Nordnorsk fotball Utgitt i forbindelse med Medlemsmøte i Fotballmuseets venner 10. juni 2013

Nordnorsk fotball Utgitt i forbindelse med Medlemsmøte i Fotballmuseets venner 10. juni 2013

Innhold 3 Fra Hårfagre til Høgli 4 Tidslinje nordnorsk fotball 6 Tidlig aktivitet på Helgeland 7 Fakta om fotballkretsene i Nord-Norge 8 Anleggsutvikling i Nord-Norge 9 De største spillerprofilene 10 Harald Dutte Berg 10 Trygve Bornø 13 Jahn Ivar Mini Jakobsen 15 Hans Herman Henriksen 16 Morten Gamst Pedersen 16 Sigurd Rushfeldt 17 Berg-brødrene 18 Ole Martin Årst 19 Nordnorske landslagsspillere menn 20 Nordnorske landslagsspillere kvinner 21 Pionerkvinner fra nord 22 Vår nordligste olympiske mester 23 Veteranen med hjerte for jentefotball 23 Spillere fra Nord-Norge som har spilt i utlandet 24 Per-Mathias Høgmo 25 Et halvt århundre med Skarsfjord 27 Trond Sollied 29 Fotball og politikk (William Engseth) 33 En markant fotballeder (Gunnar Wilhelmsen) 34 Visepresident Hege 35 Nordnorske representanter i NFFs styre 36 Open Nordic Tournament 2012 37 Statistikk 38 Norgesmestere 38 Nordnorske klubber i Europa 40 Vegakameratene 41 Nordnorsk mesterskap 42 Nordnorske seriefinaler 42 Landsdelskamper 1930-78 43 Landsdelslagsspillere 1930-78 44 UK for landsdelslaget 47 Kretsledere og daglige ledere i kretsene 48 Sentrale profiler fra nordnorsk fotball 51 Takk til redaksjonen 55 Dommere 30 Toppdommere fra Nord-Norge 30 Historisk fløytesignal 30 Fra Manndalen til Atlanta 31 Verden rundt med fløyte og flagg 32

4 Fra Hårfagre til Høgli Nordnorsk fotball. I dag en integrert del av fotball-norge. Men en gang i tiden en idrett som levde sitt eget liv i nord med egen cup og landslag. Til tross for at Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike på 800-tallet, tok det mange hundre år før fotball-norge var samlet til ett rike. Det skjedde ikke før i 1979. Først det året kunne nordnorske lag på lik linje med sørnorske rykke opp eller ned i seriesystemet og vinne både eliteserie og NM-finale. Fra fotballen ble organisert i et eget forbund i 1902, tok det knappe 20 år før leken med lærkula kom i organiserte former i Nord-Norge. Nordland Fotballkrets var først ute. I 1919 ble den aller første seriekampen spilt i Nord-Norge. Bodø/Glimt og Nor/ Narvik spilte seg frem til seriefinale bare noen måneder før Troms Fotballkrets ble etablert i romjula i 1919. Også i Finnmark ble fotballen organisert i samme tidsrom, og fra 1920 var det organisert fotballaktivitet over hele Nord-Norge. Men mangel på kommunikasjoner og lange avstander gjorde at nordnorsk fotball måtte leve sitt eget liv i mange år framover. Fotballforbundet var selvsagt interessert i aktivitetene i nord, og bestemte midt på 1920-tallet å etablere en egen komite i landsdelen. Denne fungerte bare sånn passe, men gjennomførte på oppdrag fra forbundsledelsen en eget fotballcup for nordnorske lag allerede i 1925.

5 Nor/Narvik slo Skarp 11-2 i finalen i det som ble betraktet for å være et prøvemesterskap. Cupsuksess / Først i 1929 klarte en nyoppnevnt fotballkomite i nord å arrangere et mesterskap hvor alle såkalte A-klubber deltok. Og fra dag en ble det nordnorske fotballmesterskapet en suksess. Publikumsinteressen var stor, kong Haakon VII satte opp kongepokalen til vinneren hvert år og publikum strømmet til cupkampene i stort antall. Det var ikke uvanlig at i Tromsø, som besto av omlag 10.000 innbyggere på begynnelsen av 1930-tallet, kom det over to tusen tilskuere for å følge enten TIL, Skarp eller Fløya i nordnorsken, som cupen ble omtalt på folkemunne. Helt til 1969 hadde landsdelen sitt eget fotballmesterskap som bandt sammen fotballen både i Nordland, Troms og Finnmark. Behovet for et nordnorsk landslag var like stort som en cup. Nord-Norges Fotballkomite fikk derfor i oppdrag å organisere og arrangere landsdelskamper mot nord-svenskene. I 1930 ble den aller første landsdelskampen spilt i Boden i Sverige, med svensk 2-1 seier som resultat. Men allerede året etter vant Nord-Norge 3-2 i Narvik. Landsdelskampene ble spilt hvert år inntil 1978, og det er ingen tvil om at svenskene stort sett hadde et landsdelslag på høyere nivå enn det nordnorske. Men periodevis hadde Nord-Norge lag som var meget god, og atskillig bedre enn det alminnelige ryktet fortalte om nordnorsk fotball. Skapte tro / Helt til 1963 var Nord- Norge utelukket fra den norske storfamilien innen fotballidretten. Det året fikk de første nordnorske lagene prøve seg i norgesmesterskapet. De fleste trodde de nordnorske lagene skulle bli radert vekk av de sørnorske. Men stikk i strid med alle forhåndstips gikk Bodø/ Glimt helt til 4. runde i første forsøk, hvor de, ifølge referentene, røk noe ufortjent ut gjennom 0-1 tap for Frigg på Bislett. Bodø/Glimt skulle imidlertid ta igjen vel ti år senere. I 1975 gikk laget helt til cupfinalen på Ullevaal, slo Vard fra Haugesund 2-0 og skapte ikke bare fotballfeber i en hel landsdel, men også tro på at nordnorske lag skulle kunne bli like gode som sørnorske. Mjølner fra Narvik hadde blitt tildelt en plass i eliteserien i 1972 som følge av omorganiseringer i seriesystemet, og selv om laget langtfra gjorde seg bort, ble det 2. divisjon igjen fra 1973 i en egen nordnorsk avdeling. Den vant Mjølner, men måtte igjennom kvalifiseringskamper mot de nest beste sørnorske 2. divisjonslagene for å bli eliteserielag igjen. Og slik var det til og med sesongen 1978. Siden har både Bodø/Glimt og TIL blitt cupmestere flere ganger. Bodø/Glimt tok sølv i eliteserien i 1977, TIL tok sølv i 1990 og de to lagene møttes i cupfinale på Ullevaal høsten 1996 i den hittil eneste finalen mellom to nordnorske lag. Selv om Bodø/Glimt-supporterne forsøkte å sope TIL av banen med sin gedigne tannbørst, vant TIL og tok med seg sin andre kongepokal hjem til Tromsø. Ser opp eller ned / De siste 25 årene har nordnorske lag vært like selvfølgelig Tre nordlendinger på landslagssamling: Tom Høgli, Morten Gamst Pedersen og Ruben Yttergård Jenssen

