Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Labrador Retriever

Transkript

1 Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Labrador Retriever

2 Versjon 1 Gyldig t.o.m [Sett inn raseklubbens logo] 2

3 Innholdsfortegnelse Innledning... 5 Generelt... 5 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 5 Overordnet mål for rasen... 5 Rasens populasjon... 8 Populasjonsstørrelse... 8 Gjennomsnittlig kullstørrelse... 9 Effektiv populasjonsstørrelse... 9 Innavlsgrad... 9 Bruk av avlsdyr... 9 Innhenting av avlsmateriale fra andre land Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål Prioritering og strategi for å nå målene Helse Generell beskrivelse av helsesituasjonen i rasen Forekomst av helseproblemer, sykdommer og/eller defekter Forekomst av reproduksjonsproblemer Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål Prioritering og strategi for å nå målene Mentalitet og bruksegenskaper Jaktprøver, bruksprøver og mentaltester Mentalitet og bruksegenskaper i forhold til rasestandarden Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål Prioritering og strategi for å nå målene Atferd Atferdsproblemer Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål Prioritering og strategi for å nå målene Eksteriør Eksteriørbedømmelser Overdrevne eksteriørtrekk

4 Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål Prioritering og strategi for å nå målene Oppsummering Prioritering av viktige kortsiktige og langsiktige mål Plan for videre arbeid i klubben

5 Innledning Norsk Kennel Klub (NKK) har det overordnede ansvaret for hundeavl og hunderaser i Norge, men forvaltning av rasene er delegert til raseklubbene. For labrador retriever er det Norsk Retrieverklubb som har dette ansvaret. NKK ønsker at alle raser skal ha sin egen skriftlige avlsstrategi og i 2012 startet arbeidet med dette gjennom at alle raseklubber fikk i oppgave å utarbeide en rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for sine respektive raser. Dette dokumentet skal definere og tydeliggjøre målene som klubben har for rasen og bevisstgjøre oppdrettere/hannhundeiere slik at det kan fungere som et verktøy for sunn hundeavl også i fremtiden. NKKs Avlsstrategi og Etiske grunnregler for avl og oppdrett utgjør fundamentet som RAS skal bygges på. Hensikten er ikke å innføre fler avlsrestriksjoner, men å lage en strategi for å nå NKKs målsetning om Funksjonelt friske hunder med rasetypisk konstruksjon og mentalitet, som kan leve et langt og lykkelig liv til glede for seg selv, sine eiere og samfunnet. I er arbeidet med å utarbeide RAS delegert til de forskjellige raserådene og er en høyt prioritert oppgave. Du leser nå et utkast til det første RASdokumentet for labrador. Det er meningen at det skal bearbeides videre og til slutt sendes NKK for godkjenning i løpet av året Håpet er at det kan bli et levende dokument som oppdrettere og hannhundeiere vil bruke aktivt i fremtidig avlsarbeid. Generelt Rasens historie; bakgrunn og utvikling I begynnelsen av forrige århundre stiftet engelske sjøfolk og handelsmenn bekjentskap med en hunderase de tidligere ikke hadde sett. Av tidligere beskrivelser fremgår det at rasen hadde to varianter. En stor, langpelset hund og en mindre, lettere bygget kortpelset hund. Om den siste gikk det de utroligste historier om arbeidskapasitet og apporteringsevne.. Den fanget fisker som smatt ut av garnene, hentet fiskeredskaper som satte seg fast i bunnen, svømte i land fortøyninger og en ypperlig jakthund, på sjøfugl og annen jakt. Den var en kraftig og kompakt, solid og robust hund, med en pels som kunne tåle selv den hardeste vinter, med kulde og iskaldt vann. Den var praktisk sett vanntett, varm og så kort at snø og is ikke hang seg fast i pelsen. En virkelig brukshund, preget av natur og klimaforhold. Hvor rasen opprinnelig stammet fra, finnes det mange teorier om, men den mest sannsynelige teorien er at engelskmenn, franskmenn, portugisere og spanjoler hadde med seg hunder på 1500 tallet, når de seilte rundt først som oppdagelsesreisende, senere som fiskere og handelsmenn. Det kan ha vært av dogge type fra Frankrike, sennenhunder fra kontinentet eller St. Hubertshunder, som stammet fra England. Andre teorier går ut på at det er direkte etterkommere av hunder fra Portugal og nær beslektet med en rase kalt, Cane de Castro Laboreiro. Den kjente engelske oppdretteren Mrs. Mary Roslin-Williams mente ganske bestemt at denne rasen var opphavet til labrador retrieveren i England. 5

