Presteforeningens avgitte høringsuttalelse om forslag til ny dåpsliturgi Uttalelsen ble avgitt 15. september 2009 i samsvar med høringsspørsmålene. Sentralstyret har drøftet og avgitt uttalelsen etter at Fagråd for liturgi og Representantskapet har gitt innspill i prosessen. Sekretær for høringsuttalelsen har vært rektor Hans Arne Akerø. 131.a. Presteforeningen slutter seg til ønsket om at det skapelsesteologiske poeng at Gud har skapt alle mennesker i sitt bilde bør styrkes i vår dåpsliturgi. 131.b. Det gjelder også takken for livet - ikke bare for det nye livet som er født, da det ikke utelukkende døpes spedbarn. Samtidig bør det nevnes at de mest brukte dåpssalmene i Den norske kirke i dag faktisk ivaretar godt skapelsesperspektivet og velsignelsen av det liv som er født, og i mindre grad ivaretar det sakramentsteologiske poeng. Uavhengig av dette mener vi likevel at det skapelsesmessige også må komme til uttrykk i selve liturgien. Det skapelsesteologiske poeng må imidlertid beskrives på en måte som ikke idylliserer livet og mennesket, noe forslaget også legger vekt på ( våre liv er skjøre ). Men dåpsliturgien må også uttrykke den mørke bakgrunn som dåpen trer frem mot, og at dåpen er en frelsende overgang til en ny kristen status og livssammenheng. Dette siste mener vi kan bli enda tydeligere enn forslaget legger opp til. Det brukes flere ganger vendinger som at dåpen er en nådens kilde, men det blir ikke klart hva som menes med dette uttrykket. Uttrykket går litt på tomgang: Hvorfor er det så viktig med nåde, og hva har det med dåpen å gjøre? En ny dåpsliturgi bør være økumenisk. Ut fra dette hensynet etterlyser vi a) en formulering som ivaretar Den nikenske trosbekjennelses formulering: Vi bekjenner én dåp til syndenes forlatelse. At dåpens vann renser for synd (eller renser fra syndens skyld) er ikke tydeliggjort i forslaget. b) En annen begrepsbruk som savnes er noe som det økumeniske BEM-dokumentet mener bør finnes i enhver dåpsliturgi, nemlig en erklæring om at de døpte har mottatt en ny identitet som Guds sønner og døtre. Kanskje kan disse uttrykk (Guds sønner og døtre) anvendes, om man ikke lenger ønsker å anvende uttrykket Guds barn. 131.c. Alt i alt synes vi ikke at det er svært mye som er vunnet med forslaget i den form det nå har sammenliknet med den gjeldende dåpsliturgien - om vi tar hensyn til at de mest brukte dåpssalmene som synges i svært stor grad ivaretar et skapelsesperspektiv og takken for barnet som er født. At den uheldige formuleringen i dagens ordning: [..] våre barn [..] De er født med menneskeslektens synd og skyld, er fjernet, er utvilsomt en fordel. At man nå inkluderer skikker som dåpslys, fremholdelse av barnet og mulighet til en mer aktiv liturgisk deltakelse fra dåpsfølget, er naturlig ut fra de siste tiårs liturgiske praksis. Her har man simpelthen våget å gå imot stedegenhets- og fleksibilitets-målsetningene og foretatt god regelstyring av det man i dag noen steder kan oppleve som lite gjennomtenkte lokale praksiser med presentasjon av den døpte og av dåpslys. Denne regelstyring slutter vi oss til. Derimot mener vi liturgiforslaget har flere klare ulemper i forhold til gjeldende liturgi utover det vi allerede har etterlyst (en tydeligere fremheving av hva vi frelses fra, ivaretakelse av Nicenums og BEMs dåpsformuleringer):
1. At påminnelsen til foreldre og faddere kommer til slutt, er et dramaturgisk antiklimaks og tar bort den liturgiske kraften i den avsluttende lovprisning fra 1. Pet 1,3. Det medfører også at foreldre og faddere må reise seg en ekstra gang, noe vi ikke tror er ønskelig i denne sammenheng. Vi finner heller ingen saklig grunn til å legge påminnelsen til etter dåpen, slik forslaget gjør. 2. Dåpshandlingen er blitt mer ordrik og tar lengre tid å gjennomføre enn nåværende liturgi. Deltakelse fra dåpsfølget (i form av en innledende bønn) er verdifullt, men kunne i stedet for vært knyttet til skriftlesningene og til at de selv tenner dåpslysene. Da ville en ikke fått en følbar motsetning mellom det at en fra dåpsfølget ber en takkebønn for livet, mens presten er opptatt av hva dåpen gir. 3. I forslaget er det innført flere formuleringer som vi ikke tror har liturgisk bærekraft. Ofte er det vendinger som ikke er blitt forklart av den forutgående tekst. Se nedenfor om dette. 