6 Fra Hårfagre til Høgli i norsk toppfotball både på dame- og herresiden. Medkila ble sensasjonelt cupmester på damesiden i 2003, Fløya-damene vant bronse i Toppserien både i 2004 og 2005. Nordnorske klubber har produsert toppspillere som Anneli Giske, Stine Frantzen og Ulla Kneppen. Nordnorske spillere på norske A-landslag er like selvfølgelig som de en gang var på landsdelslaget. Eldre generasjoner i Nord-Norge ser alltid ned på tabellen for å forsikre seg om at laget deres er på trygg grunn poengmessig. De har snart 30 år etter at også nordnorske lag ble en del av norsk toppfotball fortsatt frykt for at nordnorske lag ikke skal sanke poeng nok til å holde seg i toppen. Yngre generasjoner derimot ser alltid oppover på tabellen. De har aldri opplevd annet enn toppfotball i nord. Gull, sølv og begeistring er like selvfølgelig for unge fotballentusiaster som at Ruben Yttergård Jenssen, Ruben Kristiansen og Tom Høgli spiller på det norske A-landslaget. Men veien fra Harald Hårfagre til Tom Høgli har vært lang for nordnorsk fotball. Tidslinje nordnorsk fotball 1918 Nordland Fotballkrets etableres. 1919 Troms Fotballkrets etableres. 1919 De første seriekamper i Nord-Norge spilles. 1920 Finnmark Fotballkrets etableres. 1925 Nor/Narvik vinner det første nordnorske mesterskap. 1929 NNM-cupen blir permanent. 1930 Den første landsdelskamp mot Nord-Sverige spilles. 1933 Finnmark Fotballkrets deles inn slik: Aust-Finnmark FK Midt-Finnmark FK- Vest-Finnmark FK. 1933 Troms Innland Fotballkrets blir stiftet. 1939 Nord-Troms Fotballkrets etableres. 1945 Etter fem krigsår taper landsdelslaget 4-5 for svenskene i Boden. 1946 Over 6.000 tilskuere i Tromsø så Nord-Norge slå Nord-Sverige i den første landsdelskamp på norsk jord etter krigen. 1948 Landsdelens første gressbane åpnes på Bardufoss med kamp mellom Skeid og Mjølner. 1950 Troms Fotballkrets blir til Tromsø & Omegn fotballkrets og Lofoten og Vesterålen fotballkrets. 1951 Midt-Finnmark FK legges ned og klubbene fordeles mellom Aust og Vest. 1956 Nord-Troms fotballkrets går inn i Tromsø & Omegn fotballkrets. 1960 Norild spiller kamp i Murmansk for 30.000 tilskuere! 1962 Det nordnorske fotballmesterskapet for junior etableres. 1963 Nordnorske lag får delta i det norske mesterskapet. 1964 Harald Berg, Bodø/Glimt blir den første spilleren fra en nordnorsk klubb som debuterer på A-landslaget. 1969 Den siste finalen i NNM for junior spilles. 1970 En egen forbundsoppnevnt komite utarbeider nytt serieforslag for Nord-Norge. 1972 Mjølner blir Nord-Norges første eliteserielag. 1973 Tromsø og Omegn Fotballkrets og Troms Innland Fotballkrets blir slått sammen til Troms Fotballkrets 1975 Bodø/Glimt blir norsk mester.

Tidlig aktivitet på HELGELAND 7 I Helgeland Fotballkrets sitt 60 års jubileumshefte fra 1979 kan vi lese følgende: «Her i nord ble Nordenfjeldske Fodboldforbund stiftet i Trondheim i 1905. Dette «forbund» omfattet alle klubbene fra Trøndelag og nordover og ble stående utenfor fotballforbundet fram til 1909. I 1914 ble forbundet omdøpt til Nordenfjeldske krets og omfattet alle klubber i Trøndelag og nordover, men bare en klubb fra Nord-Norge var representert, det var Tromsø Fotballklubb. Så den 12 okt 1918 ble Nordland Fotballkrets stiftet og omfattet Nordland amt til og med Harstad og følgende klubber var med: Mosjøen IL, Mo IL, Fotballklubben Nor Narvik, fotballklubben Glimt Bodø og Harstad IL. Allerede året etter ble kretsen delt og den 6 des 1919 ble Helgeland/Salten Fotballkrets stiftet. De første fotballkamper vi har registrert på Helgeland foregikk mellom Mosjøen Fodboldklubb som var stiftet 5. juni 1909 og Mo Idrettslag. Den første kamp disse lag imellom ble utkjempet i 1909 og seieren gikk til Mosjølaget, men allerede året etter vant Mo IL med 8-0. Sommeren 1918 hadde for øvrig Mosjøen IL vært i Bodø og spilt kamp mot Glimt som var stiftet i 1916. Kampen endte med seier til Mosjøen med 5-3.» Mosjøen Fodboldklubb anno 1911 1976 Bodø/Glimt er det første nordnorske laget som spiller europacup. Glimt taper 0-2 i Bodø og 0-1 i Napoli og blir slått ut. 1977 Bodø/Glimt vinner sølv i 1. divisjon. 1977 Norges første kunstgressbane blir åpnet i Harstad. 1978 Siste landsdelskamp mot Nord-Sverige spilles i Tromsø med norsk seier 5-0. 1982 Fløyas pikelag er det første nordnorske laget som spiller finale i Norway Cup. Fløya tapte 0-1 for det taiwanske laget Pei-Tou. 1983 Mosjøen er det første nordnorske laget som spiller juniorfinale. Det ble tap 2-3 for Moss. 1985 Aust- og Vest-Finnmark Fotballkretser arronderes til Finnmark Fotballkrets. 1986 TIL blir norsk mester etter 4-1 over Lillestrøm. 1986 Norges første fotballhall blir åpnet Skarphallen i Tromsø. 1987 Grand, Bodø blir Nord-Norges første lag i kvinnenes toppserie. 1987 Tidenes første A-landskamp i Nord-Norge spilles i Tromsø. Norge og Sveits spilte 0-0 i OL-kvalifisering. 1990 TILs guttelag blir det første nordnorske laget som vinner Norway Cup etter 1-0 over Velledalen og Ringen. Ole Martin Årst laget målet. 1990 TIL vinner sølv i 1. divisjon. 1994 Sigurd Rushfeldt, TIL spiller på A-landslaget i VM i fotball i USA. 1996 TIL og Bodø/Glimt spiller cupfinale på Ullevaal. 2000 Tidenes første landskamp for kvinner spilles i Tromsø. Norge og USA endte 1-1. 2000 Christine Bøe Jensen fra Hammerfest blir olympisk mester for Norge i Sydney. 2004 Fløya vinner bronse i Toppserien. 2005 Fløya vinner bronse på nytt i Toppserien. 2010 Fløyas J19-lager taper 1-4 i cupfinalen mot Urædd. 2010 TILs juniorlag vinner cupfinalen mot Odd 3-1. 2012 TIL ryker på tidenes cupfinalesmell og taper for Hødd på straffesparkavgjørelse.

