Norske appeller August 2014 Appeller 1998-2013

Norske appeller August 2014 Appeller 1998-2013

Appeller 2013

Appeller 2013 Appell 1 2013 - Appell 2 2013 - NM Express, 2013, Bergens Seilforening Båt mot båt hendelse. Nesodden Høstcup 2013, Nesodden Seilforening Søknad om godtgjørelse, prosedyrefeil

NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Appell 1 2013 NM Express 2013: NOR 98 mot NOR 127 og NOR 127 mot 98 Appellant: NOR 127 Appellens bakgrunn I 8. seilas under NM Express 2013 etablerer NOR 98 en overlapp fra klar aktenom i le av NOR 127 15-20 sekunder før startsignalet. Like før startsignalet er det kontakt mellom båtene, og båtene protesterer på hverandre. Begge båtene leverer en gyldig protest. NOR 127 protesterer på NOR 98 for brudd på regel 12 og 17, mens NOR 98 protesterer på NOR 127 for brudd på regel 11. Protestkomiteen hører begge protestene sammen. I kjensgjerningene slås det fast at NOR 127 falt ned på NOR 98 og at båtene berørte hverandre før startsignalet. Protestkomiteen diskvalifiserer NOR 127 for brudd på regel 11. NOR 127 appellerer avgjørelsen og hevder at protestkomiteens kjensgjerninger er mangelfulle og feil. Appellanten sammenholder protestkomiteens kjensgjerninger med egne observasjoner og vitnemålet fra sitt eget vitne. NOR 127 mener at deres vitne burde vært tillagt større vekt ettersom dette vitne ikke hadde noe å tjene eller tape på avgjørelsen, og at dette vitne hadde den beste plasseringen i forhold til å observere hendelsesforløpet. NOR 127 mener derfor at hendelsesforløpet må ha vært et annet enn det protestkomiteen beskriver, og at kjensgjerningene derfor har blitt feil. I tillegg hevder appellanten at kjensgjerningene er mangelfulle ved at tidsaspektet er utelatt, og at NOR 127 i realiteten ikke fikk tid til å holde av veien. Regel- og appellkomiteen bemerker En part i en høring kan appellere en protestkomiteavgjørelse eller dens prosedyrer, men ikke dens kjensgjerninger (regel 70.1). Den nasjonale myndighet skal godta protestkomiteens kjensgjerninger med mindre de er mangelfulle (regel R5). NOR 127s påstand om at kjensgjerningene er feil er derfor ikke grunnlag for appell. Protestkomiteen er pålagt å fastlegge kjensgjerningene som en del av protestbehandlingen, og dersom kjensgjerningene er mangelfulle er dette en prosedyrefeil som kan være grunnlag for en appell.

Dersom en part er uenig i en avgjørelse fra en protestkomite og mener at komiteen har gjort en feil, kan den be om en gjenåpning av høringen. NOR 127 har vesentlige innvendinger mot protestkomiteens vektlegging av vitner og fastlegging av kjensgjerninger, og mener at hendelsesforløpet protestkomiteen beskriver ikke kan ha funnet sted. En gjenåpning av høringen kunne gitt NOR 127 en ny mulighet til å forklare protestkomiteen hva den mente var feil i avgjørelsen. I henhold til seilingsbestemmelsene for dette stevnet måtte en slik anmodning om en gjenåpning gjøres inne 30 minutter etter at parten ble informert om protestkomiteens avgjørelse på stevnets siste dag. I slike tilfeller vil protestkomiteen kunne avholde en pre-høring for å avgjøre om det er grunnlag for en gjenåpning. Det er protestkomiteen selv som tar den endelige avgjørelsen om høringen skal gjenåpnes (regel 66). I behandlingen av en protest vil både partene og deres vitner bli hørt. Protestkomiteen skal høre alle vitner som partene og protestkomiteen selv ønsker å føre, uavhengig av om disse kan tjene eller tape på avgjørelsen (regel 63.6). Et vitne kan således være en interessert part (se definisjonene), men det er opp til protestkomiteen å avgjøre hvilke vekt som legges på hvert vitneutsagn. Det er ikke uvanlig at partene og deres vitner beskriver hendelsesforløp som avviker i betydelig grad fra hverandre. I slike tilfeller skal protestkomiteen gjøre det den kan for å få frem flest mulig opplysninger å basere sine kjensgjerninger på. Når dette er gjort og det ikke foreligger flere muligheter til å belyse hendelsen, er det protestkomiteens plikt å fastlegge kjensgjerningene. Dersom partene og deres vitner i forhandlingene ikke nærmer seg en felles forståelse av hva som har hendt, må protestkomiteen selv avgjøre hvilke hendelsesforløp den mener er mest sannsynlig, og legge dette til grunn for sin avgjørelse (regel 63.6). Det er ikke uvanlig at en protestkomite arbeider under et betydelig tidspress, ikke minst gjelder det mot slutten av et stevne og med premieutdelingen nært forestående. Behandlingen av protester og de avgjørelser som skal fattes oppsummeres vanligvis i korthet på side 2 i protestskjema, og formalia som innlevering og godkjenning av protesten dokumenteres også der. Det er vanlig at kjensgjerningene oppsummeres i korthet, men samtidig må kjensgjerningene ikke være kortere enn at de gir en presis og entydig beskrivelse av hendelsen slik at det er mulig å konkludere før avgjørelsen baseres på konklusjonen. I dette tilfelle mangler en del av formalia øverst på side 2 i protestskjemaet. Kjensgjerningene er oppsummert i to punkter: 1. 98 etablerte overlapp i le av 127 etter å ha vært klart aktenom. Avstand ½ båtlengde, 15-20 sek. før start. 127 lå med blafrende seil på kurs litt over bidevind. 2. 127 Faller til bidevinds kurs, og båtene berørte før startsignalet.