4. Vi savner en formulering som forkynner at dåpen peker utover vårt liv på jorden, og viser til det evige liv. Et sted må trosbekjennelsens ord om det evige liv og dåpssalmens ord om at dåpens lys forblir når livet slukner finne en bekreftelse i liturgien. Dette vil bidra til å avverge den misforståelse som forslaget kanskje muliggjør: at dåp først og fremst betyr at man blir medlem av Den norske kirke (jfr. og tatt deg inn i sin kirke ). 5. Vi savner også en formulering som kan styrke sammenhengen mellom dåp og tro. Det bør skje i form av en bønn som viser troens kamp og at det ikke er fullstendig utelukket at den døpte selv kan miste sin tro og kristne identitet. Både vårt punkt 4 og 5 kan ivaretas ved at man i tilsigelsen med håndspåleggelse rett etter selve dåpen beholder den fine formuleringen i gjeldende ordning: Han styrke deg med sin nåde til det evige liv. 132. Vi kan for så vidt slutte oss til forslagets struktur med mottakelse, dåpshandlingen og livet i dåpen, men mener at påminnelsen til foreldre og faddere bør legges til dåpshandlingen (jfr. vår kommentar ovenfor til pkt. 131.c.1). 133.a. Vi vet ikke om det er mulig og/eller nødvendig å uttrykke i et kortfattet åpningsord både takknemligheten for livet og dåpen som frelseshandling. Ingen av forslagene gjør dette på en god måte. Det viktigste er å si noe kort og positivt og gledesskapende om dåpen. I den etterfølgende takkebønn kan man (ved spedbarnsdåp) tematisere takknemligheten over å ha fått et barn. 133.b. Forslaget tilbyr flere alternative åpningsord for liturgen. Vi ønsker at dåpsliturgien skal være mest mulig fast og ens i vår kirke og dette gjelder ikke minst ved åpningsordet, hvor handlingen skal settes. Det er etter vår mening ingen fordel med flere enn to alternative åpningsord. To alternativ gir en ens utforming, og samtidig en mulighet til å veksle eller foretrekke en framfor en annen (slik som i høymessens åpningsord). 133.c. Den første setning i forslaget er ens. Noen i Sentralstyret finner at dette er en god åpning, mens andre ønsker å gå direkte på og si, som i dag: I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn uten de foranstilte ordene: Vi skal feire dåp.. De neste setningene
varierer i de 4 forslagene. Vi mener at åpningsord 1. og 3. kan tas ut, men at man (i revidert form) kan beholde åpningsord 2 og 4. Til alternativ 1: Her mener vi det finnes for mange krevende teologiske begreper som ikke er forståelig for de fleste. Åpningsordet har for sterkt preg av å være en sammenstimling av ulike metaforer og begreper. Til alternativ 2: I dåpen åpner Gud sitt store fellesskap for oss og lover å være med oss alle dager. Dette er et bedre forslag, men hva ligger i utrykket sitt store fellesskap? Det krever en forutgående forklaring, noe det refererer til. Kanskje blir det bedre om det rettes til: I dåpen åpner Gud et nytt fellesskap for oss og lover å være med oss alle dager? Da varsler man noe som liturgien forhåpentligvis forklarer nærmere. Setningen sier to viktige ting: At dåpen åpner opp en ny mulighet og det til et nytt fellesskap og at dåpen i god luthersk tradisjon - har karakter av å være et løfte. Løftet om at Gud vil være med oss alle dager, er både sentralt og svært forståelig. Vi mener altså at dette forslaget kan beholdes i revidert form. Til alternativ 3: Det er for krevende overfor de fleste dåpsfølgene å starte med at dåpen handler om å bli ført fra død til liv. Det må sies senere. Dessuten er resten av setningen uklar: og gir oss del i sine gode gaver. Hvilke gaver er dette? Også et slikt utsagn må komme senere i liturgien. Her kan det nesten virke som en eufemisme for at dåp er bra, eller som en reklame for dåp. Til 4: Dette bør også være med som et nytt alternativ 2, og er en forkortet og svakt revidert utgave av gjeldende liturgi. Til takkebønnene: Her er det en mulighet til å formulere en takk for livet - enten dåpen gjelder et