8 Fakta: Fotballkretsene i Nord-Norge finnmark Fotballkrets Lagsantall 330 lag i 2012 Klubbantall 39 klubber Kretsleder Torkjell Johnsen, Porsanger IL Daglig leder Roger Finjord Kunstgressbaner/-haller 35 baner (29 11-er baner og 6 7-er baner) Ballbinger 56 ballbinger Historisk kretsinndeling I 1920 ble Finnmark Fotballkrets stiftet. Kretsen ble inndelt i 3 nye kretser i 1934, Øst-Finnmark, Midt-Finnmark og Vest-Finnmark. I følge bladet Finnmarken av økonomiske grunde. Midt-Finnmark ble delt mellom Øst og Vest i 1951. Denne delingen var gjeldende fram til 1985 hvor kretsene ble slått sammen til Finnmark Fotballkrets. TROMS Fotballkrets Lagsantall 755 lag i 2012 Klubbantall 90 klubber Kretsleder Øyvind Alapnes, Finnsnes IL Daglig leder Jo Are Vik Kunstgressbaner/-haller 52 baner (30 11-er baner og 22 7-er/5-er baner) Ballbinger 83 ballbinger Historisk kretsinndeling Troms Fotballkrets 1919-1950, Tromsø og Omegn Fotballkrets 1950-1972, Nord-Troms Fotballkrets 1939-1956, Troms Innland Fotballkrets 1933-1972, Troms Fotballkrets fra 1973. Hålogaland Fotballkrets Lagsantall 525 lag i 2012 Klubbantall 65 klubber Kretsleder Steinar Molvik Daglig leder Daniel Kvile Kunstgressbaner/-haller 48 baner og haller (41 11-er baner, 7 7-er baner) Ballbinger 92 ballbinger Historisk kretsinndeling Lag fra Harstad og Narvik var med da Troms Fotballkrets ble stiftet i Harstad i 1919. Lofoten og Vesterålen Fotballkrets 1934-1987. Ofoten og Sør-Troms Fotballkrets 1956-1987. Ofoten og Sør-Troms Fotballkrets, og Lofoten og Vesterålen Fotballkrets ble slått sammen til Hålogaland Fotballkrets i 1987. NORDLAND FOTBALLKRETS Lagsantall 847 lag i 2012 Klubbantall 97 klubber Kretsleder Ernst Pedersen, FK Bodø/Glimt Daglig leder Tore Børstad Kunstgressbaner/-haller 58 anlegg (48 11-er baner og 10 7-er baner) Ballbinger 68 ballbinger Historisk kretsinndeling I 1918 ble Nordland Fotballkrets stiftet. Fram til 1987 var det Helgeland Fotballkrets og Salten Fotballkrets. Da ble disse to kretsene slått sammen til Nordland Fotballkrets.

9 Anleggsutvikling i Nord-Norge 1948 Nord-Norges første gressbane på Bardufoss. Også Mosjøen fikk gressbane tidlig, uten at vi har kunnet tidfeste dette eksakt. 1977 Norges første kunstgressbane i Harstad 1985 Norges første fotballhall Skarphallen i Tromsø 1994-96 Hall i Nord-prosjektet med 10 nye fotballhaller i Nord-Norge Status i Nord-Norge i 2013 193 baner og haller med kunstgress 299 ballbinger

10 De største spillerprofilene Harald Dutte Berg Historien om fotballfamilien Berg startet i Bodø i de første etterkrigsårene. I bakgården på familiebedriften Hotel Norrøna spilte den kortvokste guttungen Harald fotball fra morgen til kveld. Gutten hadde en enorm fotballinteresse og var ofte med sin onkel Kåre, som sto i mål på Bodø Glimt, på kamp. På grunn av sin spede kroppsbygning fikk han raskt tilnavnet Dutte, men det hindret ham ikke fra å spille fotball med de store guttene. Etter å ha spilt sin første kamp på guttelaget til Glimt drømte Harald om å få lov til å spille sammen de store gutta, og han stilte ofte opp på juniorkampene i tilfelle en av spillerne ikke dukket opp slik at han kunne overta plassen på laget. Etter hvert dukket sjansene opp, og allerede som 16-åring debuterte han på A-laget til Glimt med stor suksess. Tre mål i debutkampen var ikke verst, og i sin første hele sesong i Glimttrøya i 1959 spilte Harald fast på laget. I 1962 dukket også lillebror Knut opp på A- laget til Glimt. Harald var da blitt en rein scoringsmaskin for klubben. I en seriekamp mot Sandnessjøen vinner Glimt 11-0 og Harald blir kreditert for 8 av målene. Dette året ble han også tatt ut på det nordnorske landslaget for første gang. Kampene mot Nord-Sverige var veldig populære og Harald fikk sin debut med flagget på brystet foran 10 000 mennesker på Bardufoss stadion. Med sin hurtighet, teknikk og velrettede skudd ble han også lagt merke til lenger sør i landet, og senere samme år ble Harald tatt ut på presselaget som skulle spille mot A-landslaget på Bislett. Dette ble hans første tur til hovedstaden og hans første kamp på gress. Sommeren 1963 ble han innkalt til U-landslagets kamp mot Finland i Fredrikstad, hvor han scoret to mål. Pressen hadde nå virkelig fått opp øynene for talentet fra nord, og flere krevde at han fortjente en plass på A- landslaget. Bodø Glimt hadde nå også gjort sin entré på det nasjonale plan når det dette året ble bestemt at de fire beste klubbene fra Nord-Norge fikk delta i cupen, og Glimt sjokkerte fotball-norge med å slå ut Rosenborg på Lerkendal i 3. runde. Selv om fotball var en svært viktig del av livet til Harald var det likevel viktig å få seg en god utdannelse, og han ønsket å gå i sine fars fotspor med en utdanning innenfor hotellfaget. I 1964 dro Harald til London for å studere og NFFs Nicolai Nikken Johansen sørget for at balltalentet fikk trene sammen med selveste Arsenal under oppholdet. Utpå vårparten da han returnerte til Norge fikk han høre på radioen at UK hadde tatt ham ut til sin første A-landskamp mot Sveits. For å fortsette utdannelsen sin måtte Harald i 1965 flytte til Oslo. Harald var da blitt god venn med Finn Seemann fra landskampene og hadde hørt mye bra om Lyn. Valget av klubb var dermed enkelt. Harald tilpasset seg raskt i sin nye klubb og briljerte samtidig på landslaget, som blant annet sensasjonelt slo Jugoslavia 3-0 på Ullevaal dette året. Harald Berg var nå blitt en av Norges beste og viktigste spillere. Og han bidro strekt til suksess for Lyn også. I 1965 ble han kåret til årets spiss i VG, samtidig som Lyn tok sølv i serien. Også utenfor Norges grenser var han blitt lagt merke til, men han takket høflig nei til et profftilbud fra Feyenoord. Utdannelsen innen hotellfaget var viktigere. Det skulle senere dukke opp flere sjanser.

