Overvåkningsprogrammene Sammenstilling av resultater

Like dokumenter
Overvåkningsprogrammene - Sammenstilling av resultater 2015

Overvåkingsprogrammene Sammenstilling av resultater 2016

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Kartlegging av E. coli hos sau resultater fra prøver samlet inn i 2006

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Sum alle regioner Totalt hittil for året

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Kartlegging av E. coli hos sau resultater fra prøver samlet inn i 2007

Rapport Antibakterielle midler til oppdrettsfisk rekvirering, forbruk og diagnoser

Campylobacter spp. hos norske kalkunflokker og i norske kyllingog kalkunprodukter

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo Merete Hofshagen

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 10. desember 2003

Mykotoksiner i havre og importert korn 2012

Fagsamling Info fra Mattilsynet. Lysaker, Arild

Rapport. Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling. Resultater fra Overvåking slaktekyllingflokker 2006 Produktundersøkelser 2006

Rapport Evaluering av radioaktivitetsovervåking av sau i Norge

Rabiesundersøkelse av 230 fangsta fjellrever på Svalbard

Fallviltundersøkelser - freda arter

Smittefritt husdyrhold hva er mulig?

Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden og SalMar ASA 2016

Helsestatus hos oppdrettstorsk

Mattilsynets overvåking og håndtering av prionsjukdommer Fagdag Hjerkinn. Ingeborg Stavne,

Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden og SalMar ASA 2018

Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden og SalMar ASA 2017

Evaluering av overvåkingsprogrammet for Brucella melitensis hos sau

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP

Lovverk og forvaltningspraksis ved utbrudd av virussjukdommer i oppdrettsnæringen

Rapport. Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling. Resultater fra Overvåking slaktekyllingflokker 2005 Produktundersøkelser 2005

Hvor og hvordan stilles diagnosen. Kort om sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) Diagnostikk som gjøre av Veterinærinstituttet. Møte Værnes 3.4.

Fallviltundersøkelser - freda arter

Campylobacter sp. hos slaktekylling handlingsplan

Sluttrapport: Kartlegging av potensielt sykdomsfremkallende Escherichia coli i kjøtt importert fra 3.land

Handlingsplan mot Campylobacter sp. hos slaktekylling

Innhold. Ett steg foran s 3 Beredskap landet rundt s 4

Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017

Innhold. Alltid beredt s 3 Beredskap s 4. Diagnostikk s 6 Overvåking, kontroll og kartlegging s 8 Risikovurdering s 10

Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden og SalMar ASA 2015

Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite

Beregnet produksjon av smittsomme lakseluslarver. Rapport

FRISK fisk. I forskningsfronten mot AGD Veiskille i kampen mot lakselus Bygger marin biosikkerhet. Norwegian Veterinary Institute

HUSDYRNÆRINGENS KOORDINERINGSENHET FOR SMITTEBESKYTTELSE VED IMPORT ÅRSMELDING 2017 KOORIMP OG KIF

Rapport Forslag til håndtering av falske positive og negative lusetellinger ved lave lusetall

2O15 NORM NORM - VET. Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway

Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo. Publisert Oppdatert Overvåkningsprogrammet NORM-VET 2016:

CWD generell status og prøvetakingsrutiner fallvilt. Sigrid Heldal Mattilsynet Avdeling Telemark 2019

Strategiplan. Veterinærinstituttet

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell

I tillegg til disse to sjukdomshendelsene har fotråteutbruddet som ble avdekket i 2008, blitt

Tekset Infeksiøs lakseanemi virus en større trussel enn vi har trodd? ILA parr, smitteforsøk

+HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ

Norsk oversettelse, publisert i EØS-tillegget nr. 12,

7,6 % 7,2 % 6 347kg kg i 2011 TIL TIL DYREHELSE KJØTTETS TILSTAND i 2010 i i Total kassasjon sett over år.

