1 Feltets status... 3

Transkript

1

2 Innholdsfortegnelse 2 of 24 1 Feltets status Innledning Produksjon og forbruk Status på nullutslippsarbeid Status på substitusjon Utslippskontroll og usikkerhet I utslippsdata Utslipp fra boring Boring med vannbasert borevæske Boring med oljebasert borevæske Boring med syntetisk borevæske Import av borekaks Utslipp av oljeholdig vann inkludert vannløste oljekomponenter og tungmetaller Utslipp av oljeholdig vann fra riggen Bruk og utslipp av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Evaluering av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter Utslipp til luft Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser Utslipp ved lagring og lasting av olje Diffuse utslipp og kaldventilering Gassporstoff Utilsiktede utslipp Utilsiktede oljeutslipp Utilsiktede utslipp av kjemikalier og borevæsker Utilsiktede utslipp til luft Avfall Farlig avfall Næringsavfall Vedlegg... 21

3 3 of 24 1 Feltets status Utbyggingsplanene for Ivar Aasen-feltet med funnene Ivar Aasen (tidligere Draupne), West Cable og Hanz er beskrevet i Plan for utbygging og drift (PUD) datert 5. januar PUD ble behandlet og godkjent i statsråd 22. mars 2013, ref. Prop.98S ( ) «Utbygging og drift av Ivar Aasen-feltet». Ivar Aasen-feltet er planlagt bygget ut med én plattform bestående av stålunderstell og et prosess- og boliganlegg. Det vil kun være anlegg for delvis prosessering av det som produseres, og olje og gass vil transporteres i flerfaserørledninger til Edvard Grieg-feltet som ligger 10 km unna. På Edvard Grieg vil olje og gass prosesseres ferdig og sendes videre i separate olje- og gasseksportrørledninger. Feltet med utbyggingsløsningen er vist i figur 1-A. Figur 1-A Utbyggingsløsningen på Ivar Aasen-feltet med bunnrammen Hanz i forgrunnen, Ivar Aasen-installasjonen i midten og Edvard Grieg-installasjonen i bakgrunnen (venstre illustrasjon); stålunderstellet etter at det er satt ned på lokasjon i 2015; boreriggen Maersk Interceptor i bakgrunnen (høyre illustrasjon). I løpet av 2015 er stålunderstellet satt ned på lokasjon (se figur 1-A), rørledninger mellom Ivar Aasen og Edvard Grieg er trukket og inhibert og boringen av produksjonsbrønner er startet. Utbyggingen følger tidsplanen, og oppstart av olje- og gassproduksjonen er forventet i fjerde kvartal Det har vært boret 5 brønner med den oppjekkbare riggen Maersk Interceptor. Boreaktivitetene startet i juli, etter at riggen først hadde boret 2 avgrensningsbrønner på feltet. Sistnevnte aktivitet er beskrevet i en egen rapport, «Årsrapport for forbruk og utslipp i 2015 for leteboring». Denne rapporten oppsummerer bruk av kjemikalier og diesel og utslipp til sjø og luft samt håndtering av avfall generert på feltet. 1.1 Innledning Ivar Aasen (PL001B), Hanz (PL028B) og West Cable (PL242) er tre adskilte petroleumsforekomster lokalisert i den sørlige Vikinggraben, ca 175 km vest for Karmøy. Lisensene befinner seg i midtre del av Nordsjøen, og vanndypet her er rundt m. De tre forekomstene utgjør samlet Ivar Aasen-feltet som beskrevet i PUD. Ivar Aasen og West Cable ligger i blokk 16/1, ca 3 km fra hverandre, mens Hanz

4 4 of 24 ligger i blokk 25/10, ca 12 km nord-øst for Aasen. Et lisenskart over området inklusive kart over Nordsjøen med Ivar Aasen-feltet tegnet inn er vist i figur 1.1-A. Figur 1.1-A Produksjonslisenser på og beliggenheten av Aasen-feltet Siden juni 2014, da avtale om unitisering av utbyggingen ble signert, er også lisensene PL338 og PL457 blitt inkludert i Ivar Aasen-feltet. Det norske er operatør for utbygging og drift, og sammensetningen av partnerskapet inklusive eierandel er vist i tabell 1.1-B. Tabell 1.1-B Oversikt over partnerskapet i Ivar Aasen-feltet Rettighetshavere Eierandel i % Det norske oljeselskap 34,7862 Statoil Petroleum 41,4730 Bayerngas Norge 12,3173 Wintershall Norge 6,4651 VNG Norge 3,0230 Lundin Norway 1,3850 OMV Norge 0,5540 Unitiseringen omfatter ikke Hanz-forekomsten. Det norske er operatør for Hanz med 35% eierandel. Hanz skal bygges ut i fase 2 av Ivar Aasen-utbyggingen og er ikke omtalt her.