6 Etter å ha sett hundene arbeide på Newfoundland, begynte engelske fiskere å ta med hunder hjem. Engelske jegere ble interessert i rasen, og den ble en populær jakthund. I lærebok for unge jegere skriver Oberst Hawker: Langt den beste til enhver form for jakt. Ofte sort, ikke større enn en pointer, temmelig langt hode og snute, dyp i brystet, fine lemmer, kort glatt pels. bærer ikke halen høyt og hurtig i løp, svømming og kamp. Importen av hunder stoppet opp på grunn av rabies tidlig på 1800 tallet, og velstående menn startet da og oppdrette hunder av denne robuste og pålitelige hunden, på de hundene som var importert tidligere. Arbeidskapasiteten ble høyt verdsatt og det lykkes dem å bygge opp en solid stamme av en viss typelikhet. Det har alltid vært en diskusjon om at labradoren er en rase som er en krysning av originale hunder fra Newfoundland og gamle engelske raser. Særlig ble pointeren hevdet å ha vært krysset inn, i flere artikler i pressen ble dette hevdet, men ingen oppdrettere fra de store kennelene har noensinne innrømmet en slik krysning. Krysning mellom Flat Coated, Curly Coated og Labrador retriever har nok vært gjort, uten at dette hadde noen negative konsekvenser for rasens særegenheter, spesielt på apporteringsarbeidet. Man antar at de fleste importer fra Newfoundland var svarte, men det kan også ha vært gule. Den første gule labrador man kjenner er Ben of Hyde. De fleste gule labradorer stammer fra denne hunden. De gule var ikke særlig populære, og ble ofte avlivet som valper. Allerede før 1. verdenskrig var rasen godt etablert, og rasen anerkjent av den Engelske kennel klubben i I tiden rundt krigsårene ble det imidlertid foretatt en del kryssinger med andre raser, og for å motvirke dette, ble raseklubben The Labrador Retriever Club stiftet i Klubben medlemmer var stort sett folk fra overklassen, som brukt hundene på jaktene ved de store godsene. En av de store personlighetene og drivkreftene fra starten var Lady Quinton Dick, senere kjent som Lady Lorna, Countess Howe, Banchory Labradors. I mellomkrigstiden var rasen preget av dual purpose hunder, det vil si at det var hunder som ble brukt både til jakt og utstilling. I særdeleshet var jaktprøver viktig i denne perioden, som gjorde at fremveksten av rene jakthunder bredte om seg. Andre verdenskrigmedførte et nytt avbrekk i hundeavlen, men noen av de mest interesserte klarte å holde på de beste av hundene sine. Blandt disse var kjente kennel som Banchory, Sandylands, Whatstandwell, Holton, Ballyduff, Braeroy, Hiwood, Knait, Liddly m.flere. Etter krigen, ble det igjen lov å arrangere utstilling og jaktprøver. Tilgangen på mat, arbeid og en generell bedre levestandard, spesielt mulighet for egen bil gjorde at aktivitetene med hund økte betydelig. Ny kenneler dukket opp, og ledende kenneler etter krigen var fortsatt Banchory, Sandylands, Ballyduff, Liddly, Knaith, men nye kom til og startet oppdrett. De var aktive i gjenskapningen av den moderne typen Labrador Retriever vi kjenner i dag. Her nevnes viktige kenneler, som i ettertid har markert seg, som Blaircourt, Diant, Cornlands, Garshangan, Kinley, Heatheredge, Mansergh, m.flere. I perioden etter 2 verdenskrig er det mange kjente hunder og linjer som har bidratt til de hundene vi har i dag. Det må nevnes spesielt Ch. Ruler of Blaircourt, hans sønn, Ch. 6

