Nr Side LOVTIDEND NORSK. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter mv.

Transkript

1 Nr Side NORSK LOVTDEND Avd. Lover og sentrale forskrifter mv. Nr. 6 Utgitt 7. juli 2004

2 nnhold Side Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet 2004 Mai. 7. Lov nr. 20 om endr. av EØS-loven m.m. som følge av EØS-utvidelsesavtalen Mai. 7. Lov nr. 21 om Riksrevisjonen Mai. 7. Lov nr. 22 om endr. i genteknologiloven (kloning av dyr) Mai. 7. Lov nr. 23 om endr. i lov 1. mars 1946 nr. 3 om Den Norske Stats Husbank (husbankloven) Mai. 7. Lov nr. 24 om endr. i plan- og bygningsloven (klage og innsigelse) Mai. 14. Lov nr. 25 om voldgift Mai. 14. Lov nr. 26 om endr. i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) Mai. 28. Lov nr. 27 om endr. i lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt Mai. 28. Lov nr. 28 om endr. i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift Mai. 28. Lov nr. 29 om register over opplysninger om valutaveksling og overføring av betalingsmidler inn og ut av Norge (valutaregisterloven) Mai. 28. Lov nr. 30 om endr. i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) Mai. 28. Lov nr. 31 om endr. i lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister m.v Mai. 28. Lov nr. 32 om endr. i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) Mai. 28. Lov nr. 33 om endr. i lov 15. desember 1995 nr. 74 om forbud mot kjønnslemlestelse Juni. 4. Lov nr. 34 om endr. i lov 17. juli 1953 nr. 9 om sivilforsvaret Juni. 11. Lov nr. 35 om endr. i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart Juni. 11. Lov nr. 36 om endr. i folketrygdloven Juni. Juni. Juni. 18. Lov nr. 37 om endr. i lov 24. juni 1994 nr. 34 om registrering som kjøper i første hånd av råfisk m.v Lov nr. 38 om endr. i straffelova (avgrensa rett til offentleg framsyning av grove valdsskildringar utanfor næring) Midlertidig lov nr. 39 om fortrinnsrett og ventelønn for arbeidstakere i Statens kartverk som går over til privat aktør Juni. 18. Lov nr. 40 om endr. i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk Juni. 18. Lov nr. 41 om endr. i folketrygdloven (regler om sykmelding mv.) Des. 5. Deleg. av myndighet til kommunene etter forurensningsloven 48 første ledd, 49, 50, 52a, 73, 78 siste ledd og 79 siste ledd (Nr. 1909) April 30. krafttr. av lov 5. januar 2001 nr. 1 om vaktvirksomhet (Nr. 680) April 30. Opph. av ikrafttredelse av lov 5. mars 2004 nr. 11 om gjennomføring og kontroll av EØSavtalens konkurranseregler mv. (EØS-konkurranseloven) (Nr. 681) Mai 7. Deleg. av myndighet til Kommunal- og regionaldepartementet etter utlendingsloven 58a annet ledd (Nr. 712) Mai 4. Deleg. av myndighet til Avinor AS etter luftfartsloven 15 3 (Nr. 717) Mai 7. krafttr. av lov 7. mai 2004 nr. 24 om endringer i plan- og bygningsloven (klage og innsigelse) (Nr. 722) Mai 7. krafttr. av lov 7. mai 2004 nr. 20 om endring av EØS-loven m.m. som følge av EØSutvidelsesavtalen (Nr. 723) Mai 7. krafts. av lov 7. mai 2004 nr. 22 om endringar i genteknologiloven (kloning av dyr) (Nr. 724) Mai 14. krafttr. av lov 14. mars 2003 nr. 15 om beskyttelse av design (designloven) og forskrift 20. februar 2004 nr. 431 om endring i forskrift om avgifter mv. til Patentstyret (Nr. 748) Mai 14. krafttr. av lov 14. mai 2004 nr. 25 om voldgift (Nr. 751) Mai Mai Mai 28. Deleg. av myndighet til Miljøverndepartementet etter forurensningsloven 5 første ledd (Nr. 790) krafttr. av lov 28. mai 2004 nr. 29 om register over opplysninger om valutaveksling og overføring av betalingsmidler inn og ut av Norge (valutaregisterloven) (Nr. 791) krafttr. av lov 12. september 2003 nr. 94 om overtakelse av formuesposisjoner mv. ved endret ansvarsfordeling i matforvaltningen (Nr. 792)

3 Mai 28. krafttr. av lov 16. januar 2004 nr. 4 om endringer i luftfartsloven og om samtykke til at Norge tiltrer Montreal-konvensjonen av 28. mai 1999 om visse ensartede regler for internasjonal luftbefordring (Nr. 793) Mai 28. krafts. av lov 28. mai 2004 nr. 33 om endring i lov 15. desember 1995 nr. 74 om forbud mot kjønnslemlestelse (Nr. 794) Juni 11. krafttr. av lov 12. desember 2003 nr. 109 om heleide dattersamvirkeforetak (Nr. 835) Juni 11. Deleg. av myndighet til Justis- og politidepartementet etter lov om heleide dattersamvirkeforetak 1 annet punktum (Nr. 836) Mai 5. Deleg. av myndighet til Mattilsynet etter matloven (Nr. 884) Kunngjøring av stortingsvedtak 2004 Mars 11. nstruks om Riksrevisjonens virksomhet (Nr. 700) Forskrifter 2003 Des. 18. Forskrift om forrentning og tilbakebetaling av lån for 2004 (Nr. 1908) April 30. Forskrift om betaling av bomavgift og tilleggsavgift (Nr. 678) April 30. Midlertidig forskrift om realitetsbehandling av søknader om familiegjenforening for særkullsbarn fremmet fra riket, som ble stilt i bero etter instruks fra Kommunal- og regionaldepartementet (Nr. 679) Mars 31. Forskrift om kvartalsoppgave for verdipapirfond (Nr. 684) Feb. 12. Forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte for (Nr. 698) April 29. Forskrift om stopp i fisket etter kolmule i 2004 (Nr. 704) April 30. Forskrift om stopp i fisket etter sei nord for 62 N for fartøy over 28 meter som fisker med konvensjonelle redskap (Nr. 705) Mars 30. Forskrift om opptak til 1 2-årige masterprogrammer ved Universitetet i Oslo (Nr. 714) April 30. Forskrift om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten (BSL A 2 1) (Nr. 715) Mai 6. Forskrift om fredning av bygninger og anlegg i Landsverneplan for Forsvaret (Nr. 718) Mai 10. Forskrift om lettelser i meldeplikt for småfly mv. i trafikk mellom Norge og øvrige Schengen-land (Nr. 725) Mai 10. Forskrift om kart og stedfestet informasjon i plan- og byggesaksbehandlingen (Nr. 736) Mai 11. Forskrift om unntak fra forskrift om bortfall av rett til dekning av utgifter til helsetjenester mv på grunn av gjensidighetsavtale med annet land (Nr. 737) Mai 14. Forskrift om gjennomføringsregler for direktiv 92/75/EØF med hensyn til energimerking av elektriske stekeovner til husholdningsbruk (Nr. 747) Mai 20. Forskrift om kosttilskudd (Nr. 755) Mai 20. Forskrift om tekniske tilpasninger og overgangsordninger på matområdet i forbindelse med EØS-utvidelsen (Nr. 756) Mai 18. Forskrift om typegodkjenning av gevinstautomater (Nr. 774) Mai 27. Forskrift om tidsfrister, og sanksjoner ved overskridelse av fristene, for private planforslag etter 30 i plan- og bygningsloven (Nr. 779) Mai 25. Forskrift om vaktvirksomhet (Nr. 787) Juni 1. Forskrift om renter ved forsinket betaling (Nr. 796) Juni 1. Forskrift om at retten til ytelser etter folketrygdloven kapittel 10 faller bort i den utstrekning ytelsene kommer inn under ansvarsområdet til annen lovgivning (Nr. 797) Mai 16. Forskrift om bruk av modified automatic dependant surveillance (M-ADS) utstyr i sivile helikopter (BSL D 2 10) (Nr. 800) Juni 1. Forskrift om beskyttelse av produktbetegnelsen Ringerikserter som Beskyttet opprinnelsesbetegnelse (Nr. 819) Endringsforskrifter 2004 April 27. Endr. i forskrift om godkjenning av sykehus og om lands- og flerregionale funksjoner ved sykehus (Nr. 676) April 30. Forskrift om endring i forskrift om dekning av utgifter til båretransport i Norge (Nr. 677) April 30. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter sei nord for 62 N i 2004 (Nr. 682) April 30. Endr. i forskrift om stopp i fisket etter norsk vårgytende sild i 2004 (Nr. 683) Jan. 13. Endr. i forskrift om forrentning og tilbakebetaling av lån for 2004 (Nr. 697) Mars 3. Endr. i forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte for (Nr. 699) Mars 13. Endr. i forskrift om legemidler (legemiddelforskriften) (Nr. 701)