Kjensgjerningene er tilstrekkelig til å fastslå at NOR 127 ved å falle av ikke holdt av veien for NOR 98, men gir lite informasjon om hvilke muligheter NOR 127 hadde til å holde av veien umiddelbart etter at overlappen ble etablert. En beskrivelse av vindforhold, bølger og båtenes fart er også nødvendig for å vurdere båtenes evne til å manøvrere. Regel-og appellkomiteen har derfor hentet inn ytterligere kjensgjerninger hos protestkomiteen. I disse bekrefter protestkomiteen at NOR 127 hadde styrefart gjennom hendelsen og at båtene etter at overlappen ble etablert holdt tilnærmet parallelle og stø kurser i mer enn 5 sekunder. NOR 98 kommer på høyde med NOR 127 før NOR 127 falt av og berørte NOR 98. Vindforholdene var anslagsvis 4-5m/s, uten spesielle merknader til at strøm eller bølger gjorde manøvreringen vanskelig. Så lenge NOR 127 har styrefart gjennom hendelsen er det ikke noe som tilsier at den kan frikjennes fra å ha falt ned på NOR 98. Det var derfor riktig av protestkomiteen å diskvalifisere den for brudd på regel 11. Avgjørelse Appellen tas ikke til følge. Oslo, 5. november 2013 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder

NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Appell 2 2013 Nesodden Høstcup 2013: NOR 10910 mot NOR 202 og NOR 9779 Appellant: NOR 202 og NOR 9779 Appellens bakgrunn Seilas 2 for Shorthand NOR-Rating >1.000 under Nesodden Høstcup 2013 ble avviklet i veldig lite vind. Banen var lagt slik at båtene måtte krysse skipsleden. Mens båtene var på vei mot det første merket kom et cruiseskip sørfra og skipet tutet gjentatte ganger for å gjøre seilbåtene oppmerksomme. NOR 202 og NOR 9779 startet motoren og kjørte vekk fra det de oppfatter som en kollisjonskurs med cruiseskipet, noe som også førte dem i retning av merket de skulle passere. Cruiseskipet endret deretter kurs og situasjonen løste seg. Etter seilasen og innen protestfristen, leverte NOR 10910 en protest mot NOR 202 og NOR 9779, og hevdet de hadde brutt regel 2 ved å anvende motor som fremdrift da cruiseskip kom mens båtene var på første legg i 2. seilas. Protestskjemaet bekrefter at det er vist protestflagg, samt at partene er informert om protesten. Ingen andre formaliteter eller prosedyrer er bekreftet på skjemaet. Ved høringen fastla protestkomiteen følgende kjensgjerninger: Feltet går vestover og krysser skipsleden etter start. Et cruiseskip kommer sørfra og tuter gjentatte ganger. 9779 og 202 kjører for motor mot merket for å unngå kollisjon. Begge båtene fikk en fordel av dette. Ingen av dem gjorde noe for å oppheve fordelen. Protestkomiteen finner ikke at båtene har brutt regel 2, men konkluderer at begge båtene har brutt regel 42.1 og at protesten er tatt til følge. Deretter gir protestkomiteen 'godtgjørelse' med henvisning til regel 64, ved å ilegge en alternativ tidsstraff på 2.5%.

