BODØ KOMMUNE TEKNISK AVDELING REGLEMENT FOR SANITÆRANLEGG OG STIKKLEDNINGER I. ADMINISTRATIV DEL II. TEKNISK DEL

Transkript

1 TEKNISK AVDELING I. ADMINISTRATIV DEL II. TEKNISK DEL

2 ADMINISTRATIV DEL SANITÆRREGLEMENT FOR BODØ KOMMUNE. INNHOLD I N N L E D N I N G... 4 ADMINISTRATIV DEL GENERELT Hjemmel Virkeområde Plikt til å overholde reglementet Overtredelse Tilknytning og årsavgift Håndhevelse Klage Endringer, utfyllende bestemmelser Dispensasjon ANMELDELSE, GODKJENNING, KONTROLL Anmeldelse Tinglyste erklæringer Godkjenning Besiktigelse av installasjoner Prøving Materialer og utstyr TILKNYTNING OG ABONNEMENTSBETINGELSER Anleggs- og vedlikeholdsutgifter Omlegging/sløyfing av tilknytningspunkt Stengning av offentlige ledninger Kontroll av vannforbruket Avhending av sanitærtjenester Ekstraordinære vannuttak/- utslipp Retningslinjer for etablering av vannposter tekniske UTSLIPP Utslippenes beskaffenhet Utskillere og renseanlegg Slamavskillere Ansvarsforhold TEKNISK DEL VANNINSTALASJONER Generelle bestemmelser Vannmengder Dimensjonering Samtidighet Forenklet dimensjonering Trykktapsdimensjonering Tetthetskrav Maks. tillatt støynivå Korrosjon Tilknytning hovedvannledning UTFØRELSE Montering av vannledning i bygning

3 2.2 Rørgjennomføring branncellevegg Sikring mot forurensing Varmtvann Trykkøkning Brannslanger Isolering Klamring Ventiler Utvendige stengeventiler Innvendig stengeventil Vannmåler AVLØPSINSTALLASJONER DIMENSJONERING Spillvannsledninger Spillvannsmengder Samtidighet Belastning av ventilerte spillvannsledninger Belastning av ikke ventilerte spillvannsledninger Ventilasjon OVERVANNSLEDNINGER Overvannsmengder Belastning av overvannsledninger Fellesledninger Trekninger Retnings- og dimensjonsforandringer i bygning UTFØRELSE Montering av avløpsledning i bygning Sammenslutninger av ledninger Legging av avløpsledning i grøfter Overvannssluk Drenskum Pumpekum Tilknytning til hovedledningsnett Beskyttelse mot luktulemper Beskyttelse mot slamavleiring BESKYTTELSE MOT TILBAKESLAG FRA HOVEDAVLØPSLEDNING, HØYVANN ETC Beskyttelse mot tilbakeslag fra hovedledninger Beskyttelse mot inntregning av høyvann etc UTSKILLERE OG RENSEANLEGG Olje- og bensinutskillere Fettutskillere Øvrige utskillere OMLEGGING/REHABILITERING/TRANSPORT/LAGRING Omlegging og rehabilitering av stikkledninger Grøftemasser Transport Lagring FROSTSIKRING Frostsikring av ledninger Dimensjonering Krav til isolasjonsmateriale Utførelse

4 I N N L E D N I N G Dette reglement er utarbeidet for Bodø kommune og bygger i det vesentlige på NORMALREGLEMENT FOR SANITÆRANLEGG utarbeidet av Kommunenes Sentralforbund. Det gjelder for stikkledninger, tilknytning til hovedledninger og sanitærinstallasjoner. For hovedledninger gjelder "BODØ KOMMUNE - KOMMUNALTEKNISKE NORMER FOR VEI, VANN OG AVLØPSANLEGG" Dimensjoneringer for vann og avløpsledninger er i h.h.t NS 3055 For godkjente materialer, henvises til landsnemnda for godkjenning av sanitærmateriell. 1 A - 2 A - 1 B - 1 C - 3/4. Målenheter som benyttes: Lengde mm. Areal m 2 Volum m 3 Masse Kraft Trykk Hastighet Tid Omregning kg N bar V = m/s S = sek 1 N = 0,1 kp 1 k pa = 0,1 kp / cm 2 1 bar = 10 m.v.s - 4 -

5 REGLEMENT FOR SANITÆRANLEGG - BODØ KOMMUNE ADMINISTRATIV DEL 1 GENERELT 1.1 Hjemmel. Bestemmelsene i sanitærreglementet er gitt i egenskap av kommunens eierrådighet over hovedledningsanlegget for vannforsyning og avløp, og/eller med hjemmel i følgende lover og forskrifter: Plan- og bygningsloven, spesielt 65 og 66, Byggforskriftene av 1997, Lov om vern mot forurensing og om avfall (forurensingsloven) med aktuelle forskrifter, Lov om vassdragene (vassdragsloven), spesielt 108 og 115 i forbindelse med erstatningsansvar. 1.2 Virkeområde. Dette reglement gjelder sanitæranlegg og stikkledninger som er tilknyttet eller skal tilknyttes kommunens vann og avløpsledninger. Reglementet kan gjøres gjeldende også for private anlegg. 1.3 Plikt til å overholde reglementet. Eieren av et sanitæranlegg tilknyttet det kommunale ledningsnett (heretter kalt abonnenten) er ansvarlig for at anlegget er i forskriftsmessig stand og at de til enhver tid gjeldene bestemmelser om bruken av anlegget blir fulgt. Anmeldene rørleggermester er ansvarlig for at de anlegg han anmelder blir utført i samsvar med gjeldene regelverk. 1.4 Overtredelse. Dersom sanitærbestemmelsene, eller kommunale forskrifter for kommunale avgifter ikke overholdes kan kommunen stenge eiendommens vanntilførsel inntil forholdet er ordnet. Dersom godkjent rørleggermester overtrer bestemmelsene kan godkjennelsen trekkes tilbake

6 1.5 Tilknytning og årsavgift. For tilknytning og årsavgifter gjelder Bodø kommunes forskrifter for vann og kloakkavgifter, samt tilknytningsavgifter, hjemlet i lov av Håndhevelse. Med mindre noe annet fremgår av reglementet skal bestemmelsene håndheves av byingeniøren på vegne av teknisk kommunaldirektør, eller den han bemyndiger. Der hvor sanitæranlegg medfører utførelse som kommer under andre myndigheters kompetanseområde besørger byingeniøren saken oversendt vedkommende myndighet til behandling. 1.7 Klage. Klagenemnda er klageinstans for vedtak som kommunaldirektøren for Teknisk etat treffer i medhold av dette reglement. Klagefristen er 3 uker fra melding om vedtak er mottatt. 1.8 Endringer, utfyllende bestemmelser. Kommunestyret kan vedta endringer i dette reglement. Formannskapet kan vedta utfyllende bestemmelser. Kommunaldirektøren for teknisk etat kan fastsette nærmere regler om skjemabruk, nødvendig bilag og hva som forøvrig trengs av opplysninger for kommunens saksbehandling. 1.9 Dispensasjon. I særlige tilfeller kan kommunaldirektøren dispansere fra de bestemmelser som han er gitt myndighet til å håndheve, jfr. pkt

