Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012
Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg m. fl.: Befolkningsframskrivninger 2012-2100, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/ side 32-58 NB 3 artikler 3. Forelesningsnotat befolkningsprognose (legges ut på emnesiden) O Neill & Balk: litt metode, internasjonalt perspektiv les selv Brunborg m. fl.: SSB-befolkningsprognose for Norge, inkl. innvandrerbefolkningen 2
SSB-prognose Befolkning fordelt etter kjønn og alder, fram til 2100 nasjonalt og fram til 2040 for kommunene Befolkning fordelt etter innvandrerstatus, kjønn, og alder fram til 2100 Se også oppsummering og prognoseresultater i Statistikkbanken på (ikke pensum) http://www.ssb.no/folkfram/
Trenger forutsetninger om framtidig Fruktbarhet Dødelighet Inn- og utvandring Innenlands flytting Analyse og tolkning av historisk utvikling (f. eks. SFT, e 0, utvandring) forlenge trenden mot 2060/2100 Økonomisk modell for innvandring anta at modellen også gjelder framtiden, og anslå framtidig nivå på forklarende faktorer
Begreper (boks s. 33) Innvandrer: person bosatt i Norge, født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre Innvandrerbefolkning: alle innvandrere NB innvandrere (bestandstall) vs innvandring (strøm)! Norskfødt med innvandrerforeldre: født og bosatt i Norge med to foreldre som defineres som innvandrere Innvandringsgrunn: familiegjenforening, asyl/flukt, arbeid, utdanning. Registreres kun for de som trenger oppholdstillatelse ikke for nordiske statsborgere.
Begreper (forts.) Innvandrere og deres norskfødte barn er gruppert etter eget eller mors fødeland Tre landgrupper 1. Vesteuropeiske land, USA, Canada, Australia, New Zealand 2. Øst-europeiske EU-land 3. Resten av verden: Østeuropa ellers, Afrika, Asia (inkl. Tyrkia), Latin-Amerika, Oseania ellers 6
Fruktbarhet Svingninger i periode SFT (fig. 1) kan delvis forklares ut ifra endringer i aldersmønsteret for aldersspesifikk fruktbarhet (fig. 2). Nedgang i periode SFT etter 1965 skyldes for en stor del utsettelse av barnefødsler Innhenting som startet rundt 1980 medfører svak økning i periode SFT Ikke riktig å si at kvinner får flere barn Kohort SFT er stabilt eller svakt fallende 7
Fruktbarhet Varierer med kvinnenes landbakgrunn (dvs gruppe 1,2 eller 3, eller ikke innvandrer) NB: Alle =gul linje; Ikke-innvandrere =svart linje Gruppe 1: nær det norske nivået Gruppe 2: økning i det siste pga familiegjenforening Gruppe 3: en god del høyere enn det norske, men fallende 8
Fruktbarhet Innvandrerkvinners fruktbarhet varierer med botid (særlig gruppe 3). Lavere barnetall ved lengere opphold. 9
Fruktbarhet: SFT Selv om innvandrerkvinner får flere barn (i snitt ca 0,5 barn mer) enn ikkeinnvandrerkvinner, har dette lite å si for nivå på periode SFT (fig. 3)
Fruktbarhetsforutsetninger Egne forutsetninger for kvinner fra de tre landgruppene I tillegg: kvinner uten innvandringsbakgrunn (som tilhører den øvrige befolkning)
Fruktbarhet: forutsetninger Uten innvandringsbakgrunn: SFT konstant på 1,87 b/kv. Usikkerhet: 2,07 b/kv i det høye fruktbarhetsalternativet HMMM 1,67 b/kv i det lave fruktbarhetsalternativet LLML NB Pass på skala jfr. Figur 3 (øvrige befolkningen)
Fruktbarhet: forutsetninger Gruppe 2: sterk økning i SFT de siste årene skyldes familiegjenforening etter arbeidsinnvandring SFT stabiliserer seg etterhvert på et lavt nivå NB se bort fra kurvene for MMMH og MMML
Fruktbarhet: forutsetninger Gruppe 3: SFT faller fortsatt, men svakere enn før Stabiliserer seg på et litt høyere nivå enn for de øvrige kvinner
Fruktbarhet: forutsetninger Alle bosatte: SFT 1,9 b/kv. i 2100 MMMM Mellom 1,7 b/kv. (LMMM) og 2,1 b/kv. (HMMM)
Andel fødte med to innvandrerforeldre Hvorfor viktig? Barn født av kun 1 innvandrerforelder regnes ikke med i innvandrerbefolkningen; de inngår i kategorien øvrige befolkning Familiegjenforening forklarer økende andel, spesielt gruppe 2 16
Dødelighet Fortsatt økning i levealder 89,5 år (83,8-92,8) for menn og 92,5 år (84,6-96,1) for kvinner i 2100 Samme dødelighetsforutsetning for innvandrerbefolkningen som for resten av befolkningen Diskuter
Dødelighet Forskjell i levealder mellom menn og kvinner reduseres noe Fra 4,4 år i 2011 til 3 år i 2100 Kvinners røyking en viktig faktor 18