NOR 202 og NOR 9779 appellerer avgjørelsen og hevder at kjensgjerningene indikerer at protestkomiteen har anvendt regel 42.3(i), men at denne regelen ikke gjelder for dette stevnet. De hevder også at de overholdt sjøveisregel 10 ved å bruke motor for å holde av veien for cruiseskipet. De hevder videre at ettersom regel 2 ikke er brutt kan godtgjørelse ikke gis. Regel- og appellkomiteen bemerker Det er ikke angitt på protestskjemaet hvorvidt protestkomiteen har vurdert gyldigheten av den innleverte protesten, utover at det er vist protestflagg. Protestkomiteens leder har bekreftet at protesten ble levert innen protestfristen. Regel 61 har spesifikke krav til protester og et absolutt krav som må være møtt når en protest leveres inn er at hendelsen, inkludert når og hvor den skjedde, må være identifisert. 'Når' er presentert ved utsagnet om 'da cruise båt kom'. Dette er en tidsangivelse som kun har mening for de involverte parter, men til gjengjeld burde den være klar for disse. ISAF Q&A 2013.035 J010 bekrefter at det kun er unntaksvis at det er påkrevet med klokkeslett. 'Hvor' er identifisert ved kombinasjonen av informasjon om 'Første legg da cruise båt kom', igjen en angivelse som stort sett kun har mening for de involverte. 'Hendelsen' er identifisert ved en kombinasjon av påstand om at regel 2 er brutt og motor fremdrift, samt da cruise båt kom. Ettersom alle involverte har hatt en klar oppfatning av hva som skjedde og hvor og når, samt at ingen har hatt innvendinger vedørende protestens gyldighet, kan dette godtas som en gyldig protest selv om beskrivelsene er klart i grenseland og en bedre beskrivelse ville vært ønskelig. Dette skulle også vært dokumentert på skjemaet. Protestskjemaet foreningen anvender er ikke i henhold til kappseilingsreglene og det vanskeliggjør store deler av prosessen med protester. Kappseilingsreglene stiller entydige krav så vel til den protesterende som til protestkomiteen. Det anbefales å benytte et protestskjema som er i henhold til kravene i kappseilingsreglene. ISAF/NSF sitt protestskjema ligger til fri nedlastning på NSFs hjemmeside. Sikkerheten på sjøen må alltid ha høy prioritet. Dette gjenspeiles også flere steder i kappseilingsreglene. Det kan likevel være konflikt mellom regel 42, Fremdrift, og andre regler. ISAF har anerkjent at dette kan være et regelteknisk sikkerhetsproblem når båter seiler i områder med annen skipsfart, ettersom en båt som bryter regel 42 vil bli diskvalifisert dersom det er en høring og regelbruddet blir funnet som kjensgjerning. Regel 42.3(i) ble derfor introdusert i kappseilingsreglene slik at arrangører kan forsterke sikkerheten ved å tillate bruk av motor der sikkerheten krever det, men ikke på en slik måte at båter som bruker motor tjener en fordel i seilasen. Denne regelen gjelder kun dersom den er tatt med i seilingsbestemmelsene. Hvis et stevne ikke har 'aktivisert' denne regelen er eneste mulige straff dersom protestkomiteen i en høring finner at en båt har brutt regel 42 å diskvalifisere båten.

