Nyheter fra Høvåg kirke og Høvåg bedehus 77. årgang Nr. 2/2017 September 2017 FOTO: TERJE SKJERDAL. Vinnerbildet

Transkript

1 Nyheter fra Høvåg kirke og Høvåg bedehus 77. årgang Nr. 2/2017 September 2017 FOTO: TERJE SKJERDAL Vinnerbildet BENTE DØVIK ROLAND fikk 1. premie i sommerens fotokonkurranse med tema Kors. Juryen skriver: Dette bildet falt vi for med en gang, alle sammen. Det er et bilde vi kunne tenke oss å ha på veggen. Korset og skyggen i sørlandske omgivelser skaper en god følelse. Gode farger og fint lys. Fin symbolikk. Når korset kaster skygge, ser vi liksom hvordan korset preger sine omgivelser. Juryen lot seg også imponere over komposisjonen i bildet, ikke alle ville kommet på å ta med skyggen i bildet, godt sett av fotografen. SE FLERE BILDER PÅ MIDTSIDENE

2 FRÅ PRESTEGARDEN Kjellarlem Av og til vert ein overausa av gåver frå himmelen som ein ikkje fortener. Utpå vinteren i fjor måtte me ta kontakt med huseigar, Opplysningsvesenets Fond, for å varsla om ein kjellarlem som var på siste verset. Den blaute snøen bøygde lemmen nedover, snart kom ein unge til å ramla gjennom. Har du sett, sa huseigar, dette går ikkje an. Men før ny kjellarlem kunne monterast, måtte det fiksast litt på trappenedgangen, eit nytt trinn måtte på plass. Ikkje berre det heile innkøyrsla var faktisk vorten for høg etter den siste oppussinga på 2000-talet. Snart stod ei gravemaskin i tunet og ei hoppetusse; det gav jo ikkje meining å senka innkøyrsla dersom det ikkje samstundes kom ny hellegang til inngangspartiet. Og gelenderet måtte stå i stil. Ikkje mange dagar etterpå stod det to karar utanfor og sveisa på eit smijarns rekkverk. Det eine tok det andre, og nokre plankar i kledningen var mogne for utskifting, som i tur førte til at heile huset måtte skrapast og målast, ja, flaggstonga med. På seinsommaren var ny mur på plass i tunet, vindauge restaurert, og mønesteinar festa på nytt. Ein blekkslagar kom med ny pipehatt. Eit kumlok i hagen som har vippa i alle år vart erstatta med eit nytt. Huset skein som det aldri før har gjort, i alle fall ikkje i dei åra me har budd her. Aldri hadde me kjent oss så klare for vinteren. Det var berre ein ting som ikkje kom... kjellarlemmen. På nyåret måtte me ta kontakt med huseigar på nytt; om dei kunne koma og montera den lemmen. Kjellarlem, seier du? Nei, det er nok ikkje så enkelt, forstår du. Budsjettet er skrapa, det er ikkje berre å knipsa og så skjer ting av seg sjølv. Kan dessverre ikkje seia når det kan skje. Men kva betyr vel ein skarve kjellarlem når me har fått alt dette andre. Terje Skjerdal redaktør og prestemann ANDAKT Korsets gåte Alle mine dager starter på samme måte: Jeg tegner meg med det hellige korsets tegn. Fra panne til bryst. Fra skulder til skulder. «Jeg tilhører Jesus. Jeg tror på ham.» Noen ganger sier jeg de ordene, men som oftest vet jeg bare med meg selv at slik er det. Før jeg så mye som har dusjet og kledd meg og gitt ungene frokost, minner korset meg om at det finnes én som ga alt for meg. Dette er mer enn teologi. Det er min identitet, mitt fundament, min grunnleggende livsfølelse: At alt er nåde. Alt er gitt meg. Jeg er elsket. Jeg er tilgitt. Jeg er tatt imot av Gud. Jeg har en venn som har gitt sitt liv for at jeg skal få leve: Jesus Kristus. Hans nåde er som en mektig understrøm i mitt liv som hjelper meg fremover og holder meg oppe. I sommer hadde vi en fotokonkurranse i menigheten i Høvåg: «KORS». 56 bilder kom inn pluss noen fine noen etter fristen. Konkurransen var en del av 500-årsmarkeringen for reformasjonen: Martin Luther var en mester i å formulere troens sentrum enkelt og tydelig. «Kristus alene!» sa han. Og: «Nåden alene!» og «Troen alene!» og «Skriften alene!» Fremfor alt pekte han på Jesus og korset. Torleiv Austad, min gamle Bildet er tatt av Ida, Hedda og Aleksander (10. klasse, Høvåg skole). Se flere korsbilder på midtsidene. lærer på Menighetsfakultetet (MF), en bunnsolid og nydelig person, skrev i en artikkel i vår om Luther sterke fokus på korset: «Korsets teologi er et oppgjør med all menneskelig visdom og klokskap som veier til Gud, utenom Kristus. Ved korsets fot punkterer all vår visdom og alle våre gode gjerninger. (Dagens- Debatt.no ) I samme artikkel siterte Austad også Luthers skrifte far og sjelesørger, Johann von Staupitz, som sa til Luther: «Den som vil forstå Gud, må begynne med Jesu sår.» Alle de fine korsbildene vi fikk inn i sommer minner om korset. Men mer enn det: De fine hverdagslige motivene fra natur, skjærgård og hjem minner meg om at han er nær oss i hverdagen, han som en gang lot seg henge på korset: Jesus. «Han er jo ikke langt borte fra en eneste av oss.» (Apostlenes gjerninger 17,27) Kathrine Tallaksen Skjerdal Sokneprest i Høvåg Nyhetsblad for Høvåg kirke og Høvåg bedehus, Lillesand kommune. Tre utgaver i året. Opplag: Blir sendt til alle husstander i soknet. For å få bladet tilsendt utenbygds, ta kontakt med Karin Alfsen (kalfsen@online.no). Redaksjon: Redaktør Terje Skjerdal (terje.skjerdal@nla.no, tlf ), Karin Alfsen, Harald Avtjern, Johan Berglihn, Håkon Lilleholt, Signe Lilleholt og Fredrik Nagell-Dahl. Bladet baseres på frivillige gaver. Postgiro: Høvåg menighetsblad 2/2017