5 Utvinnbare reserver er vist i tabell 1.1-C. 5 of 24 Tabell 1.1-C Utvinnbare reserver på Ivar Aasen (OD ) Oppr. utvinnbar olje [mill Sm 3 ] Oppr. utvinnbar gass [mrd Sm 3 ] Oppr. utvinnbar NGL [mill tonn] Oppr. utvinnbar kondensat [mill Sm 3 ] Oppr. utvinnbar ekv. [mill Sm 3 o.e] En oversikt over gjeldende utslippstillatelser I 2015 er vist I tabell 1.1-D. Tabell 1.1-D Gjeldende utslippstillatelser I 2015 Utslippstillatelser Dato Referanse Boring av produksjonsbrønner og forberedelse til produksjon på Ivar Aasen Vedtak om tillatelse til på Ivar Aasen / /3610 Informasjon ang. kontaktperson i Det norske er gitt i tabell 1.1-C. Tabell 1.1-C Informasjon ang. kontaktperson i Det norske Kontaktperson Nina Aas Punkter i rapporten som ikke er relevante står åpne uten kommentarer. 1.2 Produksjon og forbruk Ikke relevant I Status på nullutslippsarbeid Under planleggingen av boreoperasjonene er det lagt vekt på utslippsreduserende tiltak. Det viktigste er følgende: Bruk av grønne og gule kjemikalier så langt som mulig; ingen utslipp av røde kjemikalier.

6 6 of lederør blir banket /drevet ned i havbunnen. Dette vil gi noe mindre kaksmengder enn ved standard boring med 36. Lederøret blir heller ikke sementert, så kjemikaliebruken ved denne operasjonen er minimert. Oljebasert borevæske gjenbrukes i den grad borevæsken er teknisk akseptabel. Borevæskesystemet Versatec er valgt, og dette systemet har egenskaper som gir bedre hullstabilitet og inhibering av leire, som igjen gir lavere risiko med hensyn til tap til formasjonen og mindre forbruk. Det er installert elektriske vinsjer i boretårnet og på dekkene. Vinsjene avlaster de hydrauliske systemene, som igjen medfører redusert forbruk av hydraulikkolje. Det er smørefrie gjenger i fóringsrørene i seksjonene 13 3/8" og 9 5/8". Fóringsrørene vil være belagt med stoffet «Cleanwell Dry» som danner en tørr, fast hinne på gjengene, og det vil derfor ikke være noe utslipp fra disse seksjonene. Det benyttes et automatisk spraysystem for påføring av gjengefett på borestrengen, hvilket reduserer forbruket av gjengefett. Det er installert vannrenseanlegg på riggen som renser forurenset vann før det slippes til sjø. Renseanlegget er utstyrt med måler for kontinuerlig overvåking av oljeinnholdet i vannet. Det er kun utslipp fra anlegget hvis den målte oljekonsentrasjonen er under 15 mg/l Sementenheten på riggen er utstyrt med "Liquid Additive Proportioning" system (LAP). I motsetning til ordinære sementenheter der miksevannet må forhåndsmikses, kan miksevannet her tilsettes direkte under operasjonen. Kjemikaliene blir tilsatt automatisk ved hjelp av et doseringssystem. LAP vil redusere forbruket av kjemikalier på grunn av mer nøyaktig dosering og det unngås utslipp av overflødig forhåndsmikset vann. 1.4 Status på substitusjon Schlumberger/MI-SWACO er leverandør av borevæsker, kompletteringsvæsker og sement, og har utarbeidet en substitusjonsplan for kjemikalier som er relevante for en på Ivar Aasen. Det Norske har hatt oppfølgingsmøte med MI-SWACO og fått bekreftet at produktene som i henhold til tabell 1.4-A skulle ha vært substituert i løpet av 2015 fortsatt er i bruk. Utfasingen av disse 2 er flyttet frem i tid til 2017.

