MØTEINNKALLING. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 59/13 13/1912 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I VADSØ

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEINNKALLING. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 59/13 13/1912 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I VADSØ"

Transkript

1 Ordføreren Utvalg: Kommunestyret Møtested: Vårbrudd Møtedato: Klokkeslett: MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf eller e-post til Dokumentene legges ut på Merknader til innkalling og saksliste. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 59/13 13/1912 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I VADSØ 62/13 13/2118 SJUMILSSTEGET I FINNMARK 63/13 13/2090 LOKAL LØNNSPOLITIKK 64/13 13/2179 KJØP AV UNDERVISNINGSTJENESTER 65/13 13/1434 VARANGERHUSET - EN FREMTIDSRETTET GENERASJONSHAGE 66/13 13/2068 BARNEHAGEVEDTEKTER /13 11/361 FORSKUTTERING AV SPILLEMIDLER - KOMMUNAL SELVSKYLDNERGARANTI VADSØ HESTESPORTSKLUBB 68/13 13/429 MULIGHETSSTUDIER KULTUR-KULTURKVARTAL

2 69/13 13/2088 MULIGHETSSTUDIET - PLAN FOR HELSE, REHABILITERING OG OMSORG 70/13 13/2188 IKT-PLAN /13 13/1633 TJENESTEPENSJON /13 13/412 KOMMUNAL EIENDOMSSKATT 73/13 13/1965 KJØP AV LANDBRUKSFAGLIGE TJENESTER FRA TANA KOMMUNE 74/13 12/2022 KOMPETANSEPLAN - HANDLINGSPLAN /13 13/2157 KOMMUNAL PLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV 76/13 13/2196 VADSØ VANN OG AVLØP - BUDSJETT /13 13/2105 FASTSETTELSE AV RENOVASJONSGEBYR /13 13/2040 ÅRSBUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN /13 13/2152 FRITAK FRA POLITISKE VERV SVEIN DRAGNES 80/13 13/2044 FRITAK FRA VERVET SOM KOMMUNESTYREMEDLEM ROSANOFF TOM 81/13 13/2046 FRITAK FOR POLITISKE VERV HANSEN UNN 82/13 11/1427 SUPPLERINGSVALG - VALG AV NYTT MEDLEM OG NYTT VARAMEDLEM TIL FORMANNSKAPET (VALGSTYRE,

3 ØKONOMIUTVALG, LANDBRUKSNEMND OG KONTROLLUTVALG ETTER ALKOHOLLOVEN) UT VALGPERIODEN /13 12/264 SUPPLERINGSVALG - MEDLEM I HOVEDUTVALG FOR HELSE, REHABILITERING OG OMSORG UT VALGPERIODE /13 11/1428 SUPPLERINGSVALG - VARAMEDLEM TIL ADMINISTRASJONSUTVALGET (LIKESTILLINGSUTVALGET)UT VALGPERIODEN 2011/ /13 11/1429 SUPPLERINGSVALG - VARAMEDLEMMER I HOVEDUTVALG FOR PLAN, MILJØ OG KOMMUNALTEKNINSKE SAKER UT VALGPERIODEN /13 11/1458 SUPPLERINGSVALG - MEDLEM TIL STYRET FOR VADSØ VANN OG AVLØP KF UT VALGPERIODEN /13 11/1438 SUPPLERINGSVALG - VARAREPRESENTANT TIL RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE UT VALGPERIODEN /13 13/2116 TRYGG TRAFIKK - MEDLEMMER TIL STYRE FOR PERIODEN /13 11/1425 VALG AV ORDFØRER UT VALGPERIODEN /13 13/455 SVEIN DRAGNES - SØKNAD OM ETTERLØNN Vadsø, Rolf Arne Hanssen Fung. Ordfører

4 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I VADSØ Saksbehandler: Kurt Schjølberg Arkivkode: A20 Arkivsaksnr.: 13/1912 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 59/13 Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: Rapporten tas til etterretning. Vedlegg: Bakgrunn: Tilstansrapporten er hjemlet i opplæringsloven og privatskoleloven som sier at kommunen skal utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen Vurdering: Rapporten skal se på noen område mht til kvalitet i opplæringen. Rapporten skal drøftes av skoleeier. Jens R. Betsi Rådmann Side 4 av 131

5 SJUMILSSTEGET I FINNMARK Saksbehandler: Jens Betsi Arkivkode: F40 Arkivsaksnr.: 13/2118 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 23/13 Hovedutvalget for kultur, undervisning og oppvekst /13 Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: Hovedutvalg KUO innstiller på følgende: 1. Kommunestyret i Vadsø slutter seg til Fylkesmannen i Finnmarks satsing på barn og unge kalt Sjumilssteget 2. Rådmannen får i oppdrag å utarbeide kartlegging/tilstandsrapport og søke skjønnsmidler i hht dette ***** Hovedutvalget for kultur, undervisning og oppveksts behandling den sak 23/13: Presentasjon v/tone Persen. Administrasjonens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalget for kultur, undervisning og oppveksts vedtak den sak 23/13: Hovedutvalg KUO innstiller på følgende: 1. Kommunestyret i Vadsø slutter seg til Fylkesmannen i Finnmarks satsing på barn og unge kalt Sjumilssteget 2. Rådmannen får i oppdrag å utarbeide kartlegging/tilstandsrapport og søke skjønnsmidler i hht dette Vedlegg: Bakgrunn: FNs barnekonvensjon ble i 2003 tatt direkte inn i norsk lov gjennom menneskerettsloven 2 nr.4. Konvensjonsforpliktelsene medfører plikt for nasjonale myndigheter til å følge Side 5 av 131

6 opp konvensjonens ulike bestemmelser (artikler) i alle forvaltningsledd på alle nivå. Barnekonvensjonen er dermed førende også for kommunal virksomhet. Kommunene plikter å sørge for at rettigheter som må løses i fellesskap mellom ulike kommunale tjenester til barnets beste, blir organisert slik at samarbeidet fungerer i praksis. Sak 62/13 For Fylkesmannen er det et overordnet mål at kommunene skal kunne øke sin evne til å sikre at barn deltar i samfunnsutviklingen og at hvert barn og hver familie får nødvendige og tilstrekkelige tilbud fra kommunens ulike tjenester. For å bidra til denne måloppnåelsen, inviterer derfor Fylkesmannen alle kommunene i Finnmark til å delta i Sjumilssteget. Sjumilssteget handler om tidlig innsats, samordning av tjenester, samarbeid på tvers av fagområder og barns medbestemmelse. Det overordnede prinsippet i dette arbeidet er barnets beste. Vurdering: Fylkesmannen har i oktober 2013 sendt ut en invitasjon til alle kommunene i Finnmark om å delta i barn og ungesatsing som kalles for Sjumilssteget. Sjumilssteget er utarbeidet av Fylkesmannen i Troms og er et hjelpemiddel til analyse og utsjekking av kommunens evne og vilje til å arbeide for barnas beste i tråd med sentrale artikler i barnekonvensjonen. Kommunene skal foreta en egenanalyse av tjenestetilbudet ved hjelp av et kartleggingsskjema som er tilknyttet Sjumilssteget. Ut fra resultatene av egenanalyse skal hver kommune velge ut prioriterte tiltaksområder å arbeide med framover. Resultater og tiltak oppsummeres i en kommuneanalyse som sendes Fylkesmannen innen Arbeidet med egenanalysen følges opp av en kommune koordinator. Kommunene som vedtar å arbeidet med Sjumilssteget og gjennomfører egenanalysen kan søke om skjønnsmidler fra Fylkesmannen til gjennomføring av arbeidet. Skjønnsmidlene beløper seg til kr ,- pr. kommune. Skjønnsmidlene utvides til kr ,- for de kommunene som involverer minst 2 eksterne parter i egenanalysen. Fylkesmannen vil i løpet av 2014 legge frem tilstandsrapporten fra kommunene i Finnmark etter kartleggingen. Tilstandsrapportene vil bli sammenfattet og danner grunnlag for senere oppfølging fra Fylkesmannens side. Fylkesmannen har varslet at de ved tildeling av midler for 2014, vil prioritere satsing på barn og unge. Kommuner som ønsker det, kan etter dette fremme søknader om prosjektmidler til delfinansiering av tiltak eller planer som kan knyttes til Sjumilssteget. Jens R. Betsi Rådmann Side 6 av 131

7 LOKAL LØNNSPOLITIKK Saksbehandler: Bente Kjæreng-Amundsen Arkivkode: 400 Arkivsaksnr.: 13/2090 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 16/13 Administrasjonsutvalget /13 Formannskapet /13 Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: 1. Vadsø kommunestyre viser til rådmannens vurdering og vedtar Lokal lønnspolitikk for ansatte i Vadsø kommune ***** Administrasjonsutvalgets behandling den sak 16/13: Utdanningsforbundet og Fagforbundet la frem følgende endringsforslag: Det gjelder endringer under: pkt. Ansatte i kapittel 4C undervisningsstillinger i skolen, s. 5, pkt 4.A.3 s. 7, pkt. Forhandlinger s. 5, og at vedlegget rutiner for lokale forhandlinger tas ut av planen og erstattes med: Lokale forhandlinger gjennomføres etter vedlegg 3 i Hovedavtalen God forhandlingsskikk. Votering: Administrasjonens forslag til vedtak, med vedtatt endringsforslag fra Utdanningsforbundet og Fagforbundet, ble enstemmig vedtatt. Administrasjonsutvalgets vedtak den sak 16/13: 1. Vadsø kommunestyre viser til rådmannens vurdering og vedtar Lokal lønnspolitikk for ansatte i Vadsø kommune, med følgende endringer: pkt. Ansatte i kapittel 4C undervisningsstillinger i skolen, s. 5 pkt 4.A.3 s. 7 Side 7 av 131

8 Sak 63/13 pkt. Forhandlinger s. 5 og at vedlegget rutiner for lokale forhandlinger tas ut av planen og erstattes med: Lokale forhandlinger gjennomføres etter vedlegg 3 i Hovedavtalen God forhandlingsskikk. ***** Formannskapets behandling den sak 95/13: Votering: Det ble votert over administrasjonens forslag til vedtak og administrasjonsutvalgets innstilling, sålydende; 1. Vadsø kommunestyre viser til rådmannens vurdering og vedtar Lokal lønnspolitikk for ansatte i Vadsø kommune, med følgende endringer: pkt. Ansatte i kapittel 4C undervisningsstillinger i skolen, s. 5 pkt 4.A.3 s. 7 pkt. Forhandlinger s. 5 og at vedlegget rutiner for lokale forhandlinger tas ut av planen og erstattes med: Lokale forhandlinger gjennomføres etter vedlegg 3 i Hovedavtalen God forhandlingsskikk. Administrasjonsutvalgets innstilling ble vedtatt med 4 stemmer. Administrasjonens forslag til vedtak fikk 3 stemmer. Formannskapets vedtak den sak 95/13: 1. Vadsø kommunestyre viser til rådmannens vurdering og vedtar Lokal lønnspolitikk for ansatte i Vadsø kommune, med følgende endringer: pkt. Ansatte i kapittel 4C undervisningsstillinger i skolen, s. 5 pkt 4.A.3 s. 7 pkt. Forhandlinger s. 5 og at vedlegget rutiner for lokale forhandlinger tas ut av planen og erstattes med: Lokale forhandlinger gjennomføres etter vedlegg 3 i Hovedavtalen God forhandlingsskikk. Side 8 av 131

9 Sak 63/13 Vedlegg: Utkast til lønnspolitikk for ansatte i Vadsø kommune Bakgrunn: Vadsø bystyre vedtok i møte Vadsø kommunes lønnspolitikk. Lønnspolitikken har ikke vært revidert siden Rådmannen vil med dette legge frem for kommunestyret Lønnspolitikk for ansatte i Vadsø kommune Vurdering: Konkurransen om kvalifisert arbeidskraft er i dag stor, og Vadsø kommune som arbeidsgiver konkurrerer med en rekke offentlige og private aktører både innenfor kommunegrensen og i forhold til nabokommuner. Spesielt innenfor barnehage, skole og pleie- og omsorg er behovet stort, og særlig er konkurransen stor innenfor yrkesgrupper som lærere, barnehagelærere, sykepleiere og helsefagarbeidere. På bakgrunn av dette ser rådmannen et behov for å gjennomgå den lokale lønnspolitikken som et virkemiddel i arbeidet med å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft. Lønnspolitikken må sees i sammenheng med kommunens Kompetanseplan Årlig handlingsplan, Arbeidsgiverstrategi, personalpolitikk, Rekrutteringsplan og Strategi for rekruttering av lærere. Lønnspolitikken er basert på en administrativ vurdering av hvordan lønn målrettet kan benyttes som virkemiddel for å Rekruttere, motivere og beholde Stimulere til økt effektivitet og produktivitet Stimulere til kompetanseheving og kompetanseutvikling, herunder forbedre kvaliteten på tjenestene og tjenestetilbudet. Lønn er ikke bare en kompensasjon for arbeid, men også et lederverktøy som Vadsø kommune som arbeidsgiver kan benytte i arbeidet med å rekruttere, motivere, effektivisere og beholde arbeidskraft. Likhetskulturen står sterkt i kommunal sektor, og på mange områder blandes likhet og rettferdighet sammen. Gjennom lønnspolitikken ønsker rådmannen å sikre en så rettferdig lønnsdannelse som mulig. Individuell lønnsdannelse er i mange tilfeller både nødvendig og nyttig, og alle ansatte i Vadsø kommune skal ha mulighet til å påvirke sin lønn gjennom innsats, kompetanse, resultater og ansvar. Ansatte skal gis mulighet til å gjøre både faglig og yrkesmessig karriere. Det foreliggende utkastet til Lønnspolitikk for ansatte i Vadsø kommune er utarbeidet av personalavdelingen. Arbeidet startet med et møte hvor samtlige fagforeninger var invitert til å delta og gi sine innspill til prioriteringer i forbindelse med arbeidet. Det har vært gjennomført et lignende møte med enhetslederne på ledermøte. Til grunn for utkastet Side 9 av 131

10 Sak 63/13 ligger forskning på lønn som virkemiddel og motivasjonsfaktor, og i utarbeidelsen av utkastet ligger i hovedsak enhetsledernes og arbeidstakerorganisasjonenes innspill, så vel som rådmannens prioriteringer. Utkastet har vært på høring hos enhetsledere og hovedtillitsvalgte. Uttalelser fra arbeidstakerorganisasjonene og rådmannens kommentarer er vedlagt. Jens R. Betsi Rådmann Side 10 av 131

11 KJØP AV UNDERVISNINGSTJENESTER Saksbehandler: Jens Betsi Arkivkode: Arkivsaksnr.: 13/2179 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 17/13 Administrasjonsutvalget /13 Hovedutvalget for kultur, undervisning og oppvekst /13 Formannskapet /13 Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: Kommunestyret i Vadsø vedtar følgende: 1. Rådmannen får i 2014 anledning til å utlyse konkurranse om undervisningstjenester til de opplæringsgrupper som pedagogisk senter pr i dag ikke har kapasitet til å gjennomføre 2. Det utarbeides en kravspesifikasjon basert på krav/preferanser til kompetanse, fleksibilitet og hensiktsmessig oppgavefordeling mellom oppdragsgiver (Vadsø kommune) og oppdragtaker. Ønsket oppstart er 1 kvartal Eventuelle behov for utvidelse av økonomiske rammer fremmes i fbm budsjettregulering 2014 ***** Administrasjonsutvalgets behandling den sak 17/13: Utdanningsforbundet og Fagforbundet la frem følgende tilleggsforslag, nytt pkt 4 og 5: 4. Det må fremkomme at tidsperspektivet er maksimum 1 år, og at tiltaket evalueres. 5. Kommunen må bestrebe seg på å løse disse oppgavene innenfor egen virksomhet. Votering: Det ble votert over fremlagt tilleggsforslag punktvis. Administrasjonens forslag til vedtak, pkt ble enstemmig vedtatt. Fremlagt tilleggsforslag pkt. 4. ble enstemmig vedtatt. Fremlagt tilleggsforslag pkt. 5. ble vedtatt med 4 stemmer. 1 stemte imot. Side 11 av 131

12 Sak 64/13 Administrasjonsutvalgets vedtak den sak 17/13: Kommunestyret i Vadsø vedtar følgende: 1. Rådmannen får i 2014 anledning til å utlyse konkurranse om undervisningstjenester til de opplæringsgrupper som pedagogisk senter pr i dag ikke har kapasitet til å gjennomføre 2. Det utarbeides en kravspesifikasjon basert på krav/preferanser til kompetanse, fleksibilitet og hensiktsmessig oppgavefordeling mellom oppdragsgiver (Vadsø kommune) og oppdragtaker. Ønsket oppstart er 1 kvartal Eventuelle behov for utvidelse av økonomiske rammer fremmes i fbm budsjettregulering Det må fremkomme at tidsperspektivet er maksimum 1 år, og at tiltaket evalueres. 5. Kommunen må bestrebe seg på å løse disse oppgavene innenfor egen virksomhet. ***** Hovedutvalget for kultur, undervisning og oppveksts behandling den sak 26/13: Hovedutvalget støtter Administrasjonsutvalgets vedtak av , som ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalget for kultur, undervisning og oppveksts vedtak den sak 26/13: Kommunestyret i Vadsø vedtar følgende: 1. Rådmannen får i 2014 anledning til å utlyse konkurranse om undervisningstjenester til de opplæringsgrupper som pedagogisk senter pr i dag ikke har kapasitet til å gjennomføre 2. Det utarbeides en kravspesifikasjon basert på krav/preferanser til kompetanse, fleksibilitet og hensiktsmessig oppgavefordeling mellom oppdragsgiver (Vadsø kommune) og oppdragtaker. Ønsket oppstart er 1 kvartal Eventuelle behov for utvidelse av økonomiske rammer fremmes i fbm budsjettregulering Det må fremkomme at tidsperspektivet er maksimum 1 år, og at tiltaket evalueres. 5. Kommunen må bestrebe seg på å løse disse oppgavene innenfor egen virksomhet. Side 12 av 131

13 Sak 64/13 ***** Formannskapets behandling den sak 101/13: Votering: Det ble votert over administrasjonens innstilling, pkt 1 til 3, som ble enstemmig vedtatt. Det ble votert over administrasjonsutvalgets innstilling pkt 4 og 5, sålydende; 1. Det må fremkomme at tidsperspektivet er maksimum 1 år, og at tiltaket evalueres. 2. Kommunen må bestrebe seg på å løse disse oppgavene innenfor egen virksomhet. som enstemmig falt. Formannskapets vedtak den sak 101/13: Kommunestyret i Vadsø vedtar følgende: 1. Rådmannen får i 2014 anledning til å utlyse konkurranse om undervisningstjenester til de opplæringsgrupper som pedagogisk senter pr i dag ikke har kapasitet til å gjennomføre 2. Det utarbeides en kravspesifikasjon basert på krav/preferanser til kompetanse, fleksibilitet og hensiktsmessig oppgavefordeling mellom oppdragsgiver (Vadsø kommune) og oppdragtaker. Ønsket oppstart er 1 kvartal Eventuelle behov for utvidelse av økonomiske rammer fremmes i fbm budsjettregulering 2014 Bakgrunn: Kommunestyret har gjennom vedtak av delegert all myndighet etter introduksjonsloven og voksenopplæringsloven til rådmannen. Tidligere delegasjonsreglementer (jfr bl annet reglement vedtatt ) sa bl a følgende om adgangen til å involvere private tjenesteutøvere som en del av helsetjenesten i kommunen: Rådmannen er i hht dette av den oppfatning/forståelse at eventuell involvering av private tjenesteutøvere fortsatt skal forelegges kommunestyret til avgjørelse. Side 13 av 131

14 Vurdering: Enheten Pedagogisk senter lever i dag opplæringstjenester til ulike brukergrupper; 1) Deltakere på introduksjonsprogram 2) Enslige mindreårige 3) Grupper med rett og plikt samt 4) Asylsøkere. Sak 64/13 Deltakere på introduksjonsprogram og enslige mindreårige er bosatte flyktninger i- og av Vadsø kommune. Grupper med rett og plikt ( tidligere asylsøkere som har fått opphold men venter på bosetting) og asylsøkere (venter på avklaring av asylsøknad) oppholder seg i statlig asylmottak i Vadsø. Opplæringen av alle disse gruppene finansieres i all hovedsak gjennom særlige tilskudd som omsøkes av Pedagogisk senter løpende. Opplæringsomfanget er regulert gjennom ulike lover, forskrifter og rundskriv. I korte trekk må Vadsø kommune forholde seg til følgende opplæringsomfang; 1. Deltakere introduksjonsprogram. Rett til 30 timer pr uke + arbeidsretta norsk 2. Enslige mindreårige. Grunnskoleløp eller ordinær norskopplæring. Samme som deltakere på introduksjonsprogram 3. Grupper med rett og plikt. Rett til timer norsk/samfunnsfag over 3 år 4. Asylsøkere. Kan få inntil 250 timer norsk undervisning Vadsø kommune er en svært stor bosettingskommune hvor lønnsomheten i bosettingen er betinget av at bosatte flyktninger gis snarlig tilbud om deltakelse i introduksjonsprogram og at dette programmet gjennomføres i løpet av de første 2-3 år. Rådmannen har derfor klart meddelt at opplæringen av deltakere på introduksjonsprogram og enslige mindreårige skal prioriteres opplæringsmessig av Pedagogisk senter. Dette er også etterlevd og rådmannen har derfor som utgangspunkt at opplæring til bosatte flyktninger og enslige mindreårige blir gjennomført innenfor ønsket tid. En slik prioritet innebærer en nedprioritering av andre grupper (3 og 4 over). Pr i dag har ikke Pedagogisk senter kapasitet til å levere lovregulert opplæring til disse gruppene selv om man søker og tildeles tilskudd for også slik opplæring. Pedagogisk senter meddeler et ressursbehov på 4 nye heltidsstillinger for å makte dette fullt ut. I tillegg vil det være krav om nye arealmessige løsninger utover dagens. Rådmannen har en klar oppfatning om at slike kapasitetsmessige flaskehalser er en løpende problemstilling ved pedagogisk senter. For få år tilbake var areal den dominerende flaskehalsen og det ble oppført en egen brakkeløsning for senteret. I dag, få år etter, er både areal og personalkapasitet flaskehalser. Pedagogisk senter har pr i dag (budsjettforslag 2014) 20,08 stillingshjemler totalt. Gjennomsnittlig alder i personalgruppa (eks ledelse og sekretær) er ca 52 år hvor gjennomsnittlig alder ved ansatte i Vadsø kommune er ca 43 år. Utdanningspersonell har i hht avtaleverket rett til redusert leseplikt i det skoleåret man fyller 55 år (5,8%) og fyller 62 år (12,5%). I tillegg tar de del i de spesielle seniorordningene i Vadsø kommune spesielt (som bl annet tilsier 80% arbeidsplikt for 100% lønn ved fylte 62 år) samt den generelle ordningen som gir dem rett til ekstra ferieuke ved fylte 60 år (som for Side 14 av 131

