Utvalg: Komité for barnehage, skole og voksenopplæring Møtested: Flatholmen - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00

Transkript

1 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Komité for barnehage, skole og voksenopplæring Møtested: Flatholmen - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00 Forfall meldes på tlf til Eva Swane som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Orienteringer: Kulturskolen besøk av kulturskolerektor Kari Norman Bernhoft Informasjon fra rådmannen - Ungt entreprenørskap - Skolemåltid (frokost) Eventuelt Etter ordinært komitemøte har styringsgruppa for oppvekstplanen møte. -1-

2 Saksnr PS 15/15 Innhold Godkjenning av protokoll fra møte i komite for barnehage, skole og voksenopplæring PS 16/15 Tilleggsanmodning - bosetting av flyktninger 2015 og

3 RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 2011/ Arkiv: 033 Saksbeh: Eva Swane Dato: Godkjenning av protokoll fra møte i komite for barnehage, skole og voksenopplæring Utv.saksnr Utvalg Møtedato 15/15 Komité for barnehage, skole og voksenopplæring Rådmannens innstilling: Protokoll fra møte i komite for barnehage, skole og voksenopplæring godkjennes. -3-

4 RISØR KOMMUNE NAV Arkivsak: 2010/ Arkiv: F30 Saksbeh: Hege Kristin Kirkhusmo Dato: Tilleggsanmodning - bosetting av flyktninger 2015 og 2016 Utv.saksnr Utvalg Møtedato Helse- og omsorgskomitéen 16/15 Komité for barnehage, skole og voksenopplæring Bystyret Rådmannens innstilling: Risør kommune sier seg villig til å bosette inntil 30 flyktninger, hvorav fem ( 5) er enslig mindreårige, årlig i 2015 og Dette vil innebære nødvendige budsjettjusteringer som følge av økt tilskudd og økte utgifter. All familiegjenforening kommer ikke automatisk i tillegg, dette må sees i en sammenheng og Risør kommune vil gå i dialog med IMDi dersom antall familiegjenforeningssaker overstiger fem (5) flyktninger. Det settes følgende plan for jevnlig bosetting: Bosetting i april/mai med oppstart av introduksjonsprogram 1. juli og start skole på voksenopplæringen i august for dem som er i målgruppen. Videre bosetting i oktober/november med oppstart av Introduksjonsprogram og skole på Voksenopplæringen i januar. Oppstart barnehage og barne-/ungdomsskole fortløpende. Arbeidet med fremskaffelse av tilstrekkelig med boliger fortsetter. Kommunen bør årlig erverve to nye boliger for formålet bosetting av flyktninger. En bolig forbeholdes etablering for familie, med mulighet for overtakelse på sikt. En annen bolig benyttes som gjennomgangsbolig etter behov. Rådmannen vurderer fortløpende om det er behov for å kjøpe flere boliger (mer enn to boliger årlig) for å avhjelpe behovet for boliger til flyktninger. Dersom det skal gjøres ytterligere økning i bosettingskapasiteten må staten styrke de økonomiske virkemidlene. Risør kommune vil blant annet peke på behovet for å styrke de samlede tilsagnsrammer for bygging av utleieboliger. Vedtaket omfatter kun personer som blir bosatt ved hjelp av det offentlige apparatet. -4-

5 Vedlegg: 1 Bosetting av flyktninger med bakgrunn i dagens flyktningkrise 2 Vedlegg til tabell 3 Bosetting syrere 4 Informasjon til bystyret , Ordfører 5 Bosetting av flyktninger i 2015, KS Kort resymé Saken om bosetting i ble behandlet i Helse- og omsorgskomiteen , og ble tre ganger utsatt i bystyret før vedtak Saken var oppe til ny behandling Helse og omsorgskomiteen og i bystyret og følgende vedtak ble fattet: Vedtak fra stadfestes: Risør kommune sier seg villig til å bosette inntil 15 flyktninger i 2014, hvorav fem er enslige mindreårige. For årene må tidligere langtidsvedtak for perioden vurderes nærmere med utgangspunkt i de utfordringer vi ser i dag. Familiegjenforening kommer i tillegg, men må fortløpende sees i sammenheng med den ordinære bosettingen. I brev fra IMD i datert anmodes Risør kommune om å bosette 30 nyankomne flyktninger i 2015, hvorav 5 enslig mindreårige og 25 nyankomne flyktninger i årene 2016 og 2017, hvorav 5 enslig mindreårige. Vedtak i bystyret : Risør kommune sier seg villig til å bosette inntil 25 flyktninger, hvorav fem er enslig mindreårige, årlig i 2015, 2016 og All familiegjenforening kommer ikke automatisk i tillegg, dette må sees i en sammenheng og Risør kommune vil gå i dialog med IMDi dersom antall familiegjenforeningssaker overstiger 5 flyktninger. Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren har den sendt brev til alle landets ordførere med informasjon om at det vil bli sendt ut en tilleggsanmodning om å øke bosettingsantallet til totalt 48 flyktninger i 2015 og 40 flyktninger i Svarfrist er satt til , Risør kommune har bedt om utsettelse til etter bystyrebehandlingen , se vedlegg Vedtak i bystyret Det ble fattet ordinært bosettingsvedtak i bystyret for årene 2014, 2015, 2016 og 2017 den , og Denne saker dreier seg nå om en tilleggsanmodning og det er viktig å legge saksfremleggene utarbeidet til de tidligere behandlingene til grunn i tillegg til denne. Saksopplysninger Bosetting Enslig mindreårige (EM): Det ble i 2014 bosatt i tråd med bystyrevedtak, og det ligger også an til at det vil bli bosatt 5 nye Enslig mindreårige i Bosetting av 5 ungdommer pr. år er et relativt sett høyt antall sammenlignet med andre kommuner som bosetter Enslig Mindreårige. Så langt i 2015 er det allerede bosatt 3 ungdommer. Bosettingsarbeidet startet opp i 2010, det betyr at de aller første bosatte er ute av 5 års perioden som gir grunnlag for tilskudd fra staten. Det overordnede målet med arbeidet er at den enkelte ungdom skal oppnå en hensiktsmessig selvstendighet. Erfaring fra bosettingsarbeidet er at det er krevende, og at samhandling med interne- og eksterne samarbeidspartnere er avgjørende for å lykkes. Noen ungdommer blir relativt raskt selvstendige, noen trenger 5 års perioden og enkelte har fortsatt en vei å gå ved utgangen av 5 års perioden. Denne variasjonen er nødvendig for å kunne ha en fremdrift og -5-