7 Sandylands Tweed of Blaircourt. Tweeds barnebarn Ch. Sandylands Tandy og ikke minst Tandys søstersønn, Ch. Sandylands Mark. En annen linje som bidrog sterkt var Ballyduff linjen, som var også en Tweed linje, hans aønn Ch. Ballyduff Holybranch of Keithray, som var far til Ch. Ballyduff Seaman, som gjennom sin datter Ch. Ballyduff Marine med Ch. Sandylands Mark, ble far til en annen linje, Ch. Ballyduff Marketeer og Ch. Ballyduff Marshall. Man kan enda høre at noen snakker om Sandylands linjer og Ballyduff linjer, og den senere markante kennelen Poolstead, som var kjent for sine meget typelike gule hunder. Norske offiserer som hadde vært i England under krigen, og hadde sett denne robuste, vennlige hunden, som også var en glimrende apportør, jobbe på jaktene som foregikk der borte. Den første importen som kom var Barnawarne Brand i 1945, og deretter en drektig tispe fra Knaith kennel Knaith Caerlaverock Beetle. Denne var importert av Bjart ording, en av stifterne av Norsk retriever klubb i Det var etter disse de første norske stambok registrerte hundene ble født. Særlig på tallet var avlen preget av et lite og snevert avls materiell. Den mest kjente oppdretter på den tiden var Tarald Jansen fra Lillestrøm, kennel Vestvollen. De mest kjente hundene han hadde, var Norges første champion, Ch. Lissi, hennes sønn,ch. Vestvollens Odin og den engelske importen Ch. Sandylands Rough Tweed. Svenske oppdrettere hadde drevet oppdrett en lengre stund av kvalitets hunder, mens avlen i Norge var preget av lite planmessig avl. De mest kjente var Bat Brulin, som kanskje var den som bidrog med mest kunnskap og informasjon, tilgjengelig avls materiale og kontakter i England. Dernest var det Ing Mari og Inge Thoor og Gunilla Anderson. De to toneangivende kennelene når det gjaldt planmessig avl på kvalitetshunderi Norge, var kennelene Surprising og Licitha. Begge startet med å kjøpe hunder fra ordinære norske linjer, men innså snart at hvis kvaliteten skulle bedres, så måtte nye hunder og hannhunder til avl hentes utenfra. Begge importerte hunder fra England og fant avlshunder i Sverige som var gode for å etablere kvalitetshunder i Norge. Disse bidrog også til å oppdrette de to mest markante hannhundene vi har hatt i Norge, Int. Nord U Ch. Licithas Blizzard og N UCH. Surprisings Mathias. I en periode på 80 tallet var disse med på å prege norsk Labrador avl på en mate som gjorde disse hundene godt kjent ikke bare I Norge, men I hele Skandinavia. Disse to hundene ligger bak hos de fleste norske labradorer i dag og kan finnes opptil flere ganger i stamtavlene. Det var først på 1970 tallet at interessen for retrieveren som jakthund våknet. Den første jaktprøven ble arrangert i Asker i 1973, hvor 8 labradorer var påmeldt. Beste hund var Hrovans Yellow Plenty of Charm, som senere også ble svensk jakt champion. Det var hovedsakelig de samme hundene som deltok på utstilling og jaktprøve de første årene. Felles for dem alle var at de stammet fra engelske linjer og hadde en stor grad av dual purpose -hunder i stamtavlen. Miljøene rundt labrador endret noe karakter ettersom det ble mer spesialisering på de ulike aktivitetene. Vi er i dag i samme situasjon som resten av verden - én rase, men to forskjellig typer. 7