15 Sak 64/13 undervisningspersonell må tas ut i løpet av de 39 arbeidsukene man har). Slikt sett vil en ansatt i 100% stilling ved fylte 62 år ha mindre enn 67,5% undervisningstid når arbeidstidsmessige hensyn er ivaretatt. I dag har man 11 ansatte ved Pedagogisk senter som har kombinasjon av redusert leseplikt og/eller seniorordninger. Det er også tilsynelatende slik at Pedagogisk senter relativt sett er en attraktiv arbeidsplass for undervisningspersonell med lang erfaring. Med betydelig innslag av ansennitetsbasert lønnsutvikling bidrar også dette isolert sett til høyere kostnader pr undervisningstime enn i andre skoler. Gjeldende avtaleverk for undervisningspersonale gjør at pedagogisk senter er å regne som en ordinær skole hva gjelder arbeidstidsbestemmelser og skolerute. Det innebærer at all undervisning finner sted på dagtid og innefor rammene av skoleruta. Vadsø kommune har innenfor gjeldende avtaleverk muligheter til å forskyve arbeidstiden for dagtidsansatte (frem til kl 1700 utløser dette ikke rett til lønnsmessige tillegg) og slikt sett kunne få til en bedre utnyttelse av etablert arealmessig kapasitet. Slike forskyvninger er svært utfordrende å få til avtalemessig spesielt i et stramt arbeidsmarked for undervisningspersonell. De seneste rekrutteringsprosesser til pedagogisk senter viser da også store utfordringer å få rekruttert faglærte lærere spesielt når muligheten for forskjøvet arbeidstid forutsettes. I dag er det ca 80 asylsøkere med rett og plikt (dvs som har fått opphold og venter på bosetting) og som ikke får undervisningstilbud. Gjennomsnittlig tid fra de fikk oppholdstillatelse frem til i dag antas å være ca 5-6 mnd og Vadsø kommune må derfor ila kort tid gi disse et tilbud. Videre har man ca 60 asylsøkere ved mottak i Vadsø som også har en rett til et undervisningstilbud. Dette er grupper som i dag ikke får tilbud fra Vadsø kommune ved pedagogisk senter og hvor det fra pedagogisk senter også vurderes slik at man ikke har kapasitet til å gi slik undervisning. Oppsummert er det rådmannens klare oppfatning om at det vil være mindre kostnadseffektivt å organisere ytterligere undervisningsoppgaver innenfor pedagogisk senter med de bestemmelser og sammenhenger som gjelder pr i dag. Rådmannen foreslår derfor at de opplæringsoppgaver som i dag pga kapasitetsmessige forhold ikke kan løses av pedagogisk senter tillates søkt gjennomført basert på innkjøp av undervisningstjenester. Dette vil i så fall bli løst ved at Vadsø kommune ber om tilbud på gjennomføring av kveldsundervisning i egne lokaler etter nærmere spesifikasjoner. Jens R. Betsi Rådmann Side 15 av 131

16 VARANGERHUSET - EN FREMTIDSRETTET GENERASJONSHAGE Saksbehandler: Fiona Thorvaldsen Arkivkode: U01 Arkivsaksnr.: 13/1434 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 8/13 Hovedutvalget for helse, rehabilitering og omsorg /13 Hovedutvalget for kultur, undervisning og oppvekst /13 Formannskapet /13 Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: 1. Vadsø kommune kan ikke på nåværende tidspunkt gi sin tilslutning til at det bygges en ny ikke-kommunal barnehage i Vadsø. I forbindelse med en evt. vurdering av fremtidig barnehagestruktur, vil konseptet Varangerhuset generasjonshage kunne være interessant. 2. Vadsø kommune stiller seg positive til deltakelse i et eksternt finansiert forprosjekt knyttet til konseptet Varangerhuset generasjonshage. ***** Hovedutvalget for helse, rehabilitering og omsorgs behandling den sak 8/13: Hovedutvalget la frem følgende tilleggsforslag i pkt 2: Vadsø kommune stiller seg positive til deltakelse i et eksternt finansiert forprosjekt knyttet til konseptet Varangerhuset generasjonshage, men kan ikke bidra med prosjektmidler utover ansattes deltakelse i prosjektgruppen. Votering: Administrasjonens forslag til vedtak, med vedtatt tillegg, ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalget for helse, rehabilitering og omsorgs vedtak den sak 8/13: 1. Vadsø kommune kan ikke på nåværende tidspunkt gi sin tilslutning til at det bygges en ny ikke-kommunal barnehage i Vadsø. I forbindelse med en evt. vurdering av fremtidig barnehagestruktur, vil konseptet Varangerhuset generasjonshage kunne være interessant. 2. Vadsø kommune stiller seg positive til deltakelse i et eksternt finansiert forprosjekt knyttet til konseptet Varangerhuset generasjonshage, men kan ikke bidra med prosjektmidler utover ansattes deltakelse i prosjektgruppen. Side 16 av 131

17 Sak 65/13 ***** Hovedutvalget for kultur, undervisning og oppveksts behandling den sak 21/13: Repr. Hermann Westlie, AP la frem følgende endringsforslag: Vadsø kommune er positiv til prosjektet. KUO ber rådmannen utrede konsekvenser for Vadsø kommune i forhold til gjennomføring av prosjektet. Voterting: Fremlagt endringsforslag fra AP ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalget for kultur, undervisning og oppveksts vedtak den sak 21/13: Vadsø kommune er positiv til prosjektet. KUO ber rådmannen utrede konsekvenser for Vadsø kommune i forhold til gjennomføring av prosjektet. ***** Formannskapets behandling den sak 98/13: Votering: Det ble votert over administrasjonens forslag til vedtak og HROs innstilling, sålydende; Vadsø kommune er positiv til prosjektet. KUO ber rådmannen utrede konsekvenser for Vadsø kommune i forhold til gjennomføring av prosjektet. HROs innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak den sak 98/13: Vadsø kommune er positiv til prosjektet. KUO ber rådmannen utrede konsekvenser for Vadsø kommune i forhold til gjennomføring av prosjektet. Vedlegg: Brev av og idekonsept for Varangerhuset Bakgrunn: Trivselslaben AS ved Lise Aanesen presenterte sine ideer om Varangerhuset i møter i hovedutvalgene for KUO og HRO våren Hun sendte et brev til kommunen datert og vedla idekonseptet for Varangerhuset generasjonshage, hvor hun ba kommunen ta stilling til følgende to saker: Side 17 av 131

18 Sak 65/13 1. At kommunen gir sin tilslutning til at det bygges en ny ikke-kommunal barnehage i Vadsø. Dette innebærer at det inngås en avtale om drifts- og kapitaltilskudd etter forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager. 2. Å invitere Vadsø kommune med i et samarbeidsprosjekt med tanke på etablering av dag aktiviteter for eldre hjemmeboende personer med demens innenfor ideen om generasjonshagen. Prosjektet tenkes delvis finansiert gjennom eksterne midler. Det ble gitt tilbakemelding til Lise Aanesen via mail om at kommunen tok sikte på å behandle hennes brev i hovedutvalg for KUO og HRO i løpet av høsten I mail av utdyper hun sitt brev av mht status i forhold til eksterne aktører, og skriver følgende: Kanskje Vadsø kommune i første omgang kan åpne for et forprosjekt der vi kan se på muligheter på hvordan en slik generasjonshage og et samarbeid mellom en sosial entreprenør som Trivselslaben og kommunen kan bidra til utvikling innen kommunal tjenesteproduksjon? Et forprosjekt vil kreve noe midler, men jeg vil her bidra med prosjekutforming og søknad om ekstern finnansiering til et prosjektet, så kommunens bidrag vil i all hovedsakt være egeninnsatts gjennom tid til å delta i en ev. prosjektgruppe. Håper da også i et slikt forprosjekt å få ekstern finansiering til studietur dersom det finnes noe lignende i norge eller norden. Vet at de i Danmark har jobbet mye med utvikling innen eldreomsorgen, så det kan være interessant å dra å se. Hovedtanken min rundt Varangerhuset generasjonshage er at jeg ønsker å bygge helt nytt, slik at det blir best mulig tilpasset formålet, men jeg vil også gi tilbakemelding på at dersom kommunen har bygg/lokaler som de mener kunne vært brukt til et slik formål så er jeg interessert i å drøfte et eventuelt kjøp eller leie. Vurdering: Dagens situasjon mht barnehager er at det er full dekning, og sågar også mulig at det må nedlegges avdelinger. Rådmannen ser det ikke som aktuelt på nåværende tidspunkt å nedlegge en kommunal barnehage for å bygge opp et tilsvarende privat tilbud. I økonomiplanen pekes det på at noen av barnehagene er gamle og trenger mye vedlikehold. Det er derfor nødvendig å se på den framtidige barnehagestrukturen i Vadsø. I den forbindelse vil det kunne være interessant å vurdere innspillet fra Lise Aanesen. Dagsentertilbud til demente blir lovpålagt fom Vadsø kommune har allerede etablert et dagsentertilbud, som har åpent 5 dager i uken og har kapasitet til mellom 6 og 9 stykker. I forbindelse med mulighetsstudiet HRO som legges fram til politisk behandling i HRO/FSK/KST i november/desember, er det skissert et dagsenter i tilknytning til helsesenteret (dagens kantine med mer). Rådmannen har anbefalt å igangsette et forprosjekt knyttet til utbygging av 24 heldøgns-/avlastningsplasser og dagsenter for demente. Side 18 av 131

19 Rådmannen synes initiativet fra Lise Aanesen er spennende, men poengterer at kommunen ikke kan forplikte seg mht drift eller prosjektfinansiering når det gjelder konseptet Varangerhuset generasjonshage. Vadsø kommunen kan heller ikke på nåværende tidspunkt forplikte seg til at det bygges en ny ikke-kommunal barnehage i Vadsø. Rådmannen stiller seg positiv til en deltakelse i et forprosjekt som i sin helhet er eksternt finansiert, og vil kunne delta med ansatte fra HRO og KUO området i en prosjektgruppe. Sak 65/13 Jens R. Betsi Rådmann Side 19 av 131

20 BARNEHAGEVEDTEKTER 2014 Saksbehandler: Hege Johansen Arkivkode: A10 &00 Arkivsaksnr.: 13/2068 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 22/13 Hovedutvalget for kultur, undervisning og oppvekst /13 Formannskapet /13 Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: Følgende vedtekter for kommunale barnehager i Vadsø kommune vedtas for 2014: 1 GENERELT Vadsø kommunale barnehager eies og drives av Vadsø kommune i samsvar med Lov om barnehager og de av departementets fastsatte forskrifter, kommunale vedtekter, retningslinjer, og virksomhetsplan for hver enkelt barnehage. Hver barnehage skal ha en styrer som har den daglige ledelsen av virksomheten. 2 FORMÅL Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. 3 BARNEHAGENS INNHOLD Barnehagen skal være en pedagogisk tilrettelagt virksomhet. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier har tilpasset den nasjonale rammeplanen til de lokale forholdene i Vadsø kommune. Side 20 av 131

21 4 SAMARBEID For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Samarbeidsutvalget består av 2 representanter for foresatte, 2 representanter for ansatte og 2 representanter for eier. Styrer er den ene av eiers representanter. 5 FLERKULTURELL BARNEHAGE Stubben barnehage skal være en flerkulturell barnehage, og skal ha et særlig ansvar for formidling av samisk og kvensk/finsk språk og kultur. 6 HOVEDOPPTAK I BARNEHAGENE Søknad om opptak til de kommunale barnehagene skjer på fastsatt skjema etter utlysning i lokalpressen en gang i året, med søknadsfrist den 1. april. Ved hovedopptaket tildeles plass fra slutten av august, jfr. vedtatt skole- og barnehagerute. Barn med tildelt barnehageplass beholder plassen uten årlig søknad. Sak 66/13 Hovedopptaket skjer på følgende måte: Styrer innstiller søkerne etter vedtektene. Ved innstilling til opptak eller ved opptak gjelder forvaltningslovens regler for inhabilitet. Hovedopptaket skjer administrativt i opptaksutvalget som består av 3 enhetsledere fra barnehagene. OPPTAKSKRITERIER FOR TILDELING AV PLASS I DE KOMMUNALE BARNEHAGENE: Opptaket skjer etter følgende prioritert rekkefølge: 1. Barn med funksjonshemninger i den grad barnet kan ha nytte av opphold i barnehage, jfr. Lov om barnehager Barn som etter barnevernsloven 4-4 og 4.12 bør ha plass. 3. Barn som etter sakkyndig vurdering anbefales plass av lege, PPT kontor, psykolog eller andre sakkyndige. 4. Sykdom i hjemmet som medfører behov for tilsyn av barna (legeattest vedlegges). Andre kriterier vil komme i tillegg. Barn tildeles plass på 3-6 års avdeling ved hovedopptaket det året de fyller 3 år. Skjønn må utvises. 7 RETT TIL BARNEHAGEPLASS Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i henhold til Lov om barnehager. Barn med rett til prioritert opptak etter 13 har etter søknad rett til plass selv om det ikke har fylt ett år innen utgangen av august. Side 21 av 131

22 Sak 66/13 I henhold til tilskuddsordningen som Vadsø får pga av at vi er vertskommune for asylmottak har 4- og 5- åringer som søker asyl rett på heldags barnehagetilbud. Barnet har rett til plass i den kommunen der det er bosatt. Kommunen skal ha minimum et opptak i året. 8 ANKEBEHANDLING Klage på vedtak som er gjort etter hovedopptaket i barnehagene kan påklages til rådmannen 3 uker etter avslag er mottatt av søker. Ankene behandles administrativt av rådmannen. 9 TILDELING AV PLASS ETTER HOVEDOPPTAKET Tildeling av plass etter hovedopptaket gjøres administrativt. Dette vil skje fortløpende når det blir ledige plasser i barnehagene. Søknaden behandles tidligst 3 måneder før ønsket oppstart. 10 OPPSIGELSE AV PLASS Gjensidig oppsigelsestid av barnehageplassen er 1 måned. Dersom det utestår betaling for 2 måneder vil kommunen si opp plassen med øyeblikkelig virkning. Barnbehageplass sies opp skriftlig fra dato med en måneds varsel. 11 PERMISJON FRA BARNEHAGEPLASSEN Søknad om permisjon fra barnehageplassen sendes den enkelte barnehage, ved styrer, innen den 1. i hver måned og minst en måned før permisjon skal gjelde. Styrer i barnehagen behandler søknad om permisjon fra barnehageplassen. Vedtaket kan påklages innen 3 uker, jfr. Forvaltningsloven 29. Klagen sendes til rådmannen via styrer i barnehagen. Permisjon kan innvilges når: - foreldre/foresatte har omsorgspermisjon - foreldre/foresatte har studieopphold - foreldre/foresatte har opphold i andre kommuner - familien er i en krisesituasjon - ved uventet arbeidsledighet i familien a) Permisjon kan innvilges innenfor et barnehageår og må gjelde ut barnehageåret. Det kan gis permisjon for inntil et år, dersom barnehagen kan tildele plassen til et annet barn i permisjonstida. b) Ved alvorlig krise i familien/ eller ved alvorlig sykdom vil permisjonssøknader bli behandlet uavhengig av punkt a. Permisjon kan ikke gis før barnet har begynt i barnehagen. 12 FORELDREBETALING Foreldrebetaling skjer etter de til enhver tid gjeldende betalingssatser som blir fastsatt av Kommunestyret. Side 22 av 131

23 Sak 66/13 Barnehageavgiften pr. måned fastsettes av Kommunestyret. Det gis 50 % søskenmoderasjon for 2. og påfølgende barn. Ved tildeling av redusert plass, reduseres barnehageavgiften forholdsmessig. I tillegg betales for kost kr.290,- pr. måned for hel plass. Det gis ikke søskenmoderasjon for kost. Det betales for 11 måneder. August måned er betalingsfri. 13 OVERGANG BARNEHAGE/SFO De barna som skal begynne på skolen har plass i barnehagen frem til 15.august, og kan søke SFO plass fra samme dato. Det gis fritak i foreldrebetalingen fra 15. juli, forutsatt at ferien blir avviklet før barnet slutter i barnehagen. 14 ÅPNINGSTID Barnehagens åpningstid er fra FERIE Barnehageåret starter i august i samsvar med vedtatte skole- og barnehagerute. Ferieåret følger kalenderåret. Barn skal ha minst 4 uker ferie. 3 av ferieukene skal tas ut som hele uker. Planleggingsdager inngår ikke i disse ukene. All ferie må meldes inn skriftlig til barnehagen i forkant av ferieavvikling. Innmeldt ferie er bindende. Eventuelle endringer av ferie må gjøres skriftlig til barnehagen. 16 PLANLEGGINGSDAGER Barnehagen har 5 planleggingsdager i løpet av barnehageåret. Dette i samsvar med vedtatte skole- og barnehagerute. Barnehagen er stengt på planleggingsdagene. 17 VEDTEKTENE Endring av vedtektene behandles av Kommunestyret. Hovedutvalget for kultur, undervisning og oppveksts behandling den sak 22/13: Hovedutvalget vedtok enstemmig følgende endringsforslag: 14 ÅPNINGSTID Barnehagenes åpningstid er fra kl Barnehagen kan åpne kl ved behov, når det er avtalt. 9 TILDELING AV PLASS ETTER HOVEDOPPTAKET Side 23 av 131

24 Sak 66/13 Tildeling av plass etter hovedopptaket gjøres administrativt. Dette vil skje fortløpende når det blir ledige plasser i barnehagene. Søknaden behandles tidligst 5 måneder før ønsket oppstart. Hovedutvalget for kultur, undervisning og oppveksts vedtak den sak 22/13: Følgende vedtekter for kommunale barnehager i Vadsø kommune vedtas for 2014: 1 GENERELT Vadsø kommunale barnehager eies og drives av Vadsø kommune i samsvar med Lov om barnehager og de av departementets fastsatte forskrifter, kommunale vedtekter, retningslinjer, og virksomhetsplan for hver enkelt barnehage. Hver barnehage skal ha en styrer som har den daglige ledelsen av virksomheten. 2 FORMÅL Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. 3 BARNEHAGENS INNHOLD Barnehagen skal være en pedagogisk tilrettelagt virksomhet. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier har tilpasset den nasjonale rammeplanen til de lokale forholdene i Vadsø kommune. 4 SAMARBEID For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Samarbeidsutvalget består av 2 representanter for foresatte, 2 representanter for ansatte og 2 representanter for eier. Styrer er den ene av eiers representanter. 5 FLERKULTURELL BARNEHAGE Stubben barnehage skal være en flerkulturell barnehage, og skal ha et særlig ansvar for formidling av samisk og kvensk/finsk språk og kultur. 6 HOVEDOPPTAK I BARNEHAGENE Søknad om opptak til de kommunale barnehagene skjer på fastsatt skjema etter Side 24 av 131

25 utlysning i lokalpressen en gang i året, med søknadsfrist den 1. april. Ved hovedopptaket tildeles plass fra slutten av august, jfr. vedtatt skole- og barnehagerute. Barn med tildelt barnehageplass beholder plassen uten årlig søknad. Sak 66/13 Hovedopptaket skjer på følgende måte: Styrer innstiller søkerne etter vedtektene. Ved innstilling til opptak eller ved opptak gjelder forvaltningslovens regler for inhabilitet. Hovedopptaket skjer administrativt i opptaksutvalget som består av 3 enhetsledere fra barnehagene. OPPTAKSKRITERIER FOR TILDELING AV PLASS I DE KOMMUNALE BARNEHAGENE: Opptaket skjer etter følgende prioritert rekkefølge: 1. Barn med funksjonshemninger i den grad barnet kan ha nytte av opphold i barnehage, jfr. Lov om barnehager Barn som etter barnevernsloven 4-4 og 4.12 bør ha plass. 3. Barn som etter sakkyndig vurdering anbefales plass av lege, PPT kontor, psykolog eller andre sakkyndige. 4. Sykdom i hjemmet som medfører behov for tilsyn av barna (legeattest vedlegges). Andre kriterier vil komme i tillegg. Barn tildeles plass på 3-6 års avdeling ved hovedopptaket det året de fyller 3 år. Skjønn må utvises. 7 RETT TIL BARNEHAGEPLASS Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i henhold til Lov om barnehager. Barn med rett til prioritert opptak etter 13 har etter søknad rett til plass selv om det ikke har fylt ett år innen utgangen av august. I henhold til tilskuddsordningen som Vadsø får pga av at vi er vertskommune for asylmottak har 4- og 5- åringer som søker asyl rett på heldags barnehagetilbud. Barnet har rett til plass i den kommunen der det er bosatt. Kommunen skal ha minimum et opptak i året. 8 ANKEBEHANDLING Klage på vedtak som er gjort etter hovedopptaket i barnehagene kan påklages til rådmannen 3 uker etter avslag er mottatt av søker. Ankene behandles administrativt av rådmannen. 9 TILDELING AV PLASS ETTER HOVEDOPPTAKET Side 25 av 131

26 Sak 66/13 Tildeling av plass etter hovedopptaket gjøres administrativt. Dette vil skje fortløpende når det blir ledige plasser i barnehagene. Søknaden behandles tidligst 5 måneder før ønsket oppstart. 10 OPPSIGELSE AV PLASS Gjensidig oppsigelsestid av barnehageplassen er 1 måned. Dersom det utestår betaling for 2 måneder vil kommunen si opp plassen med øyeblikkelig virkning. Barnbehageplass sies opp skriftlig fra dato med en måneds varsel. 11 PERMISJON FRA BARNEHAGEPLASSEN Søknad om permisjon fra barnehageplassen sendes den enkelte barnehage, ved styrer, innen den 1. i hver måned og minst en måned før permisjon skal gjelde. Styrer i barnehagen behandler søknad om permisjon fra barnehageplassen. Vedtaket kan påklages innen 3 uker, jfr. Forvaltningsloven 29. Klagen sendes til rådmannen via styrer i barnehagen. Permisjon kan innvilges når: - foreldre/foresatte har omsorgspermisjon - foreldre/foresatte har studieopphold - foreldre/foresatte har opphold i andre kommuner - familien er i en krisesituasjon - ved uventet arbeidsledighet i familien a) Permisjon kan innvilges innenfor et barnehageår og må gjelde ut barnehageåret. Det kan gis permisjon for inntil et år, dersom barnehagen kan tildele plassen til et annet barn i permisjonstida. b) Ved alvorlig krise i familien/ eller ved alvorlig sykdom vil permisjonssøknader bli behandlet uavhengig av punkt a. Permisjon kan ikke gis før barnet har begynt i barnehagen. 12 FORELDREBETALING Foreldrebetaling skjer etter de til enhver tid gjeldende betalingssatser som blir fastsatt av Kommunestyret. Barnehageavgiften pr. måned fastsettes av Kommunestyret. Det gis 50 % søskenmoderasjon for 2. og påfølgende barn. Ved tildeling av redusert plass, reduseres barnehageavgiften forholdsmessig. I tillegg betales for kost kr.290,- pr. måned for hel plass. Det gis ikke søskenmoderasjon for kost. Det betales for 11 måneder. August måned er betalingsfri. 13 OVERGANG BARNEHAGE/SFO De barna som skal begynne på skolen har plass i barnehagen frem til 15.august, og kan søke SFO plass fra samme dato. Det gis fritak i foreldrebetalingen fra 15. juli, forutsatt at ferien blir avviklet før barnet slutter i barnehagen. Side 26 av 131

