LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND ÅRSRAPPORT 2008 Industrien i Grenland

2 SAMMENDRAG Målinger som ble foretatt i Grenland for 2008, viste 30 overskridelser av fastsatt grenseverdi (50 µg/m 3 pr. døgn) for PM 10 i Lensmannsdalen og 1 overskridelse for PM 10 på Øyekast. Tiltaksgrensen (35 overskridelser pr. kalenderår) ble ikke overskredet. Det kan henge sammen med værforholdene dette året. Det var mye nedbør i form av regn, noe som binder svevestøvpartiklene. I tørrperioden i slutten av november var det 8 overskridelser på rad, på PM 10 i Lensmannsdalen. Statens vegvesen gjennomførte tiltak i form av soping og salting av veibanen, dette bidro til å unngå enda flere overskridelser samt å holde konsentrasjonen av svevestøv på et så lavt nivå som mulig. Måleresultatene av NO 2, SO 2 og benzen viser ingen overskridelser av grenseverdiene i 2008, på noen av stasjonene. NO, O 3 og PM 2,5 har ingen fastsatt grenseverdi i forurensningsforskriften. NOx har en grenseverdi på 30 µg/m 3 som gjennomsnitt gjennom året, for beskyttelse av vegetasjonen. Grenseverdien ble overskredet i Lensmannsdalen. Overskridelser av denne parameteren blir fulgt opp nasjonalt, og ikke lokalt i de enkelte kommunene. I figurene er grenseverdien for den enkelte parameter, iht forurensningsforskriften, markert med rød strek. Det har også i denne sesongen vært en del driftsproblemer med måleinstrumentene. Dette gjelder O 3 på Haukenes, PM 2,5 på Lensmannsdalen, PM 10 på Øyekast og SO 2 på Ås.

3 1. INNHOLDSFORTEGNELSE 2. INNLEDNING...5 3. KVALITETSKRITERIER, NASJONALE MÅL OG GRENSEVERDIER...6 3.1 SFT s kvalitetskriterier...6 3.2 Nasjonale mål...7 3.3 Forurensningsforskriften...8 4. OVERSKRIDELSER AV GRENSEVERDIER OG ANSVAR...9 5. DAGENS LUFTKVALITET...10 5.1 Atmosfæriske forhold...10 5.1.1 Ustabile atmosfæriske forhold (1):...10 5.1.2 Nøytrale atmosfæriske forhold (2):...10 5.1.3 Stabile atmosfæriske forhold (inversjon) (3 og 4):...10 6. HELSEEFFEKTER AV DE ULIKE FORURENSNINGSKOMPONENTENE...12 6.1 Svevestøv...12 6.1.1 Særlig utsatte grupper...12 6.1.2 Hvordan partiklene påvirker helsen...12 6.1.3 Veistøv PM 10...12 6.1.4 Forbrenningspartikler PM 2,5...12 6.2 Nitrogendioksid (NO 2 )...13 6.3 Svoveldioksid (SO 2 )...13 6.4 Ozon (O 3 )...13 6.5 Benzen...13 7. MÅLESTEDER OG RESULTATER FOR 2008...14 7.1 Lensmannsdalen...15 7.1.1 Svevestøv PM 10...15 7.1.2 Svevestøv PM 2,5...20 7.1.3 NO/NO 2 /NOx...21 7.1.4 Benzen...21

4 7.2 Øyekast...24 7.2.1 Svevestøv PM 10...24 7.2.2 NO/NO 2 /NOx...25 7.3 Haukenes...26 7.3.1 NO/NO 2 /NOx...26 7.3.2 Ozon...27 7.4 Ås, Heistad...28 7.4.1 NO/NO 2 /NOx...28 7.4.2 Svoveldioksid...29 7.5 Langesund...29 7.5.1 NO 2...30 7.5.2 PM 10...30 7.5.3 SO 2...30

5 2. INNLEDNING Det blir i økende grad satt fokus på lokal luftkvalitet i de størst byene i Norge, også i Grenland. Luftkvaliteten i området er i dag mye bedre enn på slutten av 1970-tallet. Dette henger hovedsakelig sammen med reduksjoner i de lokale industriutslippene i perioden 1970-1990. Men i denne perioden har imidlertid utslippene fra veitrafikk økt, og svevestøv PM 10 synes nå å være det største problemet knyttet til lokal luftkvalitet. Den lokale luftkvaliteten i Grenlandsområdet overvåkes av fire målestasjoner, plassert på ulike steder i kommunene Porsgrunn og Skien. I tillegg har det blitt gjennomført målinger fra en mobil målestasjon i Langesund, i Bamble kommune, i deler av 2008. Overvåkningen er et samarbeid mellom Statens vegvesen, industrien i Grenland, Bamble-, Porsgrunn- og Skien kommuner. Det er Porsgrunn kommune som drifter målestasjonene.