De største spillerprofilene 11 1966 ble et meget bra år for Harald og Lyn. Før sesongen hadde også lillebror Knut sluttet seg til laget som spilte seg helt frem til cupfinalen (3-2 tap mot Fredrikstad). På veien dit måtte Berg-brødrene opp mot gamleklubben Bodø Glimt, og Harald ble avgjørende da han satt inn vinnermålet på slutten av ekstraomgangene. Han ble likevel hyllet av sine egne denne dagen. Bodøs egen Dutte var tross alt Norges beste fotballspiller. Senere samme år mottok han også gullklokka på landslaget. Endelig i 1967 ble Lyn og begge Bergbrødrene Norgesmestere. I finalen hadde de slått Rosenborg 4-1. Harald hadde scoret to og Knut et mål i finalen, og det var et lykkelig brødrepar som sto ved siden av hverandre med kongepokalen i hendene. Det må også nevnes at Haralds tidligere lagkamerat fra Bodø Glimt, Reidar Tessem, også var blitt en del av Lynlaget som ble norgesmestere. Tessem var for øvrig første nordnorske spiller på det norske U-landslaget. Før 1967-sesongen var over herjet Harald for Norge mot selveste Eusebio i Portugal, noe som fikk den kjente fotballegenden til å uttale at Harald Berg er verdens beste amatør. 1968-sesongen skulle bli enda mer suksessfull for Lyn med gull i både serien og cupen. I tillegg avanserte laget til kvartfinalen i cupvinnercupen hvor selveste Barcelona var motstander. I forkant av de to kampene hadde landslagtrener Willy Kment tipset nederlandske ADO Den Haag om stjernespilleren på Lyn, og klubben sendte av gårde to speidere for å se nærmere på Dutte. Lyn og Berg skuffet ikke. De kjørte over Barcelona og ledet 2-0, før spanjolene våknet og fikk snudd kampen til 3-2. I kamp nummer to herjet også Berg og Lyn, og var svært nær å slå ut Barcelona. ADO var svært fornøyd med hva de har sett og tilbød Berg proffkontrakt. Denne gang slo han til og ble dermed Nord-Norges første profesjonelle fotballspiller. Treningsmengdene i Nederland var mye tøffere enn i Norge, og Harald brukte en stund på å bli vant til nivået. Da serien startet opp fikk han en drømmestart. Etter bare tre minutter i sin første kamp satt Berg ballen hardt oppe i vinkelen bak keeperen til Twente, og han fulgte opp med ytterligere to mål i 4-1 seieren. I sin første sesong kjempet Berg mot selveste Johan Cruyff om toppscorertittelen i den nederlandske ligaen. I løpet av fire sesonger dyttet han inn mål for Haag-klub- Harald Berg kåret av Dagbladet til tidenes norske fotballspiller. Gratuleres av Reidar Kvammen (t.v.) og Thorbjørn Svenssen (t.h)

12 De største spillerprofilene Harald Dutte Berg 43 landskamper ben og ble blant annet kåret til ligaens beste midtbanespiller i 1972. I hans fjerde sesong i Nederland begynte både Harald og kona Randi og savne Bodø. De hadde i tillegg to små gutter og ønsket om å returnere hjem meldte seg for fullt. I løpet av fire sesonger hadde han spilt nærmere 200 kamper for klubben og hadde vært en av ligaens beste spillere. Nå var det godt å komme hjem til Bodø igjen. Etter hjemkomsten annonserte han også at han ville takke nei til flere landskamper. Han var blitt 32 år gammel og mente at landslaget ville være best tjent med å benytte seg av yngre spillere. Berg hadde da spilt 41 A-kamper med flagget på brystet, og så muligens for seg en karriere som gikk mot slutten. Fristelsen ble likevel for stor da UK et par år senere gjerne ville ha han tilbake på landslaget. I løpet av de to siste landskampene merket Harald at entusiasmen var borte og at han heller ville konsentrere seg fullt og fast på Bodø Glimt. Han endte opp med 43 A-landskamper og 9 mål. Etter hjemkomsten fra Nederland hadde Harald mer eller mindre bestemt seg for å gi seg med fotball, men etter en liten runde i tenkeboksen ble det tent en ny gnist i den fortsatt spreke fotballkroppen. Harald og Glimt hadde fått troen på at de kunne spise kirsebær med de store klubbene i Norge. Glimt var det klart beste nordnorske laget på denne tiden, og nå som forbundet hadde gitt grønt lys for de nordnorske lagenes deltagelse i øverste divisjon fikk de mulighet til dette gjennom kvalifiseringskamper. Både i 1974 og 1975 ble Glimt snytt for en plass i 1. divisjon i kvalifiseringskampene. Men 1975 skulle likevel bli et gyllent år for Harald og Bodø Glimt som spilte sin aller første cupfinale. Laget fra nord var de store publikumsfavorittene og ble Norgesmestere etter å ha slått Vard 2-0. Samme år ble Harald kåret til Årets spiller i Norge, i en alder av 34 år. Og karrieren var faktisk langt fra over. Han ble også kåret til årets spiller i VG i 1979. Og i 1976 ble han kåret til tidenes beste norsk fotballspiller i Dagbladet. Glimt rykket endelig opp dette året og ble dermed klar for øverste nivå i norsk liga. I 1977 fikk Harald med seg nok en cupfinale for Glimt, men denne gang endte det med tap (1-0 mot Lillestrøm). Dette året havnet laget også på en meget imponerende 2. plass i serien. Harald Berg ble en sterk bidragsyter for å få etablert et nordnorsk lag i Norgeseliten. Etter fire sesonger i første divisjon rykket Glimt ned i 1980, og da fant Harald ut at nå fikk nok være nok. En av norsk fotballs største spillere la fotballen på hylla i en alder av 40 år. Spillere som spilte med og mot Harald har alltid hyllet sen nordnorske ballkunstneren. Da Fotballmuseets venner hadde årsmøte tidligere i år med fokus på Oslofotballen på 60-tallet trakk samtlige i panelet fram Harald som den beste spilleren i Norge på denne tiden. Kanskje også den beste gjennom alle tider?