Det er vanlig at stevner som tillater motorbruk spesifiserer både i hvilke tilfeller de tillater motorbruk og hva en eventuell alternativ straff for dette er dersom motorbruken er utover det som tillates. Ved fastsettelse av en slik alternativ straff må protestkomiteen, dersom straffen ikke er spesifisert, vurdere alle omstendigheter rundt regelbruddet. Dette er en krevende oppgave og det er i slike tilfeller viktig at en protestkomité ikke lar seg påvirke av press fra arrangøren eller andre om å få en rask avgjørelse. Noen av omstendigheter som må legges til grunn er: hvor var båtene i forhold til andre båter, brukte de motor i en retning som var favoriserende for dem i seilasen, hadde de i tillegg fordel av siget motorbruken hadde gitt, havnet de i andre vindforhold på grunn av motorbruken, brukte de motor lengre enn nødvendig osv. Det hadde likevel trolig vært klokt av arrangørforeningen å introdusere regel 42.3(i) i seilings-bestemmelsene ettersom det banen var lagt på tvers av skipsleden. Hovedregel 1.1 Sikkerhet sier: 'En båt eller deltager skal gi all mulig hjelp til enhver person eller ethvert fartøy i fare.' En båt som gir slik hjelp har i de fleste tilfeller krav på godtgjørelse under regel 62.1(c), også selv om det i ettertid skulle vise seg at hjelpen ikke var nødvendig. Regelen har likevel et unntak: '...hjelp den har gitt (unntatt til seg selv eller egen besetning) i samsvar med regel 1.1:...' Hovedregel 2, Avgjørelse om å kappseile sier: 'Ansvaret for en båts avgjørelse om å delta i en seilas eller å fortsette å kappseile er dens alene.' Uten Hovedregel 2 kunne man kanskje funnet at det var en feil av arrangøren å ikke inkludere regel 42.3(i) i seilingsbestemmelsene, og derved vurdert godtgjørelse under regel 62.1(a), men Hovedregel 2 pålegger alle ansvaret for selv å vurdere egen sikkerhet. Dersom sikkerheten krever at en båt starter motoren for å unngå en farlig situasjon, og dette ikke er tillatt ved at regel 42.3(i) er tatt inn i seilingsbestemmelsene, bør båten deretter bryte seilasen grunnet motorbruk. (Regel- og appellkomiteen er på det rene med at det har vært flere, ikke navngitte båter, som har brukt motor i forbindelse med cruiseskipets passering. Disse båtene er imidlertid ikke påprotestert og er derfor ikke parter i denne appellen. De har likevel en mulighet for a trekke seg fra seilasen grunnet motorbruk, ettersom det ikke er noen formell tidsfrist for å trekke seg fra en seilas.)

Regel 64.1 sier: 'Når protestkomiteen avgjør at en båt som er part i en protesthøring har brutt en regel og den ikke er frifunnet, skal den diskvalifisere båten med mindre en annen straff gjelder. En straff skal idømmes enten den anvendelige regelen var nevnt i protesten eller ikke.' Protestkomiteens kjensgjerninger er ikke gjenstand for appell, annet enn at dersom de er mangelfulle kan de kompletteres. Protestkomiteens kjensgjerninger i denne saken er entydige. NOR 202 og NOR 9779 overholdt sjøveisregel 10, men brøt kappseilingsregel 42.1. Det var ikke grunnlag under kappseilingsreglene for å gi NOR 202 og NOR 9779 godtgjørelse. Avgjørelse Appellen tas til følge. NOR 202 og NOR 9779 diskvalifiseres i Seilas 2 for brudd på regel 42.1. Resultatlister korrigeres og distribueres/publiseres på nytt. Oslo, 24. oktober 2013 Marianne Orvin Middelthon Komitéleder

Appeller 2012

Appeller 2012 Appell 1 2012 - Appell 2 2012 - Appell 3 2012 - NM 12.5 kvm, Risør Seilforening Båt mot båt hendelse - godtgjørelse NorgesCup 6, Ran Seilforening Søknad om godtgjørelse/ Søknad om gjenåpning Lagmesterskap - Optimist, Brevik Seilforening Søknad om godtgjørelse

NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Appell 1 2012 NM 12,5 kvm 2012, Risør SF: C-24 mot C-37 Appellant: C-37 Appellens bakgrunn I 5. seilas under 12.5 kvm NM kommer C-116, C-37 og C-24 lensende mot merke 3. De tre båtene er overlappet med C-116 for styrbord halser som indre båt. C-37 og C-24 er begge for babord halser og C-24 er ytre båt med rett til veien i forhold til C-37. C-37 mister en stund kontroll over båten og forårsaker at C-116 må endre kurs for å holde av veien. C-116 praier 'Styrbord' og 'Plass for merket'. C-37 faller av og dette gjør at også C-24 må endre kurs for å holde av veien for C-37. C-116 berører merket, men det er ikke kontakt mellom båtene. De tre båtene kommer ut av merkerundingen overlappet med C-116 først som indre båt, deretter C-37 og sist C-24 som ytre båt. Etter noe tid tar C-116 en entørnstraff for å ha berørt merket. Etter endt seilas trekker C-37 seg fra løpet og melder fra om dette til regattakontoret. Det blir også innlevert en protest mot C-37 fra C-24 for påstått brudd på regel 18 i hendelsen ved merke 3. Protestkomiteen, som har vært vitne til hendelsen, registrerer at C-37 har trukket seg fra løpet og mener at saken er løst ved at båtene har ordnet opp seg imellom. Det verken kalles inn til eller avholdes noen høring foruten den uformelle kontakt og diskusjon som har vært mellom partene og protestkomiteen etter endt seilas. Protestkomiteen mener at de to båtene C-116 og C-24 etter denne hendelsen har fått sine resultater forverret på en slik måte at båtene har krav på godtgjørelse. Protestkomiteen fastsetter uten en høring godtgjørelsen til 3 poeng opp på resultatlisten i seilas 5, og ordner dette direkte med regattakontoret. Godtgjørelsen medfører at C-116 rykker opp fra 5.til 3. plass på stevnets totalliste, mens C-37 faller fra 3. til 4. plass. Til tross for at det ikke har vært noen høring blir avgjørelsen slått opp på stevnets oppslagstavle som om det har vært en høring, og da oppført med både C-24 og 'Jury' (protestkomiteen) listet som protesterende. C-37 appellerer avgjørelsen og hevder de ikke har blitt informert om at det foreligger en protest mot båten, at de som part i protesten skulle vært innkalt til en høring, og at båtene som har fått godtgjørelse ikke tilfredsstiller kravet for å få godtgjørelse i henhold til regel 62.1(b).

