KONKURRANSEREGLEMENT FOR SPRANGRIDNING (KR II) 2006 Norges Rytterforbund NRYF
INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 GENERELT OM SPRANGRIDNING 210 Hensikt og generelle prinsipper...3 211 Generelt om bedømmelse/resultat...3 KAP 2 SPRANGSTEVNER 220 Stevnekategorier...4 221 Klasseinndeling...5 222 Kvalifikasjon...11 223 Anmeldelser, starterklæring og startrekkefølge...11 224 Antrekk...11 225 Saling og bisling...12 226 Vekt...12 227 Hilsning...12 KAP 3 TEKNISKE KRAV VED STEVNER 230 Krav til baner og fremridningsbaner...13 231 Fremridningsbaner...13 232 Banetegning...14 233 Måling av bane...15 234 Endring av banen...15 235 Besiktning av banen...16 236 Signalsystem...16 237 Øvrige krav...17 KAP 4 HINDERE 240 Generelt...19 241 Rettoppstående hinder...19 242 Lengdehinder...20 243 Vanngrav og hinder over vann...20 244 Enkelthindre...20 245 Kombinasjonshindere...20 KAP 5 BEDØMMELSE 250 Bedømmelsesmetoder...22 251 Bedømmelse A...22 252 Bedømmelse C...26 253 Tidtagning, rittet...26 254 Innridning på banen, ulydighet...28 255 Nedslag/nedtramp...31 256 Fall og styrt...32 257 Utillatt hjelp...33 258 Uforutsette hendelser m.v. utgår (se KR I 147.5) 259 Avbrytning av rittet (ved tidsnød m.v.)...33-1- (KR II 01. mars 2006)
KAP 6 ELIMINASJON, UTELUKKING, BØTER 260 Generelt...34 261 Eliminasjon etter dommers avgjørelse...34 262 Automatisk eliminasjon...34 263 Utelukking (diskvalifikasjon)...35 264 Bøter...36 KAP 7/8 LAGHOPPING OG SPESIALHOPPINGER 270 Laghopping...37 271 Feil og ut...38 272 Barrierehopping...39 273 Stafetthopping...39 274 Forsøk og finale...40 279 Akkumulator...40 280 Poenghopping (Top Score)...41 281 Züricherhopping (Take your own line)...41 282 Duellhopping (Knock-Out-Competition)...42 283 Hippodromhopping...42 284 Gruppehopping...43 285 Terrenghopping...44 286 Høydehopping...45 287 Høyde- og lengdehopping...47 288 «Feilfritt gjennomført»/«clear Round»...47 289 Master («Winner takes all»)...47 KAP 9 OVERDOMMER, DOMMER, SPRANGBANEBYGGERE OG STEWARDER 290 Overdommer...49 291 Dommer...49 292 Sprangbanebygger...49 293 Stewarder...49 KAP 10 MESTERSKAP OG REKORDER 300 Norgesmesterskap i sprangridning...50 301 Gjennomføring, resultatberegning og premiering...51 302 Norgesserien....52 303 Finaler i Norgesserien og Norgesmesterskapene for klubblag....53 304 Innendørs Norgesmesterskap i sprangridning (INM-S)...55 308 Championat...56 309 Rekorder...56 KAP. 11 SPESIELLE KONKURRANSER OG STATUTTER 310 «Drive-In-Stevner»...57 311 Feil og stil...57 Tillegg 1.a Tabell for anbefalte avstander i kombinasjoner for hest...58 Tillegg 1.b Tabell for anbefalte avstander i kombinasjoner for ponni...59 Tillegg 2 Tabell for utregning av maks-tid («lathund»)...60 Tillegg 3 Tillatte bitt for ponni sprang...61-2- (KR II 01. mars 2006)
KAP 1 GENERELT OM SPRANGRIDNING 210 Hensikt og generelle prinsipper En sprangkonkurranse er en utfordring hvor hest og rytter sammen settes på prøve under varierende forhold på en bane med forskjellige typer hindre. Gjennom konkurransen skal vises hestens frihet, energi, dyktighet og lydighet under hopping samt rytterens evne til å få frem det beste i hesten og i seg selv som rytter. 211 Generelt om bedømmelse/resultat 1. Hvis en ekvipasje begår visse feil, så som nedslag av hinder, vegrer å hoppe et hinder, overskrider tidsgrense (i hopping benevnt maksimaltiden), pådras feilpoeng. 2. Vinner er den med færrest feilpoeng og/eller som gjennomfører rittet raskest, alt etter bedømmelsesmetoden. 3. Vinner kan også utpekes ut fra høyeste poengsum når slik spesiell bedømmelse legges til grunn. Bestemmelser om bedømmelse er gitt i Kap. 5, 7/8 og 11. -3- (KR II 01. mars 2006)
KAP 2 SPRANGSTEVNER 220 Stevnekategorier 1. Stevnekategoriene er regulert i KR I 140. Drive in-stevner, se 310. 2. KR II omfatter en rekke former for sprangkonkurranser og beskriver disse konkurransers gjennomføring og bedømmelse. Stevnearrangører står fritt til å arrangere konkurranser utover de som er omhandlet i KR II, men må da klart i proposisjoner og/eller statutter definere det bedømmelsesgrunnlag som skal gjelde. Hvis slike konkurranser avviker fra prinsippene i KR, skal statuttene være godkjent av NRYF på forhånd. Konkurransene inndeles i to hovedgrupper: Banehopping og Spesialhoppinger 3. Banehopping. Dette er normale konkurranser som skal avholdes strengt etter reglementets bestemmelser. Kun banehopping og enkelte spesialhoppinger har kvalifiserende og oppklassende virkning. Banehopping inndeles i følgende klasser og bedømmes under bedømmelsesmetode A eller C (se 250 252): Puissance («krafthopping») VA Vanskelig A VB Vanskelig B GP Grand Prix (VB) MA Middels A MP Mini Prix (MA) MB Middels B LA Lett A LB Lett B LC Lett C LD Lett D Anm.: I proposisjoner, resultatlister m.v. kan banehoppingsklasser for hest angis med maksimumshøyde i hh til 221.3 i stedet for betegnelse. Eks.: 1,30 hopping motsvarer reglementsbestemmelsene for MB. «Derby» betegnes som banehopping med følgende unntak: Antall hinder, minimum hinderhøyde og banelengde kan fravikes. Minimum banelengde: 1000 m Maksimum banelengde: 1300 m 4. Spesialhoppinger Klasser som avviker fra reglementets krav til banehoppinger benevnes spesialhoppinger. Følgende spesialhoppinger er beskrevet i Kap. 7/8 og 11: Laghopping 270 Feil og ut 271 Barrierehopping 272 Stafetthoppinger 273 Forsøk og finale 274 Akkumulator 279 Poenghopping 280 Züricherhopping 281-4- (KR II 01. mars 2006)
Duellhopping 282 Hippodromhopping 283 Gruppehopping 284 Terrenghopping 285 Høydehopping 286 Høyde- og lengdehopping 287 «Clear Round» 288 «Master» 289 Feil og stil 311 Vanskelighetsgraden for spesialhoppinger skal angis i proposisjonene. Også banehoppinger hvor kravene fraviker fra reglementets bestemmelser hva gjelder krav til dimensjoner på konkurransebanen og/eller krav til hinderspesifikasjoner m.v. vil resultatmessig behandles som spesialhoppinger. Følgende spesialhoppinger gir oppklassingspoeng og championatpoeng i henhold til høyde: Feil og ut Poenghopping Züricherhopping Masterhoppinger gir oppklassingspoeng og championatpoeng til vinner som for 1,60-hopping. 221 Klasseinndeling 1. Hinderdimensjoner Hindernes antall og størrelse i de ulike klassene fremgår av oppstillingen i pkt. 3 og 4 nedenfor. Se også 240.3. Nærmere bestemmelser om hindere er gitt i Kap. 4 og «Veiledning for banebyggere sprang». 2. Tempo Tempo skal ikke oppgis i proposisjonene dersom reglementsfestet minimumstempo benyttes ved utendørsstevner. Ved innendørsstevner, skal tempo i klasse LB og høyere være 300 m/min når ikke annet fremgår av proposisjonene. 3. Klassespesifikasjoner for hesteekvipasjer Puissance 4 6 hinder Kombinasjoner må ikke forekomme, se 251.6. Høyde: 1,45 1,70 m Lengde: Trippelbar maks. 2,20 m. Øvrige hinder maks. 2,00 m. Minimumstempo: Intet minimumstempo Vanskelig A 1,60 hopping 10 14 hinder høyst 20 sprang. Høyde: 1,45 1,60 m Lengde: Vanngrav 3,50 4,50 m. Trippelbar maks. 2,10 m. Øvrige hinder maks. 2,00 m. Minimumstempo: 375 m/min. -5- (KR II 01. mars 2006)
