NORSK U K K * Løssalg kr. 1,50. Årsabonnement kr. 8, Nr. 1 Mars årgang

NORSK U K K * \ AV INNHOLDET: Når kommer støtten? 1 Mange jubileer i år 2 Botvinnik-Petrosjan 4 Slutt på storm esteremissene? 8 Kombinatoriske sluttspill... 9 Heiestads siste 17 Skjønnhetspremier? 18 Partier, nyheter etc. fra inn- og utland. NORGES SJAKKFORBUND Nr. 1 Mars 1963 35. årgang Løssalg kr. 1,50. Årsabonnement kr. 8,

NORGES SJAKKFORBUND President: Arne S. B. Krogdahl, Vestheimgt. 4, Oslo Tlf. 449772, Postboks 553, Postgiro 12474 NORSK SJAKKBLAD Organ for Norges Sjakkforbund Nr. 1 Mars 1963 35. årgang NORSK SJAKKBLAD Redaktører: Knut Bøckman og Per Ofstad Adresse: Postboks 553, Oslo. Oppriktig talt: S, Imkklubben av 1911 innleiing hver onsdag kl. 19. I'.. i -. i. i. 1. 11. 30. Nnrilnlmiiil Sjakklubb piller liver torsdag kl. 19 på «Nlllcii», Noulatrnnd. Splllemctter tirsdag og fredag fra kl. 19 i Storgt. 28. Tomhov Sjnkklubb 1 n -n < I tufeon mandag og fredag. Nye iiicillcnimer inntegnes. Sjakklubben Stjernen Østerdalsstua, Fredensborgvn. 22. Tirsdag og fredag fra kl. 19. Sjakkameratene spiller hver tirsdag og fredag i Kaffistova, Storgt. 28, Oslo. Stabekk Sjakklubb spiller hver torsdag kl. 19 i E-verkets kantine, Sandvika. Sinsen Sjakklubb Spillemåter hver mandag ivågebyvn. 23, v. RosenhofT skole. Når kommer støtten? I løpet av den siste tiårsperiode har det på et felt innenfor sjakklivet her tillands skjedd en ekspansjon så voldsom at knapt noen hadde tenkt seg muligheten av det den første tid efter krigen. Vi tenker på arbeidet blant skoleungdommen først og fremst ved folkeskolene, men den senere tid også med utløpere til de høyere skoler. Denne virksomhet har efterhvert fått slike dimensjoner i enkelte strøk av landet at mange gamle sjakkspillere til og med synes det kan bli litt vel meget av det gode nu og da. For alle oss som selv har mottatt verdifulle intellektuelle og estetiske impulser gjennom sjakkspillet, er det naturlig å arbeide for dets utbredelse. Og fordi vi vet at det dreier seg om en hobby av høy kulturell verdi, ser vi gjerne at den vinner utbredelse blant ungdommen, ikke minst i en tid da der stadig tales om hvor viktig det er at de unge får interesse for høyverdige sysler som kan holde dem unna gatehjørnet og det som verre er. Oslo Schakselskap Bogstadvn. 30 VII Tlf. 691031 Egne lokaler Åpent hver dag NYE MEDLEMMER OPPTAS ETTER ANSØKNING A t vi ved siden av dette sosiale aspekt også har sjakklivets kvalitative og kvantitative i rekruttering i tankene, er en sak for seg. Det alene ville imidlertid ikke være nok til å forklare og begrunne den helhjertede idealisme og krevende innsats som enkelte ildsjeler gjennom årene har lagt for dagen og utført innen skolesjakkarbeidet. Til grunn for virksomheten ligger først og fremst ønsket om å formidle videre til andre og da først og fremst til de mest mottagelige, ungdommen verdier man selv har fått andel i. Fra stadig flere hold innenfor den offentlige administrasjon vinner det skolesjakkarbeide som Forbundet, kretsene og klubbene utfører, stigende anerkjennelse. Skoleinspektøren i Oslo har brukt meget anerkjennende uttrykk om dets sosiale betydning, og Justisdepartementet har gjennom sin lotteritillatelse karakterisert virksomheten som samfunnsgavnlig i lotterilovens forstand. Dette er -vel og bra. Men når kan vi gjøre oss håp om at Staten vil yde fast økonomisk støtte til dette ungdoms sosiale arbeide, som hittil har skjedd frivillig og takket være enkeltpersoners offervilje? B. 1

Mange jubileer iår Det later til at året 1963 blir høysesong for de mer eller mindre runde jubileer i Norges Sjakktorbunds klubber. Fredrikstad Schakselskap fylte 60 år i januar, og feiret begivenheten med en stor fest, hvor bl. a. Forbundets president var tilstede og overrakte gave. Denne ærverdige klubb, som har betydd meget for norsk sjakkliv, fikk som bekjent en kraftig innsprøytning av nytt blod da sammenslutningen med Sjakklubben 64 i Fredrikstad ble gjennomført i 1960. Leif Sørensen er nu klubbens formann. Gjennom årene har Fredrikstad Schakselskap hatt en rekke meget sterke spillere særlig kjent er brødrene Erik og Sverre Madsen og Wilhelm Ramm. Skiens Sjakklubb fylte 50 år i januar, og markerte jubileet med en fest. I likhet med Fredrikstad-klubben gav også denne jubilant ut sitt festskrift i anledning hegivenlielen, >. ; del lår vi vite adskillig mn kltihhi-iiw tilblivelse- og utvikling. I\l.ini.iitinnr var kaptein Ingvild in, I iriii.lrli". er klubbens in".iiu ne ln,ln-,ir medlem. Som det står. i.,i i I «-iei ilingen li n i lubben IH ildi et Jevnt nlva gjennom alle Ir, både hva medlemite.ll og aplllestyrlce angir. Klub- I «-!>. Uilk hur viert meget benyttet i.i'ln -.i i.r.jime» av Telemark Sjakkrets. I. n I'inn ln N president overvar jubileumsfesten og overrakte en presang. Tromsø Sjakklubb feiret sine 45 år med en fest, også den i januar. Som hedersgjester hadde man klubbens to æresmedlemmer Sverre Melvær og Nils K. Svendsen, som var blant klubbens stiftere, og som begge har vært drivende krefter i klubben siden. Melvær var bl. a. formann 2 i mange år, og var også formann i Nordnorges Sjakkforbund en lang tid. Tromsø Sjakklubb er en livskraftig klubb, med en solid medlemsstamme og mange sterke spillere. Den har betydd Porsgrunn og Omegns Sjakklubb fylte 25 år fredag 15. februar, og arrangerte en sammenkomst i den anledning. Fra Norges Sjakkforbund møtte Per meget for sjakklivet i vår nordlige landsdel. Holmberg, Skien, som overrakte en minnegave. Porsgrunnsklubben har vært en av de sentrale i Telemark-kretsens virksomhet. Strømmen Sjakklubb feiret sine 30 år på tampen av fjoråret, og vi har fått følgende beretning om klubben fra Reidar Andersen: Klubben ble stiftet i 1932, og samme år besluttet innmeldt i NSF. I 1935 ble der sammenslutning med sjakkgruppen i Strømmen AIL, og for en periode fram til idrettsforliket var man således tilsluttet AIF. Senere har klubben vært tilsluttet NSF. I de tidligere år hadde man spillekvelder i forskjellige lokaler, men nå har klubben i mange år hatt sitt faste tilholdssted i C-salen i Samfundsbygningen. Klubben har vært flittig representert i krets- og lands-turneringer, og ligger lagmessig på toppen blant A-klubbene i Oslo og Omegns Sjakkrets. Klubbmester i 1962 ble Birger Ower. Foruten det faste spilleprogram ble det i 1962 arrangert en jubileumsturnering med innbudte deltagere fra naboklubbene, ialt 40 deltagere. Vinner av klasse 1 ble her Lillestrøms unge O. E. Haugseth, fulgt av Sverre Helium og Reidar Andersen, Strømmen. Klasse 2 ble vunnet av Erik Hauen, Strømmen, og klasse 3 av Sturla Norge vant Olympiadens C-finale DET ER VEL LITEN GRUNN til å legge skjul på at Norges innsats ved sjakkolympiaden i Varna, Bulgaria, ble noe i underkant av hva vi hadde ventet. Det knyttet seg store forventninger til det unge norske lag, som besto av Svein Johannessen, Per Lindblom, Ragnar Hoen, Arne Gulbrandsen, Arne Zwaig og Eivind Stensholt. Dessverre var laget så uheldig som vel mulig ved trekningen, og kom i den avgjort hardeste forgruppen. Da laget dessuten fikk en dårlig start i matchen mot Sverige, var mulighetene for å nå lenger enn til C-finalen så å si spolert. Sandlie, Lillestrøm. I september var klubben på Hamar til en vennskapsmatch hvor Hamar ble beseiret med 8 54 7 54i mens Sverre Helium vant lynturneringen. I november ble jubileet feiret med en fest som tellet ca. 100 deltagere, bl. a. gjestende sjakkspillere fra Skedsmos vennskapskommune Alingsås ved Gøteborg med borgmestare Castborn og Foreningen Nordens form. Granstrøm i spissen. Fra NSF var presidenten A. S. B. Kiogdahl til stede, og fra Oslo og Omegns Sjakkkijets Haakon Opsahl. De forskjellige talere roste klubben for dens fremgangsrike virke for sjakken, og man mottok flere gaver i anledningen. Klubbens æresmedlem Oscar Helium som har vært trofast med siden 1933 ble hedret med en presang på festdagen. 