lite barn, en ungdom eller en voksen. Det betyr at det må være rom for variasjon og egenformulering i takkebønnen. Dette er en vesentlig nyvinning i forslaget. Samtidig er det behov for faste formuleringer, særlig ved den vanligste form for dåp, altså spedbarnsdåp. Når disse bønnene skal formuleres, kan en stille spørsmålstegn ved om det er ønskelig å formulere takkebønner som varierer i ordlyd ut fra om de henholdsvis leses av liturg, av en fast medliturg i menigheten eller av en fra dåpsfølget. Primært synes disse å være tenkt som dåpsfølgets bønner. Men om ingen i dåpsfølget selv ønsker å be en slik bønn, må presten be en fast formulert bønn før han/hun innleder til lesningen av Mk 10. Takkebønn 1 er ikke et godt forslag og bør strykes. Særlig siste setning er en opphopning av begreper. Takkebønn 2 er etter vår mening det beste, fordi det får fram spenningen mellom det unike og underfulle ved hvert menneskeliv og dets skjørhet. Begge disse sider er uttrykk for menneskets skapthet. Det avsluttende bønneledd bør imidlertid forkortes eller omformuleres helt. Det naturlige å be om etter at vår skjørhet er tematisert, er å be om Guds kraft, for eksempel slik: Fyll oss med din kraft og bevar oss i dåpens nåde.
Takkebønn 3 er mer praktisk rettet mot oppgaven med å ta ansvar for barna. Det er imidlertid svært problematisk å årsaksmessig knytte sammen foreldrenes trygghet og tålmodighet med deres evne til videreformidling av kjærlighet til barna. Burde ikke det kristne ordet tilgivelse (jfr. skolens nye formålsparagraf) være det sentrale ordet her? At det kan rå en tilgivende atmosfære mellom oss? Et nytt forslag til erstatning for siste setning kan derfor være: Fyll våre fellesskap med din tilgivelse og omsorg/kjærlighet. Takkebønn 4 bør være som foreslått og gi mulighet til den lokale menighet å formulere dette. Så til tekstlesningene i dåpsliturgiforslaget: Til 1.tekstlesning: I forslaget har man snudd om rekkefølgen på lesningene av Mk 10 og Matt 28 i forhold til gjeldende dåpsliturgi. Det betyr at dåpsliturgien i sterkere grad enn før er en spedbarndåpsliturgi, og ikke en dåpsliturgi som er uavhengig av alderen til den som skal døpes. Hensynet til det siste er likevel svært godt ivaretatt ved at her er alternative bibeltekster som passer bedre for dåp av unge og voksne. Man har på denne måten oppnådd å få en mykere og vennligere start på liturgien, under overskriften mottakelse. For å markere en tydelig overgang til selvs dåpshandlingen, vil det være naturlig med salmesang, slik det er gitt anledning til. En kunne da generelt etterlyse salmer som bedre enn mange av de mest brukte dåpssalmene i dag understreker dåpen som et oppbrudd, som initiasjonsrite som gir den døpte en ny status, ja, som sakrament. 134.a.og b. Som tidligere sagt ønsker vi at dåpen som frelsesformidling kommer tydeligere fram, og dermed dåpens nødvendighet. 134.c. Det er behov for å styrke sammenhengen mellom dåp og tro. Vi har forsøkt å styrke dette ved de foreslåtte nye formuleringene i takkebønnene. I forhold til gjeldende dåpsliturgi er noen slike ledd falt bort, f. eks. formuleringene Menigheten skal i dag ta imot barnet i Guds hus, tatt deg inn i sin troende menighet og for at han/hun kan bli hos Kristus når han/hun vokser opp og Han styrke deg med sin nåde til det evige liv. Det kan virke som at muligheten for å miste troen og sin kristne identitet ikke lenger er noen aktuell mulighet. En setning bør få fram denne mulighet - i en positiv form. At det evige liv ikke lenger er uttrykt som et mål i forslaget til dåpsliturgi (!), men kun det jordiske liv, taler også sterkt for at vi må beholde nåværende setning i tilsigelsen med håndspåleggelse etter dåpen: Han styrke deg med sin nåde til det evige liv! 134.d. Vi synes ikke at formuleringen Vi er mennesker under syndens og dødens vilkår, men i dåpen forenes vi med den oppstandne Kristus er god. Motsetningen mellom disse to setningsdelene, forbundet med ordet men, er ikke klar, ettersom vi fortsatt lever under syndens og dødens vilkår etter dåpen. Ett av forslagene som dåpsutvalget drøftet mener vi er bedre.