27 Sak 66/13 14 ÅPNINGSTID Barnehagenes åpningstid er fra kl Barnehagen kan åpne kl ved behov, når det er avtalt. 15 FERIE Barnehageåret starter i august i samsvar med vedtatte skole- og barnehagerute. Ferieåret følger kalenderåret. Barn skal ha minst 4 uker ferie. 3 av ferieukene skal tas ut som hele uker. Planleggingsdager inngår ikke i disse ukene. All ferie må meldes inn skriftlig til barnehagen i forkant av ferieavvikling. Innmeldt ferie er bindende. Eventuelle endringer av ferie må gjøres skriftlig til barnehagen. 16 PLANLEGGINGSDAGER Barnehagen har 5 planleggingsdager i løpet av barnehageåret. Dette i samsvar med vedtatte skole- og barnehagerute. Barnehagen er stengt på planleggingsdagene. 17 VEDTEKTENE Endring av vedtektene behandles av Kommunestyret. Formannskapets behandling den sak 102/13: Votering: Det ble votert over KUOs innstilling, pkt 14, sålydende; 14 ÅPNINGSTID Barnehagenes åpningstid er fra kl Barnehagen kan åpne kl ved behov, når det er avtalt. som ble enstemmig vedtatt. Det ble votert over KUOs innstilling, pkt 9, sålydende; 9 TILDELING AV PLASS ETTER HOVEDOPPTAKET Tildeling av plass etter hovedopptaket gjøres administrativt. Dette vil skje fortløpende når det blir ledige plasser i barnehagene. Søknaden behandles tidligst 5 måneder før ønsket oppstart. som enstemmig falt. Det ble votert over Barnehagevedtektene 2014 med vedtatte endringer som ble vedtatt med 5 stemmer. 2 stemte i mot. Formannskapets vedtak den sak 102/13: Følgende vedtekter for kommunale barnehager i Vadsø kommune vedtas for 2014: Side 27 av 131

28 Sak 66/13 1 GENERELT Vadsø kommunale barnehager eies og drives av Vadsø kommune i samsvar med Lov om barnehager og de av departementets fastsatte forskrifter, kommunale vedtekter, retningslinjer, og virksomhetsplan for hver enkelt barnehage. Hver barnehage skal ha en styrer som har den daglige ledelsen av virksomheten. 2 FORMÅL Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. 3 BARNEHAGENS INNHOLD Barnehagen skal være en pedagogisk tilrettelagt virksomhet. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier har tilpasset den nasjonale rammeplanen til de lokale forholdene i Vadsø kommune. 4 SAMARBEID For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Samarbeidsutvalget består av 2 representanter for foresatte, 2 representanter for ansatte og 2 representanter for eier. Styrer er den ene av eiers representanter. 5 FLERKULTURELL BARNEHAGE Stubben barnehage skal være en flerkulturell barnehage, og skal ha et særlig ansvar for formidling av samisk og kvensk/finsk språk og kultur. 6 HOVEDOPPTAK I BARNEHAGENE Søknad om opptak til de kommunale barnehagene skjer på fastsatt skjema etter utlysning i lokalpressen en gang i året, med søknadsfrist den 1. april. Ved hovedopptaket tildeles plass fra slutten av august, jfr. vedtatt skole- og barnehagerute. Barn med tildelt barnehageplass beholder plassen uten årlig søknad. Hovedopptaket skjer på følgende måte: Side 28 av 131

29 Sak 66/13 Styrer innstiller søkerne etter vedtektene. Ved innstilling til opptak eller ved opptak gjelder forvaltningslovens regler for inhabilitet. Hovedopptaket skjer administrativt i opptaksutvalget som består av 3 enhetsledere fra barnehagene. OPPTAKSKRITERIER FOR TILDELING AV PLASS I DE KOMMUNALE BARNEHAGENE: Opptaket skjer etter følgende prioritert rekkefølge: 1. Barn med funksjonshemninger i den grad barnet kan ha nytte av opphold i barnehage, jfr. Lov om barnehager Barn som etter barnevernsloven 4-4 og 4.12 bør ha plass. 3. Barn som etter sakkyndig vurdering anbefales plass av lege, PPT kontor, psykolog eller andre sakkyndige. 4. Sykdom i hjemmet som medfører behov for tilsyn av barna (legeattest vedlegges). Andre kriterier vil komme i tillegg. Barn tildeles plass på 3-6 års avdeling ved hovedopptaket det året de fyller 3 år. Skjønn må utvises. 7 RETT TIL BARNEHAGEPLASS Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i henhold til Lov om barnehager. Barn med rett til prioritert opptak etter 13 har etter søknad rett til plass selv om det ikke har fylt ett år innen utgangen av august. I henhold til tilskuddsordningen som Vadsø får pga av at vi er vertskommune for asylmottak har 4- og 5- åringer som søker asyl rett på heldags barnehagetilbud. Barnet har rett til plass i den kommunen der det er bosatt. Kommunen skal ha minimum et opptak i året. 8 ANKEBEHANDLING Klage på vedtak som er gjort etter hovedopptaket i barnehagene kan påklages til rådmannen 3 uker etter avslag er mottatt av søker. Ankene behandles administrativt av rådmannen. 9 TILDELING AV PLASS ETTER HOVEDOPPTAKET Tildeling av plass etter hovedopptaket gjøres administrativt. Dette vil skje fortløpende når det blir ledige plasser i barnehagene. Søknaden behandles tidligst 3 måneder før ønsket oppstart. 10 OPPSIGELSE AV PLASS Gjensidig oppsigelsestid av barnehageplassen er 1 måned. Dersom det utestår betaling for 2 måneder vil kommunen si opp plassen med øyeblikkelig virkning. Side 29 av 131

30 Sak 66/13 Barnbehageplass sies opp skriftlig fra dato med en måneds varsel. 11 PERMISJON FRA BARNEHAGEPLASSEN Søknad om permisjon fra barnehageplassen sendes den enkelte barnehage, ved styrer, innen den 1. i hver måned og minst en måned før permisjon skal gjelde. Styrer i barnehagen behandler søknad om permisjon fra barnehageplassen. Vedtaket kan påklages innen 3 uker, jfr. Forvaltningsloven 29. Klagen sendes til rådmannen via styrer i barnehagen. Permisjon kan innvilges når: - foreldre/foresatte har omsorgspermisjon - foreldre/foresatte har studieopphold - foreldre/foresatte har opphold i andre kommuner - familien er i en krisesituasjon - ved uventet arbeidsledighet i familien a) Permisjon kan innvilges innenfor et barnehageår og må gjelde ut barnehageåret. Det kan gis permisjon for inntil et år, dersom barnehagen kan tildele plassen til et annet barn i permisjonstida. b) Ved alvorlig krise i familien/ eller ved alvorlig sykdom vil permisjonssøknader bli behandlet uavhengig av punkt a. Permisjon kan ikke gis før barnet har begynt i barnehagen. 12 FORELDREBETALING Foreldrebetaling skjer etter de til enhver tid gjeldende betalingssatser som blir fastsatt av Kommunestyret. Barnehageavgiften pr. måned fastsettes av Kommunestyret. Det gis 50 % søskenmoderasjon for 2. og påfølgende barn. Ved tildeling av redusert plass, reduseres barnehageavgiften forholdsmessig. I tillegg betales for kost kr.290,- pr. måned for hel plass. Det gis ikke søskenmoderasjon for kost. Det betales for 11 måneder. August måned er betalingsfri. 13 OVERGANG BARNEHAGE/SFO De barna som skal begynne på skolen har plass i barnehagen frem til 15.august, og kan søke SFO plass fra samme dato. Det gis fritak i foreldrebetalingen fra 15. juli, forutsatt at ferien blir avviklet før barnet slutter i barnehagen. 14 ÅPNINGSTID Barnehagenes åpningstid er fra kl Barnehagen kan åpne kl ved behov, når det er avtalt. 15 FERIE Barnehageåret starter i august i samsvar med vedtatte skole- og barnehagerute. Ferieåret følger kalenderåret. Side 30 av 131

31 Sak 66/13 Barn skal ha minst 4 uker ferie. 3 av ferieukene skal tas ut som hele uker. Planleggingsdager inngår ikke i disse ukene. All ferie må meldes inn skriftlig til barnehagen i forkant av ferieavvikling. Innmeldt ferie er bindende. Eventuelle endringer av ferie må gjøres skriftlig til barnehagen. 16 PLANLEGGINGSDAGER Barnehagen har 5 planleggingsdager i løpet av barnehageåret. Dette i samsvar med vedtatte skole- og barnehagerute. Barnehagen er stengt på planleggingsdagene. 17 VEDTEKTENE Endring av vedtektene behandles av Kommunestyret. Vedlegg: Bakgrunn: FORSLAG TIL ENDRING I VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER. Punkt 9 Tildeling av plass etter hovedopptaket. Gjeldende barnehagevedtekter for Vadsø kommune inneholder en ventegaranti/tilleggsgaranti som innebærer at alle som søker barnehageplass er garantert tildeling av plass senest 3 måneder etter ønsket oppstart. Fra og med foreslås denne opphørt. Punkt 9 Tildeling av plass etter hovedopptaket. Tildeling av plass etter hovedopptaket gjøres administrativt. Dette vil skje fortløpende når det blir ledige plasser i barnehagene. Søknaden behandles tidligst 3 måneder før ønsket oppstart. Plass tildeles senest 3 måneder etter ønsket oppstart. Punkt 14 Åpningstid: Jfr tiltak 9 i Rådmannens forslag til årsbudsjett og økonomiplan , foreslås endring i barnehagenes åpningstid fra til Punkt 14 Åpningstid: Side 31 av 131

32 Barnehagens åpningstid er fra Barnehagen kan åpne klokken ved behov, når dette er avtalt. Sak 66/13 Punkt 15 Ferie: Det foreslås følgende tilleggstekst: Ferieåret følger kalenderåret. All ferie må meldes inn skriftlig til barnehagen i forkant av ferieavvikling. Innmeldt ferie er bindende. Eventuelle endringer av ferie må søkes skriftlig til barnehagen. Bakgrunnen for endringsforslaget er flere sammenfallende tilfeller sommeren 2013 med barn som leveres i barnehagen i innmeldt ferieavviklingsperiode. Dette går ut over sikkerhet med tanke på at personalkabalen er planlagt i henhold til innmeldt ferie fra foreldre. Punkt 15 Ferie: Barnehageåret starter i august i samsvar med vedtatte skole- og barnehagerute. Ferieåret følger kalenderåret. Barn skal ha minst 4 uker ferie. 3 av ferieukene skal tas ut som hele uker. Planleggingsdager inngår ikke i disse ukene. All ferie må meldes inn skriftlig til barnehagen i forkant av ferieavvikling. Innmeldt ferie er bindende. Eventuelle endringer av ferie må søkes skriftlig til barnehagen. Vurdering: Jens R. Betsi Rådmann Side 32 av 131

33 FORSKUTTERING AV SPILLEMIDLER - KOMMUNAL SELVSKYLDNERGARANTI VADSØ HESTESPORTSKLUBB Saksbehandler: Arne Lindbach Arkivkode: D11 Arkivsaksnr.: 11/361 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 107/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø kommune forskutterer for spillemidlene til ridehall og stalldel, totalt ,-. Det forutsettes at nødvendige tilsagn om spillemidler er på plass før forskutteringen igangsettes. Vadsø kommune utsteder en selvskyldnergaranti pålydende ,- til rideanlegget. ***** Formannskapets behandling den sak 107/13: Administrasjon orienterte. Repr. Turid Strand, H la frem følgende endringsforslag, til første avsnitt: Vadsø kommune vil ta stilling til forskuttering av spillemidler når det foreligger et kvalitetssikret plan- og kostnadsoverslag og tilsagn om spillemidler. Votering: Det ble votert over fremlagt forslag fra Høyre og administrasjonens forslag til vedtak, første avsnitt. Høyres forslag ble enstemmig vedtatt. Det ble votert over administrasjonens forslag til vedtak, andre setning, som enstemmig falt. Formannskapets vedtak den sak 107/13: Vadsø kommune vil ta stilling til forskuttering av spillemidler når det foreligger et kvalitetssikret plan- og kostnadsoverslag og tilsagn om spillemidler. Side 33 av 131

34 Sak 67/13 Vedlegg: Bakgrunn: Vadsø hestesportsklubb har søkt Vadsø kommune om forskuttering av spillemidlene for ridehall og stalldel. Nytt av året er at også rideanlegg er tatt inn i punkt Kommunal garanti. Den kommunale selvskyldnergarantien for hele anlegget vil utgjøre ,- Vurdering: Ridehall med stalldel ble forhåndsgodkjent av Kulturdepartementet Forhåndsgodkjenningen opplyser om at anlegget kan gis et tilskudd på 1/3 av kostnadene inntil 2,2 mill til hall, 0,7 mill til stall samt et tillegg på 25% i ordinært tilskudd for anlegg i Finnmark. Samlet sett gir dette et spillemiddeltilskudd på inntil 3,625 for hall og stall. Hall og stall er i denne sammenheng opplyst å koste totalt 6,8 mill. Kommunestyret vedtok i sak 97/ følgende: Rådmannen oppfatter med dette at ridehall med stall har et samlet finansieringstilsagn på 7,125 mill. Det oppfattes videre av kommunestyrets vedtak at Vadsø kommune ikke kan utbetale verken kommunal andel eller forskuttere spillemidler før det foreligger tilsagn om spillemidler. Vadsø hestesportsklubb søkte FFK om spillemidler da basert på en kostnad på 8,6 mill for hall og 2,7 mill for stall. Dette er da en økning sett i forhold til forhåndsgodkjenningen på 4,5 mill. FFK avslår søknaden som følge av at Vadsø hestesportsklubb ikke kan dokumentere rett til grunnen. FFK godkjenner dokumentasjon på grunnrett Søknad om spillemidler til ridehall og stall godkjennes imidlertid ikke som følge av manglende fullfinansiering. Vadsø hestesportsklubb trekker da søknad om spillemidler. Vadsø hestesportsklubb anmoder i søknad til kommunen (april 2013) om at kommunen forskutterer spillemidlene for selve hallen og stalldelen. Dette utgjør totalt Side 34 av 131

35 Sak 67/13 Nytt av året er at rideanlegg er inntatt i bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet i For anlegg hvor tilskuddet samlet overstiger 3,0 mill (hvilket er tilfellet for ridehall, stall og ridebane) må kommunen garantere for at tilskuddsmottaker tilbakebetaler spillemidler til departementet dersom anlegget ikke realiseres som forutsatt. En slik kommunal garanti må godkjennes av Fylkesmannen og være vedlagt søknad om spillemidler. Punkt i Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet - Kommunal garanti: Når andre enn kommune eller fylkeskommune står som søker, må kommune, eventuelt fylkeskommune, garantere for at tilskuddsmottaker, ved eventuell misligholdelse av pkt. 2.3, tilbakebetaler tildelte spillemidler til departementet. Dette gjelder når samlet tilskudd til anlegget overstiger kr til nybygg og/eller rehabilitering av følgende anleggstyper: alle typer haller alpinanlegg golfanlegg motorsportanlegg kunstisbaner (hurtigløp og/eller bandy) rideanlegg Garantien skal være en selvskyldnergaranti. Garantitiden skal være 20 år. Garantien skal være stillet ved søknad om tilskudd, og utskrift av garantien skal følge søknaden. Kommunale garantier der maksimumsansvaret er over kr krever statlig godkjenning (av fylkesmannen). Det samlede tilskuddet til hele anlegget vil utgjøre og utløser dermed et tilsvarende krav kommunal garanti. Spillemidler er pr dato ikke omsøkt og en eventuell søknad om dette må være supplert med en kommunal selvskyldnergaranti for at søknaden i det hele tatt skal bli behandlet. Jens R. Betsi Rådmann Side 35 av 131

36 MULIGHETSSTUDIER KULTUR-KULTURKVARTAL Saksbehandler: Jens Betsi Arkivkode: 614 D10 Arkivsaksnr.: 13/429 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 20/13 Hovedutvalget for kultur, undervisning og oppvekst /13 Formannskapet /13 Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: Kommunestyret i Vadsø finner ikke økonomisk grunnlag for oppføring av nytt kulturhus/kulturkvartal i inneværende økonomiplanperiode. Dette fører til følgende; 1. Ingen muligheter/skisser forfølges videre i form av forprosjekter. Konkurranse om forprosjektering av nytt kulturhus utlyst av Vadsø kommune avlyses pga manglende økonomisk inndekning 2. Administrasjonen får i oppdrag å legge fram sak om realisering av ny løsning for kino og ev ungdomsklubb basert på enten salg/tilbakeleie løsning for Vadsø samfunnhus eller som en første del av en utbygging av Sentrum skole ***** Hovedutvalget for kultur, undervisning og oppveksts behandling den sak 20/13: Repr. Tyra Mannsverk, SV la frem følgende tilleggsforslag: Hovedutvalget KUO ber om at arbeidet med helhetlig kulturplan igangsettes, jfr. Vedtak av Vi ber samtidig om at hovedutvalget involveres i planprosessen. Repr. Tyra Mannsverk, SV og repr. Hanne H. Betsi, H la frem følgende endringsforslag: 1. Ingen muligheter/skisser forfølges videre i form av forprosjekter. Konkurranse om forprosjektering av nytt kulturhus utlyst av Vadsø kommune utsettes pga manglende økonomisk inndekning 2. Administrasjonen får i oppdrag å legge fram sak om realisering av løsning for kino som en første del av en utbygging av Sentrum skole. Side 36 av 131

37 Sak 68/13 Repr. Hermann Westlie, AP la frem følgende tilleggsforslag: Kulturkvartalet ved sentrum skole ansees som uaktuell løsning for fremtidig kultur og museumsbygg pga alt for høye kostnader. Vadsø kommune starter opp foretrukket forprosjekt for nytt kulturhus, som ble satt på vent i påventeav mulighetsstudien for bruk av sentrum skole. Rådmannen bes starte forprosjektering av Domstein så snart som mulig. Votering: Det ble votert over fremlagt tilleggsforslag fra SV som ble enstemmig vedtatt. Det ble votert over fremlagt endringsforslag fra Høyre og SV som fikk 2 stemmer. 2 stemte imot, og med leders dobbelstemme, 3 stemmer imot. Det ble votert over fremlagt tilleggsforslag fra AP som, med leders dobbelstemme, ble vedtatt med 3 stemmer. 2 stemte imot. Hovedutvalget for kultur, undervisning og oppveksts vedtak den sak 20/13: Kommunestyret i Vadsø finner ikke økonomisk grunnlag for oppføring av nytt kulturhus/kulturkvartal i inneværende økonomiplanperiode. Dette fører til følgende; 1. Hovedutvalget KUO ber om at arbeidet med helhetlig kulturplan igangsettes, jfr. Vedtak av Vi ber samtidig om at hovedutvalget involveres i planprosessen. 2. Kulturkvartalet ved sentrum skole ansees som uaktuell løsning for fremtidig kultur og museumsbygg pga alt for høye kostnader. Vadsø kommune starter opp foretrukket forprosjekt for nytt kulturhus, som ble satt på vent i påvente av mulighetsstudien for bruk av sentrum skole. Rådmannen bes starte forprosjektering av Domstein så snart som mulig. ***** Formannskapets behandling den sak 100/13: Repr. Willy Pedersen, AP la frem KUOs innstilling til votering, sålydende: Kommunestyret i Vadsø finner ikke økonomisk grunnlag for oppføring av nytt kulturhus/kulturkvartal i inneværende økonomiplanperiode. Dette fører til følgende; 1. Hovedutvalget KUO ber om at arbeidet med helhetlig kulturplan igangsettes, jfr. Vedtak av Vi ber samtidig om at hovedutvalget involveres i planprosessen. 2. Kulturkvartalet ved sentrum skole ansees som uaktuell løsning for fremtidig kultur og museumsbygg pga alt for høye kostnader. Vadsø kommune starter opp foretrukket forprosjekt for nytt kulturhus, som ble satt på vent i påvente av mulighetsstudien for bruk av sentrum skole. Rådmannen bes starte forprosjektering av Domstein så snart som mulig. Side 37 av 131

38 Sak 68/13 Votering: Det ble votert over KUOs innstilling og administrasjonens forslag til vedtak. KUOs innstilling fikk 3 stemmer. Administrasjonens forslag til vedtak ble vedtatt med 4 stemmer. Formannskapets vedtak den sak 100/13: Kommunestyret i Vadsø finner ikke økonomisk grunnlag for oppføring av nytt kulturhus/kulturkvartal i inneværende økonomiplanperiode. Dette fører til følgende; 1. Ingen muligheter/skisser forfølges videre i form av forprosjekter. Konkurranse om forprosjektering av nytt kulturhus utlyst av Vadsø kommune avlyses pga manglende økonomisk inndekning 2. Administrasjonen får i oppdrag å legge fram sak om realisering av ny løsning for kino og ev ungdomsklubb basert på enten salg/tilbakeleie løsning for Vadsø samfunnhus eller som en første del av en utbygging av Sentrum skole Vedlegg: Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i møte (sak 36/13) følgende: 1. Kommunestyret ber om at det utlyses konkurranse om ide-/skisseprosjekt av kulturhusløsninger i Vadsø samfunnshus og Sentrum skole. Konkurransen skal baseres på de identifiserte arealbehov og romprogram som er etablert. Skissen bør inneholde forslag til løsninger for fellesfunksjoner og energi, også i forhold til Vadsøhallen. Den bør også ha med en vurdering av arealer for andre kommunale enheter og det frivillige kulturlivet. Skisseprosjekt skal også inneholde pris på videre forprosjektering i tråd med gjeldende krav. Finansiering innordnes i budsjettregulering Beslutning om kontrahering av forprosjektering i tråd med utlyst anbudskonkurranse utsettes til desember Deltakende aktører bes om å vedstå seg innleverte priser ut Administrasjonen fremmer ny sak om videre prosess for nytt kulturhus til kommunestyret i desember 2013 basert på de oppnådde avklaringer. Side 38 av 131

