Komposittmaster Tilbehør 04/14
Melbyes komposittmastkonsept er et miljøvennlig alternativ til tre. Grunnen til det er at masten ikke trenger impregnering (som kan lekke ut i naturen) og den lave vekten og utførelsen medfører lavere utslipp ved transport og installasjon. Den lave vekten gjør at man kan bygge linjer i utmark med minimale belastninger for naturen rundt, spesielt ved bruk av helikopter. Videre belaster man heller ikke naturen ved å ta ut trevirke til mast. Imidlertid kan man håndtere komposittmasten som en tremast. Dette gjelder alt tilbehør som skal festes til masten så som gjennomgående bolter, motholdskiver, traverser, fundamenteringer og så videre. Det eneste man søker å unngå med komposittmaster er spisse punkter, for eksempel beslag med vorter som er ment å trenge inn i treverket, bulldoggs og skarpe steiner i forbindelse med fundamentering. Steiner kan benyttes, men man må legge den flate siden inn mot masten. Dette må man også gjøre med tremaster. Det er derfor ingen forskjell på treog komposittmaster på dette området. Konseptet er i konstant utvikling med hensyn til tilbehør og i takt med prosjekter hvor man må tegne nye komponenter i forhold til de aktuelle belastninger. Brosjyren er ment som en oppsummering av konseptet så langt, men vil kontinuerlig bli oppgradert i takt med utviklingen. Modulinformasjon Modulnavn Lengde (m) Tykkelse (cm) Vekt (kg) Koning (mm/m) Overlapp (m) Diameter topp (cm) Diameter bunn (cm) Standard diameter bunnplate (mm) N-1 diameter bunnplate (mm) 1L 6,147 1,18 98 9,09 0,516 19,22 24,81 325,9-1 4,615 1,18 69 9,27 0,516 20,53 24,81 325,9-2 5,385 0,965 77 20,22 0,69 21,01 31,9 400,6 325,9 3 5,3 0,965 102 20,26 0,851 28,16 38,9 471,5 400,6 4 5,774 0,965 136 20,14 1,024 34,77 46,4 546 471,5 5 5,789 1,03 163 20,59 1,196 42,14 54,06 621,4 546 5/6 10,63 1,18 350 19,71 0 42,13 63,08 709,7 621,4¹ 6/7 10,63 1,08 408 20,52 1,584 49,1 70,91 790,1 709,7 8/9 10,895 1,165 543 20,17 1,964 65,59 87,56 940,5-10/11 11,24 1,165 680 19,88 0 81,19 103,53 1115,2² - ¹ M5/6 ytterdiameter bunnplate = 630,8 mm, men N1 fundamentplate (M5) fungerer også ² M10/11 Fundamentplate er ikke sirkulær men er ca 965,2 mm med avkuttede hjørner og vil måle 1115,2 mm fra hjørne til hjørne 2
Sammenstilling av moduler Sammensetting Legg modulene etter hverandre på bakken. For å skjøte disse sammen må de ligge på to treblokker for å få litt høyde over bakken. Det forenkler sammenstillingen. Begynn med de to nederste modulene. Tre bunnen av den minste modulen inn på toppen av den største. Legg merke til at begge modulene har justeringslinjer som må ligge over hverandre som vist på bildet under. Fullfør deretter sammenstillingen av modulene ved å jekke på begge sider samtidig. Sjekk at justeringslinjene ligger over hverandre i denne prosessen. Jekk forbi min overlap linjen. Grunnet toleranse i skjøteområdet kan overlappen passere eller ikke passere QC gauge linjen. Forsett å jekke sammen helt til det stopper. Det finnes IKKE noen maks overlappindikering. Legg merke til at linjen godt kan være tekst. Det er viktig å følge linjen fordi de forborrede hullene skal komme i rett posisjon. Modulene kan også settes sammen vertikalt. Basemodulen fundamenteres først og resten av masten settes på under ett. Masten kan monteres modul for modul. Modulene må uansett jekkes sammen og låses både ved horisontal og vertikal montering. Lokaliser de forborrede hullene til jekkebeslaget på begge sider av skjøten. Dette er to hull som står 180 på hverandre. Sett inn beslaget som vist på bildene over. Fest så jekkene (2-2,5 tonn) i disse beslagene og forleng disse til det andre beslagparet med to stropper. 3