7 2. ANMELDELSE, GODKJENNING, KONTROLL. 2.1 Anmeldelse. Alt arbeid på sanitæranlegg skal anmeldes og utføres av godkjent rørlegger(-mester). Det samme gjelder større endringer under arbeidets gang. Utskifting av utstyr som ikke medfører forandring av vann- og avløpsledninger kan utføres ute anmeldelse. Følgende skjema og tegninger skal utfylles: 1. Anmeldelsesskjema. Bilag Situasjonsplan M 1/1000. Bilag Plantegninger og oppleggsskjema, med dim. og materialtype på vann og avløpsledninger inntegnet. 4. Gravemelding. Bilag 3. For enebolig og rekkehus o.l, tegnes ikke oppleggsskjema. Tegninger og anmeldelsesskjema, skal være stemplet av godkjent rørlegger som bekreftelse på at firmaet står som ansvarshavende for utførelsen av arbeidet med stikkledninger, bunnledninger og den øvrige del av sanitæranlegget. Før arbeidet igangsettes skal planene være godkjent av plankontoret. Rørinstallasjoner som har betydning for bygningsmessige konstruksjoner, må godkjennes av plankontoret. Et hvert anlegg for destruksjon eller nøytralisering, utskilling av gasser og væsker skal behandles spesielt i hvert tilfelle. Overdras et rørleggerarbeid under utførelsen til en annen ansvarshavende rørlegger(-mester), skal denne sende melding om at arbeidet er overtatt til kommunen. Dersom et anlegg ikke blir påbegynt innen 3 - tre år etter at tillatelsen er gitt, bortfaller godkjenningen. Ved avsluttet arbeid skal rørleggermester levere ferdigmelding/ egenmelding og et sett ajourførte tegninger til kommunen. Bilag Tinglyste erklæringer. Ved anmeldelse av sanitæranlegg kreves det vedlagt tinglyst erklæring for følgende forhold: - At det er innhentet tillatelse til å vedlikeholde - 7 -

8 ledninger, kummer, m.v. på andres eiendom. - At flere eiere av felles ledninger er solidarisk ansvarlig for at gjeldende bestemmelser vedrørende sanitærinstallasjoner blir fulgt. - At kommunen har rett til å kreve provisoriske anlegg satt ut av funksjon ved tilknytning til kommunens ledningsnett. Også ellers kan det kreves fremlagt tinglyste erklæringer når det er nødvendig for å sikre noens rett. De tinglyste erklæringer skal i nødvendig utstrekning være påført at de ikke kan avlyses uten kommunens samtykke. 2.3 Godkjenning. Når anmeldelse av et anlegg er ferdig behandlet og godkjent av kommunen, blir installasjonstillatelse sendt anmelderen. Godkjent anmeldelse innebærer ikke at et arbeid blir godkjent hvis det er i strid med gjeldende reglement, lov eller forskrifter med mindre dispensasjon er gitt. 2.4 Besiktigelse av installasjoner. Kommunen har rett til når som helst og uten forutgående varsel å besiktige så vel anlegg under utførelse eller bestående anlegg. Vedkommende kontrollør skal uten oppfordring legitimere seg ovenfor eier, godkjent rørlegger eller tredjemann. Der utvendige grøfter inngår skal ledningene med anboringspunkt innmåles og registreres i henhold til "Instruks for datafangst til ledningskartverket" før gjenfylling skjer. 2.5 Prøving. Såvel vann som avløpsinstallasjoner og anlegg skal før de tas i bruk, trykk- og funksjonsprøves. 2.6 Materialer og utstyr. Alle materialer og utstyr som benyttes i sanitærinstallasjoner skal være godkjent av Landsnemnda for godkjenning av sanitærmateriell. Ved feil på gamle ledninger med en materialtype som ikke - 8 -

9 lengere er godkjent i Bodø kommune, tillates det ikke at ledningen repareres. I slike tilfeller skal ledningen skiftes ut i sin helhet. Dette gjelder spesielt galvaniserte stålrør. 3. TILKNYTNING OG ABONNEMENTSBETINGELSER. 3.1 Anleggs- og vedlikeholdsutgifter. Alle omkostninger i forbindelse med montering og drift av privat sanitæranlegg bæres av abonnenten. Kummer, stengeventiler m.v. som med kommunens tillatelse anbringes på offentlig ledning/anlegg av hensyn til private ledningers og anleggs tilknytning, bekostes i sin helhet av vedkommende abonnent. Utstyr og vedlikehold overtas av kommunen, unntatt når det gjelder stikkledninger og anboringsklaver. Kommunen kan kreve anlegg som ikke er i forskriftsmessig stand utbedret og/eller omlagt. Dersom slikt pålegg ikke etterkommes kan kommunen stenge av vannet inntil arbeidet er utbedret. Arbeid som ikke kan utsettes kan kommunen utføre uten forutgående varsel for eiers regning. Hvis reguleringsvedtak som abonnenten ikke kan ha hatt kjennskap til ved etablering av sine private anlegg, bevirker at disse ikke blir liggende forskriftsmessig, bekoster kommunen om nødvendig omlegging. 3.2 Omlegging/sløyfing av tilknytningspunkt. Når stikkledning for vann eller avløp ønskes omlagt eller på annen måte satt ut av drift, skal denne plugges ved tilknytningen på hovedledning eller der hvor kommunen anviser. Kommunen kan foreta oppgraving og plugging for eierens regning hvis pålegg om plugging ikke blir etterkommet. 3.3 Stengning av offentlige ledninger. Stenging av offentlige ledninger i forbindelse med tilknytning, plugging eller omlegging av stikkledning kan bare utføres av kommunen og til de tider kommunen bestemmer. Ønsker et rørleggerfirma å få utført slik stenging til andre tider, må rørleggerfirmaet betale de ekstra utgifter dette måtte medføre. Firmaet er også ansvarlig for varsling til abonnenter som blir berørt av - 9 -

10 avstengningen. Stengningen utføres kun for godkjent rørleggerfirma. Når en brann eller annet preserende arbeid på ledningsnettet gjør det nødvendig, kan kommunen stenge vannledninger uten forutgående varsel. 3.4 Kontroll av vannforbruket. Kommunen har rett til når som helst å kontrollere vannforbruket ved inspeksjon, gjennom montering av vannmåler, etc. Abonnenten er forpliktet til ikke å sløse med vann. Under vannmangel eller når andre omstendigheter krever det, kan kommunen bestemme innskrenking av vanntilførsel til hele kommunen, deler av den eller til spesielle formål, f.eks. hagevanning, eller innføre andre restriksjoner. 3.5 Avhending av sanitærtjenester. Uten kommunens samtykke må det ikke tas vann fra en eiendom eller tilføres avløp over det godkjente abonnement. 3.6 Ekstraordinære vannuttak/- utslipp. Ved unormalt store eller støtvise vannuttak/vannutslipp må spesiell tillatelse innhentes hos byingeniøren. 3.7 Retningslinjer for etablering av vannposter tekniske forskrifter og avgiftsberegning. Definisjon. Med vannpost i denne sammenheng menes punktuttak av vann fra offentlig nett uten at det er tilknyttet bygning. Bygning for å beskytte vannposten regnes som en del av vannposten. Vannposten regnes som en sanitærinstallasjon og reguleres av bestemmelsene i sanitærreglementet. Vannposten er ment å betjene en gruppe brukere med felles behov for vann, f.eks. hyttefelt, kaianlegg etc. Det regnes ikke som vannpost dersom denne er beregnet for kun å betjene en eiendom. Brukerne skal selv hente vann ved vannposten