Regel- og appellkomiteen bemerker Når en båt innser at den har brutt en regel skal den umiddelbart ta en straff, se innledning til kappseilingsreglene, 'Sportsånd og reglene'. Når en båt etter endt seilas forstår at den har brutt en regel, er dens eneste mulighet å trekke seg fra seilasen. Dersom C-37 innså at den hadde begått et regelbrudd var det riktig av den å trekke seg fra denne seilasen. En protestkomite skal høre alle protester og søknader som er levert til regattakontoret, se regel 63.1. Dersom en påprotestert har trukket seg fra seilasen endrer dette ikke på kravet om høring av en innlevert protest. Dersom den protesterende mener at saken er løst ved at påprotesterte har trukket seg fra løpet, kan protestkomiteen godkjenne at protesten trekkes dersom det ikke foreligger andre grunner til å høre protesten. Det skal i så fall dokumenteres. (Dette er satt opp som et standard valg på baksiden av NSFs offisielle protestskjema.) En grunn til å gjennomføre høringen kan være at protestkomiteen mener at noen av partene kan ha krav på godtgjørelse. På den innleverte protesten fra C-24 er det ikke signert for at protesten er mottatt. Tidspunktet for innlevering er ikke notert. Det er heller ikke påført at protesten er trukket tilbake. Protestkomiteen har uten å kalle til en høring behandlet protesten på egenhånd og fylt ut side 2 hvor det konkluderes med at protesten er levert innen protestfristens utløp, at det ikke foreligger innvending om interessert part og at protesten er gyldig. Protestkomiteen har så påført kjensgjerninger og konkludert med at C-24 og C-116 får godtgjørelse med 3 poeng opp på seilas 5. Kjensgjerningene er kortfattet og gir ikke en entydig beskrivelse av hendelsen. Ut fra kjensgjerningene er det ikke mulig å si hvilke båter som kan ha brutt en regel. Det er heller ikke påført hvilke regler som er anvendt for å gi godtgjørelse. Kappseilingsreglene gir en detaljert beskrivelse av hvordan en høring skal gjennomføres. Disse reglene er samlet under regel 63. Protestkomiteen har her oversett en rekke vesentlige trinn i behandlingen, herunder å kalle til en høring (regel 63.1), underrette partene (regel 63.2), rett til å være til stede (regel 63.3), avgjørelse om gyldighet (regel 63.5) og bevisopptak og kjensgjerninger (regel 63.6). Påprotesterte har således ikke hatt mulighet til å forklare seg om hendelsen, føre vitnemål og stille spørsmål til partene. Godtgjørelse kan ikke gis uten en høring (regel 63.1). Dersom en protestkomite mener at båter har krav på godtgjørelse kan protestkomiteen selv kalle til en høring ved å innlevere en søknad om godtgjørelse innenfor de frister som er gitt i seilingsbestemmelsene eller kappseilingsreglene. Se regel 62.2. I denne saken har ikke protestkomiteen levert noen søknad om godtgjørelse eller kalt inn til noen høring. Protestkomiteen kan heller ikke omgjøre og viderebehandle en innlevert protest som sin egen søknad om godtgjørelse slik den her har gjort. Regel 62 omhandler godtgjørelse. Regelen sier at en godtgjørelse skal basere seg på en påstand om at en båts poeng i en seilas eller serie har blitt vesentlig forverret uten feil fra egen side. Deretter listes det opp fire ulike forhold. Ett av disse må også være oppfylt før godtgjørelse kan gis. At en båt er hindret eller taper plasseringer på grunn av en annen båts regelbrudd er ikke i seg selv grunnlag for godtgjørelse. Dersom en båt er utsatt for fysisk skade eller at det oppstår personskade på grunn av en båt som brøt en regel i del 2 og dette resulterer i at båtens poeng forverres, kan båten få godtgjørelse. Det samme gjelder dersom er båt er straffet under regel 2 eller regel 69.1(b) Se også ISAF case 110. Etter merkerundingen tok C-116 en entørnstraff selv om den hevdet å være presset på merket. Dersom en båt frivillig tar en straff den ikke behøver å ta kan dette heller ikke sies å være uten