I dåpen(s bad) tar Gud oss til sin eiendom og befrir oss fra alle onde makters herredømme. Et kompromiss mellom forslagene kunne eventuelt være: I dåpen forenes vi med den oppstandne Kristus og befris fra alle onde makters herredømme. Med disse formuleringene fokuserer man mer på at dåpen er en overføring fra et maktområde til et annet, slik vi finner det i den bibelske og den oldkirkelige dåpsforståelse. Dette taler også rett inn i problemstillingene fra en religiøs pluralistisk samtid, med mange former for ondskap, også vrange religiøse praksisformer og forestillinger. I det hele tatt er perspektiver som makt, atmosfære, herredømme, påvirkning, (idémessig) forføring og lignende begreper høyst aktuelle for å forstå tilværelsen i dag. Det utvider også en annen legitim begrepsbruk som uttrykker både hva vi frelses fra og hva vi frelses til, nemlig begrepsparet synd - nåde. Denne formuleringen gir også en bedre tematisk overgang til forsakelsen og trosbekjennelsen, ettersom man fortsetter umiddelbart med å si med liturgiforslaget (i noe forkortet form): La oss derfor (sammen) bekjenne forsakelsen og troen. 134.e: Bønnene ved døpefonten: Vi mener at det ikke bør være så mange alternativer her - i høyden to. En kan med fordel sløyfe forslag 3, med sin uhyre kompliserte vannsymbolikk. De ulike beskrivelsene av vannets symbolikk hører mer hjemme i preken og undervisning om dåpen. Forslag 4 bør også sløyfes, da det sier svært lite i denne sammenheng. Ett forslag er å beholde bønnen i gjeldende liturgi: Herre Jesus Kristus, du har sagt at ingen kommer inn i Guds rike uten å bli født på ny av vann og ånd...osv. Det forklarer dåpens nødvendighet. I alle fall er det en fordel om man beholder i alle/begge forslagene den avsluttende bønnen: La den nye fødsel skje ved din skapende Ånd. Beholder man gjeldende dåpsbønn, kan det nye forslag 2 bortfalle. Gjeldende dåpsbønn er bedre enn det nye forslag 2, som virker som et amputert forslag i forhold til gjeldende dåpsbønn. Da unngår man også at Ånden primært knyttes til Kristus, og ikke til Gud Fader, slik forslag 2 gjør ( ved din skapende Ånd viser her tilbake til Jesus Kristus). Vårt andre forslag er å revidere det nye forslag 1, som vi mener er det mest spennende ved at det fremhever vannet som materie, og får fram et skapelsesteologisk perspektiv. Vi ønsker på dette sted i dåpsliturgien å tilføre et synd-nåde-perspektiv ved å knytte til dåpsvannet som renser fra synd/syndens skyld, altså til Nicenums ord om dåp til syndens forlatelse. Dermed blir vannet - naturlig nok - fremhevet i liturgien som både livgivende og rensende. I tillegg mener vi bønnen bør være trinitarisk, slik forslag 1 er i utgangspunktet, men som verken dåpsbønnforslag 2 og 3 og 4 er. Et mulig forslag til en revidert (kursivert nedenfor) utgave av forslag 1, kan derfor være: Evige Gud, du lar vann velle fram, og slik gir du verden liv. (Her kan vannet helles i døpefonten). I dåpens vann renser/frelser du oss fra synd (..) og
gir oss del i Kristi død og oppstandelse. Send din Ånd og gjør etter ditt ord og løfte dette vannet til en nådens kilde. La den nye fødsel skje ved din skapende Ånd. 135. Vi slutter oss til endringen av ordlyden i Matt 28, slik at den også i dette tilfellet blir identisk med den nye bibeloversettelsen. Det innebærer formuleringen Døp dem til. 136.a. Dåp i eller til: Økumeniske og liturgihistoriske hensyn tilsier at vi går tilbake til preposisjonen i. 136.b: Vi støtter formuleringen bli opplært til et liv i den kristne tro. 136.c. Vi er enige i plasseringen av korstegningen i liturgiens forløp. Vi foreslår å beholde uttrykket tegner deg framfor forslagets merker deg. Det siste klinger fremmed og kan misforstås i retning av legge merke til, m.a.o.: jeg har merket meg deg! Og mange vil si at man merker kyr og sauer, men ikke mennesker. Tegne er også mer poetisk og høytidsfylt og godt innarbeidet. Et tredje og forenende alternativ er å bytte ut ordet tegn med merke og si: Jeg tegner deg med det hellige korsets merke. Korsets merke er et velkjent uttrykk. 