6 sirkulasjon i arbeidet. Bosetting av enslig mindreårige jobber bevisst med en tre trinns modell for å få til progresjon i inkluderings- og selvstendighetsarbeidet. Risør kommune har i hovedsak bosatt ungdommer via Imdi fra 16 år og oppover. Enkelte kommuner har i større grad bosatt unge under 15 år, og i stor grad benyttet Fosterhjem som omsorgsbase. Enhet for omsorg / Psykisk Helse: Både i.f.t flyktninger og Mottaket er våre oppgaver overkommelige så langt. 1,5 % befolkningen i Risør mottar tjenester fra psykisk helse, av disse utgjør ca. 4,5 % bosatte flyktninger. Flyktningetjenesten i NAV: Det er blitt bosatt i tråd med bystyrevedtak årene 2013, 2014 og 2015 sett under ett. Det ble bosatt en del mer enn vedtaket i 2013 grunnet en storfamilie, men dette er så regulert de påfølgende to år. Det er pr april i år 92 flyktninger innenfor 5 års perioden som flyktningetjenesten har ansvar for, bemanningen er 3 årsverk. Flyktningetjenesten i NAV angir fortsatt et stort arbeidspress og dette påvirker inkluderingsarbeidet, (boveiledning, miljøarbeid, fritidsaktiviteter) og måloppnåelse i introduksjonsprogrammet. Introduksjonsprogrammets varighet er to år og kan unntaksvis forlenges til 3 år. Vi ser stadig oftere at dette ikke er nok tid til å kvalifiseres til arbeid eller utdanning og regelverket bør vurderes når det gjelder programmets varighet. Bemanningen er styrket med 0,4 inneværende år og derav har det vært mulig at Nav og Helsestasjonen har tatt i bruk ICDP-foreldreveiledning for deltagere i introduksjonsprogrammet. To medarbeidere har gjennomført kurs i Grimstad kommune og har blitt sertifisert som ICDP-veiledere (International Child Development Programme for foreldre med minoritetsbakgrunn). Både Gjerstad og Vegårshei har ytret ønske om å kjøpe plasser på dette programmet fra høsten Vi er for så vidt positive til å øke antall flyktninger kommunen skal bosette, men ser at det ikke kan forsvares uten å øke bemanningen. Næringssjefen: I Risør har vi store utfordringer når det gjelder å få flyktninger ut i jobb. I forrige uke ble det arrangert et intensivt kurs for de bosatte flytningene i vår region, som har vært her lenge, og som ikke kommer i jobb. Min rolle var å snakke om det lokale og regionale arbeidsmarkedet. De 15 som deltok på dette fem-dagers kurset er veldig frustrerte over at de ikke kommer i jobb og noen av dem begynner vel også å miste motet. Det er få eller ingen quick-fix jeg kan gi dem på denne utfordringen fordi vi har svært få store arbeidsplasser som har behov for arbeidstakere med liten eller ingen formell kompetanse. Våre store bedrifter trenger arbeidstakere med kompetanse for å utvikle seg videre. Det vi diskuterte som en mulig løsning på kurset med NAV Intro var muligheten for å starte kurs for å innvandrere og flytninger inn i helseyrker helsefagarbeider. Helsestasjonen: Det er en positiv innstilling til å øke antall flyktninger vi bosetter og vi ser at behovet ute i verden er stort. En av våre medarbeidere bruker i dag 40% av sin stilling på flyktninger. En nesten 100% økning i antall flyktninger i 2015 vil ha ganske stor innvirkning på vårt arbeid på helsestasjonen. Kvaliteten på arbeidet med flyktninger er viktig for at de skal trives i det norske samfunnet i Risør og senere klare seg på egenhånd. ICDP er en viktig faktor i dette arbeidet. Tar Risør kommune imot flere flyktninger uten å sette inn mer ressurser, kan kvaliteten på arbeidet med flyktninger svekkes. Dette må igjen settes i sammenheng med kostnadene Risør kommune får etter avslutning av introduksjonsprogrammet. -6-