11 I særlige tilfeller kan egen vannpost tillates dersom det ikke er mulighet å etablere felles vannpost i rimelig nærhet. Tekniske forskrifter. Montering av vannpost skal godkjennes av byingeniøren. Vannposten skal plasseres på egnet sted slik at den ikke er utsatt for påkjørsler eller annen fysisk skade. Vannposten må ikke plasseres til hinder for brøyting eller annet vedlikeholdsarbeid. Vannposten skal monteres frostfritt med egen stoppekran nærmest mulig tilknytning til hovedledning. Tilknytning til hovedledning skal anvises av byingeniøren. Det skal benyttes materialer godkjent ihht. Bodø kommunes sanitærreglement. Maks. dimensjon på ledning til vannpost er 32mm. Det skal monteres vannmåler ihht. Bodø kommunes sanitærreglement for beregning av vannavgift. Vannmåleren skal monteres frostfritt og være lett tilgjengelig for avlesning og service. Vannmåler for vannpost kan monteres i kum dersom ovenfornevnte kriterier er oppfylt. Monteringen skal godkjennes av byingeniøren. Tilknytningsavgift/årsavgift. Alle utgifter i forbindelse med etablering og drift av vannposten bæresav søkeren. Pr.tiden beregnes det ingen tilknytningsavgift for vannposter. Årsavgift beregnes etter målt forbruk ihht Bodø kommunes forskrifter for vann og kloakkavgifter. Sikkerhetsstillelse. Vannavgiften hefter til eiendommen der vannposten er etablert. Dersom eiendommen er et felles foretak kreves det at eierne formaliserer et sameie med regningsmottaker. Sameie/grunneier pålegges meldeplikt ved endringer som har betydning for avgiftsutskriving

12 4. UTSLIPP. 4.1 Utslippenes beskaffenhet. Til de offentlige avløpsledninger må det ikke føres væsker eller stoffer som kan være miljø- og helse- farlig eller skadelige for kommunens avløpsanlegg, som for eks. oljeholdig væske, rensevæsker, silosaft, etsende væsker, giftige væsker eller stoffer, etc. Kommer farlige eller skadelige stoffer, væsker eller gasser ved et uhell i hovedledning, må kommunen varsles omgående. Kommunen kan stille spesielle krav til avløpsvannets beskaffenhet og kan pålegge abonnenten for egen regning å føre kontroll med vannets sammensetning. 4.2 Utskillere og renseanlegg. Tilsyn, tømming og vedlikehold av private utskillere og renseanlegg må utføres etter kommunens anvisninger. Dersom privat renseanlegg ikke drives tilfredsstillende kan kommunen fatte vedtak som pålegger eier å gjennomføre tiltak for å sikre driften samt hindre en eventuell forurensing. 4.3 Slamavskillere. Slamavskillere skal ikke tømmes av andre enn de som har slik tillatelse, eller som kommunen rekvirerer til slikt arbeid. Privatpersoner, eiere av slamavskiller eller annet renseanlegg, har ikke adgang til selv å tømme anlegget. Slamavskillere skal være dimensjonert etter den aktuelle belastning. Anlegg med infiltrasjon som renseenhet skal anmeldes og utføres av godkjent rørlegger med foreskrevet sertifikat for slike anlegg ( jfr. Forskrift om faglige kvalifikasjoner for ansvarshavende for bygging av små jordrenseanlegg i Nordland). Anlegg med avløp til sjøen anmeldes og utføres av godkjent rørlegger med ADKsertifikat. Minirenseanlegg skal anmeldes og utføres av godkjent rørlegger som er stedlig representant for produsenten. Eierer er pliktig til å fjerne slamavskiller ved tilknytning til offentlig kloakk. Forøvrig vises til bilag 10, Anlegg i spredt bebyggelse

13 4.4 Ansvarsforhold. Kommunen er uten ansvar for ulemper eller skader hos abonnenten (herunder leieboer o.l.) eller på privat ledning som skyldes svikt i vanntilførselen eller i avløpssystemet, med mindre svikten skyldes forsettlig eller uaktsom opptreden fra kommunens side. Abonnenten er ansvarlig for skade eller ulempe han ved forsett eller uaktsomhet påfører kommunen. Abonnenten svarer også for skade eller ulempe som personer ved bruk av hans sanitærinstallasjoner påfører kommunen. Har flere eiendommer felles ledninger er alle eiere solidarisk ansvarlig for de plikter dette reglement pålegger abonnenten. Det vises forøvrig til pkt. 1.2 og pkt. 2.4 siste ledd, i dette reglementet

14 INSTRUKS FOR GODKJENT RØRLEGGER. 1. Godkjentrørlegger har plikt til: a) Å orientere eier ved nyanlegg eller utvidelse av eksisterende anlegg om kommunens abonnementsbetingelser, avgifter, erklæringer og skjemaer som angår eieren. b) Å sende inn melding, tegning og skjemaer til rett tid og riktig utfylt med underskrift av autorisert rørleggermester, eller bemyndiget stedfortreder godkjent av plankontoret, og stemplet. c) Å rekvirere besiktigelse under arbeidets gang. d) Å sende ferdigmelding til kommunen før en bygning tas i bruk uten hensyn til eventuelle gjenstående arbeider som er av mindre betydning for innflyttingen. e) Å være tilstede ved besiktigelse, eventuelt ved bemyndiget stedfortreder når kommunen forlanger det. f) Å sørge for at ett sett godkjente tegninger finnes på arbeidsplassen. g) Å varsle alle som berøres av en stenging av offentlig eller privat vannledning som rekvireres utført. h) Før staking eller graving på privat stikkledning, i tvilstilfeller å undersøke i samråd med kommunen, om en lekkasje eller tilstopping er på stikkledning eller hovedledning. i) Å påse at det utførte rørleggerarbeid er forskrifts- og håndverksmessig utført. j) Å melde fra til byingeniørens kontor hvis det oppdages lekkasjer, feilkoblinger eller andre feil som er gjort med vann og/eller avløpsnettet. 2. Godkjent rørlegger må ikke med sin underskrift anmelde eller på annen måte hjelpe personer som ikke er godkjent med arbeid som bare tillates utført av godkjent rørlegger