8 Overordnet mål for rasen De langsiktige målene for rasen er følgende: - Øke kunnskapen og samarbeidet om avl og oppdrett hos samtlige oppdrettere og hannhundeiere innen rasen. - At både avlsdyr og avkom i størst mulig grad undersøkes med hensyn på helse, mentalitet / bruksegenskaper og eksteriør. - Arbeide for at flest mulig oppdrettere tar hensyn til resultatene i avlen sin og at det hersker et åpent og tolerant forhold mellom oppdrettere. Rasens populasjon Populasjonsstørrelse Registreringssifre for de siste 5 årene angis i tabellen nedenfor. Importer Antall kull Hannhunder Tisper Totalt Det ser ut til at registreringstallene har stabilisert seg på per år. I tillegg til dette kommer importene som tas inn til Norge. Av de norske kullene som blir registrert hvert år er det to aktører på førerhundsiden som også driver oppdrett, nemlig kennelene Stifinneren og Veiviseren. Disse to har hatt ca.?? kull (ca.?? valper) per år de siste 5 årene. Dette er hunder som kun brukes i førerhundskolenes arbeid/oppdrett og de er derfor ikke en del av det allment tilgjengelige avlsmaterialet. I tillegg til NKK registreres det labradorer også i NHL (Norges Hunder Landsforbund). Det finnes også oppdrettere som ikke registrerer kullene sine i det hele tatt. Før ble ofte enkeltvalper fra opdretterne registrert i NKK, men nå er ikke det mulig lenger etter at NKK besluttet å ikke lenger tillate registrering av deler av kull. Imidlertid er det noen av disse oppdretterne som ofte registrerer veldig små kull, så det kan nok hende at dette skjer til en viss grad likevel. Antall labradorer med rene jaktprøvelinjer ( field trial-typen ) er økende og disse utgjør en egen genpool i forhold til den tradisjonelle typen. Stamtavlene er etter hvert svært forskjellige og det er sjelden at det skjer typekryssing. 8

9 Labradoren er den mest tallrike rasen på verdensbasis og det betyr at det finnes store populasjoner og mye avlsmateriale i mange land utenfor Skandinavia. Gjennomsnittlig kullstørrelse Oversikt over gjennomsnittlig kullstørrelse for alle kull født de siste 5 år ,03 6,05 5,83 6,75 6,13 Gjennomsnittlig kullstørrelse holder seg på rundt 6 valper i kullet eller litt over det. Det må bemerkes at dette er de valpene som er registrert og altså de som lever opp. Det er ikke uvanlig med kull bestående av 9 valper eller fler, men da er det ofte noen dødfødte valper eller noen som ikke lever opp av annen grunn. Effektiv populasjonsstørrelse - Hvor stor prosent av hannhunder og tisper, registrert per år, som brukes i avl, de siste 5 år. Må regnes ut! - Mange utenlandske hannhunder som brukes, noe som øker den effektive populasjonsstørrelsen. Det er ikke uvanlig at det brukes hannhunder i de andre nordiske landene eller at det tas inn fersk/frossen sæd fra hannhunder både i Europa og USA. Noen hannhunder har også blitt lånt inn til Norge for en periode. Innavlsgrad - Oversikt over gjennomsnittlig innavlsgrad for alle kull født de siste 5 år. Her er ikke kull født på noen av førerhundskolene tatt med i beregningen Gjennomsnittlig innavlsgrad Høyeste innavlsgrad på 1 kull 1,5 1,2 18,0 12,6 - Utviklingen siste 5 år? Bruk av avlsdyr Det er i dag veldig liten tendens til matadoravl innen rasen og den gjennomsnittlige innavlsgraden er lav. - En hund skal ikke ha flere avkom enn 5% av antall registrerte hunder innen rasen i løpet av én generasjon (5 år). Med dagens registreringstall vil dette si ca. 175 valper, noe som betyr at en overskridelse kun er aktuelt for hannhunder. - Avkom og barnebarn etter de mest brukte avlshundene. 9