4 Mars 19. Endr. i forskrift i medhold av lov om havner og farvann (Nr. 702) April 29. Endr. i forskrift om maskevidde, bifangst, fredningstid og minstemål m.v. ved fangst av fisk og sild (Nr. 703) Mai 3. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen, innenfor grunnlinjene på kyststrekningen Stad Lindesnes og i Skagerrak i 2004 (Nr. 706) Mai 3. Endr. i forskrift om dokumentavgift (Nr. 707) Mai 5. Endr. i forskrift om maksimalkvoter i fangst av vågehval i 2004 (Nr. 708) Mai 5. Endr. i forskrift om fangstforbud, fredningstid, minstemål m.v. ved fangst av hummer, krabbe, kamtsjatkakrabbe og haneskjell (Nr. 709) Mai 6. Endr. i forskrift om trafikktrygd m.v. (Nr. 710) Mai 7. Endr. i patentforskriften og legemiddelforskriften (gjennomføring av overgangsordning i EØS-utvidelsesavtalen) (Nr. 711) Mai 7. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 713) Mai 3. Endr. i forskrift om folkeregistrering (Nr. 716) Mai 6. Endr. i forskrift om forvaltningsselskapers periodiske rapportering og i forskrift om endring i forskrift om prospekt for verdipapirfond (Nr. 719) Mai 7. Endr. i forskrift om plikt til å gi ytterligere opplysninger og legitimasjoner for bestemte poster i vedlegg til selvangivelsen (Nr. 720) Mai 7. Endr. i forskrift om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler (Nr. 721) Mai 3. Endr. i seks forskrifter om prisopplysning (Nr. 733) Mai 6. Endr. i forskrift om maskevidde, bifangst, fredningstid og minstemål m.v. ved fangst av sild og fisk (Nr. 734) Mai 10. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk med konvensjonelle redskap nord for 62 N i 2004 (Nr. 735) Mai 11. Endr. i forskrift om nærmere bestemmelser til patentloven og patentforskriften (deponering av biologisk materiale mv.) (Nr. 738) Mai 12. Endr. i forskrift om tilskudd til lokalkringkastingsformål (Nr. 739) Mai 12. Endr. i forskrift om førerkort m.m. (Nr. 740) Mai 12. Endr. i forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m. (Nr. 741) Mai 12. Endr. i forskrift om opplæring og kompetansebevis for fører av utrykningskjøretøy (Nr. 742) Mai 12. Endr. i forskrift om obligatorisk opplæring for fører av moped m.v. (Nr. 743) Mai 12. Endr. i forskrift om tollvesenets avskilting m.m. (Nr. 744) Mai 12. Endr. i forskrift om EØS-krav til radio- og teleterminalutstyr (Nr. 745) Mai 14. Endr. i designforskriften (internasjonal registrering av design m.m.) (Nr. 749) Mai 14. Endr. i patentforskriften (gjennomføring av WTOs legemiddelvedtak) (Nr. 750) Mai 11. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 752) Mai 13. Endr. i forskrift om sikkerhetsstyringssystem for passasjerskip (Nr. 753) Mai 18. Endr. i midlertidig forskrift om sikkerhet og arbeidsmiljø for enkelte petroleumsanlegg på land og tilknyttede rørledningssystemer (Nr. 754) Mai 10. Endr. i forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek (Nr. 771) Mai 18. Endr. i forskrift om bruk av kjøretøy (Nr. 772) Mai 18. Endr. i forskrift om bruk av kjøretøy (Nr. 773) Mai 24. Endr. i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege for sykdom (Nr. 775) Mai 24. Endr. i forskrift om legemidler (legemiddelforskriften) (Nr. 776) Mai 25. Endr. i forskrift om kvoteordningen for melk (Nr. 777) Mai 25. Endr. i forskrift om underretning og kunngjøring ved reorganisering og avvikling av forsikringsselskaper (Nr. 778) Mai 19. Endr. i forskrift om fôrvarer (Nr. 786) Mai 26. Endr. i forskrift om såvarer (Nr. 788) Mai 26. Endr. i forskrift om gebyr for anmeldelse i merkeregisteret for fiskefartøyer (Nr. 789) Juni 1. Endr. i forskrift om signaler og skilt på statens jernbanenett og tilknyttede private spor (signalforskriften) (Nr. 795) April 23. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 798) April 23. Endr. i forskrift om gebyr for handsaming av søknad om norsk riksborgarrett (Nr. 799) Mai 24. Endr. i forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr (Nr. 801)

5 Mai 31. Endr. i forskrift om lettelser i meldeplikt for småfly mv. i trafikk mellom Norge og øvrige Schengen-land (Nr. 802) Juni 4. Endr. i forskrift om miljøplan (Nr. 803) Juni 1. Endr. i forskrift om laste- og losseinnretninger på skip (Nr. 804) Juni 1. Endr. i forskrift om fartsområder (Nr. 805) Juni 1. Endr. i forskrift om sikringstiltak mot brann på skip som ikke omfattes av Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS-74) (Nr. 806) Juni 1. Endr. i forskrift om hindring av forurensning ved skadelige flytende stoffer som transporteres i bulk (Nr. 807) Juni 1. Endr. i forskrift om transport på skip av spesielle eller farlige laster i bulk eller som pakket gods (Nr. 808) Juni 1. Endr. i forskrift om bygging, utrustning og anvendelse av passasjerfartøy opptil 15 m største lengde (Nr. 809) Juni 1. Endr. i forskrift om besiktelser for utstedelse av sertifikater til passasjer-, lasteskip og lektere og om andre besiktelser m.v. (Nr. 810) Juni 1. Endr. i forskrift om sikringstiltak mot brann på skip som omfattes av Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS-74) (Nr. 811) Juni 1. Endr. i forskrift om beredskapsfartøy (Nr. 812) Juni 1. Endr. i forskrift om navigasjonshjelpemidler og bro-, styrehus- og radioarrangement for skip (Nr. 813) Juni 1. Endr. i forskrift om permisjon ved svangerskap, fødsel og adopsjon (Nr. 814) Juni 1. Endr. i forskrift om sikkerhetsstyringssystem for lasteskip. (Nr. 815) Juni 1. Endr. i forskrift om bygging, utrustning og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som passasjerskip eller lasteskip (Nr. 816) Juni 1. Endr. i forskrift om radioanlegg og radiotjeneste på passasjer- og lasteskip som omfattes av den internasjonale sjøsikkerhetskonvensjonen, SOLAS 1974 (Nr. 817) Juni 1. Endr. i forskrift om arbeidsordninger, registrering og kontroll av hviletid om bord på skip (Nr. 818) Juni 4. Endr. i forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr Juni (kjøretøyforskriften) (Nr. 820) Endr. i forskrift om regulering av trålfiske etter reker og kreps. Forbud mot natt-tråling innenfor 4 n. mil av grunnlinjen på strekningen Napa Svenskegrensen (Nr. 821) Juni 8. Endr. i forskrift til opplæringslova (Nr. 822) Juni 1. Endr. i forskrift om bygging av passasjer- og lasteskip og lektere (Nr. 825) Juni 1. Endr. i forskrift om risikoanalyse for roro passasjerskip i innenriks fart (Nr. 826) Juni 4. Endr. i forskrift om kringkasting (Nr. 827) Juni 4. Endr. i forskrift om lokalfjernsyn på NRK2s bakkesendere (Nr. 828) Juni 8. Endr. i forskrift om gebyr ved innføring av fartøy i registeret over norske fiskefartøy (merkeregisteret) og om årlig gebyr så lenge fartøyet står i merkeregisteret (Nr. 829) Juni 9. Endr. i forskrift om fortegnelse over sjukdommer som omfattes av matloven (Nr. 830) Juni 9. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av sæd, eggceller og embryo av visse dyrearter (Nr. 831) Juni 10. Endr. i forskrift om periodisk kontroll og utekontroll av kjøretøy (Nr. 832) Juni 11. Endr. i forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) (Nr. 833) Juni 11. Endr. i forskrift om bruk av kjøretøy (Nr. 834) Juni 1. Endr. i forskrift om driftsordninger på norske skip (Nr. 885) Juni 3. Endr. i forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner (Nr. 886) Juni 11. Endr. i forskrift om førerkort m.m. (Nr. 887) Juni 14. Endr. i forskrift om skipsmedisin (Nr. 888) Juni 14. Endr. i forskrift om forbud mot å fiske norsk vårgytende sild i fiskevernsonen ved Svalbard i 2004 (Nr. 889) Juni 14. Endr. i forskrift om stønad til dekning av utgifter til ortopediske hjelpemidler, brystprotese, ansiktsdefektprotese, øyeprotese og parykk (Nr. 890) Juni 14. Endr. i forskrift om stønad til høreapparat og tinnitusmaskerer (Nr. 891) Juni Juni 14. Endr. i helsekravforskriften, opplæringsforskriften, togframføringsforskriften og signalforskriften (Nr. 892) Endr. i forskrift om forbud mot landing av fisk fanget i farvann utenfor norsk fiskerijurisdiksjon (Nr. 893)

6 Diverse 2004 Mai 13. Opph. av forskrift om billighetserstatning for tap av hest og storfe som er død av miltbrann (Nr. 746) Rettelser Nr. 17/2003 s (i forskrift 15. desember 2003 nr om endring i forskrift 15. desember 1967 nr til tolloven) Nr. 2/2004 s. 249 (i forskrift 9. januar 2004 nr. 141 om endring i forskrifter 24. august 1956 nr om tilvirking, merking og omsetning av ost) Nr. 5/2004 s. 741 (i forskrift 17. mars 2004 nr. 536 om endring i kvalitetsforskrift 14. juni 1996 nr. 667 for fisk og fiskevarer) Nr. 5/2004 s. 803 og 806 (i forskrift 15. april 2004 nr. 626 om endring i forskrift 20. mars 1990 nr. 177 om eiendomsmegling) Nr. 5/2004 s. 827 (i forskrift 22. april 2004 nr. 650 om endring i forskrift 21. desember 1990 nr om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften)) Oversikt over rettelser... Bestillinger, adresseendringer mv omslagsside 4. omslagsside

7 7. mai. Lov nr NORSK LOVTDEND Avd. Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 7. juli 2004 Nr mai. Lov nr Lov om endring av EØS-loven m.m. som følge av EØS-utvidelsesavtalen. Ot.prp. nr. 42, nnst.o. nr. 67 og Besl.O. nr. 75 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 27. april og 4. mai Fremmet av Utenriksdepartementet. Kunngjort 7. mai Endring i følgende annen lov: Lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter. lov 27. november 1992 nr. 109 om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) mv. (EØS-loven) skal 1 lyde: Bestemmelsene i hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde skal gjelde som norsk lov, med de endringer som følger av protokoll om justering av avtalen av 17. mars 1993 og av EØS-utvidelsesavtalen av 14. oktober Det samme gjelder artikkel 1 til 3 i avtalens Protokoll 25 om konkurranse innen kull- og stålproduksjon. lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter skal 3 tredje ledd nr. 2 lyde: Utnyttelse av patentbeskyttede produkter som av patenthaveren eller med dennes samtykke er brakt i omsetning innenfor EØS, om ikke annet følger av forskrift fastsatt av Kongen. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. 7. mai. Lov nr Lov om Riksrevisjonen. nnst.o. nr. 54 og Besl.O. nr. 59 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 11. og 30. mars Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 7. mai Endringer i følgende lover: 1 Lov 8. februar 1918 om statens revisionsvæsen. 2 Lov 19. juni 1931 nr. 18 om Aktieselskapet Vinmonopolet. 3 Lov 1. mars 1946 nr. 3 om Den Norske Stats Husbank. 4 Lov 28. mars 1958 nr. 4 om ansvar og garanti for statens oppkrevere og regnskapsførere m.v. 5 Lov 23. mai 1980 nr. 11 om stiftelser m.m. 6 Lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. 7 Lov 26. april 1985 nr. 21 om utdanningsstøtte til elever og studenter. 8 Lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven). 9 Lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak. 10 Lov 28. juni 1996 nr. 54 om studentsamskipnader. 11 Lov 9. mai 1997 nr. 26 om Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland. 12 Lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven). 13 Lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven). 14 Lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven). 15 Lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. (helseforetaksloven). 16 Lov 19. desember 2003 nr. 130 om nnovasjon Norge.