Inn og utvandring Historisk 4 perioder 1. Arbeidsinnvandring fra slutten av 1960-tallet (Tyrkia og Pakistan) 2. Innvandringsstopp i 1975 og familiegjenforening 3. Flyktninger, asylsøkere, familiegjenforening fra midten av 1980- tallet 4. Siste tiåret: arbeidsinnvandring fra 2004 (EØS, særlig Polen, men også Sverige, Tyskland, Litauen)
20
Innvandring Økonometrisk modell, der økonomiske faktorer forklarer nivået på innvandring fra en bestemt landgruppe: - Relativ BNP per innbygger (kjøpekraftjustert) - Arbeidsledighet i Norge og i andre land - Folketallet i senderlandene - Antall innvandrere fra samme landsgruppe som allerede bor i Norge, som andel av Norges befolkning, brohode-effekt - Spesielle begivenheter (for eksempel utvidelsen av EU/EØS mai 2004) 21
Modellen estimert separat for innvandring fra hver av de tre landgruppene Brukt for å predikere innvandring for hver gruppe Øvrige befolkning: framtidig innvandringsnivå antatt konstant på ca. 7440 pr. år (gjennomsnitt for de siste fem år) 22
Minkende petroleumsinntekter vil føre til synkende relativ inntekt i Norge. 23
Arbeidsledighet antas å være vedvarende lavere i Norge (3%) enn ellers (OECD 6%, 7% Østeuropa) Gruppe 3: ledighet ikke med i modellen, andre faktorer er viktigere 24
Resultat (hovedalternativet): norsk inntektsnivå nærmer seg OECDs Dermed faller innvandring fra EØS (gruppe 1 & 2). Sterkt fall for gruppe 2 fordi lav fruktbarhet i disse landene medfører knapphet på arbeidsmarkedet 25
Kvalitativt samme tendens for gruppe 3 26
Stor usikkerhet Stor avstand mellom alternativene H og L Fra 75 00 i 2011 til 40 000 i 2060 (mellom 15 000 og 94 000) 27
Utvandring: faste utvandringssannsynligheter (gitt alder, kjønn, botid, landgruppe) Utvandring mest sannsynlig for gruppe 1, minst for gruppe 3 Synker med botid (seleksjon, integrering / nettverk) NB Denne figuren er ikke med i artikkelen. 28
Utvandring i alt og netto-innvandring i alt Netto inn: fra 47 00 i 2011 ned til 11 000 i 2100 (1 000 30 000) 29
Innenlands flytting side 34 Flyttemønster som i 2007-2011 108 prognoseregioner / økonomiske regioner (aggregater av kommuner; se tekstboks på side 33) 15 bydeler i Oslo er egne prognoseregioner Deretter nedbryting til kommunenivå (unntatt storbyene) Kun 1 alternativ
Også: Regional fruktbarhet Regional dødelighet Regionale forskjeller i utvandring fra regionene Regional fordeling av innvandring til regionene 31
Prognoseresultater (s. 49 57) Sterk vekst (folketall, # innvandrere) Sterk aldring NB Alle bestandstallene pr. 1. januar
Folkemengde Økning fra 5 mill 2012 mot 4,7-13 mill. i 2100 betydelig usikkerhet på lang sikt MMMM mest realistisk: passerer 6 millioner om 17 år, i 2029 MMMM = middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlandsk flytting, middels innvandring. HHMH = høy fruktbarhet, høy levealder, middels innenlandsk flytting, høy innvandring, etc.
Sterk vekst i antall eldre, spesielt over 70 år
Befolkning med innvandrerbakgrunn: Fra ~650 000 (~12%) i 2012 mot 1,8 mill. (~26%) i 2100 (MMMM) NB andel som er innvandrere går ned etter 2050
Norskfødte med to innvandrerforeldre øker kontinuerlig Innvandrere fra gruppene 1 og 3 synker svakt/stabiliserer seg på sikt På sikt markant nedgang for innv. fra gruppe 2 (utvandring, redusert innvandring) Gruppe 3: rundt 70 % av alle med innvandrerbakgrunn i 2100 NB MMMM og MMML er byttet om! NB Forskjellig skala
Vekst i alle fylker Fram til 2017 forventes sterk vekst i Oslo, Rogaland og Akershus. Høy vekst i Hordaland, Sør-Trøndelag, Agderfylkene, Buskerud. Storby-effekt 37
Fortsatt sentralisering Tendensen til en stadig mer sentralisert bosettingsstruktur vil fortsette svakere etter hvert. I dag bor 67 % i de mest sentrale kommunene (62 % i 1982). Denne andelen vil øke til 71 % i 2040, i følge mellomalternativet. Kun naturlig vekst (MM00): fortsatt svak sentralisering NB De mest sentrale kommunene: kommuner med et befolkningstyngdepunkt innenfor 75 minutters reisetid (90 minutter for Oslo) fra et tettsted med minimum 50 000 innbyggere med raskeste transportmiddel unntatt fly. 38
Befolkningsvekst etter sentralitet Veksten har ØKT de siste årene Veksten var sterkest / svakest i mest / minst sentrale strøk Forskjellene varer ved, men blir mindre (pga fallende innvandring og sterkere utvandring fra sentrale strøk) 39