15 TEKNISK DEL 1 VANNINSTALASJONER. 1.1 Generelle bestemmelser. "Sanitæranlegg skal utføres slik at det er lett å regulere og vedlikeholde, og slik at det ikke oppstår fare eller ulempe for person eller husdyr. Skade bygningsdeler eller andre installasjoner i bygning med tilhørende tomt." "Sanitæranlegg plasseres slik at det ikke oppstår skade på bygningsdeler. Lekkasjer skal oppdages raskt og gjøre minst mulig skade. Ved planlegging og utførelse av sanitæranlegg, må det legges til rette for fremtidig vedlikehold og utskifting av anlegget. Det gjelder særlig for ledninger som ligger skjult i bygningskroppen." 1.2 Vannmengder. Tilførselen av kaldt og varmt vann skal være tilstrekkelig til en fullgod bruk av de monterte sanitærutstyr og innretninger ved det laveste vanntrykk som under normale omstendigheter kan oppstå i hovedforsyningsledningen. Vannmengde til ensartede tappesteder skal være mest mulig den samme i hele bygningen. Vanntrykket ved de enkelte tappesteder skal være jevnest mulig ved samtidig belastning. Bruk av sanitær utstyr må ikke gi sjenerende støy eller trykkvariasjoner. 1.3 Dimensjonering. Ved ledningsdimensjonering skal det benyttes de normalvannmengder som er vist i N.S tabell 1. Disse normalvannmengdene gjelder for det ferdige anlegg ved maks. belastning. For andre tappesteder må vannmengdene anslås i forhold til verdiene i tabell

16 1.4 Samtidighet. Maks. samtidig vannmengde i fordelingsledninger i boligbygg, hoteller, forretningsbygg, sykehus o.l. finnes av formelen q = q 1 + 0,0015 (Q-q 1 ) + 0,17 Q-q 1 q = maks vannmengde, l/s Q = summen av normalvannmengder etter fig. 1, l/s q 1 = normalvannmengde til største tappested, l/s Formelen er gjengitt grafisk i N.S i fig.1 og i tabellform i tabell 2. For andre bygg, så som vaskerier, industribygg, badeanlegg i serier o.l. må samtidigheten fastsettes i hvert enkelt tilfelle. Maks. samtidig belastning på en ledningsstrekning kan aldri bli mindre enn normalvannmengden til den utstyrsgjenstand som har størst vannforbruk etter tabell Forenklet dimensjonering. For vanlige boligbygg, forretningsbygg, hoteller o.l. kan dimensjonering av fordelingsledninger for kaldt og varmt vann skje etter fig. 7 og koplingssledninger etter diagrammer fig. 8 eller tabell fig. 9 for kobberrør. For andre rørmaterialer må fig. 7, 8 og 9 avpasses etter innvendig diameter. 1.6 Trykktapsdimensjonering. For bygninger med stort samtidig vannforbruk, f.eks, vaskerier, spesielle industrier og badeanlegg, samt for bygninger med andre trykkforhold og ledningslengder enn forutsatt i 1.2 skal dimensjoneringen alltid utføres etter trykktapsberegning basert på nomogram fig. 3, 4, 5, og 6 i NS Enkeltmotstand i vannmåler beregnes etter respektive målerfabrikants spesifikasjon. Enkeltmotstander i armatur, rørdeler etc. må medtas etter fig. 7. Tillegget for enkeltmotstander kan fastsettes til ca % av disponibelt trykk (eksklusive trykktap i vannmåler) avhengig av anleggets størrelse og art. Minste nødvendige trykk foran tappested for å oppnå

17 normalvannmengden, må undersøkes i hvert enkelt tilfelle. 1.7 Tetthetskrav. Kaldt og varmtvannsledninger skal prøves med trykk 30 % over driftstrykk. Maks tillatt trykk er 6 bar etter innvendig hovedstengeventil. Ved høyere trykk må reduksjonsventil innsettes. 1.8 Maks. tillatt støynivå. Klasse nr. Støynivå Bruksområde I db (A) Alle bygninger. II db (A) Bygninger med mindre behov for særlig lavt støynivå. III over 30 db (A) Industrilokaler og fabrikklokaler. 1.9 Korrosjon. Monteringsmetode Kaldtvann Varmtvann Utbyttbar Ikke utbyttbar Utbyttbar Ikke utbyttbar 4 m/s 2 m/s 16 m/s 4 m/s 3 m/s 1,5 m/s 12 m/s 3 m/s For å oppnå lavt støynivå er det som regel nødvendig å dimensjonere med stort trykkfall i koblingsledninger. Vannledningsstrekning Fordelingsledning Koblingsledning Sirkulasjonsledning 1 m/s 1.10 Tilknytning hovedvannledning. Private stikkledninger skal ikke tilknyttes i kommunale kummer. På PE- hovedledninger fra 50mm og oppover, samt for PVC

18 brukes anboringsklave av epoxybelagt støpejern for plast. På støpejern og stålrør brukes anboringsklave med syrefast bøyle og overdel av avsinket messing. For dimensjoner under 50mm benyttes T-rør. Ved anboring på 100 mm hovedvannledning og oppover, benyttes 1" X 5/4" klave for stikkledning opp til 40 mm (1 1/2"). På større stikkledninger benyttes 5/4" X 1 1/2" klave. Alle messingdeler skal være avsinket. Det tillates bare bruk av hamp som tetningsmiddel på nedgravd gjenge. Anboringsklaven skal ligge minst 500 mm fra muffe, spissende eller kumvegg. Minste avstand mellom anboringer til forskjellige hus skal være min mm. Stikkledning av stive rør tilknyttes anboringsklaven med albuer. PE- rør kan tilknyttes anboringsklaven direkte. Ved eventuell anboring i kum må stikkledning plasseres slik at den ikke hindrer arbeid i kummen. I endekum skal anboring plasseres før brannventilen eller eventuell spyle/ tappeventil. Stikkledning med dimensjon > 63 mm tilknyttes med T- rør og mulighet for avstengning. Stikkledninger av mufferør som tilknyttes i kum, skal ha muffe (ledd) ved utsiden av kumveggen. Stikkledninger uten mufferør som tilknyttes i kum, skal føres gjennom kumveggen i varerør med tykk, elastisk rullepakning av gummi. Varerøret støpes fast i kumveggen. Innsettes T-rør i kum på hovedledningen, skal stikkledningens eventuelle utvendige hovedstengeventil anbringes i kummen. Kummen skal ha avløp. Tilknytning skal i regelen ligge innenfor en linje trukket vinkelrett fra hovedledning mot eiendomsgrense og så vidt mulig gatekryss. Stikkledningen må ikke føres til eller gjennom kum for spillvann. Når eksisterende tilknytning skal sløyfes, må det anborede parti på hovedledningen enten kappes ut, og erstattes med nytt rørstykke eller anboringsklaven plugges. Tilknytting skal forøvrig skje slik kommunen bestemmer