7 Barnevernet: Vi har samme situasjon som i Økning i antall barn fra flyktningfamilier. I tillegg har vi hittil hatt flere bekymringsmeldinger på barn i Risør statlige mottak. Dette er tidkrevende og kostbart. Barneverntjenesten må selv dekke utgifter til tolk, det følger ingen ekstra midler med. Søndeled barneskole: Elever i 1. kl. skal begynne på nærskolen, mens eldre elever skal begynne i mottaksklasse på RBS. Våre erfaringer med elever i 1.kl. er blandet. Vi har pr. dato verken tilstrekkelig kompetanse eller rammer for å driver god/ tilstrekkelig forsterket norsk språkopplæring. En pedagog har søkt videreutdanning, så kompetansen skal bli bedre på sikt. Risør barneskole: Jeg regner med at vi skal klare å øke antall elever greit. Ingen bosatte flyktninger har tidligere begynt i mottaksklasse, her går det kun elever fra asylmottaket. Flyktningelever har blitt direkte plassert på det trinnet de tilhører eller et trinn lavere. Risør ungdomsskole: Vår erfaring er at elevene ført og fremst trenger norskopplæring. Det tar tid å lære og dette merkes bedre dess eldre elevene er. Så langt har vi i all hovedsak plassert dem i klasser. Kommer det mange bør vi vurdere om mottaksklasser gir mer effektiv norskopplæring. Enhetsleder barnehagene: Barnehagene i Risør kan ha kapasitet. Vi har et vedtak om utbygging av Trollstua barnehage, dersom det blir et behov for øking av barnehageplasser. Utfordringen er hvilken kvalitet vi har på tilbudet, morsmål og ekstra støtte. Vi har bedre erfaring i å ta i mot flykninger enn asylsøkere. Dette fordi flyktningbarna blir, men asylsøker barna ofte kommer i noen måneder og deretter reiser. Dette skaper uro i barnegrupper og en privat barnehage har erfart at det er vanskelig og ønsker i mindre grad å ta inne denne gruppen barn. Utfordringen er også at det er lite hensiktsmessig å spre barn på mer enn de sentrumsnære barnehagene. Tjenna barnehage og Trollstua har ikke stor kapasitet og de største inntakene skjer i Frydenborg barnehage. I perioder kan det se ut som belastningen her blir stor. Barnehagen har skaffet seg god kompetanse på å ta i mot flykninger, men alt har muligens en grense? Jeg mener det er ca. 25 % minoritetsspråklige i barnehagen i dag. VIRK: På VIRK er vi positive til å hjelpe, men det kreves noe for å ta i mot flere her hos oss. Pr. i dag har vi rundet 200 elever, og bygget var beregnet på 100. Utover våre lokaler har vi leid et klasserom på Risør videregående skole. Skal vi ta i mot flere elever, som vi kan, må vi se på : utbygging, eventuelt leie av flere rom på Risør videregående om de har ledige rom, vi må ha flere plasser til lærere, ansette flere lærere og øke administrasjonen( rådgiver, inspektør, øke merkantil hjelp) Vi har et samarbeid med Gjerstad og Vegårshei, vil de også takke ja til anmodningen? Vi tror det er best å se på Gjerstad, Vegårshei og Risør samlet. Vi har opplæring for tre kommuner, og dette med kapasitet hos oss avhenger også av flere vedtak. Vi bør også tenke helhetlig for å jobbe med integrering, språkpraksis, jobbmuligheter. Dette er vanskelig nå, og med flere vil nok innsatsen fra hele kommunen være viktig. Konklusjon: Ved å øke antallet flyktninger, bør vi få orden på det jeg har nevnt i forkant slik at vi kan gjøre en god jobb. -7-