6 3. KVALITETSKRITERIER, NASJONALE MÅL OG GRENSEVERDIER 3.1 SFT s kvalitetskriterier SFTs luftkvalitetskriterier er satt ut fra at eksponeringsnivåene må være 2 ganger høyere enn kriteriene før det med sikkerhet er konstatert skadelige effekter. Overskridelser kan derfor ikke tolkes som definitivt helseskadelige, men en kan heller ikke utelukke effekter hos spesielt sårbare mennesker ved nivåer under kriteriene. Partikkelkriteriene er fra 1998, og her er det ingen klar sikkerhetsfaktor mot virkninger. I tabell 1 nedenfor vises en oversikt av SFT`s kvalitetskriterier som er satt med hensyn på helseeffekter. Stoff Midlingstid 1 time 8 timer 24 timer År SFT`s anbefalte kvalitetskriterier 100 µg/m 3 75 µg/m 3 (6 mnd. 50 µg/m 3 ) NO 2 PM 10 PM2,5 Nasjonalt mål Forurensingsforskrift Kap.7 lokal luftkvalitet. 01.07.2004 SFT`s anbefalte kvalitetskriterier Nasjonalt mål Forurensingsforskrift Kap.7 lokal luftkvalitet. 01.07.2004 EU grenseverdi SFT`s anbefalte kvalitetskriterier 150 µg/m 3 Max 8 pr år i 2010 200 µg/m 3 Max 18 pr år 2010 35 µg/m 3 50 µg/m 3 Max 25 pr år 2005 50 µg/m 3 Max 7 pr år 2010 50 µg/m 3 Max 35 pr år 2005 50 µg/m 3 Max 35 pr år 2005 50 µg/m 3 Max 7 pr år 2010 20 µg/m 3 40 µg/m 3 1jan 2010 40 µg/m 3 1jan 2005 40 mg/m 3 2005 20 µg/m 3 2010

7 Stoff Midlingstid 1 time 8 timer 24 timer År SFT`s anbefalte 90 µg/m 3 kvalitetskriterier Nasjonalt mål 90 µg/m 3 SO 2 Forurensingsforskrift Kap.7 lokal luftkvalitet. 350 µg/m 3 Max 24 pr år 2005 125 µg/m 3 Max 3 pr år 2005 20 µg/m 3 01.07.2004 Fra 4.okt 2002 SFT`s anbefalte 100 µg/m 3 80 µg/m 3 O 3 Benzen Pb CO kvalitetskriterier EU grenseverdi 110 µg/m 3 Nasjonalt mål 2 µg/m 3 Forurensingsforskrift Kap.7 lokal luftkvalitet. 01.07.2004 5 µg/m 3 1.jan 2010 EU grenseverdi 5 µg/m 3 Forurensingsforskrift Kap.7 lokal luftkvalitet. 01.07.2004 SFT`s anbefalte kvalitetskriterier Forurensingsforskrift Kap.7 lokal luftkvalitet. 01.07.2004 10 µg/m 3 10 µg/m 3 Fra 1jan 2005 Tabell 1: Oversikt over kvalitetskriterier, nasjonale mål og grenseverdier 1.jan 2010 0,5 µg/m 3 Fra 4.okt2002 3.2 Nasjonale mål Nasjonale mål for luftkvaliteten i byer og tettsteder ble vedtatt av regjeringen høsten 1998. De nasjonale målene er i hovedsak litt strengere enn EUs forslag til nye grenseverdier, men ikke så strenge som SFTs luftkvalitetskriterier, unntatt for SO 2. De nasjonale målene tillater et visst antall overskridelser pr. år for NO 2 og PM 10. Målene skal nås innen 01.01.2005 (NO 2 : 01.01.2010) De gjeldende forskriftene i Forurensningsloven, som trådte i kraft fra 01.07.1997, skal revideres på grunnlag av de nye nasjonale målene og EUs nye grenseverdier. De nye grenseverdiene vil bli minst like strenge som EUs nye grenseverdier og kanskje så strenge som de nasjonale målene. EUs forslag til nye grenseverdier tillater et visst antall overskridelser pr. kalenderår. Grenseverdiene er gjeldende fra 01.01.2005 (NO 2 : 01.01.2010).

8 Det nasjonale resultatmål for luftforurensning er at døgnmiddelkonsentrasjonen av svevestøv (PM 10 ) innen 2010, ikke skal overskride 50 mikrogram pr. kubikkmeter luft (µg/m 3 ) mer enn 7 dager pr. år. Timemiddelkonsentrasjonene av nitrogendioksid (NO 2 ) skal innen 2010 ikke overskride 150 µg/m 3 mer enn 8 timer pr. år. 3.3 Forurensningsforskriften Forskrift om lokal luftkvalitet ble vedtatt 04.10.2002. Den er hjemlet i Forurensningsloven og 81 i EØS avtalen. I 2004 ble alle forskrifter etter Forurensningsloven samlet i en felles forskrift; Forurensningsforskriften del 3, kapitel 7, omhandler lokal luftkvalitet. Her er det fastsatt grenseverdier som skal innfris innen 2005 eller 2010. Ansvaret for å innfri disse grenseverdiene er lagt til kommunene, som i samarbeid med forurenserne skal foreta målinger, beregninger og eventuelt utrede og iverksette tiltak. Ved overskridelser må det lages en tiltaksutredning. Formålet med forskriften er å fremme folks helse og trivsel, beskytte vegetasjon og økosystemer ved å sette minstekrav til luftkvalitet og sikre at disse overholdes. Forskriften gjelder for utendørs luft og omfatter stoffene: Svevestøv (PM 10 ) Nitrogenoksider og nitrogendioksider Svoveloksid Bly Benzen Karbonmonoksid