39 Vurdering: Vadsø kommune lyste ut konkurranse om mulighetsstudie kulturhus Ved utløpet av fristen var det innkommet to tilbud fra hhv Norconsult AS og Borealis Arkitekter AS. Basert på konkurransegrunnlagets bestemmelser ble Borealis Arkitekter AS engasjert til å gjennomføre mulighetsstudien. Borealis Arkitekter AS la frem sin rapport om Vadsø kulturhus-kulturkvartalet Rapporten er vedlagt saken. Sak 68/13 Mulighetsskissen innebærer at funksjonene museum, kino, kulturskole/fritidsklubb, kultursal, frivilligsentral, pedagogisk senter og studiesenter samles i det bygget som i dag utgjør Sentrum skole og på det området hvor Vadsø samfunnshus i dag står. I tillegg vil nåværende funksjoner samlet i Vadsø familiesenter (PP-tjenesten, barnevern med mer) samt psykiatrisk enhet forbli i lokalene på Sentrum skole. Vadsøhallen er i tillegg lokalisert i umiddelbar nærhet og muliggjør sambruk. Sentrum skole representerer et areal på ca m2 og passer arealmessig godt overens med de programmerte arealer de ovennevnte funksjoner representerer. I tillegg foreslås enten kultursal m 300 plasser (alternativ 1) eller museum (alternativ 2) plasseres i nytt bygg der Vadsø samfunnshus står i dag. I dette ligger det en vurdering at dagens bygningsmasse som utgjør Vadsø samfunnshus er av en slik forfatning at det bør rives til fordel for oppføring av en ny konstruksjon. Alternativene er kostnadsmessig anslått til; 1. Kultursal plassert i nytt bygg kr 357,0 mill 2. Museum plassert i eget bygg kr 347,0 mill Begge alternativene innebærer full renovering av eksisterende bygningsmasse inkl de vestlige deler som i dag inneholder kulturskole, Vadsø familiesenter og psykiatri samt riving av eksisterende samfunnshus. Oppføring av ny kultursal (alternativ 1) i nytt bygg er kostnadsberegnet til ca kr 71,0 mill. Oppføring av nytt museum (alternativ 2) i nytt bygg oppfattes kostnadsberegnet til ca kr 117,5 mill. Mulighetsstudie/skisseprosjekt følges gjerne opp av et forprosjekt hvor løsninger og kostnader fastsettes i mer detalj. Forprosjektet er gjerne grunnlaget for utarbeidelse av søknad om medfinansiering etc og dermed en senere investeringsbeslutning. Forprosjekteringskostnadene for et av alternativene (uavhengig av om man velger alt 1 eller 2) er av konsulent anslått til ca 0,5-0,7 mill. Mulighetsstudie Kulturkvartalet er et skisseprosjekt til fremtidig kulturhusløsning på linje med tidligere mottatte skisseprosjekt fra Kaitomta Vadsø AS (Domsteinbygget) og Vadsø Industriselskap AS (Vadsø samfunnshus). Disse skisseprosjektene kan oppsummeres som følger: Side 39 av 131

40 Sak 68/13 Kulturkvartalet inneholder i tillegg en flytting av kulturskolen innenfor dagens bygningsmasse samt en fullstendig rehabilitering av bygget utvendig som innvendig. I tillegg er det i forutgående prosess også mottatt et skisseprosjekt som innebærer bare forfølgelse av nye lokaler for kino og ungdomsklubb. Dette skisseprosjektet ble mottatt fra Scanvulk AS og var presentert som et salg/tilbakeleie prosjekt i fbm kommunens utlysing om salg/tilbakeleie av Vadsø samfunnshus. I fbm vurdering av tidligere innkomne skisseprosjekt i kommunestyret (sak 12/13) ble følgende brukervurderinger lagt til grunn: Skisseprosjekt Kulturkvartalet er senere presentert for de berørte funksjonene dvs kino, teater, museum samt alle de andre tilkommende funksjonene (studiesenter, frivilligsentral, ungdomsklubb, kulturskole). Følgende kan være en oppsummering av deres vurderinger: Å skissere en løsning som oppleves/anses som god for alle tiltenkte brukere er ikke enkelt. Et nytt kulturhus vil etter rådmannens syn måtte betinges av fylkeskommunal- og statlig medfinansiering av betydelig karakter for å i det hele tatt være realiserbart. Dette er kun mulig ved innlemmelse av et museum som kvalifiserer for statlig støtte på minimum 30%. Slikt sett vil kun Domsteinbygget og Kulturkvartalet i hht museets egne vurderinger være aktuelle alternativer. Side 40 av 131

41 Sak 68/13 Samlede, netto investeringer (ekskl ev investeringstilskudd) vil gitt dette beløpe seg fra ca kr 108,5 mill (kulturhus Domsteinbygget) til ca kr 350 mill (kulturkvartal Sentrum skole). Vadsø kommune har i tillegg et mulighetsstudie på nye helsebygg til ca kr 140 mill (etter tilskudd). I tillegg bygges ny 1-7 skole til en samlet kostnad på ca kr 260 mill. Det er etter rådmannens syn åpenbart at Vadsø kommune ikke har økonomisk grunnlag for å gjennomføre investeringer i denne størrelsesorden verken i 2014 eller i inneværende planperiode. Basert på en slik erkjennelse bør heller ikke forprosjektering bekostes med mindre det foreligger særlige forhold. Rådmannen vil derfor foreslå at konkurranse om forprosjektering av nytt kulturhus utlyst av Vadsø kommune avlyses. I den grad kommunestyret likevel ønsker å videreføre prosess mht nytt kulturhus bør et bærende premiss være at løsninger og kostnader til museum spesifiseres/kvalitetssikres slik at de kan danne grunnlag for søknad om statlig medfinansiering. Et slikt forprosjekt bør også betinges avsluttet i god tid for søknadsfrist om statlig medfinansiering for 2015 som er Rådmannen har med bakgrunn i ovenstående ikke avsatt midler til forprosjektering av noen alternativer. Tiltak i-20 (ikke-prioritert investeringstiltak) i rådmannens budsjettforslag viser en forprosjekteringskostnad på ca kr 0,75 mill samlet sett. Mulighetsstudiet viser at denne forprosjekteringskostnaden må økes til kr 1,25 mill dersom man ønsker å forfølge Domsteinprosjektet videre. Dette må innarbeides i investeringsbudsjett 2014 dersom man ønsker forprosjektering igangsatt i I den grad kommunestyret kommer til konklusjon om at Vadsø kommune i inneværende planperiode ikke har økonomisk bærekraft til å forfølge kulturhus videre bør man vurdere se nærmere på løsningen om å realisere ny kino og ungdomsklubb i tilknytning til Vadsø samfunnshus slik Scanvulk AS har beskrevet i sin mulighetsstudie. En tilbakeleie av kinoog ungdomsklubb til en leie av ca kr 1,6 mill pr år vil i langt større grad være realiserbart sfa det etablerte kostnadsbildet man allerede har i tilknytning til ungdomsklubb og kino. Et annet alternativ er å se videre på å kun realisere ny kino i de deler av Sentrum skole som i Kulturkvartalsløsningen er beskrevet til dette. På den måten vil kino kunne betraktes som et første byggetrinn i en fremtidig Kulturkvartalløsning. Jens R. Betsi Rådmann Side 41 av 131

42 MULIGHETSSTUDIET - PLAN FOR HELSE, REHABILITERING OG OMSORG Saksbehandler: Fiona Thorvaldsen Arkivkode: Arkivsaksnr.: 13/2088 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 7/13 Hovedutvalget for helse, rehabilitering og omsorg /13 Formannskapet /13 Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: 1. Forprosjekt for gjennomføring av bygging av 24 heldøgns-/avlastningplasser og dagsenter for demente herunder også vurdering av alternativ utnyttelse av frigjorte arealer utsettes. 2. Det igangsettes forprosjekt for gjennomføring av utbygging av botilbud for utviklingshemmede 16 nye boliger og 5 avlastningsboliger for barn. Forprosjektet ferdigstilles våren 2014 og forelegges kommunestyret i juni Finansiering av forprosjektkostnader på kr 1,4 mill innarbeides i investeringsbudsjett Videre utredning mht botilbud med mer for området rus/psykiatri (bl.a. utbygging av Fossesvingen) utsettes inntil videre. ***** Hovedutvalget for helse, rehabilitering og omsorgs behandling den sak 7/13: Hovedutvalget la frem følgende endringsforslag: 1. Det igangsettes forprosjekt for gjennomføring av bygging av 24 heldøgns- /avlastningplasser og dagsenter for demente herunder også vurdering av alternativ utnyttelse av frigjorte arealer. Forprosjektet ferdigstilles våren 2014 og forelegges kommunestyret i juni Finansiering av forprosjektkostnader på kr 1,5 mill innarbeides i investeringsbudsjett Det igangsettes forprosjekt for gjennomføring av utbygging av botilbud for utviklingshemmede 16 nye boliger og 5 avlastningsboliger for barn. Forprosjektet ferdigstilles våren 2014 og forelegges kommunestyret i juni Finansiering av forprosjektkostnader på kr 1,4 mill innarbeides i investeringsbudsjett Videre utredning mht botilbud med mer for området rus/psykiatri (bl.a. utbygging av Fossesvingen) utsettes inntil videre. Votering: Endringsforslaget ble enstemmig vedtatt. Side 42 av 131

43 Sak 69/13 Hovedutvalget for helse, rehabilitering og omsorgs vedtak den sak 7/13: 1. Det igangsettes forprosjekt for gjennomføring av bygging av 24 heldøgns- /avlastningplasser og dagsenter for demente herunder også vurdering av alternativ utnyttelse av frigjorte arealer. Forprosjektet ferdigstilles våren 2014 og forelegges kommunestyret i juni Finansiering av forprosjektkostnader på kr 1,5 mill innarbeides i investeringsbudsjett Det igangsettes forprosjekt for gjennomføring av utbygging av botilbud for utviklingshemmede 16 nye boliger og 5 avlastningsboliger for barn. Forprosjektet ferdigstilles våren 2014 og forelegges kommunestyret i juni Finansiering av forprosjektkostnader på kr 1,4 mill innarbeides i investeringsbudsjett Videre utredning mht botilbud med mer for området rus/psykiatri (bl.a. utbygging av Fossesvingen) utsettes inntil videre. ***** Formannskapets behandling den sak 99/13: Votering: Det ble votert over administrasjonens forslag til vedtak og HROs innstilling, sålydende; 1. Det igangsettes forprosjekt for gjennomføring av bygging av 24 heldøgns- /avlastningplasser og dagsenter for demente herunder også vurdering av alternativ utnyttelse av frigjorte arealer. Forprosjektet ferdigstilles våren 2014 og forelegges kommunestyret i juni Finansiering av forprosjektkostnader på kr 1,5 mill innarbeides i investeringsbudsjett Det igangsettes forprosjekt for gjennomføring av utbygging av botilbud for utviklingshemmede 16 nye boliger og 5 avlastningsboliger for barn. Forprosjektet ferdigstilles våren 2014 og forelegges kommunestyret i juni Finansiering av forprosjektkostnader på kr 1,4 mill innarbeides i investeringsbudsjett Videre utredning mht botilbud med mer for området rus/psykiatri (bl.a. utbygging av Fossesvingen) utsettes inntil videre. Administrasjonens forslag til vedtak ble vedtatt med 4 stemmer. 3 stemte for HROs innstilling. Formannskapets vedtak den sak 99/13: 1. Forprosjekt for gjennomføring av bygging av 24 heldøgns-/avlastningplasser og dagsenter for demente herunder også vurdering av alternativ utnyttelse av frigjorte arealer utsettes. 2. Det igangsettes forprosjekt for gjennomføring av utbygging av botilbud for utviklingshemmede 16 nye boliger og 5 avlastningsboliger for barn. Forprosjektet ferdigstilles våren 2014 og forelegges kommunestyret i juni Finansiering av forprosjektkostnader på kr 1,4 mill innarbeides i investeringsbudsjett Videre utredning mht botilbud med mer for området rus/psykiatri (bl.a. utbygging av Fossesvingen) utsettes inntil videre. Side 43 av 131

44 Sak 69/13 Vedlegg: Mulighetsstudie november ettersendes HRO planens handlingsplan alle tiltak Bakgrunn: Vadsø kommune har utarbeidet en plan for helse, rehabilitering og omsorg for perioden med en handlingsplan frem mot HRO planen inneholder et omfattende spekter av tiltak over mange områder, og kommunestyret vedtok i 2011 planen med en 10 punkts liste for de høyest prioriterte tiltakene. Rådmannen igangsatte et arbeid med utarbeidelse av en mulighetsstudie basert på HRO planen, og spesielt punktene 4, 5 og 6 i handlingsplanen (10 punktslisten) se rapporten. Disse omfatter bygging av heldøgnsplasser, avlastningsplasser og dagsenter for demente (pkt. 4), utbygging av botilbud for utviklingshemmede (pkt. 5) og utbygging av Fossesvingen tilrettelagt for ressurskrevende brukere (pkt. 6). Konkurranse på planleggingstjenester ble gjennomført våren 2012, og rammekontrakt ble inngått med Rambøll AS avd. Varanger. Det ble gjort avrop på rammekontrakten for mulighetsstudiet med Borealis Arkitekter AS. Mulighetsstudiet skulle omhandle organisatoriske og bygningsmessige konsekvenser med utgangspunkt i vedtatt HRO plan, og skulle beskrive følgende: Kartlegging av eksisterende situasjon Organisering av drift alternativer Romprogram for bygningsmessige behov Skisser til løsninger alternativer Årskostnader skulle beregnes for foreslåtte alternativer, og alternativ med lavest årskostnad vil være det gunstigste med mindre andre forhold skulle tilsi annet valg. Mulighetsstudiet har også vurdert det langsiktige behovet for utbygging av helsesenteret for å ivareta fremtidige arealbehov. Prosjektet har vært organisert med en kommunal koordineringsgruppe, en prosjektledelse og en prosjekteringsgruppe se rapporten for detaljer. Prosjektet startet med orienteringsmøter for alle ansatte i HRO, og opprettelse av 5 arbeidsgrupper med deltakelse fra ansatte, tillitsvalgte, verneombud og brukerrepresentanter se rapporten for detaljer. Hovedutvalg for HRO har fått orienteringer om status og fremdrift underveis i prosessen. Prosjektledelsen, koordineringsgruppen og prosjekteringsgruppen har samarbeidet tett underveis, og har også avholdt 2 møter med Husbanken i Hammerfest med sikte på avklaringer mht finansiering. Side 44 av 131

45 Arbeidsgruppene avsluttet sitt arbeid senhøstes 2013, og vedlagte rapport med skisser er presentert for alle arbeidsgrupper i møte 8.11 og distribuert til alle arbeidsgruppenes medlemmer i etterkant av informasjonsmøtet. Sak 69/13 Underveis i prosessen (sent våren 2013) har det kommet henvendelse fra Finnmark fylkeskommune om muligheten for å samlokalisere en ny tannklinikk i Vadsø med helsesenteret. Arealbehovet for tannklinikken er stipulert til ca 500 kvm, 10 behandlingsrom og tilhørende fasiliteter. Mulighetsstudiet presenterer en løsning for dette i del 4 alternativ c. Tallene mht fremtidig antall plasser på de ulike områder er nedjustert i forhold til HRO planen. Bakgrunnen for dette er erfaringene etter innføringen av samhandlingsreformen og dette er HRO utvalget orientert om i møte Mulighetsstudiet legges nå frem for politisk behandling for avklaring mht videre prosess og fremdrift. Vurdering: Rådmannen viser til vedtatt HRO plan og handlingsplanen til denne. I HRO planen beskrives utfordringene mht eksisterende bygg og fremtidige behov i forhold til den demografiske utviklingen. HRO planen peker på de utfordringer og løsninger vi har i dag mht samlokalisering av sykestueplasser (herunder avrusning), sykehjem og avlastningsplasser se også pkt 9 i 10 punktslisten (handlingsplan HRO). Eksisterende lokaler tilfredsstiller ikke lenger Husbankens normkrav mht areal og representerer til tider noen brukskonflikter som brukerne kan oppleve som ubehagelig/uverdig. Dagens løsninger gir heller ikke mulighet for tilfredsstillende skjerming av brukere når det er behov for dette. Botilbudet til utviklingshemmede er i dag spredt og i relativt dårlig bygningsmessig stand. Samlokalisering av dette tilbudet vil gi fordeler mht drift, kompetanse og gode boforhold for brukerne. Det foreliggende mulighetsstudiet konkretiserer utbyggingsbehovene, og fremstiller også kostnadene ved de ulike alternativene. Det har vært avholdt 2 møter med Husbanken med sikte på nærmere avklaring vedrørende finansiering av utbygging av heldøgnsplasser og bofellesskap for utviklingshemmede. Husbanken har gitt positive signaler mht skissene i mulighetsstudiet, noe som gir et godt grunnlag for en endelig søknad om finansiering. Mulighetsstudie/skisseprosjekt følges gjerne opp av et forprosjekt hvor løsninger og kostnader fastsettes i mer detalj. Forprosjektet er gjerne grunnlaget for utarbeidelse av søknad om medfinansiering etc og dermed en senere investeringsbeslutning. Slik mulighetsstudiene er innrettet gir det grunnlag for ulike videre valg mht forprosjektering: 1. Forprosjektering av 24 nye langtidsplasser samt dagsenter for demente. Kostnadsanslag investering ca 92,0 inkl mva. Forprosjekt ca kr 1,5 mill Side 45 av 131

46 2. Forprosjektering av 16 nye boliger for psykisk utviklingshemmede samt 5 barneavlastningsplasser. Kostnadsanslag investering ca kr 90,0 mill inkl mva. Forprosjekt ca kr 1,4 mill 3. Forprosjektering av utbygging Fossesvingen for ressurskrevende brukere. Forprosjekt ca kr 0,3 mill. Sak 69/13 Rent helsefaglig er det rådmannens vurdering at behovet for 24 nye langtidsplasser (alt 1) bør prioriteres. Bakgrunnen for dette er de utfordringer man opplever mht arealer og sammenblandet bruk på dagens helsesenter. Rent finansielt vil dette kunne utløse investeringstilskudd på totalt ca kr 22,5 mill. Økonomisk er det rådmannens vurdering at nye boformer for psykisk utviklingshemmede (alt 2) er mest interessant. Bakgrunnen for dette er at nye boformer representerer en mulighet for en betydelig, årlig driftsbesparelse (ca 6 årsverk) i tilegg til den investeringsstøtten (ca kr 13,5 mill) som kan oppnås. Rådmannen har med bakgrunn i manglende opplysninger på tidspunktet ikke avsatt midler til forprosjektering av noen alternativer. Tiltak i-18 (ikke-prioritert investeringstiltak) i rådmannens budsjettforslag viser en forprosjekteringskostnad på ca kr 1,0 mill samlet sett. Mulighetsstudiet viser at denne forprosjekteringskostnaden må økes til kr 2,9 mill for alt 1 og alt 2. Dette må innarbeides i investeringsbudsjett 2014 dersom man ønsker forprosjektering igangsatt i Mulighetsstudiet skisserer også tiltak for utbygging av Fossesvingen tilrettelagt for ressurskrevende brukere (alt 3). Etter rådmannens oppfatning vil det være riktig å avvente utredningen om bl.a. organisering av tilbud innen rus og psykiatri. Mulighetsstudiet beskriver i del 4 hvordan frigjorte arealer i helsesenteret kan benyttes (etter utbygging av 24 heldøgns-/avlastningplasser). Det er her også skissert et alternativ for samlokalisering med en ny tannklinikk basert på innspill fra Finnmark fylkeskommune. Dette vil utløse økte ombyggingskostnader men også leieinntekter som bør vurderes nærmere. Samlede, netto investeringer (etter investeringstilskudd) for alt 1 og 2 vil beløpe seg til ca kr 140 mill. Vadsø kommune har i tillegg et mulighetsstudie på nytt kulturkvartal på ca kr 360 mill. I tillegg bygges ny 1-7 skole til en samlet kostnad på ca kr 260 mill. Det er etter rådmannens syn åpenbart at Vadsø kommune ikke har grunnlag for å gjennomføre investeringer i denne størrelsesorden verken i 2014 eller i inneværende planperiode. Basert på en slik erkjennelse bør heller ikke forprosjektering bekostes med mindre det foreligger særlige forhold. Jens R. Betsi Rådmann Side 46 av 131

47 IKT-PLAN 2014 Saksbehandler: Eirik Andreassen Arkivkode: Arkivsaksnr.: 13/2188 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 106/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: Revidert handligsplan for 2014 vedtas. Ikt planen fremlegges kommunestyret i løpet av første halvår ***** Formannskapets behandling den sak 106/13: Votering: Det ble votert over administrasjonens forslag til vedtak som ble enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak den sak 106/13: Revidert handligsplan for 2014 vedtas. Ikt planen fremlegges kommunestyret i løpet av første halvår Vedlegg: Bakgrunn: Vadsø kommunes ikt plan ble vedtatt 17. desember 2009, og har hatt en årlig rullering av handlingsdelen. Under årets revidering fremmes bare planens handlingsdel da planen trenger en grundig gjennomgang. Side 47 av 131

48 Sak 70/13 Vurdering: Infrastruktur I 2013 er det byttet ut ca 60 pc-er, spredt rundt på kommunale enheter, der utstyret var utslitt. Blant annet ved Sentrum skole, som har fått ny datalab, da eksisterende datalab var fra Utskifting av pc-er fortsetter i 2014 og framover med samme omfang. Internkabling er forbedret på lokasjoner med utilfredsstillende kabling. Trådløst styringsutstyr er oppgradert for å takle større antall aksesspunkter. Aksesspunkter er oppgradert og supplert for å gi bedre dekning og ytelse, dette fortsetter i Lagringsnettverk er oppgradert. Duplisering til annen kommunal lokasjon er på plass. Vi fortsetter å virtualisere serverparken. Dette er noen som vi vil fortsetter med i 2014 En del ende elektronikk er skiftet ut, dette er et arbeid som foregår fortløpende når utstyr når kritisk alder og faller utenfor garantiordninger. I 2014 vil vi også prioritere å få på plass en ny sentralbordløsning. Dette for å samle all telefoni (fast/ip og mobil) under en løsning. vadso.kommune.no Vadsø kommunes nettside ble tatt aktivt i bruk i august Nettsiden har hatt høye besøkstall over flere år. I år satt datatilsynet krav til analyseverktøyet Google analytics på offentlige sider i forhold til personvernet og kommunen har dermed avsluttet registrering av antall besøk. Dette medfører at det ikke finnes noen statistikk for inneværende år. Fra tidligere års statistikker vet vi at nettstedet er mye benyttet og danner et godt grunnlag for å kunne kommunisere effektivt med kommunens brukergrupper. System og design er 5 år gammel og det har i denne perioden vært en rivende utvikling. Dagens nettsider er modne for en ny design hvor det legges større vekt på nytt brukermønster som for eksempel nettbrett og mobiler. Tidligere har kommunen fått greie resultater i kåringer av DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT), men ved årets test fikk kommunens nettsider kun 3 av 6 mulige stjerner. Dårligst resultat kom på kriteriet Tilgjengelighet hvor nettsidens kvalitet i forhold til visning i ulike nettlesere og plattformer veier tungt. Teknologien og designet fra 2008 er ikke tilpasset til den teknologiske virkelighet i 2013, og dette problemet vil tilta de neste årene. For å kunne utnytte den kommunikasjonsmessige gevinsten av en kommunal nettside må teknologien tilpasses brukermønsteret. Dette vil kreve en større oppussing av nettstedet og sannsynligvis en utskifting av programvare. Kostnader er satt inn med virkning fra Side 48 av 131

49 Sak 70/13 Handlingsplan Det fremsettes handlingsplaner, tiltakslister knyttet til de ulike innsatsområder basert på en vurdering av de respektive handlingsrom (status vs mål/ønsket tilstand). I en del sammenhenger vil behov/løsninger som etterspørres fra bestemte innsatsområder (f eks support, vaktordning) innebære at det iverksettes tiltak innenfor andre innsatsområder (eks innenfor infrastruktur). Innsatsområde vadso.kommune.no Hovedmå/ Strategi: Effektiv digital forvaltning og digitale tjenester Delmål Tiltak: Kostnad: Tidsfrist: Ansvarlig for utføring: Effektiv og rasjonell fysisk infrastruktur 1. Opprettholdelse av nasjonale standarder for digital integrasjon Systemforv Driftsmessig infrastruktur som sikrer enhetens produksjon Forsvarlig involvering og deltakelse Utvikling og opprettholdelse av intra- og ekstranettløsninger Utvikling og opprettholdelse av digitale arenaer 1. Utvide, styrke redaksjonell bruk av løsningene 2. Videreutvikle intranett 1. Prosjektering av neste generasjon nettløsning 2. Ny nettløsning tilpasset endret brukermønster Innenfor etabl rammer Kostnader inkl i ny nettløsning Kostnader inkl i ny nettløsning > Strat led 2013-> Systemforv 2014 Systemforv Side 49 av 131