8 Økonomi De første 5 årene gis et integreringstilskudd fra staten for hver bosetting ut fra faste satser, i tillegg gis det eget tilskudd til voksenopplæringen. Det finnes også et eget tilskudd for funksjonshemmede dersom det kreves særskilte kostnadskrevende tiltak/oppfølging. Det gis ikke øremerket tilskudd til ordinær grunnskole, men det gis i rammeoverføringene. Det vises for øvrig til budsjett for Kostnader ved å øke bemanningen, evt ny utbygging av VIRK, eller leie klasserom, kontorplasser for NAV flyktningetjeneste, etablering av mottaksklasser, samt kostnader knyttet til å erverve flere boliger krever lengre tid for å kartlegge enn det administrasjonen har hatt til rådighet. Dersom det skal gjøres ytterligere økning i bosettingskapasiteten må staten styrke de økonomiske virkemidlene. Rådmannen vil blant annet peke på behovet for å styrke de samlede tilsagnsrammer for bygging av utleieboliger. Kommuneplan Delmål 4 Risør kommune skal delta aktivt i utviklingen av regionen Vi vil bidra til verdiskapning i regionen Vi vil bidra til et mangfoldig regionalt kulturliv Delmål 4 Vi skal være en kommune hvor flere flytter inn enn ut Vi vil øke antall innvandrere Vurderinger En samarbeidsgruppe bestående av enhetslederne i enhet for habilitering, VIRK og NAV er i gang med en vurdering av hvordan flyktningarbeidet i kommunen er organisert, dette med særskilt vekt på økt / endret samarbeid mellom NAV, EM og VIRK. Hovedtillitsvalgte og hovedvernombudet er også med i dette arbeidet. Andre modeller enn dagens kan kanskje bidra til en mer rasjonell drift totalt sett. Det er planlagt at det skal foreligge en anbefaling i august måned. Når det gjelder bosetting av EM synes 5 ungdommer/år å være et rimelig høyt antall. Bamble kommune (ca innbyggere) har vedtak om bosetting inntil 10 stk., men bosetter reelt 4-5 pr. år. Horten kommune (ca innbyggere) kan vise til svært god måloppnåelse med tanke på at ungdommene kommer ut i arbeid, studier, meningsfull aktivitet mv i løpet av 5 års perioden. De har bl.a. to fullt bemannede bokollektiv. Pr hadde de totalt 32 ungdommer i ulike tiltak. Til sammenligning hadde Risør kommune på samme tid 20 ungdommer. For å kunne gi en god faglig oppfølging er det en forutsetning at det er god sirkulasjon på de enkelte nivåer, at det er tilstrekkelig med boliger og en forsvarlig bemanning med god kompetanse. Det er begrenset hvor mye den enkelte kommune kan påvirke hvem som bosettes, men generelt har Risør kommune satt lite begrensninger og vært villige til å ta store faglige utfordringer. Det kan være en mulighet å bosette yngre barn og unge. Dette vil imidlertid kunne være meget tidkrevende for en barneverntjeneste med begrenset kapasitet og midt i en betydelig omstillingsprosess (endringer fra statlig hold og etablering av felles barnevern med omliggende kommuner). Ut over de utfordringene som knytter seg til fag og kapasitet, vil det også være økonomiske begrensninger. Insentiver fra staten bør komme i form av trygghet knyttet til dagens refusjonsordning, økning av dagens tilskuddordninger og økte utgifter knyttet til boliger lokalt. -8-

9 Bemanningen på NAV flyktning er dimensjonert ift planlagt bosetting og dersom antallet flyktninger vi skal bosette øker må antall ansatte i tjenesten økes, både på miljøarbeid- og programrådgiverfunksjonen for introduksjonsprogrammet. Pr i dag er det ikke kontorplass til dette i NAV-kontorene så da må tjenesten finne nye kontorlokaler. Dersom man f.eks. øker til 30 flyktninger på år bør tjenesten styrkes med 1 årsverk med hovedvekt på programrådgiverfunksjonen da denne funksjonen allerede er underdimensjonert. Det anbefales 20 deltakere pr programrådgiver, i dag har vi 29 deltakere pr programrådgiver. Det er også helt nødvendig at de enkelte enheter i kommunen åpner for flere språkpraksisplasser dersom vi skal lykkes i større grad med overgang til arbeid/utdanning. Vi ser fortsatt at etableringen av Risør Mottak har forverret situasjonen knyttet til det å skaffe egnede boliger på det private leiemarkedet, både når det gjelder antall ledige leiligheter og prisnivået. Kommunen har derfor ervervet 6 boliger til dette formål og å skaffe egnede boliger vurderes som svært krevende allerede med det antallet bosettinger som ligger i vedtaket fra Husbanken må gis økte rammer og det må være forutsigbarhet ift tilskudd ved kjøp av boliger for utleie. Det er høstet erfaringer i forbindelse med etableringen av asylmottaket, men det er fortsatt noe usikkerhet knyttet til hvilken betydning dette vil ha for bosettingsarbeidet på sikt. Risør Mottak har vært i drift siden desember 2013 og vi har sett at det er et betydelig økt press på arbeidet som gjøres i den enkelte tjeneste. Dette meldes særskilt fra helsestasjonen, lege og VIRK, samt fra NAV når det gjelder utfordringer rundt å skaffe egnede boliger. Det er rimelig at Risør kommunes totale bosetting sees i sammenheng med drift av desentralisert asylmottak. Dette gjelder å gjøre en god jobb med inkludering av det antallet bosatte flyktninger som er i dag mht. bolig, meningsfull aktivitet/arbeid, skoletilbud, fritid mv. Kontinuitet og mulighet for å beholde kompetanse fremholdes som viktig fra flere tjenester. Det er en utfordring å balansere hvordan kontinuiteten og fordelen av et visst volum ivaretas, samtidig som kvaliteten i tjenestene opprettholdes. Belastning i den enkelte tjeneste må observeres løpende. Arbeidet med bosetting av flyktninger i Risør kommune holder fortsatt høy kvalitet og har et godt rykte, men en må erkjenne at dette arbeidet er under press i enkelte av tjenestene. Skal vi gi forsvarlige tjenester innenfor dette området i årene som kommer må nødvendige tiltak tydeliggjøres og ressursinnsats fremkomme i virksomhetsplan, handlingsprogram og budsjettprosess. Tjenestene melder i all hovedsak om at de er såpass presset at det synes uheldig å øke bosettingshastigheten som signalisert, samt at ved å øke må ressurser tilføres. Rådmannens konklusjon Det er rimelig at Risør kommunes totale bosetting sees i sammenheng med drift av desentralisert asylmottak. Med bakgrunn i de utfordringene som er redegjort for vurderes det ikke som forsvarlig å øke bosettingshastigheten som signalisert til hhv 48 inneværende år og 40 i Det ansees som mulig og forsvarlig å øke bosettingen noe og at Risør kommune kan makte å bosette inntil 30 flyktninger, herav 5 enslig mindreårige, årlig i 2015 og Dette vil innebære nødvendige budsjettjusteringer som følge av økt tilskudd og økte utgifter. All familiegjenforening kommer ikke automatisk i tillegg, dette må sees i en sammenheng og Risør kommune vil gå i dialog med IMDi dersom antall familiegjenforeningssaker overstiger 5 flyktninger. Det settes følgende plan for jevnlig bosetting: Bosetting i april/mai med oppstart av introduksjonsprogram 1. juli og start -9-