7 7 of 24 Tabell 1.4-A. Substitusjonsplan for kjemikalier som inngår i boreoperasjonene Handelsnavn Funksjon Miljø- Status Nytt kjemikalie Tidsplan klassifisering B213-dispersant Dispergeringsmiddel Gul Y2 Schlumberger gjennomfører nå et prosjekt med mål om å fase ut dette produktet i løpet av Arbeid pågår I løpet av 2015 D 193- Fluid Loss additive 193 Væsketapskontroll Gul Y2 Det finnes alternativer til dette produktet, B298 (grønn) og D168 (gul), men bruk av 193 er påkrevd for å ta høyde for risikoen for gass migrasjon og / eller grunt vann flyt, noe som ikke kan utelukkes. Stoffet har helsefarekategori 4. B298 and D168 Ikke fastsatt Produkter med respirabelt (inhalerbart) krystalinsk silika Additiv, sement Grønn Flere av sementblandingene inneholder krystallisert silika. Krystallisert silica er i fokus pga fare ved inhalering av støvpartikler. Schlumberger ønsker derfor å redusere forbruket av silica i sementbladninger. Flere eksperimenter er gjennomført for å fase ut den respirable silikaen i sementen. Arbeid pågår FlexSTONE and FUTUR Additiv, sement Rød Schlumberger opplyser at det ikke finnes konkrete planer for utfasing av dette produktet på nåværende tidspunkt. Årsaken er hodlbarhet og lav nedbrytning som er avgjøriende for å gi sementbladningen de nødvendinge egenskaper i forhold til trykk og temperatur. D199-Losseal W Beredskapskjemikalie Rød I følge REACH-regelverket er dette ikke et kjemikalie, men en artikkel (syntetisk fiber). Arbeid pågår Arbeid pågår Ikke fastsatt 5-10 år Ikke fastsatt VG Supreme Viskositetsregulator Rød Det er ikke identifisert substitutt, men det jobbes med alternativer. Arbeid pågår Ikke fastsatt Versatrol M Væsketapskontroll Rød Det er ikke identifisert substitutt, men det jobbes med alternativer. Arbeid pågår Ikke fastsatt Versapro P/S Emulsifier Rød Schlumberger arbeider med å identifisere alternative produkter med tilfredsstillende egenskaper. EMI-1823 er en gul emulgator som muligens kan erstatte Versapro P/S, men det gjenstår ennå noe testing før man kan konkludere. EMI-1823 I løpet av Utslippskontroll og usikkerhet I utslippsdata Følgende generelle kommentarer gjelder med henblikk på utslippskontroll og usikkerhet i utslippsdata: Utslipp fra boreaktiviteter er basert på estimater (faktor) av faktisk hullvolum og er beheftet med høy usikkerhet, det benyttes imidlertid en konservativ tilnærming. Forbruk og utslipp av kjemikalier er basert på leveranser fra leverandør og kan anses som relativt nøyaktige. Usikkerhet i prosent vil variere med produktet og mengden som brukes men kan i store trekk anslås til +/- 5 %. Estimering av kjemikalieutslipp i fargekategorier er basert på sammensetnings-intervaller oppgitt i HOCNF. Typisk oppgis konsentrasjoner av enkeltkomponenter i intervaller som 0-1 %, 5-10 %, 10-

8 8 of % og %. Med mange produkter utjevnes noe av usikkerheten på enkeltkomponentnivå. En samlet relativ usikkerhet på +/- 15 % er anslått. Utslipp til luft er basert på levert mengde diesel til riggen som typisk har en relativ usikkerhet på ca. 1 %. CO 2 utslipp er underlagt klimakvotereguleringen. NO X utslipp er basert på levert mengde diesel og så beregnet ved bruk av NOROG sine utslippsfaktorer, mens SO X utslipp er basert på S- innhold i levert diesel. Usikkerhet av NO X-utslipp og S-utslipp er anslått til +/- 10 %. Øvrige utslipp til luft er av mindre betydning. Avfallstall er veide mengder og vil typisk ha usikkerheter i størrelsesorden +/- 10 %.