3 HÅP- LØPET 2017 Fra Håpløpet 2016 Høvåghallen tirsdag 12. september kl Gratis is til alle deltakere. Mange fine premier som trekkes på startnummer. Løyper som passer for alle! Både 1 km og 5 km. Du kan gå eller løpe ta gjerne med hele storfamilien. Nytt av året: Tur på hjul -runde rundt Høvåghallen. Start kl Påmelding til Påmeldingskontigent kr 30 (maks kr 100 per familie) Alle pengene fra løpet går uavkortet til Ecuador Næringslivet sponser blant annet etter antall deltakere. Jo flere som deltar, desto mer støtte gir vi til Misjonsalliansens arbeid i Ecuador. Vel møtt alle sammen! Sportshilsen IL Høvdingen og Høvåg menighet Fotball Krysser Grenser er et prosjekt som retter seg mot sårbare ungdommer og tilbyr dem en alternativ livsstil. Prosjektet inneholder både idrettsgrenene fotball, dans, ballett, taekwondo, fiolin og arbeid med kristne verdier. Målet er å styrke barn og unges selvtillit, disiplin og evne til å ta gode beslutninger i livet. Dette prosjektet er viktig i de fattige områdene i Guyaquil hvor innbyggerne opplever en tøff hverdag og barn og unge blir eksponert for vold, kriminalitet og rusmisbruk og hvor mange jenter blir tidlig mødre. I disse områdene finner det ikke mange fritidstilbud og de fritidstilbudene som er, appellerer ikke like mye til jenter. Misjonsalliansen får stadig høre at det er viktig å holde barn og unge borte fra gaten, og vi ser derfor viktigheten av å gi barn og unge et fritidstilbud. Høvåg menighetsblad 2/2017 3

4 Jobben har brakt framilien Målen til Nederland, USA og Oslo. Nå slår de seg ned i Høvåg og bygger hus ved Isefjærfjorden, der Elisabeth har sine røtter. Fra venstre: Karoline (6), Elisabeth (36), Frode (36) og Andreas (1 ½). FOTO: HÅKON LILLEHOLT Flytter tilbake til slektsgården «Tale av Frode Målen» stod det i innbydelsen til menighetens samlingsfest 27. august. Han er nykommer i bygda; flyttet hit for halvanna år siden sammen med Elisabeth, Karoline og Andreas. Det var nok Elisabeth som dro han hit, for hun er ekte høvding. Frode er fra Birkeland. Vi finner dem i Ringveien, bakenfor Framsyn barnehage. Det står Elisabeth Isefjær Målen i telefonkatalogen. Mange av barna i bygda kjenner henne. Hun er Elisabeth på søndagskolen. De eldre vil stusse. Hvem er nå denne isefjærjenta? Men når hun forteller at pikenavnet var Jonassen, og at hun vokste opp på Åmland, kan mange smile gjenkjennende. Isefjærnavnet forteller om slekta. Besteforeldrene og mange slektsledd bakover budde på Isefjær-gården. I disse dager begynner gravingen på ei tomt på fedrenes jord ved Erviga. Vi har budd så mange plasser der det har vært trafikk og støy. Det er godt å komme til et sted der det er mer ro og stillhet, sier Elisabeth. Spesialist på satellitter Frode er ingeniør fra NTNU med satellitter som spesialfelt. Den første jobben var ved det europeiske romfartssenteret i Noordwijk i Nederland. Så bar det tilbake til Norge og Oslo for noen år i Telenor Satellite, som eier og driver kommunikasjonssatellitter. Det er disse satellittene som overfører programmene fra Canal Digital, blant anna. Da Thor 7 blei bygd, trengte Telenor en representant som kunne følge med på prosessen. Det blei Frodes oppgave. Han og Elisabeth tilbrakte 2 ½ år i California. Det var ei spennende tid, spesielt våren I april blei satellitten plassert i raketten og skutt ut i rommet. Alt gikk som planlagt! sier Frode med tydelig begeistring i stemmen. Tilbake i Oslo fortsatte Frode i Telenor Satellite, mens Elisabeth fikk plass i CI-teamet på Rikshospitalet. CI står for cochleaimplantat, som gir et slags kunstig hørsel til døve og sterkt hørselshemmede. Elektriske impulser blir sendt fra en liten mikrofon til nervesystemet uten å gå veien om tromme hinna. Elisabeth er audiopedagog. Hennes oppgave var å gi råd og veiledning til folk som hadde eller skulle få CI. Nå jobber Elisabeth i Vest-Agder fylkeskommune som PP-rådgiver for videregående skoler i fylket. Frode har jobb i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, som holder til på Bergstøsletta i Lillesand. Det gamle navnet Post- og teletilsynet er nok bedre kjent. Bygge fellesskap Det var ikke tilfeldig at Frode ble bedt om å tale på samlingsfesten 27. august. Riktignok sier han at taleopp drag ikke er noe han vanligvis påtar seg, men september er det menighetsweekend på Havglimt. Målet er å bygge felleskap. Noe av inspirasjonen til arrangementet kommer fra Frode og Elisabeth. De har med seg rike erfaringer fra Storsalen i Oslo, der de var med på å arrangere flere menighetsweekender før de kom til Høvåg. Frode var også med i forsamlingens gudstjenesteutvalg en periode. Vi var veldig engasjert i dette, sier de begge to. Storsalen er en kjemperessurs blant menighetene i Oslo, og en fin plass å være! Håkon Lilleholt 4 Høvåg menighetsblad 2/2017