9 4. OVERSKRIDELSER AV GRENSEVERDIER OG ANSVAR Forurensningsforskriften inneholder grenseverdier for blant annet konsentrasjonen av svevestøv, nitrogenoksider og nitrogendioksider, svoveldioksid og benzen i luften og sier noe om hvor mange ganger i løpet av et år disse grenseverdiene kan overskrides. For svevestøv (PM 10 ) er denne grenseverdien på 50µg/m 3 pr. døgn og kan overskrides 35 ganger i løpet av ett år. Grenseverdiene for de andre komponentene er nevnt i tabell 1. For flere av komponentene har forskriften satt en gradvis innskjerping fram mot 2010 (toleransemargin). Det er eier av anlegg som bidrar vesentlig (20 % eller mer) til fare for overskridelse av grenseverdiene, som skal sørge for å gjennomføre tiltak for å sikre at grenseverdiene overholdes. Eier av anlegg skal bekoste tiltaket. Dersom et anlegg bidrar til konsentrasjonene skal eier medvirke til å gjennomføre målinger, beregninger og tiltaksutredninger. Dette gjelder også eiere av mindre fyringsanlegg. Kommunen skal sørge for etablering av målestasjoner, gjennomføre målinger og/eller beregninger samt sørge for nødvendige tiltaksutredninger. Det er kommunens ansvar å føre tilsyn med at bestemmelsene i forskriften overholdes. Kommunen skal også sørge for nødvendig rapportering etter bestemmelser gitt av Statens Forurensningstilsyn (SFT).

10 5. DAGENS LUFTKVALITET Luftkvaliteten i Grenlandsområdet er i dag mye bedre enn på 1970-tallet. Dette henger hoved- sakelig sammen med reduksjoner i de lokale industriutslippene i perioden 1970-1990. Frem til i dag har imidlertid utslipp fra veitrafikken økt og svevestøv PM 10 synes nå å være det største problemet knyttet til lokal luftkvalitet. I SFT sin årsrapport 2003 Seksjon for industrikontroll og målinger - står det: I perioden fra 1970 til 1990 var det betydelig reduksjon i mengdene av noen typer luftforurensning, særlig SO 2 og svevestøv. Fra 1990 til 2003 var det mindre endringer i nivåene av luftforurensning. Det viser seg at klimatiske forhold har relativt stor innvirkning på den lokale forurensnings- situasjonen. På vinteren når luften er kald og stillestående kan luftforurensningene hope seg opp nær industribedriftene og bilveiene. 5.1 Atmosfæriske forhold Atmosfærens stabilitetsforhold har også betydning for spredningsforholdet til et luftutslipp. Det er vanlig å dele inn i fire stabilitetsklasser: 5.1.1 Ustabile atmosfæriske forhold (1): Forekommer om dagen, gjerne om sommeren, med klarvær og lave vindstyrker. Luften ved bakken varmes opp, og vertikale luftstrømmer gir også spredning av utslipp ved bakken. 5.1.2 Nøytrale atmosfæriske forhold (2): Forekommer ved høyere vindstyrke, og ved lavere temperaturer. Dette er forhold som gir god spredning av luftforurensningene. Kraftig vind vil danne turbulens som medfører at luftlagene blandes godt. Utslipp høyt over bakken (industriutslipp) kan derfor bidra til forhøyede konsentrasjoner ved bakken. 5.1.3 Stabile atmosfæriske forhold (inversjon) (3 og 4): Stille klare vinterdager hvor temperaturen øker med høyden over bakken. Dette medfører dårlig vertikal spredning, og utslipp ved bakken kan derfor oppkonsentreres. Kilden til høye konsentrasjoner på dager med inversjon er gjerne biltrafikk og vedfyring fra privatboliger. Meteorologiske forhold har stor betydning for spredning av utslipp til luft. Forholdet mellom temperaturforskjellene i vertikalsjiktet, og vindstyrke er av stor betydning. Stille klare og kalde vinterdager kan innebære at temperaturen i bakkehøyde er kaldere enn lufta over. Dette kan igjen medføre dårlig luftutveksling, og opphopning av forurensninger ved bakken (fra utslippskilder

11 nær bakkenivå). Situasjonen kalles stabil sjiktning. For utslippskilder høyt over bakkenivå, vil derimot en stabil sjiktning være gunstig, da forurensningene ikke vil nå bakken. Det er størst forekomst av nøytral atmosfærisk sjiktning. Det er imidlertid de stabile periodene som er mest interessant forurensningsmessig sett. På de stille, kalde vinterdagene da stabil sjiktning har størst forekomst, er det også høye utslipp fra vedfyring, og annen boligoppvarming. Dette sammen med høye bilutslipp fører til at det er i disse periodene vi har størst problemer med både svevestøv, og nitrogendioksider i bakkenær uteluft.