1 den tilsluttende match mot svenskene ble gjestene beseiret med 15 54 mot 7 54 og man hadde da fått revansj for siste nederlag i Alingsås. Strømmen Sjakklubb har nu ca. 40 medlemmer som viser god interesse, og blant disse telles flere unge spillere som viser gode takter, så klubben ser fremtiden forhåpningsfullt imote. Det forhindret ikke at nordmennene ydet tildels meget gode prestasjoner. Vi nevner særlig matchen mot Sovjet, der Svein Johannessen og Arne Zwaig begge oppnådde remis, mot henholdsvis Petrosjan og Keres. I C-FINALEN GJORDE LAGET som ventet temmelig rent bord, og vant denne betydelig klarere enn det norske lag ved olympiaden i 1958. Men allikevel var plaseringen selvsagt et kraftig tilbakeslag fra innsatsen ved olympiaden i Leipzig i 1960, da Norge kom til B-finalen og plaserte seg pent i denne. Særlig takket være den relativt svake motstand i C-finalen oppnådde de norske spillere tildels høy score, spesielt Johannessen og Gulbrandsen. Per Lindblom var syk det meste av turneringen, og spilte bare et fåtall partier. 15-årige Arne Zwaig gjorde det meget bra i forgruppen, men falt merkelig nok noe av i finalerundene. A-FINALEN BLE som vanlig vunnet av Sovjet, med 31 % poeng, foran Jugoslavia 28, Argentina 26 og USA 25 poeng. I B-finalen kom Spania og England på samme poengsum, 26 54 foran Israel på 25. Norge vant altså C-finalen med 3154 poeng, fulgt av Bulgarias B-lag, som trådte inn for å unngå ulike antall lag, på 2954 poeng, og Albania på 28 54- NM i Moss 7A4, juli Årets landsturnering finner sted i Moss i dagene 7. 14. juli, med Moss Schakklubb som arrangør. Kongressen avholdes i Moss lørdag 6. juli. Nærmere innbydelse til turneringen nil komme i neste nummer. 3

Botvinnik-J)drosian starter 23. mars MATCHEN OM VM-T1TELEN mellom Mikhail Botvinnik og hans utfordrer Tigran Petrosjan starter i Moskva 23. mars. Matchen skal som vanlig strekke seg over 24 partier, og vil vare til ut i mai. Stormester Gideon Ståhlberg er oppnevnt som overdommer, med Golombek som stedfortreder. engelskmannen Denne match er selvsagt imøtesatt med store forventninger av den ganske sjakkverden. Det er vel ingen tvil om at de to spillere står bedre til hverandre enn hva tilfellet var med Botvinnik og Tal, som representerer nokså forskjellige spillestiler. Man kan vente seg et temmelig seigt oppgjør mellom den 52-årige verdensmester og den 34 år gamle pretendent, og vi vil tippe en temmelig høy remis-prosent. De er begge utpregede representanter for den posisjonelle spillestil hvor safety first-prinsippet settes i høysetet, hvilket ikke forhindrer at de kan slå til med fine taktiske vendinger når anledning byr seg. Det har man nok av eksempler på. DETTE BLIR FEMTE GANG siden Botvinnik ble verdensmester i 1948 at han stiller opp for å forsvare sin titel. I 1951 spille han uavgjort mot David Bronsleiii,.,) ilel samme skjedde i matchen mol Vassilij Smyslov i 1954. Begge ganger bcholdl liotvinnik titelen, slik reglene tillier, I 1957 hadde imidlertid Smyslov utlei sluppn gjennom nåløyet og helt Irr in til ny u 11 ni di ei match, og denne Rang viml hun. Men året riter benyttet Botvinnik sei; nv '.ln rett til (i forlange rcvan- MJC, HU ulrnet oluei sin liiel. Samme hlltori n ijencoll icu NA mol Mikhail Tnl I I')f!l1 ny v(i, nom vi ulle husker. t 'n livn nu ' I lei nikk IniciiNf lykler om III Ihilvllilill ville II.r.I nrg trimm liten kump iitinlir tfmiu, inni ilel lun hun altså Tigran Petrosjan blir han den neste verdensmester? ikke gjort. Det betyr at han føler seg i tilstrekkelig fysisk form til å gjennomføre en slik åndelig og legemlig maraton som en VM-match unektelig er. Da han besøkte Oslo i fjor fortalte han oss nemlig at det måtte være en forutsetning for at han stilte opp til ny dyst. DET ER VEL GRUNN TIL å tro at de fleste tips vil gå i Petrosjans favør, og vi er selv tilbøyelig til å holde ham som favoritt. Tross alt dreier det seg her om en aldersforskjell på 18 år dessuten er Petrosjan såvidt oss bekjent i utmerket helbredstilstand, i motsetning til hva Tal var da han måtte kapitulere for Botvinnik i annen omgang. Dette ikke sagt for å redusere Botvinnik, som utmerket godt kan vise seg som den gamle kjempe han er, og forsvare verdensmesterskap. sitt Men skulle han nu tape, har han ikke lenger rett til å forlange revansjematch. Denne bestemmelse er nemlig nu opphevet. Vi gratulerer tre av norsk sjakks mest kjente spillere, som alle fylte runde år i januar. A. M. Erichsen, Oslo Schakselskap, fylte 80 år. Han var en av våre ledende spillere i mange år, og var norgesmester i 1922. Fremdeles besøker han jevnlig sin klubb. Erling Myhre, Oslo Schakselskap, rundet de 60. Myhre er kjent for alle som en av vårt lands største sjakkbegavelser og fineste spillere. Han erobret norgesmesterskapet i 1946, 1950 og 1955. De senere år har han vært mer passiv, men fra tid til annen viser han fortsatt prøver på sitt elegante spill. Erik Madsen, Fredrikstad Schakselskap, fylte 60 år, pussig nok på nøyaktig samme dag som hans klubb også kunne feire sitt 60 års jubileum. Madsen var i mange år en av våre sterkeste spillere, og har også utført store bragder innen korrespondansesjakken. For sin klubb har han hatt den aller største betydning. Madsen er også en landskjent musiker. Fischer igjen Bobby Fischer erobret for femte gang i sin korte karriere det amerikanske tnesterskap, som denne gang hadde delagelse av omtrent alt det beste i amerikansk sjakk. Den ikke fullt 20 år gamle Fischer mottok som premie den nette sum av 2000 dollar. Resultatet: 1) Fischer 8 poeng, 2) Bisguier 7, 3 5) Addison, Evans og Reshewsky 6%, 6) R. Byrne 6 poeng. Først på delt 9. pl. finner vi stormestrene Benko og Rossolimo med 4 '/ 2 poeng hver. Dermed er det også klart at Fischer og Bisguier har kvalifisert seg for kommende soneturnering, mens stormestrene Reshewsky og Evans må spille stikkamp med den relativt ukjente Addison om den tredje del lagerplass der. Nordisk i Odense Med Dansk Skak Union som arrangør vil Nordisk Turnering 1963 foregå i Odense, H. C. Andersens by på Fyn, i tiden 21. juli 1. august. Vi har foreløbig ikke mottatt mer detaljert underretning om turneringen, men som meddelt i sirkulære til klubbene bør de som ønsker å reise med båt til Danmark anmelde sin deltagelse snarest mulig, da det allerede nu er temmelig fulltegnet på danskebåten