9 9 of 24 2 Utslipp fra boring 5 brønner er boret I løpet av Det er de 4 oljeprodusentene D-10, D-11, D-14 og D-16 og vanninjektoren D-1. Alle brønnene med unntak av D-16 er ferdig komplettert. På D-16 mangler 8 ½ seksjonen som vil ferdigstilles i løpet av Det vil ikke være utslipp fra denne seksjonen. 2.1 Boring med vannbasert borevæske Brønnene er stort sett boret etter samme plan. I 32 seksjonen er det benyttet sjøvann og bentonittpiller, og på 4 av 5 brønner er dette eneste seksjon som er boret med vannbasert borevæske. På D-10 har også 17 ½ seksjonen vært boret med vannbasert borevæske (Glydril). Bruk og utslipp av borevæske ved boring med vannbasert borevæske er vist i tabell 2.1. Tabell 2.1: Bruk og utslipp av borevæske ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Utslipp av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt i formasjon Totalt forbruk av borevæske 16/1-D-1 563,85 0,00 0,00 0,00 563,85 16/1-D ,80 0,00 0,00 156,00 929,80 16/1-D ,45 0,00 0,00 0,00 786,45 16/1-D ,00 0,00 0,00 0,00 504,00 16/1-D ,20 0,00 0,00 0,00 424,20 SUM 3 052,30 0,00 0,00 156, ,30 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske er vist I tabell 2.2. All kaks har gått til utslipp til sjø. Tabell 2.2: Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde [m] Teoretisk hullvolum [m3] Total mengde kaks generert Utslipp av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Importert kaks fra annet felt Eksportert kaks til annet felt 16/1-D ,80 437,41 437,41 0,00 0,00 0,00 0,00 16/1-D ,97 908,92 908,92 0,00 0,00 0,00 0,00 16/1-D ,32 438,96 438,96 0,00 0,00 0,00 0,00 16/1-D ,06 417,17 417,17 0,00 0,00 0,00 0,00 16/1-D ,80 437,41 437,41 0,00 0,00 0,00 0,00 SUM , , ,87 0,00 0,00 0,00 0,00

10 10 of Boring med oljebasert borevæske Det er benyttet oljebasert borevæske I alle brønnene og da på de nedre seksjonene 16, 12 ¼ og 8 ½. På D-10 er det bare 12 ¼ og 8 ½ seksjonene som er boret med oljebasert borevæske. Bruk og utslipp av borevæske ved boring med oljebasert borevæske er vist i tabell 2.3. Tabell 2.3: Bruk og utslipp av borevæske ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Utslipp av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt i formasjon Totalt forbruk av borevæske 16/1-D-1 0,00 0,00 495,96 392,94 888,90 16/1-D-10 0,00 0,00 339,60 162,70 502,30 16/1-D-11 0,00 0,00 684,25 470, ,60 16/1-D-14 0,00 0,00 682,30 964, ,55 16/1-D-16 0,00 0,00 516,85 769, ,16 SUM 0,00 0, , , ,51 Oljeholdig borekaks og oljeforurenset vann er håndtert av Schlumberger, MI Swaco. Det er sendt i land 5522, 8 tonn kaks med oljebasert borevæske for opparbeiding og sluttdisponering. Oljeinnholdet i denne fraksjonen er estimert til 10 %, og denne oljen er gjenvunnet som energi. Videre er 110,3 tonn brukt borevæske sendt til land som avfall, og 1494,1 tonn oljeholdige emulsjon er også tatt til land. Sistnevnte fraksjon er estimert til å bestå av 5 % faststoff, 85 % vann og 10 % olje. Oljefraksjonen er gjenvunnet til energi. Disponering av kaks fra boring med oljebasert borevæske er vist i tabell 2.4. Tabell 2.4: Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde [m] Teoretisk hullvolum [m3] Total mengde kaks generert Utslipp av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Importert kaks fra annet felt Eksportert kaks til annet felt 16/1-D ,52 889,57 0,00 0,00 889,57 0,00 0,00 16/1-D ,16 495,47 0,00 0,00 495,47 0,00 0,00 16/1-D , ,75 0,00 0, ,75 0,00 0,00 16/1-D ,29 984,86 0,00 0,00 984,86 0,00 0,00 16/1-D ,58 829,75 0,00 0,00 829,75 0,00 0,00 SUM , ,40 0,00 0, ,40 0,00 0,00

11 2.3 Boring med syntetisk borevæske Ikke relevant I of Import av borekaks Ikke relevant I 2015.