136.d. Begrepet Guds barn og tilsigelsesordene etter dåpen: Om vi ikke lenger har begrepet Guds barn i mottakelses-delen (som i dag), er det kanskje fullt mulig å opprettholde begrepet i tilsigelsesordene under håndspåleggelsen rett etter dåpen og si som i dag: gjort deg til sitt barn. Dette kan i det nye forslaget erstatte født deg på ny, (s.18 nederst), ettersom denne siste formuleringen likevel sies til slutt i 1. Peterordet ( født oss på ny til et levende håp.. ). Om man ikke ønsker denne endring i forslagets tilsigelsesord etter dåpen, kan man ta dets anliggende inn i en revidert form for erklæring etter den avsluttende presentasjonen av barnet for menigheten. I stedet for formuleringen: Dette er NN som i dag er tatt inn i Guds kirke. La oss ta vel imot henne/ham i vårt fellesskap, kan man si en kortere formulering, som også tar høyde for at mange døpes i en annen kirke enn menigheten de vil vokse opp i: Dette er NN Guds barn og /vår (kristne) søster/bror/vår søster/bror i Kristus. En kan eventuelt føye til: La oss gå sammen med henne/ham på troens vei. ( gjennom livet foreslås strøket). 137.a.b.c Med formuleringene ovenfor har vi svart på dette spørsmålet. Vi mener at presentasjonen av den døpte bør høre med som normalordning. Det bør være den som bærer fram barnet som holder barnet opp. 137.d. og e. Dåpslys bør være normalordning. Det bør tennes rett umiddelbart etter at dåpen er skjedd. 137.f. Vi er enige i at Joh 8,12 sies når dåpslyset tennes/overrekkes.
138.a. Som tidligere sagt er vi uenige i at ordet til faddere, foreldre og menighet flyttes til slutt, men tas inn rett før forsakelsen og trosbekjennelsen. Dette medfører at formuleringene bør endres noe og La oss gå sammen.. tas ut og plasseres eventuelt ved presentasjonen av den døpte. 138.b. Sentralstyret mener det alltid bør synges en dåpssalme. Noe annet ville være å svekke salmenes betydning i folket. 139. Vi er enige i prinsippet om at samme liturgi skal brukes uavhengig av alder på den som skal døpes, og mener at forslaget tar hensyn til dette på en god måte. 140.a. I nåværende form mener vi at forslaget ikke gir et godt bilde av hvordan en luthersk kirke forstår dåpen, men med de endringer vi har foreslått tror vi at dette kan bli bra. 140.b. Vi ser positivt på at takken for det skapte liv er med i liturgien (og ikke bare i dåpssalmene), men vil understreke dåpens frelsende betydning sterkere enn forslaget gjør. 140.c. Her er det behov for noen forbedringer, slik vi har gitt uttrykk for og foreslått visse endringer til. 140.d. At dåpen innebærer en overføring fra et maktområde til et annet, og en ny identitet, må tydeliggjøres. Nicenums anliggende en dåp til syndenes forlatelse må gjenspeiles i liturgien og Guds barn/døtre/sønner -metaforen bør med (jfr. BEM-dokumentet). Det man økumenisk har oppnådd enighet om bør forplikte oss i utformingen av en ny dåpsliturgi. I tillegg har vi påpekt at liturgien må uttrykke at dåpen også sikter ut over dette liv og at man må be en bønn om at den døpte må bevares i sin dåp og identitet som kristen.