12 6. HELSEEFFEKTER AV DE ULIKE FORURENSNINGSKOMPONENTENE Luftkvaliteten er viktig for den enkeltes helse. Et voksent menneske puster ca. 10 000 liter luft i løpet av et døgn. Kvaliteten på luften vi ånder inn, har derfor stor betydning for helsa vår. Ut over den direkte helsemessige effekten på mennesker har luftkvaliteten også betydning for planter og dyr i omgivelsene våre. I dag er forurenset uteluft en reell trussel for helse og trivsel i norske byer og tettsteder. Det er i all hovedsak astmatikere og personer med luftveislidelser eller hjerte-/karsykdommer som opplever helseeffekter fra luftforurensning i Norge. Dessuten er barn og unge, gravide og eldre spesielt følsomme. 6.1 Svevestøv Ved eksponering av svevestøv kan det forekomme forskjellige negative helseeffekter som øker risikoen for hoste, bronkitt og bihulebetennelse. Svevestøvpartikler kan også være bærere av allergener som påvirker utvikling av allergier. 6.1.1 Særlig utsatte grupper Svevestøv kan utløse og forverre sykdom hos folk med kroniske luftveislidelser. Reaksjoner som krever innleggelse på sykehus kan forekomme hos mennesker med luftveissykdom eller hjerte- /karsykdommer, eldre og små barn er spesielt utsatt grupper. I verste fall kan eksponering for svevestøv føre til dødsfall. 6.1.2 Hvordan partiklene påvirker helsen Partiklenes egenskaper som kjemisk sammensetning, størrelse og overflateareal samt antall partikler, påvirker hvor de avsettes, hvor lenge de forblir i kroppen og hvordan de påvirker helsen. Større partikler trenger stort sett inn i luftveiene, mens de minste partiklene kan trenge inn i blodet og dermed overføres til andre organer. 6.1.3 Veistøv PM 10 Veistøvet består stort sett av mineralpartikler som dannes ved slitasje av steinmaterialet i veidekket og er i størrelsesorden 2,5 10 µm. Helseeffekten av disse partiklene er særlig knyttet til økt hyppighet og forverring av luftveisproblemer. 6.1.4 Forbrenningspartikler PM 2,5 Forbrenningspartikler kommer hovedsakelig fra eksos og vedfyring. De består stort sett av karbonaggregater og er generelt i størrelsesorden 0,02-0,3 µm. Disse partiklene har effekt på lunge og hjerte-/karsystemet, astma/allergi og utvikling av lungekreft.

13 6.2 Nitrogendioksid (NO 2 ) Hos sårbare grupper kan innånding av nitrogendioksid (NO 2 ) gi økt hoste, bronkitt, mindre motstand mot infeksjoner, forsterket allergisk respons og økt sykelighet. Astmatikere reagerer med nedsatt lungefunksjon selv etter kort tids eksponering. Friske mennesker tåler forholdsvis høy NO 2 -forurensning uten at det gir noen negativ helseeffekt. 6.3 Svoveldioksid (SO 2 ) Forurensning med svoveldioksid (SO 2 ) i uteluft har vært et betydelig miljø- og helseproblem. I Norge har utslippene av svoveldioksid imidlertid sunket så betydelig at eksponeringen i uteluft ikke lenger regnes å utgjøre noe helseproblem. Friske individer reagerer først ved konsentrasjoner av gassen som er langt høyere enn nåværende nivåer i byluft. Astmatikere er mer mottakelige, og kan muligens reagere ved nivåer som kan finnes nær industri uten skikkelig rensning enkelte steder i Europa. 6.4 Ozon (O 3 ) Høye konsentrasjoner av ozon kan gi helsevirkninger som nedsatt lungefunksjon, flere tilfeller av bronkitt og astma, hodepine og øye- og slimhinneirritasjon. For mennesker med redusert lungefunksjon, kan slike virkninger opptre ved ozonkonsentrasjoner over 160 µg/m 3, mens normalt friske mennesker først vil oppleve ubehag og helsevirkninger ved konsentrasjoner over 240 µg/m 3. Ved lavere ozonkonsentrasjoner over lang tid, kan bindevevet i lungene forandres. Konsentrasjonene vi opplever i Norge er heldigvis mye lavere enn for eksempel i sør-europeiske land. I Norge er det derfor først og fremst den mest utsatte delen av befolkningen som vil kunne merke symptomer på høye ozonkonsentrasjoner. Mennesker med normal lungefunksjon vil stort sett ikke merke symptomer i slike situasjoner, men bør ikke drive hard fysisk aktivitet ved høye ozonkonsentrasjoner. 6.5 Benzen Benzen kan forårsake blodkreft (leukemi) og gi skader på arvestoffet. Den kreftfremkallende effekten av benzen bestemmes av den totale eksponeringen i løpet av livet. Det antas at negative helseeffekter også kan skyldes samtidig eksponering for andre luftforurensningskomponenter, for eksempel svevestøv og NO 2.