5 Vi gratulerer Høvåg skole med 50-årsjubileet Høvåg skole er blitt 50 år. I august 1967 sto sentralskolen ferdig, og elever og lærere fra heile bygda tok i bruk en moderne skole med gymnastikksal og spesialrom for sløyd, handarbeid, skolekjøkken og musikk. Ved de gamle skolene fantes det bare ett spesialrom: sløydrommet i kjelleren på Hæstad. Skoleloven som kom i 1959 gjorde det umulig å fortsette i de forelda skolehusene, ikke bare på grunn av krav om spesialrom, men også fordi skolene på landet nå skulle ha like mange undervisningsdager som byskolene. Det var det ikke plass til på skolene i Høvåg. I noen år før den nye skolen kom, måtte derfor storskolelevene (5 7. trinn) dra til Lillesand 2 dager i uka. Dette er kortversjonen. Egentlig begynner historien 29 år tidligere. I 1938 vedtok skolestyret å bygge ny skole for Høvåg krets. Krigen satte foreløpig stopp for dette prosjektet. Seinere blei det klart at en ny, moderne skole med spesialrom måtte ta imot elever fra et større område. Det utvikla seg til en besk strid om hvor skolen skulle ligge. Stridsspørsmålet blei endelig løst 1961 da departementet greip inn og bestemte at det bare skulle være en barneskole i bygda, og den skulle bygges i Hestehaven ved Indre Årsnes. I den glade flokken utenfor inngangspartiet til den nye skolen mangler ett ansikt: sogneprest Yngvar Castbergs. Fram til 1969 var kristendomsundervisningen i skolen ansett som en del av dåpsopplæringen, og presten hadde møte- og talerett i skolestyret. Derfor var også Castberg på plass denne festdagen. Eieren av bildet mener det var Castberg som fotograferte. Menighetsbladet går inn i rekken av gratulanter! Håkon Lilleholt Første skoledag på ny skole, august Fra venstre: Signe Lilleholt (lærer), Helga Gitmark (skolest.formann), Kjell Rosenberg (skoleinspektør), Kirsti Hæstad (musikklærer), Rita Lindeberg (senere Tønnessen, lærer), Håkon Lilleholt (lærer), Edel Ribe (reingjøringsassistent), Karin Johansen (lærer), Torgeir Frøysaa (skolestyrer), Torvald Ribe (vaktmester), Johan Henrik Jørgensen (lærer). FRA DE INDRE BYGDER Å komme fra bygda I alle bygder skjer det noe, små eller store hendelser, vanlige eller uvanlige. I vår bygd har en uvanlig og stor hendelse skjedd på forsommeren. Det samme har hendt i andre bygder, men for oss var dette både gildt og spennende. Et stort og moderne fjøs ble innviet hos Johan Isak og Marianne på Steindal. På åpningsdagen var hele bygda samla både store og små, og alle fikk pølser og jogurt så mye de orket, taler ble fremført, lykkeønsker blei gitt og alle var imponert over det nye store bygget. Vi er stolte over all maten som blir produsert i bygda vår, både i kufjøset og fra alle sauene som går på beite hos Marit Gunn og Kåre. Det er fint at folk produserer mat. Det er også fint å bo på landet. Du kan ikke unngå å få venner med svært ulik bakgrunn. Vi er ikke mange nok til å flokke oss sammen vi som er like. Enten du er aktiv i politikken eller i menigheten, om du går på yoga eller du spiller bedriftsfotball, lever vi alle tett om hverandre. Noen jobber med landbruk, noen som entreprenører, noen jobber i skolen, andre kan alt om motorer, en er lege og noen er musikere, en er politi og en er en tusenkunstner. Ja, vi er et Norge i miniatyr. Ungene som vokser opp her blir multikompetente barn som vet hva en slåmaskin er, hvordan man flår en elg, hvor oljen kommer fra og hvem av youtuberne som har de beste bottleflippers. Da de norsk-pakistanske gjengene herjet rundt i Oslo for noen år siden, uttalte Hadia Tajik, som for øvrig er fra Bjørheimsbygd i Rogaland: «Send A-gjengen ut på bygda og la dem melke kuer, så vil B- gjengen dø av kjedsomhet». Livet på landsbygda kan lett bli undervurdert av folk i byene. Da folk på Jesu tid hørte om Jesus fra Nasaret, dro ikke stedsnavnet direkte opp. Nasaret var en liten ubetydelig by ute på bygda. «Kan det komme noe godt fra Nasaret», spurte en som ville følge Mesteren. For noen ville nok Jesus fra Jerusalem vært adskillig mer velklingende. Men for oss landsens mennesker som lever det glade bygdelivet, klinger Jesus fra Nasaret mye bedre. Jan Thorvald Kjøstvedt Høvåg menighetsblad 2/2017 5