feil fra egen side, selv om det forverrer dens plassering vesentlig. C-116 og C-24 fyller ikke regelens krav om godtgjørelse, og det var feil av protestkomiteen å gi dem godtgjørelse. Regel- og appellkomiteen bemerker også at i dette tilfelle har kravene om protestkomite i NM reglene ikke vært oppfylt. Se NM regel 9.2. Avgjørelse. Appellen tas til følge. Protestkomiteens behandling av protesten kjennes ugyldig. Godtgjørelsen gitt til båtene C-116 og C-24 strykes og C-116 og C-24 plasseres på resultatlisten i seilas 5 slik de er notert av regattakomiteen ved målgang. Resultatlisten for 12.5 kvm NM 2012 Risør seilforening korrigeres tilsvarende. Endret resultatliste formidles og publiseres i henhold til stevnets generelle formidling og publisering av resultater. Oslo, 10. september 2012 Marianne Middelthon Leder, Regel- og appellkomiteen Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: 21029000 - Faks: 21029715 - E-mail: seiling@nif.idrett.no Web: www.seiling.no - Bankgiro: 5134.06.06160 - Org nr.: 952 19 74 88

NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Appell 2 2012 NC 6, Zoom 8, RAN SF: NOR 186 mot regattakomiteen. Appellant: NOR 186 Appellens bakgrunn I 2. seilas under NC 6 for Zoom8 klassen scorer NOR 186 OCS. Startprosedyren ble avviklet under flagg P. NOR 186 leverte en søknad om godtgjørelse da han mente regattakomiteen hadde begått en feil ved å score han OCS. Søknaden ble levert etter at protestfristen var utløpt, men den ble likevel kjent gyldig ettersom ingen resultatliste var slått opp innen protestfristen og endelige resultater ble kjent langt senere. Starten var videofilmet av arrangøren. NOR 186 anmodet om å se innslaget og å føre kameramannen som vitne. På tidspunktet for høringen var fremvisning av videoen ikke teknisk mulig, og protestkomiteen valgte derfor i samråd med NOR 186 å utsette høringen til neste dag. Neste dag får NOR 186 se videoen senere får også far og trener se den. Under høringen avviser NOR 186 å bruke videoen som bevis og høringen blir derfor gjennomført uten denne. Protestkomiteen finner som kjensgjerning at NOR 186 har vært OCS i startøyeblikket og ikke deretter gått tilbake over linjen. Individuell tilbakekalling ble blitt gitt med lyd og flagg umiddelbart etter startsignalet. NOR 186 ble derfor ikke gitt godtgjørelse. Etter å ha fått studere videoen nøyere etter høringen anmoder NOR 186 muntlig om gjenåpning av høringen. Dette blir ikke imøtekommet av protestkomiteen. NOR 186 leverer så en ny søknad om godtgjørelse, som han i appellen mener er en anmodning om gjenåpning av den første høringen. Imidlertid er det på protestskjemaet krysset av i kolonnen for søknad om godtgjørelse. I denne søknaden hevder NOR 186 på ny å ha falt tilbake under startlinjen etter startsignalet, samt at regattakomiteen først etter 6-7 sekunder gav signal om individuell tilbakekalling med to lydsignal og etter ytterligere 6-7 sekunder viste flagg X. Protestkomiteen valgte å anse den innleverte søknaden som en søknad om godtgjørelse og ikke som en anmodning om gjenåpning. Dette fordi den ikke inneholdt vesentlig nytt bevismateriale relatert til til den første saken og i tillegg inneholdt den en ny påstand om arrangørfeil. Protestkomiteen hadde tidligere avslått en muntlig anmodning om gjenåpning, etter å ha vurdert om tilgjengelig informasjon møtte kravene for en gjenåpning. Protestkomiteen vurderte at som søknad om godtgjørelse basert på scoring og en situasjon i starten av en seilas dagen før betraktet, er den levert inn for sent og er derfor ikke gyldig. NOR 186 appellerer og sier i sin appell at videoen først ikke ble vist fullt ut, og at kameramannen ikke var tilstede ved høringen slik han hadde anmodet. Han sier videre at kjensgjerningene ikke er korrekte fordi videoen viser at han riktig nok var over linjen i startøyeblikket, men at han deretter falt av under linjen og startet korrekt. Til slutt peker han på at videoen viser at startprosedyren var feil.