14 7. MÅLESTEDER OG RESULTATER FOR 2008 I Grenlandsområdet overvåkes den lokale luftkvaliteten av fire målestasjoner plassert på ulike steder. De fire målestasjonene er: Lensmannsdalen, Øyekast, Haukenes og Ås, Heistad. Veinær målestasjon Lokalisering: Måleparameter: Hovedutslippskilden Lensmannsdalen i Skien. Svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ), nitrogendioksid (NO 2 ), benzen Veitrafikk. Målingen gir et bilde av forurensning fra veitrafikk, og er representativ for Grenland By Bybakgrunnsstasjon Lokalisering Øyekast i Porsgrunn. Måleparameter: Svevestøv (PM 10 ), nitrogendioksid (NO 2 ) Hovedutslippskilden Boligoppvarming, veitrafikk og industri Målingene gir muligheter til å sammenlikne luftkvaliteten i byområdene i Grenland med andre byer i Norge. Bakkenært ozon Lokalisering: Haukenes i Skien Måleparameter: Ozon (O 3 ), nitrogendioksid (NO 2 ) Industrirelatert bakgrunnsstasjon Lokalisering: Ås på Heistad i Porsgrunn. Måleparameter: Nitrogendioksid (NO 2 ), svoveldioksid (SO 2 ), meteorologi. Hovedutslippskilden Industri Målestasjonen skal gi et representativt bilde av hvordan de største industriutslippene i Grenland påvirker luftkvaliteten. Meteorologiske data er nødvendige i forbindelse med kartleggingen av luftforurensningen og som inngangsdata i spredningsmodellen. Tabell 2. Oversikt over målestasjonene i Grenland

15 7.1 Lensmannsdalen Lensmannsdalen er en veinær målestasjon. Stasjonen er plassert ved Rv. 354 mellom Skien og Porsgrunn, og ligger i Skien kommune. I Lensmannsdalen foretas det automatiske målinger av NO/NO 2 /NO x, svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ) og benzen. Overskridelse av grenseverdien for svevestøv er et problem her. For å få litt mer kunnskap om kilden til de høye konsentrasjonene av svevestøv, ble målestasjonen etter ønske fra Statens vegvesen, utvidet til også å måle konsentrasjonen av PM 2,5 i 2005. På den måten kan vi si noe om hvor stor andel som kommer fra veitrafikk, og hvor stor andel som kommer fra vedfyring. Partikler fra vedfyring er mindre enn PM 2,5. År 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Tiltaksgrense + 300 300 300 300 300 65 60 55 50 50 50 50 toleransemargin døgn µg/m 3 Tiltaksgrense (50) (50) (50) (50) 50 50 50 50 50 50 døgn µg/m 3 Antall Start 20 35 19 Usikre 50 23 48 32 26 30 overskridelser* måling tall * Overskridelsene av grensen på 50µg/m 3, tillatt antall overskridelser er 35/år (10 % av årets døgnmålinger). Tabell 3. Oversikt over antall overskridelser av svevestøv PM 10 fra 1999-2008. 7.1.1 Svevestøv PM 10 Svevestøv PM 10 Lensmannsdalen 50 45 40 Mikrogram/m3 35 30 25 20 15 10 5 0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Måneder 2008

16 Svevestøv (PM 10 ) har en partikkelstørrelse på mindre enn 1/100 mm, det vil si ikke synlige partikler. Grenseverdien er 50 µg/m 3 luft som døgngrenseverdi for å beskytte menneskers helse. Denne må ikke overskrides mer enn 35 ganger pr. år. I grafen over vises årsvariasjonen for PM 10 målesesongen 2008. Grafen viser et gjennomsnitt pr. måned gjennom året. Det har vært 30 overskridelser av døgngrenseverdien på 50 µg/m 3 luft pr. døgn i 2008. Fordelingen av overskridelsene gjennom året vises i figuren nedenfor. Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskers helse er 40 µg/m 3. Dette er gjennomsnitt av alle døgnverdiene gjennom hele året, og skal totalt sett ikke overskrides. Årsgrenseverdien ble ikke overskredet i 2008. Svevestøv PM 10 Lensmannsdalen 12 10 Antall overskridelser 8 6 4 2 0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Måneder Størst bidrag er det i 1. kvartal, i februar og mars måned. Da ble snøen borte fra veiene, og det var mye støv i luften. Straks sommerdekkene kom på, ser en nedgang i partikkelnivået. En får også noen overskridelser mot slutten av året. Da var det mye kaldt, tørt vær, med lite vind og lite luftutskifting. Veiene var i tillegg frie for snø. Det medførte at det ble målt høye konsentrasjoner av forurenset luft ved stasjonen. November var spesielt ille, med 8 overskridelser på rad fra 19. til og med 26. november. Statens vegvesen ble varslet og de gjennomførte tiltak i form av soping og salting av veien. Tiltakene bidro til å unngå enda flere overskridelser, samt å holde

17 konsentrasjonen av svevestøv på et så lavt nivå som mulig. Utstyret er imidlertid ikke optimalt, så med nytt og moderne sopeutstyr som får opp finstøvet, kan vi kanskje unngå enda flere overskridelser i fremtiden. Været i desember var fuktig, og medvirket dermed til at det ikke ble noen flere overskridelser. I grafene nedenfor vises døgnverdiene for februar, mars og november samt timesverdiene for 25. november. Døgnverdiene viser et gjennomsnitt, men i morgentimene og ettermiddagstimene kan verdiene være betydelig høyere. I disse periodene kan konsentrasjonene utgjøre et helseproblem, spesielt for utsatte grupper. Svevestøv PM 10 Lensmannsdalen 100 90 80 Mikrogram/m3 70 60 50 40 30 20 10 0 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 Februar 2008