6 Velkommen til familiesamling onsdag 20. september Kjære alle 2- og 3-åringer med familie! Velkommen til middag kl på bedehuset. Fakkeltog til kirka. Samlingsstund med fortelling, utforsking og sang ca. kl i kirka. Vi skal synge og høre fortelling om da Gud skapte sol, blomster, trær, alle slags dyr og det aller, aller fineste. Gjett hva det er? Meny: Pasta bolognese og brød. Dessert: Is med sjokoladesaus. 50 kr. per voksen. Påmelding innen tirsdag 19/9 til gunhild.krossnes@lillesand.kommune.no eller sms Fra generalprøven før gudstjenesten: Forsanger og solist Sissel Irene Sødal, sokneprest Kathrine Tallaksen Skjerdal og organist Earling Nikolaisen. Strålende respons på radiogudstjeneste Søndag 27. august ble NRKs radioguds tjeneste sendt fra Lillesand kirke. Mange aktører fra Høvåg deltok. Gudstjenesten ble ledet av sokneprest Kathrine Tallaksen Skjerdal. I prekenen talte hun om Guds betingelsesløse nåde med utgangspunkt i Martin Luthers opp våkning i klosteret i Erfurt for 500 år siden. En rekke lyttere har kommet med godord etter gudstjenesten. I et innlegg i Vårt Land sparer ikke medieviter Geir Magnus Nyborg på rosen: Reformasjonsgudstjenesten fra Lillesand kirke var en mektig opp levelse i musikk, liturgi og en utrolig formidling av hva nåden alene dreier seg om. Sokneprest Kathrine Tallaksen Skjerdal er som skapt for radio, skriver den tidligere generalsekretæren i Familie & Medier. Fra Høvåg deltok også Kvartetten (Jorunn Beckmann, Ketil Lystrup, Vivann Hamre og Bernt Jacobsen), og Mathea Nagell-Dahl (10) og Maja Lund (12) som sang I Guds rike for ca radiolyttere. Gikk du glipp av gudstjenesten, kan du høre den på NRKs nettsider: 6 Høvåg menighetsblad 2/2017

7 BEGGE FOTO: TORBJØRN ALFSEN På kirketrappa etter ordinasjonsgudstjenesten: avtroppende domprost Bjarne Sveinall, biskop Stein Reinertsen, sykehusprest Leif Kristian Drangsholt, sokneprest i Oddernes Jon Andreas Lauvland, vikarprest i Vennesla Kristina Grundetjern og daglig leder i Tveit menighet Ellen Najmy Mørch. Jens Olai Justvik ordinert til prest Jens Olai Justvik holdt selv prekenen på ordinasjonsdagen. Søndag 27. august ble operasanger og kulturpersonlighet Jens Olai Justvik ordinert til prestetjeneste i Tveit kirke i Kristiansand. Hjemmehørende på Åmland i Høvåg kommer Jens Olai til å pendle til Tveit, der han skal arbeide som vikarprest inntil videre. Justvik er blitt prest i voksen alder, etter å ha gjort litt av hvert i mange år. Fra 1989 arbeidet han ved Den Norske Opera. Seinere, etter å ha flyttet hjem til Sørlandet, har han vært engasjert i en rekke prosjekter innenfor sang- og kulturlivet i landsdelen. I Høvåg kjenner vi ham som mangeårig 17. mai-konferansier, blant annet. I 2011 fikk han kurs i å være gudstjenesteleder, og de siste par årene har han fullført prestestudiet. Det har vært en tjeneste som jeg har fått vokse inn i, sier Jens Olai om vegen til presteyrket. 27. august kom den store dagen da han ble ordinert av biskop Stein Reinertsen i en fullsatt Tveit kirke. Ei uke seinere, 3. september, ble han bedt for i hjemmemenigheten i Høvåg kirke. Terje Skjerdal Høvåg menighetsblad 2/2017 7

8 2. PREMIE: REBEKKA LARSEN Juryen skriver: Et røft og enk men samtidig nydelig bilde. D uskarpe bakgrunnen og det a fotografen har gått nært inn p motivet gjør at korset komme i tydelig fokus. Den diagonale planken gjør motivet behagel å se på. Som Menighe Vi viser her Juryen b Tallaksen S 3. PREMIE: MARGRETHE ESP Juryen skriver: Et landskapsbilde fra stø med kors både sjømerket og i berg sjonene. Kreativ br sort-hvit i en type b som veldig ofte pre sterke farger. Fugle dramatiske skyene liv i bildet. Korset den er symbolsk; viser vei og prege omgivelser. Fint at er plassert øverst t i bildet. 1. PREMIE: BENTE DØVIK ROLAND Se forsiden av bladet.

9 elt, en t å r ig Foto: Fredrik Nagell-Dahl Foto: Elisabeth, Rebekka, Øystein og Ulrikke (10. klasse, Høvåg skole) merens fotokonkurranse. Tema: Kors ten i Høvåg har i samarbeid med Lillesand Fotoklubb arrangert fotokonkurranse med tema Kors. Juryen fikk ikke færre enn 56 bilder å velge mellom. de tre premierte vinnerbildene, samt et par av bildene som ikke nådde opp. Senere i høst blir det utstilling med en del av de innsendte bildene. estod av: Martin Benning-Rogers (Lillesand Fotoklubb), Roar Engen (Lillesand Fotoklubb), Synnøve Grimsrud Solberg (Lillesand Fotoklubb) og Kathrine kjerdal (sokneprest). EGREN flott Brekkepå formauk av ilder ges av ne og de skaper på høy- Korset r sine korset il høyre