Regel- og appellkomiteen bemerker En protestkomite skal ta imot vitneforklaringer fra partene og deres vitner. Se regel 63.6. Å føre vitner er derfor en rettighet en part har. Men partene i en høring er selv ansvarlige for at vitner de ønsker å føre er til stede under høringen. Ved bruk av video eller bilder må partene selv skaffe seg tillatelse til å bruke dette som bevismateriale fra dem som har rettighetene til disse, og normalt selv sørge for at nødvendig teknisk utstyr er tilgjengelig for fremvisning under høringen. NOR 186 kan derfor anmode om, men har ikke krav på at kameramannen stiller opp som hans vitne. NOR 186 kan heller ikke forlange at et videoinnslag fra starten av løpet blir vist og benyttet som bevismateriale i høringen. Det er opp til protestkomiteen å avgjøre om eget videomateriale er relevant i denne sammenhengen. Protestkomiteen valgte å vise videoinnslaget til NOR 186 før høringen, og senere også til hans trener og hans far. NOR 186 avviste å benytte videoen under høringen og den er derfor ikke å anse som bevis eller kjensgjerning i denne sammenhengen. En part i en høring kan be om gjenåpning av høringen hvis han kan fremlegge vektig nytt bevismateriale som ikke var tilgjengelig på tidspunktet for høringen. Det er opp til protestkomiteen å vurdere hvorvidt dette er tilfelle. Ut fra dokumentasjonen som appellkomiteen har mottatt er det ikke grunnlag for å hevde at det var en feil avgjørelse å avvise den muntlige anmodningen om gjenåpning av høringen. NOR 186 hevder i sin appell at den siste søknaden om godtgjørelse egentlig var en ny søknad om gjenåpning og at videoen viser at han har gått tilbake og at det ble gjort feil både i lydsignal og visuelle signaler for tilbakekallingen. Det er svært beklagelig hvis arrangøren har begått en prosedyrefeil i forbindelse med den individuelle tilbakekallingen som kan skape forvirring. Appellanten har imidlertid ikke i sin søknad om godtgjørelse påberopt seg prosedyrefeil som årsak til at han ble notert som OCS. Han mener det er mulig han var over linjen i startøyeblikket, men at han rettet dette ved etter hans mening å ha falt tilbake under startlinjen og deretter startet korrekt. Prosedyrefeilen blir derfor irrelevant i denne sammenheng. Verken NOR 186 eller noen andre deltakere vendte tilbake og startet på nytt. Det var ikke feil av protestkomiteen å anse den innleverte søknaden som en søknad om godtgjørelse og ikke en anmodning om gjenåpning av den første søknaden om godtgjørelse. Avgjørelse Appellen tas ikke tilfølge. Regel- og appellkomiteen er i tillegg gitt anledning til å se det aktuelle videoopptaket på YouTube. Opptaket støtter ikke appellantens påstand om at han falt tilbake under startlinjen og komiteen bemerker at videoopptak som regel er best egnet til å identifisere båter i gitte situasjoner, men ellers kan gi et mindre presist eller uriktig bilde av kurser og avstander. Oslo, 1. november 2012 Marianne Middelthon Leder, Regel- og appellkomiteen Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: 21029000 - Faks: 21029715 - E-mail: seiling@nif.idrett.no Web: www.seiling.no - Bankgiro: 5134.06.06160 - Org nr.: 952 19 74 88