10 skole på Voksenopplæringen i august for de som er i målgruppen. Videre bosetting i oktober/november med oppstart av Introduksjonsprogram og skole på Voksenopplæringen i januar. Oppstart barnehage og barne-/ungdomsskole fortløpende. Arbeidet med fremskaffelse av tilstrekkelig med boliger fortsetter. Kommunen bør årlig erverve to nye boliger for formålet bosetting av flyktninger. En bolig forbeholdes etablering for familie, med mulighet for overtakelse på sikt. En annen bolig benyttes som gjennomgangsbolig etter behov. Rådmannen vurderer fortløpende om det er behov for å kjøpe flere boliger (mer enn to boliger årlig) for å avhjelpe behovet for boliger til flyktninger. Dersom det skal gjøres ytterligere økning i bosettingskapasiteten må staten styrke de økonomiske virkemidlene. Rådmannen vil blant annet peke på behovet for å styrke de samlede tilsagnsrammer for bygging av utleieboliger. Vedtaket omfatter kun personer som blir bosatt ved hjelp av det offentlige apparatet. -10-

11 -11-

12 -12-

13 Vedlegg til tabell Anmodning og vedtak (vedtakstall 2015 og 2016 er ikke endelige) I tabellen fremkommer anmodning og vedtak for kommunene for 2015 og 2016, herunder opprinnelig anmodning, justert opprinnelig anmodning og tillegg som man antar at hver kommune kan ta imot som følge av behov for økt bosetting grunnet flyktningkrisen i Syria og i Middelhavet. Justerte anmodninger er basert på opprinnelig anmodning. Hver kommunes andel av opprinnelig anmodning fremkommer i kolonne D. De justerte anmodningene, både den opprinnelige og tilleggene er basert på denne andelen. 1 Forklaring på de ulike kolonner i regnearket: - Kolonne B: Her presenteres den opprinnelige anmodningen fra IMDi for Kolonne C: Her presenteres vedtakene kommunene har gjort for bosetting av flyktninger til nå i Kolonne D: Viser andelen kommunene opprinnelige var anmodet om, som del av den totale opprinnelige anmodning (og er den prosentsatsen som videre brukes for fordeling av tilleggsanmodninger, som forklart ovenfor). - Kolonne E: Her presenteres tilleggsanmodning fra IMDi. Anmodningen fremgår av det justerte totale behovet på i celle F7, multiplisert med hver kommunes andel. - Kolonne F: Her presenteres økning utover IMDis opprinnelige anmodning, et tillegg på flyktninger. Dette er basert på behovet for å bosette ytterligere flyktninger dersom kvoten for overføringsflyktninger økes til syrere i 2015 og 2016 (noe som gir flere enn de syriske overføringsflyktningene som allerede er vedtatt). - Kolonne G: Samlet anmodning for Dette er sum av justert anmodning og tilleggsanmodning. - Kolonne H: Viser justert anmodning for Kolonne I: Viser vedtak for 2016 gjort av kommunene til nå. Her presiseres det at flere kommuner ikke har fattet vedtak enda. 2 - Kolonne J: Viser økning utover IMDis anmodning i 2016, et tillegg på flyktninger. Dette er basert på behovet for å bosette ytterligere flyktninger dersom kvoten for overføringsflyktninger økes til i 2015 og 2016 (noe som gir flere syriske overføringsflyktningene i 2016 enn de 500 som allerede er vedtatt). - Kolonne K: Presenterer samlet anmodning for I alle beregninger av anmodninger er det rundet opp til hver hele flyktning. 2 En celle med verdi 0 innebærer at kommunene har fattet nei- vedtak, celle uten verdi innebærer at kommunen enda ikke har fattet vedtak. -13-