Sammenstilling av moduler Drilling av hull Når modulene er jekket sammen bores hull gjennom den innerste modulen i skjøten. Den overlappende modulen har et ovalt hull. Det skal bores gjennom den underliggende modulen ved å borre hullet nederst i dette ovale hullet (sett fra toppen av modulen) se illustrasjon. Mutterstykket føres inn i hullet og trekkes tilbake med wireløkken som vist på illustrasjonen. Bolten settes i og trekkes godt til. Det skal sitte tilsvarende bolt på andre siden av stolpen. Wireløkken kan klippes av etter at bolten er festet. Grunnen til at bolten settes lengst ned i det ovale hullet er at det skal hindre at skjøten skal gå fra hverandre, men samtidig er det rom for skjøten å bevege seg nedover hvis stolpen blir utsatt for store vertikale krefter. Det ovale hullet er 22 mm for å passe 19 mm bolten i blindboltsystemet. Hullet som drilles gjennom den ytre og indre modulen er 28 mm for å få plass til mutterstykket i blindboltsystemet. 4
Installering av bunnplate Bunnplaten må settes på den nederste modulen for å spre kreftene. Veggene på mastene er så tynne at masten ville synke videre ned i bakken ved vertikal belastning. Ved bygging av et fundament i forbindelse med fjellforankring er dette selvsagt ikke nødvendig. For hver bunnplate følger det fire J-bolter for feste av denne. J-boltene installeres ved hjelp av fordrillede hull i bunnmodulen som vist på bildet. Topphette Topphettene festes med fire selvborrende skruer som følger masten. 5
Fundamentering Generelt kan sies at komposittmastene fundamenteres på samme måte som tremaster. Det eneste man bør ta hensyn til er punktbelastninger direkte mot masteveggen. Skarpe kanter på steinene bør ikke ligge direkte mot masten. For komposittmaster velges nedgravingsdybde lik 10 % av høyden pluss 0,6 m. Fjell Det er tre muligheter å fundamentere i fjell: 1 Når punktet er tilgjengelig med motorisert redskap: Det borres hull i fjellet i en sirkel mindre enn indre diameter på masten. Deretter støpes kamjern fast i disse hullene og bindes sammen over fjellet. Det støpes en liten sokkel som støtte for det nederste masteelementet og masteelementet stroppes fast på støtten. Masteelementet fylles så med betong til kamjernene er dekket. Resten av stolpen settes på toppen når betongen har herdet. 2 Når punktet ligger i ulendt terreng og med moderate krefter: Her kan det benyttes trykk/strekkstag med fjellbolter på vanlig måte; 3-4 trykkstag avhengig av stolpediameter. Det benyttes gjennomgående bolter og motholdskiver. Det benyttes skiver med litt større anleggsflate enn på tremaster. Vi ønsker å spre kreftene over et noe større område enn som er vanlig på trestolper. Det må lages en plan flate som understøtter mastefoten, enten betong eller understøpt plate. 3 Når punktet ligger i ulendt terreng og med store krefter: Det mest vanlige er å sprenge hull til mastefoten. Masten kan deretter skores på vanlig måte. Det eneste man bør passe på er at skarpe kanter på steinene ikke ligger mot masteveggen. Videre fylles det med masse på vanlig måte. (se illustrajoner og bilder på neste side) 6
1 2 7
3 8
Fundamentering Jord Ved vanlig jordsmonn kan man fundamentere komposittmastene direkte i mark på samme måte som tremaster. Det er også mulig å benytte et fundamenteringsskum i stedet for massen på stedet, se eget avsnitt om fundamenteringsskum. Videre er det også mulig å fundamentere mastene i kumringer hvor fyllmassen kan være grus eller fundamenteringsskum. 9