12 12 of 24 3 Utslipp av oljeholdig vann inkludert vannløste oljekomponenter og tungmetaller 3.1 Utslipp av oljeholdig vann fra riggen Riggen har et renseanlegg for drenasjevann som brukes til rensing av regnvann, lensevann og annet forurenset vann. Renseanlegget kalles for zero discharge system (ZDS). Alt vann renses til under 15 mg/l oljeinnhold og slippes så til sjø. Hvis vannet ikke lar seg rense tilstrekkelig, blir det resirkulert i riggens systemer eller alternativt tatt til land som slop. Renseanlegget er utstyrt med en online måler som måler oljeinnholdet når anlegget er i drift. Det er satt i gang tredje parts verifisering av oljeinnholdet i vannet som går til utslipp til sjø. Inntil det foreligger flere analysedata benyttes 15 mg/l som standard verdi for beregning av mengde olje sluppet til sjø MI Swaco opererer en egen renseenhet for oljeholdig vann fra boreoperasjonene, kalt Enviro enhet. Også her er det installert en online måler for måling av oljeinnholdet når anlegget er i drift. Vannet renses til oljeinnholdet er under 15 mg/l før det så slippes til sjø. Forurenset vann som ikke lar seg rense tilstrekkelig er sendt til land som slop. MI Swaco tar prøver av vannet hver gang enheten opereres, og disse sendes til land for analyse av oljeinnholdet. For denne utslippsstrømmen er det analyseresultater som er grunnlaget for beregning av mengde olje sluppet til sjø. Oljeholdig avfall fra boreaktivitetene som slop og emulsjoner er rapportert under kapittel 9 Avfall. Tabell 3.1a viser det totale utslippet av oljeholdig vann fra riggen. Tabell 3.1.a: Utslipp av oljeholdig vann Vanntype Totalt vannvolum [m3] Midlere oljeinnhold [mg/l] Olje til sjø Injisert vann [m3] Vann til sjø [m3] Eksportert prod vann [m3] Importert prod vann [m3] Produsert Fortrengning Drenasje ,40 0, Annet Sum ,40 0,

13 13 of 24 4 Bruk og utslipp av kjemikalier 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Det har vært bruk og utslipp av kjemikalier til boreoperasjonene og til drift av boreriggen (hjelpekjemikalier). Videre er inhibering av rørledningene ført opp med bruk av rørledningskjemikalier. Sporstoffene som er installert i brønnene er rapportert under bruksområde reservoarstyring. Under hjelpekjemikalier er også de kjemikaliene ført opp som ble brukt ved installering av stålunderstellet. Bruk av korrosjonsinhibitoren Proceine 100JL er rapportert i Synergi (Det norske sitt system for avvikshåndtering) i henhold til krav gitt i utslippstillatelsen for feltet. Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier er vist i tabell 4.1. Tabell 4.1: Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Gruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore- og brønnkjemikalier 9 574,93 764,99 0,00 B Produksjonskjemikalier C Injeksjonsvannkjemikalier D Rørledningskjemikalier 1,95 0,45 0,00 E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier 338,22 17,63 0,00 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H Kjemikalier fra andre produksjonssteder K Reservoarstyring 0,02 0,00 0,00 SUM 9 915,12 783,06 0,00

14 14 of 24 5 Evaluering av kjemikalier 5.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er i henhold til den klassifiseringen som angis i datasystemet NEMS Chemicals. En samlet oversikt over forbruk og utslipp av kjemikaliene er gitt i tabell 5.1. Tabell 5.1: Forbruk og utslipp av stoff fordelt etter deres miljøegenskaper Utslipp Kategori Miljødirektoratets fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 1 866, ,2683 Stoff på PLONOR listen 201 Grønn 5 379, ,2924 REACH Annex IV 204 Grønn 0,4125 0,0000 REACH Annex V 205 Grønn Mangler testdata 0 Svart Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige 1.1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 0,0042 0,0000 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart 1,3666 0,0000 To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød 4,4000 0,0000 Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 61,3144 0,0001 Andre Kjemikalier 100 Gul 2 474,8816 5,1412 Gul underkategori 1 Forventes å biodegradere fullstendig 101 Gul 10,6074 0,0068 Gul underkategori 2 Forventes å biodegradere til stoffer som ikke er miljøfarlige 102 Gul 116,5940 0,3547 Gul underkategori 3 Forventes å biodegradere til stoffer som kan være miljøfarlige 103 Gul Sum 9 915, ,0635

15 15 of 24 Fordeling av stoff på fargekategori der vann er skilt ut fra øvrige PLONOR-kjemikalier og der gul underkategori 1 og 2 er gitt oransje farge er vist i figur 5.1-A. 0% 0% 0% Miljøkategori av utslipp 0%0% 1% 0% 0% 10% 89% Vann PLONOR Grønn IV Svart Svart Rød Rød Gul Gul Y1 Gul Y2 Figur 5.1-A Fordeling av utslipp på miljøkategorier og vann