Vanskelig B 1,45/1,50 hopping 10 14 hinder høyst 20 sprang. Høyde: 1,35 1,45/1,40 1,50 m Lengde: Vanngrav 3,50 4,00 m. Trippelbar maks. 2,00 m. Øvrige hinder maks. 1,80 m. Minimumstempo: 375 m/min. Grand Prix 1,50 hopping Over 2 omganger Bane A: Klasse VB Bane B: Redusert antall hindere, høyde opp til 1,60 m. Anm.: GP kan også arrangeres som VA, men da må dette fremgå av proposisjonene. Middels A 1,35/1,40 hopping 10 12 hinder høyst 16 sprang. Høyde: 1,25 1,35/1,30 1,40 m Lengde: Vanngrav 3,00 4,00 m. Trippelbar maks. 1,90 m. Øvrige hinder maks. 1,60 m. Minimumstempo: 350 m/min. Mini Prix 1,40 hopping Over 2 omganger Bane A. Klasse MA Bane B: Redusert antall hindere, høyde opp til 1,50 m. Middels B 1,25/1,30 hopping 10 12 hinder høyst 16 sprang. Høyde: 1,15 1,25/1,20 1,30 m Lengde: Vanngrav 3,00 3,50 m. Trippelbar maks. 1,80 m. Øvrige hinder maks. 1,50 m. Minimumstempo: 350 m/min. Lett A 1,15/1,20 hopping 8 12 hinder høyst 14 sprang. Høyde: 1,05-1,15/1,10 1,20 m Lengde: Vanngrav maks. 2,50 3,00 m. Trippelbar maks. 1.70 m. Øvrige hinder maks. 1,40 m. Minimumstempo: 350 m/min. Lett B 1,05/1,10 hopping 8 10 hinder høyst 12 sprang. Høyde: 0,95-1,05/1,00 1,10 m Lengde: Vanngrav maks. 2,50 m. Trippelbar maks. 1,60 m. Øvrige hinder max. 1,30 m. Minimumstempo: 350 m/min. -6- (KR II 01. mars 2006)
Lett C 0,90/1,00 hopping 6 8 hinder høyst 10 sprang. Høyde: 0,70-90/0,80 1,00 m Lengde: Vanngrav maks. 2,00 m. Trippelbar maks. 1,30 m. Øvrige hinder maks. 1,10 m. Minimumstempo: 250 m/min. Lett D 0,80 hopping 4 8 hinder høyst 8 sprang. Høyde: 0,60 0,80 m Lengde: Vanngrav maks. 1,00 m. Trippelbar maks. 1,00 m. Øvrige hinder maks. 0,90 m. Minimumstempo: 250 m/min. I klasser som bedømmes etter metode A1c eller A1d kan antallet hindere i grunnomgangen (MB, MA) reduseres til 8. I klasse MB og høyere bør det være minst to kombinasjoner, hvorav én tre-kombinasjon. I klasse LB og LA bør det være minst én kombinasjon; tre-kombinasjoner kan inngå. I klasse LC og LD kan dobbeltsprang inngå. Vanngrav bør benyttes i én eller flere klasser på alle E- og L-stevner. Bestemmelsene om vanngrav kan fravikes ved innendørsstevner. 4. Klassespesifikasjoner for ponniekvipasjer Vanskelig A Ponni kategori 1 1,35 hopping 10 14 hinder høyst 16 sprang. Høyde: 1,20 1,35 m Lengde: Vanngrav 3,00 3.50m. Trippelbar maks. 1,70 m. Øvrige hinder maks. 1,50 m. Minimumstempo: 350 m/min. Vanskelig B Ponni Kategori 1 1,25/1,30 hopping 10 14 hinder høyst 16 sprang Høyde: 1,15 1,15/1,20-1,30 m Lengde: Vanngrav maks. 3,00 3,50 m. Trippelbar maks. 1,60 m. Øvrige hinder maks. 1,45 m. Minimumstempo: 350 m/min. Middels A Ponni Kategori 1 1,15/1,20 hopping 10 12 hinder høyst 15 sprang Høyde: 1,05/-1,15/1,10 1,20 m Lengde: Vanngrav maks. 3,50 m. Trippelbar maks. 1,60 m. Øvrige hinder maks. 1,40 m. Minimumstempo: 325 m/min. Middels A Ponni Kategori 2 1,05/1,10 hopping 10 12 hinder høyst 15 sprang -7- (KR II 01. mars 2006)
Høyde: 0,95-1,05/1,00 1,10 m Lengde: Vanngrav maks. 3,00 m. Trippelbar maks. 1,50 m. Øvrige hinder maks. 1,30 m. Minimumstempo: 325 m/min. Mini Prix Ponni Kategori 1 Over 2 omganger Bane A: Klasse MA Bane B: Redusert antall hindre, høyde opp til 1,30 m. Mini Prix Ponni Kategori 2 Over 2 omganger Bane A: Klasse MA Bane B: Redusert antall hindre, høyde opp til 1,20 m. Middels B Ponni Kategori 1 1,05/1,10 hopping 10 12 hinder høyst 15 sprang Høyde: 0,95-1,05/1,00 1,10 m Lengde: Vanngrav maks. 3,50 m. Trippelbar maks. 1,50 m. Øvrige hinder maks. 1,30 m. Minimumstempo: 325 m/min. Middels B Ponni Kategori 2 0,95-1,00 hopping 10 12 hinder høyst 16 sprang Høyde: 0,85-0,95/0,90 1,00 m Lengde: Vanngrav maks. 3,00 m. Trippelbar maks. 1,40 m. Øvrige hinder maks. 1,20 m. Minimumstempo: 325 m/min. Middels B Ponni Kategori 3 0,85/0,90 hopping 10 12 hinder høyst 15 sprang Høyde: 0,75-0,85/0,80 0,90 m Lengde: Vanngrav maks. 2,50 m. Trippelbar maks. 1,30 m. Øvrige hinder maks. 1,10 m. Minimumstempo: 325 m/min. Lett A Ponni Kategori 1 0,95/1,00 hopping 8 12 hinder høyst 14 sprang Høyde: 0,85-0,95/0,90 1,0 m Lengde: Vanngrav maks. 3,00 m. Trippelbar maks. 1,40 m. Øvrige hinder maks. 1,20 m. Minimumstempo: 325 m/min. Lett A Ponni Kategori 2 0,85/0,90 hopping 8 12 hinder høyst 14 sprang Høyde: 0,75-0,85/0,80 0,90 m Lengde: Vanngrav maks. 2,50 m. Trippelbar maks. 1,30 m. Øvrige hinder maks. 1,10 m. Minimumstempo: 325 m/min. Lett A Ponni Kategori 3 0,75/0,80 hopping 8 12 hinder høyst 14 sprang -8- (KR II 01. mars 2006)
Høyde: 0,65-0,75/0,70 0,80 m Lengde: Vanngrav maks. 2,50 m. Trippelbar maks. 1,20 m. Øvrige hinder maks. 1,00 m. Minimumstempo: 325 m/min. Lett B Ponni Kategori 1 0,85-0,90 hopping 8 10 hinder høyst 12 sprang Høyde: 0,75-0,85/0,80 0,90 m Lengde: Vanngrav maks. 2,50 m. Trippelbar maks. 1,30 m. Øvrige hinder maks. 1,10 m. Minimumstempo: 325 m/min. Lett B Ponni Kategori 2 0,75-0,80 hopping 8 10 hinder høyst 12 sprang Høyde: 0,65-0,75/0,70 0,80 m Lengde: Vanngrav maks. 2,50 m. Trippelbar maks. 1,20 m. Øvrige hinder maks. 1,00 m. Minimumstempo: 325 m/min. Lett B Ponni Kategori 3 0,65/0,70 hopping 8 10 hinder høyst 12 sprang Høyde: 0,55-0,65/0,60 0,70 m Lengde: Vanngrav maks. 2,00 m. Trippelbar maks. 1,10 m. Øvrige hinder maks. 0,90 m. Minimumstempo: 325 m/min. Lett C Ponni Kategori 1 0,80 hopping 8 10 hinder høyst 10 sprang Høyde: 0,70 0,80 m Lengde: Trippelbar maks. 1,20 m. Øvrige hinder maks. 1,00 m. Minimumstempo: 250 m/min. Lett C Ponni Kategori 2 0,70 hopping 8 10 hinder høyst 10 sprang Høyde: 0,60 0,70 m Lengde: Trippelbar maks. 1,10 m. Øvrige hinder maks. 0,90 m. Minimumstempo: 250 m/min. Lett C Ponni Kategori 3 0,60 hopping 8 10 hinder høyst 10 sprang Høyde: 0,50 0,60 m Lengde: Trippelbar maks. 1,00 m. Øvrige hinder maks. 0,80 m. Minimumstempo: 250 m/min. Lett D Ponni Kategori 1 0,70 hopping 6 8 hinder høyst 8 sprang Høyde: 0,60 0,70 m -9- (KR II 01. mars 2006)