De største spillerprofilene Trygve Bornø 13 Den senere Generalsekretæren i NFF, Trygve Bornø, startet sin fotballkarriere i Harstad IL. Klubben var på slutten av 50-tallet en ev de beste i Nord-Norge og Bornø var blant annet med å bli nordnorsk mester i 1959 og nordnorsk seriemester i 1962. Bornø var den store spilleren på laget og er fortsatt ansett som en av de største legendene i klubben. I forbindelse med klubbens 100-årsjubileum i 2003 ble han sammen med Odd Chr. Tætt Bendiksen kåret til århundrets beste HIL-spiller. I 1964 reiste han til Oslo for å starte på Krigsskolen og 22-åringen ble raskt knyttet til Skeid. Kona til Skeids formann, Rolf Ridar, var fra Harstad og dermed var forbindelsen skapt. Over et rekesmørbrød ble Bornø enig med Ridar om å spille for Skeid. Her skulle han komme til å oppleve både oppturer og nedturer i løpet av sine 14 år som aktiv spiller i klubben. Det var en veldreven klubb han kom til med mange pokaler i skapet. Skeid var rett og slett en av Norges beste lag på denne tiden. Laget besto stort sett av lokale spillere fra Torshov/Sagene-området, og Bornø ble tatt i mot med åpne armer i dette kameratskapet. Han etablerte seg raskt som en løpsmaskin på midtbanen med en enorm kondisjon. Laget trente tre ganger i uken den gang, og Bornø hadde i tillegg trening hver dag på Krigsskolen, slik at det var svært få spillere som klarte å holde tritt med han. Bornø opplevde å bli Norgesmester med Skeid både i 1965 og i 1974, samt seriemester i 1966. Skeid hadde et stabilt godt lag som hvert år havnet på øvre del av tabellen. I 1967 var de nær å gjenta seriebragden fra året før, men endte til slutt med sølvmedaljer. Tidene var selvsagt annerledes for fotballspillere på 60-tallet. For seriemesterskapet i 1966 fikk spillerne to lysestaker i seiersbonus. I 1969 ble Bornø utnevnt som kompanisjef på Åsegarden utenfor Harstad. For å kunne kombinere jobb og fotball ble han nødt til å pendle mellom nord og sør:

14 Fra Harstad til Bardufoss på natten, fly til Oslo på morgenen, spille kamp og fly tilbake på kvelden. Pendlingen så ikke ut til å ha noen innvirkning på Bornø som ble kåret til årets spiller i VG dette året. Samme år ble han også utnevnt som kaptein på det norske A-landslaget. Til sammen spilte han 43 A-landskamper. I tillegg har han også spilt fem kamper for landsdelslaget mellom 1959 og 1964 Bornø mener selv at høydepunktet i Skeid var da de slo Viking 3-1 i cupfinalen i 1974. Da var Viking store favoritter til å vinne, men Skeid hentet likevel hjem sin hittil siste kongepokal. På 70-tallet opplevde Bornø også to nedrykk med klubben, og det var en klubb på vei nedover han forlot som spiller i 1978. Totalt spilte han 419 kamper for Skeid. Bornø spilte også en sesong for Kjelsås før han la støvlene på hylla, skjønt det var ikke uvanlig å se Bornø på Skeids veteranlag i mange år etterpå. Etter endt spillerkarriere har Bornø hatt en rekke verv og stillinger i både NFF, UEFA og FIFA: Administrative funksjoner NFF Kontorsjef 1973 1980 Ass. gen.sekr. 1980 1983 Gen.sekr. 1983 1985 og 1996 1999 Prosjektleder anlegg 2004 2009 Fung. Breddesjef 2009 Fung. Leder konkurranseavd. 2010 Direktør Ullevaal Stadion 1999 2004 UEFA Medlem «Youth Committee» 1983 1985 Medlem «Amateur Committee» 1996 1999 Medlem Stadium and Security Committee 2005 2013 Stadium Expert Group EURO 2012; 2009 2012 Delegat 1997 2013 FIFA Security Officer 2010 2013 Match Commissioner 2008 2013 Bornø har blant annet vært prosjektleder for anlegg i NFF og har vært en ivrig forkjemper for fotballbinger. I hans hjemby ble Norges første kunstgressbane åpnet i 1977, og Bornø deltok i åpningskampen (sammen med bl.a. Per Mathias Høgmo) som var en vennskapskamp mellom Skeid og Harstad.