for den tid det her gjelder. Donner vant i Beverwijk Den hollandske stormester Hein Donner utførte en pen bragd ved å vinne nyttårsturneringen i Beverwijk iår. I et selskap som tellet 11 stormestere gikk Donner til topps med 12 poeng av 17 mulige, foran Bronstein, Sovjet 11 Mi, Pilnik, Argentina, Ivkov, Jugoslavia og Parma, Jugoslavia 11, Matanovic, Jugoslavia 10, Awerbach, Sovjet 9 Ståhlberg, Sverige 9, Robatsch, Østerrike 8%> Trifunovic, Jugoslavia og van den Berg, Holland 8 poeng. Stormester O'Kelly, Belgia fikk 7 l / 2 poeng og stormester Pirc, Jugoslavia 5 poeng. Den siste ble imidlertid syk under turneringen. Dette er Donners klart beste resultat i hans hittidige sjakk-karriére, og kanskje kan han bli en veldig arvtager efter dr. Euwe, som nu har trukket seg mer tilbake fra aktivt turneringsspill. Juniorverdensmesteren Parma kvalifiserte seg gjennom sin strålende innsats for stormester-titelen. Hyggelig var det å få en ny bekreftelse på at den gamle publikumsyndling Bronstein nu begynner å telle med igjen i det beste internasjonale selskap. «5

Fra olympiaden i Varna Hvit: R. Fischer. Sort: M. Najdorf. 1. e4, c5. 2. Sf3, d6. 3. d4, cxd4. 4. Sxd4, Sf6. 5. Sc3, a6. 6. h3. Fischers hemmelige våpen, tidligere har han hatt en stor forkjærlighet for 6. Lc4. 6. b5. Som partiet viser er det tvilsomt om dette er den rette fortsettelse. Kanskje er 6. -, g6 bedre. 7. Sd5! Et velpreparert bondeoffer, som sort ikke kan motta, for etter 7. -, Sxe4. 8. Df3, Sc5. 9. Sf6 T, gxf6. 10. Dxa8, Lb7. 11. Da7, e5. 12. b4! (Springeren på d4 kan jo ikke flyttes p.g.a. Sc6 og den hvite dronning er fanget) 12. -, exd4. 13. bxc5, De7f. 14. Le2, Sc6. 15. Db6, dxc5. 16. 0-0!, Se5. 17. f4 og sort har ikke tilstrekkelig kompensasjon for kvaliteten. 7. Lb7. 8. Sxf6, gxf6. 9. c4. Den sorte dronningfløy blir dermed revet opp. 9. bxc4. 10. Lxc4, Lxe4. 11. 0-0. Hvit har ofret en bonde, og som kompensasjon har han fått et stort utviklingsforsprang. 11. d5. Sort «plomberer» diagonalen mot f7, men får flere svake felter i stillingen sin. 12. Tel, e5? Dette er en grov svekkelse av den sorte stilling, og trekket er hovedårsaken til nederlaget. 13. Da4f, Sd7. Tvunget da 13. -, Dd7 strander på Olympiaden 1964 til Israel Ved FIDE's kongress i Stockholm er det besluttet å henlegge sjakkolympiaden i 1964 til Tel Aviv i Israel. Der foreligger et forslag om å forkorte olympiadens program noe, og det vil komme opp til behandling på neste års kongress. Verdensmesterskapet for juniors 1963 skal foregå i Sovjet, og begynner 10. august. 14. Lb5! og 13. -, Ke7. 14. Txe4, dxc4 (ikke 14. -, dxe4 p.g.a. 15. Sf5 matt!) 15. Dxc4 ser heller ikke forlokkende ut for sort. 14. Txe4! Et kraftig kvalitetsoffer som frigjør feltet f 5 for springeren, og samtidig åpner diagonalen mot f7. 14. dxe4. 15. Sf5, Lc5 (Det truet Db3) 16. Sg7f, Ke7. Fortsettelsen 16. -, Kf8. 17. Lh6, Kg8. 18. Db3, De7. 19. Sf5 fører til katastrofe. 17. Sf5, Ke8. Najdorf. Fischer. 18. Le3! Fristende var her varianten 18. Lxf7f, Kxf7 (på 18. -, Kf8 avgjør 19. Dc4!, h5. 20. Lg6) 19. Db3f A) 19. -, Ke8. 20. De6f, De7 (på 20. -, Le 7 følger matt i to trekk etter 21. Sd6, Kf8. 22.Df7 eller 22. Lh6) 21. Sxe7, Lxe7. 22. Le3 og hvit vinner lett. B) 19. -, Kf8. 20. Lh6f, Ke8. 21. De6f osv. C) 19. -, Kg6. Hvit kan nå ta evig sjakk med 20. Dg3, Kf7 (ikke 20. -, Kxf5 p.g.a. Dg4 matt) 21. Db3f osv. (Fortsettelsen 16. Dg7"f, Ke6 fører ikke til noe). På 19. -, Kg6 kan hvit prøve 20. Sh4f, Kg7 (ikke 20. -, Kh5 p.g.a. 21. g4f, Kxh4 Fem nye stormestere FIDE's kongress i Stockholm har til Internasjonal stormester utnevnt sovjetrusserne Simagin og Polugajevskij, ungareren Bilek, jugoslaven Udovcic og spanjeren Pomar. Til internasjonale mestere altså graden under er utnevnt 14 spillere. Det er hollenderne Barendregt, Henneberke og Langeweg, ungarerne Dely, Honfi og Lengyel, tyskerne Fuchs og Malich, amerikaneren D. Byrne, russeren Schamkowitsch, jugoslaven Damjanovic, italieneren Guistolisi, tsjekkeren Hort, og bulgareren Tringoff. 22. Dg3 matt) 21. Lh6t, Kxh6. 22. Dg3 men denne tilsynelatende sterke fortsettelse strander på et elegant motoffer 22. -, Lxf 2f!! hvorpå hvit kan gi opp. En annen interssant variant på 19. -, Kg6 er 20. Sh6 som truer matt både med Df7 og Dg3. Sort har imidlertid parade også på denne variant, nemlig ved 20. -, Lxf2f! 21. Khl (på 21. Kxf2 vinner sort ved 21. -, Db6j0 21. -, e3 og dermed er det hvite angrep slutt. Fischer innlot seg da heller ikke på disse.varianter. \ 18. Lxe3. 19. fxe3. Sort står nå overfor dobbeltruselen Db3 og Sd6f etterfulgt av Sxf7. 19. Db6. 20. Tdl! dette er sterkere enn 20. Lxf7f som sort besvarer med 20. -, Kd8. 21. Tdl, Ta7. 22. Da3, Dc6! 20. -, Ta7. 21. Td6, Dd8. Etter 21. -, Dc5 mister sort dronningen etter 22. Tc6 (22. -, Sb6 strander på Tc8 matt.) 22. Db3, Dc7. Å forsvare punktet f7 med Tf8 går ikke p.g.a. 23. Sg7f, Ke7. 24. Da3! med truselen Te6 matt. 23. Lxf7f, Kd8. 24. Le6 og sort ga opp, for på 24. -, Dc8 følger 25. Db6f, Tc7. 26. Lxd7, Dxd7. 27. Db8 T, Tc8". 28. Txd7, Kxd7. 29. Dd6-f, Ke8. 30. De7 matt. (Anm. Per Ofstad) Endringer kandidatturneringen FIDE's kongress har fastsatt en meget vesentlig revisjon i reglementet for kandidatturneringen, som spilles hvert tredje år, og hvor verdensmesterens utfordrer kåres. Efter den nye bestemmelse skal de åtte deltagere i kandidatturneringen spille matcher mot hverandre efter loddtrekning. Der spilles først kvartfinaler, hvorefter de fire gjenstående spiller semifinaler, og de to siste finale om retten til å møte verdensmesteren. Kvart- og semifinalene skal omfatte 10 partier, finalen 12 partier. Dermed forlater man det i nuværende system, med en stor turnering, hvor alle åtte deltagere møter hverandre fire ganger. Det man formodentlig mener å skulle oppnå ved den nye ordning er at alle spillere gjør sitt ytterste gjennom hele kandidatturneringen. Kotov og Gligoric best i Hastings Stormester Kotov, Sovjet og stormester Gligoric, Jugoslavia delte seieren i den tradisjonelle juleturnering i Hastings England. De fikk begge 6y 2 poeng, mens ex-verdensmester Smyslov, Sovjet kom på 3. plass med 6 poeng. Stormester Bernstein død Den russisk-franske stormester dr. Ossip Bernstein er død i Paris, 80 år gammel. Bernstein tilhørte den internasjonale elite i årene fra 1904 til 1914, men også senere har han oppnådd høye plaseringer, og var å finne som deltager i mindre turner inge. like til de siste år. i 6 7