8 7. mai. Lov nr Kapittel 1 Riksrevisjonens formål og organisasjon mv. 1. Riksrevisjonens formål Riksrevisjonen er Stortingets revisjons- og kontrollorgan. Riksrevisjonen skal gjennom revisjon, kontroll og veiledning bidra til at statens inntekter blir innbetalt som forutsatt og at statens midler og verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk forsvarlig måte, og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. 2. Riksrevisjonens uavhengighet Riksrevisjonen skal utføre sine oppgaver uavhengig og selvstendig og bestemmer selv hvordan arbeidet skal innrettes og organiseres. 3. nstruks om Riksrevisjonens virksomhet Stortinget fastsetter instruks om Riksrevisjonens virksomhet. 4. Riksrevisjonens ledelse Riksrevisjonen ledes av et kollegium av fem riksrevisorer valgt av Stortinget i medhold av Grunnloven 75 k. Riksrevisorene og personlige varamedlemmer for disse velges av Stortinget for fire år om gangen med virkning fra 1. januar året etter stortingsvalget. Stortinget velger også leder og nestleder i Kollegiet. Lederen i Kollegiet er Riksrevisjonens daglige leder. Lederen må ikke uten samtykke fra Stortinget ha eller påta seg stilling eller verv i offentlig eller privat virksomhet, unntatt når det følger av vervet som riksrevisor. De øvrige medlemmer av Riksrevisorkollegiet må ikke påta seg oppgaver, oppdrag og verv som kan komme i konflikt med rollen som riksrevisor. Kollegiet avgjør om oppgaven, oppdraget eller vervet er av en slik art. 5. Tilsetting av Riksrevisjonens tjenestemenn Riksrevisjonens kollegium tilsetter ledere i Riksrevisjonen. Riksrevisjonens øvrige tjenestemenn tilsettes av Riksrevisjonens tilsettingsråd. Bestemmelsene i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. 2 til 5 om kunngjøring av stillinger, innstillinger og fast og midlertidig tilsetting av tjenestemenn gjelder så langt de passer. 6. Lønn og pensjon Riksrevisorenes lønn og pensjon fastsettes av Stortinget. Tjenestemennenes lønn, pensjon og arbeidsvilkår fastsettes av Riksrevisjonen i henhold til de avtaler og bestemmelser som gjelder for arbeidstakere i statsstilling. Lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister gjelder for Riksrevisjonen. 7. Saksbehandlingen i tjenestemannssaker Forvaltningslovens regler gjelder for avgjørelser om tilsetting, oppsigelse, suspensjon, avskjed eller forflytting av tjenestemenn i Riksrevisjonen. Det samme gjelder vedtak om å ilegge en tjenestemann ordensstraff eller tilstå vedkommende pensjon. Stortinget kan gi regler som utfyller eller gjør unntak fra forvaltningslovens anvendelse etter første ledd, og fastsette i hvilken utstrekning forskrifter gitt i medhold av forvaltningsloven ikke skal gjelde i slike saker. 8. Riksrevisjonens budsjett og regnskap Riksrevisjonens budsjettforslag fremmes av Kollegiet direkte overfor Stortinget. Riksrevisjonens regnskap fastsettes av Kollegiet og revideres av revisor oppnevnt av Stortinget. Revidert regnskap og revisjonsberetning sendes Stortinget. Kapittel 2 Riksrevisjonens oppgaver mv. 9. Riksrevisjonens oppgaver Riksrevisjonen skal foreta revisjon av statsregnskapet og alle regnskaper avlagt av statlige virksomheter og andre myndigheter som er regnskapspliktige til staten, herunder forvaltningsbedrifter, forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, statlige fond og andre organer eller virksomheter der dette er fastsatt i særlig lov (regnskapsrevisjon). Riksrevisjonen skal kontrollere forvaltningen av statens interesser i selskaper m.m. (selskapskontroll). Riksrevisjonen skal gjennomføre systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon). Riksrevisjonen skal gjennom revisjonen bidra til å forebygge og avdekke misligheter og feil. Riksrevisjonen kan veilede forvaltningen for å forebygge framtidige feil og mangler. Riksrevisjonen kan påta seg revisjons-, kontroll- eller bistandsoppdrag internasjonalt. Stortinget i plenum kan pålegge Riksrevisjonen å sette i gang særlige undersøkelser. Stortinget kan ikke instruere Riksrevisjonen om hvordan eller etter hvilke kriterier revisjons- og kontrollarbeidet skal utføres, jf Krav til revisjonsutførelsen Riksrevisjonen skal være objektiv og nøytral ved utførelsen av sine oppgaver. Revisjonen skal planlegges, gjennomføres og rapporteres slik lov, instruks og god revisjonsskikk i Riksrevisjonen krever.

9 7. mai. Lov nr Riksrevisjonen kan bruke ekstern bistand til særlige kontroller eller revisjonsoppgaver. 11. Riksrevisjonens rapportering til Stortinget Riksrevisjonen skal rapportere resultatene av sin revisjon og kontroll til Stortinget. Før en sak rapporteres til Stortinget skal Riksrevisjonens bemerkninger forelegges ansvarlig statsråd til uttalelse. Kapittel 3 Riksrevisjonens rett til informasjon mv. 12. Riksrevisjonens rett til å kreve informasjon og innsyn. Rett til å foreta undersøkelser Riksrevisjonen kan, uten hinder av taushetsplikt, kreve enhver opplysning, redegjørelse eller ethvert dokument og foreta de undersøkelser som den finner nødvendig for å gjennomføre oppgavene. Riksrevisjonens rett til informasjon etter første ledd gjelder overfor den politiske ledelse, embets- og tjenestemenn i forvaltningen og andre som virker i forvaltningens tjeneste, og overfor ledelse, tilsatte og revisor i selskaper mv. som er heleid av staten og heleide datterselskaper til slike selskaper. Overlater forvaltningen økonomioppgaver til andre utenfor staten, gjelder Riksrevisjonens rett til aktuell informasjon også direkte overfor disse. Riksrevisjonens rett gjelder også overfor personer som har utført oppgaver som nevnt i første og annet punktum. saker som gjelder kontroll med om tilskudd eller bidrag av statsmidler til offentlige eller private virksomheter nyttes etter forutsetningene, gjelder retten til informasjon etter første ledd også overfor tilskuddsmottaker. Riksrevisjonen har samme rett til innsyn og informasjon som forvaltningen kan kreve overfor a) andre som er tillagt statlig forvaltningsmyndighet eller oppgaver finansiert med statlige midler, og b) private som leverer varer eller tjenester til staten. 13. Deltakelse i generalforsamling mv. Riksrevisjonen skal varsles og har rett til å være til stede i generalforsamling, foretaksmøte, møte i bedriftsforsamling, representantskap og organ med tilsvarende funksjon i selskaper som i sin helhet eies av staten og i heleide datterselskaper til slike selskaper. Riksrevisjonen har talerett i møtene. Den skal sammen med varsling få oversendt alle relevante saksdokumenter. Riksrevisjonen avgjør i hvilken grad den skal få oversendt saksdokumenter til møter i heleide datterselskaper. Riksrevisjonen har rett til å delta i møter som nevnt i første ledd i deleide selskaper sammen med den som representerer de statlige eierinteressene. Varsling om møte og oversending av relevante saksdokumenter avtales med departementet eller med statlig heleid virksomhet som ivaretar statlige interesser. 14. Tilrettelegging av forholdene for revisjon Virksomheter som er omfattet av Riksrevisjonens revisjon og kontroll, skal legge forholdene til rette slik Riksrevisjonen finner det hensiktsmessig for å foreta de revisjons- og kontrolloppgaver som følger av lov og instruks. Riksrevisjonen kan foreta revisjon og kontroll på det stedet hvor regnskap og nødvendig materiale finnes, og Riksrevisjonen skal ha tilgang til de T-systemer som virksomhetene benytter. nformasjon til Riksrevisjonen skal avgis i den form, på det medium og til det tidspunkt Riksrevisjonen bestemmer, og vederlagsfritt tilrettelegges og sendes til Riksrevisjonen. Kapittel 4 Riksrevisjonens saksbehandling mv. Allmennhetens innsynsrett 15. Taushetsplikt Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for Riksrevisjonen, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han eller hun i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om forhold av personlig karakter eller opplysninger om drifts- eller forretningshemmeligheter. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han eller hun kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i første ledd i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre. For øvrig gjelder bestemmelsene i forvaltningsloven 13 a til 13 f så langt de passer. Uten hinder av bestemmelsen i første ledd kan Riksrevisjonens tjenestemenn, etter beslutning av Riksrevisjonens leder, avgi forklaring og legge fram dokumentasjon vedrørende revisjonsoppdrag til politiet når det er åpnet etterforskning i straffesak. Riksrevisjonen kan videre underrette politiet dersom det i forbindelse med revisjonen kommer fram forhold som gir grunn til mistanke om at det er foretatt en straffbar handling. Riksrevisjonen kan også samarbeide med andre offentlige kontrollmyndigheter dersom det er aktuelt. Underretning kan gis selv om revisjonen ikke er avsluttet og uten at forholdet er meddelt revidert virksomhet eller overordnet departement. Ved anvendelse av bestemmelsene i tvistemålsloven 204 nr. 2 og straffeprosessloven 118 gis samtykke av Riksrevisjonens leder. 16. Riksrevisjonens behandling av sikkerhetsgradert informasjon Bestemmelsene i sikkerhetsloven gjelder så langt de passer for Riksrevisjonens behandling av sikkerhetsgradert informasjon. Stortinget kan gi regler som utfyller eller gjør unntak fra sikkerhetslovens anvendelse på Riksrevisjonen og fastsette i hvilken utstrekning forskrifter gitt i medhold av sikkerhetsloven skal gjelde for Riksrevisjonen.