Fundamentering Myr Mastene kan fundamenteres med samme metodikk som benyttes for tremaster. I tilfeller hvor det normalt benyttes tømmerlås kan samme prinsipp benyttes for komposittmaster. Imidlertid benytter man bjelker i stedet for tømmer. Grunnen er at man ikke får benyttet bulldoggs for å låse konstruksjonen. Ved å ha en bred anleggsflate mot masten kan det benyttes to gjennomgående bolter i hver skjøt for å sikre at skjøtene ikke beveger seg. Det er også mulig å fundamentere med fundamenteringsskum i grunn med veldig lite mothold (myr og vannholdig jord). Stolpehulldiameteren må da bidra med nok motholdsareal for den beregnede belastningen. Lensing av vann fra hullet er utfordrende. Skummet er vannavstøtende så plassering i ekstremt våte forhold påvirker ikke skummet, men skummet vil flyte. Et vannspeil på 5 cm vil imidlertid ikke ha noe å si for fundamentering. Under normale temperaturer vil denne fundamenteringsformen være vesentlig raskere enn andre. Skummet oppnår 75 % av full styrke i løpet av 3 minutter og er ferdig herdet etter 15 minutter. Det er omfattende erfaring med dette skummet på Gulfkysten i USA, spesielt i Louisiana, hvor de har høyt vannspeil og høyverdig organisk jord. 10
Skum Klatring Trinn Trinn er på nåværende tidspunkt den eneste muligheten for klatring i mastene. Det er fullt ut mulig å installere permanent leidersystem hvis ønskelig. Når det er tilgang til mastepunktet med maskin vil lift være et effektivt system for arbeid i masten. Fundamenteringsskum kan benyttes i flere sammenhenger. Det kan benyttes som vist i illustrasjonen hvor den fyller opp mellomrommet mellom et fundamenteringsrør og masten. Fallsikring Et hvilket som helst fallsikringssystem kan monteres til mastene. Det vi anbefaler er et fallsikringssystem som installeres hver gang det skal jobbes i masten. Dette er basert på tau og sikring som blir etablert ved hjelp av griserumper fordelt jevnt oppover masten. Dette er installert så lenge det jobbes i masten og sikres i toppen ved hjelp av en øyebolt. Den kan også helles direkte i mastehullet. Det benyttes også for å bedre holdet i forbindelse med jordsmonn med begrenset mothold. Skummet binder seg godt til jordsmonn, fjell, steiner, sand og masten. Skummet er ideelt der hvor fremkommelighet med fyllmasse er vanskelig eller kostbart. På grunn av den lave vekten vil skumsettene være lette å frakte i vanskelig tilgjengelig terreng. Skummet ekspanderer 15 ganger fra opprinnelig volum. 11
Innfesting Retningslinjene under er basert på standard tilbehør for master, det vil si de belastningene som dette utstyret er beregnet for. Tilbehør for ekstremlasttilfeller, som is og vind, må sees på spesielt i de enkelte tilfeller. Dette blir som regel utført av konsulenten, men leverandøren kan også bistå med råd. Hull For å sikre at størrelse på hullene og avstanden mellom disse ikke påvirker strukturen må følgende regler for hulltagning følges: Min. hullavstand: Senter-senter avstand av et hvilket som helst hullpar må ikke underskride 6D, hvor D er diameteren av det største hullet. Motholdsplater Anbefalt grensebelastning Motholdsplatene (firkantskiver) skal spre belastningen over et større område på masteveggen. Anbefalt plate er 100x100x8 mm i galvanisert stål benyttet sammen med pinnebolt M20. Anbefalt grensebelastning på en bolt 22 kn. Min. avstand til ende: Minimumsdistansen her er 5D, hvor D er hulldiameteren. Måles fra enden på strukturen til senter i hull. Maks. hullstørrelse: Hulldiameter større enn 2,5T, hvor T er veggtykkelsen er ikke å anbefale (ca. 32 mm). Ta kontakt med leverandør for hulltakning som går utover disse reglene. To motholdsplater benyttet med to parallelle M20 pinnebolter gir en anbefalt belastningskapasitet på 32 kn. Vertikal grensebelastning, hull Vertikal grensebelastning for hull ved bruk av M20 bolt er satt til 18 kn. 12