Årsrapport 2011 for Veterinærinstituttet. 15. mars 2012

Nr. 54/8 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 60/2011. av 1. juli 2011

Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden, Havbruksnæringens Miljøfond og SalMar ASA 2013

Forskningsmessig strålebruk og utslipp av radioaktive stoffer

Deres ref Vår ref Dato 12/

Utkast til forskrift om endringer i forskrift om tiltak mot smittsomme dyresykdommer og andre bestemmelser om dyrehelse

Prionsjukdommen Chronic Wasting Disease (CWD) påvist hos villrein og elg i Norge

Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden, Havbruksnæringens Miljøfond og SalMar ASA 2014

mattrygghet, fôrhygiene, landdyrhelse og fiske- og skjellhelse

Campylobacter sp. hos slaktekylling handlingsplan

Forskriften gjelder opprettelse av kontrollområde bestående av to bekjempelsessoner og overvåkningssone i Frøya kommune i Sør-Trøndelag.

nr. 1/2010 av 29. januar 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold)

Skrantesjuke i Nordfjella

Informasjon om Chronic Wasting Disease ( CWD) på hjortevilt og konsekvenser for årets jakt. Siv Svendsen

Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge

HUSDYRNÆRINGENS KOORDINERINGSENHET FOR SMITTEBESKYTTELSE VED IMPORT ÅRSMELDING 2016 KOORIMP OG KIF

Rapport 18a Zoonoserapporten. Norwegian Veterinary Institute

Villsvin i Norge. Synspunkter fra svinenæringa. Peer Ola Hofmo Overveterinær, Norsvin SA

Veterinærinstituttets faglige aktivitetsrapport 2013

Veterinærinstituttet. Sunne dyr, frisk fisk og trygg mat. Helse hos vill laksefisk. Atle Lillehaug Fagansvarlig fiskehelse.

Forskningsstrategi for Veterinærinstituttet

Tarmsvulst hos stamfisk laks epidemiologisk undersøkelse

Norsk oversettelse, publisert i EØS-tillegget nr. 12,

Felttest av ultralyd mot lakselus (FHF-prosjekt )

NOR/308R T OJ L 161/08, p. 4-6

Prionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortevilt i Norge

HØRING - FORSLAG TIL NYE REGLER OM TILLEGGSKRAV VED IMPORT AV HØY OG HALM TIL DYREFÔR

Antibiotikaresistente bakterier i matproduksjonskjeden

Nr. 5/94 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 19. mars 2007

Bekjempelsessonen for lokalitetene Gamskjæran og Æsøya avgrenses som følger:

Forskningsmessig strålebruk og utslipp av radioaktive stoffer

Deres ref Vår ref Dato

Rådgivende Biologer AS

FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO!

Sporbarhet og merking

Årsrapport 2010 for Veterinærinstituttet. 15. mars 2011

Dokumentasjon av metode for retningsorientering av laksefisk før slaktebedøving

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Regelverk, overvåkingsprogram og internasjonalt arbeid. Relatert til bl.a. Gyro og lakselus.

Patogener hos laksefisk i Lyseelva og litt om ILA virus.

AVGJERD I EØS-KOMITEEN nr. 40/2008. av 25. april om endring av vedlegg I til EØS-avtala (Veterinære og plantesanitære tilhøve)

Innhold. Omdømme og tillit s 3 Beredskap landet rundt s 4 Helhetlig forskning rundt mattrygghet og miljø s 6

Dyrehelseforskriften er endret: Nye regler for flytting av sau og geit!

Handlingsplanen er tredelt og består av et overvåkingsprogram, oppfølging av positive besetninger og produktundersøkelser.

Transkript:

Rapport 20a - 2018 Overvåkningsprogrammene 2017 - Sammenstilling av resultater Norwegian Veterinary Institute

Overvåkingsprogrammene 2017 - Sammenstilling av resultater Innhold Bakgrunn... 3 Fisk... 3 Mat og fôr... 4 Landdyr... 5 Forfattere Merete Hofshagen, Ståle Sviland, Anne-Gerd Gjevre, Mona Torp Oppdragsgiver ISSN 1890-3290 Veterinærinstituttet 2018 Design omslag: Reine Linjer Foto forside: Colourbox, Anne-Mette Kirkemo 2