19 2 UTFØRELSE 2.1 Montering av vannledning i bygning. Vannledninger skal legges mest mulig åpne. I lettvegger kan det innkledes rør, men det er ikke tillatt med noen form for skjøting. I tunge konstruksjoner er kun tillatt: RØR I RØR- system, eller fordeler med egen forgrening til hvert enkelt tappested uten skjøter. Her kan det benyttes avglødde Cu rør. Ledninger må ikke legges slik at bygningsmessige konstruksjoner skades. For øvrig vises til teknisk Forskrift til plan- og bygningsloven. I yttervegg er det ikke tillatt noen form for innkledde rør. 2.2 Rørgjennomføring branncellevegg. Når ledninger føres gjennom en branncelle, må gjennomføringen tettes med ikke brennbart materiale. Rørledninger av brennbart materiale kan føres gjennom en branncelle når det treffes betryggende tiltak for å hindre spredning av brann. Konfr. N.B.I bygg detaljblad A Se bilag nr. 5,6 og 7. RØR I RØR- systemer gjennom branncelvegg eller branncellebegrensninger skal ha samme brannmotstand som vegg/gulv. 2.3 Sikring mot forurensing. Et hvert tappested skal monteres slik at luftgapet d.v.s avstanden mellom utløpets underkant og høyest tenkbare vannspeil i avløpsinnretningen er minst 20 mm. Tappested over innretninger med helsefarlige væsker, eller urolig vannstand, skal ha et luftgap på minst 50 mm. For sanitærutstyr skal luftgap regnes fra utstyrets overkant. Hvor det ikke er mulig å oppnå luftgap, skal annen beskyttelse mot tilbakesuging eller tilbake-strømning av forurenset vann brukes etter følgende regler: I boligbygg, forretningsbygg, hoteller, skoler kantiner o.l. skal det være: - vakumventil/ røravbryter for bideer, badekar med bunnfylling, spyleventiler o.l. - tilbakeslagsventil eller ventil med løs kjegle for

20 tappeventil med slangekupling. I sykehus, pleiehjem o.l. skal det være: - vakumventil for bideer, badekar med bunnfylling, hånddusjer, spyleventiler med slangekupling o.l. I laboratorier og andre lokaler hvor helsefarlige vesker skal det være: - vakumventil og tilbakeslagsventil for batterier og tappeventil med slangekupling for alt laboratorieutstyr o.l. Ved bruk av vakumventil, skal den plasseres mellom inntak og tilbakeslagsventil. Dampkjeler hvor trykket er mer enn 2 bar, tillates ikke tilknyttet vannledningsnettet direkte. Vannledning må ikke legges gjennom avløpsledninger, beholdere e.l på avløpsnettet eller rom hvor ledningene kan utsettes for skade. Påfyllingsledning for sentralvarmekjel skal forsynes med stengeventil og tilbakeslagsventil. Tappebatterier med anordning for regulering, eller avstengning av utløpet, skal forsynes med tilbakeslagsventil på kaldt- og varmtvannstilførsel. 2.4 Varmtvann. Vanntemperaturen på vann til bruk for personlig hygiene bør være som følger: - barnehager, bygg for funksjonshemmede, trygdeboliger, etc. 38 C. - forøvrig 55 C. Tanker bør ha en temp. på minimum 65 C. På alle vannvarmere skal tilførselsledningen for vann forsynes med godkjent stengeventil. Det skal nærmest vannvarmere innsettes sikkerhets- ventil innstilt på maks. 9 bar, og mellom denne og stengeventilen monteres tilbakeslagsventil. Direkte elektrisk oppvarmede vannvarmere skal utføres og monteres i overensstemmelse med NEMCO's forskrifter

21 Avløpet fra sikkerhetsventiler føres til ikke stengbar avløpsinnretning. Vannvarmere og kjeler skal ha en tilstrekkelig stor og lett tilgjengelig tømmeåpning som forsynes med kikkran e.l. Også andre tømmemuligheter kan tillates. Vannvarmere med indirekte oppvarming skal forsynes med tilstrekkelig stor ekspansjonskar. På ekspansjonsledning skal det ikke være stengeventiler. Eventuelt kan brukes 3- veis vekselventil. 2.5 Trykkøkning. Trykkøkningsanlegg skal forsynes med utrustning for regulering av utløpstrykket og sikkerhetsanordning for å hindre overskridelse av maks godkjent trykk. 2.6 Brannslanger. Der det er påbudt brannslanger, skal disse være på sentermontert trommel. Trommelene skal stå i ikke låsbare rom. For dimensjonering vises til teknisk Forskrift til plan- og bygningsloven 2.7 Isolering. Innstøpte/innkledde rør hvor det er fare for kondensering skal isoleres. Ledninger gjennom etasjeskiller av betong skal legges i hylster (varerør). I fuktige rom såsom baderom, urinalrom, vaskerom e.l skal varerør alltid brukes og føres opp minst 30 mm over ferdig gulv. Mellom varerør og ledninger skal det pakkes godt med pakkingsmateriale. Over pakkingsmaterialet brukes plastisk, luktfri masse som ikke flyter ved temperaturer under 120 C. 2.8 Klamring. Alle rør skal klamres i h.h.t NS (Se bilag 8)

22 2.9 Ventiler. Stengeventiler skal være sluseventiler, kuleventiler eller andre godkjente ventiler Utvendige stengeventiler. Eventuell utvendig stengeventil/bakkeventil skal monteres så nær hovedledning som mulig, men ikke i kjørebane. Ved åpen bebyggelse skal stengeventiler ligge ved tomtegrense eller gjerdelinje. Ventilen skal være bakkeventil. Ventilen skal kunne manøvreres fra terrenget gjennom teleskopisk varerør. Anbringes hovedstengeventil like inntil gjerde, kan varerørets topp ligge ca. 300 mm over terreng og forsynes med påskrudd hette. Hovedstengeventil kan eventuelt plasseres i kum. Når flere stikkledninger til en eller flere bygninger forbindes med hverandre, må hver stikkledning forsynes med stengeventil og tilbakeslagsventil. På husveggen eller annet fast sted skal det oppsettes et skilt eller merke som ved mål viser hovedstengeventilens beliggenhet. Skiltet eller merket skal være lett synlig til alle årstider Innvendig stengeventil. En hver bygning skal ha innvendig stengeventil plassert foran første avstikker. Det er ikke tillatt å plassere stengeventil i kjellergulv. Avstand mellom stengeventil og første avstikker skal være 1000 mm, og rør dim. min. 22 mm. Ellers plasseres stengeventil på følgende steder: - på alle oppleggsledninger i større bygninger (over 2 etasjer) - på kaldt- og varmvannsledninger til hver leilighet og for hver utstyrsgruppe - foran wc og spesielle apparater - foran utvendige tappeventiler (hageventiler) - på ledning til uoppvarmede rom. Hageventiler skal være utstyrt med tilbakeslagsventil eller ventil med løs kjegle