10 Innhenting av avlsmateriale fra andre land - Utstrakt samarbeid. - Spesielt England og nordiske land. Nå også resten av Europa + USA. - Både fersk nedkjølt og frossen sæd, også import. - Innlåning av hunder for en kortere periode. Helse Generell beskrivelse av helsesituasjonen i rasen Venter på svar fra helseundersøkelsen! Per i dag er det kommet inn ca. 300 svar dette må økes! Forekomst av helseproblemer, sykdommer og/eller defekter HD- resultater siste 10 år ( ) Årstall Antall avkom l Antall røntget Fri Svak Middels Sterk (60,3%) 259 (79%) 38 (12%) 21 (6%) 10 (3%) (63,3%) 372 (86%) 35 (8%) 16 (4%) 11 (2%) (57,7%) 348 (88%) 23 (6%) 17 (4%) 7 (2%) (56,7%) 335 (86%) 23 (6%) 22 (6%) 8 (2%) (55%) 340 (88%) 25 (6%) 16 (4%) 6 (2%) (59%) 430 (87%) 32 (7%) 19 (4%) 11 (2%) (47%) 236 (85%) 21 (8%) 14 (5%) 6 (2%) (50%) 308 (87%) 30 (8%) 17 (5%) 1 (0,2%) (38,4%) 225 (83%) 25 (9%) 18 (7%) 2 (1%) (30%) 154 (87%) 13 (7%) 10 (5,5%) 1 (0,5%) 10

11 AD-resultater siste 10 år ( ) Årstall Antall avkom l Antall røntget Fri Svak Middels Sterk (47,6%) 222 (86%) (51,5%) 334 (95%) (45,7%) 287 (92%) (47,5%) 294 (90%) (47,3%) 303 (91%) (50%) 388 (93%) (40%) 215 (91%) (46,4%) 298 (91%) (33,1%) 210 (90%) (27,2%) 144 (89%) HD og AD - gjennomsnitt for labrador siste 10 år Antall avkom: 6731 HD HD % AD AD % Totalt ,1% % Fri ,8% ,1% Svak 265 7,6% 124 4,2% Middels 170 4,9% 85 2,9% Sterk 63 1,8% 55 1,9% - HD: HD-indeks er et nytt verktøy som er nyttig i avlsarbeidet. Indeksen gir en bredere informasjon enn et enkeltindivids resultat. Indeksen blir ikke helt fullstendig ved import av utenlandsk avlsmaterialet. Ønskelig/mulig med felles nordisk HD-indeks? - AD: Av samme grunner som for HD hadde det vært ønskelig med en AD-indeks. - Øyesykdommer: PRA, katarakt, RD. Hvor stor % lyst hvert år? Tabell skal lages. Prcd-PRA er blitt svært sjelden etter at gentest ble tilgjengelig. Testen bør brukes dersom det finnes risiko for anleggsbærere. 11