Bakgrunn I Norge er det en omfattende aktiv overvåking av dyre- og fiskehelse og fôr- og mattrygghet via ulike overvåkingsprogrammer. Disse programmene gir grunnlag for vurdering av sykdomsforekomst i en populasjon, og de dokumenterer at Norge følger internasjonale forpliktelser. Programmene bidrar til friske dyr, trygg mat og dokumenterer Norges status på disse områdene. Mattilsynet bestemmer hvilke programmer som til enhver tid finansieres. For svært mange av disse programmene er det Veterinærinstituttet som bistår Mattilsynet med planlegging, analyser, bearbeiding av data og rapportering. Denne korte rapporten presenterer resultater fra de fleste av Mattilsynets overvåkingsprogrammer som Veterinærinstituttet koordinerer. Noen få programmer har så kompliserte resultater at de ikke lar seg presentere i en slik tabell. Alle programmenes resultater er nærmere beskrevet årsrapporter som finnes på www.vetinst.no. Fisk I tillegg til programmene presentert i tabell 1 ble programmene «Sykdom hos villfisk i ferskvann», «Krepsepest (Aphanomyces astaci)», «Resistens hos lakselus» og «Gyrodactylus salaris i Rana» også gjennomført i 2017. Disse programmene har resultater som vanskelig kan presenteres i en slik enkel tabell. Tabell 1. Resultater for 2017 for programmer innen fiskehelse. Kategori Program Positive Analyserte* Laksefisk oppdrett Laksefisk vill VHS (viral hemorrhagisk septikemi) - laks 0 60 anlegg (294 ind.) VHS (viral hemorrhagisk septikemi) regnbueørret (RØ) 0 14 anlegg (85 ind.) VHS (viral hemorrhagisk septikemi) rensefisk 0 17 anlegg (103 ind.) IHN (infeksiøs hemorrhagisk nekrose) - laks 0 59 anlegg** IHN (infeksiøs hemorrhagisk nekrose) - RØ 0 3 anlegg** PD (pancreas disease) laks - overvåkingsprogram 4 55 anlegg PD (pancreas disease) iht. ny forskrift - klekkeri 2 68 anlegg PD (pancreas disease) iht. ny forskrift - sjøanlegg 142 586 anlegg ILA (infeksiøs lakseanemi) i ILAV frisegmenter - laks 0*** 33 anlegg (5 286 ind.) ILA (infeksiøs lakseanemi) i ILAV kontrollsoner laks, RØ 6**** 190 anlegg (16 876 ind.) Renibacterium salmoninarum - laks 0 52 anlegg (3 957 ind.) Renibacterium salmoninarum - RØ 0 6 anlegg (198 ind.) Gyrodactylus salaris - settefiskanlegg 0 110 anlegg (3 615 ind.) G. salaris overvåking elver 0 69 elver (2 217 ind.) G. salaris friskmelding elver 0 20 elver (2 199 ind.) G. salaris Drammensvassdraget 0 500 ind. * Antall oppdrettsanlegg, elver og/eller antall individer (ind.). ** Totalt 295 individer. *** ISAV HPR0 ble påvist i 3 anlegg. **** ISAV HPR0 ble påvist i 21 anlegg. 3

Mat og fôr I tillegg til programmene presentert i tabell 2 ble programmet «GMO» også gjennomført i 2017. De flerårige programmene «Patogene E. coli i norske kjøttvarer», «Smittestoffer i vegetabilsk mat» og «Radioaktivitet i næringsmidler» ble også gjennomført i 2017. Resultatene fra disse programmene rapporteres etter at de er ferdige. Resultatene fra alle disse programmene er av en slik art at de vanskelig kan presenteres i en slik enkel tabell. Tabell 2. Resultater for 2017 for programmer innen fôr- og mattrygghet. Kategori Program Positive Analyserte Storfe Salmonella - skrottsvabre 0 3 121 Svin Salmonella - skrottsvabre 0 3 198 Fjørfe Campylobacter slaktekyllingflokker 136 1 919 Kjøtt Salmonella - kjøttskrap 0 3 170 Ubearbeidet hvete (sclerotier, div. mykotoksiner) * 26 Matkorn Ubearbeidet rug (sclerotier, div. mykotoksiner) * 26 Sammalt hvete (div. mykotoksiner) * 25 Sammalt rug (div. mykotoksiner) * 22 Tørrfôr hund (div. mykotoksiner) * 25 Korn (mykologi, trichothecener) * 92 Fôr Drøvtyggerfôr (aflatoksin) 0 50 Mais (aflatoksin) 1 (spor) 10 Svinefôr (div. mykotoksiner) * 20 10 (>10 kde/g) E. coli Gjødsel 3 (>1000 kde/g) 49 Salmonella spp. 1 49 * Det er ikke mulig å angi positive i en enkel tabellform. 4