Lengde: Trippelbar maks. 1,10 m. Øvrige hinder maks. 0,80 m. Minimumstempo: 250 m/min. Lett D Ponni Kategori 2 0,60 hopping 6 8 hinder høyst 8 sprang Høyde: 0,50 0,60 m Lengde: Trippelbar maks. 1,00 m. Øvrige hinder maks. 0,70 m. Minimumstempo: 250 m/min. Lett D Ponni Kategori 3 0,50 hopping 6 8 hinder høyst 8 sprang Høyde: 0,40 0,50 m Lengde: Trippelbar maks. 0,90 m. Øvrige hinder maks. 0,60 m. Minimumstempo: 250 m/min. I klasser som bedømmes etter metode A1c eller A1d kan antallet hindere i grunnomgangen (MB-P, MA-P) reduseres til 8. I klasse MB-P og høyere bør det være minst én tre-kombinasjon og ett dobbelthinder, eller maksimum 3 dobbelthinder. Vanngrav bør benyttes i én eller flere klasser på alle E- og L-stevner. Bestemmelsene om kombinasjoner og vanngrav kan fravikes ved innendørsstevner. 5. Klasser for hver ponnikategori Det skal skrives ut separate klasser på hvert nivå for hver ponnikategori dersom ikke andre bestemmelser i KR eller spesielle statutter sier noe annet. Dog skrives det ut felles klasse for P III og P IV. Hvis noen av klassene har færre enn 3 startende, slås denne sammen med en klasse på samme nivå for høyere eller lavere kategori. Hvis to klasser for ulike kategorier har bare 1 startende hver, slås klassene for alle kategorier sammen, men hver kategori skal delta på egne krav/hindere/avstander m.v. Se også KR I 123.1. 6. Unghestklasser a) Unghestklasser får bare legges til E-stevner. Det skal tilstrebes å tilrettelegge forholdene for unghestklassene best mulig hva gjelder tidspunkt under stevnet, oppvarmingsforhold, sikkerhet, oppstalling, konkurranseforhold og godkjent banebygger. Unghestklasser skal gå med bed. clear round. Feilfrie ekvipasjer skal tildeles sløyfe og minst dobbelt startavgift som pengepremie. Ekvipasjene elimineres først ved tredje ulydighet. Unghestklasser er åpne for hester med hestelisens og dokumentert fødselsår. -10- (KR II 01. mars 2006)
b) Klasseinndeling 4-åringer 5-åringer 6-åringer 0,90 1,10 1,20 222 Kvalifikasjon 1. Generelle bestemmelser a) Generelle bestemmelser om bl.a. ryttere og hester, herunder aldersgrenser, er gitt i KR I, Kap. 2. Generelle bestemmelser om adgang til stevner, bl.a. om rytterlisens og hestelisens, rytters plikter, antrekk (herunder bruk av sikkerhetshjelm), reklame m.v. er gitt i KR I, Kap. 3. Kravet til rytterlisens følger hovedregelen. b) Generelle bestemmelser om kvalifikasjon er gitt i KR I, 126. 2. Spesielle aldersgrenser I tillegg til generelle aldersgrenser gitt i KR I 122, gjelder følgende: Rytter må minst oppnå følgende alder i løpet av kalenderåret for å starte: - 1,10 m: 10 år - 1,20 m: 12 år - 1,40 m: 14 år - f.o.m. 1,50 m: 18 år se dog 122.4 for spesiell kvalifikasjon for juniorer 3. For hesteekvipasjer gjelder følgende kvalifiseringskrav til E-stevner: Ekvipasjen som enhet skal i løpet av foregående eller inneværende år ha gjennomført grunnomgang i 1,30 m med 0 feilpoeng på D-stevne eller med maksimum 4 feilpoeng på L-stevne eller i høyere klasse. Rytter som er plassert i 1,50 m i løpet av inneværende og de to foregående år, er likevel kvalifisert med alle hester. 4. For ponniekvipasjer gjelder følgende kvalifiseringskrav: a) Til E-stevner: Ekvipasjen som enhet skal i løpet av foregående eller inneværende år ha gjennomført grunnomgang med 0 feilpoeng i klasse MB-P på D- stevne eller med maksimum 4 feilpoeng på L-stevne. b) Dessuten gjelder følgende: - MB-P (D- og L-stevner): Ekvipasjen må tidligere ha gjennomført klasse LA-P med maksimum 8 feilpoeng i grunnomgang. - MA-P (L-stevner): Bare kat. 1 og 2 har adgang til klassen, og forutsatt at ekvipasjen tidligere har gjennomført klasse MB-P med maksimum 8 feilpoeng i grunnomgang. 223 Anmeldelser, starterklæring og startrekkefølge Det vises til bestemmelsene i KR I, 144 og 145. 224 Antrekk 1. Bekledning i konkurranse og ved premieutdeling er ridedrakt med sikkerhetshjelm og ridestøvler og eventuelt sikkerhetsvest. Avtagbare støvleskaft (ikke legchaps) er tillatt. Ridedrakten består av ridejakke og ridebukser samt hvit polotrøye eller hvit eller lys skjorte/bluse med slips eller kalvekryss. Ridejakke er en figurskåret jakke, knappet foran og utstyrt med splitt bak, av tøy eller lær. Jakke som slutter ved midjen regnes ikke som ridejakke. Ved dårlig vær kan -11- (KR II 01. mars 2006)
overdommeren tillate rytterne å ri med regnfrakk eller jakke. Militære eller politi kan ri i uniform. I ponniklasser tillates benyttet jodpurbukser og jodpurstøvler. Ved D-stevner kan de generelle krav om ridejakke fravikes. 2. Ved besiktigelse av banen skal rytterens bekledningen minimum være ridestøvler, ridebukser og skjorte/bluse med slips/kalvekryss. Andre som besiktiger banen, skal ha pent antrekk. 3. Sikkerhetshjelm skal brukes i h.h.t. KR I 135. Om hjelmen mistes under rittet, kan rytteren umiddelbart avbryte rittet for å ta på seg hjelmen igjen. Hjelp til å ta opp hjelmen er tillatt. Rytteren får også selv gå av og ta opp hjelmen uten at dette belastes med feil. Det gis allikevel ikke fratrekk i tiden i forbindelse med å ta opp og sette på hjelm. Det regnes ikke ulydigheter fra det sted rytteren befinner seg på ved rittets avbrudd og til rittet fortsettes fra samme sted. 4. Sikkerhetsvest med CE-merking er påbudt for alle ryttere ut det året de fyller 16 år. Kravet gjelder under konkurransen og under fremridningen. 5. Vedrørende sporer og pisk se KR I 135. 225 Saling og bisling 1. Saling og bisling er i prinsippet fritt. 2. Blinkers er forbudt. Kinnstykke belagt med saueskinn e.l. kan ikke være tykkere enn 30 mm. Under konkurransen er alle hjelpetøyler forbudt med unntak av martingal med løpende ringer. Tøyler må bare være festet i bittet eller direkte i hodelaget. Unntatt er hackamore og gags (der tøylene er festet i nakkestykket og løper gjennom trinseringene), som er tillatt for hest. På fremridningsbanen er alle slags hjelpetøyler tillatt for hest. For konkurranseponni gjelder: Ponni må bare ris på vanlig trinse eller pelham (se illustrasjoner av tillatte bitt under tillegg 3). Tøyler må bare være festet i bittet. Hackamore og gags er forbudt. Bestemmelsene om bisling av konkurranseponni gjelder også på fremridningsbanen og stevneområdet forøvrig, under hele stevnets varighet. 3. Av sikkerhetsmessige grunner må stigbøyler eller stigbøyleremmer ikke festes til sadelgjorden. Ved E- og L-stevner skal ekvipasjen bære godt synlig nummerlapp eller nummervojlok som beskrevet i KR I 135.7. Disse utdeles av arrangøren. 226 Vekt Vekten er fri i sprangkonkurranser. Se likevel KR I 122.9. 227 Hilsning Se bestemmelsene i KR I 136. -12- (KR II 01. mars 2006)