50 Sak 70/13 Innsatsområde Infrastruktur Hovedmå/ Strategi: Effektiv digital forvaltning og digitale tjenester Forsvarlig involvering og deltakelse Delmål Tiltak: Kostnad: Tidsfrist: Ansvarlig for utføring: Effektiv og rasjonell fysisk infrastruktur Driftsmessig infrastruktur som sikrer enhetens produksjon Utvikling og opprettholdelse av intra- og ekstranettløsninger 1. Utbedring internkabling kommunale lokasjoner , Utført 2. Utskifting/oppgradering trådløst kommunikasjons utstyr 3. Utskifting/oppgradering ende elektronikk, ups, svitsj 4. Rullerende utskifting etabl pc-park ,- /år ,- /år Systemforv 2013-> Systemforv 2013-> Systemforv , Systemforv pr år* Utvikling serverstruktur ,- /år Systemforv 6. Ny sentralbord løsning for integrasjon mellom gammel og ny telefoni løsning Systemforv. 1. Kursing og sertifisering ,- /år 2. Utarbeide sikkerhetspolicy 1. Styrke og sikre integrasjonsmuligh for intranett 2013-> Systemforv Internt 2013-> Systemforv Utvikling og opprettholdelse av digitale arenaer * Gitt aldersfordelingen i eksisterende PC-park med en PC-park på ca stk, og en antatt levetid 6-7 år (garantert til 5 år) burde utskiftingstakten pr år være ca 160 stk > Systemforv Side 50 av 131

51 Sak 70/13 Innsatsområde KUO Hovedmå/ Strategi: Effektiv digital forvaltning og digitale tjenester Forsvarlig involvering og deltakelse Delmål Tiltak: Kostnad: Tidsfrist: Ansvarlig for utføring: Effektiv og rasjonell fysisk infrastruktur Driftsmessig infrastruktur som sikrer enhetens produksjon Utvikling og opprettholdelse av intra- og ekstranettløsninger Utvikling og opprettholdelse av digitale arenaer 1. Sikre sammenfallende og relevante årsplaner mht IKT-messige mål skoler og bhager 2. Styrke IKTbasert opplæring i skoler og barnehager som underbygger pedagogiske mål ,- /år 2010-> Strat led 2010-> Strat led Innsatsområde HRO Hovedmå/ Strategi: Effektiv digital forvaltning og digitale tjenester Delmål Tiltak: Kostnad: Tidsfrist: Ansvarlig for utføring: Effektiv og rasjonell fysisk infrastruktur 1. Anskaffelse og etablering av mobil profil ambulerende. Nå er teknologien Systemeier Side 51 av 131

52 Sak 70/13 Forsvarlig involvering og deltakelse Driftsmessig infrastruktur som sikrer enhetens produksjon Utvikling og opprettholdelse av intra- og ekstranettløsninger Utvikling og opprettholdelse av digitale arenaer moden for bruk, jf nettbrett 2. Etablering e- portal (timer og e-resept) 1. Etablere lokale support- /støtteløsninger (superbrukere, funksjonsansv) Fullført ,- Delvis utført. Fortsetter 2013-> Systemeier Systemeier I beskrivelsene over inngår både anbefalte driftstiltak og anbefalte investeringstiltak. Dette representerer ressursomfang utover gjeldende leaseavtaler og andre påkomne ressurser (f eks som følge av relokalisering, utvidelser etc). De årlige handlingsplaner/budsjett søker å innarbeide tiltak i hht vedtatt strategi sammen med øvrige, løpende IKT-forpliktelser. Planen ble vedtatt i 2009 og hadde et 4 års perspektiv. Endret skolestruktur, endret brukermønster, nasjonal helsejournal og teknologisk utvikling skaper behov for en helt ny ikt-plan. Ny ikt-plan for perioden er under utarbeidelse og vil fremlegges kommunestyret første halvår Jens R. Betsi Rådmann Side 52 av 131

53 TJENESTEPENSJON Saksbehandler: Jon Ragnar Morso Arkivkode: 570 Arkivsaksnr.: 13/1633 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 15/13 Administrasjonsutvalget /13 Formannskapet /13 Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: Kommunestyret ber rådmannen inngå ny avtale for tjenestepensjon- fellesordning med Kommunal Lands- Pensjonskasse (KLP). Avtale inngås fortrinnsvis fra og med Kostnadene ved etableringen innarbeides i budsjett 2014 ***** Administrasjonsutvalgets behandling den sak 15/13: Administrasjonens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Administrasjonsutvalgets vedtak den sak 15/13: Kommunestyret ber rådmannen inngå ny avtale for tjenestepensjon- fellesordning med Kommunal Lands- Pensjonskasse (KLP). Avtale inngås fortrinnsvis fra og med Kostnadene ved etableringen innarbeides i budsjett 2014 ***** Formannskapets behandling den sak 104/13: Votering: Det ble votert over administrasjonens forslag til vedtak som ble enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak den sak 104/13: Kommunestyret ber rådmannen inngå ny avtale for tjenestepensjon- fellesordning med Kommunal Lands- Pensjonskasse (KLP). Avtale inngås fortrinnsvis fra og med Kostnadene ved etableringen innarbeides i budsjett 2014 Side 53 av 131

54 Sak 71/13 Vedlegg: -DNB s brev, avvikling av satsing på offentlige tjenestepensjonsprodukter av Forhåndsvarsling av prisendringer mv fra 2014 offentlig tjenestepensjon DNB -Uttalelse fra KS-advokatene om konkurranseutsetting av tjenestepensjon Bakgrunn: Vadsø kommune inngikk med virkning fra ny hovedpensjonsavtale med DNB Livsforsikring ASA (tidligere Vital forsikring ASA). Avtalen omfattet hoveddelen av kommunens ansatte. Vadsø kommune hadde ved inngangen av året 3 pensjonsleverandører. KLP for sykepleiere, SPK (Statens Pensjonskasse) for undervisningspersonell og DNB for øvrige ansatte. I styrevedtak av har DNB Liv ASA besluttet å avvikle området for tjenestepensjonsprodukter i løpet av 3 år. I desember 2012 valgte også Storebrand Liv å gå ut av pensjonsmarkedet. Dette innbærer at i markedet for offentlig tjenestepensjon er det kun en ekstern leverandør pr dato, KLP. (Kommunal Lands Pensjonskasse). Vadsø kommune må da gjøre et valg i forhold til fremtidig pensjonsløsning. Vadsø kommune valgte i Kommunestyret den sak 40/13 å si opp sine pensjonsavtaler med DNB Livsforsikring ASA med virkning fom Oppsigelsen gjelder også alle juridiske underorganisasjoner og selskaper som i dag har avtale med DNB Livsforsikring ASA. Kommunestyret delegerte til rådmannen å trekke oppsigelsen hvis kommunestyret vedtar å videreføre avtalen med DNB Liv også i DNB vil avvikle sin pensjonsløsning i løpet av 3 år. Vurdering: KS- advokatene har gjort en vurdering vedrørende kravet om anbudsutsettelse eller ikke. Det er i denne sammenheng vurdert at kommuner som velger å skifte leverandør i år kan gjøre dette uten anbud og gjennom en direkte anskaffelse. Bakgrunnen er at ingen nye selskap vil kunne levere tilbud for året 2014 fordi de ikke vil få konsesjon i tide. Side 54 av 131

55 Sak 71/13 Markedsandeler : Pr KLP 345 DNB 64 Storebrand 14 Egen kasse 22 SUM 447 Ved et skifte på et senere tidspunkt enn vil forholdet kunne endre seg hvis det etablerer seg flere leverandører i markedet. Anskaffelsesreglene vil da uten unntak medføre reell anbudsutsettelse og ikke direkte anskaffelse. Ved valg av ny tjenestepensjonsløsning vil Vadsø kommune for året 2014 ha 3 muligheter. Dette vil være å velge KLP som ny leverandør, starte egen pensjonskasse eller bli i DNB også i 2014 evt også 2015 og 2016, og deretter velge mellom KLP eller egen pensjonskasse. Det er slik markedet ser ut pr. i dag, men man kan selvsagt ikke utelukke at nye leverandører kan etablere seg i markedet i perioden, men det foreligger ingen signaler om dette innenfor dagens markedmessige rammebetingelser. Valg KLP: Ved å velge KLP vil Vadsø kommune også være medeier hvor krav om innskutt egenkapital vil realiseres. For Vadsø kommunes del ca. 10,7 mill. kr. Denne innbetalingen må løses i budsjett Det er ikke lov å oppta lån til dette formålet. Rådmannens anbefalte løsning er bruk av mva. refusjon eksklusivt i året (tiltak i-35 i rådmannens budsjettforslag). Egenkapitalmidler vil i utgangspunktet ved eventuell senere uttredelse fra selskapet tilbakebetales Vadsø kommune. Et annet økonomisk element ved en flytting er oppreservering langt liv. Utviklingen i levealder medfører et behov for oppreservering av ordningen. Kapitalbehovet er beregnet til ca. 5% av pensjonsreserven. En beregning fra KLP antyder at dette vil utgjøre ca. 15 mill. kr. Dette er ikke nødvendigvis samme beløp som DNB har satt av til formålet pr Dette kan medføre behov for ytterligere tilførsel, men dette er ikke avklart ennå. Det må også vurderes om premiefondsmidler vil kunne bidra ved behov. I tillegg skal DNB finansiere 20% fra sin egenkapital. Ansvaret for dette bidraget har nå DNB tatt. For både KLP og DNB er det slik at løpende premieinnbetalinger så langt har vært betydelig høyere enn kostnaden som føres i regnskapet. Dette premieavviket føres som en inntekt i regnskapene, men er ikke en reell innbetaling. Derav ser driftsregnskapet betydelig bedre ut enn det burde og belastningen på kommunens likviditet blir uforholdsmessig høy. I tillegg skal dette avviket også budsjetteres og gir en kunstig inntekt i løende budsjetter. Valg egen pensjonskasse: Valg av egen pensjonskasse ansees som lite realistisk. Eget selskap må opprettes, eget styre må etableres. Daglig leder må ansettes. Selskapet må da også ta ansvaret for å Side 55 av 131

56 Sak 71/13 forvalte pensjonsmidlene og medlemmer skal selvsagt ha like god service som ved dagens ordninger. Man kan løse dette på to måter. Sette forvaltningen av fondene til en privat aktør og selv betjene medlemmene med egne ansatte. Et annet alternativ er å kjøpe en total løsning fra en privat aktør. Dette innebærer fortsatt at man i selskapet må ha eget styre med kompetanse og ansette daglig leder. Det må nok også påregnes behov for en høy grad av kompetanse økning i egen organisasjon i tillegg, uansett hvilken av disse to alternativene man velger. Som en anbefaling har de vært vurdert at etablering av egen pensjonskasse ikke bør vurderes når man ikke har minst 2 milliarder i pensjonsmidler. Egen pensjonskasse krever også oppreservering av betydelig egenkapital, rundt 8-10% av premiefond, eller ca. 35 mill. kr. Valg DNB Liv: Vadsø kommune kan fortsatt velge DNB Liv i inntil 3 år. DNB har varslet en betydelig premieøkning i forvaltning og administrasjon fra De vil ikke risikere å tape midler de årene de har igjen. I tillegg vil plasseringen av midlene påvirkes av at disse må kunne frigis i løpet av relativt kort sikt for medlemmer som velger å gå ut av DNB Liv. Dette kan ikke anses som gunstig. Dette vil medføre lavere avkastning og økte kostnader, noe som en premiesammenligning for 2014 indikerer. Videre vil spesialkompetanse raskt forsvinne fra DNB Liv i og med at forretningsområdet avvikles. Dette vil kunne redusere kvalitet i leveranser fra DNB og også forverre en overgang på et senere tidspunkt. En sammenligning av premier for 2014 viser at DNB framstår med kr. 1,669 mill. kr. høyere kostnad enn KLP. Vadsø kommune har engasjert meglerselskapet AON Grieg for å sammenligne premiebildet for pensjon uten reguleringspremie (som vil være lik for begge selskap). Side 56 av 131

57 Sak 71/13 Avslutning: DNB har valgt å innstille sin satsing på tjenestepensjon. Vadsø kommune må gjøre et valg for framtidig hovedpensjonsløsning. Sett ut i fra et økonomisk synspunkt vil det å bli værende i DNB medføre økte kostnader og muligens lavere avkastninger. I tillegg knytter det seg risiko til DNB Livs kvalitet på kundebetjening i tiden fremover. Egen pensjonskasse krever betydelig ressursinnsats og oppbygging av lokal kompetanse. Kostnader og økonomisk resultat vil være usikre faktorer ved et slikt valg. Risiko ved forvaltning av fondsmidlene vil kunne øke. Egen pensjonskasse krever også oppreservering av betydelig egenkapital, rundt 8-10% av premiefond, eller ca. 35 mill. kr. Det vil heller ikke komme andre aktører på markedet i nær framtid. KLP har de siste år vunnet de fleste pensjonsanbud og har vist seg i større grad enn tidligere å være konkurransedyktige i pensjonsmarkedet. KLP har også oppnådd bedre avkastning enn DNB de siste år. Videre framstår premiebildet økonomisk i favør av KLP for året Rådmannens vil tilrå og velge KLP som framtidig hovedleverandør og inngå i et risikofellesskap selv om disse nå er eneste leverandør på markedet. Jens R. Betsi Rådmann Side 57 av 131

58 KOMMUNAL EIENDOMSSKATT Saksbehandler: Jon Ragnar Morso Arkivkode: 232 Arkivsaksnr.: 13/412 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 103/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: -Vadsø kommune øker skattegrunnlaget for eiendomsskatt med 5% i Forventet økning i eiendomsskatt i 2014 avsettes med inntil kr ,- til utredning av eiendomsskattemessige løsninger for Vadsø kommune. Beslutningsgrunnlag og inntektsanalyse framlegges i løpet av Det delegeres til formannskapet å foreslå medlemmer til sakkyndig takstnemd og sakkyndig ankenemd. Inntil valgene gjennomføres fungerer formannskapet som sakkyndig takstnemd og kommunens klagenemd som sakkyndig ankenemd. ***** Formannskapets behandling den sak 103/13: Votering: Det ble votert over administrasjonens forslag til vedtak som ble vedtatt med 5 stemmer. 2 stemte i mot. Formannskapets vedtak den sak 103/13: -Vadsø kommune øker skattegrunnlaget for eiendomsskatt med 5% i Forventet økning i eiendomsskatt i 2014 avsettes med inntil kr ,- til utredning av eiendomsskattemessige løsninger for Vadsø kommune. Beslutningsgrunnlag og inntektsanalyse framlegges i løpet av Det delegeres til formannskapet å foreslå medlemmer til sakkyndig takstnemd og sakkyndig ankenemd. Inntil valgene gjennomføres fungerer formannskapet som sakkyndig takstnemd og kommunens klagenemd som sakkyndig ankenemd. Side 58 av 131

59 Sak 72/13 Vedlegg: Bakgrunn: Eiendomsskatt er en frivillig kommunal skatt, som kommunestyret kan vedta å skrive ut med hjemmel i lov om eiendomsskatt. Eiendomsskatt er en viktig måte for kommunen å skaffe penger til tjenestene som innbyggerne får. Eiendomsskatt går i sin helhet til kommunen og kommunestyret har selv full styring med denne. Domsavsigelser, rettspraksis og andre lover og forskrifter medvirker også til rammene for eiendomsskatt. Eiendomsskatt i nasjonal sammenheng I 2012 benyttet 324 av Norges 429 kommuner eiendomsskatt. Av disse hadde 174 kommuner eiendomsskatt i hele kommunen, mot 163 kommuner året før. Kommunene fikk til sammen 8,1 milliarder i inntekter fra denne skatten i Dette utgjør en økning på 6,8 prosent fra Eiendomsskatt i kommunene Prosent Kommuner med eiendomsskatt 324 2,5 8,4 Kommuner med eiendomsskatt kun på verk og bruk 111-4,3-16,5 Kommuner med eiendomsskatt på verk, bruk og områder utbygd på byvis 14-44,0-74,1 Kommuner med eiendomsskatt i hele kommunen 174 6,7 55,4 Eiendomsskatt, totalt (1 000 kr) ,8 24,4 Eiendomsskatt fra annen eiendom (1 000 kr) ,5. Eiendomsskatt fra boliger og fritidseiendommer (1 000 kr) ,2. Side 59 av 131

60 Sak 72/13 Eiendomsskatt i kommunene Prosent Eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter 2,4 0,0 4,3 Kilde: Statistisk sentralbyrå 324 kommuner valgte i 2012 å benytte eiendomsskatt som inntektskilde, mot 316 kommuner året før. Blant disse var det 196 kommuner som hadde eiendomsskatt på boliger. Flere kommuner velger å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen. I 2012 valgte 11 nye kommuner dette, og dermed var det 174 kommuner som hadde eiendomsskatt i hele kommunen. Dette fører til at det blir skrevet ut eiendomsskatt for stadig større områder av Norge, og flere eiere av boliger og fritidseiendommer må belage seg på å betale eiendomsskatt. 3,4 milliarder i eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer Fra 2011 til 2012 økte kommunenes inntekter fra eiendomsskatt med om lag 516 millioner kroner, eller i underkant av 7 prosent, til om lag 8,1 milliarder kroner. Inntektene utgjorde 2,4 prosent av kommunenes totale brutto driftsinntekter i 2012, den samme andelen som i Inntektene fra eiendomsskatt kan deles inn i inntekter fra annen eiendom samt inntekter fra boliger og fritidseiendommer. I 2012 var 57,4 prosent, eller i overkant av 4,6 milliarder kroner, inntekter fra eiendomsskatt på annen eiendom, mens rundt 3,4 milliarder kom fra eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer. Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder hvor store inntekter de får fra eiendomsskatt, og hvor stor andel den utgjør av den enkelte kommunes brutto driftsinntekter. Det kan også være store forskjeller på hvor stor del av eiendomsskatten kommunene får fra henholdsvis annen eiendom og boliger og fritidseiendommer. De 324 kommunene med eiendomsskatt fikk i 2012 i gjennomsnitt nærmere 25 millioner kroner i inntekter når vi ser bort fra størrelser som skattesats, kommunestørrelse og i hvilken type områder kommunene har innført eiendomsskatt. I gjennomsnitt betalte en eier av en enebolig på 120 kvadratmeter nær et kommunesenter omkring kroner i eiendomsskatt i 2012, mot rundt kroner året før. Høyeste Side 60 av 131

61 Sak 72/13 rapporterte skattebeløp på en slik eiendom i 2012 var kroner, og det laveste var 326 kroner. Vadsø ligger høyt på denne statistikken med kroner. 90 kommuner med bunnfradrag I 2012 var den gjennomsnittlige skattesatsen 5,9 promille, mer eller mindre tilsvarende nivået i Den generelle skattesatsen skal ligge mellom 2 og 7 promille av taksten på eiendommen. Innenfor denne rammen er det kommunene som bestemmer nivået på skattesatsen. 70 kommuner valgte å benytte muligheten til å ha en differensiert skattesats for boliger og fritidseiendommer. Alle kommunene som har slik differensiering, oppgir å gi en lavere skattesats for boliger og fritidseiendommer enn for resten av eiendommene. 90 kommuner valgte et bunnfradrag for boliger og fritidseiendommer. Fritak fra eiendomsskatt for nye boliger ble benyttet av 73 kommuner i Vadsø kommune har ikke bunnfradrag og heller ikke fritakt i en gitt periode for nybygg. Vurdering: Skattegrunnlaget Eiendommers takst (eiendomsskattetakst) danner grunnlaget for skatteberegningen. Taksten skal gjenspeile antatt markedsverdi slik det står i eiendomsskatteloven 8A-2: Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp en må gå ut i frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal. Kommunestyret må, hvert år, i forbindelse med budsjettbehandlingen for kommende skatteår også ta stilling til eiendomsskattens innretning, herav hvilke satser som skal gjelde og regler som eiendomsskatten skatt utlignes etter. Sats skal være mellom 2 og 7 promille av takstgrunnlag. Eiendomsskatt i Vadsø kommune Vadsø kommune gjennomførte i 2002 en allmenn taksering av eiendommer i Vadsø kommune. Vadsø kommunes adgang til utskriving er gjennom kommunestyrevedtak avgrenset til: faste eigedomar i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis I Vadsø omfattes området Kariel/Vestre-Jakobselv og Vadsø by. I perioden siden siste taksering har promillesats vært oppjustert til maksnivå, 7 promille av skattegrunnlag. Videre skal kommunen i henhold til eiendomsskatteloven 8A-3 gjennomføre allmenn taksering i kommunen hvert tiende år. I spesielle tilfeller kan Kommunestyret avgjøre ny taksering tidligere eller seinere enn dette, men ikke senere enn 3 år etter at siste alminnelige taksering skulle ha skjedd. I tillegg kommer løpende takseringer ved nybygg og endringer ut fra kommunestyrets Side 61 av 131

62 vedtatte prinsipper. Det er viktig å sikre likebehandling som er et grunnleggende prinsipp ved forvaltningen av eiendomsskatteloven. Allmenn taksering krever besiktigelse av alle eiendommer som skal takseres. Fysisk besiktigelse bidrar til riktig takst av eiendommer. Et annet viktig hovedprinsipp for forvaltning av eiendomsskatteloven, er innsyn. Fra og med 2011 gjelder også forvaltningsloven for eiendomsskatt. Hver enkelt av eiendomsbesitterne skal få innsyn i grunnlaget for taksten på egen eiendom. Sak 72/13 Kommuner som har innført eiendomsskatt må velge sakkyndig nemd (tidligere skatteutvalg), vanligvis 3 medlemmer+3 varamedlemmer, og sakkyndig klagenemd (tidligere overskattetakstnemd), vanligvis 3 medlemmer + 3 varamedlemmer, som skal fastsette takstverdiene og behandle klager når det gjelder takst og utskriving av eiendomsskatt. Selv om alminnelig taksering er gjennomført gir ikke dette grunnlag for å nedlegge nemdene. I tiden mellom almenne takseringer vil nemdene bl.a. ha oppgaver knyttet til re-takseringer og takseringer av nybygg. Kommunen må opprettholde takstnemdene så lenge kommunen har eiendomsskatt. Vadsø kommune har ikke hatt valgte nemder etter Kommuner med eiendomsskatt skal også ha et eiendomsskattekontor som skal ivareta utskriving og utføre administrativt arbeid for takstnemda. I Vadsø kommune er dette så langt ivaretatt av teknisk drift. Det er heller ikke uvanlig i kommuner at denne funksjonen legges til økonomiavdeling/økonomisjef. Vadsø kommune har heller ikke et oppdatert takstreglement eller retningslinjer for nemdenes arbeid. Taksering skjer i dag ut i fra en vedtatt sjablon løsning til bruk ved taksering av bygg. Dette medfører fare for dårligere kvalitet i oppfølgingsarbeidet og derav fare for både tapte inntekter og ulik behandling av takstobjekter. Vadsø kommune må velge hvilken eiendomsskattemessig innretning den skal ha i 2014: Etter ESKL (eiendomsskattelovens) 3 kan kommunen nå utskrive eiendomsskatt etter følgende alternativer: a- Faste eigedomar i heile kommunen, eller b- Faste eigedomar i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang, eller c- Berre på verk og bruk i heile kommunen, eller d- Berre på verk og bruk og annen næringseigedom i heile kommunen, eller e- Eigedom både unde bokstav b og c, eller f- Eigedom både under bokstav b og d, eller g- Faste eigedomar i heile kommunen, unnateke verk og bruk og annen næringseigedom. Til kommunen vert rekna sjøområde ut til grunnlinjene. Side 62 av 131