10 7. mai. Lov nr Riksrevisjonens behandling av personopplysninger Riksrevisjonen kan innhente og behandle alle typer personopplysninger. Opplysningene skal slettes så snart de ikke lenger har kontrollmessig interesse. Riksrevisjonens behandling av personopplysninger i revisjons- og kontrollarbeidet er unntatt fra 18, 27, 31 og 33 i personopplysningsloven. 18. Allmennhetens krav på innsyn i Riksrevisjonens dokumenter Enhver kan hos Riksrevisjonen gjøre seg kjent med det offentlige innholdet av dokumenter i en bestemt sak når dokumentet er kommet inn til eller er sendt fra Riksrevisjonen. Bestemmelsene i offentlighetsloven gjelder tilsvarende, så langt de passer. For saksdokumenter som er utarbeidet av eller til Riksrevisjonen i saker som den vurderer å legge fram for Stortinget som ledd i den konstitusjonelle kontroll, skal offentlighet først inntre når saken er mottatt i Stortinget. Riksrevisjonen varsler vedkommende forvaltningsorgan om at saken er av en slik art. Er en slik sak ferdigbehandlet uten at den vil bli oversendt Stortinget, inntrer offentlighet når Riksrevisjonen har varslet vedkommende forvaltningsorgan om at saken er ferdigbehandlet. Stortinget kan gi regler som utfyller eller gjør unntak fra offentlighetslovens anvendelse på Riksrevisjonen og fastsette i hvilken utstrekning forskrifter gitt i medhold av offentlighetsloven skal gjelde for Riksrevisjonen. 19. Habilitet ngen som utfører tjeneste eller arbeid for Riksrevisjonen kan utføre revisjons- eller kontrolloppdrag dersom vedkommende eller dennes nærstående har en slik tilknytning til revidert eller kontrollert virksomhet, dets ansatte eller tillitsvalgte, eller det for øvrig foreligger slike særegne forhold at dette kan svekke tilliten til vedkommendes uavhengighet eller objektivitet. Som nærstående regnes: a) ektefelle og person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold, b) slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken, og deres ektefeller eller personer som de bor sammen med i ekteskapslignende forhold, og c) slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken til en person som nevnt under bokstav a. Bestemmelsene i forvaltningsloven 6 til 9 første ledd gjelder for enhver som behandler administrative saker for Riksrevisjonen. Kapittel 5 kraftsettings- og overgangsbestemmelser. Oppheving og endring av andre lover 20. kraftsettings- og overgangsbestemmelser Loven trer i kraft 1. juli 2004, med unntak av 21 nr. 3, 5, 7 og 14 som trer i kraft 1. januar Riksrevisjonens overtakelse av revisjonsansvaret i Den Norske Stats Husbank og Lånekassen, jf. lovendringene i 21 nr. 3 og 7, skjer med virkning fra og med regnskapsåret Riksrevisjonen frasier seg revisjonsansvar for stiftelser, jf. lovendringene i 21 nr. 5 og 14, fra og med regnskapsåret Oppheving og endringer av andre lover Når loven trer i kraft, endres andre lover slik: 1. Lov 8. februar 1918 om statens revisionsvæsen oppheves. 2. lov 19. juni 1931 nr. 18 om Aktieselskapet Vinmonopolet foretas følgende endringer: 12 første og tredje ledd oppheves. Nåværende annet ledd blir eneste ledd. 14 skal lyde: Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av statens interesser og kan foreta undersøkelser mv. i selskapet og heleide datterselskaper etter lov om Riksrevisjonen og instruks fastsatt av Stortinget. 3. lov 1. mars 1946 nr. 3 om Den Norske Stats Husbank skal 8 tredje ledd annet punktum lyde: Riksrevisjonen reviderer Husbankens regnskap og forvaltning. 4. lov 28. mars 1958 nr. 4 om ansvar og garanti for statens oppkrevere og regnskapsførere m.v. skal 1 annet ledd lyde: Kongen kan nedsette et pådratt erstatningsansvar eller la det falle bort, dersom det finnes rimelig under omsyn til den utviste skyld, skadens størrelse og tilhøva ellers. 5. lov 23. mai 1980 nr. 11 om stiftelser oppheves 11 tiende ledd. 6. lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn skal 6 nr. 1 første punktum lyde: Reglene i 2, 3, 4 og 5 gjelder ikke for tjenestemenn tilsatt ved Stortinget eller hos Stortingets ombudsmenn.

11 7. mai. Lov nr lov 26. april 1985 nr. 21 om utdanningsstøtte til elever og studenter skal 13 fjerde ledd lyde: Departementet fører tilsyn med Lånekassen. Styret sender hvert år innen utgangen av mars måned departementet rapport og regnskap for foregående år. Riksrevisjonen reviderer Lånekassens regnskap og forvaltning. 8. lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet (sentralbankloven) skal 2 fjerde ledd annet punktum lyde: Riksrevisjonen fører kontroll med statsrådens myndighetsutøvelse etter lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen og instruks fastsatt av Stortinget. 9. lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak skal 45 lyde: Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av statens interesser og kan foreta undersøkelser mv. i statsforetak og heleide datterselskaper til slike foretak etter lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen og instruks fastsatt av Stortinget. 10. lov 28. juni 1996 nr. 54 om studentsamskipnader skal 14 annet ledd lyde: Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av statens interesser og kan foreta undersøkelser mv. i Studentsamskipnaden og heleide datterselskaper etter lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen og instruks fastsatt av Stortinget. 11. lov 9. mai 1997 nr. 26 om Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland skal 20 lyde: Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av statens interesser og kan foreta undersøkelser mv. i fondet etter lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen og instruks fastsatt av Stortinget. 12. lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper skal 20 6 lyde: Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av statens interesser og kan foreta undersøkelser mv. i selskaper der staten eier alle aksjene og heleide datterselskaper til slike selskaper etter lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen og instruks fastsatt av Stortinget. 13. lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper skal 20 6 lyde: Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av statens interesser og kan foreta undersøkelser mv. i selskaper der staten eier alle aksjene og heleide datterselskaper til slike selskaper etter lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen og instruks fastsatt av Stortinget. 14. lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser oppheves 43 fjerde ledd. 15. lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. (helseforetaksloven) skal 45 lyde: Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av statens interesser og kan foreta undersøkelser mv. i regionalt helseforetak, helseforetak og heleide datterselskaper til slike foretak etter lov om Riksrevisjonen og instruks fastsatt av Stortinget. 16. lov 19. desember 2003 nr. 130 om nnovasjon Norge skal 36 lyde: Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av statens interesser og kan foreta undersøkelser mv. i selskapet og heleide datterselskaper etter lov om Riksrevisjonen og instruks fastsatt av Stortinget. 7. mai. Lov nr Lov om endringar i genteknologiloven (kloning av dyr). Ot.prp. nr. 84 ( ), nnst.o. nr. 58 og Besl.O. nr. 62 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 23. og 30. mars Fremja av Helsedepartementet. Kunngjort 7. mai Lov 2. april 1993 nr. 38 om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer (genteknologiloven) vert endra slik: Lova sitt namn skal vere: Lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer m.m. (genteknologiloven).