Landdyr I tillegg til programmene presentert i tabell 3 ble programmene «NORM-VET» (som omhandler antibiotikaforbruk og antibiotikaresistens) og «Importerte hunder» også gjennomført i 2017. Disse programmene har resultater som vanskelig kan presenteres i en slik enkel tabell. Tabell 3. Resultater for 2017 for programmer innen landdyrhelse. Kategori Program Positive Analyserte* Storfe Sau Geit Kameldyr Svin Fjørfe** Vilt BVD (bovin virusdiaré) - tankmelk 0 1 107 bes. BVD (bovin virusdiaré) - ammekyr 0 1 448 bes. EBL (enzootisk bovin leukose) - tankmelk 0 1 107 bes. EBL (enzootisk bovin leukose) - ammekyr 0 1 448 bes. (4 285 ind.) IBR (infeksiøs bovin rhinotrakeitt) - tankmelk 0 1 107 bes. IBR (infeksiøs bovin rhinotrakeitt) - ammekyr 0 1 448 bes. (4 282 ind.) Brucella abortus 0 48 bes. (127 ind.) Blåtungevirus 0 504 bes. Tuberkulose 0 1 ind. Paratuberkulose 0 94 bes. (476 ind.) BSE (bovin spongiform encefalopati) 0 6 816 ind. Salmonella - lymfeknuter 1 3 149 ind. Paratuberkulose 0 37 bes. (370 ind.) Brucella melitensis 0 3 444 bes. (9 017 ind.) Mædi 0 3 447 bes. (9 041 ind.) Fotråte 1 64 bes. (95 ind.) (122 000 dyr insp. ved slakt) Skrapesjuke 13 18 603 ind. Paratuberkulose 0 126 bes. (1 038 ind.) Brucella melitensis 0 61 bes. (1 712 ind.) Skrapesjuke 0 301 ind. Tuberkulose 0 14 ind. Paratuberkulose 0 181 bes. (587 ind.) Psoroptes ovis (passiv + aktiv overvåking) 2+2 bes. (2+2 dyr) 152+14 bes. (622+14 ind.) AD (Aujeszkys disease) 0 TGE (smittsom gastroenteritt) 0 PED (porcin epidemisk diaré) 0 PRCV (porcint respiratorisk coronavirus) 0 548 bes. (3 804 ind.) PRRS (porcint respiratorisk og reproduksjonssyndrom) 0 Influensa A (H1N1pdm09 - pandemisk influensa) 41 % av bes. MRSA 3 826 bes. Salmonella - besetninger 0 82 bes. Salmonella - lymfeknuter 3 3 226 ind. ILT (infeksiøs laryngotrakeitt) - slaktekylling 0 88 flokker (2 640 ind.) ILT (infeksiøs laryngotrakeitt) - verpehøns 0 13 flokker (390 ind.) ART (aviær rhinotracheitt) 0 50 flokker (1 500 ind.) AI (aviær influensa) 0 216 flokker (2 400 ind.) Salmonella - avlsflokker 0 170 flokker Salmonella andre fjørfeflokker 1 5 617 flokker Hjortedyr CWD (chronic wasting disease) 11 25 659 ind. Hjortedyr (inkludert oppdrettshjort) - Tuberkulose 0 2 ind. Rev, ulv, mårhund Echinococcus multilocularis 0 495 rever, 11 ulver AI (aviær influensa), ville fugler 29 (0 HPAI) 512 ind. * Antall besetninger (bes.), flokker og/eller antall individer (ind.). ** Programmet vedrørende Campylobacter hos slaktekylling er presentert i Tabell 2. 5

Veterinærinstituttet er et nasjonalt forskningsinstitutt innen dyrehelse, fiskehelse, mattrygghet og fôrhygiene med uavhengig kunnskapsutvikling til myndighetene som primæroppgave. Beredskap, diagnostikk, overvåking, referansefunksjoner, rådgivning og risikovurderinger er de viktigste virksomhetsområdene. Produkter og tjenester er resultater og rapporter fra forskning, analyser og diagnostikk, og utredninger og råd innen virksomhetsområdene. Veterinærinstituttet samarbeider med en rekke institusjoner i inn- og utland. Veterinærinstituttet har hovedlaboratorium og administrasjon i Oslo, og regionale laboratorier i Sandnes, Bergen, Trondheim, Harstad og Tromsø. Oslo postmottak@vetinst.no Trondheim vit@vetinst.no Sandnes vis@vetinst.no Bergen post.vib@vetinst.no Harstad vih@vetinst.no Tromsø vitr@vetinst.no www.vetinst.no Norwegian Veterinary Institute