63 Sak 72/13 Alternativene avviker fra da Vadsø kommune gjennomførte allmenn taksering forrige gang. Reglene for eiendomsskatt ble endret i 2006 slik at kommunene nå også kan utskrive eiendomsskatt i hele kommunen. Vadsø skriver ut eiendomsskatt etter alternativ b- i dag. En utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen, vil resultere i at alle eiendomsbesittere bidrar likeverdig med å finansiere kommunale tjenester og forvaltning. En inntektsanalyse for Vadsø kommunes del vil avdekke hvilket inntektspotensiale som foreligger ved innføring av eiendomsskatt i hele kommunen. Med hele kommunen menes, i tillegg til boliger, forretningsgårder og andre næringsbygg, industri, hytter/fritidsboliger, naust, uthus, lager, tomter, fiskeri m.m. For Vadsøs vedkommende er allerede i dag hoveddelen av bygningsmasse underlagt eiendomsskatt da denne i hovedsak ligger innenfor dagens skatteområde. Denne bygningsmassen vil allikevel også få endret skattetakstgrunnlag basert på utviklingen i markedsverdier siden forrige almenne taksering. Av 7 tilfeldige kommuner på østlandet som har utvidet eiendomsskatt til å gjelde i hele kommunen har inntektspotensialet økt med fra 35% til over 100% innen gruppen. De lokale variasjonene er store og kan knyttes til hvor spredtbygd kommunen er og hvilke nye skatteobjekter som blir aktuelle. Sør Varanger kommune, som har vedtatt innføring av eiendomsskatt i hele kommunen, har gjennomført en inntektsanalyse for sin kommune, hvor samlet maksimalt inntektspotensialet er estimert til 83 mill. kr. årlig, hvorav 66,0 mill. kr. for ordinære eiendommer og 17,5 mill. kr. årlig for næring, verker og bruk. Dagens inntekt er budsjettert til ca. 28,0 mill. kr. årlig. Kommunene har fra og med året 2012 også anledning til å fastsette takstgrunnlag med bakgrunn i ligningsverdier for boligmassen. Analyser fra andre kommuner viser at ved benyttelse av et slikt grunnlag vil i utgangspunktet medføre reduksjoner i takstene med ca 40%. I tillegg til lavere inntektsgrunnlag vil det med en slik løsning sannsynligvis måtte etableres parallelle systemer for å ivareta taksering og forvaltning av øvrige eiendommer. Som et alternativ til allmenn taksering kan kommunestyret gjøre vedtak om å øke eiendomsskattetaksten med inntil 10% for hver t år etter 10-års fristen for siste taksering. En slik løsning ble valgt av Vadsø kommune for budsjettåret Eiendommer taksert i 2003 og tidligere fikk eiendomsskattegrunnlaget oppjustert med 10%. Et tilsvarende vedtak kan gjøres for året I det generelle saksframlegget Rådmannens budsjettforslag er denne kontorjusteringen medtatt i vedtaksteksten med en takstjustering av grunnlag på 5% for året Dette vil medføre økte inntekter i størrelsesorden 0,6 mill. kr. i Regleverket åpner for flere løsninger. Vadsø kommune kan også velge å opprettholde dagens skattegrunnlag uforandret, dvs. ingen endringer av satser og grunnlag, også sette ned promillemessig skattesats hvis ønskelig. Side 63 av 131

64 Rådmannens anbefaling For å få et godt beslutningsgrunnlag for valg av eiendomsskattemessig innretning bør Vadsø kommune i første omgang gjøre følgende: -Gjennomgang og kvalitetssikring av Grunn og eiendomsregisteret, matrikkelen, med tanke på å skaffe til veie oversikt over og korrekt informasjon om mulige skattemessige objekter. -Få gjennomført en inntektsanalyse basert på matrikkelen og med de forskjellige skattemessige alternativene som foreligger. -Lage beslutningsgrunnlag til kommunestyret med mulige alternativer for Vadsø kommunes framtidige eiendomsskattemessige innretning. -Umiddelbart velge sakkyndig nemd og sakkyndig klagenemd og vedta retningslinjer for nemdenes arbeid. Sak 72/13 Jens R. Betsi Rådmann Side 64 av 131

65 KJØP AV LANDBRUKSFAGLIGE TJENESTER FRA TANA KOMMUNE Saksbehandler: Magne Lindi Arkivkode: Arkivsaksnr.: 13/1965 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 67/13 Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker /13 Formannskapet /13 Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: Kommune vedtar å inngå avtale om kjøp av landbruksfaglige tjenester med Tana kommune. Det endelige avtaleutkastet godkjennes av formannskapet. Stillingen som jordbrukssjef avvikles fra ***** Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske sakers behandling den sak 67/13: Administrasjonens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske sakers vedtak den sak 67/13: Kommune vedtar å inngå avtale om kjøp av landbruksfaglige tjenester med Tana kommune. Det endelige avtaleutkastet godkjennes av formannskapet. Stillingen som jordbrukssjef avvikles fra ***** Formannskapets behandling den sak 96/13: Votering: Administrasjonens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak den sak 96/13: Kommune vedtar å inngå avtale om kjøp av landbruksfaglige tjenester med Tana kommune. Det endelige avtaleutkastet godkjennes av formannskapet. Stillingen som jordbrukssjef avvikles fra Side 65 av 131

66 Sak 73/13 Vedlegg: Forslag til avtale mellom Vadsø kommune og Tana kommune Bakgrunn: Rådmannen har i forslag til årsbudsjett/ økonomiplan i budsjettiltak 31 foreslått at stillingen som jordbrukssjef avvikles fra da nåværende jordbrukssjef fratrer sin stilling. Rådmannen foreslår at man i stedet for å tilsette ny jordbrukssjef, kjøper landbruksfaglige tjenester fra Tana kommune. Tana kommune har i brev av gitt tilbud for utførelse følgende landbruksfaglige tjenester til Vadsø kommune for kr ,-: Søknad om produksjonstilskudd Søknad om avløsertilskudd ved sykdom, ferie og fritid Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket Søknad om tilskudd fra regionalt miljøprogram Søknad om tilskudd til nydyrking Søknad om tilskudd til grøfting Søknad om avlingsskade Søknad om tilskudd til tidligpensjon Søknad om tilskudd til kompetansetiltak Søknad om tilskudd til praktikant Søknad omtilskudd og lån fra BU- fondet/ innovasjon Norge Formidling til hjelp av økonomisk, teknisk og biologisk driftsplanlegging. Saksbehandling etter jordloven og konsesjonsloven inngår ikke i tilbudet fra Tana kommune. Tana kommune leverer i dag samme tjenester til kommunene Vardø, Nesseby og Berlevåg. Rådmannens forslag ble i brev av oversendte følgende organisasjoner for høring: Nordre Varanger bondelag Vestre Jakobselv beitelag Vadsø beitelag Ved høringsfristens utløp den hadde Nordre Varanger bondelag og Vadsø beitelag avgitt en felles uttalelse til forslaget: Side 66 av 131

67 Sak 73/13.. Nordre Varanger Bondelag Vadsø Beitelag V/Bjørn Tore Søfting V/Irene Gallavara 9800 Vadsø Vadsø kommune Plan-og forvaltning Postboks Vadsø KJØP AV LANDBRUKSFAGLIGE TJENESTER FRA TANA KOMMUNE Rådmannen tilrår avvikling av stillingen som jordbrukssjef og legger opp til et redusert tjenestetilbud til bøndene i kommunen. Rådmannen bør informere beslutningstakerne om størrelsen av jordbruket i kommunen, hvor mange bruk, antall husdyr, hvor mange sysselsatte, hvor store arealer av dyrket jord og hvor store beitearealer. Bøndene i Vadsø er enige om at Vadsø kommune har gitt bøndene et godt tilbud gjennom å ha en egen jordbrukssjef, dette har vært regnet som en solid arena der jordbrukssjefen har fungert som en koordinator mellom bøndene og kommunal ledelse/politikere. Vi er ikke overbevist om at denne gode dialogen med kommunens ledelse kan ivaretas like godt gjennom kjøp av landbruksfaglige tjenester i en annen kommune. Jordbrukssjefen har jordbruksfaglig ansvar i en kommune, og jobber med å gi råd og veiledning i spørsmål knyttet til jordbruk. En jordbrukssjef er ansatt i en kommune for å gi råd og veiledning i spørsmål knyttet til jordbruk. Jordbrukssjefen har det jordbruksfaglige ansvaret i kommunen, og vil også ha en rekke administrative arbeidsoppgaver. Vanlige arbeidsoppgaver for jordbrukssjefen: administrere konsesjoner for landbrukseiendommer og bo- og driveplikt sørge for at jordlov, konsesjonslov og andre relaterte lover følges administrere løyver til omdisponering av landbruksareal behandle saker knyttet til beitebruk, gjødselsplaner og sprøyteplaner behandle søknader om motorferdsel i utmark planlegge å gjennomføre tiltak i kulturlandskapet Arbeidsoppgavene kan være svært ulike fra kommune til kommune. Kommunene i Norge har forskjellige forutsetninger for jordbruk, og både arbeidsoppgaver og arbeidsansvar kan derfor variere mye. Side 67 av 131

68 Sak 73/13 Jordbrukssjefen vil også samarbeide med tett med annet fagpersonell. Dette kan eksempelvis være rådgivere i Norsk Landbruksrådgiving, og representanter fra andre kommuner, samt fylkesmannen. Jordbruket i Vadsø er i stadig utvikling, jordbruket bør anses som en evighetsmaskin, den vil stadig møte nye politiske utfordringer og vil ofte endre seg i sin form. Gårdsbrukene i Vadsø er i gjennomsnitt i stor størrelse, stort mangfold, de har høy faglig kompetanse og er helt i tet når det gjelder innovering, Vadsø er også en utmerket plass til å kombinere jordbruk med andre næringer. Jordbruket i Vadsø står for betydelige ringvirkninger og er særlig viktig for arbeidsplasser på bygdene. Ved å opprettholde stillingen som jordbrukssjef vil kommunen sende et tydelig signal om at jordbruket anses som viktig for Vadsø kommune, samt bidra til lokal kommunal innflytelse på jordbrukets utvikling i kommunen. Mange av brukene står for betydelig lokal produksjon og sysselsetter flere personer på gårdene, disse er i sterk utvikling både i mangfold og volum og det virker som det er en stor interesse i Vadsø kommune for å overta ledige gårdsbruk. I disse prosessene er det svært viktig for brukerne å ha god kontakt med kommunens landbrukssjef og en kan vanskelig se at ikke disse utviklings prosesser skulle kunne utfordre til krevende oppgaver for lokal landbrukssjef. En er klar over at Vadsø kommune har behov for en del innsparinger men det bør vurderes om dette er en investering for opprettholdelse og videreføring av lokale arbeidsplasser. Dersom det er slik at arbeidsmengden er for liten for full stilling foreslås det å kombinere denne stillingen innenfor kommunal ledelse eller saksbehandling. Det regnes som svært viktig for lokal utvikling innenfor landbruket at Vadsø kommune beholder denne arenaen åpen, vi kan vanskelig se at den vil få et fullgodt kjøpstilbud fra en annen kommune som kan erstatte det å ha en egen person med dette som fagfelt. Med hilsen Nordre Varanger Bondelag Bjørn Tore Søfting Vadsø Beitelag Irene Gallavara. Vurdering: Bakgrunnen for rådmannens forslag til avvikling av stillingen som jordbrukssjef er nedgangen i antall bruk i Vadsø kommune, jfr. nedenstående tabell: Antall bruk I følge jordbrukssjefen har ytterligere 2 mindre bruk varslet avvikling i 2014/15. Det foreligger ingen signaler om oppstart av nye bruk. Side 68 av 131

69 Sak 73/13 Jordbrukssjefen benytter i dag ca % av stillingen til landbruksfaglige oppgaver, jfr. opplistingen på side 1. Resterende del av stillingen benyttes som saksbehandler innenfor plan- og forvaltningsenheten. Etter rådmannens vurdering vil det være vanskelig å opprettholde landbruksfaglig kompetanse i kommunen ved tilsetting av en jordbrukssjef i redusert stilling. Utviklingen av landbruket i Finnmark viser en nedgang i alle kommuner og som følge av dette, anser rådmannen det viktig at kompetanse finnes i regionen, ikke nødvendigvis i den enkelte kommune. Tana kommune er i dag den største landbrukskommunen i Øst- Finnmark og yter landbruksfaglige tjenester til kommunene Vardø, Nesseby og Berlevåg. Det synes derfor naturlig at Vadsø kommune inngår avtale med Tana kommune for å opprettholde god kvalitet på de landbruksfaglige tjenestene i regionen. Rådmannen har forståelse for de synspunkter som Nordre Varanger bondelag og Vadsø beitelag fremfører i sin høringsuttalelse. Ved kjøp av tjenester fra Tana kommune vil nærheten til landbruksfaglig rådgivning forsvinne i og med at gårdbrukerne må henvende til Tana i stedet for Vadsø. Lokal tilknytning og kunnskap er viktig, men redusert stillingsstørrelse vil også medføre redusert tjenestetilbud for bøndene. Rådmannen kan ikke se at foreligger andre alternativer enn kjøp av tjenester fra Tana kommune da det er urealistisk å anta at Vadsø kommune kan tilby faglig og gode tjenester til bøndene i kommunen med en jordbrukssjefs stilling på 25 %. Jens R. Betsi Rådmann Side 69 av 131

70 KOMPETANSEPLAN - HANDLINGSPLAN 2014 Saksbehandler: Bente Kjæreng-Amundsen Arkivkode: 430 Arkivsaksnr.: 12/2022 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 9/13 Hovedutvalget for helse, rehabilitering og omsorg /13 Hovedutvalget for kultur, undervisning og oppvekst /13 Administrasjonsutvalget /13 Formannskapet /13 Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: 1) Vadsø kommunestyre viser til rådmannens vurdering og vedtar Kompetanseplanen Handlingsplan for Handlingsplanen finansieres av avsatte budsjettmidler ved sentral styring, jf konsekvensjustert budsjett ) Vadsø kommunestyre bevilger kr til gjennomføring etter- og videreutdanning av pedagogisk personell i barnehage og grunnskole, samt sykepleiere. ***** Hovedutvalget for helse, rehabilitering og omsorgs behandling den sak 9/13: Administrasjonens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalget for helse, rehabilitering og omsorgs behandling den sak 9/13: 1) Vadsø kommunestyre viser til rådmannens vurdering og vedtar Kompetanseplanen Handlingsplan for Handlingsplanen finansieres av avsatte budsjettmidler ved sentral styring, jf konsekvensjustert budsjett ) Vadsø kommunestyre bevilger kr til gjennomføring etter- og videreutdanning av pedagogisk personell i barnehage og grunnskole, samt sykepleiere. Side 70 av 131

71 Sak 74/13 ***** Hovedutvalget for kultur, undervisning og oppveksts behandling den sak 19/13: Hovedutvalget la frem følgende tilleggsforslag, nytt pkt 3: VK ber om at behovet for rekrutteringsboliger kartlegges, og at boligbehovet taes med i videre arbeid med rekruttering. Votering: Det ble votert over administrasjonens forslag til vedtak med vedtatt tilleggsforslag fra Hovedutvalg KUO, som ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalget for kultur, undervisning og oppveksts vedtak den sak 19/13: 1) Vadsø kommunestyre viser til rådmannens vurdering og vedtar Kompetanseplanen Handlingsplan for Handlingsplanen finansieres av avsatte budsjettmidler ved sentral styring, jf konsekvensjustert budsjett ) Vadsø kommunestyre bevilger kr til gjennomføring etter- og videreutdanning av pedagogisk personell i barnehage og grunnskole, samt sykepleiere. 3) VK ber om at behovet for rekrutteringsboliger kartlegges, og at boligbehovet taes med i videre arbeid med rekruttering. ***** Administrasjonsutvalgets behandling den sak 14/13: Administrasjonens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Administrasjonsutvalgets vedtak den sak 14/13: 1) Vadsø kommunestyre viser til rådmannens vurdering og vedtar Kompetanseplanen Handlingsplan for Handlingsplanen finansieres av avsatte budsjettmidler ved sentral styring, jf konsekvensjustert budsjett ) Vadsø kommunestyre bevilger kr til gjennomføring etter- og videreutdanning av pedagogisk personell i barnehage og grunnskole, samt sykepleiere. ***** Formannskapets behandling den sak 94/13: Repr. Ragnhild M. Aslaksen, AP la frem KUOs innstilling til votering, sålydende: VK ber om at behovet for rekrutteringsboliger kartlegges, og at boligbehovet taes med i Side 71 av 131

72 Sak 74/13 videre arbeid med rekruttering. Votering: Det ble votert over administrasjonens forslag til vedtak som ble enstemmig vedtatt. Det ble votert over Hovedutvalg KUOs innstilling som ble enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak den sak 94/13: 1) Vadsø kommunestyre viser til rådmannens vurdering og vedtar Kompetanseplanen Handlingsplan for Handlingsplanen finansieres av avsatte budsjettmidler ved sentral styring, jf konsekvensjustert budsjett ) Vadsø kommunestyre bevilger kr til gjennomføring etter- og videreutdanning av pedagogisk personell i barnehage og grunnskole, samt sykepleiere. 3) VK ber om at behovet for rekrutteringsboliger kartlegges, og at boligbehovet taes med i videre arbeid med rekruttering. Vedlegg: Handlingsplan 2014 Bakgrunn: Vadsø kommunestyre vedtok i møte Vadsø kommunes kompetanseplan Av denne fremgår at planens handlingsdel, Del III, skal være gjenstand for en årlig revisjon. Del III består av to planer; 1) kompetanseplan, og 2) rekrutteringsplan der kostnadene for disse er hhv. kr og kr Kompetanseplanen og rekrutteringsplanen er i sin helhet finansiert av de ordinære stipendmidler tilgjengelig ved sentral styring, jf konsekvensjustert budsjett Kommunebarometret 2013 Ser man til kommunebarometret 2013 rangeres Vadsø kommune som nr 427 / 428 kommuner i Norge, og som nr 18 i kommunegruppa. Viktigst for rangeringen er grunnskole og pleie og omsorg, som hver teller 20 %. I kommunebarometret vises det til at en svært høy andel av lærerne i Vadsø kommune står uten godkjent utdanning, og i SFO mangler tre av fire ansatte relevant utdanning. Det stilles i rapporten spørsmålstegn med hva dette gjør for kvaliteten på tjenestene. Innenfor Pleie og omsorg vises det i rapporten til at fagutdanning er det viktigste nøkkeltallet for rangering. Andelen ansatte med fagutdanning innenfor pleie og omsorg er lav. Sett i lys av kommunebarometret har Vadsø kommune et stort behov for å øke rekrutteringen av fagpersoner- spesielt allmennlærere, barnehagelærere, sykepleiere og helsefagarbeidere. Side 72 av 131

73 Sak 74/13 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø I skoleåret 2012/2012 var det om lag 24 % ufaglærte lærere i grunnskolen. Mange av disse hadde høgskole- eller universitetsutdanning, men manglet pedagogikk for å få godkjent utdanning som lærer. I skoleåret 2013/2014 er situasjonen bedre, men i følge tilstandsrapporten vil en fortsatt satsning på rekruttering og stipendmidler være med å få andelen ufaglærte ned. I tillegg til den andelen som er ufaglærte, har vi 24 lærere over 60 år. Om få år vil Vadsø kommune ha et stort behov for nye lærere. I tilstandsrapporten for grunnskolen i Vadsø kommer det frem at 44 % av elevene i 5. trinn presterer på nivå 1 i regning. 43,3 % av elevene 5 trinn presterer på nivå 1 i engelsk. 1 Kompetanseplan årlig handlingsplan 2014 og rekrutteringsplan 2014 Arbeidet med strategisk kompetanseheving og rekruttering gjennom kompetanseplanen startet i 2011, og rådmannen har gjennom dette arbeidet nå begynt å se resultater av dette arbeidet. Stipendordningen har blant annet ført til rekruttering av leger til kommunen, og Vadsø kommune har en legedekning som er godt over middels. I 2013 ble tre barnehagelærere rekruttert gjennom stipendordningen og ansatt som pedagogiske ledere i barnehagene. To sykepleiere var våren 2013 ferdig med studier, og har fått jobb ved Ambulerende enhet på bakgrunn av stipendtildeling. De første to lærerne vi vil rekruttere gjennom ordningen vil etter planen ansettes i Gjennom arbeidet med kompetanseplanens handlingsplan for 2014 har det fra enhetene fremkommet behov for midler knyttet til kurs for assistenter og fagarbeidere både innenfor KUO og HRO. Kartleggingen viste også økt behov for etter- og videreutdanning. Spesielt for pedagogisk personell i barnehage og skole, samt videreutdanning av sykepleiere. Rådmannen vil med dette legge frem for bystyret 1) Kompetanseplanens handlingsplan for 2012, og 2) søknad om økt finansiering for etter- og videreutdanning av pedagogisk personell i skole og barnehage, samt videreutdanning av sykepleiere. Vurdering: Gjennom kommunebarometret og statusrapporten for grunnskolen i Vadsø kommune viser fortsatt et behov for å heve kompetansen og øke omstillingsevnen hos egne medarbeidere. En arbeidsmarkedsundersøkelse gjort av BI viser at etterutdanning øker jobbtilfredsheten. Som mange andre offentlige virksomheter står også Vadsø kommune i stadig endring og utvikling, og behov for omstilling. Sannsynligheten for å nå målene øker dersom vi har det kompetansegrunnlaget vi trenger til enhver tid. Betalt (helt eller 1 Elevenes resultater på nasjonale prøver presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 73 av 131