23 Alle stengeventiler må anbringes lett tilgjengelig og frostfritt. Det må sørges for nødvendig uttappingsmulighet etter stengeventiler Vannmåler. Vannmåler tillates ikke anbrakt i stakekum. På hver side av vannmåleren skal det monteres en stengeventil med diameter tilsvarende ledningens dimensjon. Vannmåleren må være lett utskiftbar. Foran vannmåler skal det monteres slamsamler. Utvendig vannmålerkum skal være minst 1200 mm i diameter. Bunnen skal støpes med fall mot sluk med selvvirkende tilbakeslagsordning. Vannmålerne må monteres frostfritt. 3. AVLØPSINSTALLASJONER 3.1 DIMENSJONERING Spillvannsledninger Spillvannsmengder. Det tillates kun brukt godkjente avløpsrør i bygninger og for uttrekk. Dimensjonene i reglementet gjelder utvendig målte rør. der det brukes plast skal spillvannsrør være rødbrune og overvannsrør være sorte. Det skal ved dimensjoneringen av spillvannsmengder benyttes de normalvannmengder som oppgitt i bilag for de enkelte utstyrsgjenstander. Ved henvisning til tabeller og nomogram se NS Samtidighet. Maks. samtidig belastning tas ut av bilag på grunnlag av sum vannmengde. For spesielle bygninger såsom vaskerier, industribygg, badeanstalter o.l. må samtidigheten fastsettes i hvert enkelt tilfelle. Se NS. 3055, punkt 4. Samtidig belasting på en ledningsstrekning kan aldri bli

24 mindre enn normalvannmengden fra den utstyrsgjenstand som har størst avløpsmengde Belastning av ventilerte spillvannsledninger. Stående ventilerte spillvannsledninger skal dimensjoneres etter N.S.3055 punkt fig. 10 for støpejernsrør og fig. 11 for plastrør. (Øvre del av diagrammet). Med sekundær ventilasjon kan belastningen økes med 25 %. Liggende ventilerte spillvannsledninger skal dimensjoneres etter N.S. 3055, fig. 10 for støpejernsrør og fig. 11 for plastrør. På diagram viser denne avgrensningslinje de minste fall som kan brukes. Vanligvis bør det ikke brukes mindre fall enn angitt. På 80 mm nedfallsrør bør grenrør til wc monteres under andre grenrør i hver etasje. Uavhengig av dimensjoner gitt i tabeller og diagrammer gjelder følgende begrensninger: - Minste dimensjon på utvendig stikkledning er 100 mm innv. målt. - Minste dimensjon på ventilert bunnledning under kjellergulv er 100 mm innv. målt, bortsett fra grenledning til ett enkelt opplegg eller utstyr. - Minste dimensjon for wc - avløp kan tilknyttes stående ventilert spillvannsledning er: 6 wc med 80 mm ledning innv. målt. 20 wc med 100 mm ledning innv. målt. 55 wc med 120 mm ledning innv. målt Belastning av ikke ventilerte spillvannsledninger. Ikke ventilerte spillvannsledninger dimensjoneres etter N.S punkt fig. 12, 13 og 14 på grunnlag av spillvannsmengdene fra sanitærutstyr uten reduksjon for samtidighet. Tabellen angir også den maksimale fallhøyde, begge regnet fra forgreningspunktet på den ventilerte ledning. Summen av lengden av de enkelte, liggende ledninger kan ikke være større enn 10 m målt fra forgreningspunktet fram til vertikalt under vannlåsen. Den maksimale fallhøyden kan tilsvarende ikke være større enn 4 m målt fra forgreningspunktet og opp til vannstanden i vannlåsen

25 For de minste dimensjoner 25, 32 og 40 mm må det brukes overgang til større dimensjoner når de oppgitte lengder eller fallhøyder overskrides. For wc- avløp kan forgrening på ikke ventilerte stående ledning bare skje opp til maks 1 m vertikalt målt fra forgreningspunktet på den ventilerte ledning, se fig. 14. For ikke ventilerte bunnledning er minst tillatte dimensjon 65 mm innvendig målt og minste fall 1/60. Spillvannsledning fra et sanitærutstyr til en sluk e.l (dvs. avløp uten selvstendig vannlås) skal i gulv ha 32 mm dimensjon opptil 0.9 l/s. For 0.3 l/s kan brukes 25 mm dimensjon over gulv. Vannlåsens dimensjon uttas etter tabell 7. Et 65 mm badesluk kan belastes med enten: 1 badekar eller vaskekar (0.9 l/s), samt 3 utstyr à 0.3 l/s eller: 6 servanter i serie à 0.3 l/s eller tilsvarende belastning. Alt utstyr skal stå i samme rom som sluken. En servant fra naborom i samme leilighet kan føres til samme sluk. Lydoverføring må da hindres ved ekstra vannlås med dimensjon 25 x 32 mm. Plastsluk må bare brukes i forbindelse med vanntett plast gulvbelegg. Felles sideledning tillates bare for utstyr i samme leilighet. Hvor dekket er brannskille skal det brukes støpjernssluk Ventilasjon. I enhver bygning skal avløpsnettet ha minst en ventilasjonsledning til fritt atmosfærisk utløp. Ventilasjonsledninger føres over tak minst 2000 mm til side og 500 mm over vindu. Mellom friskluftinntak og ventilasjonsledning skal ledning legges på betryggende avstand fra inntaket for ikke å få lukt inn i huset. Takavløp godkjennes ikke som ventilasjonsledning. Forbindelsen mellom sideledning og sekundær ventilasjonsledning skal ligge minst 300 mm høyere enn det utstyret som har avløp til sideledningen. Minste dimensjon for ventilasjonsledning er 75 mm for inntil 5 l/s på nedfallsledningen uten hensyn til samtidighet. Dimensjonen må dog ikke være mindre enn største sideledning til utstyret på den ventilerte nedfallsledning. For fellesutlufting av inntil 3 stående spillvanns

26 ledninger (nedfallsrør) brukes 90 mm dimensjon. For felles lufting av flere enn 3 stående spillvannsledninger brukes 110 mm dimensjon. Vakumventiler (lufteventiler) må i boliger plasseres på loft. De skal ikke stå i varig oppholdsrom, og i rom hvor det er frostfare. 3.2 OVERVANNSLEDNINGER Overvannsmengder. Overvannsmengder tas ut etter NS 3055 pkt Overvannsledningenes belastning utregnes på grunnlag av sannsynlig maksimalt forekommende regnintensitet for området og de forskjellige nedslagsfelters areal og beskaffenhet etter formelen: Q = q ( k x A) hvor Q = største belastning i l/s q = maksimal dimensjonerende regnintensitet i l/s m 2 se pkt i NS (For overvannsledninger fra bygninger bør regnes med 0,02 l/s m 2 ). k 1, k 2 osv. = avløpskoeffisienter etter tabell 8. A 1, A 2 osv. = nedbørsarealer i m 2. Når beregnet overvannsmengde krever rørdimensjon 200 mm skal stikkledningen dimensjoneres etter de regler som gjelder for hovedledningene, jfr. "Retningslinjer for vann og avløp" Belastning av overvannsledninger. Stående overvannsledninger dimensjoneres etter bilag for støpejernsrør, og bilag for plastrør (diagrammets øvre del), når disse ikke er utført som trykkledninger. Liggende overvannsledninger dimensjoneres etter fig. 16 i NS 3055 for støpejernsrør og betongrør, og etter fig. 17 for plastrør. Minste tillatte dimensjon på utvendige, nedgravde ledninger er 100 mm innvendig målt Fellesledninger