KAP 3 TEKNISKE KRAV VED STEVNER 230 Krav til baner og fremridningsbaner 1. Type grunn på konkurransebanen og fremridningsbanen bør fremgå av proposisjonene. Helst skal fremridningsbanen ha samme underlag som konkurransebanen. 2. Konkurransebanens område må være inngjerdet/avgrenset på en godt synlig måte. Når konkurrerende ekvipasje(r) befinner seg på banen, holdes inn- og utganger fysisk stengt. Dette forhinderer ikke at neste ekvipasje slippes inn på et passende tidspunkt etter dommernes bestemmende. Når klasse ikke pågår, skal det på banen finnes et skilt som tydelig angir «Banen stengt» eller «Banen åpen». 3. Trafikk til og fra fremridnings- og konkurransebanene skal være regulert og med avskjerming mot publikum. 231 Fremridningsbaner 1. Bunnforhold og hindre a) Stevneledelsen skal skaffe til veie hindere for fremridningsbanen. Det skal være minst ett rettoppstående hinder og ett lengdehinder. Utover dette skal det finnes et lavt hinder, ca 70 cm, som ikke må forandres. Hinderne skal være bygd på normal måte, og hinderdelenes kvalitet skal tilsvare dem som finnes på konkurransebanen. Hinderne skal tas i den retning arrangøren har anvist og skal være avgrenset med flagg, helt røde til høyre og helt hvite til venstre. Hindrene må ikke stå nærmere hverandre enn 4 meter. b) Fremridningshindernes høyde og lengde må ikke overstige maksimumsmålene for den aktuelle grunnhoppingen med mer enn 10 cm. Om grunnlinjen markeres, må denne markeringen ikke plasseres lenger mot landingssiden enn rett under hinderets fremste del. Derimot kan markeringen plasseres opp til 1 meter foran hinderet fra anridningssiden. Om bommer plasseres i kryss i hinderet, kan de utgjøre den høyeste delen av hinderet, eller, om en horisontal bom brukes, skal denne plasseres høyere enn de kryssede bommenes ender. De kryssede bommenes ender må alltid hvile i hinderstativenes oppheng. c) Travbom foran fremridningshinder kan bare benyttes om ikke noen av de rytterne som samtidig hopper frem, har innvendinger mot dette. d) Hjelpere ved hinder må aldri stå med ryggen til anridningen. e) Det påligger arrangøren å sørge for at bunnforholdene på fremridningsbanen er akseptable. 2. Steward Steward som har ansvar for fremridningsbanen, skal finnes på eller i umiddelbar nærhet av denne til enhver tid når den er åpen for hopping minst fra 30 minutter før en konkurranse begynner og til den er slutt. 3. Bruk av fremridningsbanen a) Steward(er) skal kontrollere og ved behov veilede rytterne slik at sikkerheten på fremridningsbanen blir ivaretatt. Rytterne skal rette seg etter de anvisninger som blir gitt av steward. Unnlater rytter å følge anvisningene, skal steward melde dette til OD og eventuelt anbefale ilegging av sanksjon. -13- (KR II 01. mars 2006)
b) Antall ekvipasjer på fremridningsbanen må tilpasses banens størrelse. Som veiledende norm gjelder: Bane 20 x 60 m maks 12 ekvipasjer, bane 20 x 50 m maks 10 ekvipasjer, bane 20 x 40 m maks 8 ekvipasjer. Ved andre banemål tillempes regelen av stewarden. c) Arrangør og/eller steward kan bestemme at alle på fremridningsbanen skal ri samme vei, ut fra oppvarmingshinderets retning. Rytter skal opptre slik at han ikke forstyrrer andre rytteres forberedelser. Rytteren må forvisse seg om at det er fri adgang såvel foran som bak hinderet innen han hopper. Ryttere som ikke er i ferd med å hoppe, skal gi plass til den som akkurat skal hoppe. Ved møte forøvrig skal rytterne holde til høyre. Rytter som skal til å hoppe, bør varsle dette ved å rope «hopping» eller lignende. All skritting skal skje innenfor sporet. d) Rytteren skal opptre og behandle sin hest slik at den ikke tar psykisk eller fysisk skade, og slik at andre ryttere, tilskuere o.a. ikke med rimelig grunn tar anstøt av det. De i KR I 174 gitte anvisninger angående upassende avstraffelse og upassende oppførsel gjelder også for fremridningsbanen. e) Ryttere får ikke benytte andre hindre eller hinderdeler for oppvarmingen enn de som er stilt til disposisjon av stevneledelsen. Bryter noen disse bestemmelsene, kan vedkommende ilegges sanksjoner. f) Fremridningsbanen er til for fremridning før konkurransen og ikke til oppstilling av ventende hester. Plass for ventende hester skal anvises av arrangøren (venteplass). Rytter som er ferdig med sin klasse, skal forlate fremridningsbanen. g) Om stewarder samt fall og styrt på fremridningsbanen: Se KR I 135.8. 4. Barring Enhver form for barring er forbudt. Generelt kan barring beskrives som bruk av spesielle hjelpemidler eller spesiell teknikk (i motsetning til det som anvendes ved normal utdannelse eller tilhopping av hester) med sikte på å tvinge hesten til å hoppe høyere eller forsiktigere ved konkurranse. Det er ikke mulig å regne opp alle tenkelige metoder for barring. Ofte består barringen i at rytter eller medhjelper slår til hestens ben under hopping, eller med hensikt forårsaker at hesten selv slår seg enten ved å bygge hinderet for stort eller for langt, lengdesprang som er lavere bak enn foran, markere falsk grunnlinje, plassere travbommer eller deler av kombinasjoner på gale avstander, «pulle» (holde igjen eller forvanske avsprang) hesten inn i et hinder, eller på annen måte gjøre det vanskelig for hesten å overvinne et øvelseshinder uten å slå det ned. Bruk av skarpe gjenstander i bandasjer eller andre metoder for å gjøre hesten øm på bena regnes som barring. Det er forbudt å holde i eller berøre noen del av hinderet under spranget. Se også KR I, 174. 232 Banetegning 1. Tegning over banen (inkludert evt. omhoppingsbane) skal finnes på konkurranseplassen senest 30 minutter før klassens start, og kan også være gjengitt i programmet eller utdeles separat. Banetegningen skal være oppslått nærmest mulig inngangen til konkurransebanen (venteplass), samt på passende plass for publikum, og skal samtidig leveres dommeren. Forøvrig skal disse gis banetegninger: Overdommer/Teknisk delegat (evt. appellkomité 3 personer) speaker stevneleder -14- (KR II 01. mars 2006)