Tiltrekningsmoment Det er viktig å benytte riktig tiltrekningsmoment for å oppnå en sterk og pålitelig boltforbindelse. For M20 vil grenseverdien ligge mellom 40-68 Nm. Tiltrekning utover dette vil føre til at masteprofilen klemmes sammen og gir unødvendig strukturell stress. Hvis man oppdager at det er trukket med for stort moment slik at profilet blir deformert, er det bare å løse opp mutteren på bolten slik at profilen får normal fasong. Avstivet linje- og støtteisolator (Braced post) For isolatorapplikasjonen Braced Post er det kun nødvendig å ta frem ett beslag for innfesting av strekkisolatoren i systemet. Denne festes til masten med to gjennomgående M20 pinneskruer. Ellers kan systemet festes inn som beskrevet under og til høyre. 13
Innfesting / Tiltrekningsmoment Travers For innfesting av travers benyttes systemet som vist under. Dette består av en motholdsplate mot masten. Videre understøttes traversen med et eget beslag som legges mellom motholdsplaten og traversen og festes sammen med M20 pinneskrue. Det benyttes to pinneskruer for å feste motholdsplaten, men kun en av pinneskruene fester traversen. Grunnen til det er at systemet skal ha mulighet for å bevege seg ved store vindlaster. Klave Klave kan benyttes i områder hvor man har erfaring med at dette er godt nok, og at det holder under store belastninger. For mastesystemet kan man benytte klave. Diameteren på mastene endrer seg ikke over tid og er således godt egnet for klave som innfestningssystem. 14
Topplinebeslag Topplinebeslaget er basert på å benytte en vuggeklemme i et beslag som vist. Beslaget festes med to M20 pinneskruer hvorav den øverste også fungerer som vuggebolt. 15
Innfesting / Tiltrekningsmoment Krysstag Det er utviklet et beslag for krysstag. Disse festes med fire M20 pinneskruer. For mothold benyttes fire krumme skiver for å spre kreftene. 16
Bildet er hentet fra en installasjon hos Agder Energi. 17
Innfesting / Tiltrekningsmoment Bardun I forbindelse med bardunering av komposittmaster blir det benyttet beslag med M20 pinneskruer og krumme motholdsskiver som anvist. 33,4 kn 55,6 kn Ved store belastninger er det mulig å ta frem løsninger hvor belastningen blir fordelt rundt omkretsen på stolpen i stedet for gjennomgående bolt. Bildet viser en løsning som benyttes til bardunering av store telekommaster. Det er også mulig å ta frem halvmånebeslag som er mindre fleksibel i forhold til forskjellige diametre, men er mer kostnadseffektive. 18
A-master Pr. dags dato blir avspenning og vinkelmaster løst med bardunerte konstruksjoner. En løsning vil imidlertid bli utarbeidet når et prosjekt kommer opp hvor dette er absolutt nødvendig. Reising av stolpe Det er å foretrekke å benytte nylonstropper ved heving av masten. Mastene er lette strukturer slik at balansepunktet ligger i nærheten av senter på stolpen mot bunnseksjonen. Lossing av kontainere Alt utstyr som topphetter, trinn, blindbolter, J-bolter, bunnplater, jekkebeslag og drillbits vil følge med forsendelsen og er vedlagt som vist på bildet. For å få stolpene ut av kontaineren stropper man fast i bunnsvillen på masteemballasjen og trekker den ut med et trekkredskap (bil, traktor etc). Merking Merkeskiltet er festet på basemodulen på den enkelte mast. Merkeskiltet inneholder følgende: > Lengde > Vekt > Produksjonsmåned og år > Leverandør > Serienummer > Merke skiltets høyde fra bunn av nederste modul > Typebetegnelse 19
Melbye Skandinavia Norge AS Prost Stabelsvei 22 Postboks 160 NO-2021 Skedsmokorset Tlf +47 63 87 01 50 ms@melbye.no www.melbye.no Melbye Skandinavia Sverige AB Fordonsvägen 17 SE-553 02 Jönköping Tlf +46 36 332 07 00 info@melbye.se www.melbye.se Melbye Skandinavia Region Danmark Galoche Allé 15 DK- 4600 Køge Tlf +45 57 60 0960 melbye@melbye.as www.melbye.as