Rapport fra akustikkma ling Brevik kulturhus, Kinosal, Porsgrunn i Telemark Hedmark og Oppland musikkråd, rapport dato: 27.10.2017 Brevik kulturhus ble bygget i 1963, like før kommunesammenslåingen med Porsgrunn. Var i mange år kjent som Brevik kino, og har beholdt mange av de opprinnelige kvalitetene. Salen ble bygget etter daværende B-scene krav fra Riksteatret, og har 318 seter i fast amfi. Huset gjennomgikk en omfattende rehabilitering og teknisk oppgradering i 2004, med nytt tilbygg med møterom og kjøkken. Huset leies ut kulturarrangmenter av Porsgrunn kommune, Kultur, idrett og fritid, kontakt Kari Ødegaard på tel: 480 69 664 for informasjon og tilbud. Hedmark og Oppland musikkråd Torggata 100, 2317 HAMAR Tlf 400 36 425 e-post ho@musikk.no Hjemmeside: www.musikk.no/ho
INNHOLD SAMMENDRAG... 3 Hovedkonklusjon... 3 BAKGRUNN OG KRITERIER... 4 Bakgrunn for målingen... 4 Bruksområde for salen... 4 Akustiske kriterier for rom til musikkformål... 4 Sentrale kriterier... 5 Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum... 6 Kriterier for relativ etterklangstid, etter frekvensfordeling... 6 RAPPORTDEL... 7 Registreringsskjema... 7 Etterklangstid... 8 Bakgrunnsstøynivå... 9 Konklusjon... 10 Sammenfatning av måledata... 10 Konklusjon... 10 VEDLEGG... 11 Bilder... 11 Andre målte akustiske parametre... 14 Tidlig etterklangstid, EDT... 14 Klarhet, C80... 15 Romforsterkning, G... 16 Om akustikkrapportene fra musikkrådene... 17 Om målingene... 17 Beskrivelse av lokalet ved målesituasjonen... 17 Temperatur og fuktighet... 17 Tegninger av rommet og måleposisjoner... 18 Side 2 av 20 Akustikkrapport NMR0805_02
SAMMENDRAG Hedmark og Oppland musikkråd har på oppdrag fra Brevik musikkorps målt de akustiske forholdene i Kinosalen i Brevik kulturhus. Målingen gjort for å finne et utgangpunkt for forbedring av forholdene for øving og framføring av musikk i salen. Rommets volum er på 1750 m 3. Gjennomsnittlig etterklangstid i rommet er 0,94 sekunder. Bakgrunnsstøyen i rommet er 22 dba, målt uten ventilasjonsanlegget i gang. Hovedkonklusjon Alt i alt viser målingene at salen kan fungere godt som øvingslokale for et korps opp mot ca 50 musikere, men at det er behov for akustiske tiltak for at den skal fungere tilfredsstillende. Til teater-/taleformål er akustikken glimrende. Det anbefales å ta kontakt med fagakustiker for å få anvist konkrete tiltak for permanent utbedring av lydforholdene. Målingen er utført i tråd med ISO3382-1:2009, NS-EN ISO 16032 og NS8178:2014. Akustikkrapport NMR0805_02 Side 3 av 20
BAKGRUNN OG KRITERIER Bakgrunn for målingen Målingen er bestilt av Brevik musikkorps, som opplever scenen som god, men litt trang å øve på, og som registrerer at lydforholdene er ganske variable fra sted til sted på scenen. Bruksområde for salen Hovedbruksområde for salen i dag er korps- og kor- og revyøving. I tillegg brukes den til konserter og revyforestillinger. Akustiske kriterier for rom til musikkformål Norsk standard NS8178 Akustiske kriterier for rom og lokale til musikkformål angir de mest sentrale kriterier for rom og lokaler som skal brukes til musikk. Standarden setter opp generelle kriterier ut fra tre typer musikk, der hver musikktype har forskjellige behov og kriterier (jfr kap 4.1.-4.3): Forsterket musikk (all musikk som formidles gjennom forsterkeranlegg, dvs band, storband med forsterkede instrumenter, andre grupper med forsterket musikk ol) Akustisk lydsterk musikk (instrumenter med kraftig lyd, som korps, blåsergrupper, akustisk storband, slagverkensembler, symfoniorkester ol) Akustisk lydsvak musikk (lydsvake instrumenter eller sang, som kor, vokalensembler, strykeorkester, strengeinstrumenter ol) Standarden skiller mellom 2 hovedtyper rom, øvingsrom og konsertrom. For øvingsrom skilles det mellom 4 størrelser (jfr kap og kap 5.1-5.5). Rommene deles inn i: Øvingsrom Øvecelle (1-2 utøvere) Lite ensemblerom (3-12 utøvere, 3-6 for forsterket musikk) Mellomstort ensemblerom (12-20 utøvere, 6-12 for forsterket musikk) Stort ensemblerom (over 20 utøvere, dvs fullt kor/korps/orkester) Konsertrom Konsertrom (for hver av de 3 typer musikk) Side 4 av 20 Akustikkrapport NMR0805_02