o- Slutt på stormester-remisene? Hvordan skal det gjøres? Verdenssjakkforbundet (FIDE) har holdt sin 33. kongress i Stockholm, og har bl a. fattet et par beslutninger om revisjon av turneringsreglementet. Endringene vil automatisk gjelde alle turneringer som foranstaltes av FIDE og av FIDE's medlemsland, således også for Norges Sjakkforbunds turneringer. Endringene gjelder dermed også alle krets- og klubbturneringer hvor man ønsker å spille efter FIDE's og Norges Sjakkforbunds reglement. Den viktigste revisjon gjelder adgangen til å ta remis på et tidlig stadium av partiet det som noe odiøst kalles «stormesterremiser». Det er nu besluttet at der ikke skal være adgang til å enes om remis før i 30. trekk med mindre dette på grunn av helt spesielle omstendigheter tillates av turneringslederen. Til slike «spesielle omstendigheter» må formodentlig henregnes evig sjakk og regelen om trekkgjentagelse. Om to spillere tar remis før i 30. trekk uten turneringslederens tillatelse, skal begge få en null på turneringstabellen. gress, for å betrakte spørsmålet i lys av de erfaringer man har høstet i mellomtiden. OM REMISTILBUD En annen revisjon av turneringsreglene gjelder remis-tilbudet. I reglementet hittil har det hett at man kun har adgang til å by remis når man selv er i trekket. Motstanderen har da rett til å be ham som fremsetter remis-tilbudet om å gjøre sitt neste trekk, før han bestemmer seg for om han vil akseptere eller avslå remis. Dette siste er nu endret slik at hvis motstanderen ikke straks svarer ja eller nei på remistilbudet, men ber om å få se neste trekk først, er den annen ikke lenger bundet til sitt remis-tilbud. Endelig vedtok kongressen også at bestemmelsen om at et turneringsparti er tapt for en spiller som kommer mer enn en time for sent til brettet, også skal gjelde for hengepartier, når klokkeslettet for disse er berammet. I. Hvit trekker og vinner. IV. Hvit trekker og holder remis. Den pene tanke bak beslutningen er selvsagt at man skal forhindre de mindre sympatiske avtale-remiser, hvorved f. eks. to spillere som tilhører samme klubb, samme nasjon osv. nærmest skaffer seg en fridag. Men sant å si har vi vanskelig for å innse at bestemmelsen helt kan hindre denslags. Hvis to spillere virkelig ønsker å drive en slik politikk, kan de utmerket godt på forhånd bli enige om å spille seg frem til en stilling hvor en remis gjennom evig sjakk eller trekkgjentagelse er den eneste fornuftige utgang på partiet. Det finnes sogar adskillige åpningsteoretiske varianter som fører til denne konsekvens. Beslutningen trådte straks ikraft, og gjaldt således også ved olympiaden i Varna. Kongressen i Stockholm besluttet å føre opp saken på nytt igjen ved neste kon Sterkt besatt Oslomesterskap Det individuelle Oslo-mesterskap er igangsatt, med stor deltagelse i alle klasser. I Mesterklassen deltar følgende 20 spillere: Reidar Agdestein, Terje Andersen, Yngvar Barda, Roald Bukne, Knut Bøckman, Ivar Bøhmer, Torbjørn Gravseth, Arne Gulbrandsen, William Gullesen, Ragnar Hoen, Svein Johannessen, Kjell Juul, Gustav Martinsen, Per Ofstad, Willy L. Olsen, Eivind Poulsson, Jørgen Sauren, Kristian Stanes, Thor Store og Arne Zwaig. Efter to runder ledet Gulbrandsen og Hoen, begge med 2 poeng. Turneringen går ovet 9 runder. III. Hvit trekker og vinner. V. Hvit trekker og vinner. VI. Hvit trekker og vinner. Løsningen på s. 17. S

To partier fra NM 1962-0 Wild west i Beograd Spansk parti. Hvit: Per Lindblom. Sort: Jan Svenneby 1. e4, e5. 2. Sf3, Sc6. 3. Lb5, a6. I 11. runde spilte Svenneby 3. -, f5 mot Nalum 4. La4, d6. 5. c3, f5. Siestavarianten. 6. exf5, Lxf5. 7. 0-0, Le7. Svarts beste fortsettelse er 7. -, -, Ld3. 8. d4, e4. 9. d5, exf3. 10. dxc6, b5. 11. Lb3, fxg2. Ellers vinner hvit bonde efter 12. Dxf3 med godt spill. Om 11.-,-, Le4 følger 12. Tel, Lxc6. 13. Lxg8, Txg8. 14. Lg5.12. Tel, Sf6.1 det 16. Sovjetmesterskap forsøkte Løvenfish 12. -, -, d5 mot Panov. Efter 13. Dxd5, Dxd5. 14. Lxd5, 0-0-0. 15. Lxg2 bør hvit vinne. 13. Lg5, Kf8. 14. Sd2, De8. 15. Lxf6, gxf6. 16. a4, h5. 17. axb5, axb5. 18. Txa8, Dxa8. 19. Sf3, De8. Eller 19. -, -, Dxc6. 20. Sd4, Dd7. 21. Df3. 20. Dd5, Lc8. 21. Sd4, Oppgitt. Anm. Per Lindblom. Sluttstillingen. Kongeindisk. Hvit: Per Lindblom. Sort: Arne Gulbrandsen. 1. c4, Sf6. 2. Sf3, g6. 3. g3, Lg7. 4. Lg2, 0-0. 5. 0-0, d6. 6. d4, c5. 7. Sc3, Sc6. 8. d5, Sa5. 9. Sd2, a6. 10. Dc2, Tb8. 11. b3, b5. 12. Lb2, e6. I partiet Smyslov- Vasjukov Moskva 1961 fulgte 12. -, -, Ld7. 13. Tabl, e5. 14. dxe, fxe. 15. Sce4, Lc6. 16. cxb, axb med like chanser. Eller som partiet Geller-Yanovsky Stockholm 1962. 12. -, -, bxc. 13. bxc, e5. 14. Sdl, sh5. 15. Lc3, Ld7. 16. e4 hvor man mener at chansene er like. Gulbrandsens fortsettelse har i flere partier fra mesterpraksis vist seg å være dårlig. 13. dxe6, Lxe6. Bedre er vel 13. -, -, fxe6? 14. cxb5, axb5. 15. Sce4, Sxe4. 16. Sxe4, Lxb2. 17. Dxb2, f5. 18. Sc3, Df6. Om 18. -, d5 følger Sxd5 19. Dd2, b4. 20. Sd5, Lxd5. 21. Dxd5f, Kg7. 22. Tadl, Tb6. 23. e3, Sb7. 24. Td2, Te8. 25. Tfdl, Te5. 26. Df3, Te7. 27. Lf 1, De5. 28. Lc4, Te8. 29. Td5, De4. Efter 29. -, -, Df6. 30. h4, h5 kan hvit vanskelig forsterke sin stilling og remis er nærliggende. Umiddelbart efter olympiaden i Varna deltok Svein Johannesen i en turnering i Beograd. Den ble vunnet av stormester Qligoric, og normannen kom på 5. 6. plass. Her kommenterer Johannessen selv et av sine partier fra turneringen. Dronninggambet. Hvit: Fougelman. Sort: Johannessen. 1. d4, d5. 2. c4, c6. 3. Sf3, Sf6. 4. Sc3, dxc4. 5. a4, Sd5. En uvanlig og tvilsom variant, som i første rekke har til hensikt å overraske motstanderen. Bedre er nok 5. -, Lf5. 6. e3. Bobotsov forsøkte i samme stilling 6. a5 men fikk ikke noen fordel med det. 6. Sxc3. 7. bxc3, b5. 8. Se5.'. Dd5. Den eneste paraden mot 9. Df3. 9. 30. De2, Ta8. Med sine to siste trekk viser svart at han helt har oversett (eller undervurdert) stillingens faremomenter. 31. Db2f, Kh6. 32. Df6, De8. 33. Txf5, Dd8. Det truet Th5f med matt i neste ved Dh4. 34. Th5f. Oppgitt. Efter 34. -, -, Kxh5 følger 35. g4f osv. Til studiemateriale anbefales partiet Averba^h-Petrosian. 27. Sovjetmesterskap. Anm. Per Lindblom axb5. Uhlmann fortsatte med 9. Le2 mot meg i Stockholm 1960, og fortsettelsen ble 9. -, Lf5. 10. f3, Dd8. 11. e4, Lc8 og hvit har tilstrekkelig kompensasjon for bonden. 9. -, cxb5. 10. Ta5, Db7. 11. Txb5!, Dxb5. 12. Lxc4, Db7. 13. Lxf7f, Kd8. 14. Lh5, Le6. 15. Lf3. Et interessant forsøk var 15. d5, Dxd5. 16. Lf3, Dxdlf. 17. Kxdl, Sc6. 18. Sxc6f, Ke8. 19. Sd4, Td8! og sort får kvalitet over 15. Ld5. 16. Sf7f, Ke8. 17. Sxh8. Johannessen. Fougelman. Sjakklubben Tårnet, Skien spiller hver tirsdag kl. 18 i Festiviteten, Skien. Bremseth fikk skjønnhetspris Tore C. Bremseth, Harstad Sjakklubb er blitt tildelt skjønnhetspremie for et av sine partier ved det nordnorske mesterskap ifjor, hvor Bremseth vant juniorklassen. Skjønnhetspartiet ble vunnet mot Wiggo Eilertsen, Tromsø Sjakklubb. Partiene har vært bedømt av Steinar Lindblom, Eivind Stensholt, Per Ofstad og Knut Bøckman, alle Oslo Schakselskap. Komiteen fant ikke å ville utdele noen skjønnhetspremie i de øvrige klasser. Sluttstillingen. Dermed har hvit erobret tilbake det ofrede materiell og til og med fått en bonde over. Springeren på h8 er imidlertid fortapt. 17. Lxf3. 18. gxf3, g6. 19. b.4, Lg7. 20. h5, g5. 21. Dd3!, Dxf3. 22. Tgl, Lxr.8. 23. Txg5, Lf6. 24. Tg8f, Kd7 men ikke 24. -, Kf7 p.g.a. 25. Dc4f!, e6. 26. Txb8, Txb8. 27. Dc7f og hvit vinner. 25. Db5t, Kc7. 26. Da5f, Kb7. 27. Db5t, Kc7. 28. Dc5f, Kb7. Etter 28. -, Dc6. 29. Dxc6h, Kxc6. 30. e4 er sort antagelig fortapt. 29. Dc8f, Kb6. 30. La3, Lh4. 31. Tf8, Dxe3f. 32. Kfl, De4. 33. Lc5f\ I fryktelig tidsnød for begge parter forsmår Fougelman remis ved evig sjakk 10 11