banebygger banemester 2. På tegningen skal banens ytre grenser, start- og mållinje, hinderne (som må være nummerert i den rekkefølge de skal hoppes, med visse unntak for omhopping der numrene i hovedhoppingen beholdes), veiens lengde, tempo, bedømningsmetode og maksimaltid for rittet. Se tabell i Tillegg 2 «Lathunden». Startlinjen bør være plassert 6 15 meter foran første hinderet og mållinjen minst 6 og høyst 15 meter etter siste hinderet. 3. Banetegningen viser: a) enten ved den vei rytteren skal ri, trukket med hel linje, slik at det av denne fremgår i hvilken rekkefølge hinderne skal hoppes, og hvordan vendepunkt (korsstilte flagg), hindre som ikke skal hoppes e.l., skal respekteres. b) eller de hinderne som skal hoppes, nummererte i rekkefølge med en pil som viser i hvilken retning de skal hoppes. Rytteren får derved frihet til å velge veien mellom hinderne, men må allikevel ta hensyn til det som angis i feilpoengtabellen. c) Hvilke hindre som inngår i kombinasjon skal klart fremgå av banetegningen. d) Lukkede kombinasjoner (se 245) skal vises slik på banetegningen: lukket kombinasjon 5a 5b 6a 6b 6c delvis lukket kombinasjon 8a 8b 8c 8d 233 Måling av bane Den vei som skal rides måles fra startlinjen over hindernes midtpunkt, 2 meter utenfor eventuelle vendepunkter og til mållinjen, og forøvrig slik at svingene passer til en galopperende hest. Veilengden (i meter) må ikke være lenger enn antallet av hinder som inngår i konkurransen multiplisert med 60 for baner for ridehester og multiplisert med 40 for baner for ponnier (med unntak for terrenghopping). 234 Endring av banen 1. Om hinder eller annen innretning av tvingende grunner må forandres etter at banetegning er slått opp, skal dommeren godkjenne slik endring. Overdommer, funksjonærer, lagledere og samtlige ryttere skal underrettes. 2. Etter at klassen har startet, må det ikke gjøres forandringer av noe slag på hindre eller andre opplysninger som er oppgitt på banetegningen. Ett unntak er dersom det ved målingen av banen er gjort en større feil. Da har dommeren rett til (men ikke før 3 ryttere har fullført uten feil som påvirker tiden), i samråd med overdommeren og/eller Teknisk delegat, å forandre maksimaltiden i klassen. Resultatet for de tre første rytterne skal korrigeres i samsvar med endringen. 3. Må en klasse eller ritt avbrytes på grunn av «Force majeure» (uvær, umulige lysforhold etc), skal klassen/rittet gjenopptas under samme forhold som før avbruddet. -15- (KR II 01. mars 2006)
235 Besiktning av banen 1. Konkurrerende til fots får før hver klasse besiktige banen, men bare etter at tillatelse til dette er gitt av dommer eller stevneleder. Tillatelse til dette meddeles gjennom skilt, signal eller beskjed i høyttalere. Tiden for besiktigelsen av banen kan begrenses til 5 minutter. Som regel bevilges ikke ryttere til fots tilgang til banen før omhopping. Etter at klassen har startet, får deltagerne ikke gå inn på banen til fots. Enhver urettmessig betredelse av banen medfører eliminasjon hvis ikke dommeren i spesielle tilfeller bestemmer noe annet (jf. 261). 2. Deltagerne har ikke adgang til banen til hest uten at stevneledelsen har beordret eller gitt adgang til innridning. De kan heller ikke prøve noe hinder, unntatt hvis det uttrykkelig er gitt tillatelse om at bestemt(e) hinder(e) kan prøves. Overtredelse medfører utelukkelse. 3. Deltagelse i en foregående klasse regnes i denne sammenheng ikke som besiktigelse av banen eller prøving av hinder. Hest, som senere skal startes i konkurranse i sprang, får ikke rides utenfor konkurranse i noen tidligere sprangklasse under samme stevne. (Se KR I 145.2.c.) 236 Signalsystem 1. Signal med horn, fløyte e.l. brukes for å formidle beskjeder til rytter. Dommeren er ansvarlig for signalgivningen, som skal skje fra dommerens plass. Om dommeren vil, kan han i en viss utstrekning erstatte signalene med muntlige beskjeder gjennom høyttaler e.l. 2. Utover det som eventuelt angis på andre steder i KR brukes signal i følgende tilfeller: a) For å gi startsignal ett støt. b) For å stoppe rytteren i ulike situasjoner to støt. c) For å gi rytteren tillatelse til å fortsette etter avbrudd i rittet ett støt. d) For å angi at et hinder skal tas om igjen etter å ha blitt revet i forbindelse med vegring 2 støt. (OBS: dette signalet skal gis straks ekvipasjen har vegret og derved enten stoppet foran det nedrevne hinderet eller passert det). e) For å angi at ekvipasjen utgår. Dette signalet gis med tre lange støt. 3. Om rytteren ikke lyder signal, kan dommeren eliminere ham. Det samme gjelder hvis ritt gjenopptas etter avbrudd før signal er gitt. -16- (KR II 01. mars 2006)
237 Øvrige krav 1. Utstyr a) Følgende utstyr skal i tillegg til det tidligere nevnte finnes ved konkurranser i sprangridning: Reservehinder (hinderdeler og flagg) i tilstrekkelig antall Flagg for start- og måldommere Nummerskilt ved hinderne Tidtagningsutstyr. (Ved E- og L-stevner bør automatisk tidtagning brukes se 253.) Verktøy til reparasjon av hinder, reparasjonsmateriell og redskap for å jevne ut grunnen Høyttaleranlegg som kan benyttes fra dommertårnet Oppvarmingshinder, utstyrt med hinderflagg, plassert på egnet fremridningsbane (område i nærheten av banen) Gjeldende banetegning plassert på egnede steder, bl.a. på venteplass og på fremridningsbanen Gjeldende startliste slått opp ved banesekretariatet og innridningen til banen. Nummerlapper eller nummervojlokker til hestene Dommerprotokoll for aktuell klasse med samtlige starterklærte rytteres og hesters navn påført Båre b) Videre bør det finnes: Kommunikasjonsutstyr (telefon, walkie-talkie) mellom dommer/sekretariat/ bane/innridning Røde flagg eller skjerm (en eller flere) for markering av at hinder ikke er klart etc. Reserveforråd av sand som når det er glatt kan spres ut på avsprangsiden eller i skarpe svinger Tilskuerplasser og/eller benker Parkeringsplasser Hestetransport (nødtransport og avskjermingsutstyr) Ambulanse 2. Personell a) Alt banemannskap inkludert startere bør være minst 14 år av sikkerhetsmessige grunner. Følgende personell skal finnes: Overdommer/teknisk delegat Dommer Banebygger Stevneleder Stevnesekretær Ansvarlig for banesekretariatet Speaker (bør ikke samtidig være dommer) Lege og/eller førstehjelp Stevneveterinær ifølge gjeldende bestemmelser Skriver for dommer -17- (KR II 01. mars 2006)