Sentrale kriterier Volum og romstørrelse (jfr kap 5.6 tabell 1-4) Volum og romstørrelse er det aller viktigste kriteriet, og angir også maksimalt antall utøvere som kan bruke rommet. For forsterket musikk er kravet for øvingsrom for band et volum på minst 60 m 3, et nettoareal på minst 20 m 2 og en minimum takhøyde på 2,4 m. For lydsterk musikk er kravet for store grupper (korps, orkester) et volum på 30 m 3 pr utøver, og minst 1000 m 3 for janitsjarkorps, 1500 m 3 for brassband og 1800 m 3 for symfoniorkester. Netto riggplass (tilgjengelig areal for å sette opp utøverne under øving) skal være minst 120 m 2 + 2 m 2 pr utøver, dette er viktig for å unngå at musikere sitter for tett på hverandre eller vegger. Minimum netto takhøyde skal være 5,0 m. For lydsvak musikk er kravet for store musikkgrupper (kor, strykegrupper ol) et volum på minst 700 m 3.. Netto riggplass (tilgjengelig areal for å sette opp utøverne under øving) skal være minst 50 m 2 + 1,5 m 2 pr utøver, dette er viktig for å unngå at musikere sitter for tett på hverandre eller vegger. Minimum netto takhøyde skal være 5,0 m. Etterklangstid (jfr kap 5.7) I et rom på 1750 m 3, slik dette lokalet er, skal etterklangstiden for øving være mellom 0,7 og 0,9 sek for forsterket musikk, mellom 1,0 og 1,4 sek for akustisk lydsterk musikk og mellom 1,5 og 1,8 sek for akustisk lydsvak musikk. For konsert/framføring skal etterklangstiden være mellom 0,7 og 0,9 sek for forsterket musikk, mellom 1,3 og 1,6 sek for akustisk lydsterk musikk og mellom 1,6 og 2,0 sek for akustisk lydsvak musikk. Forholdet mellom etterklangstidene skal ligge innenfor det skraverte feltet i figur 2. Bakgrunnsstøy (jfr kap 5.6 og 6.2) Bakgrunnsstøyen bør ikke overstige 30 dba i rom for musikkøving, for konsertrom er grenseverdien 30 dba for forsterket musikk og 25 dba for akustisk musikk. Andre relevante forhold Titteskapscene med liten åpning mellom scene og sal beskrives slik i NS8178: «Delvis innebygde scener med liten sceneåpning, såkalte «titteskapscener» er ikke egnet til musikkformål». I dette tilfellet er åpningen svært liten, og tilsvarer ca 50% av scenerommets tverrsnitt. Dette gir en svak akustisk kobling mellom scene og sal, og lydmessig er de å vurdere som to separate rom. Akustikkrapport NMR0805_02 Side 5 av 20
Slik plasseres dette lokalet i forhold til NS8178:2014 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse: Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum Brevik kulturhus Kinosalen 1. Konsertlokale akustisk lydsvak 2. Konsertlokale akustisk lydsterk 3. Konsertlokale forsterket 4. Øverom akustisk lydsvak 5. Øverom akustisk lydsterk 6. Øverom forsterket Figur 1: Kriterier for etterklangstid i forhold til romvolum Kriterier for relativ etterklangstid, etter frekvensfordeling forsterket musikk, konsert akustisk lydsvak og akustisk lydsterk musikk Figur 2: Kriterier for etterklangstid etter frekvensfordeling rød strek er rapportens lokale Frekvens [Hz] 63 125 250 500 1000 2000 4000 Relativ etterklangstid [%] 129% 135% 115% 101% 99% 106% 101% Tabell 1: Relativ etterklangstid (T30) pr oktavbånd i forhold til gjennomsnittlig etterklangstid (Tmid) Side 6 av 20 Akustikkrapport NMR0805_02