0 Godt korrespondanseparti <0> Fra Sverre Aarseth, som for tiden studerer i England, har vi mottatt et utmerket parti fra korrespondanselandskampen mot Sverige. Aarseth vant begge sine partier mot den gode svensken E. Larsson. For noen år siden ble Aarseth norgesmester i postsjakk, og han fortsetter sin karriere i beste stil og blir efter alle solemerker å dømme å finne i den neste postsjakkkandidatturnering. Det anbefales å studere det følgende parti meget grundig. Kommentarene som er Aarseths egne er fyldige, presise og ærlige (det vil si at han ikke skjuler sin motstanders gode muligheter, noe som dessverre mange har en tendens til å gjøre). Nimzo-Indisk. Hvit: S. Aarseth (Norge). Svart: E. Larsson (Sverige). 1. d4, Sf6. 2. c4, e6. 3. Sc3, Lb4. 4. e3, 0-0. 5. Ld3, c5. 6. Se2, d5. 7. 0-0, Sc6. 8. a3, cxd4. 9. exd4, dxc4. 10. Lxc4, Le7. En av de mest solide varianter i Nimzo- Indisk er oppstått. Den hvite sentralbonde kan bli utsatt for ubehagelig press, mens ved 33. Dc5t. 33. -, Kb5. 34. c4t, Kxc4. 35. Lxe7f, Sc6. 36. Dxa8. Bedre var her 36. Da6f, men tidsnøden... 36. -, Dhlf. 37. Ke2, De4f. 38. Kf 1, Dhlf. 39. Ke2, Sxd4f 40. Ke31 det siste trekket før tidskontrollen og den avgjørende feil. Etter Kd2 hadde ikke sort mer enn evig sjakk. 40. -, Delf. 41. Kf4, Dxf2f. I denne stilling ble partiet avbrudt. Hvit er nu fortapt. Det fulgte: 42. Ke4. 42. De2f. 43. Kf4, Se6T. 44. Kf5, Sg7f. 45. Kf4, Sxh5f. 46. Kf5, Sg7f. 47. Kf4, Se6f. 48. Kf5, Sd4f. 49. Kf4, Lxe7. 50. Dc8t, Kb4. 51. Db7f, Sb5. 52. Tf5, Df2f- 53. Ke5, Dd4t. 54. Ke6, Dd6t og hvit gav opp da han taper tårnet. hvit på sin side har visse sjanser til å organisere et kongeangrep. I det foreliggende parti beslutter hvit seg til å likvidere den isolerte bonden. Den psykologiske begrunnelse for dette ligger i at hvit-spilleren foretrekker denne stilling med omvendte farger dersom d4 kan blokeres. 11. Tel, a6. 12. La2, b5. 13. d5, exd5. 14. Sxd5, Sxd5. 15. Dxd5, Lb7. 16. Sc3, Dc7. 17. Lg5! Den hvite dronning er i skuddsonen for både Lb7 og et eventuelt tårn på d8. Men med dette livskraftige utviklingstrekk erklærer majesteten seg villig til å ofres om det skulle bli nødvendig. Vi angir følgende varianter: I 17. -, Sb4. 18. axb4! Lxd5. 19. Sxd5, Dc2. 20. Sxe7t, Kh8. 21. Ta-bl med sikker fordel for hvit. II 17. -, Ta-d8. 18. Lxe7! Sxe7. (Txd5. 19. Sxd5, Dd7. 20. Lxf8 med fordel) 19. Dg5, Tf-e8. 20. Ta-cl med god stilling. Hl 17. -, b4. 18. axb4, Sxb4. 19. Txe7, Sxd5. 20. Lxd5, Dxc3! 21. Lxf7f, Txf7. 22. bxc3 med remisstilling. 17. -, Ld6!? Tar opp utfordringen til skarpt spill. Overfor dobbelttruselen Sb4 med avbytte av La2 og Lxh2f er drastiske tiltak påkrevet. E. Larsson. S. Aarseth. 18. Ddl! I virkeligheten et angrepstrekk. Feltet d5 frigjøres for springeren og på det ventede Lxh2f kan siden Dh5 skje med angrep samtidig mot h2 og h7. Hvis i stedet 18. Dd3 benytter svart seg av tempotrekket Se5. 18. -, Lxh2f 19. Khl, Le5. (Ikke 19. -, Ld6. 20. Sd5, Db8. 21. Sb6, Ta7. 22. Sd7). 20. Sd5, Dd6. Tvunget. En øyner nå muligheten for en avdekker hvis Le5 kan lokkes bort fra forsvar av damen. Hvit satser alt for å omsette ideen til virkelighet, og pådrar seg en frivillig svekkelse 21. f4! Ld4. 22. Te4, Ta-d8! Her spiller svensken i stor stil. Hvis 22. -, Lc5 ville 23. f 5! gi umotståelig kongeangrep. Teksttrekket er indirekte forsvar av Ld4: 23. Txd4, Sxd4. 24. Lxd8, Txd8. 25. Dxd4, Lxd5. 26. Lxd5, (Tdl \ Lxg2f) Dxd5 med fordel for svart, selvsagt ikke 23. Lxd8? Dh6 med matt. 23. De2! Kh8. Den andre hovedvarianten var 23. -, La7. 24. Tdl, Dg6. (Kh8 se partiforts.) 25. Te5! Kh8. 26. Lbl, Dd6. (f5, Lxf5!) 27. Dd3, g6. 28. De2. f6. 29. Te6, Dd7. 30. Lxf6f, Txf6. 31. "JW6, Te8 (Sd4, De5.) 32. Dd3 med avgjørende fordel for hvit (Ld4. 33. Sb4!). 24. Tdl, La7. Nøyaktige etteranalyser viser at dersom svart skal ha noe virkelig håp om å redde partiet må det være her. Partitrekket ser naturlig ut, men svart kan spille skarpere på grunn av sin tryggere kongestilling. Vi foreslår i stedet 24. -, Dg6! og det er all grunn til å tro at stillingen er likeverdig. Dersom ikke hvit reagerer med en kombinasjon følger det f 7-f6 og Tf-e8 med avbytte. I. 25. Txd4, Sxd4. 26. Txd4, 16. 27. Lh4, Dh6 A. 28. Dg4, Td6. 29. Tdl (eller Kgl, Tf-d8. 30. Lf2, Dg6. 31. Df3, Lxd5 og vinner) Tf-d8 30. Lb3, Lc8. 31. Dg3* Dh5. 32. Sc3, Txdl osv. med remis. B. 28. g3, Tf-e8. 29. Dg4, Lc8 fulgt av g5 og svart vinner. Konklusjon: Den «lille» kvalitet kan ikke erobres. II. 25. Lbl!?, f6! 26. Te7, Sxe7. 27. Lxg6, Sxg6. 28. Txd4, fxg5 og svart står tilfredsstillende. III. 25. Se7, Sxe7 (Dd6, Sf5 og vinner). 26. Txe7, Lc8(!) og svarts stilling er sikker, f. eks. 27. Txf7, Lf6! 28. Lxf6, gxf6. 29. Txf8, Txf8. 30. Td4 med sannsynlig remis. 25. Dh5. Endelig kommer det lenge ventede angrepstrekk. På 25. -, Td7 gir 26. f5 avgjørende angrep og 25. -, Te8. 26. Txe8, Txe8. 27. Dxf7, Tf8! 28. Dh5! er også til hvits fordel. Den følgende svekkelse er derfor ikke til å unngå, men svart får visse taktiske sjanser med en dristig motko mbinasjon. 25. -, f6. 26. Lh4, Sd4(!). Svart hadde valget mellom aktivt og passivt forsvar, og det er hvitspillerens mening at en bør alltid strebe etter det førstnevnte. Med 26. -, g6 var nok den svarte stilling fremdeles skuddsikker, men den svekkede kongestilling ville ikke overleve en lengre beleiring. 27. Texd4, Lxd4. 28. Txd4, Dc5. Poenget. En ubehagelig dobbeltbinding er oppstått og de neste 6 7 trekk er faktisk de eneste som holder til gevinst. 29. Tdl. Svart hadde nok håpet på Ddl som ser naturlig ut her. Hovedvarianten er: 29. Ddl, Td7. 30. b4, Dc6. 31. Se3, Txd4. 32. Dxd4, Te8. 33. Ld5, Dclf. 34. Kh2, Dxe3. 35. Dxe3, Txe3. 36. Lxb7, Txa3. 37. Lei, Tal og svart holder remis. 29. -, Lxd5. Endelig forsvinner den sentrale springer som har virket som en Trojansk hest. 29. -, g6 var også her en svekkelse: 30. Df3, Td6. 31. Dc3! og beholder fordelen. 30. Lxd5, g5! Svarts eneste håp er å skape komplikasjoner. Den mer rolige varianten 30. -, b4. 31. Df3, Dc2. 32. Lei, bxa3. 33. bxa3 gir ikke noe med korrekt spill fra hvit. 31. b4, Dc2. 32. fxg5, fxg5(2). Svart behøver ikke tape bonden, men ser seg blind på sitt 12 13