16 16 of 24 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser. Rapporteringen under dette kapittelet inneholder fortrolig informasjon og tabellen er derfor ikke vedlagt rapporten. Hvor aktuelt, ligger tabellen tilgjengelig for Miljødirektoratet i EEH. 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter Ikke relevant i Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter Mineralbaserte borekjemikalier, som barytt og bentonitt (definert som komponentgruppe A), inneholder mindre mengder metallforurensinger. Både barytt og bentonitt har vært brukt ved boring, og det er tungmetallinnholdet i disse som er kilden til tallene vist i tabell 6.3. Tabell 6.3: Stoff som står på Prioritetslisten som forurensninger i produkter [kg] Stoff/komponent A B C D E F G H K Sum Kvikksølv 0,0581 0,0000 0,0581 Kadmium 0,1236 0,0000 0,1236 Bly 43,4261 0, ,4261 Krom 12,3943 0, ,3944 Arsen 2,5273 0,0000 2,5273 Tributyltinnforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Sum 58,5294 0, ,5295

17 17 of 24 7 Utslipp til luft 7.1 Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser Det er forbrenning av diesel til kraftgenerering på riggen som er kilden til utslipp til luft. Det er lavsvovelholdig marin diesel som er benyttet. Svovelinnholdet er 0,05 %. Det er benyttet standard utslippsfaktorer for CO 2, NO x og andre komponenter fra Norsk Olje og Gass retningslinje 044 i beregningene. Tabell 7.1: Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass [Sm3] CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB [kg] PAH [kg] Dioksiner [kg] Fallout olje ved brønntest Fakkel Turbiner (DLE) Turbiner (SAC) Motorer ,28 13,61 0,00 0,01 0,00 0,00 0, ,00 Fyrte kjeler Brønntest/opprenskning Andre kilder Sum alle kilder ,28 13,61 0,00 0,01 0,00 0,00 0, , Utslipp ved lagring og lasting av olje Ikke relevant i Diffuse utslipp og kaldventilering Ikke relevant i Gassporstoff Ikke relevant i 2015.

18 18 of 24 8 Utilsiktede utslipp Det har ikke vært utilsiktet utslipp på Ivar Aasen-feltet i Utilsiktede oljeutslipp Ikke relevant i Utilsiktede utslipp av kjemikalier og borevæsker Ikke relevant i Utilsiktede utslipp til luft Ikke relevant i 2015.

19 19 of 24 9 Avfall Det norskes avfallstyring og rapportering er så langt det er praktisk mulig tilrettelagt i henhold til Norsk Olje og Gass 093 Anbefalte retningslinjer for avfallsstyring i offshorevirksomheten. Selskapet ønsker så langt det er mulig å unngå å generere avfall. Et system for avfallsbehandling er implementert slik at maksimal gjenbruk og gjenvinning oppnås. Avfallet som genereres registreres i selskapets miljøregnskap. Avfall sendt til land blir levert til myndighetsgodkjente behandlingsanlegg og avfallsdeponi. Avfall har vært håndtert av SAR Gruppen utenom boreavfall som håndteres av MI Swaco. 9.1 Farlig avfall En oversikt over farlig avfall per avfallstype og mengde er vist i tabell 9.1. Tabell 9.1: Farlig avfall Avfallstype Beskrivelse EAL-kode Avfallstoffnr. Tatt til land Annet Prosessvann, vaskevann ,70 Borerelatert avfall Kaks med oljebasert borevæske ,80 Borerelatert avfall Oljebasert borevæske ,40 Borerelatert avfall Oljebasert borevæske ,90 Borerelatert avfall Oljeholdige emulsjoner fra boredekk ,30 Kjemikalier Organisk avfall uten halogen ,37 Kjemikalier Organisk avfall uten halogen ,30 Kjemikalier Spillolje, ikke refusjonsberettiget ,04 Kjemikalier Surt organisk avfall ,12 Maling, alle typer Maling, lim, lakk som er farlig avfall ,13 Maling, alle typer Maling, lim, lakk som er farlig avfall ,76 Oljeholdig avfall Olje- og fettavfall ,56 Oljeholdig avfall Oljefiltre ,39 Oljeholdig avfall Oljeforurenset masse ,68 Oljeholdig avfall Oljeforurenset masse ,82 Oljeholdig avfall Spillolje, ikke refusjonsberettiget ,54 Spraybokser Spraybokser ,13 Tankvask-avfall Oljeholdige emulsjoner fra boredekk ,80 Sum 7 145,73