10 Rettferdiggjørelsen I høst er det 500 år siden den nå så berømte munken Martin Luther slo opp de 95 tesene på domkirkedøra i Wittenberg. Riktignok er det noe svakt historisk bevitnet at han faktisk foretok akkurat dette «plakatoppslaget», men det er hevet over tvil at tenkningen hans rundt en rekke lærespørsmål ble utgangspunktet for det vi kaller reformasjonen, og som senere førte til at det som skulle bli hetende den lutherske kirke, brøt med den katolske. Et helt sentralt og splittende punkt var synet på hvordan et menneske blir rettferdig for Gud. I sentrale lutherske læredokumenter kalles rettferdiggjørelseslæren for «den første og viktigste trosartikkel», og det sies om den at den er «hersker og dommer over alle deler av den kristne lære». I forbindelse med årets reformasjonsjubileum er det mye fokus på at det er 500 år siden reformasjonen kom i gang. Selvsagt er det både viktig og fint å fokusere på dette. I denne artikkelen vil vi imidlertid fokusere på at det har rent mye vann i sjøen i forholdet mellom den katolske kirke og reformasjonskirkene gjennom århundrene ikke minst i løpet de siste årene. Steile fronter er ikke så steile lenger. At alle mennesker har syndet og dermed befinner seg på kollisjonskurs med Gud, er alle enige om (Rom. 3,23). Men på hvilket grunnlag kan mennesket finne en nådig Gud og bli forsonet med ham? I luthersk sammenheng, og i de andre reformasjonskirkene for øvrig, er det helt sentralt at et 10 Denne statuen av Martin Luther markerer startstedet for reformasjonen som begynte i Wittenberg i Tyskland menneske blir rettferdig for Gud «ved troen alene, uten lovgjerninger». Vi kan altså ikke prestere noe selv, men må helt og holdent lene oss på Guds nåde. Synspunktene på rettferdiggjørelsen har ført til gjensidige fordømmelser mellom katolikker og lutheranere. Både lutherske bekjennelsesskrifter og katolske kirkemøter har vært skarpe i sin fordømmelse av «den andre». Rettferdiggjørelsen et sentralt tema i forkynnelsen Rettferdiggjørelseslæren har i alle år etter reformasjonen blitt forkynt med glød og overbevisning i alle kirker i den reformatoriske kirkefamilien. Også i Norge har den som har vært med i kristent arbeid i kirker og bedehus opplevd adskillige bibeltimer og prekener hvor temaet har vært løftet fram. Personlig husker jeg spesielt en ledersamling i skolelaget da jeg gikk på gymnaset hvor rettferdiggjørelsen ble framlagt på en måte som satte varige spor i meg. Det sank virkelig inn at jeg ikke behøvde å prestere noe for å bli frelst. Og selv om jeg var med i et ungdomsmiljø hjemme på Hadeland hvor samarbeid og fellesskap mellom kristne fra ulike kirkesamfunn stod sterkt, var bevisstheten om at «vi hadde skjønt det», i motsetning til katolikkene, en opplagt tanke. Et lite kjent dokument Tro det eller ei, men faktisk er ikke dette et kirkesplittende tema lenger. Det er kanskje ikke så mange som er klar over at det for 18 år siden ble laget et fellesdokument hvor Høvåg menighetsblad 2/2017

11 ikke lenger et splittende lærespørsmål mellom luthersk og katolsk teologi Av Harald Avtjern i oktober den lutherske og den katolske kirke begravde stridsøksa når det gjelder synet på rettferdiggjørelsen. På samme dato som Luther gjorde sine teser kjent i Wittenberg, nemlig den 31. oktober, undertegnet Den romersk-katolske kirke og Det lutherske verdensforbund «Felleserklæringen om rettferdiggjørelseslæren». Dette skjedde i Augsburg i Tyskland i Selvsagt er det fortsatt mange lærepunkter som splitter. Men selve hovedpunktet, det som et av de lutherske bekjennelsesskriftene altså kaller den første og viktigste trosartikkel, er ryddet av veien. I denne felleserklæringen er det mye spennende og ikke minst oppbyggelig stoff. (Om du ønsker å lese dokumentet som helhet, finner du det her: dokumenter/felleserk_rettfgjorelsen_99_091.pdf). I dokumentets punkt 13, heter det blant annet følgende: «Ved å tilegne seg innsikt fra nyere bibelforskning og trekke veksler på moderne teologi- og dogmehistoriske undersøkelser, har den økumeniske dialog etter Annet Vatikankonsil ført til en merkbar tilnærming når det gjelder synet på rettferdiggjørelsen. Resultatet er at det kan formuleres en konsensus når det gjelder de grunnleggende sannheter om rettferdiggjørelsen i denne Felleserklæringen. I lys av denne konsensus er 1500-tallets lærefordømmelser ikke lenger treffende for dagens respektive motparter.» Annet Vatikankonsil Her påpeker Felleserklæringen et viktig poeng, nemlig den betydningen Annet Vatikankonsil har hatt for klimaet mellom kirkene. Annet Vatikankonsil var et kirkemøte som ble avhold i Roma i Det var pave Johannes den 23. som innkalte til møtet, og 2400 biskoper samt ledere for en del klosterordener var samlet i Peterskirken til drøftelser. Pave Johannes hadde definert tre hovedtemaer for møtet, hvorav det ene var større enhet blant verdens kristne. Slike store kirkemøter er ikke noe som avholdes ofte i Den katolske kirke. Etter reformasjonen på 1500-tallet har det kun vært tre slike møter. Det første av disse var det såkalte Trientkonsilet (avholdt i Trient i ). Her ble det den lutherske rettferdiggjørelseslæren skarpt fordømt. Men etter Annet Vatikankonsil har altså tonen blitt en annen. I årene etter konsilet ble det betydelig større fart i læresamtalene kirkene i mellom. Det er disse samtalene som har munnet ut i Felleserklæringen om rettferdiggjørelseslæren. Rettferdiggjort ved troen alene Her leser vi følgende i avsnitt 14: «At en sammen har lyttet til det glade budskap som forkynnes i Den hellige skrift, og ikke minst de siste års teologiske samtaler mellom Den romersk-katolske kirke og de lutherske kirker, har ført til en felles forståelse av rettferdiggjørelsen. Den omfatter en konsensus når det gjelder de grunnleggende sannheter; den differensierte utfoldelse i enkeltutsagn er forenlig med denne konsensus.» Hva sier så Felleserklæringen konkret om hva den lutherske og den katolske kirke har blitt enige om? Avsnitt 15 sier følgende: «Det er vår felles tro at rettferdiggjørelsen er den treenige Guds verk. Faderen sendte sin Sønn til verden for å frelse syndere. Kristi fødsel, død og oppstandelse er både grunnlaget og forutsetningen for rettferdiggjørelsen. Derfor betyr rettferdiggjørelsen at Kristus selv er vår rettferdighet, som vi får del i gjennom Den Hellige Ånd, etter Faderens vilje. Sammen bekjenner vi: Ene og alene av nåde og ved troen på Kristi frelsesverk og ikke på grunn av noen fortjeneste i oss selv blir vi godtatt av Gud og mottar Den Hellige Ånd som fornyer hjertene, kaller og setter oss i stand til å gjøre gode gjerninger.» (Uthevet av meg.) Under avsnittet «Lov og evangelium» leser vi følgende: «Vi bekjenner i fellesskap at mennesker blir rettferdiggjort ved troen på evangeliet uavhengig av lovgjerninger (Rom 3,28). Kristus har oppfylt loven og gjennom sin død og oppstandelse avskaffet den som frelsesvei.» Sitatene over skulle vise med all mulig tydelighet at budskapet om hvordan vi finner en nådig Gud, som var så vesentlig for Martin Luther, er noe lutheranere og katolikker i dag er enige om. Etter 500 år er vi ført sammen igjen på dette punktet. Dette er virkelig noe å glede seg over i jubileumsåret for reformasjonen, dessuten er det så avgjort i Jesu ånd: «Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg» (Joh. 17,21). Høvåg menighetsblad 2/