Jahn Ivar Mini Jakobsen De største spillerprofilene 15 En av norsk fotballs aller største gjøglere, Mini Jakobsen, startet sin spillerkarriere med alderbestemt fotball i IK Junkeren og Grand Bodø. I tillegg har han en «glesteopptreden» for Mehamn IL som han spilte da han besøkte sin bror og de trengte en forsterkning på laget. Mini var allerede i ung alder en både lovende spiller og en humørspreder. 18 år gammel gikk han til Bodø/Glimt i 1984. På dette tidspunktet spilte klubben i 3. divisjon og var inne i sin mørkeste periode noensinne. Likevel scoret Mini jevnt og trutt, og var lagets toppscorer hvert år fra 1984 til 1987. Den småvokste målmaskinen ble lagt merke til av andre klubber, og i forkant av 1988-sesongen hentet Rosenborg både Mini og Ørjan Berg fra Bodøklubben. Nils Arne Eggen hadde returnert til Rosenborg og klubben tok gull i både serie og cup i 1988. Det samme skjedde i 1990. Mini Jakobsen var svært delaktig i suksessen og ble toppscorer for klubben både i 1989 og 1990. I 89 var han også 1. divisjons toppscorer med 18 mål. I 1988 fikk han også sin debut på A-landslaget, og han endte opp til slutt med 65 kamper med flagget på brystet, inkludert to VM-sluttspill i 1994 og 98. Mini var i tillegg til å være en god fotballspiller og farlig måltyv, også en humørspreder som alltid skapte god stemning i garderoben og på treningsfeltet. Både Drillo og Nils Arne Eggen så viktigheten av å ha med en klovn i gruppen som bidro til god stemning og ekstra motivasjon. Luftens baron med sine velkjente saltoer var en showman også utenfor banen og bød på seg selv hele tiden til media og supporterne. Drillo la ikke skjul på at et fotballag ville forsterkes ved å ha med en slik personlighet, og dette var tungtveiende for hans valg til å inkludere Mini i VM-troppen i 1998. Etter suksessen i Rosenborg i 1990 gikk fotballeventyret videre utenlands. Hans evne til å score mål ble lagt merke til og Mini fikk tre gode sesonger i sveitsiske Young Boys. I 1991 fikk han sammen med Lars Bohinen oppleve å spille sveitsisk cupfinale foran 50 000 mennesker på Wankdorf stadion (tap 3-2 mot FC Sion). Han var også innom Duisburg i Tyskland og Lierse i Belgia før han returnerte til Lerkendal i 1994. Fram til 1999 var Mini delaktig i Rosenborgs beste periode noensinne. Totalt har Mini fått med seg 6 seriemesterskap, 4 Norgesmesterskap med trønderne, i tillegg til noen Champions league-eventyr som man aldri har sett maken til i norsk fotball. Han avsluttet også karrieren med the double for RBK. Mini har totalt spilt 196 kamper i Tippeligaen og scoret 98 mål. Etter endt fotballkarriere har Mini vært ekspertkommentator i en årrekke i TV2. Han har vært fast reporter fra landslagets hjemme- og bortekamper som regel i tospann med Davy Wathne.

16 De største spillerprofilene Hans Herman Henriksen Hans Herman Henriksen 22 A-landskamper Hans Herman Henriksen er født og oppvokst på Rønningtomta i Narvik, og ble tidlig knyttet til hjemklubben Mjølner. Klubben var i 1972 den første nordnorske klubben som spilte i 1. divisjon, men da Henriksen debuterte på A-laget i 1977 var klubbens storhetstid på vei over. Selv om han er en av Nord- Norges største spillerprofiler gjennom tidene er det få fotspor av han i norsk toppfotball. I 1980, i en alder av 22 år bestemte den nyutdannede gymlæreren seg for å prøve lykken i USA, og han fikk proffkontrakt med Chicago Stings. Dette skulle vise seg å være starten på et ti års langt proffopphold i utlandet. Chicago Stings ble seriemester i North American Soccer League i 1981, men Hen- riksen fikk begrenset spilletid. Istedenfor ble han leid ut til både Le Havre og CS Meaux i Frankrike. Oppholdet i Frankrike skulle vise seg å bli langvarig. I 1983 ble han kjøp av Valenciennes og etter hvert ble han en fransk fotballnomade med opphold i klubbene EA Guingamp, SC Abbeville, AS Angouleme og ES Viry-Chatillon. I 1984 ble Henriksen lånt ut en kort periode til Lillestrøm. Her spilte han en Intertotokamp mot Banik Ostrava, og dette er den eneste kampen han spilte i norsk toppfotball. Likevel ble Henriksen tatt ut jevnt og trutt på det norske A-landslaget, og han endte til slutt opp med 22 kamper med det norske flagget på brystet. Etter at proffkarrieren var over i 1994 returnerte han til Norge og han har senere blant annet vært hovedtrener for Mjølner. De største spillerprofilene Morten Gamst Pedersen Gamsten er en slik spiller som har fått fotball inn med genene, som sønn av kveldens gjest og tidigere cup- og seriemester med Vålerenga, Ernst Pedersen. Gamsten er født i Oslo og oppvokst i Vadsø og spilte fotball for Norild og Polarstjernen, før turen gikk til Tromsø i 2000. Gamsten hadde allerede spilte landskamper på aldersbestemte landslag, og hadde nå etablert seg fast på U21-landslaget. Han opplevde å rykke ned med Tromsø i 2001, men klubben var rask tilbake igjen i Tippeligaen bare et år senere. 2004-sesongen ble en meget god sesong for klubben og Gamsten sto frem som en klassespiller som både landslagsledelsen og store europeiske klubber hadde lagt merke til. Det var den tidligere Liverpool-legenden Graeme Souness som fikk hentet stortalentet til Blackburn, og nordlendingen debuterte i Premier league mot selveste Manchester United i august 2004. Etter snart 10 år i klubben er han nærmest en legende i Blackburn. Han har spilt over 300 kamper og har fortsatt et år igjen av kontrakten sin. Gamsten har også vært et velkjent fjes på A-landslaget siden han fikk sin debut i 2004. Det siste året har han riktignok vært ute av laget, men han står foreløpig kreditert med imponerende 74 A-landskamper og 16 mål.

De største spillerprofilene Sigurd Rushfeldt 17 Evighetsmaskinen Sigurd Rushfeldt startet sin fotballkarriere på yngres nivå i hjembyen Vadsø, hvor han spilte for Vadsø Turn og Norild. I 1992 ble den høyreiste spissen fra Finnmark hentet til Tromsø IL. Rush var en notorisk målscorer som raskt spilte seg til fast plass på Tromsø-laget og i hans andre sesong ble han toppscorer for klubben. Han ble raskt en publikumsfavoritt på Alfheim og avgjorde blant annet den hel-nordnorske cupfinalen i 1996 mot Bodø Glimt. Drillo hadde også fått øynene opp for storscoreren, og Rushfeldt ble blant annet tatt ut i VM-troppen i 1994. Her var han med i starteleveren i kampen mot Italia I 1995 fikk han sjansen i engelsk fotball da han ble lånt ut til Birmingham. Oppholdet var ingen stor suksess og Rushfeldt returnerte etter bare syv kamper. Større suksess skulle han få i Rosenborg, som han gikk til etter cupfinalen i 1996. I løpet av de fire sesongene han var i klubben hentet de like godt hjem fire seriemesterskap og et Norgesmesterskap. I tillegg var Rushfeldt toppscorer i Tippeligaen både i 1997 og 98. I 1999 fikk han igjen sjansen utenlands, og spilte et par sesonger i spanske Racing Santander før han igjen returnerte til Lerkendal i 2001. Årene i Rosenborg bragte også nordlendingen ut på flere store Champions league-eventyr, noe som betød at klubber i Europa holdt målmaskinen under oppsikt. I 2001 fortsatte fotballtilværelsen i Austria Wien. Selv om han hadde passert 30 år opplevde Rush fem gode sesonger i Østerrike. Da han returnerte til Tromsø i 2006 var det mange som trodde han var kommet hjem for å trappe ned. Men Rushfeldt overbeviste sesong etter sesong i Tromsø også, og i 2011 ble han historisk da han satt scoringsrekord i Tippeligaen. Han endte til slutt på 172 scoringer og bestemte seg til slutt for å legge skoene på hylla i en alder av nesten 40 år. Rushfeldt er fortsatt i Tromsø IL og er i dag Toppspillerutvikler i klubben. Sigurd Rushfeldt 38 landskamper