74 delvis) utdanning antas å være et av de beste frynsegodene i arbeidslivet, og er et godt verktøy for å rekruttere, motivere og å beholde medarbeidere med rett kompetanse. Sak 74/13 Kompetanseplanens handlingsdel er basert på en administrativ vurdering av hvordan kommunens årlige stipendmidler bør benyttes i I 2011 har Vadsø kommune stilt til disposisjon stipendmidler på totalt kr Av disse var kr knyttet til spesifikke rekrutteringsstrategier rettet mot studenter som tar allmennlærer- og førskolelærerutdanning, samt lærlinger innenfor helsefagarbeid rekrutteringsplan De øvrige kr har vært gjenstand for målrettet tildeling i forhold til grunn-, etterog videreutdanninger innen ulike utdanningsretninger. Alle stipendmottakere vil etter endt utdanning ha bindingstid til Vadsø kommune. Kommunen har p.t 25 studenter under utdanning og som gjennom stipendordningen har bundet seg til arbeid i Vadsø kommune. Disse tar i hovedsak sin utdanning innen sykepleie, medisin, lærer, førskolelærer og vernepleie. Det foreliggende utkastet til Handlingsplan 2014 er utarbeidet av personalavdelingen, og har vært sendt på høring til arbeidstakerorganisasjonene. I utarbeidelsen av utkast til Handlingsplan 2014 er behovskartlegging lagt til grunn for prioriteringene. Behovskartleggingen har vært gjennomført på enhetene og det er foretatt vurderinger gjort ved rådmannens personalenhet. I 2014 prioriterer rådmannen ansatte/studenter som tar grunnutdanning innen fagområdene allmennlærer, førskolelærer og sykepleie. I tillegg vil det om noen år være behov for å rekruttere bioingeniører til Vadsø kommune. Dette er en yrkesgruppe vi av erfaring vet at der særdeles vanskelig å rekruttere til. Det er det satt av et stipend a kr ,- til studenter eller ansatte som ønsker å studere til bioingeniør. Videreutdanning innenfor ledelse prioritert, og da er det styrere og pedagogiske ledere i barnehagene som prioriteres. Av øvrig videreutdanning er spesialsykepleie og undervisningsfag som mattematikk og engels prioritert. Rådmannen v/personalavdelingen har registrert behov for å heve kompetansen for veiledere med ansvar for lærlinger, og det er i 2014 satt av kr ,- til veilederopplæring. Vadsø Familiesenter har meldt behov for videreutdanning i synspedagogikk, da det på sikt vil være behov for denne kompetansen i kommunen. Dette er et fag det er vanskelig å rekruttere til, og den billigste løsningen er å utdanne synspedagoger selv. Rådmannen finner ikke rom i budsjettet for Handlingsplanen 2014 til å sette av midler til stipend, men utdanningen vurderes som viktig og det skal innvilges permisjon med lønn til de ansatte ved Vadsø familiesenter som ønsker videreutdanningen. Permisjon med lønn er øremerket ansatte ved Vadsø Familiesenter og medfører bindingstid til kommunen. Det er et økende behov for kompetanseheving av ufaglærte og assistenter innenfor ulike yrkesgrupper i kommunen. Det gjelder hovedsakelig i HRO (sykepleiere), barnehager og SFO, men også andre enheter har meldt om behovet. Vadsø kommune og OPUS søkte om VOX-midler i 2012, og fikk innvilget midler til to BKA 2 kurs. Det foreslås i 2 BKA står for basiskompetanse i arbeidslivet Side 74 av 131

75 Sak 74/13 Handlingsplanen 2014 at medarbeidere som ønsker å delta på BKA kurs skal få permisjon med lønn for å delta på et slikt kurs. På bakgrunn av Kommunebarometret 2013, tilstandsrapporten for grunnskolen i Vadsø samt kartlegging av kompetansebehovet er det behov for å øke bevilgningen til etter- og videreutdanning med kr ,- pr år. Jens R. Betsi Rådmann Side 75 av 131

76 KOMMUNAL PLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV Saksbehandler: Arne Lindbach Arkivkode: Arkivsaksnr.: 13/2157 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 24/13 Hovedutvalget for kultur, undervisning og oppvekst /13 Formannskapet /13 Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: Kommunal plan vedtas og rehabilitering av kunstgress i Vestre Jakobselv prioriteres i Arbeid med ny plan, i henhold til plan og bygningslovens igangsettes i ***** Hovedutvalget for kultur, undervisning og oppveksts behandling den sak 24/13: Arne Lindbach orienterte ang. status. Hovedutvalget la frem og vedtok enstemmig følgende tilleggsforslag: Det settes av til prosjektering/ombygging av kjøkken/kafe/lager i Vadsøhallen. Kommunal andel til kunstgress i Vestre Jakobselv reduseres til Votering: Administrasjonenes forslag til vedtak med vedtatt tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalget for kultur, undervisning og oppveksts vedtak den sak 24/13: Kommunal plan vedtas og rehabilitering av kunstgress i Vestre Jakobselv prioriteres i Arbeid med ny plan, i henhold til plan og bygningslovens igangsettes i Det settes av til prosjektering/ombygging av kjøkken/kafe/lager i Vadsøhallen. Kommunal andel til kunstgress i Vestre Jakobselv reduseres til Side 76 av 131

77 Sak 75/13 ***** Formannskapets behandling den sak 93/13: Votering: Administrasjonens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Formannskapets vedtak den sak 93/13: Kommunal plan vedtas og rehabilitering av kunstgress i Vestre Jakobselv prioriteres i Arbeid med ny plan, i henhold til plan og bygningslovens igangsettes i Vedlegg: Kommunal plan for idrett og friluftsliv Bakgrunn: Formålet med kommunal plan for idrett og friluftsliv er å ha en politisk vedtatt og oppdatert langsiktig plan for å fremme fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Hensikten er tilrettelegging av og tilgjengelighet til idrettsanlegg, aktivitetsarenaer og aktivitetstilbud for ulike grupper. Planen skal blant annet sikre kommunal styring av anleggsutbygging, klar politisk prioritering innenfor planfeltet, riktige mål og veivalg. I tillegg er det et viktig og nødvendig grunnlag for å kunne søke spillemidler. Vurdering: Årets rullering er den siste før planen tas opp til ny behandling i forhold bestemmelsene i plan og bygningslovens Fra departementets side er det et krav at dette gjøres i løpet av hver valgperiode. Sist gang planen ble satt ut på en større høringsrunde var i I løpet av januar/februar vil det bli sendt ut et forslag til planprogram. I årets plan er det foretatt noen mindre endringer i kapittel 2 i forhold til nye krav i Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2013 (V-0732 B). I kapittel 6. er fjorårets rullering av planen beskrevet. I Kapittel 7 og 8 er det ført inn noen ny anlegg som er under planlegging. For 2014 foreslås følgende anlegg igangsatt: Rehabilitering av kunstgress Polarsletta stadion. Side 77 av 131

78 Sak 75/13 Jens R. Betsi Rådmann Side 78 av 131

79 VADSØ VANN OG AVLØP - BUDSJETT 2014 Saksbehandler: Einar M. Hansen Arkivkode: Arkivsaksnr.: 13/2196 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 76/13 Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø kommunestyre vedtar Vadsø Vann og Avløps budsjett for 2014 uten avgiftsendringer. Vedlegg: Budsjettforslag 2014 Side 79 av 131

80 Sak 76/13 Jens R. Betsi Rådmann Side 80 av 131

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 Arkivsak: 13/2179 SAMLET SAKSFRAMSTILLING KJØP AV UNDERVISNINGSTJENESTER Saksbehandler: Jens Betsi Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 17/13 Administrasjonsutvalget 02.12.2013 26/13 Hovedutvalget

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I STEINKJER GJELDENDE FRA

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I STEINKJER GJELDENDE FRA VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I STEINKJER GJELDENDE FRA 01.05.2012 1. Organisasjon De kommunale barnehager drives i samsvar med Lov om barnehager og de til enhver tid fastsatte forskrifter og retningslinjer,

Detaljer

Trøgstad kommune VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I TRØGSTAD

Trøgstad kommune VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I TRØGSTAD VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I TRØGSTAD VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I TRØGSTAD 1 EIERFORHOLD Barnehagene eies av Trøgstad kommune, og drives i samsvar med Lov om barnehager og de til enhver

Detaljer

VEDTEKTER FOR BARNEHAGEDRIFTA I NAMDALSEID KOMMUNE

VEDTEKTER FOR BARNEHAGEDRIFTA I NAMDALSEID KOMMUNE VEDTEKTER FOR BARNEHAGEDRIFTA I NAMDALSEID KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 13.2.2014 Reglene er gjeldende fra 1.1.2014. 1. FORMÅL Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov

Detaljer

4 Opptaksregler Søknad Søknadsfrist 1. mars Opptak Opptakskrets Tildeling av plass Supplerende opptak Annet

4 Opptaksregler Søknad Søknadsfrist 1. mars Opptak Opptakskrets Tildeling av plass Supplerende opptak Annet Lyngdal kommune 13.01.15 Barnehage Vedtekter for kommunale barnehager Lyngdal kommune Alle barnehager skal i henhold til barnehageloven ha vedtekter. Det er barnehagens eier som fastsetter vedtektene.

Detaljer

Vedtekter for barnehagene i Orkland

Vedtekter for barnehagene i Orkland Vedtekter for barnehagene i Orkland Orklandslogo/bilder Tilråding i Arbeidsutvalg Orkland - 23.08.2018 Fellesnemnda i Orkland vedtar å sende ut forslag til nye vedtekter for barnehagene i Orkland kommune

Detaljer

VEDTEKTER F O R K O MM U N A L E B A R N E H A G E R I BAMBLE

VEDTEKTER F O R K O MM U N A L E B A R N E H A G E R I BAMBLE VEDTEKTER F O R K O MM U N A L E B A R N E H A G E R I BAMBLE Gjelder fra 01.08.2011 Enhet for skole og barnehage 11/1306-20761/11 01.08.2011 Arkiv A10 Side 1 av 6 1 EIERFORHOLD 1.1. Kommunale barnehager

Detaljer

Vedtekter for den kommunale barnehage i Dyrøy

Vedtekter for den kommunale barnehage i Dyrøy Vedtekter for den kommunale barnehage i Dyrøy Senest revidert i kommunestyret den 16.6.2014, med virkning fra 18.8.2014. Vedtektene gjelder for barnehagen i Dyrøy og drives i samsvar med: Lov av 17.juni

Detaljer

Vedtekter for Folldal kommunale barnehage.

Vedtekter for Folldal kommunale barnehage. !" #"$ %# 1 Vedtekter for Folldal kommunale barnehage. 1. Eierforhold og administrasjon Folldal kommune ved kommunestyret er eier og ansvarlig for den kommunale barnehagen. Den kommunale forvaltning av

Detaljer

VEDTEKTER DE FOR KOMMUNALE BARNEHAGENE I MIDTRE GAULDAL

VEDTEKTER DE FOR KOMMUNALE BARNEHAGENE I MIDTRE GAULDAL VEDTEKTER DE FOR KOMMUNALE BARNEHAGENE I MIDTRE GAULDAL Vedtatt av utvalg for oppvekst og kultur i sak 13/10 2010 og Kommunestyret i sak xx/2010 1 Hjemmel 1.1 De kommunale barnehagene eies og drives av

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I SKIEN

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I SKIEN VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I SKIEN (Vedtatt av Skien bystyre 09.09. og 30.09.76 med endringer vedtatt 10.11.77, 18.02.82, 13.10.83, 16.04.85, 30.08.88, 16.11.95, 20.06.96, 04.09.97, 15.01 og 21.02.02,

Detaljer

Vedtekter for kommunale barnehager i Songdalen kommune

Vedtekter for kommunale barnehager i Songdalen kommune Vedtekter for kommunale barnehager i Songdalen kommune Revidert Kommunestyret 14.12.2011 Revidert Kommunestyret 05.09.2012 Revidert Kommunestyret 12.12.2012 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I SONGDALEN

Detaljer

Vedtekter for kommunale barnehager Fastsatt av Bystyret

Vedtekter for kommunale barnehager Fastsatt av Bystyret Vedtekter for kommunale barnehager Fastsatt av Bystyret 18.03.2018 1. Eierforhold Barnehagene eies, drives og forvaltes av Skien kommune i samsvar med gjeldende lover og regelverk. I tillegg er aktuelle

Detaljer

Vedtekter for Barnas Barnehage. Endret av eiere

Vedtekter for Barnas Barnehage. Endret av eiere Vedtekter for Barnas Barnehage Endret av eiere 22.08.17 Vedtekter Barnas barnehage 1. Forvaltning av barnehagen. Barnas barnehage AS eies og drives av Ann-Gro Gundersen og Hege T. S. Jakobsen. Barnehagen

Detaljer

VEDTEKTER FOR FOLLDAL BARNEHAGE

VEDTEKTER FOR FOLLDAL BARNEHAGE Folldal kommune VEDTEKTER FOR FOLLDAL BARNEHAGE Vedtatt i k-sak 54/16 1 Vedtekter for Folldal kommunale barnehage. 1. Eierforhold og administrasjon Folldal kommune ved kommunestyret er eier og ansvarlig

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I STEINKJER GJELDENDE FRA 01.01.2015

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I STEINKJER GJELDENDE FRA 01.01.2015 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I STEINKJER GJELDENDE FRA 01.01.2015 1. Organisasjon De kommunale barnehagene drives i samsvar med "Lov om barnehager" og de til enhver tid fastsatte forskrifter og retningslinjer,

Detaljer

VEDTEKTER FOR BIRKENES KOMMUNES BARNEHAGER

VEDTEKTER FOR BIRKENES KOMMUNES BARNEHAGER VEDTEKTER FOR BIRKENES KOMMUNES BARNEHAGER Vedtatt av kommunestyret 12.3.13 VEDTEKTER FOR BIRKENES KOMMUNES BARNEHAGER 1 BARNEHAGENS FORMÅL «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta

Detaljer

VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE I BIRKENES

VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE I BIRKENES BIRKENES KOMMUNE VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE I BIRKENES ENGESLAND BARNEHAGE HEREFOSS BARNEHAGE NATVEITÅSEN BARNEHAGE BIRKENESPARKEN BARNEHAGE BIRKELAND BARNEHAGE (fra 1.8.12) Vedtatt av kommunestyret 9.2.10

Detaljer

VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I HOL KOMMUNE.

VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I HOL KOMMUNE. VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I HOL KOMMUNE. I HENHOLD TIL LOV OM BARNEHAGER ER DET BARNEHAGENS EIER SOM SKAL FASTSETTE VEDTEKTENE. Det vises til 7,4 ledd. VEDTEKTENE ER BEHANDLET I KOMMUNESTYRET

Detaljer

Vedtekter for kommunale barnehager i Trøgstad Revidert og vedtatt av kommunestyret i Trøgstad

Vedtekter for kommunale barnehager i Trøgstad Revidert og vedtatt av kommunestyret i Trøgstad Trøgstad kommune Vedtekter for kommunale barnehager i Trøgstad Revidert og vedtatt av kommunestyret i Trøgstad 13.12.2016 Gjeldende fra 01.01.2017 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I TRØGSTAD 1 EIERFORHOLD

Detaljer

RISØR KOMMUNE Enhet for barnehager og barneskoler

RISØR KOMMUNE Enhet for barnehager og barneskoler RISØR KOMMUNE Enhet for barnehager og barneskoler Arkivsak: 2012/224-0 Arkiv: A10 Saksbeh: Jon Bjørndal Dato: 31.01.2012 Endringer av vedtekter for barnehagene. Utv.saksnr Utvalg Møtedato Oppvekstkomitéen

Detaljer

VEDTEKTER FOR BARNEHAGEN I VEGA KOMMUNE

VEDTEKTER FOR BARNEHAGEN I VEGA KOMMUNE VEDTEKTER FOR BARNEHAGEN I VEGA KOMMUNE Vedtatt i K-sak 14/98, 01.04.98 Revidert i K-sak 41/99, 01.07.99 Revidert i K-sak 33/00, 30.03.00 Revidert i K-sak 9/03, 13.02.2003 Revidert i K-sak 28/03, 08.05.03

Detaljer

Vedtekter. for Babyhagen familiebarnehage

Vedtekter. for Babyhagen familiebarnehage Vedtekter for Babyhagen familiebarnehage 1 Eierforhold og forvaltning Barnehagen eies og drives av Liv Gulestøl. Barnehagesjefen er administrativt overordnet barnehagen og fører tilsyn og har godkjenningsmyndighet.

Detaljer

Vedtekter For Barnehagene i Audnedal Kommune (Justeringer i vedtektene fattet i Kommunestyret )

Vedtekter For Barnehagene i Audnedal Kommune (Justeringer i vedtektene fattet i Kommunestyret ) Vedtekter For Barnehagene i Audnedal Kommune (Justeringer i vedtektene fattet i Kommunestyret 15.12.2016) 1. EIERFORHOLD Byremo barnehage og Konsmo barnehage eies og drives av Audnedal Kommune. 2. ORGANISERING

Detaljer

HVALER KOMMUNE Seksjon opplæring og kultur VEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNES BARNEHAGER

HVALER KOMMUNE Seksjon opplæring og kultur VEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNES BARNEHAGER HVALER KOMMUNE Seksjon opplæring og kultur VEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNES BARNEHAGER Vedtatt i utvalg for kultur og personrettede tjenester 17.11.2010 Gjøres gjeldende fra 20.11.2010 Endringer vedtatt i

Detaljer

Vedtekter for de kommunale barnehagene i Overhalla

Vedtekter for de kommunale barnehagene i Overhalla Vedtekter for de kommunale barnehagene i Overhalla Gyldig fra: Hovedopptaket 2017 med virkning fra 15. august 2017. Sist endret: 7. februar 2017 (Overhalla kommunestyre, PS 4/17) 1 Generelt Barnehagene

Detaljer

1. EIERFORHOLD 2. FORMÅL OG INNHOLD

1. EIERFORHOLD 2. FORMÅL OG INNHOLD 1. EIERFORHOLD Kommunale barnehager eies, drives og forvaltes av Bamble kommune i tråd med Lov om barnehager med forskrifter og annet relevant lovverk. 2. FORMÅL OG INNHOLD Barnehagen skal i samarbeid

Detaljer

Krødsherad kommune. Vedtekter for Krøderen og Noresund barnehager

Krødsherad kommune. Vedtekter for Krøderen og Noresund barnehager Krødsherad kommune Vedtekter for Krøderen og Noresund barnehager Gjeldende fra 01.08.2016 1. EIERFORHOLD Krøderen barnehage eies og drives av Krødsherad kommune i henhold til kommunestyrevedtak 07.11.1978

Detaljer

Vedtekt for kommunal barnehage

Vedtekt for kommunal barnehage Vedtekt for kommunal barnehage Kommunestyrets vedtak 2. februar 2016 Erstatter kommunestyrets vedtak 13. mai 2014 1. Formål Siljan kommunes barnehage drives i samsvar med lov om barnehager med forskrifter,

Detaljer

VEDTEKTER KOMMUNALE BARNEHAGER. gjeldende fra 1. august 2010

VEDTEKTER KOMMUNALE BARNEHAGER. gjeldende fra 1. august 2010 VEDTEKTER KOMMUNALE BARNEHAGER gjeldende fra 1. august 2010 2 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I VENNESLA Vedtektene gjøres gjeldende fra 1. august 2010 1 FORVALTNING OG DRIFT AV BARNEHAGENE De kommunale

Detaljer

VEDTEKTER. for kommunale barnehager i Bærum. Sist endret av Sektorutvalg barn og unge 28. oktober 2015

VEDTEKTER. for kommunale barnehager i Bærum. Sist endret av Sektorutvalg barn og unge 28. oktober 2015 VEDTEKTER for kommunale barnehager i Bærum Sist endret av Sektorutvalg barn og unge 28. oktober 2015 1. Eierforhold Vedtektene gjelder for barnehager som eies og drives av Bærum kommune. 2. Formål Barnehageloven

Detaljer

VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I HOL KOMMUNE.

VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I HOL KOMMUNE. VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I HOL KOMMUNE. I henhold til lov om barnehager skal Barnehageeier fastsette barnehagens vedtekter. Det vises til 7, 4 ledd. Behandlet i UKL 08.12.17 og Kommunestyre

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER Alle barnehager skal i henhold til barnehageloven ha vedtekter. Det er barnehagens eier som fastsetter vedtektene, og disse skal gi opplysninger som er av betydning for

Detaljer

Vedtekt for kommunal barnehage

Vedtekt for kommunal barnehage Vedtekt for kommunal barnehage Kommunestyrets vedtak 8. mai 2018. Erstatter kommunestyrets vedtak 3. oktober 2017. 1. Eierforhold Barnehagene eies, drives og forvaltes av Siljan kommune i samsvar med den

Detaljer

VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I RINGSAKER

VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I RINGSAKER VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I RINGSAKER Vedtatt i Ringsaker kommunestyre 27. august 1997, sak nr. 72, med endringer vedtatt 20. september 2000 og 15. desember 2004, sak nr. 124 og 24.mai 2006,

Detaljer

FROLAND KOMMUNE. Vedtekter for kommunale barnehager

FROLAND KOMMUNE. Vedtekter for kommunale barnehager FROLAND KOMMUNE Vedtekter for kommunale barnehager Gjeldende fra: 01.08.2019 Revisjonsansvarlig: Barnehagefaglig rådgiver Sist revidert: april 2019 Vedtak i kommunestyret : 02.05.2019 1 1 EIERFORHOLD De

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I SAUDA

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I SAUDA VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I SAUDA 11/152-411/979 Arkivkode: K2-A10, K2-03.02.2011 11/979 Side 1 av 5 Innholdsfortegnelse Eierforhold s. 3 Formål s. 3 Samarbeidsorgan s. 3 Søknad s. 3 Søknad om

Detaljer

VEDTEKTER KOMMUNALE BARNEHAGER. gjeldende fra 1. mars 2013

VEDTEKTER KOMMUNALE BARNEHAGER. gjeldende fra 1. mars 2013 VEDTEKTER KOMMUNALE BARNEHAGER gjeldende fra 1. mars 2013 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I VENNESLA Reviderte vedtekter gjøres gjeldende fra 1. mars 2013 1 FORVALTNING OG DRIFT AV BARNEHAGENE De kommunale

Detaljer

FORMANNSKAPET MØTEPROTOKOLL TYNSET KOMMUNE

FORMANNSKAPET MØTEPROTOKOLL TYNSET KOMMUNE TYNSET KOMMUNE MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 03.03.2011 Tid: Kl. 09.00 Orientering om oppfølging av forvaltningsrevisjon. Informasjon manifest mot mobbing. Til stede

Detaljer

Engstorkenebb kommuneblomst for Bjugn kommune.

Engstorkenebb kommuneblomst for Bjugn kommune. Engstorkenebb kommuneblomst for Bjugn kommune. forvaltningsressurser. Vedtekter for kommunale barnehager i Bjugn Kommune Vedtatt av Bjugn kommunestyre 14.12.2001 Revidert av hovedutvalg for Oppvekst og

Detaljer

Vedtekter for kommunale barnehager - Høringsutkast

Vedtekter for kommunale barnehager - Høringsutkast Vedtekter for kommunale barnehager - Høringsutkast 1 Lovverk Barnehagene skal drives i samsvar med Lov om barnehager med forskrifter, forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler og de av

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER FAUSKE

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER FAUSKE VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I FAUSKE Vedtatt i Kommunestyret Sak 59/16 15.12.2015 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I FAUSKE GJELDENDE FRA 2015 2019 1. EIERFORHOLD Disse vedtektene gjelder for

Detaljer

Vedtekter for Hurdal kommunes barnehager Vedtatt av Hurdal kommunestyre den , sist endret av kommunestyret

Vedtekter for Hurdal kommunes barnehager Vedtatt av Hurdal kommunestyre den , sist endret av kommunestyret Vedtekter for Hurdal kommunes barnehager Vedtatt av Hurdal kommunestyre den 30.01.08, sist endret av kommunestyret 13.06.2018 1 Eierforhold Barnehagene eies og drives av Hurdal kommune og er administrativt

Detaljer

VEDTEKTER FOR PETRINE BARNEHAGE I ØVRE RÆLINGEN KIRKE.