18 Svevestøv PM 10 Lensmannsdalen 100 90 80 70 Mikrogram/m3 60 50 40 30 20 10 0 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 Mars 2008 Svevestøv PM 10 Lensmannsdalen Mikrogram/m3 130 120 110 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 November 2008

19 Svevestøv PM 10 Lensmannsdalen 350 300 250 Mikrogram/m3 200 150 100 50 0 01.00 03.00 05.00 07.00 09.00 11.00 13.00 15.00 17.00 19.00 21.00 23.00 Timer 25.11.2008

20 7.1.2 Svevestøv PM 2,5 Forurensningsforskriften angir ingen grenseverdier for svevestøv PM 2,5. I grafen nedenfor vises gjennomsnittlige månedsverdier gjennom hele året. Instrumentet var på service fra 08.05.08-28.08.08, derfor vises ingen verdier for denne perioden. Svevestøv PM 2,5 Lensmannsdalen 20 18 16 Mikrogram/m3 14 12 10 8 6 4 2 0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Måneder 2008

21 7.1.3 NO/NO 2 /NOx I grafen nedenfor vises måleresultatene for NO 2 i 2008, gitt i et gjennomsnitt pr. måned. Grenseverdien for NO 2 er 200 µg/m 3 luft pr. time, og må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår. Årsgrenseverdien er 40 µg/m 3 luft, for beskyttelse av menneskers helse. Dato for oppnåelse av grenseverdien er 1. januar 2010. Det har ikke vært målt overskridelser på NO 2 ved Lensmannsdalen målestasjon for time- eller årsgrenseverdien. I perioden fra 11.06.08 04.07.08 har instrumentet vært på service. NO/NO2/NOx Lensmannsdalen 120 100 Mikrogram/m3 80 60 40 20 NO NO2 NOx 0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Måneder 2008 7.1.4 Benzen BTEX er forkortelse for Benzen, Toluen, Etylbenzen og Xylen. Alle disse er hydrokarboner (molekylet består av H- og C-atomer) som både finnes naturlig i atmosfæren og som slippes ut ved menneskelig aktivitet, deriblant bensin fra biler. Endel av disse stoffene er potensielt skadelige, for eksempel er benzen kreftfremkallende. Benzen; kjemisk formel C 6 H 6 Toluen, også kalt metylbenzen; kjemisk formel C 7 H 8 (C 6 H 5 CH 3 ) Etylbenzen; kjemisk formel C 8 H 10 Xylen; samlebetegnelse for en gruppe hydrokarboner.

22 Konsentrasjonen av disse måles ved hjelp av såkalte BTEX-rør. Rørene står ute i felten for en viss periode og blir eksponert. Typisk måleperiode er 1 måned. Deretter sendes rørene til NILU hvor de blir analysert. Gjennomsnittskonsentrasjonen for måleperioden blir så rapportert tilbake til kommunen. Norske kommuner og byer er pålagt av EU å måle konsentrasjoner av BTEX, og måleresultatene blir jevnlig rapportert til EU. EU har utarbeidet grenseverdi for benzen (5 µg/m 3 som årsmiddel) som skal overholdes innen 2010. Norge har etablert nasjonalt mål (ikke juridisk bindende) på 2 µg/m 3. Måned Benzen µg/m 3 Toluen µg/m 3 Etylbenzen µg/m 3 p- og m-xylen µg/m 3 o-xylen µg/m 3 Sum BTEX µg/m 3 Januar (06.12-24.01) (0,0) (0,0) (0,0) (0,0) (0,0) (0,0) Februar 06.12-20.02) (3,2) (6,4) (1,3) (4,3) (1,4) (16,6) Mars (20.02-07.04) 1,8 3,4 0,7 2,3 0,8 9 April (07.04-07.05) 1,1 3,5 0,7 2,4 0,7 8,4 Mai-juni (07.05-02.07) 1,0 3,5 0,7 2,3 0,7 8,2 Juli (02.07-08.08) 0,7 3,2 0,7 2,4 0,8 7,8 August (08.08-04.09) 1,1 3,5 0,7 2,4 0,7 8,4 Septemberoktober (04.09-05.11) 3,7 5,4 1,0 2,2 1,4 13,7 November (05.11-05.12) 2,3 3,7 1,6 1,6 0,9 10,1 Desember (05.12-30.12) 6,4 44,8 2,8 5,4 3,4 62,8 Tabell 4: BTEX verdier for 2008. Tabellen over viser oversikt over verdiene i BTEX rørene, med de ulike komponentene, for 2008. Måleusikkerheten er 10 % for konsentrasjoner over 0,5 µg/m 3. Ved lavere er usikkerheten større. Ved bytte av rør 24.01 ble det gjort en feil. De nye rørene ble sent tilbake ueksponert og de gamle rørene ble satt opp igjen. Dette er grunnen til at verdiene fra 06.12-24.01 viser 0 og at verdiene fra 06.12-20.02 er forhøyede.