12 Skattejakta 2017 Høstprogram For mer informasjon og detaljer om programmet, samt kontaktpersoner: Velkommen alle gutter og jenter som går i 5. og 6. klasse! Hva er skattejakta i Høvåg??? Vi skal finne en skatt, selvfølgelig!!! Fredag 15. september kl : Høvåg kirke Lørdag 16. september: tur og skattejakt på Ytre Tronderøy Søndag. 17. september kl : Høsttakkefest i Høvåg kirke Påmelding innen onsdag 13. september til gunhild.krossnes@lillesand.kommune.no eller sms Mer info på hovag.org. Kathrine prest, Ivar Marvik den nye ungdomsarbeideren og trosopplærer Gunhild Krossnes. Starter KRIK i Høvåghallen 3. september var den første KRIK-treningen i Høvåghallen (Kristen Idrettskontakt). Samlingene er i første omgang satt opp en gang i måneden, men det kan bli oftere. Målgruppa er 16+ (dvs. ungdommer fra videregående og oppover). I bresjen for initiativet står Monica og Kennet Gislefoss, som har ønsket å gjøre noe nettopp for denne gruppa som føler seg for voksne for PUSH. KRIK-samlingene er et lavterskeltilbud for både gutter og jenter, med ballspill, sosialt samvær, andakt og spising til slutt. SEPTEMBER Menighetstur til Havglimt. Ikke søndagsmøte eller gudstjeneste denne helga. Tirs 12. Høvåghallen kl : Håpløpet. Påmelding fra I samarbeid med IL Høvdingen. Fre 15. K kl : Skattejaktleir for 10- og 11-åringer. Påmelding på sms til (Gunhild Krossnes). Lør 16. Tronderøya kl : Skattejaktleir for 10- og 11-åringer. Båter kjører fra Kjerkebrygga kl Søn 17. K kl : Høsttakkefest v/sokneprest Kathrine Tallaksen Skjerdal. Skattejaktdeltakerne er med, så også Linda Ekerhovd og Lillesand Soul Children. Suppe. Kl : Tur på hjul fra Høvågheimen. B kl : Midt i livet-kveld v/aud Sunde Smemo, spr. i Kristiansand domkirke. Tema: Sorgens mange ansikt. Ons 20. B kl : Familiesamling for 2- og 3-åringer med familie. Middag på bedehuset, fakkeltog, og gudstjeneste i kirka (ca. kl ). Påmelding til sms (Gunhild Krossnes). Se annonse side 6. Tors 21. B kl : En kveld for dere som er eller blir tenåringsforeldre. Kveldsmat. Kontaktperson: Elisabeth Isaksen. Lør 23. Indresund kl. 8.00: Fugler på nært hold. Oppmøte v/ parkeringsplassen kl og Søn 24. B kl : Formiddagsmøte. Tale: Sven Gunvaldsen. Kollekt til Gideon. Sang: Shine. Søndagsskole. OKTOBER Søn 1. K kl : Gudstjeneste v/vikarprest Tore Gullaksen. Ikke søndagsskole/varme hjerter. K kl : Åpen kirke med kveldsmat. HØSTFERIE I HØVÅG Søn 8. B kl : Formiddagsmøte. Tale: Martin Birkedal. Sang: Johan Berglihn. Søndagsskole. Tors 12. B kl : Møte ved Norsk Luthersk Misjonssamband. Fre 13. B kl : Country- og gospelkveld v/oddvar Høgevold, Norsk Luthersk Misjonssamband. Søn 15. K kl : Gudstjeneste v/prost Steinar Floberg. Varme hjerter og søndagsskole. Høvåghallen kl : KRIK Søn 22. B kl : Formiddagsmøte. Tale: Einar Ekerhovd. Sang: Kvartetten. Søndagsskole. B kl : Midt i livet-kveld med Helge Simonnes, tidligere sjefredaktør i Vårt Land. Søn 29. B kl : Formiddagsmøte. Tale: Berit Iversen Drivdal. Sang: Logos. Søndagsskole. K kl : Temakveld (se 12 Høvåg menighetsblad 2/2017