12 - CNM: Liten eller ingen forekomst i Norge, men kjent fra Sverige, først og fremst i jaktlinjer. Det foreligger en gentest som bør brukes ved risiko for anleggsbærere i stamtavlen. CNM bør derfor heller ikke bli noe stort problem i fremtiden. - EIC: Det virker som det er små problemer med klinisk manifestasjon, selv om det finnes hunder som er fastslått å være affisert gjennom gentesten som er tilgjengelig. - DNA-tester: Det finnes en rekke tilgjengelige tester for labrador. Ingen statistikk tilgjengelig. Mer om dette kommer. Forekomst av reproduksjonsproblemer Avventer svar fra Helseundersøkelsen. Hudproblemer Se Helseundersøkelsen. «Tørr nese» Se Helseundersøkelsen. Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål Langsiktige mål: - Opprettholde og helst øke andelen hunder som blir røntgenfotografert og øyelyst. Kortsiktige mål: Diskuteres på RAS-seminar. Prioritering og strategi for å nå målene Diskuteres på RAS-seminar. Mentalitet og bruksegenskaper Jaktprøver, bruksprøver og mentaltester Jaktlig funksjon Tilstrekkelig kunnskap for å kunne gjøre korrekte vurderinger av dette foreligger neppe i dag, da utgangspunktet må være hvor mange norskfødte labradorer som har startet på B-prøve i begynnerklasse. Hvor mange individstarter er det i løpet av f.eks. de siste 10 år og hvor stor prosentandel av antall norskfødte valper utgjør det? Er dette nok til å utgjøre et representativt utvalg av rasen totalt hva gjelder jaktlige egenskaper og hvordan disse utvikler seg og ivaretas? Man kan også se på oppnådde premiegrader i forhold til antall starter. Er dagens jaktprøver lagt opp på en slik måte i innhold og utfordring at hundene gis muligheter til å vise sine iboende egenskaper? Gir prøveprestasjonene grunnlag for den egenskapsvurderingen vi ønsker? Vil oppnådde premiegrader gi oss et godt nok grunnlag for å kunne si hvordan de jaktlige egenskapene utvikler seg? 12

13 Det er en kjensgjerning at labradoren i dag representerer en todelt rase med de utfordringer /fordeler/ulemper dette medfører når mentalitet og bruksegenskaper skal beskrives for rasen helhetlig og måleredskapene skal være de samme. Eller skal de kanskje ikke det? Målsettinger: Det er ønskelig med et mye bredere grunnlagsmateriale/høyere deltakerantall av unge hunder for å kunne gjøre en god vurdering av utviklingen når det gjelder de jaktlige egenskapene hos rasen. Flere startende på B-prøver, spesielt i begynnerklasse. Tiltak: Utfordre oppdrettere på dette? Oppdretterforum, raseråd, jaktkomite, styret o.s.v. utfordres på å komme med forslag til tiltak! Ettersom nettopp de jaktlige egenskapene er så grunnleggende for labradorens atferd, burde det vurderes om det kanskje kan være andre former for prøver som kan ivareta denne informasjonsflyten? For å imøtekomme et større behov for bevegelige B-prøver, fremme forslag om å endre utdanningen for jaktprøvedommere. Kanskje kan utdanningen gjøres klasse for klasse (jfr utstilling med rase for rase) for funksjon kun i de klassene man har tatt utdanning for? Motivere til å gjøre bevegelige prøver enda mer tilgjengelige og attraktive. Kanskje skulle unghundklasse vært innført igjen? Kan vi innføre egenskapsvurdering av kull? Andre forslag kan være: Apporteringsøvelser legges inn som en naturlig hjemmehørende del i Retrieverklubbens valpekurs og dressurkurs for å vekke interessen hos eiere for at dette kan være en kreativ og morsom aktivitet? WT bør den inn i RAS? Blodspor/fersksporprøver Labradoren fungerer også utmerket på blodspor- og fersksporprøver og som ettersøkshund. Vi har i dag 145 labradorer som er godkjente ettersøkshunder. Den ligger i antall som rase nr. 12, som størst etter de klassiske storviltjakthundene og foran spaniels. Målsetting: Opprettholde dagens deltakernivå innen disse aktivitetsformene. Tiltak: 13