Kontrollør for dommer Tidtagere Hinderfunksjonærer på fremridningsbanen Chief steward Stewarder for øvrig etter behov Ansvarlig på venteplass Banemester (arbeidsleder for banemannskap) Hinderpersonell Starter (Når dommer finner dette nødvendig) Måldommer (Når dommer finner dette nødvendig) Stallsjef og stallvakter ifølge 192 b) Videre bør det finnes: Hovslager Pressekontakt Sekretariatspersonell Billett- og programselgere Parkeringsvakter -18- (KR II 01. mars 2006)
KAP 4 HINDRE 240 Generelt 1. Hinderne må være innbydende av form og utseende, varierte og passe til omgivelsene. Hinderne skal være rivbare under ridning. Elementene må likevel ikke være så lette at de faller ved den minste berøring og heller ikke så tunge at de kan forårsake at hesten faller. Hinderne må ikke være usportslige på noen måte, og de skal ikke representere noen ubehagelig opplevelse for noen. 2. Bommer og andre elementer i hinderne skal være holdt oppe av «skåler», kalt oppheng. Bommen skal kunne «rulle» noe i opphengene. For planker, grinder o.l. typer hinderelementer må opphengene være tilnærmet eller helt flate. Sikkerhetsoppheng skal benyttes på bakre del av lengdehinder fra og med D- stevner. Dette gjelder også på midtstativene i trippelbar. Se ellers «Veiledning for banebyggere sprang». 3. Hindernes antall og dimensjoner fremgår av 221 for de respektive klasser. Likevel kan det første hinderet underskride minimumsmålet for klassen. Om et hinders maksimale dimensjoner overskrides noe på grunn av grunnens beskaffenhet, hinderets plassering eller det hindermateriell som benyttes anses dette ikke som overskridelse av maksimumsmålene for hinderet/klassen, forutsatt at overskridelsen ligger innenfor tillatt toleranse på høyst 5 cm. 4. De foreskrevne hinderdimensjoner for klassene gjelder ikke spesialhinder som bankett, grav, hinder over vann og Pulvermannsgrav. 5. Ved omhopping kan hinderdimensjonene økes ut over de foreskrevne maksimumsmål for klassen. De må likevel aldri med unntak for VA og Puissance overskride 170 cm i høyde og 200 cm i lengde. 6. Hinderets høyde er den loddrette avstanden mellom dets høyeste punkt og bakken, målt ved hinderets midtpunkt eller, ved hellende mark, ved det normale punkt for avspranget. Hinderets lengde er avstanden mellom dets ytterste deler i den retningen hinderet skal hoppes. Hinderets bredde er avstanden mellom dets ytterste deler vinkelrett mot anridningsretningen. 7. Om visse punkter mellom hinderne skal respekteres, markeres disse med vendemerke, som består av korsstilte hvite eller røde flagg som rytteren ved passering skal ha til venstre resp høyre for seg (hvitt til venstre, rødt til høyre). Start- og mållinje markeres begge med hvit markering til venstre og rød markering til høyre, hvorimellom rytteren skal passere. 8. Riv av bare flagg, uansett hvor på banen, gir ikke feilpoeng. Derimot, hvis et flagg som markerer hinderets avgrensning rives i forbindelse med vegring, skal dette settes på plass innen hindret hoppes på nytt. 241 Rettoppstående hinder Et hinder kalles rettoppstående dersom alle de deler det består av, er plassert vertikalt over hverandre fra anridningssiden, og det ikke finnes noen avsprangshekk, avsprangsbom, jordvoll, grav eller liknende foran det. -19- (KR II 01. mars 2006)
242 Lengdehinder Et hinder kalles lengdehinder om inngående hinderdeler er plassert etter hverandre i rideretningen. Hinderet stiller krav til både høyde og lengde i spranget. 243 Vanngrav og hinder over vann 1. Vanngrav En vannfylt grav kalles vanngrav om de forutsetninger som er nevnt i dette avsnittet, er oppfylte. Kun en avsprangsmur eller en avsprangshekk, min. 40 cm. og maks 50 cm, skal være plassert foran vanngraven. Disse inngår ikke i hindret, og riv eller flytting av noen av disse medfører ikke feilpoeng. En vanngrav skal være minimum 2 meter lang og skal innflagges på hver side av innsprangshekk/mur og på hver side av markeringslinjen. Vanngraven skal markeres med en hvit markeringslinje av plastelina på landingssiden. På D-stevner og lavere kan en hvit trelist eller et hvitt bånd i gummi eller plast benyttes. Listen skal være plassert helt til vannkanten, men ikke i vannet. Vannspeilets bredde skal være det dobbelte av vannspeilets lengde. Vanngraven skal bedømmes av egen vanngravdommer, som avgjør om markeringslisten er berørt, og besørger at berørte deler av plastelinalistene byttes ut og markeres med ekvipasjenummer. Vanngravdommerens avgjørelse er endelig. 2. Hinder over vann Forekommer vann ellers i forbindelse med hinder betegnes dette som hinder over vann. Grav uten vann kalles tørrgrav. Ettersom nedtramp i tørrgrav eller hinder over vann ikke medfører feilbelastning, behøver gravens kant ikke å være markert på spesiell måte. 244 Enkelthindre Enkelthinder er hinder der hesten bare behøver å ta ett sprang for å overvinne dette. Enkelthinder kan være rettoppstående eller lengdehinder. 245 Kombinasjonshindre 1. Kombinasjon (dobbeltsprang, trekombinasjon, flerkombinasjon) består av to, tre eller flere sprang (enkelthindre) plassert etter hverandre slik at hesten må ta to, tre eller flere sprang for å overvinne kombinasjonen. Trippelbar skal ikke benyttes som annet eller tredje (osv) sprang i en kombinasjon. Lengste tillatte avstand mellom de enkelte sprang er 12 meter og minste tillatte avstand 6 meter (unntatt for ponni). Avstanden måles fra loddlinjen på bakkant av det fremste hinderets høyeste del til den nederste delen på det etterfølgende hinderets avsprangsside. Hvordan målingen skjer og avvikelser i måten å måle på fremgår av «Anvisninger for banebyggere». Hvis permanent kombinasjon forekommer, kan overdommeren gi tillatelse til at den anvendes selv om avstanden er kortere enn 6 meter. -20- (KR II 01. mars 2006)
2. Ved kombinasjon regnes feilpoeng for hvert sprang på samme måte som ved enkelthinder. Ved vegring på et av hinderne i kombinasjonen, må hele kombinasjonen tas på nytt, unntatt ved lukket kombinasjon. 3. En kombinasjon er lukket når den er avgrenset i sidene (f.eks. en innhegning eller bankett) og hesten ved vegring innenfor denne må ta et nytt sprang for å komme ut (opp eller ned). Ved vegring dømmes etter 254.4, Anm. 2. Kombinasjonen regnes bare som lukket dersom dette klart går fram av banetegningen. Om banebyggeren er i tvil om kombinasjonen skal regnes som lukket, avgjøres dette av overdommeren. Tre- og flerkombinasjoner kan være delvis lukket og delvis åpne. 4. Tabell over anbefalte avstander i kombinasjoner fremgår av Tillegg 1 (hest- og ponniklasser). -21- (KR II 01. mars 2006)