De største spillerprofilene 18 Berg -brødrene At fotball ligger i genene er familien Berg et tydelig bevis på. Brødrene Ørjan, Runar og Arild har fulgt i sin fars fotspor og vært store profiler i norsk fotball, og de har vært trofaste støttespillere hos Bodø/Glimt både på og utenfor banen. Runar Berg (Bodø/Glimt) i duell med Ørjan Berg (Rosenborg) Brødrene er oppvokst i Bodø/Glimt hvor de startet sine karrierer. Runar debuterte på A-laget allerede som 15-åring i 1985. Et par år senere fikk han selskap av eldstemann Ørjan. Begge brødrene forsvant imidlertid fra Glimt til Rosenborg etter noen år. Ørjan dro sammen med Mini Jakobsen til Rosenborg i 1988, mens Runar fulgte etter i 1990. De to brødrene opplevde å vinne The double sammen for RBK i 1990 før karrierene deres fortsatte i andre klubber både innenlands og utenlands. Ørjan prøvde lykken i utlandet hos FC Wettingen og FC Basel i Sveits, samt 1860 Munchen i Tyskland. I 1994 returnerte Ørjan til Bodø/Glimt hvor han ble gjenforent med Runar og etter hvert med sin minste bror Arild. Runar og Ørjan var begge med på laget som tapte cupfinalen for Tromsø i 1996, og begge returnerte til Rosenborg for en andre periode i klubben. Runar i 96 og Ørjan i 99. På slutten av 90-tallet begynte også Arild Berg å utmerke seg på Glimt, men på grunn av sykdom måtte han legge opp i en alder av 25 år. Han forsøkte å gå i sine fars fotspor og skrev under for Lyn i 2001, men fant aldri tilbake til toppformen igjen. På slutten av 90-tallet/begynnelsen av 2000-tallet var Ørjan Berg en bauta på midtbanen hos RBK. Han ble tildelt Kniksen-prisen tre år på rad for årets midtbanespiller, og i 2001 ble han også kåret til Årets Kniksen. Til tross for at Ørjan fikk en meget lang fotballkarriere ble han sjeldent tatt ut på landslaget. Han var svært sjelden å se med flagget på brystet under Drillos ledelse på 90-tallet, men fikk sine muligheter under både Semb og Hareide. Han endte til slutt opp med totalt 19 A-landskamper. Likevel er premieskapet til Ørjan fylt opp med både serie- og cupmedaljer. Han har vært med å vinne serien 8 ganger og cupen 4 ganger. Runar fikk også prøvd seg i utlandet og spilte to sesonger for Venezia i kanskje Europas beste liga (Serie A) fra 1999 til 2001. Det ble totalt fem A-landskamper på Runar og han har, som sin bror, en fin samling serie- og cupmedaljer på peishylla. Fire seriegull og fire cupgull. Akkurat som sin far, fikk både Runar og Ørjan lange karrierer på toppnivå i norsk fotball. Runar la opp i 2010 opp i en alder av 40 år. Han hadde da spilt toppfotball i 25 år. Ørjan hadde enkelte skader som satt han ut av spill i enkelte perioder på slutten av karrieren og han spilte sin siste kamp for Rosenborg i 2006 nesten 38 år gammel. Etter endt karriere har de tre Berg-brødrene vært sterkt engasjert i Bodø Glimt og har stilt opp økonomisk for å berge klubben fra konkurs. Runar spilte blant annet gratis for klubben i 2009-sesongen. I dag driver de tre brødrene eiendomsselskapet 3Berg Eiendom AS sammen. Fotball-Norge venter nå bare spent på at en ny generasjon av Berg-brødre skal dukke opp. Ryktene sier at det er talenter å speide også hos Duttes barnebarn.

19 De største spillerprofilene Ole Martin Årst Da Ole Martin Årst gikk slukøret av banen etter cupfinaletapet mot Hødd i 2012 kunne han se tilbake på en nesten 20 år lang fotballkarriere på toppnivå i Norge og Belgia. Som fotballspillere flest startet han med fotball på løkka og spilte aldersbestemt fotball for Sortland, Trondenes, Fløya og Skarp. I sistnevnte klubb fikk han sin A-lagsdebut i 1994. Etter å ha scoret hele 34 mål i sin debutsesong så var Tromsø snar med å snappe opp stortalentet i 1995. Også for de røde og hvite scoret han jevnlig til tross for at han ofte ble satt litt i skyggen av Sigurd Rushfeldt og Tore André Flo, noe som også resulterte at han fikk en kort utlånsperiode til Sogndal i 1995. I 1997 ble han hentet inn til den belgiske storklubben Anderlecht. Overgangen fra Tromsø til europeisk toppfotball ble stor og Årst klarte aldri å spille seg til noe fast plass på laget. Det resulterte i at nordlendingen ble utlånt til AA Gent i 1999. Det skulle vise seg å bli meget vellykket både for Årst og klubben. Han ble toppscorer i Belgia i 2000 med 30 mål den og ble solgt til Standard Liege den påfølgende sesongen. Her fortsatte han å dytte inn mål og ble raskt en svært populær spiller blant fansen. Til tross for at klubben ønsket å forlenge kontrakten, bestemte Årst seg for å returnere til Tromsø i 2003. Målteften var fortsatt intakt og han ble toppscorer i Tippeligaen med 16 mål i 2005. Samme år mottok han Kniksenprisen som Årets angrepsspiller Frem til 2007 herjet Årst i angrepet til Tromsø, men i en alder av 33 år begynte en del å avskrive han. Mange syntes det var svært overraskende at han fortsatte karrieren sin på sørlandet hos Start. Mange av kritikerne mente også de fikk rett da han ble skadet og var borte i nesten to år. Men den evigunge målmaskinen ga seg ikke og fikk en ny vår. I 2010 og 2011 fortsatte han å pøse inn mål for Start, og var svært nær å ta toppscorertittelen i Tippeligaen også i 2011. I 2012 returnerte han til Tromsø hvor han avsluttet sin karriere med cupfinale på Ullevaal. Til tross for at han selv uttalte at det var en bedriten måte å avslutte karrieren på, kan han likevel se tilbake på en av nordnorsk fotballs aller største fotballkarrierer. I dag jobber Årst blant annet som ekspertkommentator i TV2