Velspilte partier Redaksjonen har liggende endel partier som vi skulle ha offentliggjort tidligere, men som av plasshensyn har måttet vente. Her kommer imidlertid noen av dem. Først tar vi et morsomt parti fra soneturneringen i Marienbad 1961, der Svein Johannesen ble nr. 4 og kvalifiserte seg for sin internasjonale mestertitel. Spansk parti. Hvit: Ghitescu. Sort: Johannessen. 1. e4, e5 2. Sf3, Sc6 3. Lb5, a6 4. La4, b5 5. Lb3, Sa5. Ettersom det var siste runde i turneringen, og jeg kun neste trekk. Vi forsøker i stedet: 32. -, Df5. 33. Lf3, Txdlf. 34. Lxdl, Tg8. 35. Lg4, Dbl-J. 36. Kh2, fxg5. 37. Lg3 (Lxg5?, Dg6!) Tg6. 38. Le5t, Kg8. 39. Dh3 og hvit er ovenpå. 33. Lxg5, Tf5. Dette hadde nok svart sett fram til, men det finnes medisin også for denne trussel. Svart kan heller ikke redde seg etter 33. -, Df5: 34. Lf3, TxdlJ". 35. Lxdl. I. 35. De5(!). 36. Le2! Tf5. 37. Ld3, Delt- 38. Kh2, De5f. 39. Kh3, De3f, 40. Lxe3, Txh5f. 41. Kg4 med vinstspill. II. 35. -, Tg8. 36. Lc2l, Dxc2. 37. Lf6t, Tg7. 38. De8 matt. 34. Tel! Ld5 er forgiftet: I. 34. -, Tfxd5. 35. Lf6f og Te8 med matt. II. 34. -, Tdxd5. 35. Te8t, Kg7. 36. Dh6f, Kf7.37. Tf8 matt. 34. Td-f8. 35. Te7, Tflf. (Ikke 35. -, Txd5. 36. Lf6t, Txf6. 37. De8 matt.) 36. Kh2, Dbl. 37. De2, Oppgitt. Det kunne følge: 37. -, Thlf. 38. Kg3, Dal. 39. De3! Th5. 40. Te5 etc. med avgjørende angrep. I partiet har svart i høy grad medvirket til å skape et parti rikt på spennende kombinasjoner og fortjente å dele seieren. 14 trengte remis for å bli nr. 4, satte jeg min lit til denne varianten som jeg tidligere har gode resultater med. 6. 0-0. Andre alternativer var 6. d4 eller 6. Lxf7 6. -, d6 7. d4, Sxb3 8. axb3, f6 9. dxe5, dxe5. Bedre enn 9. -, fxe5 som svekker punktet g5. 10. De2, Lb7 11. Sh4, Dd7? En unøyaktighet som kunne ført til en vanskelig stilling for sort. Bedre var 11. -, Se7. Hvis da 12. Tdl så Dc8. 12. Tdl, De6 13. Sc3. Jeg ventet at Ghitescu ville fortsette med 13. Dh5 hvis da g6? så 14. Sxg6 Df7 15. Dh3! og hvit vinner. På 13. Dh5 må derfor sort svare med Df7 og etter 14. Dxf7f, Kxf7 15. Td7f, Se7 har hvit antagelig noe bedre sjanser. 13. -, Se7 14. Le3, g6 15. Lc5, Kf7 16. Td3, Sc6 17. Lxf8, Thxf8 18. Sd5, Sd4 19. Ddl. Muligens var 19. Dd2 bedre, sort må da være på vakt mot Dh6 19. -, Tac8 20. b4, f5 21. Sf3, Sxf3f. Det finnes ikke annet svar på dobbelttruselen 21. Sxd4 og 21. Sg5. 22. Dxf3, Kg7 23. Tadl, Tf7 24. exf5. gxf5? Hadde jeg jeg sett hvits svar, hadde jeg nok slått tilbake med tårnet. 25. Sf4! Lxf3 26. Sxe6, Kf6 27. Txf3, Kxe6 28. Ta3!. I det oppståtte sluttspill har hvit en Johannessen. Ghitescu. klar fordel, da de sorte randbønder er svake. 28. Ta8 29, Kfl. På 29. Tdal følger Kd5 med truselen om å trenge inn på dronningfløyen via c4. 29. e4 30. Tdal, Kd5 31. Tc3, Td7 32. Tdlt, Ke6 33. Txd7, Kxd7 34. Th3, a5! I overhengende tidsnød fant jeg heldigvis den eneste sjanse til redning. 35. Txh7, Kd6 36. Tf7, axb4 37. Txf5, Ta2 38. g4 eller 38. Txb5, c5!. 38. Txb2 39. g5, Txc2 40. g6, b3 41. g7, b2 42. Txb5, Tel 43. Kg2, Tc5! Etter dette er stillingen klar remis. 44. g8 (D). Dette var det hemmelige trekk. På Ghitescu's forslag ble partiet tatt remis uten fortsatt spill. (Anm. S. J.) f Så bringer vi et par partier fra kampen om Norgesmesterskapet i Sandefjord 1961. Spansk parti Hvit: Thor Store. Sort: Per Ofstad: 1. e4 e5 2. Sf3 Sc6 3. Lb5 a6 4. La4 Sf6 5. 0-0 Le7 6. Tel b5 7. Lb3 0-0 8. a4 Tb8 9. axb5 axb5 10. d4. Må ansees som et noe tvilsomt trekk. Hvit får etterpå problemer med å gjenerobre bonden på d4. 10. - Sxd4 11. Sxd4 exd4 12. e5 Se8 13. Lf4. På 13. Dxd4 kan følge 13. - c5, fulgt av 14. - c4, og den hvite løper må føre en skyggetilværelse på a2, samtidig som a-linjen sperres for tårnet. Nå forhindres foreløpig c5 p.g.a. e6. 13. - d6 14. Ta7 Le6! Sort finner nå en gunstig anledning til å gi bonden tilbake med godt spill. Hvit har neppe noe valg, skal han få gjenopprettet den materielle likevekt. 15. Lxe6 fxe6 16. Dxd4 d5! 17. b4? Man kan forstå hvit i hans forsøk på å forhindre c5, men trekket er ikke godt for nå kommer fremstøtet med desto større kraft. 17. - c5 I 18. bxc5 Tc8 19. Dd2 Lxc5 20. Ta6 Dd7 21. Le3? Hvit har det ikke lett. 21. Sc3 var f. eks. ikke spillbart p.g.a. 21. - Lb4 med offisersgevinst. Støres idé med løpertrekket er åpenbart å lokke fram d-bonden, slik at løperdiagonalen mot f2 tilsynelatende blokeres for sort. En god tanke, men hvit har tydeligvis oversett sorts forserte fortsettelse. 21. - d4 22. Lf4. Kanskje har hvit til å begynne med trodd at løperen kunne bli stående i fred på e3 fordi sorts dronning henger på d7. I et slikt tilfelle disponerer Ofstad imidlertid over tempotrekket Db7, med trusel på tårnet. På 22. Lg5 kunne ha fulgt 22. - d3 23. Le3 Lxe3, fulgt av innslag på c2 med tårn eller bonde, alt ettersom. 22. - Sc7! 23. Ta2 Sd5. Med disse to enkle springertrekk tvinger Ofstad sin motstander til kapitulasjon. Noe må gå tapt. 24. Lg3 Lb4. Oppgitt. (Anm. ved K. B.) Nimzo-indisk Hvit: Einar Haave. Sort: Yngvar Barda. 1. d4, Sf6 2. c4, e6 3. Sc3, Lb4 4. e3, 0-0 5. a3, Lxc3 6. bxc3, c5 7. Ld3, b6 8. Se2, d6 9. 0-0, Dd7 10. e4, Sc6 11. f4, La6. Sort spiller ensidig på å vinne den svake bonden på c4 og forsømmer forsvaret av kongefløyen. 12. e5, Se8 13. d5, Sa5? Nødvendig var 13. -, Se7 for å demme opp for den hvite fremmarsj. 14. f5, exf5. Det truet 15. fxe6, fxe6 16. Lxh7 med kvalitetsgevinst. 15. Lxf5. Det hvite angrep slår nå hurtig gjennom, de sorte offiserene på a6 og a5 har jo ingen sjanser til å komme sin monark til unnsetning i tide. 15. -, De7 16. e6, fxe6. Etter 15

Årets nordiske sjakkbegivenhet: STORMESTERE spiii» SJAKK Ny stor bok av vår fremste sjakkskribent SIGURD HEIESTAD Instruktiv skildring av en rekke av sjakkhistoriens mesterspill, fra den første internasjonale turnering i London I 1851 frau til i dag, med glimt fra de store sjakkspilleres liv. Illustret med 42 tegninger og 234 diagrammer. Kr. 38,50. Innb. 47,50. 16. -, f6, rakner det fort for sort etter 17. Sf4 f. eks. 17. -, Sxc4 18. Lxh7 +, Kxh719. Dh5 +, Kg8 20. Sg6 og matt i neste trekk. 17. Lxe6, Kh8 18. Lg5!, Sf6 19. Sf4. De hvite offiserene kommer raskt til i angrepet. 19. Sxc4 20. Dd3! Bringer dronningen med i angrepet, samtidig som den sorte springeren på c4 blir holdt i ro på dronningfløyen. 20. -, Db7. Hvit truet å avgjøre partiet med 22. Sg6, hxg6 23. Dh3 og sort må i mellom med springeren og mister dermed dronningen. 21. Dh3, Se5. Det truet jo 23. Sg6 matt. 21. Tfel, h6 23. Txe5, dxe5 24. Sg6f, Kh7 25. Df5!, Ld3 26. Sxf&tt, Kh8 27. Sg6t, Kh7 28. Dxd3, e4 29. Dh3! Et siste point, hvit redder begge offiserene som står for slag. 29. Kxg6. Sort tar springeren likevel. 30. Df51, oppgitt. 16 ASCHEHOUG Dronninggambit Hvit: Daan de Lange. Sort: Johan Andreassen. 1. d4, d5 2. c4, c6 3. Sf3, Sf6 4. Sc3, Lf5 5. cxd, cxd 6. e3, e6 7. Se5, Ld6 8. g4, Le4 9. f3, Lxe5 10. dxe5, Sxg4, 11. Sxe4, Dh4f 12. Sg3, Sxh2 13. Kf2 Sc6 14. Kg2, Sxe5 15. Txh2, Df6 16. Da4t, Sc6 17. Lb5, 0-0 18. Dh4, Dxh4 19. Txh4, Tac8 20. Ld2, Se5 21. Lc3, Sg6 22. Thhl, a6 23. Ld3, f5 24. f4, Tfd8, og sort ga samtidig opp. Nevra-turnering håper vi å få istand i år også, trolig i slutten av april. Nærmere om dette i sirkulære til klubbene når der foreligger sikre data. <> Heiestads siste -0 Sigurd Heiestad: Stormestere spiller sjakk. Illustrert med portretter og diagrammer. Aschehoug. I boken «Stormestere spiller sjakk» øser Sigurd Heiestadj^v sine rike kilder som er samlet gjennom en menneskealder, og legger frem stoffet på en underholdende og morsom måte. Boken inneholder kapitler som: Sjakkongene Kavalkade over fremragende spillere Hårde dueller om VM Andre store turneringer og mesterskap Kandidatturneringer Vidunderbarna og Nordens fremste. Forfatteren har omtalt ikke mindre enn 60 av de største spillere gjennom tidene med deres biografiske data, og han har portrett av nesten samtlige. I omtalen av den enkelte spiller får vi en rekke av deres beste partier og mange lærerike eksempler på fremragende sluttspillkunst. Disse er tildels kommentert av berømtheter som Alekhine, Botvinnik, Capablanca, Euwe og