14 Anmodning og vedtak 2015 og2016 ( merk at vedtakstallene for 2015 og 2016 ikke er endelige) Inkludert er tilleggsanmodning og antall flyktninger hver kommune kan antas å bosette med dagens flyktningkrise, dersom vi skal bosette syriske kvoteflyktninger i 2015 og i 2016 Opprinnelig anmodning 2015 Vedtatt for 2015 Andel Justert anmodning 2015 Tillegg Økning utover IMDis planlagte anmodning Samlet 2015 Justert anmodning 2016 Vedtatt for 2016 Tillegg Økning utover IMDis planlagte anmodning Samlet 2016 Totalt Kommune 0101 Halden ,278 % Moss ,370 % Sarpsborg ,602 % Fredrikstad ,833 % Hvaler ,139 % Aremark ,139 % Marker ,093 % Rømskog 10 0,093 % Trøgstad ,093 % Spydeberg ,139 % Askim ,231 % Eidsberg ,241 % Skiptvet ,093 % Rakkestad ,139 % Råde ,139 % Rygge ,185 % Våler (Østfold) ,139 % Hobøl 10 0,093 % Østfold ,036 % Vestby ,167 % Ski ,537 % Ås ,167 % Frogn ,167 % Nesodden 20 0,185 % Oppegård ,370 % Bærum ,435 % Asker ,833 % Aurskog Høland ,139 % Sørum ,139 % Fet ,139 % Rælingen ,231 % Enebakk ,139 % Lørenskog ,509 % Skedsmo ,694 % Nittedal ,185 % Gjerdrum ,093 % Ullensaker ,324 % Nes (Akershus) ,278 % Eidsvoll ,231 % Nannestad ,139 % Hurdal ,093 % Akerhus ,192 % Oslo ,813 % Oslo ,813 % Kongsvinger ,370 % Hamar ,555 % Ringsaker ,509 % Løten ,139 % Stange ,278 % Nord-Odal ,093 % Sør-Odal ,093 % Eidskog ,093 % Grue ,093 % Åsnes ,139 % Våler (Hedmark) ,093 % Elverum ,370 % Trysil ,139 % Åmot ,093 % Stor-Elvdal ,093 % Rendalen ,093 % Engerdal 10 0,093 % Tolga ,139 % Tynset ,185 % Alvdal ,139 % Folldal ,093 % Os (Østerdalen) 10 0,093 % Hedmark ,980 % Lillehammer ,509 % Gjøvik ,509 % Dovre ,093 % Lesja ,093 % Skjåk ,093 % Lom ,093 % Vågå ,111 % Nord-Fron ,185 % Sel ,139 % Sør-Fron ,093 % Ringebu ,093 % Øyer ,139 % Gausdal ,139 % Østre Toten ,231 % Vestre Toten ,231 % Jevnaker ,139 % Lunner ,324 % Gran ,324 % Søndre Land ,093 % Nordre Land ,139 % Sør-Aurdal ,093 % Etnedal ,093 % Nord-Aurdal ,139 % Vestre Slidre ,093 % Øystre Slidre ,093 % Vang ,093 % Oppland ,369 %

15 0602 Drammen ,203 % Kongsberg ,463 % Ringerike ,417 % Hole ,139 % Flå ,093 % Nes (Buskerud) ,093 % Gol ,093 % Hemsedal ,093 % Ål ,093 % Hol ,093 % Sigdal ,093 % Krødsherad 10 0,093 % Modum ,231 % Øvre Eiker ,324 % Nedre Eiker ,417 % Lier ,417 % Røyken ,370 % Hurum ,185 % Flesberg ,093 % Rollag ,093 % Nore og Uvdal ,093 % Buskerud ,183 % Horten ,370 % Holmestrand ,167 % Tønsberg ,509 % Sandefjord ,509 % Larvik ,509 % Svelvik ,139 % Sande (Vestfold) ,139 % Hof ,139 % Re ,231 % Andebu ,139 % Stokke ,231 % Nøtterøy ,278 % Tjøme ,139 % Lardal ,139 % Vestfold ,638 % Porsgrunn ,833 % Skien ,111 % Notodden ,417 % Siljan ,093 % Bamble ,463 % Kragerø ,463 % Drangedal ,139 % Nome ,185 % Bø (Telemark) ,231 % Sauherad ,185 % Tinn ,185 % Hjartdal ,093 % Seljord ,093 % Kviteseid ,093 % Nissedal ,093 % Fyresdal 10 0,093 % Tokke ,093 % Vinje ,093 % Telemark ,952 % Risør ,278 % Grimstad ,417 % Arendal ,972 % Gjerstad ,139 % Vegårshei ,120 % Tvedestrand ,185 % Froland ,139 % Lillesand ,370 % Birkenes ,185 % Åmli ,139 % Iveland ,093 % Evje og Hornnes ,185 % Bygland ,093 % Valle ,093 % Bykle ,093 % Aust-Agder ,499 % Kristiansand ,666 % Mandal ,370 % Farsund ,417 % Flekkefjord ,370 % Vennesla ,417 % Songdalen ,278 % Søgne ,370 % Marnardal ,093 % Åseral ,093 % Audnedal ,093 % Lindesnes ,185 % Lyngdal ,324 % Hægebostad 10 0,093 % Kvinesdal ,231 % Sirdal ,093 % Vest-Agder ,091 %