20 20 of Næringsavfall En oversikt over kildesortert vanlig avfall og mengder er vist i tabell 9.2. Tabell 9.2: Kildesortert vanlig avfall Type Mengde Matbefengt avfall 19,50 Våtorganisk avfall 5,46 Papir 9,34 Papp (brunt papir) Treverk 18,68 Glass 1,80 Plast 4,48 EE-avfall 0,28 Restavfall 9,11 Metall 36,26 Blåsesand 3,25 Sprengstoff Annet 4,82 Sum 112,99 Fordelingen av mengden næringsavfall per type er grafisk vist i figur 9.2-A. Næringsavfall i tonn 3,25 4,82 Matbefengt avfall 19,50 Våtorganisk avfall Papir 36,26 5,46 9,34 Treverk Glass Plast EE-avfall 18,68 Restavfall 9,11 Metall 0,28 4,48 1,80 Blåsesand Figur 9.2-A Grafisk fremstilling av næringsavfall, typer og fordeling i tonn

21 21 of Vedlegg Tabell 10.1a: MAERSK INTERCEPTOR / Drenasje. Månedsoversikt av oljeinnhold. Måned Mengde vann [m3] Mengde reinjisert vann [m3] Mengde vann sluppet til sjø [m3] Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø [mg/l] Oljemengde til sjø Juli 0,00 0,00 0,00 0,00 August 715,00 0,00 686,00 15,00 0,01 September 597,60 0,00 570,40 15,00 0,01 Oktober 507,11 0,00 495,79 15,71 0,01 November 454,54 0,00 447,91 16,00 0,01 Desember 1 020,07 0, ,17 18,68 0,02 Sum 3 294,32 0, ,27 16,40 0,05 Tabell 10.2a: MAERSK INTERCEPTOR / A - Bore- og brønnkjemikalier. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe. Handelsnavn Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Miljødirektoratets kategori NOBUG 01 - Biosid 2,18 0,00 0,00 Gul Safe-Cor EN 02 - Korrosjonshemmer 6,26 0,00 0,00 Gul Glydril MC 03 - Avleiringshemmer 2,73 1,48 0,00 Gul B411 - Liquid Antifoam 04 - Skumdemper 0,84 0,05 0,00 Gul B411 NULLFOAM 04 - Skumdemper 0,02 0,00 0,00 Gul Ammonium Bisulphite 05 - Oksygenfjerner 0,85 0,00 0,00 Grønn B18 - Antisedimentation 08 - Gasstørkekjemikalier 20,66 1,28 0,00 Grønn Agent B18 Citric Acid 11 - ph-regulerende 0,15 0,00 0,00 Grønn kjemikalier Lime 11 - ph-regulerende 95,92 0,00 0,00 Grønn kjemikalier Soda Ash 11 - ph-regulerende 1,93 1,76 0,00 Grønn kjemikalier Sodium Bicarbonate 11 - ph-regulerende 2,99 0,31 0,00 Grønn kjemikalier Barite (All Grades) 16 - Vektstoffer og 2 813,12 415,26 0,00 Grønn uorganiske kjemikalier D095 Cement Additive 17 - Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 0,41 0,04 0,00 Grønn

22 22 of 24 G-Seal / G-Seal Fine Optiseal II SAFE-CARB (All Grades) Versatrol M VK (All Grades) B174 - Viscosifier for MUDPUSH II Spacer B174 Bentone 128 Bentonite Ocma Duo-Tec NS VG Supreme 17 - Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 17 - Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 17 - Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 17 - Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 17 - Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 18 - Viskositetsendrende kjemikalier(inkl. Lignosulfat,lignitt) 18 - Viskositetsendrende kjemikalier(inkl. Lignosulfat,lignitt) 18 - Viskositetsendrende kjemikalier(inkl. Lignosulfat,lignitt) 18 - Viskositetsendrende kjemikalier(inkl. Lignosulfat,lignitt) 18 - Viskositetsendrende kjemikalier(inkl. Lignosulfat,lignitt) 96,69 2,50 0,00 Grønn 5,21 0,00 0,00 Grønn 121,51 0,00 0,00 Grønn 52,53 0,00 0,00 Rød 7,40 0,00 0,00 Grønn 0,75 0,01 0,00 Grønn 57,01 0,00 0,00 Gul 177,00 176,00 0,00 Grønn 3,49 1,08 0,00 Grønn 8,47 0,00 0,00 Rød B165 - Environmentally Friendly Dispersant B Dispergeringsmidler 5,09 0,62 0,00 Grønn B213 Dispersant 19 - Dispergeringsmidler 8,23 1,09 0,00 Gul Safe-Solv Dispergeringsmidler 20,80 0,00 0,00 Gul Safe-Surf Y 20 - Tensider 12,12 0,00 0,00 Gul Calcium Chloride Brine 21 - Leirskiferstabilisator 139,03 0,00 0,00 Grønn KCL Brine w/glydril MC 21 - Leirskiferstabilisator 176,02 95,16 0,00 Gul Polypac R/UL/ELV 21 - Leirskiferstabilisator 4,42 2,39 0,00 Grønn One-Mul NS 22 - Emulgeringsmiddel 82,91 0,00 0,00 Gul Versapro P/S 22 - Emulgeringsmiddel 4,88 0,00 0,00 Rød Ultralube II (e) 24 - Smøremidler 4,40 0,00 0,00 Rød B298 - Fluid Loss Control 25 - Sementeringskjemikalier 6,16 0,79 0,00 Grønn Additive B298 B323 - Surfactant B Sementeringskjemikalier 4,58 0,00 0,00 Gul D077 - Liquid Accelerator D Sementeringskjemikalier 5,30 0,00 0,00 Grønn D168 - UNIFLAC* L D Sementeringskjemikalier 0,31 0,01 0,00 Gul