verdensmesterutfordreren Petrosjan. Boken er forsynt med hele 230 diagrammer, og kommentarene gjør det lett for leseren å følge med. Et avsnitt i boken vil jeg særlig fremheve, nemlig «Verdensmesteren gir råd», som forfatteren har hentet fra samlingen «111 sovjetiske mesterpartier», hvor Botvinnik kommer med sine interessante betraktninger om sine forberedelser foran en match eller turnering. Dette kapitlet bærer bud til alle sjakkspillere, fra stormesteren til nybegynneren. I forordet av sjefredaktør Einar Diesen, som i intervjus form spør hva hensikten er med boken, svarer forfatteren: Fordi vi lærer mer om sjakkspillets nyanser ved å lese om de gamle mesteres taktikk og Anmeldt av Arr S. B. Krogdahl strategi, deres lune og deres personlighet. Videre vil jeg nevne ungdommen som i denne boken får kontakt med en rik og levende sjakktradisjon. Sigurd Heiestad har også tatt med i boken litt om norske spillere, og når han gir vår nordiske og internasjonale mester Svein Johannessen så bred omtale, burde vel også vår første internasjonale mester og Norges sterkeste spiller gjennom tidene, Olaf Barda, være omtalt. Boken har fått et førsteklasses utstyr. Arne S. B. Krogdahl. Løsninger (F r a s. 9) I (Moravec, Leipzig 1937) 1. Td8f!, Kxd8 2. b7, Tb4! 3. Kxb4, c5t 4. Kb5!, Kc7 5. Ka6, Kb8 6. Kb6!, c4 7. a4, c3 8. a5, c2 9. a6 og matt følger i neste trekk II (Carls-Ohms, Bremen 1939) 1. Tbl!! 2. Kxbl, f2 og vinner III (Troitzky) 1. Lh6t, Kg8 2. g7, Kf7. På e6+ følger 3 Kd6!, Kf7 (på 3-, e5 vinner hvit ved 4 Ke6, e4 5 Kf6, e3 6 Lxe3) 4. Ke5, Kg8 5. Kf6 osv. 3. g8 (D)t!!, Kxg8 4. Ke6, Kh8 5. Kf7, e5 6. Lg7 matt. IV. (Amelung). 1. a5, Txb4, 2. a6, Txb6 3. a7 med remis!! V. (Lokvenc Ruben, Hamburg 1930). 1. Lb5tH og dermed er spillet slutt. VI. (Troitzky). 1. Tb5f, Sb6 2. Lxb6, Th2f 3. Kg4, Txhl 4. Lglf!!, Kc7 5. Tbl, Kd7. Det sorte tårn er fanget, og hvit vinner det ved å tvinge den sorte konge til et sort felt. 6. Tel, Kc6 7. Tdl, Kb5 8. Tel, Ka4 9. Tbl og dermed er sort fortapt. 17

Skjønnhetspremier ved NM Av John H. Jensen, Moss 0> Skjønnhetspremien o Av Sigurd Stene, Son For tredje ar på rad er det erklært at ingen skjønnhetspremie vil bli utdelt efter landsturneringen. Ingen av de innleverte partier har funnet nåde for komiteens øyne. Når det gjelder turneringene i Fredrikstad og i Sandefjord, er saken grei, idet det begge disse steder var bestemt på forhånd at partiene måtte ha en slik skjønnhetsgrad at komiteen fant partiene vakre nok til å fortjene en premie. For årets turnering stiller saken seg imidlertid ganske annerledes, fordi arrangøren ikke skulle utdele «skjønnhetspremier», men premier til «det beste parti innen hver klasse» (kfr. oppslag i turneringslokalet). Det ble av arrangøren presisert at det denne gang ville bli utdelt slike premier. Da det er sterk misnøye innen spillernes rekker over at man gang efter gang ser at ingen partier blir funnet verdige til skjønnhetspremie, hadde Hamar Sjakkselskap tatt denne kloke beslutning. Men dette synes ikke å ha hjulpet. Jeg må erklære meg enig med Siebke i at for å oppnå en skjønnhetspremie må partiene være virkelig vakre. Men man må her ikke glemme at det skal være en reell sjanse til å oppnå en slik premie! Slik det har utviklet seg i den senere tid, synes det som om kravene til skjønnhetspremie skjerpes betydelig fra år til år. Partier som ble premiert for få år siden, ville idag ikke blitt premiert. Og dette fører til at man kan spore en økende skepsis blant spillerne, når det blir snakk om disse premiene. Dette kan selvsagt ikke fortsette. Og Hamar brøt en lanse for et nytt syn. Når dagens sjakkspillere ikke spiller så vakker sjakk som bedømmelseskomiteen forlanger, så må man finne andre veier for å fremelske det vakre spill. Jeg finner imidlertid at Siebkes sammenligning mellom skjønnhetspremier og «kongepokal» o. 1. ikke er heldig valgt. Det forholder seg nemlig slik at f. eks. en kongepokal tildeles bestemann i det stevne og i den gruppe hvor pokalen er oppsatt, uten andre og subjektive vurderinger! Eller for å si det enklere: En kongepokal er en «bestemannspremie» i en bestemt idrettsgren (eller klasse, eller gruppe) i et stevne. Og det rare er at en slik pokal faktisk kan vinnes og flere ganger er vunnet på meget ordinære resultater. Kravene til sjakkens skjønnhetspremier ligger idag langt, langt høyere, fordi subjektiv vurdering kommer inn i bildet! D et må derfor være et spørsmål om ikke den tilvante ordning med «skjønnhetsbedømmelse» snarest bør endres, slik at alle landets sjakkspillere atter kommer på linje med andre sportsutøvere når det gjelder premiering for spesielle prestasjoner. Dette være sagt uten kritikk av den avgjørelse som er fattet de forskjellige komiteer de siste år, for disse har jo vært bundet til de vanlige regler. Men nu må vi fremover, og en oppmykning av disse reglene bør nok straks gjennomføres. La oss håpe at det med utgangspunkt i Siebkes vurderinger kan bli utarbeidet helt nye regler for premiering av vakre partier. Det vil sikkert være til det beste for norsk sjakk, og til mer hygge og glede for våre spillere. John H. Jensen. * I forbindelse med hr. John H. Jensens innledende bemerkninger skal vi få presisere at der fra arrangørenes Forts. s. 19 Jeg har hørt meget snakk om skjønnhetspremie-bedømmelsen fra deltagere i landsturneringen. Etter å ha lest hr. Siebkes redegjørelse, sitter jeg også med følelsen av at dj:r er motspillet som har vært svakt, etter Siebkes mening. Etter det ville da heller ikke Siebke delt ut skjønnhetspremie til «det evig grønne» eller «det evig skjønne parti». Forøvrig er det ikke mulig å uttale seg om dette når vi ikke har sett partiene. Jeg foreslår at Sjakkbladet offentliggjør de partier som er innsendt. Det skulle vel ikke ta mer enn to sider. Det er ikke meningen på noen måte å dra Siebkes sjakkforståelse i tvil, men bare snakk om prinsippene for utdeling av skjønnhetspremie. Sigurd Stene. Å offentliggjøre samtlige innleverte partier, slik hr. Stene foreslår, ville nok føre for langt, i betraktning av bladets kapasitet. Partiene burde helst kommenteres også, av hensyn til leserne. Forøvrig er det jo her ikke Skjønnhetspr. ved NM J. H. Jensen Forts, fra s. 18 side overfor Forbundet ikke har vært talt om annet enn «skjønnhetspremier» ved siste landsturneringer heller. At det skulle utdeles en spesialpremie i hver klasse, slik hr. Jensen tolker det oppslag han har sett i Hamar, har ikke vært meddelt Forbundet, og bedømmelseskomiteen har følgelig heller ikke fått annen beskjed enn at der skulle utdeles «skjønnhetspremier». Red. tale om å «overprøve» bedømmelseskomiteens (H. Chr. Siebkes og Ernst Rojahns) skjønn. Hva diskusjonen må gjelde er de prinsipielle retningslinjer for hva man skal forstå ved «skjønnhetsparti» og «skjønnhetspremie», slik hr. Stene også selv er inne på. Red. Narvik Sjakklubb har nu følgende styre: Erling Svedenborg (formann), Olaf Melkersen (v.form.), Johan Rydar (sekr.), Arthur Jarhelle (kass.) og Sigurd Svedenborg (matr.forv. og styremedlem). Turen til Kiel med Jahre-Line's «Kronprins Harald», som var berammet til de første dager av mars, måtte utsettes p.g.a. isforholdene til sjøs. Den er foreløpig utsatt på ubestemt tid, men rederiet, som arrangerer turen i samarbeide med Norges Sjakkforbund, håper å få iverksatt den om ikke så lenge. Melding om dette vil bli sendt klubbene direkte. Det er meningen å arrangere en dobbeltrundig lynturnering ombord, og i Kiel skal det så være en match mot Die Kieler Schachgesellschaft. For turneringen ombord stiller rederiet opp en rekke fine premier. Norsk Rikskringkasting skal ha all mulig honnør for det utmerkede tiltak som Olaf Bardas og Arild Feldborgs programserie «Jeg lærer å spille sjakk» innebærer. Vi håper at dette gode initiativ senere vil bli fulgt opp av regelmessige sjakkprogrammer også for viderekomne og mer avanserte spillere. Mulighetene er store og mange, og vi vil også minne om noe som heter TV. 18 19