27 Ved fellesledninger brukes summen av overvanns- og spillvannsmengde omregnet til virkelig samtidig belastning. Dimensjoneringskurver og dimensjoneringstabeller for spillvann skal benyttes Trekninger. Ved stående spillvanns- og overvannsledninger hvor det inngår en liggende del (trekning), skal denne del alltid dimensjoneres som liggende. Den stående del av ledninger som er nedenfor trekning dimensjoneres prinsipielt som stående, men må ikke ha mindre dimensjon enn trekningen. Avsatser etter NS 3066 regnes som stående ledning Retnings- og dimensjonsforandringer i bygning. Det er ikke tillatt å innsnevre tverrsnittet i strømningsretningen. Retningsforandringer utføres med bend. Ved overgang fra stående ledning til liggende skal det brukes bend med stor radius eller 2 stk. 45 graders bend. 4 UTFØRELSE. 4.1 Montering av avløpsledning i bygning. Det må påses at bærende bygningskonstruksjoner eller andre installasjoner ikke skades. Stakeluker og vannlåser etc. skal være lett tilgjengelig. Hvor det er fare for kondensering må ledningene varmeisoleres såfremt kondenseringen antas å medføre ulemper. Kobberrør som innstøpes i gulv, skal isoleres med bitumen e.l. Når stående ledninger blir lagt i slisser, skal sliss ved hvert gulv ha inspeksjonsåpning dekket med avtakbar plate. Stående ledninger skal forsynes med minst ett klammer i hver etasje. Om nødvendig forsynes ledningene med effektive forankringer. Liggende støpejern avløpsledninger over kjellergulv skal

28 understøttes solid like ved den stående del og forøvrig med en avstand av ikke over 1,80 m. For rørføring gjennom branncelle henvises til N.B.I byggedetaljblad A Plastledninger skal understøttes og festes slik at fall opprettholdes uten nedbøyning ved varme-påkjenning. Klammeravstanden på stående ledninger skal ikke være større enn ca. 20 ganger diameteren og liggende ledninger ca 10 ganger diameteren, og skal forøvrig avpasses materialtype og dimensjon. 4.2 Sammenslutninger av ledninger. På liggende ledninger skal maks. grenvinkel være 68 grader. Fortrinnsvis skal 45 grader brukes. Dobbelt grenrør tillates ikke på bunnledninger. På stående ledning må maks grenrørsvinkel være 88 grader. 4.3 Legging av avløpsledning i grøfter. Rørene skal legges på et min. 150 mm tykt lag sand/ grusmasser. Ledningene må ikke legges direkte på grøftebunnen. Når grøftemassene er meget bløte, skal det bygges opp fundament av friksjonsmasser. Når ledninger skal legges i steinfylling, må det legges et "filterlag" mot fyllingen for å hindre massetransport. "Filterlagets" kornfordeling må avpasses etter størrelsen på steinene i fyllingen. Lagets tykkelse bør være minst 100 mm for sand og grus og minst 150 mm for pukk. De samme funksjoner kan tilfredsstilles ved bruk av fiberduk. I fjellgrøft skal ledningene ligge med god klaring til fjell. Grøftebunnen utjevnes med friksjons- masse. Ledningene må omsluttes og overdekkes med minst 150 mm tykt friksjonsmasselag. Ledningsfundament og omfylling skal bestå av singel med standard sortering mellom 4 og 22 mm, eller naturlig friksjonsmasser med maks. standard sortering 32 mm. Gjenfyllingsmasssen må ikke inneholde steiner med tverrmål større enn 300 mm. Det må tas forholdsregler for å hindre langsgående forskyvninger av ledning og grøftemasser. I aggressiv grunn (syreholdig jord, alunskifter e.l ) skal rør av metallisk materiale beskyttes med

29 korrosjonsbånd eller tilsvarende. Til fylling av grøfter må ikke brukes slagg, alunskifter eller andre aggressive masser og heller ikke frossen fyllemasse. Ledninger må ikke legges på frossen underlag. ( Jfr. også monteringsanvisninger fra produsenten.) Bunnledninger av plast skal legges i seng av friksjonsmasser 8-12 mm minimum 100 mm finpukk under, over og til side for ytterkant rør eller gis tilsvarende betongomstøp. Bunnledninger tillates ikke lagt under fundamenter for piper, kjeler etc. Rørleggere som skal koble og legge stikkledninger, skal ha S. A.D.K.1 bevis. Det er ikke tillatt å bruke andres A.D.K bevis. Ved separatsystem skal overvannsledningen legges til høyre for spillvannsledningen, sett mot strømningsretningen. Se forøvrig NS 3420 Stikkledninger i grøft skal utføres i h.h.t bilag nr. 7. Ledning gjennom grunnmur, se pkt og bilag Overvannssluk. Overvann skal passere sandfang med minimum 1000 mm diameter før det slippes inn på hovedledning. Sandfanget skal ha vinkelvannlås og min. 300 mm sandfangsdybde. Hjelpesluk kan benyttes. Minste dimensjon på avløpsledning fra overvannssluk er 100 mm. 4.5 Drenskum. Drenskum skal være 1000 mm i diameter og forsynes med vinkellås. Bunnen av drensrøret ved innløp i kummen skal ligge minst 150 mm over vannstand (utløpets innvendige bunn). Sandfanget skal være 300 mm dypt. Drenskum plasseres som regel utvendig og forsynes med tett og om nødvendig kjøresterkt lokk. Minste dimensjon på avløpsledningen fra drenskum er 100 mm. Prefabrikerte typegodkjent drenskummer kan utføres med mindre kumdiameter

30 4.6 Pumpekum. Pumpekum skal være minst 1000 mm i diameter. Det skal brukes elektrisk drevet pumpe med automatisk igangsetting. Pumpekum monteres og forsynes med tett lokk av stålplater, støpejern eller annet godkjent materiale Kum for spillvann må ventileres. Typegodkjent komplette pumpeanlegg må installeres i overensstemmelse med fabrikantens godkjente monteringsanvisning. 4.7 Tilknytning til hovedledningsnett. Stikkledning for avløp kan ikke tilknyttes hovedledningsnettet i offentlig kum. Stikkledningene knyttes til hovedledning med grenrør, salstykke eller ved kjerneboring avhengig av hovedledningens størrelse på følgende måte: På 150 mm til og med 300 mm hovedledning innsettes 45 grader skrå grenrør. Eventuelt kan benyttes salstykke. På 400 mm og større dimensjoner benyttes kjerneboring og pakning. (AR -pakning) På hovedledning d 600 mm skal stikkledningen føres inn i øvre 1/2 del. På hovedledning d > 600 mm skal stikkledningene føres inn i øvre 1/3-del. Hull på hovedledninger skal være så runde og jevne som mulig. Hull tas ut ved boring med maks. borehullavstand lik bordiameteren og påfølgende meisling. På hovedledningen d> 800 mm kan den horisontale innføringsvinkel være 90 grader og ved mindre dimensjoner 45 grader. Stikkledningen må ikke noe sted stikke inn i hovedledningens fri gjennomløp. Ved tilknytning til kum, skal stikkledningen ha muffe (ledd) ved utsiden av kumvegg. Når en tilknytning skal opphøre, må stikkledningen plugges på hovedledningen