23 23 of 24 D193 Fluid Loss Additive 25 - Sementeringskjemikalier 4,60 0,44 0,00 Gul D193 D75 - Silicate Additive 25 - Sementeringskjemikalier 13,79 2,92 0,00 Grønn D75 D907 - Cement Class G 25 - Sementeringskjemikalier 701,00 61,80 0,00 Grønn D907 U66 - Mutual Solvent U Sementeringskjemikalier 5,43 0,00 0,00 Gul Calcium Bromide Brine 26-77,24 0,00 0,00 Grønn Kompletteringskjemikalier Sodium Chloride Brine ,40 0,00 0,00 Grønn Kompletteringskjemikalier EDC 95/ Oljebasert basevæske 2 358,42 0,00 0,00 Gul EDC 99 DW 29 - Oljebasert basevæske 42,80 0,00 0,00 Gul Calcium Chloride Brine 37 - Andre 718,47 0,00 0,00 Grønn Sugar 37 - Andre 0,41 0,00 0,00 Grønn Sum 9 574,93 764,99 0,00 Tabell 10.2b: IVAR AASEN / D - Rørledningskjemikalier. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe. Handelsnavn Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Miljødirektoratets kategori MB Biosid 0,99 0,21 0,00 Gul OR ,68 0,15 0,00 Grønn Oksygenfjerner RX Fargestoff 0,28 0,10 0,00 Gul Sum 1,95 0,45 0,00 Tabell 10.2c: IVAR AASEN / F - Hjelpekjemikalier. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe. Handelsnavn Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Miljødirektoratets kategori PROCEINE 100JL 02 - Korrosjonshemmer 1,36 0,00 0,00 Svart Cement, Grade G 25 - Sementeringskjemikalier 329,00 16,45 0,00 Grønn Sum 330,36 16,45 0,00

24 24 of 24 Tabell 10.2d: MAERSK INTERCEPTOR / F - Hjelpekjemikalier. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe. Handelsnavn Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Miljødirektoratets kategori EMR Flokkulant 0,23 0,02 0,00 Gul Lime 11 - ph-regulerende kjemikalier 0,13 0,01 0,00 Grønn Grizzlygrease Bio Gjengefett 0,51 0,00 0,00 Gul JET-LUBE JACKING GREASE(TM) ECF 23 - Gjengefett 0,61 0,61 0,00 Gul JET-LUBE NCS-30ECF 23 - Gjengefett 0,59 0,06 0,00 Gul Masava Max 27 - Vaske-og rensemidler 5,25 0,42 0,00 Gul TC Surf 32 - Vannbehandlingskjemikalier 0,52 0,05 0,00 Gul WT Vannbehandlingskjemikalier 0,02 0,00 0,00 Rød Sum 7,86 1,18 0,00 Tabell 10.2e: MAERSK INTERCEPTOR / K - Reservoarstyring. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe. Handelsnavn Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Miljødirektoratets kategori RGTO Andre 0, ,00 0,00 Svart RGTO Andre 0, ,00 0,00 Svart RGTO Andre 0, ,00 0,00 Svart RGTO Andre 0, ,00 0,00 Svart RGTO Andre 0, ,00 0,00 Svart RGTO Andre 0, ,00 0,00 Svart RGTW Andre 0, ,00 0,00 Rød RGTW Andre 0, ,00 0,00 Rød RGTW Andre 0, ,00 0,00 Rød RGTW Andre 0, ,00 0,00 Rød Sum 0, ,00 0,00