0. 1.Æ. for skolene Oslomesterskapet individuelt for skolene i Oslo og omegn er avsluttet, med følgende resultat: De høyere skoler: 1. og Oslo-mester: Ole Eivind Haugseth, Lillestrøm Interk. høgre skole. 2. Thor Engh, Berle h. skole. 3. Ronny Klæboe, Vahl h. skole. 4. Henrik Walther, Stabekk h. skole. 5. Henrik Dischinton-Hanssen, Vahl h. skole. 6. Jan Andersen, Vahl h. skole. Folkeskolene: 1. og Oslo-mester: Willy Klein, Lambertseter skole. 2. Hans Petter Smeby, Oppsal skole. 3. Thore Østrem, Prinsdal skole. 4. Richard Hvamb, Oppsal skole. 5. Thorbjørn Haugen, Lambertseter skole. 6. Sigurd Rødsten, Oppsal skole. Folkeskolene, klassene 5. og lavere: 1. og Oslo-mester: Knut Kristian Meisingset, Skjetten skole (3. gang!). 2. Wenche Holst, Oppsal skole. 3. Hugo Klein, Lambertseter skole. 4. Hugo Steinskog, Møllergatens skole. Lambertseter skole ble Oslomester for lag i folkeskolenes mesterskap, ved å vinne samtlige kamper i finalen mellom de 6 beste skoler i Oslo-mesterskapet. Kampen om sølv- og bronsemedaljene blir avgjort ved utfallet av et utsatt parti mellom Svein Fredriksen, Veitvedt skole og Arvid Ek, Prinsdal skole. Deltagere på Lambertseter skoles lag var: Willy Klein, Hugo Klein, Stein Arild Strømme, Tor Teigen og Thorbjørn Haugen. Lambertseter skole, som også vant Oslomesterskapet ifjor, har nu to aksjer i det oppsatte vandreskjold. Lambertseter skoles lag vil sammen med det lag som blir nr. 2 i O.M., representere Oslo og omegn ved finalen i norgesmesterskapet for folkeskoler, som blir holdt i Oslo 23. og 24. mars iår. Finalen i årets norgesmesterskap for folkeskoler finner sted i Oslo 23. 24. mars. Det kommer finalelag fra 11 kretser, spredt over hele landet. Oslo har lov å stille med to lag, og antallet finalelag skulle således komme opp i 12, medmindre noen av lagene skulle bli forhindret. Moss Schakklub er nu i full virksomhet med forberedelsene til sommerens landsturnering. Klubben feirer forøvrig sitt 45 års jubileum 18. mars, og i slutten av februar var det dessuten 40 år siden Østfold Sjakkrets ble dannet, så det jubileres på de kanter også. Ellers forteller klubbens ledelse at Moss' gamle storspiller, Andreas Gulbrandsen, gjør come back denne sesong, og efter alt å dømme blir deltager i Landsturneringen. Gulbrandsen, som var norgesmester i 1931, har tatt sjakkpause i noen år, men er still going strong, meldes det fra Moss. Han holder «oppvisning» mot klubbens beste spillere på klubbkveldene. Andres Gulbrandsen er nu 56 år. Premieoppgaven som Moss Schakklub utlyste i forbindelse med Forbundets kongress i Hamar siste sommer, ble vunnet av Svein Johannessen, Oslo Schakselskap. Riktig løsning var: 1. a7, Le4 2. d7, Kg6f 3. Kg8, Td2 4. Lc2 Lxc2 5. a8d, og vinner lett. Moss Schakklub spiller hver torsdag kl. 19 i Strandgt. 4, Moss. NOSS HOTEL & RESTAURANT Byens største og eldste hotel med alle rettigheter. Store selskapslokaler. Restaurant spisesal orkester og dans hver onsdag, lørdag og søndag. I restauranten serveres rimelige småretter, middag og A'La Carte. Vi ønsker våre sjakkspillere velkommen. Ludvigsen Desinfeksjonsbyrå Herslebsgate 2, Oslo. Tlf. 37 63 29 REISER OVERALT 20

Nye Skakbøger. Dr. M. Euwe og Kramer: Midtspillet. 11. Del. Skakspillernes Skødesynder. Som sædvanligt mesterligt [oversåt fra hollandsk af Dansk Skak Unions Formand H. V. Tuxen. (Værket afsluttes til Efteraaret med 12 Del) Kr. 8,25. Awerbach: Slutspillet Bd. III. Denne Bog er lige ankommen fra Rusland. Som de to første Bind en ualmindelige lærerig Bog, med Ekspl. hentet fra mange af Verdens fineste Skakspillere. Ca. 100 Diagr. 332 Sider, indb. russisk, meget billig, Kr. 13,80. E. M. H. Guttmann: Minimal Probleme. Interessant Bog om dette Emne med Ekspl. af kendte Spillere: Brunner, Dillmann, Fabel, Kubbel, J. Mortensen m. fl. 200 Opgaver med 105 Diagr. tysk, Kr. 12,80. Dr. Paros Gyørgy: Opgavesamling, Ungarnsk. Et stort Udvalg af ungarnske Opgavespilleres bedste Partier. En virkelig fortrindelig Bog for Problemvenner, indb. Kr. 16,00. Alfred Brinckmann: Lehrbuch des Schachspiels. 4. helt omarbejdede Udgave. Bogen giver Begyndere den rette Forstaaelse af Spillet, 140 Sider, tysk, Kr. 15,20. Sigurd Heiestad: Stormestrene spiller. En pragtfuld bog om verdensmesterskaberne og 65 stormestre lige fra Anderssen, Morhpy, Steinitz til Ståhlberg, Svein Johannesen, Olafson og Bent Larsen. Biografier med tegninger samt omtale af turneringerne. Stort format, trespaltet, norsk, kr. 38,50 indb. 47,50. Olympiaden i Warna 1962. 264 partier. Oversigt over alle 15 olympiader gennem tiderne, tysk, 13,60. Turneringen i Bled 1961. 10,25. Dr. Charles Perret Jugendmeister-Turmer 1962. Deltagelse fra 9 nationer. Vinder: Ole Jacobsen, Danmark. Tysk, 7,60. H. Golombek: The Game and Chess. Ny billigbog. 252 sider, mange diagrammer, 4,30. 2 lommeudgaver: Keres siegt. 57 glanspartier med egne anmærkn., ca. 300 min.-diagr. 5,15. Botvinnik siegt. 50 glanspartier i samme udstyr, 4,30. Die Orang-Utan-Erøffnung og Capablancas samtlige Verlustpartien. Disse 2 meget længe savnede bøger kan snart ventes på svensk til ca. 7,00. Bestilling modtages gerne. Stefan Zweig: Skaknovelle. Dette mesterværk nu også som film under titlen: Et spil om livet, kr. 3,75. Beverwijk Turneringen 1963. 18 spillere: Ståhlberg, Awerbach, Trifunovic, Pirc o. s. v. Bulletiner ialt, kr. 16,00. Dr. M. Euwe: SchaferøfFnungen. Bd. 10. Spanisch, Drei- under Vierspringerspil. Nybearbejdet oplag, 229 diagrammer, 224 sider, kr. 21,00. Alle de øvrige bind i serien er på lager i nye udgaver til forskellige priser. Af den svenske udgave er bd. 2, 3, 9, 10 og 12 helt udsolgt. Aljechin: Stormesterturneringen i New York 1924. Forord af K. Richter og åbningsteoretiske bidrag af dr. M. Euwe. Nr. 1. Dr. Lasker. Nr. 2. Capablanca. Nr. 3. Aljechin o. s. v. 337 sider, mange diagrammer, tysk, kr. 40,00. Aljechin: New Yorker Skakturneringen 1927. Nr. 1. Capablanca. Nr. 2. Aljechin. Nr. 3. Nimzowitsch o. s. v. 176 sider, mange diagrammer, kr. 24,00. Begge bøger i fint klart tryk, tysk. Nyt Katalog om ca. 1. Maaned. Kan forlanges. DANSK SKAKFORLAG S^jf* tc * d Q e, 24 ' K " benliavn K - Ilt. ÖL. 6291 DANMARKS STØRSTE OG ÆLDSTE POSTORDREFORRETNING I SKAK M. K. Jørgensen Dansk giro 18863 Svensk giro 4205 Norsk giro 99303 Napcr - Krager*»