RAPPORTDEL Registreringsskjema Lokalets idnr 0805_02 Måledato 27.10.2017 Oppdragsgiver Brevik musikkorps, Birgitte B. Ingebretsen Utarbeidet av Trond Eklund Johansen Sign Kontrollert av Jan Morten Rønning Sign Godkjent av Kåre Haugli Sign Kommune, fylke Porsgrunn, Telemark Hus, rom Brevik kulturhus, Kinosal Type bruk Øving og konsert Publikumskapasitet 319 Konserter sist år 12 Sjanger Akustisk lydsterk musikk Hovedbruksformål Øving for korps og revy Volum 1750 m 3 Lengde/bredde/høyde Total 20,4 x 20,7 x 6,0 m Scene 7,8 x 15,4 x 6,8 m Beskrivelse av lokalet Teater-/kinosal med titteskapscene og fast amfi. Beskrivelse scene: Titteskapscene med sidescene med utgang til heis/innlasting. Proscenniumsåpning 10*5,1 m, som svarer til ca 50% av scenetverrsnittet. Scenetekstiler: 4 par sideben (bundet opp og heist i været) for og bakteppe i 200 g molton, til sammen 115 m2 tekstil. Bak bakteppet er det plassert store lagerbokser på hjul, og et piano. Overflate / konstruksjon Tak: Malt betong i scenerommet, malte trefiberplater i salen. Vegger: Malt betong i scenerommet, delvis tegl og tapetserte/malte trefiberplater i salen. Gulv: Malt tregulv på scenen, og linoleum på betong i under amfiet. Stoler: Lakkert kryssfiner skrog, skinntrekk med middels polstring på sete/rygg. Etterklangstid, tom sal 0,94 sek Bassfaktor 1 1,27 Bassfaktor 2 1,42 Bakgrunnsstøy 22 dba Romforsterking (G) 12 db Klarhet (C80) 4,91 db EDT 0,94 sek Kommentar til lydisolasjon Øvrige kommentarer, fra målepersonen Kommentarer vedr målingen Hørbar støy fra trafikken utenfor (via vestibylen), mest merkbar på bakerste rader i salen. Fint balansert etterklang, god taletydelighet i salen, men noe flutterekko merkes på enkelte steder i scenerommet. Tomt lokale, bortsett fra lagerbokser og noen få stoler på scenen. Akustikkrapport NMR0805_02 Side 7 av 20
Etterklangstid Figur 3.1: Gjennomsnittlig etterklangsmåling (T30) pr frekvensbånd Figur 3.2: Etterklangsmåling, alle målekurver, spredning pr frekvensbånd Tabell 2: Etterklangstid (T30) Frekvensbånd [Hz] 50 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 5000 Etterklang [s] 1,23 1,18 1,16 1,16 1,32 1,22 1,12 1,07 0,96 0,96 0,95 0,90 0,90 0,91 0,94 0,98 1,01 1,01 0,98 0,92 0,86 Etterklang [s], oktavbåndverdi 1,21 1,27 1,08 0,95 0,93 1,00 0,95 Side 8 av 20 Akustikkrapport NMR0805_02
Bakgrunnsstøynivå Figur 4.1: Gjennomsnittlig bakgrunnsstøynivå pr frekvensbånd Figur 4.2: Bakgrunnsstøynivå, alle målekurver, spredning pr frekvens Tabell 3: Bakgrunnsstøynivå Frekvensbånd [Hz] 50 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 5000 dba dbc Bakgrunnsstøynivå [db] 34 24 16 17 13 10 14 10 10 12 11 12 11 11 11 9 9 10 10 9 9 22 37 Bakgrunnsstøynivå [db] oktavbånd 35 19 16 17 16 14 14 Akustikkrapport NMR0805_02 Side 9 av 20
Konklusjon Sammenfatning av måledata Relativt kort og godt samlet gjennomsnittlig etterklang (0,94 sek) i de fleste frekvenser. Den øker litt rundt 2000 Hz, og avtar litt i lysere frekvenser. I bassområdet er det større variasjon, spesielt under 250 Hz. Bassfaktoren (1,3-1,4) er gunstig for akustisk musikk, og gir en varm klang i salen. Noe flutterekko merkes enkelte steder på scenen, og oppstår mellom parallelle vegger. Bakgrunnsstøyen er meget lav med ventilasjonsanlegget avslått, og godt innenfor kravet til konsertlokaler i NS8178. Konklusjon Vurdert etter romvolumkravene i NS 8178 kan denne salen kategoriseres som et stort ensemblerom for øving med akustisk lydsterk musikk for inntil 60 musikere. Riggplassen på scenen (ca 70 m 2 beregnet innenfor lysåpningen/proscenniet) er derimot i minste laget for et så stort ensemble, og den kan med fordel utvides i bredde og dybde. Proscennieåpningen er kun 51% av scenerommets tverrsnitt og bidrar til å redusere lydenergien som når publikum. Vår anbefaling vi være å utvide proscennieåpningen maksimalt i høyde og bredde, noe som også vil gi større utnyttbar riggplass. Salens konstruksjon med skrådde vegger (også vertikalt) er gunstig, og gir gode lydforhold uten ekko, og amfiet gir gode siktlinjer for publikum. Etterklangstiden (0,94 sek) er noe kortere enn ønskelig for akustisk lydsterk musikk, og mer tilpasset tale/teaterformål. Å