12 7. mai. Lov nr første ledd skal lyde: Denne loven har til formål å sikre at framstilling og bruk av genmodifiserte organismer og framstilling av klonede dyr skjer på en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte, i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling og uten helse- og miljømessige skadevirkninger. 2 første ledd andre punktum skal lyde: Loven gjelder også framstilling av klonede virveldyr og krepsdyr. 2 første ledd noverande andre punktum blir nytt tredje punktum. 2 nytt tredje ledd skal lyde: Med mindre hensikten er å fremstille et klonet individ, gjelder loven ikke for kloning av gener, celler og vev. 2 nytt fjerde ledd skal lyde: Loven gjelder ikke for framstilling av ikke-genmodifiserte klonede dyr som også kan forekomme som resultat av naturlige biologiske prosesser. 4 skal lyde: Definisjoner denne lov menes med: a) mikroorganismer: enhver cellulær eller ikke-cellulær mikrobiologisk enhet som er i stand til å formere seg eller til å overføre genetisk materiale b) genmodifiserte organismer: mikroorganismer, planter og dyr hvor den genetiske sammensetning er endret ved bruk av gen- eller celleteknologi c) genteknologi: teknikker som innebærer at arvestoff isoleres, karakteriseres, modifiseres og insettes i levende celler eller virus d) celleteknologi: teknikker for framstilling av levende celler med nye kombinasjoner av genetisk materiale ved fusjon av to eller flere celler e) klonet dyr: et dyr som har likt eller tilnærmet likt arvemateriale som et annet dyr f) kloning av dyr: enhver teknikk for framstilling av dyr med likt eller tilnærmet likt arvemateriale. Overskrifta til kapittel 2 skal lyde: nnesluttet bruk av genmodifiserte organismer Overskrifta til kapittel 3 skal lyde: Utsetting av genmodifiserte organismer Nytt kapittel 3 a med 11 a til 11 c skal lyde: Kap. 3 a. Kloning 11 a. Forbud mot kloning av dyr Det er forbudt å klone virveldyr og krepsdyr. 11 b. Dispensasjon Departementet eller den departementet utpeker, kan etter søknad gi dispensasjon fra forbudet i 11 a for kloning i biologisk og medisinsk grunnforskning eller medisinsk virksomhet. For dispensasjon for kloning i medisinsk virksomhet er det et vilkår at formålet er å oppnå nye behandlingsmåter og forebyggende tiltak for mennesker og dyr, og at det er en balanse mellom dyreetiske hensyn og forventet nytte. Dispensasjonsadgangen omfatter ikke kloning av primater. Søknad om dispensasjon skal inneholde en avveining mellom nytteverdi og de belastninger dyret utsettes for, herunder hensynet til dyrets integritet, instinkter og trivsel. Den som søker om å framstille klonede dyr, skal utrede de alternative metoder som eksisterer og redegjøre for disse i søknaden. Kongen kan gi forskrift om det nærmere innhold i søknad om dispensasjon. 11 c. Krav til virksomheten Det skal føres protokoll over virksomhet som drives i medhold av tillatelse etter 11 b første ledd. Myndighetene kan kreve utlevert opplysninger om kloning i medhold av tillatelse etter 11 b første ledd til bruk i offentlige registre om kloningsvirksomhet. Lokalitetene som benyttes til kloning i medhold av tillatelse etter 11 b første ledd skal være egnet til formålet og utstyrt og innredet for de funksjoner som skal utføres. Kongen kan i forskrift fastsette nærmere krav til virksomheten, krav til innholdet i plikten til å føre protokoll og krav til opplysninger til bruk i myndighetenes registrering av kloning av dyr.

13 7. mai. Lov nr skal lyde: 14. Merkeplikt Kongen kan gi forskrift om merking av produkter som består av eller inneholder genmodifiserte organismer eller produkter fra klonede dyr. 15 første punktum skal lyde: en godkjenning etter 6 annet ledd, 7 eller 10, eller i en dispensasjon etter 11 b, kan det fastsettes vilkår. 18 første punktum skal lyde: Tilsynsmyndigheten har adgang til inspeksjon av ethvert sted der det foregår virksomhet som er omfattet av denne lov. 19 første ledd første punktum skal lyde: Enhver som driver virksomhet som omfattes av denne lov, plikter etter pålegg fra tilsynsmyndigheten og uten hinder av taushetsplikt, å gi de opplysninger som er nødvendig for at tilsynsmyndigheten kan gjennomføre sine oppgaver etter loven. Lova gjeld frå den tid Kongen fastset. Verksemd som fell under lova her, og som alt er i gang når lova tek til å gjelde, skal seinast 6 månader etter at lova tek til å gjelde sende søknad om dispensasjon etter 11 b. Dersom slik søknad er komen inn innan fristen, kan verksemda halde fram til styresmaktene har handsama søknaden etter reglane i eller i medhald av lova. 7. mai. Lov nr Lov om endring i lov 1. mars 1946 nr. 3 om Den Norske Stats Husbank (husbankloven). Ot.prp. nr. 39, nnst.o. nr. 63 og Besl.O. nr. 68 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 23. og 27. april Fremmet av Kommunal- og regionaldepartementet. Kunngjort 7. mai lov 1. mars 1946 nr. 3 om Den Norske Stats Husbank skal 4 lyde: Husbanken skal ha et hovedkontor. Med samtykke av departementet kan banken opprette regionkontorer og filialer på steder hvor det anses formålstjenlig. Loven trer i kraft straks. 7. mai. Lov nr Lov om endringer i plan- og bygningsloven (klage og innsigelse). Ot.prp. nr. 31, nnst.o. nr. 56 og Besl.O. nr. 66 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 25. og 30. mars Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 7. mai lov 14. juni 1985 nr. 77 plan- og bygningsloven gjøres følgende endringer: 15 nytt tredje ledd skal lyde: Det kan likevel ikke klages på forhold som har vært avgjort tidligere gjennom klage eller innsigelse på reguleringsplan eller bebyggelsesplan. Nåværende tredje til femte ledd blir nytt fjerde til sjette ledd nr. 2 nytt annet ledd skal lyde: Det kan ikke fremmes ny innsigelse mot forhold fastsatt i formål og bestemmelser som det tidligere har vært fremmet innsigelse mot, og som har blitt avgjort i løpet av de ti foregående år. Det kan heller ikke fremmes innsigelse mot forhold i plansak som det kunne vært fremmet innsigelse mot i forbindelse med en tidligere plan om samme forhold vedtatt i løpet av de ti foregående år. Departementet avgjør ved uenighet mellom kommunen og innsigelsesorganet om innsigelsesadgangen etter denne bestemmelse er avskåret. tilfeller som nevnt i tredje punktum får kommunens planvedtak først virkning når departementet har avgjort at innsigelsesadgangen er avskåret. Dersom departementet finner at innsigelsesadgangen er i behold tas saken opp til stadfesting på vanlig måte annet ledd skal lyde: Kommunestyrets endelige vedtak i reguleringssaker kan etter denne lovs 15 påklages til departementet. Det kan

14 14. mai. Lov nr likevel ikke klages på forhold som har vært avgjort tidligere gjennom klage eller innsigelse på reguleringsplan eller bebyggelsesplan. Klagen forelegges det faste utvalget for plansaker som hvis det finner grunn til å ta klagen til følge legger saken fram for kommunestyret med forslag til endring av vedtaket, og ellers gir uttalelse og sender saken gjennom fylkesmannen til departementet sjette ledd skal lyde: Vedtak av det faste utvalget for plansaker om bebyggelsesplan kan påklages til departementet etter denne lovs 15. Det kan likevel ikke klages på forhold som har vært avgjort tidligere gjennom klage eller innsigelse på reguleringsplan eller bebyggelsesplan. Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Begrensning i klageadgangen etter 15 tredje ledd, 27 3 annet ledd annet punktum og 28 2 sjette ledd siste punktum gjelder planvedtak truffet etter at denne lov er trådt i kraft. 14. mai. Lov nr Lov om voldgift. Ot.prp. nr. 27, nnst.o. nr. 51 og Besl.O. nr. 60 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 12. og 30. mars Fremmet av Justis- og politidepartementet. Kunngjort 14. mai Endringer i følgende lover: 1 Lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven). 2 Lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven). 3 Lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett m.v. (åndsverkloven). 4 Lov 8. juni 1967 nr. 3 om å setja i verk avtala 18 mars 1965 om løysing av tvistar mellom ein stat og borgarar i andre statar om investeringar. 5 Lov 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (Delingsloven). 6 Lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer. 7 Lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven). 8 Lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensinger og om avfall (Forurensningsloven). 9 Lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene. 10 Lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr. 11 Lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven). 12 Lov 17. november 2000 nr. 80 om børsvirksomhet m.m. (børsloven). Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser 1. Lovens virkeområde Loven gjelder for voldgift som er avtalt eller følger av lov, uten hensyn til om partene er norske eller utenlandske. Den gjelder bare for voldgift som finner sted i Norge, om ikke annet følger av annet til fjerde ledd. Bestemmelsene i 7 og 8 gjelder også når voldgiftstedet er i utlandet eller det ennå ikke er bestemt. Domstolene kan treffe avgjørelser som 13, 15 og 16, jf. 6, legger til dem, også om voldgiftsstedet ikke er bestemt, hvis minst en av partene har sitt forretningssted eller vanlige oppholdssted i Norge. Kapittel 10 gjelder også for utenlandske voldgiftsdommer. 2. Adgangen til å fravike lovens regler ved avtale Lovens regler kan fravikes ved avtale i den utstrekning det er fastsatt i den enkelte paragraf. 3. Når skriftlig kommunikasjon anses mottatt Hvis ikke annet er avtalt, anses skriftlig kommunikasjon for mottatt den dagen dokumentet er levert adressaten personlig eller levert til dennes forretningssted, bostedsadresse eller postadresse. Kan ingen av disse adressene bringes på det rene etter en rimelig undersøkelse, anses skriftlig kommunikasjon for mottatt den dagen dokumentet er sendt til mottakerens sist kjente forretningssted, bostedsadresse eller postadresse. Er partene enige om å bruke elektronisk kommunikasjon, anses skriftlig kommunikasjon mottatt når den er sendt til riktig elektronisk adresse og adressaten har tilgang til den. Bestemmelsen gjelder ikke for behandlingen i de alminnelige domstoler. 4. Tap av retten til å fremme innsigelse En part som kjenner til at voldgiftsbehandlingen ikke er i samsvar med fravikelige bestemmelser i denne lov eller med voldgiftsavtalen, må fremsette innsigelse om dette innen de frister som er oppstilt, og dersom ikke slik frist er oppstilt, uten unødig opphold. motsatt fall kan innsigelsen ikke gjøres gjeldende. 5. Taushetsplikt og offentlighet Hvis ikke partene har avtalt noe annet for den enkelte sak, er voldgiftsbehandlingen og voldgiftsrettens avgjørelser ikke underlagt taushetsplikt. Utenforstående kan bare få være til stede under voldgiftsforhandlingene når og i den utstrekning det følger av avtale mellom partene.