NORGES SEILFORBUND NORWEGIAN SAILING FEDERATION Appell 3 2012 Lagmesterskap Optimist 2012, Brevik Seilforening Appellant: Ran Seilforening Appellens bakgrunn Årets lagmesterskap for Optimistjoller ble lagt opp med en innledende runde hvor alle lag møtte alle (Round Robin), og hvor de beste lagene skulle gå videre til en A-finale. I finalen skulle det, hvis mulig, seiles to alle-mot-alle runder. Seilingsbestemmelsene sa at dersom det var avviklet et tilstrekkelig antall seilaser til å kåre 1.-, 2.- og 3.- plassene, ville det ikke bli gitt noe varselsignal etter kl. 1500 siste dag. Det ville ikke i noe fall bli gitt noe varselsignal etter kl. 1600, uansett hvor mange seilaser som var gjennomført. Bestemmelsene foreskrev også hvordan poengberegningen skulle foretas dersom en ikke klarte å gjennomføre to fulle finalerunder. 5 lag gikk videre til A-finale, uten at dette antallet fremgår av seilingsbestemmelsene eller av de oppslag som er lagt frem for Regel- og appellkomiteen. På grunn av vindforholdene ble det bare avviklet én finalerunde. Varselsignalet for den siste seilasen i finalerunden ble gitt ca. kl. 1515. Ran Seilforening søkte om godtgjørelse, og hevdet at resultatene i de innledende rundene skulle ha vært tatt med videre til finalerunden, slik at sluttrekkefølgen ville ha vært beregnet på basis av lagenes sammenlagte plasseringer i innledende- og finalerunde. De anførte at det kl. 1500 var avviklet et tilstrekkelig antall seilaser til å kåre 1.-, 2.- og 3.- plassen, og videre at det i det hele tatt var feil av regattakomiteen å starte på en finalerunde når det var opplagt at de ikke ville klare å gjennomføre 2 runder før kl. 1500. De hevdet at det ikke var riktig å avslutte seilasene kl. 1520, men at en da skulle ha påbegynt den andre finalerunden. Søknaden ble ikke tatt til følge av protestkomiteen, og Ran Seilforening appeller. Regel- og appellkomiteen bemerker Regel- og appellkomiteen har henvendt seg til både appellant, protestkomité og regattakomité med anmodning om ytterligere opplysninger i sakens anledning, uten å ha fått respons på det. Avgjørelsen er derfor fattet på basis av de opplysninger komiteen har fått tilsendt, samt de resultater arrangøren har publisert på sin hjemmeside. Søknaden om godtgjørelse er fremmet av Ran Seilforening. Regel 60 sier at en båt kan søke godtgjørelse, men ikke at en seilforening kan. Regel 62.1 sier at godtgjørelse skal være basert på at en båts poeng er blitt vesentlig forverret, men sier ikke noe om et lags poeng. Appendiks D endrer en del regler, men ikke noen som vedrører dette forholdet.

Hensikten med godtgjørelsesreglene er at det skal være mulig å rette opp en resultatliste som ikke er rettferdig med hensyn til båtenes prestasjoner på banen. Det er naturlig at dette også omfatter et lags prestasjoner i en lagseilas. Et lag kan få sine poeng vesentlig forverret på grunn av av forhold som utelukkende berører én av båtene, for eksempel dersom det ikke gis korrekt signal om individuell tilbakekalling, ved at den fysisk skades eller ved at den yter hjelp til noen i fare. I så fall er det den berørte båten som må søke om godtgjørelsen. Når lagets poeng forverres grunnet forhold som berører hele laget, slik Ran Seilforening påstår i denne saken, bør protestkomiteen godta søknaden enten den kommer fra en enkelt seiler, fra hele laget eller som her fra en lagleder på vegne av foreningen. Seilingsbestemmelsenes avsnitt om poengberegning sier ikke eksplisitt noe om hvorvidt poeng fra den innledende runden skal tas med til finalerunden. Det var uheldig at dette ikke var gjort klart i seilingsbestemmelsene. Når det ikke er sagt noe eksplisitt om dette, er finalen en selvstendig serie. Seilingsbestemmelsene punkt 6.5 gir regattakomiteen muligheter til å endre både tidsprogram og oppsett under arrangementet: ' på en rettferdig og praktisk måte, med det formålet å kåre en vinner gitt værforhold, antall deltagende, tidsbegrensninger og andre relevante faktorer.' Det var derfor ingen uriktig handling av regattakomiteen å starte finalerunden selv om det ikke var sikkert at to fulle runder kunne gjennomføres, ettersom seilingsbestemmelsene beskrev hvordan en slik situasjon skulle håndteres. Etter at den første finalerunden var ferdig kl. 1520, var 1.-, 2.- og 3.-plassene klare. Det var derfor riktig av regattakomiteen å avslutte mesterskapet på dette tidspunktet, i stedet for å begynne på den andre finalerunden. Laget fra Ran Seilforening har ikke fått sine poeng vesentlig forverret på grunn av en uriktig handling fra regattakomiteens eller protestkomiteens side, og det var riktig av protestkomiteen å ikke gi godtgjørelse. Avgjørelse Appellen tas ikke til følge. Oslo, 2. desember 2012 Marianne Middelthon Leder, Regel- og appellkomiteen Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 Oslo - Tlf.: 21029000 - Faks: 21029715 - E-mail: seiling@nif.idrett.no Web: www.seiling.no - Bankgiro: 5134.06.06160 - Org nr.: 952 19 74 88