binde opp sideben, og dra for- /bakteppe til siden vil vært gunstig for musikkøving. Flutterekkoet på scenen gjør lydforholdene stedvis uoversiktlige, og bør nøytraliseres ved hjelp av tiltak som sprer lyden (om diffusjon, se Byggforsk, Byggdetaljer 527.300 Del II, kap 32). Bakgrunnsstøyen gunstig lav for musikkformål, men lydisolasjonen mot vestibyle og støy fra utsiden vurderes som ikke helt tilstrekkelig til å skjerme for trafikkstøy o.l.. Alt i alt viser målingene at salen har potensiale som øvingslokale for et korps opp mot 50 musikere, men at det er behov for akustiske tiltak for at den skal fungere tilfredsstillende. Side 10 av 20 Akustikkrapport NMR0805_02
VEDLEGG Bilder Sett fra midt bak i salen, merk de skrånende veggene og hard bakside på stolene Sett fra midt på scenen (innerst), merk proscennieåpningens konstruksjon Akustikkrapport NMR0805_02 Side 11 av 20
Fra sidescenen, merk sideben som er bundet opp Fra motsatt side, som viser innlastingsdør og heis Side 12 av 20 Akustikkrapport NMR0805_02
Scenetaket med kapper og trekk Sett fra hjørnet ved inngangen, merk de ulike takhøydene Akustikkrapport NMR0805_02 Side 13 av 20
Andre målte akustiske parametre Tidlig etterklangstid, EDT Figur 5.1: Tidlig etterklangstid, EDT [s], gjennomsnitt, pr frekvensbånd [Hz] Figur 5.2: Tidlig etterklangstid, EDT [s], alle målinger, pr frekvensbånd [Hz] Tabell 4: Tidlig etterklangstid, EDT [s] Frekvensbånd [Hz] 50 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 5000 Etterklang [s] 1,07 0,97 1,12 1,08 1,00 1,14 1,13 0,89 0,90 0,93 0,94 0,98 0,91 0,91 0,92 1,00 1,04 0,95 0,95 0,89 0,83 Etterklang [s], oktavbåndverdi 1,08 1,10 1,06 0,96 0,92 1,02 0,92 Evt kommentarer vedrørende tidlig etterklangstid: Side 14 av 20 Akustikkrapport NMR0805_02
Klarhet [db] Klarhet, C80 Klarhet, C80 - pr målepunkt 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 gj.sn. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 Måling nr (se tegning av rommet) Figur 6: Klarhet (C80) (middel for 500Hz og 1kHz for hver måleposisjon samt gjennomsnitt) Tabell 5: Musikk-klarhet Måling nr Gj.sn. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 Klarhet [db] 4,91 6,98 5,25 7,55 3,47 3,19 2,41 4,35 5,45 8,03 4,83 7,22 5,13 2,23 2,19 Evt kommentarer vedrørende musikk-klarhet: Høyere klarhet på scenen enn i salen, noe som gjør at musikken blander seg bedre der lytterne sitter enn der utøverne er. Akustikkrapport NMR0805_02 Side 15 av 20
G [db] Romforsterkning [db] Romforsterkning, G Romforsterkning, G - pr målepunkt 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 gj.sn. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 Måling nr (se tegning av rommet) Figur 7.1: Romforsterkning (G) (middel for 500Hz og 1kHz for hver måleposisjon samt gjennomsnitt) Romforsterkning G 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Maks G (G+STD) G Min G (G-STD) Gm Frekvens [Hz] Figur 7.2: Romforsterkning (G) pr frekvensbånd Tabell 6: Rom-forsterking (G) Måling nr Gj.sn. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 Romforsterkning [db] 12 17 15 15 9 9 8 7 12 16 13 15 12 11 10 Evt kommentarer vedrørende romforsterkning: Romforsterkningen er høyere på scenen enn ute i salen, og bidrar lokalt til høyt lydtrykk. Side 16 av 20 Akustikkrapport NMR0805_02
Om akustikkrapportene fra musikkrådene Akustikkrapportene gjennomføres av fylkesmusikkrådene i tråd med en rapportmal utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler. Så vel rapportmalen som de underliggende prosedyrebeskrivelser er utviklet i samarbeid med akustiske fagmiljøer. Målingene og vurderingene i rapporten er utført i tråd med NS 8178:2014. Etterklangsmålingene er utført i tråd med NS-EN ISO 332-1. Bakgrunnsstøymålingene er utført i tråd med NS-EN ISO 16032. Om målingene Målingene er utført med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR276 kulehøyttaler og måleforsterker NOR280. Beskrivelse av lokalet ved målesituasjonen Tomt lokale, bortsett fra lagerbokser og noen få stoler på scenen. Temperatur og fuktighet Målt luftfuktighet ved målingene: 36 %. Målt temperatur ved målingene: 19.4 Celsius. Akustikkrapport NMR0805_02 Side 17 av 20