16 1101 Eigersund ,324 % Sandnes ,648 % Stavanger ,111 % Haugesund ,555 % Sokndal ,093 % Lund ,185 % Bjerkreim 10 0,093 % Hå ,278 % Klepp ,324 % Time ,324 % Gjesdal ,278 % Sola ,324 % Randaberg ,278 % Forsand 6 5 0,056 % Strand ,278 % Hjelmeland ,185 % Suldal ,185 % Sauda ,185 % Finnøy ,093 % Rennesøy ,185 % Kvitsøy 6 0 0,056 % Bokn 6 0 0,056 % Tysvær ,278 % Karmøy ,555 % Utsira 6 0,056 % Vindafjord ,185 % Rogaland ,164 % Bergen ,240 % Etne ,093 % Sveio ,139 % Bømlo ,278 % Stord ,324 % Fitjar ,093 % Tysnes ,093 % Kvinnherad ,231 % Jondal 10 0,093 % Odda ,185 % Ullensvang ,185 % Eidfjord ,093 % Ulvik ,093 % Granvin 10 0,093 % Voss ,278 % Kvam ,185 % Fusa ,093 % Samnanger 10 0,093 % Os (Hordaland) ,185 % Austevoll 10 0,093 % Sund ,139 % Fjell ,370 % Askøy ,370 % Vaksdal ,139 % Modalen 6 0 0,056 % Osterøy ,139 % Meland ,185 % Øygarden ,185 % Radøy ,139 % Lindås ,185 % Austrheim 10 0,093 % Fedje 6 0,056 % Masfjorden ,093 % Hordaland ,302 % Flora ,324 % Gulen ,093 % Solund 6 0,056 % Hyllestad 10 0,093 % Høyanger ,139 % Vik ,093 % Balestrand ,093 % Leikanger ,093 % Sogndal ,278 % Aurland 10 0,093 % Lærdal ,093 % Årdal ,093 % Luster ,093 % Askvoll ,093 % Fjaler ,093 % Gaular 10 0,093 % Jølster ,093 % Førde ,324 % Naustdal 10 0,093 % Bremanger ,139 % Vågsøy ,093 % Selje ,093 % Eid ,278 % Hornindal 6 0 0,056 % Gloppen ,139 % Stryn ,185 % Sogn og Fjordane ,397 %

17 1502 Molde ,555 % Ålesund ,833 % Kristiansund 50 0,463 % Vanylven ,139 % Sande (Møre og Romsdal) 10 0,093 % Herøy (Møre og Romsdal) ,278 % Ulstein ,185 % Hareid ,139 % Volda ,278 % Ørsta ,278 % Ørskog 10 0,093 % Norddal ,093 % Stranda 10 0,093 % Stordal 10 0,093 % Sykkylven ,185 % Skodje 10 0,093 % Sula ,231 % Giske ,139 % Haram ,278 % Vestnes ,139 % Rauma 15 0,139 % Nesset ,093 % Midsund 10 0,093 % Sandøy 10 0,093 % Aukra 15 0,139 % Fræna 30 0,278 % Eide 10 0,093 % Averøy ,139 % Gjemnes 15 0,139 % Tingvoll ,093 % Sunndal ,231 % Surnadal ,139 % Rindal ,093 % Halsa ,093 % Smøla ,093 % Aure ,093 % Møre og Romsdal ,710 % Trondheim ,777 % Hemne ,093 % Snillfjord 10 0,093 % Hitra 15 0,139 % Frøya 15 0,139 % Ørland 15 0,139 % Agdenes 10 0,093 % Rissa ,185 % Bjugn ,139 % Åfjord ,093 % Roan 10 0,093 % Osen 10 0,093 % Oppdal ,185 % Rennebu ,093 % Meldal ,093 % Orkdal ,278 % Røros ,139 % Holtålen 10 0,093 % Midtre Gauldal ,139 % Melhus ,324 % Skaun ,185 % Klæbu 15 0,139 % Malvik ,278 % Selbu ,093 % Tydal ,093 % Sør-Trøndelag ,201 % Steinkjer 45 0,417 % Namsos ,370 % Meråker ,139 % Stjørdal 45 0,417 % Frosta 10 0,093 % Leksvik ,093 % Levanger ,417 % Verdal ,324 % Verran ,093 % Namdalseid 10 0,093 % Snåsa ,093 % Lierne 10 0,093 % Røyrvik 10 0,093 % Namsskogan ,093 % Grong ,093 % Høylandet 10 0,093 % Overhalla ,093 % Fosnes 10 0,093 % Flatanger 10 0,093 % Vikna ,139 % Nærøy ,185 % Leka 10 0,093 % Inderøy ,185 % Nord-Trøndelag ,887 %