13 met 2017 K = kirka B = bedehuset Se og kalenderen som ble delt ut til alle husstander i august. NOVEMBER Tors 2. B kl : Møte ved Normisjon. Lør 4. B kl : DEN STORE BEDEHUSBASAREN Søn 5. K kl : Allehelgensgudstjeneste v/sokneprest Kathrine Tallaksen Skjerdal. Fiolin: Marie Læssøe Martin. Høvågheimen kl : Gudstjeneste v/sokneprest Kathrine Tallaksen Skjerdal. K kl : Minnegudstjeneste v/sokneprest Kathrine Tallaksen Skjerdal. Saksofon: Fredrik Nagell-Dahl. Lør 11. Vestre Moland kirke kl : Barnetimen med Tore Thomassen. 5-7-åringene fra Høvåg er spesielt invitert. Miniklang deltar. Søn 12. B kl : Vitnemøte. Sang: Shine. Søndagsskole. Høvåghallen kl : KRIK Søn 19. K kl : Familiegudstjeneste v/sokneprest Kathrine Tallaksen Skjerdal. Utdeling av fireårsbok. Påmelding på sms til (Gunhild Krossnes). Miniklang synger. Søndagsskolekonsulent Grete Askeskjær deltar på gudstjenesten. Søn 26. B kl : Formiddagsmøte. Tale: Tønnes Chr. Due-Tønnessen. Sang: Salem mannskor. Søndagsskole. B kl : Bibel, bønn og lovsang. DESEMBER Lør 2. K kl : Lys våken-leir for 10- og 11-åringene. Overnatting i kirka. Påmelding på sms til (Gunhild Krossnes). Søn 3. K kl : Familiegudstjeneste v/sokneprest Kathrine Tallaksen Skjerdal og Lys våken-barna. K kl : Åpen kirke med kveldsmat. Ons 6. K kl : Julevandring for 4-åringer sammen med voksen. K kl : Julevandring for 5-åringer sammen med voksen. Påmelding til Gunhild Krossnes, sms Søn 10. B kl : Formiddagsmøte. Tale: Vidar Brautaset. Sang: Vidar, Hanne og Torhild. Søndagsskole. Høvåghallen kl : KRIK K kl : De ni lesninger. Med På Tvers, sokneprest Kathrine Tallaksen Skjerdal og organist Marina Wikstad. Søn 17. K kl : Vi synger julen inn. På Tvers og Høvåg Brass m.fl. deltar. Søn 24. Høvågheimen kl : Juleevangeliet leses. Grøt. K kl : Familiegudstjeneste v/sokneprest Kathrine Tallaksen Skjerdal. K kl : Gudstjeneste v/spr. Kathrine Tallaksen Skjerdal. Man 25. K kl : Høytidsgudstjeneste v/sokneprest Kathrine Tallaksen Skjerdal. Faste aktiviteter Bønn: Hver tirsdag kl (B) Bønn, lovsang og bønn for syke: Hver tirsdag hele året kl (B) Babysang: Hver mandag kl fra 4. sept til 6. nov (B) Etter skoletid: Annenhver mandag fra 16. okt til 11. des (B) Miniklang: Annenhver mandag kl t.o.m. 4. des (B) Gutteklubben: Annenhver mandag kl (Høvåg skole) Jenteforening: Annenhver tirsdag kl t.o.m. 28. nov (B) Sisters: Annenhver mandag kl t.o.m. 27. nov Push: Hver lørdag t.o.m. 9. des (B). Se Facebook. 70+: Siste onsdag i hver måned kl (B) Mer informasjon på og i den utsendte kalenderen. Mediemannen Helge Simonnes til Midt i livet Helge Simonnes var i mange år respektert sjefredaktør i Vårt Land, inntil han i fjor trakk seg tilbake fra nyhetsjaget. Men han forsvant ikke helt fra offentligheten, for noen måneder seinere gav han ut boka En Gud for de mange. 12 teser om hvordan kirken skal vinne folket tilbake (Kagge Forlag 2016). Der funderer han over hvorfor anstrengelsene for å gjøre kirka mer åpen og tilgjengelig tilsynelatende ikke fører fram. Mange nordmenn har en stor skepsis til det religiøse, mener Simonnes. Søndag 22. oktober kommer han til Midt i livet-kveld på Høvåg bedehus. Helge Simonnes er for øvrig bror til Asbjørn Simonnes, leder for fornyelsesbevegelsen Oase. Høvåg menighetsblad 2/

14 Vikar for Linda Menigheten har ansatt Ivar Marvik som vikar i ungdomslederstillingen for Linda Ribe Stokke, som har gått ut i et års morspermisjon. Han tiltrådte stillingen 6. september og engasjeres til juni Ivar kommer er 28 år og er oppvokst på Nedstrand, en time fra Haugesund. Ivar har bachelor i KRL fra Ansgarskolen. Han har også et års studier med idrett og friluftsliv. Forandringer i liturgien Menighetsrådet har vedtatt å gå tilbake til de gamle melodiene på Kyrie og Gloria. De siste årene har det vært en forsøksordning med bruk av melodier av Thore Aas (dirigenten i Oslo Gospel Choir). I høst tar Høvåg menighet også i bruk en revidert dåpsliturgi, som ble vedtatt på Kirkemøtet Den er mindre ordrik enn den forrige, og ordene til foreldre og faddere om deres ansvar har fått tilbake sin gamle plass før selve dåpshandlingen. Anne-Cath Vestlys svigermor var organist i Høvåg kirke Bak: Nina Minothi, Håkon Vestly, Ingelin Sevåg Vestly, Lillann Cepeda-Vestly. Foran: Gioja Angelina Cellani Vestly, Gabriel Cepeda- Vestly og Matilda Cepeda-Vestly. Raul og Adrian Cepeda-Vestly var ute en tur da bildet ble tatt. 14 FOTO: KATHRINE TALLAKSEN SKJERDAL I sommer ble jeg oppringt av en hyggelig familie som ønsket å komme inn og se Høvåg kirke. De var etterkommere etter en tidligere organist i Høvåg, fortalte de, Milly Grøntoft ( ). Hun giftet seg i 1916 og fikk sitt første barn i 1917, så hun måtte ha vært organist her før det. Dette var spennende! Snart kom det også frem at Milly Grøntoft ble gift Vestly, og at hun var mor til Johan Vestly, Anne- Cath Vestlys ektemann og illustratør. Med andre ord har Anne-Cath Vestlys svigermor spilt orgel i Høvåg kirke! Den vennlige mannen som var kommet til Høvåg kirke på jakt etter farmorens røtter, var Håkon Vestly, Anne-Cath og Johans yngste sønn. Med seg hadde han kone, døtre, svigersønn og fire barnebarn. De hadde dessverre begrenset med opplysninger om Milly Grøntoft. Slekten hennes kom fra Limfjorden på Jylland, og flyttet siden til Kristiansand. Mannen var Thorolf Vestly, kaptein i infanteriet. De fikk tre barn. Noen søk på Nasjonalbiblioteket.no ga magre resultater: Jeg fant en «ekteskap inngås»-notis i Aftenposten 30. desember 1916, og navnet hennes dukker opp i omtaler av hennes barn. Så kom jeg over boken «Organister og orgler i Agder bispedømme». Under avsnittet om Høvåg kirke står det at kirka fikk orgel i 1904 (Det stemmer overens med andre kilder.) Følgende personer var ansatt som organister de neste årene: : Lensmann B. Kleveland (f 1856) : Olga Årsnes (f. 1890) : Magnhild Kleveland (f. 1901) Vikarer i kortere tidsrom : Kirsti Hæstad Milly Grøntofts navn står ikke på lista! Kan hun ha vært vikar? Kathrine Tallaksen Skjerdal Høvåg menighetsblad 2/2017