20 Nordnorske landslagsspillere menn Morten Gamst Pedersen 74 landskamper Trygve Bornø 43 landskamper Harald Berg 43 landskamper Jahn Ivar Mini Jakobsen 65 landskamper 74 Morten Gamst Pedersen, TIL Debuterte 18. februar 2004 mot Nord Irland (4 1) * Fikk gullklokka 2. september 2006 mot Ungarn (4 1). Representerte Blackburn i gullklokkekampen. Spilte 5 landskamper som TIL spiller 65 Jahn Ivar "Mini" Jakobsen, Rosenborg (ex Bodø/Glimt) Debuterte 9. august 1988 mot Bulgaria (1 1) * Fikk gullklokka 30. oktober 1991 mot Ungarn 43 Harald Dutte Berg, Bodø/Glimt Debuterte 1. juli 1964 mot Sveits (3 2) * Fikk gullklokka 3. september 1967 mot Sverige (3 1) Representerte Lyn i gullklokkekampen Spilte 8 landskamper som Bodø/Glimt spiller 43 Trygve Bornø, Skeid (ex Harstad IL) Debuterte 18. september 1966 mot Sverige (2 4) * Fikk gullklokka 10. september 1969 mot Frankrike (1 3) 38 Sigurd Rushfeldt, TIL Debuterte 5. juni 1994 mot Sverige (0 2) * Fikk gullklokka 18. februar 2004 mot Nord Irland (4 1) Representerte Austra Wien i gullklokkekampen 32 Roger Nilsen, Viking (ex TIL) Debuterte 31. oktober 1990 mot Kamerun (6 1) * Fikk gullklokka 7. juni 1995 mot Malta (2 0) 29 Tom Høgli, TIL Debuterte mot Irland 20. august 2008 (1 1) Spilte 19 landskamper som TIL spiller * Fikk gullklokka 26. mai 2012 mot England (0 1) 23 Ruben Yttergård Jenssen, TIL Debuterte mot Montenegro 29. mai 2010 (2 1) 22 Ole Martin Årst, Gent (ex TIL, og senere TIL) Debuterte 31. januar 2000 mot Island (0 0) Spilte 20 landskamper som TIL spiller 22 Hans Herman Henriksen, Valenciennes (ex Mjølner) Debuterte 17. desember 1984 mot Egypt (1 0) 19 Ørjan Berg, Rosenborg (ex Bodø/Glimt) Debuterte 1. juni 1988 mot Nord Irland (0 0) 15 Tore Reginiussen, TIL Debuterte mot Montenegro 26. mars 2008 (1 3) Spilte 8 kamper som TIL spiller 15 Trond Sollied, Rosenborg (ex Mo IL) Debuterte 22. mai 1985 mot Sverige (0 1) 14 Hugo Hansen, Bryne (ex Vega IL, Stålkameratene) Debuterte 4. juni 1986 mot Romania (1 3) 5 Runar Berg, Bodø/Glimt Debuterte 15. januar 1994 mot USA (1 2) 5 Jonny Hanssen, TIL Debuterte 18. januar 1997 mot Sør Korea (0 1) Spilte 3 landskamper som TIL spiller 4 Lars Iver Strand, TIL Debuterte 22. januar 2005 mot Kuwait (1 1) 3 Stig Johansen, Bodø/Glimt Debuterte 18. januar 1997 mot Sør Korea (0 1) 3 Jon Abrahamsen, Bodø/Glimt Debuterte 29. april 1981 mot Bulgaria (0 1) 2 Arild Olsen, Bodø/Glimt Debuterte 24. mars 1976 mot Irland (0 3) 2 Steinar Nilsen, TIL Debuterte 8. oktober 1997 mot Colombia (0 0) Spilte 1 landskamp som TIL spiller 2 Anders Konradsen, Strømsgodset (ex Bodø/ Glimt) Debuterte 14. november 2012 mot Ungarn (2 0) 2 Ruben Kristiansen, TIL Debuterte mot Sør Afrika 8. januar 2013 (1 0) 1 Per Mathias Høgmo, TIL Debuterte 8. november 1986 mot Sveits (0 1) 1 Tor Pedersen, TIL Debuterte 4. november 1988 mot Tsjekkoslovakia (2 3) 1 Tor Andrè Grenersen, Mjølner Debuterte 7. november 1990 mot Tunisia (3 1) 1 Tom Kåre Staurvik, Bodø/Glimt Debuterte 11. august 1993 mot Færøyene (7 0) 1 Knut Borch, TIL Debuterte 28. januar 2005 mot Jordan (0 0) 1 Trond Olsen, Bodø/Glimt Debuterte mot Ukraina 19. november 2008 (0 1) 1 Thomas Drage, TIL Debuterte mot Thailand 18. januar 2012 1 Wille Eliassen, Frigg (ex Mo IL) Debuterte 26. mai 1960 mot Danmark (0 3) 1 Børge Josefsen, Skeid (ex Stålkameratene) Debuterte 29. oktober 1975 mot Nord Irland (0 3) 1 Steinar Nilssen, Rosenborg (ex Mo IL) Debuterte 31. mai 1979 mot Irland (2 1) 1 Kurt Thunheim, Moss (ex Salangen IF) Debuterte 26. september 1979 mot Vest Tyskland (2 0) 1 Rune Lange, Club Brügge (ex TIL) Debuterte 27. mai 2004 mot Wales (0 0) * I tillegg har disse spillerne spilt landskamper som TIL spillere: Tore Andrè Flo, Erik Pedersen, Morten Moldskred og Einar Rossbach. Bengt Sæternes har spilt landskamp som Bodø/Glimt spiller. Oppdatert pr. 22. mars 2013