31 4.8 Beskyttelse mot luktulemper. Vannlåser skal dimensjoneres slik at inn og utløpet svarer til tabell 7 i NS Lukningshøyden skal være minst 50 mm for sanitærutstyr. Nedfallsledning for takvann som er tilknyttet ledningsnettet, skal passere vannlås dersom nedløpet ligger mindre enn 2000 mm til side for eller mindre enn 500 mm over vindu/ oppholdssted. avløp fra balkong kan føres direkte til taknedløp når avløpet fra dette passerer en vannlås. Avløp fra lyskasser og utvendig trappenedgang skal passere vannlås. 4.9 Beskyttelse mot slamavleiring. Spillvannsledning skal være tilstrekkelig selvrensende slik at slamavleiring i rørledningen blir minimal. Det skal monteres stakeanordninger på følgende steder: - ett stakepunkt for stikkledninger - for utvendig spillvannsledninger ca. 40m mellom stakepunktene. - for utvendig overvannsledninger ca. 80m mellom stakepunktene. - for innvendig spillvannsledninger ca. 20m mellom stakepunktene. - for innvendig overvannsledninger ca. 40m mellom stakepunktene. - Ved retningsforandringer på tilsammen 45 eller mer. Stakerør skal anbringes på alle stående ledninger like over liggende ledninger. Ved trekninger, untatt avsatsrør, anbringes stakerør like over trekningen. Som stakeanordning i bygninger godkjennes stakerør og terset grenrør. 5. BESKYTTELSE MOT TILBAKESLAG FRA HOVEDAVLØPSLEDNING, HØYVANN ETC. 5.1 Beskyttelse mot tilbakeslag fra hovedledninger. Kjellergulv og/ eller vannstand i laveste monterte vannlås skal ligge minst 900 mm høyere enn innvendig topp hovedledning målt i stikkledningens forgrening på

32 hovedledning. Hvor hovedledning er forutsatt å fungere med overtrykk regnes denne høyden fra beregnet trykklinje på hovedledning ved stikkledningens forgrening. Vannstand i kummer og tanker må ligge minst 100 mm over innvendig topp hovedkloakkledning målt i stikkledningens forgrening på denne. 5.2 Beskyttelse mot inntrenging av høyvann etc. Som høyvannslukker godkjennes tettsluttende stengeinnretning som betjenes for hånd, eventuelt i forbindelse med tilbakeslagsventil. Vannstand i kummer, tanker og vannlås i utstyr må ikke ligge lavere enn største høyvannstand for respektive gravitasjonsanlegg

33 6. UTSKILLERE OG RENSEANLEGG 6.1 Olje- og bensinutskillere. Olje- og bensinutskillere skal dimensjoneres og utføres i overensstemmelse med Miljøverndepartementets forskrifter og retningslinjer gitt av SFT og Direktoratet for brann og eksplosjonsvern. Avløp til utskiller skal ikke ha vannlås. Overvann, drensvann og spillvann fra andre installasjoner tillates ikke ført til olje- og bensinutskiller. Utvendig bilvaskeplass må avgrenses fra øvrig terreng slik at overvann fra tilstøtende terreng ikke kan renne inn i utskilleren. Ved utskillerens utløp skal det settes en inspeksjonskum. 6.2 Fettutskillere. Fettutskillere skal være tilstrekkelige store og slik plassert at de sikrer den nødvendige avkjøling av avløpsvannet. De skal anbringes så nær utstyrene som mulig. Når det gjelder utførelse m.v. vises til SFT's retningslinjer og bestemmelser. Innendørs utskiller skal plasseres om mulig i kjeller i eget ventilert rom som er lett tilgjengelig. Utskilleren må om nødvendig avkjøles. Det skal være sluk i rommet. Utskilleren skal ha luft- og vanntett lokk. Til utskillere må bare ledes avløp fra utstyr som tilføres fettholdig vann. Minste dimensjon for til- og avløpsrør til fettutskillere skal normalt være 100 mm innvendig målt unntatt for mindre restaurantkjøkken. Hvis det er fare for at utskilleren kan tømmes ved hevertvirkning, skal utløpsledningen forsynes med lufteledning med minst 45 mm innvendig diameter, som føres inn på tilløpsledningen 300 mm over øverste monterte utstyr. Rommet over fettlaget i utskilleren må luftes med minst 45 mm ledning. For øvrig vises til Norvar prosjektrapport

34 6.3 Øvrige utskillere. Hvor det er fare for at avløpsvannet kan inneholde giftige, korrosive, veksthemmende væsker eller stoffer, må det anordnes betryggende nøtraliseringsanlegg. Anleggene må godkjennes i hvert enkelt tilfelle. 7 OMLEGGING/REHABILITERING/TRANSPORT/LAGRING. 7.1 Omlegging og rehabilitering av stikkledninger. Ved omlegging eller rehabilitering av kommunale ledninger for vann, spillvann og overvann, kan kommunen med henvisning til Forurensningslovens kap. 4, 22, kreve at eier av stikkledninger tilknyttet disse ledningene, foretar tilsvarende omlegging eller rehabilitering. Når særlige grunner tilsier det kan kommunen kreve omlegging eller rehabilitering av stikkledninger. For øvrig vises til Miljøverndepartementets rundskriv T5/98."Kommunens myndighet og plikter etter forurensningsloven." 7.2 Grøftemasser. For grøfter henvises til Bodø kommunes Norm for kommunaltekniske anlegg og parkanlegg. Det vises spesielt til punktene 4.4 og 4.5 med underpunkt. 7.3 Transport. Håndtering og transport utføres slik leverandør til en hver tid spesifiserer. Transportinstruks fra leverandør skal følges. 7.4 Lagring. Leverandørens instruks for lagring skal følges

35 8 FROSTSIKRING. 8.1 Frostsikring av ledninger. Fortrinnsvis skal ledninger legges på frostfri dybde. For ledninger med dimensjon inntil 300 mm skal frostfri dybde måles i overkant av rør. For større dimensjoner måles fra senter rør. Hvis ledning ikke kan legges frostfritt, skal den sikres med: a) Utnyttelse av varme fra strømmende avløpsvann. b) Isolasjon. c) Varmekabel. 8.2 Dimensjonering. For dimensjonering av isolasjon benyttes " Sikring mot teleskader - frost i jord". Ledninger som ikke kan tines skal frostsikringen dimensjoneres etter en 100 års periode. Frostsikring basert på varme fra avløpsvann tillates ikke for ledninger som er tilknyttet mindre en 10 boligenheter. Varmekabel dimensjoneres av el.verket eller autorisert installatør. 8.3 Krav til isolasjonsmateriale. Det skal benyttes materiell som er bestandig i hele funksjonstiden, og må ikke forringes av fukt og mekaniske påkjenninger. Materialene må enten ha tilstrekkelig isolerende evne i fuktig tilstand, eller sikres mot fuktighet. Isolasjonen må ikke virke tærende på rørledninger f.eks på støpejern. Platetykkelsen skal være min. 50 mm