23 Grafen nedenfor viser gjennomsnittlige benzenverdier pr. måned i 2008. Det har ikke vært noen overskridelser av grenseverdien, årsmiddelverdien for benzen i 2008 er 2,3 µg/m 3. Årsvariasjonen viser at verdiene er høyest i vinterhalvåret, noe som samsvarer med verdiene for PM 10, og NO/ NO 2 /NOx i samme periode. Benzen Lensmannsdalen 7,0 6,0 Mikrogram/m3 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Januar Februar Mars April Mai/juni Juli August September/oktober November Desember Måneder 2008

24 7.2 Øyekast Øyekast målestasjon er en bybakgrunnsstasjon, som er plassert i Porsgrunn kommune. Hovedutslippskildene til denne stasjonen kommer fra boligoppvarming, veitrafikk og industri. Her foretas det automatiske målinger av NO/NO 2 /NOx, samt svevestøv PM 10. 7.2.1 Svevestøv PM 10 I grafen nedenfor vises årsvariasjonen for PM 10 målesesongen 2008. Grafen viser et gjennomsnitt pr. måned gjennom året. Det har kun vært 1 overskridelse av grenseverdien på 50 µg/m 3 luft pr. døgn i 2008, dette var 25.11.08. Instrumentet gikk i stykker etter service 12.08.08. Mens vi ventet på nytt instrument, måtte vi leie inn erstatningsinstrument fra NILU. Nytt instrument var på plass 11.12.08. I perioden 12.08.08-23.12.08 er det delvis mangelfulle data. Svevestøv PM 10 Øyekast 50 45 40 Mikrogram/m3 35 30 25 20 15 10 5 0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Måneder 2008

25 7.2.2 NO/NO 2 /NOx I grafen nedenfor vises måleresultatene for NO 2 i 2008, gitt i et gjennomsnitt pr. måned. Grenseverdien for NO 2 er 200 µg/m 3 luft pr. time, og må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår. Årsgrenseverdien er 40 µg/m 3 luft, for beskyttelse av menneskers helse. Dato for oppnåelse av grenseverdien er 1. januar 2010. Det har ikke vært målt overskridelser på NO 2 ved Øyekast målestasjon for time- eller årsgrenseverdien. I perioden fra 24.10.08 20.11.08 har instrumentet vært på service. NO/NO2/NOx Øyekast 50 45 40 Mikrogram/m3 35 30 25 20 15 NO NO2 10 NOx 5 0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Måneder 2008

26 7.3 Haukenes Haukenes målestasjon er plassert i landlige omgivelser ved Norsjø, ca 7 km nordvest for Skien sentrum. Stasjonen ligger i Skien kommune. Det foretas automatiske målinger av NO/NO 2 /NO x og O 3. Formålet med målingene er å kartlegge nivåene av bakkenær ozon i et suburbant område. Om sommeren kan det være perioder med høye O 3 -verdier. 7.3.1 NO/NO 2 /NOx Grafen nedenfor viser måleresultatene for NO 2 i 2008. Verdiene grafen viser er et gjennomsnitt pr. måned, for å vise årsvariasjonen. Det har ikke vært noen overskridelser av grenseverdien på 200 µg/m 3 luft pr. time, for NO 2 i 2008. Årsgrenseverdien på 40 µg/m 3 luft er heller ikke overskredet. Måleverdiene ligger langt under grenseverdiene. Fra januar-november er det målt minusverdier på NO. Det er vanskelig å stille inn instrumentet helt korrekt, så på grunn av at det er så lave verdier vises de i minus. I 2008 ble det kjøpt inn nytt NO/NO 2 /NOx instrument på Haukenes, det ble montert opp 12.12.08. NO/NO2/NOx Haukenes 45 40 35 Mikrogram/m3 30 25 20 15 10 NO NO2 5 NOx 0-5 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Måneder 2008

27 7.3.2 Ozon Forurensningsforskriften angir ingen grenseverdier for ozon (O 3 ). I grafen nedenfor vises gjennomsnittlige månedsverdier gjennom hele året. Informasjonsterskelen på 180 µg/m 3 (timesverdi) og alarmterskelen på 240 µg/m 3 (timesverdi) ble ikke overskredet i 2008. I perioden desember 2007 mars 2008 var det driftsproblemer med instrumentet. Fra 03.07.08-31.07.08 var instrumentet på service. Derfor vises mangelfulle data for denne perioden. I 2008 ble det kjøpt inn nytt ozon instrument på Haukenes, det ble montert opp 12.12.08. SFT har i 2007 engasjert Folkehelseinstituttet (FHI) for å oppdatere SFT/FHI's luftkvalitetskriterier fra 1992 for forurensningskomponentene NOx, ozon og PAH. I forbindelse med dette arbeidet ønsket de blant annet å presentere oppdaterte ozonmålinger fra noen byområder i tillegg til bakgrunnsstasjonene. De har derfor fått tilsendt ozonmålinger for årene 2005 og 2006, for målestasjonen Haukenes. Ozon O3 Haukenes 100 90 80 Mikrogram/m3 70 60 50 40 30 20 10 0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Måneder 2008

