for utøverne å ha en tett vegg bak seg. Dersom man ønsker å gjøre rommet egnet for andre musikktyper må det iverksettes betydelige dempetiltak, noe som vil gjøre det uegnet til lydsvak musikk. For at rommet skal bli egnet til lydsterk musikk, som korsps, bør etterklangstiden ned i ca. 0.9 s. Det er noe ekkoeffekt i lokalet og det vil være en fordel om nakne parallelle flater blir brutt opp med diffusorer (for eksempel med spaltepanel) for at lyd skal spre seg bedre i rommet. Dersom man skal gjøre endringer i gymsalen anbefales det å fjerne titteskapscenen dersom det er mulig. Eventuelle tiltak bør kvalitetssikres av fagakustiker for å sikre at de er i tråd med Norsk musikkråds normer og anbefalinger samt NS 8178 "Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse" Side 10 av 20 Akustikkrapport NMR1221_03
VEDLEGG Bilder Sett fra bakerst i salen Akustikkrapport NMR1221_03 Side 11 av 20
Fra foran i salen Side 12 av 20 Akustikkrapport NMR1221_03
Titteskapsscene egner seg ikke til musikkbruk Tak i ukjent materiale, antas å ha noe dempende effekt Akustikkrapport NMR1221_03 Side 13 av 20
Spaltepanel rett på gips, uten dempende materiale bak. Spaltepanel ca. 2,2 m. høyde. Vinduer på en langvegg. Side 14 av 20 Akustikkrapport NMR1221_03
Andre målte akustiske parametre Tidlig etterklangstid, EDT Figur 5.1: Tidlig etterklangstid, EDT [s], gjennomsnitt, pr frekvensbånd [Hz] Figur 5.2: Tidlig etterklangstid, EDT [s], alle målinger, pr frekvensbånd [Hz] Tabell 4: Tidlig etterklangstid, EDT [s] Frekvensbånd [Hz] 50 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 5000 Etterklang [s] 0,80 0,81 0,70 1,09 1,05 1,13 1,13 1,24 1,20 1,22 1,25 1,20 1,21 1,09 1,14 1,14 1,01 0,85 0,85 0,83 0,82 Etterklang [s], oktavbåndverdi 0,79 1,11 1,21 1,23 1,17 1,07 0,84 Evt kommentarer vedrørende tidlig etterklangstid: Akustikkrapport NMR1221_03 Side 15 av 20
Klarhet, C80 Figur 6: Klarhet (C80) (middel for 500Hz og 1kHz for hver måleposisjon samt gjennomsnitt) Tabell 5: Musikk-klarhet Måling nr Gj.sn. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Klarhet [db] 3,87 2,28 0,75 1,75 2,78 4,53 8,00 1,39 2,94 3,04 4,28 7,58 6,54 Evt kommentarer vedrørende musikk-klarhet: Side 16 av 20 Akustikkrapport NMR1221_03
Romforsterkning, G Figur 7.1: Romforsterkning (G) (middel for 500Hz og 1kHz for hver måleposisjon samt gjennomsnitt) Figur 7.2: Romforsterkning (G) pr frekvensbånd Tabell 6: Rom-forsterking (G) Måling nr Gj.sn. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Romforsterkning [db] 14 11 11 12 13 14 18 11 13 13 15 17 16 Evt kommentarer vedrørende romforsterkning: Akustikkrapport NMR1221_03 Side 17 av 20
Om akustikkrapportene fra musikkrådene Akustikkrapportene gjennomføres av fylkesmusikkrådene i tråd med en rapportmal utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler. Så vel rapportmalen som de underliggende prosedyrebeskrivelser er utviklet i samarbeid med akustiske fagmiljøer. Målingene og vurderingene i rapporten er utført i tråd med NS 8178:2014. Etterklangsmålingene er utført i tråd med NS-EN ISO 332-1. Bakgrunnsstøymålingene er utført i tråd med NS-EN ISO 16032. Om målingene Målingene er utført med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR276 kulehøyttaler og måleforsterker NOR280. Beskrivelse av lokalet ved målesituasjonen Se bilder. Tomt lokale. Temperatur og fuktighet Målt luftfuktighet ved målingene: 50 %. Målt temperatur ved målingene: 15.7 Celsius. Side 18 av 20 Akustikkrapport NMR1221_03
Tegninger av rommet og måleposisjoner Angivelse av målepunkter. TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy, H = høyttalerplassering Akustikkrapport NMR1221_03 Side 19 av 20
Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Etterklangstid Bassfaktor 1 og 2 Bakgrunnsstøy Romforsterkning Romvolum Forsterket musikk Lydsvak musikk Lydsterk musikk Titteskapscene Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar for lydtrykket å avta 60 db etter at lydkilden er stoppet. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangstiden dersom øvrige forhold er like. Den gjennomsnittlige etterklangstiden i et rom beregnes ut fra gjennomsnittet i frekvensene mellom 400 og 1250 Hz. Forholdet mellom etterklangstid i bassområdet (faktor 1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (400 Hz-1250 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3, for faktor 2 helst under 1,0. Til lydsvak og lydsterk musikk kan den gjerne være høyere. Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Romforsterkning gir uttrykk for hvor mye sterkere lyden er inne i et gitt rom i forhold til lydnivå ute. I øverom for lydsterke grupper som korps ol bør ikke verdien være for høy, men for lydsvake grupper som kor bør verdien være høyere for at lyden skal bære og utøverne høre hverandre tilfredsstillende. I konsertrom bør romforsterkningen være tilstrekkelig for at også tilhørerne på bakerste rad hører lyden sterkt nok. Det er i første rekke volumet i et rom som avgjør hvor mange utøvere som rommet kan tåle (for konsert rom sum av publikum og utøvere). Mange øvingsrom er altfor små og uansett type vegg/tak vil rommet aldri kunne bli tilfredsstillende. I tillegg til romvolum er det viktig med tilstrekkelig takhøyde for at utøverne skal høre hverandre og kunne spille/synge sammen. Forsterket musikk omfatter all musikk som formidles via forsterker- eller PA-anlegg, dvs pop- og rockeband (inkl. elektronika), jazzband, vokalgrupper, storband samt musikaler eller lignende, der lyd hovedsakelig spres gjennom forsterkeranlegg. Ved framføring kan også lydsvake eller lydsterke musikkgrupper forsterkes opp ved hjelp av mikrofoner. Disse regnes inn under forsterket musikk dersom mesteparten av lydstyrken kommer gjennom høyttaleranlegget. (Akustisk lydsvak musikk) Musikk som framføres med primært lydsvake instrumenter eller sang. Typiske grupper er sangkor, vokalensembler, visegrupper, strykeorkester og grupper med strengeinstrumenter (for eksempel gitar) uten forsterking. (Akustisk lydsterk musikk) Musikk som framføres med akustiske instrumentere som produserer kraftig lyd. Typiske grupper er brassband, janitsjarkorps, storband og symfoniorkester med blåsergruppe. Slagverk og operasang går inn i denne kategorien. Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium), som gjør at de akustiske forhold på scene og i salen er forskjellig. Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. NS8178 fraråder sterkt slike titteskapsscener. For mer informasjon www.musikklokaler.no Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler Siste versjon kan lastes ned fra www.musikklokaler.no/nmrnorm Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler mai 2009 NORSK MUSIKKRÅD OG MUSIKKENS STUDIEFORBUNDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund - Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 - nmr@musikk.no msf@musikk.no