14 Opprettholde Retrieverklubbens tilbud gjennom aktiv bruk av sporkomiteen og avdelingenes sporprøver. Legge til rette for og oppfordre til et bredere samarbeid med Jeger- og fiskerforeninger om prøver og arrangementer. Mentaltester Så langt vi kjenner til er det ikke rapportert fra noe hold at mentaliteten hos labradoren er noe problem. Vi har i dag liten kjennskap til hvor mange hunder som blir mentaltestet hvert år og hvilke resultater som oppnås. Førerhundskolene og Politi/Tollvesen gjennomfører tester før hundene får starte et utdanningsløp. Det finnes en del forskjellige utgaver av mentaltester og innholdsmessig er de noe forskjellig oppbygd i øvelsene som danner testgrunnlaget. Videre har Labradorklubben og SSRK i Sverige en målsetting om å gjennomføre egne tester f.o.m Målsetting: Gjennomgå planene for de svenske retrieverne. Vurdere hvorvidt det er ønskelig at tilsvarende tiltak også skal gjennomføres for de norske hundene. Tiltak: Gjøre en gjennomgang av hva som finnes av tester og utvikle en som inneholder riktige elementer i forhold til hva vi ønsker svar på, gjerne i samarbeid med flere nordiske land. Mentalitet og bruksegenskaper i forhold til rasestandarden Rasestandarden sier følgende om atferd og temperament: Godlynt, meget aktiv. Utmerket luktesans, mykt bitt, meget glad i vann. Tilpasningsdyktig og hengiven. Intelligent, ivrig og lydig med en sterk vilje til å tilfredsstille. Vennlig uten spor av aggressivitet eller skyhet. Til tross for den popularitetsøkningen som labradoren var gjennom på og 1980-tallet har mentaliteten holdt seg stabilt god. Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål Diskuteres på RAS-seminar. Prioritering og strategi for å nå målene Diskuteres på RAS-seminar. Atferd Atferdsproblemer En del labradorer er oversosiale og eiere har ofte problemer med at hundene er svært ivrige etter å hilse på andre hunder og mennesker man møter. De kan da være ganske voldsomme i sin atferd og hopper også ofte opp. Problemer med overseksuelle hannhunder? Stress? Livlighet? Hannhundaggressivitet? Det kan være et problem at eiere tror at de får en rolig, barnevennlig og lydig hund når de kjøper en labrador og skjønner ikke at det krever en stor egeninnsats for å oppnå dette. Uten 14

15 god oppdragelse vil hunden kunne vise uønsket atferd og vil ikke svare til eierens forventninger. Venter også på info fra Helse- og atferdsundersøkelsen. Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål Unngå bruk av problemhunder i avl. Prioritering og strategi for å nå målene Kurstilbud til hundeeiere. Opplæring av oppdrettere sosialisering av valper, stell av kull etc. Eksteriør Eksteriørbedømmelser Endring i rasen noe kortere bein, tyngre hunder, kortere snuter, lenger og mer åpen pels. Hos jakttypen sees ofte for dårlig pels, lyse øyne, spinkel bygning og smalt snuteparti. All konkurranse gir ekstreme varianter gjelder både utstilling og jaktprøve. Overdrevne eksteriørtrekk Alt for tunge/fete hunder forekommer. Det er en arbeidende hund. Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål Langsiktig mål: Bevare et eksteriør som er egnet for arbeidet rasen er skapt for. Økt fokus på eksteriør hos jakttypen. Prioritering og strategi for å nå målene Eksteriørdommere kan inviteres til jaktprøver og jaktprøvedommere kan inviteres til eksteriørdommerkonferanse. Øke forståelsen for at labradoren er en jakthund. Eksteriørdommerne må ta hensyn til det. Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål Diskuteres på RAS-seminar. Langsiktige mål: Helse, Eksteriør, Jaktegenskaper, Atferd - Unngå overdrifter. Unngå at konkurranseaspektet blir det mest fremtredende. - Utstillingsdommere med på jaktprøver og jaktprøvedommere med på eksteriørdommerkonferanser. Kortsiktige mål: 15

16 - Opprettholde/bevare en lav innavlsgrad. - En hannhund bør ikke ha fler avkom enn 5% av siste 5 års registreringer. Prioritering og strategi for å nå målene - Opplysning om konsekvensensene av innavl / matadoravl. - Bevisstgjøring av oppdrettere og hannhundeiere. Oppsummering Prioritering av viktige kortsiktige og langsiktige mål Diskuteres på RAS-seminar. Plan for videre arbeid i klubben Diskuteres på RAS-seminar. 16