28 7.4 Ås, Heistad Målestasjonen ligger på en høyde på Eidangerhalvøya i Porsgrunn kommune. Hovedkildene til luftforurensningene ved målestedet er utslipp fra industribedriftene på Herøya i Porsgrunn og i Brevik. Det foretas automatiske målinger av NO/NO 2 /NO x og SO2. Ved denne målestasjonen er det en meteorologisk målestasjon. Her registreres vindhastighet, vindretning, temperatur, stabilitet og fuktighet. Resultatene er pr. dags dato ikke tilgjengelig. Det må inngås avtale med Meteorologisk institutt og NILU for å få resultatene tilgjengelige. 7.4.1 NO/NO 2 /NOx I grafen nedenfor vises måleresultatene for NO 2 i 2008. Grafen viser gjennomsnitt pr. måned, for å vise årsvariasjonen. Det har ikke vært noen overskridelser av grenseverdien på 200 µg/m 3 luft pr. time, for NO 2 i 2008. Årsgrenseverdien på 40 µg/m 3 luft er heller ikke overskredet. I perioden 11.06.08 04.07.08 har instrumentet vært på service. NO/NO2/NOx Ås, Heistad 45 40 35 Mikrogram/m3 30 25 20 15 10 5 NO NO2 NOx 0-5 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Måneder 2008

29 7.4.2 Svoveldioksid I grafen nedenfor vises måleresultatene for SO 2 i 2008, gitt i et gjennomsnitt pr. måned. Grenseverdien for SO 2 er 350 µg/m 3 luft (timegrenseverdi), og 125 µg/m 3 luft (døgngrenseverdi). Årsgrenseverdien er 40 µg/m 3 luft, for beskyttelse av menneskers helse. Dato for oppnåelse av grenseverdien er 01.01.2010. Det har ikke vært målt overskridelser på SO 2 ved Ås målestasjon verken for time- eller døgngrenseverdien. Måleverdiene ligger langt under grenseverdiene. I perioden fra 16.10.07-15.01.08 har instrumentet vært på service. Instrumentet ble koblet opp igjen 19.02.08. I perioden fra 19.02.08 22.05.08 ble ikke instrumentet kalibrert og verdiene er derfor ikke godkjente. Fra juli-desember er det målt minusverdier. Det er vanskelig å stille inn instrumentet helt korrekt, så på grunn av at det er så lave verdier vises de i minus. Svoveldioksid SO2 Ås, Heistad 10 8 Mikrogram/m3 6 4 2 0-2 -4 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Måneder 2008 7.5 Langesund Kommunestyret i Bamble vedtok 13.12.07 at det skulle gjennomføres målinger av luftkvaliteten, i forbindelse med fergen Kystlink i Langesund. Disse målingene skulle gi en indikasjon på om ytterligere målinger var nødvendig. Det ble bestemt at målingene skulle gjennomføres i 3

30 måneder med en mobil målestasjon. Målepunktene skulle være SO 2, NO 2, og svevestøv - PM 10. Den mobile målestasjonen ble plassert i boligområdet ved fergeleiet til Grenland havn i Langesund, i Støperiveien 25. Målingene viser en sammenheng mellom fergetidene og måleverdiene. Fergen la til land ca. kl 07.00, og reiste ut igjen ca. kl 11.00. Deretter la den til land igjen ca. kl 19.00, og reiste ut igjen ca. kl 23.00. I disse periodene øker måleverdiene, men de er likevel lave. Det ble ikke målt PM 10, men målingene av NO 2 gir likevel en indikasjon på forurensingen i området. Da verdiene i løpet av 3 måneder lå langt under grenseverdiene i forurensingsforskriften, er det ingen indikasjon på at det er ytterligere behov for mer omfattende målinger fra fergen. På nåværende tidspunkt er fergen heller ikke i drift. 7.5.1 NO 2 NO 2 oppstår blant annet ved forbrenningsreaksjoner av organiske stoffer, og hovedkilden til NO 2 er biltrafikk, samt en andel fra båttrafikk. Nitrogendioksid kan ved høye forekomster ha negative helseeffekter. NO 2 ble målt fra 04.03.08 til 01.06.08. Verdiene var langt under grenseverdien på 200 µg/m 3 pr. time. Den høyeste verdien som ble målt var 61 µg/m 3. I gjennomsnitt lå verdiene på ca. 30 µg/m 3 på det høyeste. Det vises en liten stigning i verdiene når fergen legger til land, og når fergen reiser. De økte verdiene steg jevnt over fra ca. kl 07.00 til den begynte å synke igjen ca. kl 11.00. Verdiene steg igjen fra ca. kl 18.00 til ca. kl 20.00, og fra ca. kl 22.00 til ca. kl 23.00. 7.5.2 PM 10 Svevestøv er en form av støv og består av partikler som svever i luften en viss tid i motsetning til nedfallsstøv. De mest aktuelle størrelsesfraksjoner i helsemessig sammenheng er PM 10. Svevestøvet kan bestå av partikler fra forbrenningsprosesser, mineralpartikler og partikler dannet ved kjemiske reaksjoner i atmosfæren. PM 10 ble ikke målt, fordi instrumentet var defekt. 7.5.3 SO 2 SO 2 er en fargeløs gass som dannes ved at svovel brenner. Svoveldioksid reagerer med oksygen, og er lett løselig i vann. Dette gjør at svoveldioksid kan medføre uønskede helseeffekter. Utslippene av svoveldioksid har gått sterkt ned i Norge de siste 20 årene. SO 2 ble målt, men på grunn av en defekt regulator til gassflasken, så kan verdiene ikke godkjennes. De kan kun være veiledende. Verdiene lå langt under grenseverdien på 350 µg/m 3 pr. time.