KAP 5 BEDØMMELSE 250 Bedømmelsesmetoder Bedømmelse skjer etter en av følgende to hovedmetoder: Bedømmelse A: (= etter feilpoeng) kan benyttes i samtlige angitte klasser i 221 Bedømmelse C: (= etter tid) kan benyttes i samtlige angitte klassser i 221 bortsett fra Puissance og Lett A og lavere. I tillegg er det angitt spesielle bedømmelsesmåter i en del spesialhopinger (kap. 7/8) og konkurranser (kap.11). I klasser t.o.m. 0,80 m/lb-p kan bare Clear round ( 288) eller Feil og stil ( 311) benyttes. I alle stevner skal minst 50% av klassene t.o.m. 0,80 m/lb-p ha bedømming Feil og stil. Bedømmelsesmetode skal angis i proposisjonene. 251 Bedømmelse A 1. Prinsippet Prinsippet for bedømmelse A er at antallet pådratte feilpoeng er avgjørende for plasseringsrekkefølgen. Ved like antall feil bestemmes rekkefølgen ut fra følgende metoder: A0, A1a, A1b, A1c, A1d eller A2. 2. Feilpoengtabell For pådratte feil under konkurransen belastes (i bestemte tilfeller elimineres) ryttere ifølge denne feilpoengtabellen: 1. ulydighet ( 254)...4 feilpoeng Riv av hinder el. nedtramp i vanngrav ( 255) 4 feilpoeng 2. ulydighet på klubb- og D-stevner og i unghestklasser...8 feilpoeng 3. ulydighet på klubb- og D-stevner og i unghestklasser...eliminasjon 2. ulydighet på L- og E-stevner (ikke i unghestklasser - 221.5)...eliminasjon 1. fall i mesterskap ( 256)...8 feilpoeng 1. styrt (i eller utenom mesterskap, 256)...eliminasjon 1. fall utenom mesterskap ( 256)...eliminasjon 2. fall i mesterskap ( 256)...eliminasjon Ulydighet hvorved hinderdel eller hinderflagg slås ned ( 254.5)...4 eller 8 feilpoeng...+ tidstill. 4 sek. 3. ulydighet ( 254)...eliminasjon (utgår) Overskridelse av maksimaltid i grunnomg. pr. påbegynte 4. sekund...1 feilpoeng Overskridelse av maksimaltid i omhopping pr. påbegynte sekund 1 feilpoeng Overskridelse av tillatt tid ( 253.1.d) eliminasjon -22- (KR II 01. mars 2006)
Rytter som utgår, plikter på anmodning (signal) snarest å forlate banen. Samtidig underrettes det om årsaken til eliminasjonen. Rytter som utgår eller trekker seg på grunn av ulydighet har rett til, innen han forlater banen, å forsøke å hoppe en gang på et enkelthinder som inngår i banen, ikke på kombinasjon eller hinder som inngår i kombinasjon. Denne retten gjelder ikke dersom ulydigheten medførte fall eller styrt. 3. Metode A0 Metode A0 innebærer at ryttere med like antall feilpoeng skilles gjennom tiden. Dersom også tidene er like, erklæres rytterne likeplassert. 4. Metode A1 Metode A1 innebærer at ryttere med like minste antall feilpoeng skilles gjennom en omhopping (A1a, A1c og A1d) eller 2 omhoppinger (A1b). a) A1a. Hvis to eller flere ryttere etter omhopping ifølge A1a har likt antall feilpoeng, skilles de gjennom tiden i omhoppingen; hvis også tidene er like, erklæres rytterne likeplasserte. Øvrige ryttere med like feilpoeng, skilles gjennom tiden. Dersom også tidene er like, erklæres rytterne likeplassert. Når ikke annet er spesifisert i proposisjonene, benyttes følgende metode for bestemmelse av resultatrekkefølgen i klasser over 2 omganger (f.eks. hoppinger): Klassen angis med bedømmelsesmetoden A1a. Omhopping på tid om førstepremien skjer på grunnlag av like antall feilpoeng sammenlagt fra begge, gjennomførte grunnomganger. Øvrige ekvipasjer med like antall feilpoeng sammenlagt etter begge, gjennomførte grunnomganger, skilles gjennom tiden i 2. grunnomgang. Er også tiden lik i 2. omgang, erklæres ekvipasjene likeplasserte. b) A1b. Hvis to eller flere ryttere etter første omhopping ifølge A1b har likt antall minste feilpoeng, går de videre til en andre omhopping. Ryttere med like feilpoeng i andre omhoppingen skilles gjennom tidene. Dersom også tidene er like, erklæres rytterne likeplasserte. Øvrige ryttere i grunnhoppingen resp. første omhoppingen med like feilpoeng skilles gjennom tidene i grunnhoppingen. Dersom også disse er like, erklæres rytterne likeplasserte. c) A1c. Ved A1c-bedømmelse går feilfri ekvipasje til direkte omhopping uten nytt signal målpassering i grunnomgang er start i omhopping. Hvis ekvipasjen ikke er feilfri i grunnhoppingen, gis det signal straks mål er passert. d) A1d. Ved A1d-bedømmelse går feilfri ekvipasje til omhopping uten å forlate banen. Speaker skal si fra om rytteren var feilfri, og nytt startsignal gis. Ekvipasjen skal ha passert startlinjen innen 45 sekunder etter at signalet er gitt. Hvis ikke, startes rittets tid når de 45 sekundene er utløpt. e) For bed. A1c og A1d kan i omhoppingen inngå bare hindere som inngikk i grunnhoppingen hindere som inngikk i grunnhoppingen og hindere som ikke inngikk i grunnhoppingen bare hindere som ikke inngikk i grunnhoppingen. -23- (KR II 01. mars 2006)
Hvis to eller flere ryttere etter omhopping ifølge A1c og A1d har samme antall minste feilpoeng, skilles de gjennom tidene i omhoppingen. Er også tidene her like, erklæres de for likeplasserte. Øvrige ryttere med samme feilpoeng skilles gjennom tiden. Er også tiden lik, erklæres de for likt plasserte. Om ingen rytter er feilfri i grunnhoppingen, skjer omhoppingen ifølge bestemmelsene for A1a. 5. Metode A2 Metode A2 innebærer at ryttere med like minste antall feilpoeng skilles gjennom en eller flere omhoppinger maksimalt 4 inntil vinneren gjennom færrest antall feilpoeng kåres. Den rytter som deretter har minst antall feilpoeng som nr. 2 osv. Har to eller flere ryttere oppnådd likt antall feilpoeng, erklæres rytterne for likeplasserte. Ryttere, som ikke har vært berettiget til å delta i omhoppingen men har likt antall feilpoeng, erklæres for likeplasserte. Om det etter tre omhoppinger ikke har fremkommet en vinner, kan stevneledelsen avbryte klassen. I dette tilfellet plasseres samtlige ryttere, som er berettiget til å fortsette, på første plass. Loddtrekning foretas om æresmpremie(er). Premier fordeles likt. 6. Puissance a) Puissance er en hopping som har som mål å prøve hestenes evner til å overvinne et begrenset antall store hindre. Konkurransen skal ikke ris av ponniekvipasjer. b) Banen skal inneholde 4 6 enkelthindre, hvorav minst ett rettoppstående, med høyder mellom 1,40 og 1,70 meter og lengder opptil 2,20 meter. Kombinasjoner, hinder