15 14. mai. Lov nr Kapittel 2. Forholdet til de alminnelige domstoler 6. Forholdet til domstolene Domstolene har myndighet til å behandle eller treffe avgjørelse i tvister som hører under voldgift, bare der det følger av loven her. Når domstolene har myndighet etter loven her, er den domstol kompetent som tvisten kunne ha vært anlagt for dersom det ikke forelå en voldgiftsavtale. Har ingen domstol myndighet etter bestemmelsen i første punktum, er Oslo tingrett kompetent domstol. Den domstol som først har fått med saken å gjøre, skal behandle senere begjæringer til domstolene i samme voldgiftssak. Bevissikring kan også foregå ved annen domstol. Reglene i tvistemålsloven gjelder for domstolenes befatning med saken dersom ikke annet fremgår av loven her. Behandlingen i domstolen er normalt skriftlig. Muntlig forhandling holdes når hensynet til forsvarlig og rettferdig rettergang tilsier det. Den muntlige behandling kan begrenses til særlige spørsmål. Søksmål om å sette til side en voldgiftsdom etter kapittel 9 behandles etter de alminnelige reglene i tvistemålsloven. 7. Saksanlegg for domstolene Domstolene skal avvise søksmål om rettsforhold som hører under voldgift dersom en part begjærer avvisning senest samtidig med at parten går inn på sakens realitet. Domstolen skal fremme saken hvis den finner at en voldgiftsavtale er ugyldig eller av andre grunner ikke kan gjennomføres. Hvis voldgiftssak er innledet etter 23 når søksmål anlegges, skal saken bare fremmes dersom domstolen finner det klart at voldgiftsavtalen er ugyldig eller at voldgift av andre grunner ikke kan gjennomføres. Selv om søksmål verserer for domstolene, kan voldgiftsretten starte eller fortsette voldgiftsbehandlingen, og også avgjøre tvisten. 8. Midlertidig sikring Domstolene kan beslutte bruk av midlertidig sikring etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 14 og 15 selv om en tvist hører under voldgift. Kapittel 3. Voldgiftsavtalen 9. Gjenstand for voldgift Tvister i rettsforhold som partene har fri rådighet over, kan avgjøres ved voldgift. De privatrettslige virkningene av konkurranselovgivningen kan prøves i en voldgiftssak. 10. Voldgiftsavtalen Partene kan avtale voldgift for tvister som er oppstått, og for alle eller særlige tvister som kan oppstå i et bestemt rettsforhold. Hvis ikke annet er avtalt mellom partene i voldgiftsavtalen, følger voldgiftsavtalen med ved overføring av det rettsforhold den omfatter. 11. Forbrukerforhold En voldgiftsavtale inngått før tvisten oppsto, er ikke bindende for forbrukeren. En voldgiftsavtale der en forbruker er part, skal tas inn i et eget dokument og undertegnes av begge parter. Avtalen kan inngås elektronisk dersom det er benyttet en betryggende metode for å autentisere avtaleinngåelsen og sikre avtalens innhold. En forbruker som innlater seg på forhandlinger for voldgiftsretten uten å ha blitt gjort oppmerksom på hva en voldgiftsdom vil bety når det gjelder muligheten for overprøving, og at voldgiftsavtalen etter reglene i første og annet ledd ikke er bindende, kan gjøre gjeldende at voldgift ikke er bindende avtalt uten hensyn til fristen i 18 tredje ledd. Kapittel 4. Voldgiftsrettens sammensetning 12. Antall voldgiftsdommere Partene kan avtale hvor mange dommere voldgiftsretten skal bestå av. Dersom ikke annet er avtalt, skal voldgiftsretten bestå av tre dommere. 13. Oppnevning av voldgiftsretten Voldgiftsdommerne skal være upartiske og uavhengige av partene, og være kvalifisert for vervet. Partene skal såvidt mulig oppnevne voldgiftsretten i fellesskap. Skal voldgiftsretten ha tre medlemmer, og partene ikke blir enige om sammensetningen, oppnevner hver part ett medlem. Fristen er én måned etter at parten mottok anmodning om oppnevning. Disse medlemmene oppnevner i fellesskap voldgiftsrettens leder innen én måned. Hvis voldgiftsretten ikke lar seg etablere i henhold til avtalen eller annet og tredje ledd, kan hver av partene kreve at domstolen oppnevner den eller de voldgiftsdommere som mangler. Oppnevningen kan ikke påkjæres. Første til tredje ledd kan fravikes ved avtale. 14. nnsigelsesgrunner mot voldgiftsdommere Den som blir kontaktet om mulig oppnevning som voldgiftsdommer, skal uoppfordret opplyse om forhold som

16 14. mai. Lov nr kan være egnet til å skape berettiget tvil om upartiskhet eller uavhengighet. En voldgiftsdommer skal fra oppnevningen og gjennom hele voldgiftsbehandlingen straks gi opplysninger til partene om nye slike forhold. nnsigelse kan bare gjøres gjeldende mot en voldgiftsdommer dersom det foreligger forhold som skaper berettiget tvil om voldgiftsdommerens upartiskhet eller uavhengighet, eller dersom dommeren ikke har kvalifikasjoner som avtalt mellom partene. Mot en voldgiftsdommer som parten har deltatt i oppnevningen av, kan det bare gjøres gjeldende innsigelse på grunn av forhold som parten er blitt kjent med etter at oppnevningen er foretatt. 15. Behandling av innsigelse mot en voldgiftsdommer Hvis ikke partene har avtalt en annen fremgangsmåte, skal innsigelse mot en voldgiftsdommer begrunnes og fremsettes skriftlig overfor voldgiftsretten innen 15 dager etter at parten fikk kjennskap til oppnevningen av dommeren og de omstendigheter innsigelsen bygger på. Voldgiftsretten avgjør innsigelsen, med mindre dommeren trekker seg eller den annen part sier seg enig i innsigelsen. Dersom en innsigelse ikke blir tatt til følge, og partene ikke har avtalt en annen fremgangsmåte, kan den part som har fremmet innsigelsen, bringe spørsmålet inn for domstolene innen én måned fra melding ble mottatt om at innsigelsen ikke ble tatt til følge. Domstolen avgjør spørsmålet ved kjennelse. Kjennelsen kan ikke påkjæres. nnsigelsen kan ikke senere brukes som ugyldighetsgrunn eller som innsigelse mot anerkjennelse eller fullbyrding. Voldgiftsretten, med den voldgiftsdommer som det er rettet innsigelse mot, kan fortsette voldgiftsbehandlingen og avgjøre tvisten selv om spørsmålet verserer for domstolen. 16. Manglende oppfyllelse av en voldgiftsdommers oppdrag Dersom det blir rettslig eller faktisk umulig for en voldgiftsdommer å oppfylle sitt oppdrag, eller en voldgiftsdommer av andre grunner unnlater å handle uten unødig opphold, opphører oppdraget hvis voldgiftsdommeren trekker seg eller partene er enige om at oppdraget skal opphøre. motsatt fall kan hver av partene kreve at domstolene ved kjennelse avgjør spørsmålet om oppdraget skal opphøre av en grunn som nevnt. Kjennelsen kan ikke påkjæres. At en voldgiftsdommer trekker seg eller partene er enige om at oppdraget skal opphøre etter første ledd eller 15 første ledd, innebærer ikke noen godkjennelse av at en innsigelse etter første ledd eller 14 annet ledd er holdbar. 17. Oppnevning av ny voldgiftsdommer Når voldgiftsdommerens oppdrag opphører etter 15 eller 16, voldgiftsdommeren trekker seg av annen grunn, partene avtaler å tilbakekalle oppnevningen eller i andre tilfeller der oppdraget opphører, skal en ny voldgiftsdommer oppnevnes etter de regler som blir benyttet ved oppnevning av den voldgiftsdommeren som blir skiftet ut. Alle tidligere voldgiftsforhandlinger som utgjør en del av avgjørelsesgrunnlaget, gjentas dersom en ny voldgiftsdommer blir oppnevnt. Paragrafen kan fravikes ved avtale. Kapittel 5. Voldgiftsrettens kompetanse 18. Voldgiftsrettens avgjørelse av egen domsmyndighet Voldgiftsretten avgjør spørsmål om sin egen domsmyndighet, herunder innsigelser mot eksistensen eller gyldigheten av voldgiftsavtalen. Ved avgjørelser etter første ledd skal en voldgiftsavtale som utgjør en del av en kontrakt, anses som en selvstendig avtale uavhengig av de andre deler av kontrakten. En avgjørelse av voldgiftsretten om at kontrakten er ugyldig, medfører ikke i seg selv at voldgiftsavtalen er ugyldig. nnsigelse om at voldgiftsretten mangler domsmyndighet til å avgjøre saken eller kravet, må gjøres gjeldende senest i partens første innlegg til realiteten i kravet. Voldgiftsretten kan tillate at innsigelser mot dens domsmyndighet fremmes på et senere tidspunkt dersom parten ikke er vesentlig å bebreide for at innsigelsen ikke ble fremsatt tidligere. En part blir ikke avskåret fra å fremme slik innsigelse ved å delta i oppnevningen av voldgiftsretten. Voldgiftsretten kan behandle innsigelser mot dens domsmyndighet enten under voldgiftsbehandlingen eller i voldgiftsdommen som avgjør tvisten. Dersom voldgiftsretten under voldgiftsbehandlingen avgjør at den har domsmyndighet, kan hver av partene innen én måned fra avgjørelsen ble mottatt bringe spørsmålet inn for domstolene som avgjør det ved kjennelse. Voldgiftsretten kan fortsette voldgiftsbehandlingen og avgjøre tvisten selv om spørsmålet verserer for domstolene. 19. Voldgiftsrettens adgang til å beslutte midlertidige tiltak Voldgiftsretten kan etter begjæring fra en part pålegge enhver part å foreta slike midlertidige tiltak som voldgiftsretten ut fra tvistens innhold finner nødvendig. Voldgiftsretten kan som vilkår for ikrafttredelse og gjennomføring av tiltaket pålegge den som har begjært tiltaket, å stille sikkerhet for eventuelle konsekvenser av det innen en fastsatt frist. Voldgiftsretten kan begrense eller oppheve et midlertidig tiltak. Viser det seg at kravet som det midlertidige tiltaket skulle sikre ikke besto på det tidspunktet tiltaket ble besluttet, plikter den som begjærte tiltaket å erstatte det økonomiske tap som det har påført andre parter. Erstatningskravet avgjøres av voldgiftsretten etter begjæring fra en part. Paragrafen kan fravikes ved avtale.