Tegninger av rommet og måleposisjoner T 1/8 H1 T 2/9 T 3/10 H2 T 4/11 T 5/12 T 6/13 T 7/14 Angivelse av målepunkter: T (blå) = etterklang og bakgrunnsstøy H (rød) = høyttalerposisjon ved måling Side 18 av 20 Akustikkrapport NMR0805_02
Akustikkrapport NMR0805_02 Side 19 av 20
Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Etterklangstid Bassfaktor 1 og 2 Bakgrunnsstøy Romforsterkning Romvolum Forsterket musikk Lydsvak musikk Lydsterk musikk Titteskapscene Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar for lydtrykket å avta 60 db etter at lydkilden er stoppet. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangstiden dersom øvrige forhold er like. Den gjennomsnittlige etterklangstiden i et rom beregnes ut fra gjennomsnittet i frekvensene mellom 400 og 1250 Hz. Forholdet mellom etterklangstid i bassområdet (faktor 1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (400 Hz-1250 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3, for faktor 2 helst under 1,0. Til lydsvak og lydsterk musikk kan den gjerne være høyere. Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Romforsterkning gir uttrykk for hvor mye sterkere lyden er inne i et gitt rom i forhold til lydnivå ute. I øverom for lydsterke grupper som korps ol bør ikke verdien være for høy, men for lydsvake grupper som kor bør verdien være høyere for at lyden skal bære og utøverne høre hverandre tilfredsstillende. I konsertrom bør romforsterkningen være tilstrekkelig for at også tilhørerne på bakerste rad hører lyden sterkt nok. Det er i første rekke volumet i et rom som avgjør hvor mange utøvere som rommet kan tåle (for konsert rom sum av publikum og utøvere). Mange øvingsrom er altfor små og uansett type vegg/tak vil rommet aldri kunne bli tilfredsstillende. I tillegg til romvolum er det viktig med tilstrekkelig takhøyde for at utøverne skal høre hverandre og kunne spille/synge sammen. Forsterket musikk omfatter all musikk som formidles via forsterker- eller PA-anlegg, dvs pop- og rockeband (inkl. elektronika), jazzband, vokalgrupper, storband samt musikaler eller lignende, der lyd hovedsakelig spres gjennom forsterkeranlegg. Ved framføring kan også lydsvake eller lydsterke musikkgrupper forsterkes opp ved hjelp av mikrofoner. Disse regnes inn under forsterket musikk dersom mesteparten av lydstyrken kommer gjennom høyttaleranlegget. (Akustisk lydsvak musikk) Musikk som framføres med primært lydsvake instrumenter eller sang. Typiske grupper er sangkor, vokalensembler, visegrupper, strykeorkester og grupper med strengeinstrumenter (for eksempel gitar) uten forsterking. (Akustisk lydsterk musikk) Musikk som framføres med akustiske instrumentere som produserer kraftig lyd. Typiske grupper er brassband, janitsjarkorps, storband og symfoniorkester med blåsergruppe. Slagverk og operasang går inn i denne kategorien. Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium), som gjør at de akustiske forhold på scene og i salen er forskjellig. Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. NS8178 fraråder sterkt slike titteskapsscener. For mer informasjon www.musikklokaler.no Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler Siste versjon kan lastes ned fra www.musikklokaler.no/nmrnorm Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråd og Musikkens studieforbunds utvalg for musikklokaler mai 2009 NORSK MUSIKKRÅD OG MUSIKKENS STUDIEFORBUNDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund - Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 - nmr@musikk.no msf@musikk.no