15 Døpt Sunniva Tryfoss (Lillesand kirke) Ulrik Haglund Frigstad Elsie Bruskeland Syvertsen Celine Larsen Fidje Herman Løvdal Carine Vindi Bergstøl (Åkerøy bedehus) Max Benedict Del Picchia Berglund Johannes Eidjord Andrine Seneger Emilie Hovland Vigde Maria Rudi og Steinar Ribe Tobiassen Camilla Rasmussen og Tim Romeo Strand Hanne Jørstad og Per Kristian Drangsholt Camilla Nordhaug og Svein-Inge Storsæter Karin Birgitta Lunde og Odd Magne Rognlid Ida Blomli og André Kristian Kjøstvedt Kjersti Elisabeth Falch Tobiassen og John Georg Kvås Kristine Kvivik Kavli og Per-Christian Sandaa Vaage Jordfestet Edith Louise Bergan Astrid Maria Egerdahl Tore Ernst Dysvik Anne Torhild Hommen Holte Giverkontoer for menigheten i Høvåg Ungdomsarbeider: Høvåg menighetsråd: Høvåg bedehus: For inntektsåret 2017 kan en få skattetrekk for gaver inntil kr (i 2016 var det kr). Takk for gaven! Menigheten i Høvåg består av Høvåg menighet (Den norske kirke) og Høvåg bedehus (fri stiftelse). DEN NORSKE KIRKE Høvåg menighet Menighetskontoret i Høvåg Adr.: Høvåg bedehus hovag-menighet@lillesand.kommune.no Ekspedisjonstid: mandag og torsdag Kirkekontoret i Lillesand Adr.: Storgata 2 kirkekontoret@lillesand.kommune.no Mobil og epost Adm.leder Anne Berit Repstad anne.berit.repstad@lillesand.kommune.no Sokneprest Kathrine T. Skjerdal kathrine.tallaksen.skjerdal@lillesand.kommune.no Organist Marina Wikstad marina.piano26@gmail.com Kirketjener Kjellfrid Ribe kjellfridribe@gmail.com Ungdomsleder Ivar Marvik (vikar) Trosopplærer Gunhild Krossnes gunhild.krossnes@lillesand.kommune.no Prost Steinar Floberg steinar.floberg@lillesand.kommune.no Kateket Helgi Person Jacobsen helgi.jacobsen@lillesand.kommune.no Kirkeverge Hans Egil Hansen hansegil.hansen@lillesand.kommune.no Høvåg menighetsråd Leder Stina Olsen stinaolsen@yahoo.no Øvrige medlemmer: Jens Olai Justvik, Eirin Engesland, Solfrid Leisegang, Johan Berglihn og Rolf Venheim. Kontakt med presten Presten kommer hjem og holder nattverd dersom det er ønske om det. Samtale og besøk i hjemmet kan avtales. Forbønn Ønsker du forbønn, er du velkommen til å kontakte forbønnsgruppa, v/ Kjell Ribe: tlf eller epost forbonn@ribeselektro.no. Et bønneteam kan komme hjem til syke etter nærmere avtale. Edle Bergan (tlf ) har erfaring med samtale/veiledning/forbønn. HØVÅG BEDEHUS Bedehusstyret Leder Fredrik Nagell-Dahl fndahl@gmail.com Øvrige medlemmer: Lene Selseng Røinaas, Helge Reme, Kjell Ribe, Monica Gislefoss, Elise Ueland, Tor Borgar Kvaas og Arne Ribe (varamedlem). Leie av Høvåg bedehus til private arrangement Utleieansvarlig Tone Reme tone.reme@outlook.com Høvåg menighetsblad 2/

16 B-BLAD Ev. retur til: Menighetsbladets ekspedisjon v/karin Alfsen, 4770 Høvåg Trykk: Synkron Media, Birkeland Neste nummer kommer i desember. Konfirmanter i Høvåg 6. mai 2017 FOTO: TERJE SKJERDAL Bak: Kristoffer Ommundsen Ribe, Andreas Hodne, Aleksander Fjeldsgård Ribe, Andreas Aas Branthus, Vetle Sølsnæs Rosseland, Tønnes Isak Due-Tønnessen og Simen Brunvatne. Midten: Tobias Knutsen, Ida Josefine Røsnes, Rebekka Larsen, Hedda Hildebrandt, Anja Berntsen, Fabian Tverå-Figenschau, Øystein Flakk Rørvik, Line Roland og Jørgen Terjesson Melhus. Framme: Elise Skarpengland, Elisabeth Svilosen Larsen, sokneprest Kathrine Tallaksen Skjerdal, Vemund Thorvaldsen Smith og Morten Vesterhus.