17 14. mai. Lov nr Kapittel 6. Saksbehandlingen i voldgiftsretten 20. Likebehandling av partene Partene skal gis lik behandling på ethvert trinn av voldgiftsbehandlingen og ha full anledning til å fremføre sin sak. 21. Regler for saksbehandlingen nnenfor rammen av partenes avtale og loven her skal voldgiftsretten behandle saken på den måte den finner hensiktsmessig. Straks voldgiftsretten er oppnevnt, skal den eller dens leder etter drøfting med partene fastlegge en plan for den videre behandlingen, hvis ikke annet er avtalt. 22. Voldgiftsstedet mangel av avtale om voldgiftssted, bestemmer voldgiftsretten voldgiftsstedet under hensyn til praktisk behandling av saken, herunder partenes mulighet for å delta i muntlig forhandling. Uavhengig av voldgiftsstedet kan voldgiftsretten, hvis ikke partene har avtalt noe annet, holde møte der den finner det hensiktsmessig for å rådslå, for å avhøre vitner, sakkyndige eller parter eller for å undersøke bevis. 23. nnledning av voldgiftssaken Hvis ikke partene har avtalt noe annet, er voldgiftssaken innledet den dag saksøkte mottok krav om at tvisten skal behandles ved voldgift. 24. Voldgiftsspråk mangel av avtale om voldgiftsspråk, bestemmer voldgiftsretten voldgiftsspråket. Er voldgiftsspråket norsk, kan svensk eller dansk brukes. Voldgiftsspråket skal anvendes i enhver skriftlig erklæring fra partene, i muntlige forhandlinger og i avgjørelser og annen kommunikasjon fra voldgiftsretten. Voldgiftsretten kan kreve skriftlige bevis oversatt til det språk som partene er blitt enige om eller som voldgiftsretten har fastsatt. Annet til fjerde ledd kan fravikes ved avtale. 25. Stevning og tilsvar Saksøkeren skal innen den frist partene eller voldgiftsretten har fastsatt, inngi stevning til voldgiftsretten. stevningen skal angis det krav som gjøres gjeldende, en påstand som angir det domsresultat saksøkeren krever, den faktiske og rettslige begrunnelse for kravet og de bevis som vil bli ført. Saksøkte skal innen den frist partene eller voldgiftsretten har fastsatt, inngi tilsvar til voldgiftsretten. Tilsvaret skal opplyse om kravet i stevningen godtas eller bestrides, eller om det gjøres gjeldende innsigelser mot at voldgiftsretten behandler saken. Tilsvaret skal inneholde en påstand med det domsresultat saksøkte krever, den faktiske og rettslige begrunnelse for påstanden og de bevis som vil bli ført. Fremsetter saksøkte krav som det begjæres dom for, gjelder reglene om stevning og tilsvar for dette kravet. Partene kan ved avtale fravike de krav til innholdet av stevning og tilsvar som første og annet ledd setter. Med mindre partene har avtalt noe annet, kan de fremsette nye krav, utvide påstanden til krav som er fremsatt, og fremsette nye påstandsgrunnlag og nye bevis. Voldgiftsretten kan etter krav fra en part nekte endringen foretatt når hensynet til sakens fremdrift eller andre tungtveiende forhold tilsier at den ikke bør tillates. 26. Muntlig og skriftlig behandling Voldgiftsretten avgjør om det skal holdes muntlig forhandling i saken eller om den skal avgjøres på grunnlag av skriftlig behandling. En part kan kreve muntlig forhandling, som da skal holdes på et hensiktsmessig tidspunkt under saksbehandlingen. Partene skal gis rimelig forhåndsvarsel om enhver muntlig forhandling og ethvert møte der de har rett til å være tilstede. Alle meddelelser, dokumenter og annen informasjon som blir lagt frem for voldgiftsretten, skal parten samtidig sende til de øvrige parter i saken. Materiale voldgiftsretten mottar direkte fra andre enn partene, skal den straks oversende til dem. Paragrafen kan fravikes ved avtale, unntatt i forbrukerforhold. 27. Forsømmelse fra partene Dersom saksøkeren uten rimelig grunn forsømmer å inngi stevning etter 25 første ledd, skal voldgiftsretten heve voldgiftssaken. Dersom saksøkte uten rimelig grunn unnlater å inngi tilsvar etter 25 annet ledd, skal voldgiftsretten fortsette behandlingen av saken uten å tillegge forsømmelsen virkning som innrømmelse av saksøkerens krav. Hvis en part uteblir uten rimelig grunn til en muntlig forhandling eller unnlater å fremlegge dokumentbevis, kan voldgiftsretten fortsette behandlingen og avsi dommen på det grunnlag som foreligger. Paragrafen kan fravikes ved avtale. 28. Bevis Partene har ansvaret for å opplyse saken og har rett til å føre de bevis de ønsker. Voldgiftsretten kan nekte et bevis ført dersom det åpenbart ikke har betydning for avgjørelsen av tvisten.

18 14. mai. Lov nr Voldgiftsretten kan begrense bevisføringen dersom det ikke er et rimelig forhold mellom den betydning tvisten har eller den betydning beviset har for avgjørelsen av tvisten og omfanget av bevisføringen. Paragrafen kan fravikes ved avtale. 29. Sakkyndige Voldgiftsretten kan oppnevne en eller flere sakkyndige til å avgi erklæring om særskilte spørsmål som skal avgjøres av voldgiftsretten. Voldgiftsretten kan kreve at partene skal gi den sakkyndige all relevant informasjon og at de skal legge frem eller sørge for tilgang til bevis. En sakkyndig som har avgitt skriftlig erklæring, plikter om det kreves av partene eller voldgiftsretten finner det nødvendig, å møte til muntlig forhandling hvor partene gis anledning til å stille spørsmål og til å føre sakkyndige vitner om temaet. Reglene om innsigelse mot voldgiftsdommere i 14 og 15 første ledd gjelder så langt de passer på sakkyndige oppnevnt av voldgiftsretten. Paragrafen kan fravikes ved avtale. 30. Bistand fra domstolene Voldgiftsretten, eller en part med samtykke fra voldgiftsretten, kan be om at domstolene opptar partsforklaringer, vitneforklaringer og andre bevis. Voldgiftsretten skal gis rimelig forhåndsvarsel om bevisopptaket. Voldgiftsdommerne har rett til å være til stede og til å stille spørsmål. Når en voldgiftsrett må ta stilling til tolkningen av EØS-avtalen med protokoller, vedlegg og de rettsakter vedleggene omhandler, kan den, hvis ikke partene har avtalt noe annet, av eget tiltak eller etter begjæring fra en part, be en domstol om å forelegge tolkningsspørsmålet for EFTA-domstolen etter reglene i domstolloven 51 a. Domstolen kan oppfordre EFTA-domstolen til å gi rådgivende uttalelse om fortolkningen av EØS-avtalen. Kapittel 7. Avgjørelse av voldgiftssaken 31. Rettsanvendelsen Voldgiftsretten skal anvende de rettsregler som partene har valgt for de materielle tvistespørsmål saken gjelder. En henvisning til et lands lov eller rettssystem skal anses som en henvisning til dette lands materielle rettsregler og ikke til landets lovvalgsregler, med mindre annet fremgår. Der partene ikke har valgt rettsregler, skal voldgiftsretten anvende de regler som følger av norske lovvalgsregler. Voldgiftsretten skal bare treffe avgjørelse etter rimelighet dersom partene uttrykkelig har bemyndiget voldgiftsretten til dette. Når voldgiftsretten avgjør sin domsmyndighet etter 18 første ledd, gjelder paragrafen her bare så langt det er forenlig med 43 første ledd bokstav a og annet ledd. 32. Forholdet til partenes prosesshandlinger. Bevisbedømmelsen Voldgiftsretten kan bare avgjøre de krav som er reist i saken. Avgjørelsen må ligge innenfor rammen av de påstander partene har lagt ned, og retten kan bare bygge på de påstandsgrunnlag som er påberopt. Voldgiftsretten bestemmer det saksforhold avgjørelsen skal bygge på ved en fri bedømmelse av de bevis som er ført. Paragrafen kan fravikes ved avtale. 33. Oppdeling av forhandling og pådømmelse Voldgiftsretten kan bestemme at det skal forhandles særskilt om ett eller flere krav i saken, eller om ett eller flere tvistepunkter. Voldgiftsretten kan pådømme særskilt ett eller flere krav i saken eller en del av et krav. Voldgiftsretten kan pådømme et påstandsgrunnlag særskilt bare når det leder til avgjørelsen av et krav. Paragrafen kan fravikes ved avtale. 34. Avstemningsregler Voldgiftsretten treffer avgjørelse ved stemmeflertall. Dersom det ikke er mulig å oppnå stemmeflertall, er stemmen til voldgiftsrettens leder avgjørende. Er det ikke flertall for noe resultat når pengebeløp eller andre størrelser skal fastsettes, legges stemmene for høyere beløp eller størrelser sammen med stemmene for de nærmest følgende til det blir flertall. Dersom et mindretall av dommerne nekter å delta i en avstemning, kan de øvrige voldgiftsdommerne treffe avgjørelsen. Saksbehandlingsspørsmål kan voldgiftsrettens leder avgjøre på egen hånd dersom lederen er bemyndiget til dette av partene eller av en samlet voldgiftsrett. Paragrafen kan fravikes ved avtale. 35. Forlik Dersom partene inngår forlik for voldgiftsretten, skal voldgiftsretten på begjæring fra partene stadfeste forliket i en voldgiftsdom, hvis den ikke har grunn til å motsette seg dette. En voldgiftsdom som stadfester et forlik har samme virkning som andre voldgiftsdommer.