18 1804 Bodø ,833 % Narvik ,417 % Bindal 10 0,093 % Sømna 15 0,139 % Brønnøy ,278 % Vega 15 0,139 % Vevelstad ,093 % Herøy (Nordland) 10 0,093 % Alstahaug ,324 % Leirfjord ,185 % Vefsn ,278 % Grane ,139 % Hattfjelldal 15 0,139 % Dønna ,093 % Nesna ,185 % Hemnes 10 0,093 % Rana ,463 % Lurøy 15 0,139 % Træna 10 0,093 % Rødøy ,139 % Meløy ,139 % Gildeskål ,139 % Beiarn ,093 % Saltdal ,185 % Fauske ,278 % Sørfold 10 0,093 % Steigen ,093 % Hamarøy ,185 % Tysfjord 15 0,139 % Lødingen ,139 % Tjeldsund 15 0,139 % Evenes ,139 % Ballangen ,139 % Røst 10 0,093 % Værøy 10 0,093 % Flakstad 15 0,139 % Vestvågøy ,370 % Vågan ,370 % Hadsel ,231 % Bø (Nordland) ,139 % Øksnes 15 0,139 % Sortland ,324 % Andøy ,278 % Moskenes ,139 % Nordland ,562 % Tromsø ,157 % Harstad ,648 % Kvæfjord 20 0,185 % Skånland ,139 % Ibestad ,139 % Gratangen ,093 % Lavangen ,139 % Bardu ,139 % Salangen ,185 % Målselv ,185 % Sørreisa ,185 % Dyrøy 15 0,139 % Tranøy ,139 % Torsken ,093 % Berg ,093 % Lenvik ,417 % Balsfjord ,185 % Karlsøy ,093 % Lyngen ,139 % Storfjord 10 0,093 % Kåfjord ,093 % Skjervøy ,093 % Nordreisa ,185 % Kvænangen 15 0,139 % Troms ,091 % Vardø 20 0,185 % Vadsø ,833 % Hammerfest ,278 % Kautokeino ,185 % Alta ,370 % Loppa 15 0,139 % Hasvik 15 0,139 % Kvalsund 10 0,093 % Måsøy 15 0,139 % Nordkapp ,093 % Porsanger 20 0,185 % Karasjok ,185 % Lebesby 15 0,139 % Gamvik 15 0,139 % Berlevåg ,139 % Deatnu-Tana ,139 % Unjargga-Nesseby ,093 % Båtsfjord ,093 % Sør-Varanger ,370 % Finnmark ,934 % = nei-vedtak tom celle = ingen registrering -18-

19 -19-

20 -20-

21 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Vår referanse: 10/ Landets ordførere/byrådsledere Arkivkode: X00 Saksbehandler: Gunn Nikolaisen Deres referanse: Dato: Bosetting av flyktninger i 2015 KS viser til brev fra barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne til landets ordførere, datert 23. april. I brevet viser statsråden til det økte behovet for bosetting av flyktninger i 2015 og 2016, både på grunn av det høye og forventede økte antallet bosettingsklare personer i mottak, og på grunn av flyktningekrisen i Syria. Det varsles i brevet at Integrerings- og mangfoldsdirektoratet snart vil sende ut en tilleggsanmodning til kommunene for 2015 og 2016, og at et eventuelt mottak av overføringsflyktninger i 2015 vil komme på toppen av dette (3500 flere i 2015 og 4500 flere i 2016 ut over det antallet Norge allerede har sagt ja til). KS anbefaler at kommunene ikke avventer tilleggsanmodningen fra IMDi, men forbereder en sak for politisk behandling på bakgrunn av brevet fra statsråden, og svarer ut fra de vedtak som da fattes. Den enkelte kommune kjenner best hvilken tid som er nødvendig for å forberede og behandle en slik sak på forsvarlig måte, og bør svare departementet ut fra dette. Det må antas at det innen midten av mai vil være avklart om Stortinget vil be Regjeringen om å si ja til mottak av inntil syriske overføringsflyktninger. Dette bør tas hensyn til i den politiske behandlingen i kommunene. KS har i nylig avholdt konsultasjonsmøte med barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet understreket at det er behov for å styrke de økonomiske virkemidlene for kommunenes bosetting av flyktninger, dersom det skal være realistisk å forvente at bosettingskapasiteten ytterligere kan økes betydelig i kommunene på så kort varsel som det nå er tale om. Brevet fra statsråden inneholder ingen konkrete løfter om styrking av integreringstilskuddet, på tross av at dagens tilskudd ikke er fullt kostnadsdekkende for kommunene. Etter KS sin vurdering, vil det også være behov for å styrke de samlede tilsagnsrammer for bygging av utleieboliger både i 2015 og Eventuelle forbedringer av de økonomiske virkemidler fra statens side vil først bli avklart i forbindelse med Stortingets behandling av Revidert Nasjonalbudsjett KS anbefaler at kommunene i sitt svar til statsråden også kommenterer i hvilken grad styrking av de økonomiske virkemidlene for bosetting og integrering av flyktninger vil kunne øke mulighetene for kommunene til en betydelig økning av bosettingskapasiteten i 2015 og KS vil igjen understreke at dagens frivillighetsmodell er godt egnet til å møte bosettingsbehovet for flyktninger, samtidig som kommunene gis mulighet til å planlegge egen virksomhet og tjenestetilbud. Vi er overbevist om at dersom staten også tar sitt ansvar for å gi gode rammevilkår til kommunene for bosetting, vil kommunene ta ansvar for å være med på både den nasjonale og internasjonale innsatsen for å bekjempe den flyktningekrisen vi nå opplever. Haakon VIIs gate 9 T: ks@ks.no Bankgiro Postboks 1378, Vika, 0114 Oslo F: Org. nr Iban: NO

22 På bakgrunn av dette oppfordrer KS kommunene til å svare så konkret som mulig på hvor mange ekstra flyktninger kommunen kan si ja til i 2015 og 2016 ut over allerede fattet vedtak, samt hvilke rammebetingelser fra statens side som er forutsetninger for dette. Med vennlig hilsen Gunn Marit Helgesen Styreleder -22-