med vann, vanngrav og naturhinder kan ikke benyttes. Bedømmelsen skjer ifølge regler for metode A2. Ingen maksimaltid. c) Omhopping foregår over to hindre, et lengdehinder og en mur (eller rettoppstående hinder). Det er tillatt å anvende en mur som skrår på avsprangssiden, men murens basis får ikke være mer enn 30 cm foran loddlinjen. Omhoppingshinderne får ikke forandres med hensyn til farge, form eller type. Antallet omhoppinger må ikke overstige 4. I omhopping tas ikke tid og det finnes ingen maksimaltid. Startog mållinje skal allikevel passeres. I omhopping kan hinderne forstørres utover maksimalmålene for klassen, med maks. 20 cm i første omhopping og deretter maks. 10 cm. hver gang. d) Dersom de rytterne som deltar i omhoppingen har vært feilfrie i foregående omgang skal hinderne bygges større, ellers ikke. e) Om det er mulig med hensyn til banens størrelse og antallet gjenværende ryttere i konkurransen, kan dommeren, etter første eller andre omhoppingen, avgjøre om rytterne skal forbli på banen under gjenværende omhopping(er). f) Hvis det etter tredje omhopping ennå ikke kan kåres en vinner, kan stevneledelsen avbryte klassen. Kan det etter en fjerde omhopping ikke kåres en vinner, må stevneledelsen avbryte klassen. I disse tilfellene plasseres samtlige av de ryttere som er berettiget til å fortsette, på første plass. Det skal trekkes lodd om ærespremie(r). Premier fordeles likt. -24- (KR II 01. mars 2006)
7. Omhopping a) Omhopping, om dette kreves, skal som regel startes umiddelbart etter den ordinære hoppingen. Følgende gjelder: b) Startrekkefølgen i omhoppingen skal være som i grunnhoppingen (evt. siste grunnomgang). c) Bare hinder som har inngått i grunnomgangen, og inntil 2 hindre som ikke har inngått i grunnomgangen, kan være med (med unntak av bed. A1c og A1d), se 251, pkt. 4.e). Hindernes antall minskes som regel. Omhoppingen skjer over minst det halve antall hinder. I Vanskelig og Middels klasser skal omhoppingen gå over minst 6 hinder. I klasse LC og LD skal antall hinder i omhoppingen være minst 4. Tempoet skal være det samme som i hovedhoppingen. Om ytterligere omhopping skal skje kan antallet hindere suksessivt minskes, men allikevel ikke til færre enn 6 i Vanskelig og Middels. Om det er nødvendig skal start- og/eller mållinje flyttes slik at avstand fra startlinjen til første hinderet blir 6 15 meter og fra siste hinderet til mållinjen 6 15 meter. d) Hindernes type og utseende må ikke forandres, de skal tas i samme retning som i den opprinnelige hoppingen, men sprang som inngår i kombinasjon, kan utelates. Avstanden mellom hinderne i kombinasjonen må ikke forandres. Om de ekvipasjer som skal delta i omhoppingen, har vært feilfrie i foregående omgang høynes og forlenges et visst antall hinder. De kan da høynes og forlenges utover maksimalmålene for klassen. Bortsett fra i Vanskelig, Puissance og nasjonshopping må allikevel ikke hindernes mål overstige 170 cm i høyde og 200 cm i lengde. Om de ekvipasjer som skal delta i omhoppingen, ikke har vært feilfrie i foregående omgang skal ikke hinderne høynes eller forlenges utover de mål de hadde i denne omgangen. e) Om ikke annet er foreskrevet for spesiell type hopping (f.eks. ved bedømmelse A2, ved Puissance, Hippodromhopping og ved Barrierehopping), må antallet omhoppinger ikke overstige 2. 8. Ikke gjennomført omhopping Rytter som ikke gjennomfører en omhopping (elimineres eller trekker seg) likeplasseres umiddelbart etter de som har gjennomført omhoppingen. Hvis ingen av dem som er berettiget til å starte en omhopping gjennomfører omhoppingen, plasseres disse på delt 1. plass. Pengepremier deles likt, se KR I, 148.4, men arrangøren beslutter om oppsatte ærespremier skal utdeles eller ikke. Se dog 251.5 og 251.6.f. -25- (KR II 01. mars 2006)
252 Bedømmelse C 1. Prinsippet I tillegg til anvendt tid for gjennomføring av rittet (inklusive tilleggstid i henhold til 254.5), belastes ekvipasjen med straffesekunder for feil på hinder. 2. Straffetid a) Hvert nedslag eller nedtramp gjort under hopping medfører et visst antall straffesekunder. Første fall (i mesterskap) og første ulydighet belastes ekvipasjen bare gjennom den tid de tar. Antall straffesekunder for hvert nedslag er 4 sekunder. b) Slår hest eller rytter ved vegring ned et hinder, skal hinderet gjenoppbygges før rytteren får fortsette. Fratrekk på tiden gjøres for eventuell venting i henhold til 253.4 og tillegg til tiden i henhold til 254.5). c) Hest utgår i henhold til Feilpoengtabellen, 251.2, samt 261 og 262. d) Sum feil ved hinder (disse uttrykt som straffesekunder) legges til rytterens tid for rittet. Denne «sluttiden» utgjør rytterens resultat. e) Tillatt tid er 2 min. for baner med lengde inntil 600 meter og 3 min. for lengre baner. Overskridelse av tillatt tid innebærer eliminasjon. 3. Bestemmelser om plassering Den rytter som har oppnådd den korteste sluttiden er vinner, den deretter nr 2, osv. Ved lik sluttid skjer en omhopping om 1. plassen. Øvrige ryttere med lik sluttid erklæres likeplasserte. 253 Tidtagning, rittet 1. Generelt a) Rytterens tid er den tid det tar å gjennomføre rittet med fratrekk for avbrudd ifølge bestemmelsene nedenfor og tillegg for ulydighet ifølge 254.5. b) Maksimaltiden for klassen beregnes ut fra minimumstempoet i klassen og banens lengde, se tabell som Tillegg 2. Maksimaltiden for såvel grunnhoppingen som omhopping må være tydelig angitt på banetegningen. c) Om rittet, med fratrekk for avbrudd og tillegg ved ulydigheter, tar lengre tid en maksimaltiden, belastes rytteren med feil for tid ifølge de bestemmelsene som gjelder i de respektive bedømmelsesmetoder. d) Overskridelse av den dobbelte maksimaltiden (= tillatt tid) medfører eliminasjon. Bedøming C har ikke tempo eller maksimaltid, kun tillatt tid. e) I en klasse, der rytteren skal overvinne størst mulig antall hindere innen en viss tid, må ikke tiden overskride 90 sek.; ponniklasser 60 sek. 2. Tidtagningsutstyr og -prosedyre a) Ved tidtagning på E- og L-stevner bør det brukes automatisk tidtagningsutstyr. Tid tas med en nøyaktighet på 1/100 sekund når automatisk tidtagningsutstyr med slik nøyaktighetsgrad benyttes. For øvrig tas tiden med en nøyaktighet på 1/10 sekund. Når tiden tas med automatisk tidtagningsutstyr, skal allikevel to manuelt betjente stoppeklokker benyttes som reserve. -26- (KR II 01. mars 2006)