19 14. mai. Lov nr Voldgiftsdommen Voldgiftsdommen skal være skriftlig og undertegnet av alle voldgiftsdommerne. voldgiftssaker med mer enn én dommer er det tilstrekkelig at flertallet undertegner voldgiftsdommen dersom årsaken til at ikke alle har undertegnet, fremgår av dommen. Voldgiftsdommen skal angi de grunner som den bygger på, med mindre dommen stadfester et forlik etter 35. Det skal opplyses om dommen er enstemmig. Hvis det ikke er tilfelle, opplyses hvem som er uenig og hvilke punkter uenigheten gjelder. Voldgiftsdommen skal angi tid og sted for domsavsigelsen etter 22 første ledd. Voldgiftsdommen skal anses avsagt på dette stedet. Voldgiftsdommen sendes partene. Voldgiftsretten skal sende et undertegnet eksemplar av voldgiftsdommen til tingretten til oppbevaring i rettens arkiv. Annet og fjerde ledd kan fravikes ved avtale. 37. Avslutning av voldgiftssaken Voldgiftssaken avsluttes med den endelige voldgiftsdommen eller med voldgiftsrettens beslutning om heving etter annet til fjerde ledd. Voldgiftsretten skal heve voldgiftssaken dersom saksøkeren frafaller kravet, med mindre saksøkte motsetter seg heving og voldgiftsretten finner at saksøkte har saklig grunn for å få voldgiftsdom. Voldgiftsretten skal heve voldgiftssaken dersom partene er enige om dette. Voldgiftsretten skal heve voldgiftssaken dersom den finner at en fortsettelse av saken er unødvendig eller umulig. Voldgiftsrettens myndighet opphører når voldgiftssaken er avsluttet, med unntak av det som følger av 38 og 44 annet ledd. 38. Retting av voldgiftsdommen. Tilleggsdom Hver av partene kan innen én måned etter at dommen er mottatt, be voldgiftsretten om å a) rette en dom som på grunn av skrive- eller regnefeil, trykkfeil eller liknende klar feil har fått en utforming som ikke stemte med voldgiftsrettens mening, og b) avsi tilleggsdom til avgjørelse av krav som er fremsatt under voldgiftssaken og som skulle vært avgjort, men som ikke er tatt med i dommen. Anmodningen sendes samtidig til de øvrige parter. Voldgiftsretten skal ta anmodningen til følge dersom det er grunnlag for den. Retting må foretas senest én måned etter at anmodningen ble mottatt. Tilleggsdom må avsies senest to måneder etter at anmodningen ble mottatt. Voldgiftsretten kan innen én måned etter domsavsigelsen foreta retting på eget initiativ. Partene skal da varsles og gis mulighet til å uttale seg før retting. Reglene i 36 gjelder også for retting av voldgiftsdommen og avsigelse av tilleggsdom. Paragrafen kan fravikes ved avtale, unntatt for adgangen til å rette feil som nevnt i første ledd bokstav a. Kapittel 8. Sakskostnader 39. Omkostninger til voldgiftsretten Voldgiftsretten fastsetter sin egen godtgjørelse og utgiftsdekning, hvis ikke annet er avtalt mellom voldgiftsretten og partene. Fastsettelsen inntas i dom eller i avgjørelse som avslutter saken. Beløpet forfaller til betaling én måned etter at dommen eller avgjørelsen er avsagt. Partene er solidarisk ansvarlige for omkostningene til voldgiftsretten, hvis ikke annet er avtalt mellom voldgiftsretten og partene. Fastsettelsen etter første ledd blir tvangskraftig med mindre den bringes inn for domstolene innen én måned fra den dag parten mottok omkostningsavgjørelsen. Dersom det blir anmodet om eller foretatt retting eller avsigelse av tilleggsdom etter reglene i 38, løper en ny frist fra den dag parten mottok avgjørelsen. Domstolen avgjør spørsmålet ved kjennelse. Dersom kostnadene til voldgiftsretten blir redusert, får dette virkning også for de parter som ikke brakte spørsmålet inn for domstolene. 40. Fordeling av sakskostnader Voldgiftsretten skal etter begjæring fra en part fordele kostnadene til voldgiftsretten mellom partene slik den finner riktig. Voldgiftsretten kan etter begjæring fra en part pålegge en annen part å dekke alle eller deler av partens kostnader med saken dersom den finner dette riktig. Voldgiftsrettens fordeling av kostnadene tas inn i dommen eller i avgjørelsen som avslutter saken. Voldgiftsrettens fordeling av kostnader mellom partene er endelig. Paragrafen kan fravikes ved avtale. 41. Sikkerhetsstillelse Voldgiftsretten kan pålegge partene å stille sikkerhet for voldgiftsrettens omkostninger, hvis ikke annet er avtalt mellom voldgiftsretten og partene. Voldgiftsretten kan helt eller delvis avslutte voldgiftssaken dersom ikke slik sikkerhet blir stilt.

20 14. mai. Lov nr Dersom en part unnlater å stille pålagt sikkerhet, kan den annen part stille hele sikkerheten eller bringe tvisten inn for domstolene til avgjørelse, om ikke partene har avtalt noe annet. Kapittel 9. Ugyldighet 42. Krav om tilsidesetting av voldgiftsdommen En voldgiftsdom kan bare settes til side som ugyldig av domstolene gjennom et søksmål etter 43 og Ugyldighetsgrunner En voldgiftsdom kan bare settes til side av domstolene dersom a) en av partene i voldgiftsavtalen manglet rettslig handleevne; eller voldgiftsavtalen er ugyldig etter de rettsregler som partene har avtalt skal anvendes på avtalen, eller i mangel av slik avtale, etter norsk rett, eller b) den part som har anlagt ugyldighetssøksmål ikke ble gitt tilstrekkelig varsel om oppnevningen av en voldgiftsdommer eller om voldgiftssaken, eller ikke har fått anledning til å fremstille sitt syn på saken, eller c) voldgiftsdommen ligger utenfor voldgiftsrettens domsmyndighet, eller d) voldgiftsretten har hatt en uriktig sammensetning, eller e) saksbehandlingen strider mot loven eller partenes avtale og det er nærliggende at feilen kan ha hatt betydning for avgjørelsen. Når spørsmålet om gyldigheten av en voldgiftsdom er brakt inn for domstolene skal domstolen av eget tiltak sette dommen til side dersom a) tvisten ikke kan avgjøres ved voldgift etter norsk rett, eller b) voldgiftsdommen virker støtende på rettsordenen (ordre public). Dersom ugyldighetsgrunnen bare rammer en del av dommen, får ugyldigheten bare virkning for denne delen. 44. Søksmålsfrist og behandling av søksmålet Søksmål om å sette til side en voldgiftsdom må anlegges innen tre måneder fra den dag parten mottar voldgiftsdommen. Dersom voldgiftsretten foretar retting eller avsier tilleggsdom etter 38, løper fristen fra dette tidspunktet. Det samme gjelder der voldgiftsretten beslutter å ikke ta til følge en parts anmodning om retting eller avsigelse av tilleggsdom etter 38. Når det er reist sak etter første ledd og det er grunnlag for ugyldighet, kan domstolen etter begjæring fra en part utsette saken om tilsidesetting og henvise voldgiftssaken til videre behandling og ny avgjørelse i voldgiftsretten hvis dette kan gjøre at grunnlaget for ugyldighet bortfaller. Tilsidesetting av en voldgiftsdom medfører at den aktuelle voldgiftsavtalen igjen blir virksom, om ikke annet er avtalt mellom partene eller følger av dommen om tilsidesettelse. Kapittel 10. Anerkjennelse og fullbyrding 45. Anerkjennelse og fullbyrding En voldgiftsdom skal anerkjennes og kunne fullbyrdes etter denne bestemmelsen og 46, uavhengig av hvilket land den er avsagt i. Anerkjennelse og fullbyrding av en voldgiftsdom forutsetter at en part gjør voldgiftsdommen tilgjengelig i original eller ved attestert kopi. Dersom voldgiftsdommen ikke er utformet på norsk, svensk, dansk eller engelsk, skal parten også gjøre tilgjengelig en autorisert oversettelse. Det kan kreves dokumentasjon for at det forelå avtale eller annet grunnlag for voldgift. Fullbyrding skjer etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven så langt ikke annet følger av dette kapittel. 46. Forhold som er til hinder for anerkjennelse og fullbyrding Anerkjennelse eller fullbyrding av en voldgiftsdom kan bare nektes dersom: a) en av partene i voldgiftsavtalen manglet rettslig handleevne; eller voldgiftsavtalen er ugyldig etter de rettsregler som partene har avtalt skal anvendes på avtalen, eller i mangel av slik avtale, etter det lands rett hvor voldgiftsdommen ble avsagt, eller b) den part som voldgiftsdommen er påberopt overfor ikke ble gitt tilstrekkelig varsel om oppnevningen av en voldgiftsdommer eller om voldgiftssaken, eller ikke har fått anledning til å fremstille sitt syn på saken, eller c) voldgiftsdommen ligger utenfor voldgiftsrettens domsmyndighet, eller d) voldgiftsretten har hatt en uriktig sammensetning, eller e) saksbehandlingen strider mot loven på voldgiftsstedet eller partenes avtale og det er nærliggende at feilen kan ha hatt betydning for avgjørelsen, eller f) voldgiftsdommen ennå ikke er bindende for partene, eller den varig eller midlertidig er satt til side av en domstol på voldgiftsstedet eller av en domstol i det landet hvis rettsregler er anvendt ved avgjørelsen av tvistegjenstanden. Domstolene skal av eget tiltak nekte anerkjennelse og fullbyrding av en voldgiftsdom når: a) tvisten ikke kunne avgjøres ved voldgift etter norsk rett, eller b) anerkjennelse eller fullbyrding av voldgiftsdommen virker støtende på rettsordenen (ordre public). Dersom grunnen til å nekte anerkjennelse eller fullbyrding bare rammer en del av dommen, er det bare denne delen som kan nektes anerkjent eller fullbyrdet.