VEDTEKTER FOR PETRINE BARNEHAGE I ØVRE RÆLINGEN KIRKE. VEDTEKTER FOR PETRINE BARNEHAGE I ØVRE RÆLINGEN KIRKE. RÆLINGEN KIRKELIGE FELLESRÅD HAR MØTE DEN 30.01.07 MED ENDRINGER 18.11.2014 FASTSATT DISSE VEDTEKTENE FOR PETRINE BARNEHAGE I MEDHOLD MED LOV OM BARNEHAGER

Detaljer

Vedtekter for Værøy kommunale barnehage

Vedtekter for Værøy kommunale barnehage Vedtekter for Værøy kommunale barnehage 1. Eieforhold Værøy kommune er eier av barnehagen og ansvarlig for driften. Kommunen kan om nødvendig leie lokaler til barnehageformål, dersom dagens barnehagelokaler

Detaljer

Vedtekter for kommunale barnehager i Songdalen kommune

Vedtekter for kommunale barnehager i Songdalen kommune Vedtekter for kommunale barnehager i Songdalen kommune Revidert Kommunestyret 12.12.2012 Revidert Kommunestyret 25.12.2015 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I SONGDALEN KOMMUNE 1 EIERFORHOLD Barnehagene

Detaljer

KRØDSHERAD KOMMUNE VEDTEKTER FOR KRØDEREN OG NORESUND BARNEHAGER

KRØDSHERAD KOMMUNE VEDTEKTER FOR KRØDEREN OG NORESUND BARNEHAGER KRØDSHERAD KOMMUNE VEDTEKTER FOR KRØDEREN OG NORESUND BARNEHAGER Endret etter kommunestyrevedtak 05.02.2009 1. EIERFORHOLD Krøderen barnehage eies og drives av Krødsherad kommune i henhold til kommunestyrevedtak

Detaljer

Tingvoll kommune. Vedtekter for kommunale barnehager i Tingvoll kommune. (Gjeldende fra , Vedtatt av kommunestyret den

Tingvoll kommune. Vedtekter for kommunale barnehager i Tingvoll kommune. (Gjeldende fra , Vedtatt av kommunestyret den Vedtekter for kommunale barnehager i Tingvoll kommune. (Gjeldende fra 15.08.13, Vedtatt av kommunestyret den 23.05.2013) 1.Eierforhold / forvaltning: 7 Barnehageiers ansvar Barnehageeier skal drive virksomheten

Detaljer

Vedtekter SKAUGDALEN BARNEHAGE

Vedtekter SKAUGDALEN BARNEHAGE Vedtekter SKAUGDALEN BARNEHAGE 2012 Innholdsfortegnelse, vedtekter Vedtekter for Skaugdalen barnehage... 1 1 Eierforhold... 2 2 Formål... 2 3 Opptaksmyndighet... 2 4 Opptakskrets og opptakskriterier...

Detaljer

Vedtekter for Sangfuglen Barnehage

Vedtekter for Sangfuglen Barnehage Vedtekter for Sangfuglen Barnehage Alle barnehager skal i henhold til barnehageloven ha vedtekter. Det er barnehagens eier som fastsetter vedtektene. Disse skal gi opplysninger som er av betydning for

Detaljer

VEDTEKTER FOR BRINGEBÆRDALEN FAMILIEBARNEHAGE AS.

VEDTEKTER FOR BRINGEBÆRDALEN FAMILIEBARNEHAGE AS. VEDTEKTER FOR BRINGEBÆRDALEN FAMILIEBARNEHAGE AS. 1. Eierforhold. Bringebærdalen familiebarnehage AS er en privat familiebarnehage med 10 hele plasser for barn i alderen 0 5 år. Barnehagen er lokalisert

Detaljer

2. ORGANISERING a) Politisk tilknytting Tjenesteutvalget har det overordna ansvaret for barnehagesaker.

2. ORGANISERING a) Politisk tilknytting Tjenesteutvalget har det overordna ansvaret for barnehagesaker. Vedtekter For Barnehagene i Audnedal Kommune (Gjeldende etter vedtak i Tjenesteutvalget 19.11.15) 1. EIERFORHOLD Byremo barnehage og Konsmo barnehage eies og drives av Audnedal Kommune. Audnedal kommune

Detaljer

VEDTEKTER FOR SLETTHEIA FAMILIEBARNEHAGE

VEDTEKTER FOR SLETTHEIA FAMILIEBARNEHAGE VEDTEKTER FOR SLETTHEIA FAMILIEBARNEHAGE Pr 01.01.14 1. ADRESSE / EIERFORHOLD Familiebarnehagens adresse er Løvsangerveien 15b., 4626 Kr. sand. Tlf: 380 12886 / 97 67 16 97 Barnehagen eies og drives av

Detaljer

Vedtatt i Sørfold kommunestyre , med endringer i driftsutvalget og

Vedtatt i Sørfold kommunestyre , med endringer i driftsutvalget og VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE I SØRFOLD Vedtatt i Sørfold kommunestyre 12.02.93, med endringer i driftsutvalget 3.2.2015 og 21.3.2017 1 Eier Disse vedtektene gjelder barnehager som eies og drives av Sørfold

Detaljer

Vedtekter for de kommunale barnehagene i Midtre Gauldal

Vedtekter for de kommunale barnehagene i Midtre Gauldal Vedtekter for de kommunale barnehagene i Midtre Gauldal Vedtatt av utvalg for oppvekst og kultur i sak 40/13 2013 og Kommunestyret i sak 84/2013 1 1 Hjemmel 1.1 De kommunale barnehagene eies og drives

Detaljer

Vedtekter Dersom det takkes ja til plass i Fjære barnehage AS godtar man samtidig barnehages vedtekter og betalingsreglement.

Vedtekter Dersom det takkes ja til plass i Fjære barnehage AS godtar man samtidig barnehages vedtekter og betalingsreglement. Vedtekter Dersom det takkes ja til plass i Fjære barnehage AS godtar man samtidig barnehages vedtekter og betalingsreglement. Vedtekter for Fjære barnehage AS INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Eierforhold 1.1 Eierform

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGENE FAUSKE

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGENE FAUSKE 1 FAUSKE KOMMUNE VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGENE I FAUSKE Vedtatt i Kommunestyret 03.10.2013 K-sak 66/13 1 2 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I FAUSKE GJELDENDE FRA 2013 2017 1. EIERFORHOLD Disse

Detaljer

VEDTEKTER. Korntrøberget barnehage AS er en privateid barnehage med 45 plasser for barn i alderen 0-6 år.

VEDTEKTER. Korntrøberget barnehage AS er en privateid barnehage med 45 plasser for barn i alderen 0-6 år. VEDTEKTER 1 EIERFORHOLD Korntrøberget barnehage AS er en privateid barnehage med 45 plasser for barn i alderen 0-6 år. Barnehagens eiere er: Anne Fagrell, førskolelærer Monika Hoven, førskolelærer Liv

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I ØKSNES Vedtatt av Øksnes kommunestyre 20.mai 2014 sak 31/14.

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I ØKSNES Vedtatt av Øksnes kommunestyre 20.mai 2014 sak 31/14. VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I ØKSNES Vedtatt av Øksnes kommunestyre 20.mai 2014 sak 31/14. 1 Innledende bestemmelser Barnehagen eies og drives av Øksnes kommune i samsvar med Lov av 17.juni 2005

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER FAUSKE

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER FAUSKE VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I FAUSKE Vedtatt i Kommunestyret Sak 046/18 03.05.2018 Vedtekter for barnehager 2018-2022 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I FAUSKE GJELDENDE FRA 2018-2022 1. EIERFORHOLD

Detaljer

Vedtekter for de kommunale barnehagene i Stor-Elvdal

Vedtekter for de kommunale barnehagene i Stor-Elvdal Vedtekter for de kommunale barnehagene i Stor-Elvdal Vedtatt av Kommunestyret den 24.05.11, Ks-11/20 Vedtektene gjelder for alle kommunale barnehager i Stor-Elvdal kommune, jfr. Lov om barnehager 7. 1.

Detaljer

3. Samarbeidsorganer For å sikre samarbeid med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg.

3. Samarbeidsorganer For å sikre samarbeid med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Vedtekter for Akasia Litlafjell barnehage Vedtektene har som formål å gi informasjon og opplysninger som har særlig betydning for foresattes forhold til barnehagen. Vedtektene fastsettes og kan endres

Detaljer

Glansberget 2, 8725 Utskarpen Tlf: / e-post:

Glansberget 2, 8725 Utskarpen Tlf: / e-post: Vedtekter for Utskarpen Barnehage 1. Eierforhold Utskarpen Barnehage er en barnehage som eies og drives av Stiftelsen Utskarpen Barnehage og Menighetshus. Barnehagen drives i samsvar med Lov om barnehager

Detaljer

Vedtekter for Nydammen familiebarnehage

Vedtekter for Nydammen familiebarnehage Vedtekter for Nydammen familiebarnehage Eierforhold Nydammen familiebarnehage er en privateid barnehage med 5 plasser i alderen 0-6 år. Nydammen familiebarnehage har drevet siden 2001. Eierform Eier er

Detaljer

Vedtekter for kommunale barnehager i. Nore og Uvdal

Vedtekter for kommunale barnehager i. Nore og Uvdal Vedtekter for kommunale barnehager i Nore og Uvdal 1. A. Eierforhold. Nore og Uvdal kommune er eier av de kommunale barnehagene. Kommunen er forpliktet til å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall

Detaljer

Vedtekter for Åfjord kommunale barnehager. Gjeldende fra vedtatt i kommunestyrene i Åfjord og Roan

Vedtekter for Åfjord kommunale barnehager. Gjeldende fra vedtatt i kommunestyrene i Åfjord og Roan Vedtekter for Åfjord kommunale barnehager Gjeldende fra 01.08.2019 vedtatt i kommunestyrene i Åfjord 25.02.19 og Roan 28.02.19 Innhold 1. Eierforhold og virkeområde... 3 2. Formål... 3 3. Forvaltning...

Detaljer

4 FORELDREMEDVIRKNING

4 FORELDREMEDVIRKNING Vedtekter for Lundebygrenda Barnehage AS i Aurskog-Høland kommune «Sammen skal vi skape gode barndomsminner gjennom omsorg, lek og læring og humor og glede» 1 EIERFORHOLD Barnehagen eies av Lundebygrenda

Detaljer

Vedtekter for Nydammen familiebarnehage. Nydammen familiebarnehage er en privateid barnehage med 5 plasser i alderen 0-6 år.

Vedtekter for Nydammen familiebarnehage. Nydammen familiebarnehage er en privateid barnehage med 5 plasser i alderen 0-6 år. Vedtekter for Nydammen familiebarnehage Eierforhold Nydammen familiebarnehage er en privateid barnehage med 5 plasser i alderen 0-6 år. Nydammen familiebarnehage har drevet siden 2001. Eierform Eier er

Detaljer

Vedtekter for kommunale barnehager

Vedtekter for kommunale barnehager Vedtekter for kommunale barnehager Barnehageeieren skal fastsette barnehagens vedtekter. Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes/de foresattes forhold til barnehagen, jfr. barnehageloven

Detaljer

Vedtekter for Solstrålen familiebarnehage

Vedtekter for Solstrålen familiebarnehage Vedtekter for Solstrålen familiebarnehage Eierforhold Solstrålen familiebarnehage er en privat barnehage med opp til 10 plasser for barn i alderen 0-3 år. Eierform Eier er selvstendig næringsdrivende.

Detaljer

Vedtekter for de kommunale barnehagene i Nordreisa kommune

Vedtekter for de kommunale barnehagene i Nordreisa kommune Vedtekter for de kommunale barnehagene i Nordreisa kommune Dok.id.: 2016/7 Utgave 7 Skrevet av: Berit Kalseth, barnehagekonsulent Gjelder fra 01.08.16 Behandlet av: Kommunestyret, sak 0007/04, 19.02.04

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGENE FROSTA

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGENE FROSTA VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE PÅ FROSTA GJELDENDE FRA 29.03.2011. VEDTATT AV KOMMUNESTYRET DEN 29.03.2011, sak 12/11. Endring vedtatt av samarbeidsutvalget 01.12.2011 Endring vedtatt av samarbeidsutvalget

Detaljer

VEDTEKTER FOR PETRINE BARNEHAGE

VEDTEKTER FOR PETRINE BARNEHAGE VEDTEKTER FOR PETRINE BARNEHAGE RÆLINGEN KIRKELIGE FELLESRÅD HAR MØTE DEN 30.01.07 MED ENDRINGER 01.04.2019 FASTSATT VEDTEKTER FOR PETRINE BARNEHAGE VEDTEKTENE ER FATTET I MEDHOLD AV LOV OM BARNEHAGER

Detaljer

ANSVAR: ~~~~~~~~~ Eier har administrativt og økonomisk ansvar for familiebarnehagen

ANSVAR: ~~~~~~~~~ Eier har administrativt og økonomisk ansvar for familiebarnehagen VEDTEKTER STEINBERGET FAMILIEBARNEHAGE ^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^ EIERFORHOLD : ~~~~~~~~~~~~~~ Steinberget -familiebarnehage er en privateid barnehage med 5 plasser for

Detaljer

Vedtekter for barnehagene i Rennebu

Vedtekter for barnehagene i Rennebu 1 Vedtekter for barnehagene i Rennebu Vedtatt av kommunestyret 25.august 2011 2 1. Barnehagens formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme

Detaljer

VEDTEKTER FOR SLETTHEIA FAMILIEBARNEHAGE

VEDTEKTER FOR SLETTHEIA FAMILIEBARNEHAGE VEDTEKTER FOR SLETTHEIA FAMILIEBARNEHAGE Pr 01.06.17 1. ADRESSE / EIERFORHOLD Familiebarnehagens adresse er Løvsangerveien 15b., 4626 Kr. sand. Tlf: 380 12886 / 97 67 16 97 Barnehagen eies og drives av

Detaljer

VEDTEKTER FOR ROLLAG KOMMUNALE BARNEHAGE

VEDTEKTER FOR ROLLAG KOMMUNALE BARNEHAGE VEDTEKTER FOR ROLLAG KOMMUNALE BARNEHAGE Revidert mars 2019 Innhold 1. Formål og innhold.... 3 2. Lovverk.... 3 3. Eierforhold.... 3 4. Areal.... 4 5. Bemanning... 4 6. Foreldresamarbeid.... 4 7. Opptak...

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I PORSGRUNN. Godkjent i Bystyret 15.1.2015 Trer i kraft fra og med 01.03.2015

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I PORSGRUNN. Godkjent i Bystyret 15.1.2015 Trer i kraft fra og med 01.03.2015 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I PORSGRUNN. Godkjent i Bystyret 15.1.2015 Trer i kraft fra og med 01.03.2015 1. EIERFORHOLD 2. FORMÅL 3. FORVALTNINGSMYNDIGHET 4. OPPTAKSMYNDIGHET 5. OPPTAKSKRETS 6.

Detaljer

VEDTEKTER FOR NYHAVEN FAMILIEBARNEHAGE

VEDTEKTER FOR NYHAVEN FAMILIEBARNEHAGE VEDTEKTER FOR NYHAVEN FAMILIEBARNEHAGE 1. EIERFORHOLD Nyhaven Familiebarnehage er en privateid familiebarnehage, med inntil 10 plasser for barn i alder 0-6 år. Familiebarnehagen er godkjent av Grimstad

Detaljer

VEDTEKTER FOR HOLE KOMMUNES BARNEHAGER

VEDTEKTER FOR HOLE KOMMUNES BARNEHAGER VEDTEKTER FOR HOLE KOMMUNES BARNEHAGER Vedtatt ajourført i humanitært styre 25.01.2011 1. OMFANG...3 2. ADMINISTRASJON...3 3. LOV, FORSKRIFT OG RAMMEPLAN...3 4. MÅL...4 5. SAMARBEIDSUTVALG (SAU) OG FORELDRERÅD...4

Detaljer

VEDTEKTER FOR KYSTADHAUGEN FAMILIEBARNEHAGE

VEDTEKTER FOR KYSTADHAUGEN FAMILIEBARNEHAGE VEDTEKTER FOR KYSTADHAUGEN FAMILIEBARNEHAGE Eierforhold Kystadhaugen familiebarnehage er en privateid barnehage som er godkjent for inntil 10 barn i alderen 0-6 år. Per i dag tilbyr vi kun plasser til

Detaljer

VEDTEKTER FOR LILJA FAMILIEBARNEHAGE

VEDTEKTER FOR LILJA FAMILIEBARNEHAGE VEDTEKTER FOR LILJA FAMILIEBARNEHAGE 1. NAVN OG EIERFORHOLD Barnehagens navn er Lilja familiebarnehage. Barnehagen består av to avdelinger. En i Grinistubben 2 og en avdeling i Grinistubben 6. Familiebarnehagen

Detaljer

VEDTEKTER FOR NLM-BARNEHAGENE avd. SPIREN

VEDTEKTER FOR NLM-BARNEHAGENE avd. SPIREN VEDTEKTER FOR NLM-BARNEHAGENE avd. SPIREN 1. Eier Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) eier og driver Spiren barnehage, Trondheim, gjennom NLM-barnehagene AS. Styret for aksjeselskapet er ansvarlig organ

Detaljer

VEDTEKTER FOR EIDSKOG KOMMUNALE BARNEHAGER (Revidert , K-086/18)

VEDTEKTER FOR EIDSKOG KOMMUNALE BARNEHAGER (Revidert , K-086/18) VEDTEKTER FOR EIDSKOG KOMMUNALE BARNEHAGER (Revidert 06.12.2018, K-086/18) 1. EIERFORHOLD OG VIRKEOMRÅDE Eidskog kommune eier eller leier lokaler for de kommunale barnehagene, og står ansvarlig for driften.

Detaljer

Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Rammeplanen for barnehager gir retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver.

Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Rammeplanen for barnehager gir retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER Vedtatt av oppvekststyret 10.12.2013, gjeldende fra 01.01.2014 1. Eierforhold og forvaltning Barnehagene eies og drives av Kristiansand kommune. Barnehagene drives i

Detaljer

Vedtekter kommunale barnehager

Vedtekter kommunale barnehager Vedtekter kommunale barnehager Vedtatt av Stange kommunestyre 17.06.98. K-sak 98/0036 Endringer vedtatt av Formannskapet 25.06.03. Endringer vedtatt av Kommunestyret 27.04.05. Endringer vedtatt av Driftsutvalget

Detaljer

VEDTEKTER FOR. FANTEBAKKEN FAMILIEBARNEHAGE Kanutten og Knærten

VEDTEKTER FOR. FANTEBAKKEN FAMILIEBARNEHAGE Kanutten og Knærten VEDTEKTER FOR FANTEBAKKEN FAMILIEBARNEHAGE Kanutten og Knærten 1. EIERFORHOLD Fantebakken familiebarnehage, er en privateid barnehage med 2 avdelinger: Knærten og Kanutten godkjent for 10 plasser hver,

Detaljer

Barnehagevedtekter for Nesbru barnehage

Barnehagevedtekter for Nesbru barnehage Barnehagevedtekter for Nesbru barnehage Vedtatt på årsmøte den 02.03.2016, sist endret den 02.03.2016 1 Eier Nesbru Kvinne- og familielag, et lag tilknyttet Norges Kvinne- og familieforbund, eier Nesbru

Detaljer

VEDTEKTER FOR LØNSET PRIVATE BARNEHAGE.

VEDTEKTER FOR LØNSET PRIVATE BARNEHAGE. VEDTEKTER FOR LØNSET PRIVATE BARNEHAGE. Barnehageeieren skal fastsette barnehagens vedtekter. Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foresattes forhold til barnehagen. Eierforhold Oppdal

Detaljer

Vedtekter for Solstrålen familiebarnehage

Vedtekter for Solstrålen familiebarnehage Vedtekter for Solstrålen familiebarnehage Eierforhold Solstrålen familiebarnehage er en privat barnehage med opp til 10 plasser for barn i alderen 0-3 år. Eierform Eier er selvstendig næringsdrivende.

Detaljer

Vedtekter for Tuppen og Lillemor barnehage A/S

Vedtekter for Tuppen og Lillemor barnehage A/S Vedtekter for Tuppen og Lillemor barnehage A/S 1. Eierforhold - Tuppen og Lillemor barnehage A/S er en privat barnehage for barn i alderen 0-6 år - Tuppen og Lillemor barnehage er et aksjeselskap, med

Detaljer

EIDSBERG KOMMUNE Hovedutvalg for kultur og oppvekst VEDTAKSPROTOKOLL

EIDSBERG KOMMUNE Hovedutvalg for kultur og oppvekst VEDTAKSPROTOKOLL EIDSBERG KOMMUNE Hovedutvalg for kultur og oppvekst 08.02.12/TOA VEDTAKSPROTOKOLL Møtested: Politikerrommet Heggin I Møtedato: 07.02.12 Tid: 18.00 Innkallingsmåte: Skriftlig Funksjon Navn Forfall Møtt

Detaljer

henhold til Barnehageloven 7 (Driftsvedtekter)

henhold til Barnehageloven 7 (Driftsvedtekter) Vedtekter for Karveslettlia barnehage SA i henhold til Barnehageloven 7 (Driftsvedtekter) 1 Eierforhold Karveslettlia barnehage SA er et samvirkeforetak. 2 Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

VEDTEKTER. for kommunale barnehager i Lunner

VEDTEKTER. for kommunale barnehager i Lunner VEDTEKTER for kommunale barnehager i Lunner Tidligere vedtatt: K-sak 12.02.85, K-sak 46/86, Bn-sak 5/88, K-sak 32/89, 10/90, 13/91, 89/91, 95/93, 91/94, O/O-sak 5/95, 63/98, K-sak 3/99, O/O-sak 1/01, Utv.utv.

Detaljer

VEDTEKTER FOR HUSEBYGRENDA FAMILIEBARNEHAGE

VEDTEKTER FOR HUSEBYGRENDA FAMILIEBARNEHAGE VEDTEKTER FOR HUSEBYGRENDA FAMILIEBARNEHAGE 1. EIERFORHOLD Husebygrenda familiebarnehage er en privateid barnehage med 5 plasser for barn i alderen 0 til 5 år. Eier er selvstendig næringsdrivende. Eier

Detaljer

ANSVAR: ~~~~~~~~~ Eier har administrativt og økonomisk ansvar for familiebarnehagen Førskolelærer har det pedagogiske ansvaret

ANSVAR: ~~~~~~~~~ Eier har administrativt og økonomisk ansvar for familiebarnehagen Førskolelærer har det pedagogiske ansvaret VEDTEKTER STEINBERGET FAMILIEBARNEHAGE ^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^ EIERFORHOLD : ~~~~~~~~~~~~~~ Steinberget -familiebarnehage er en privateid barnehage med 5 plasser for

Detaljer

Vedtekter for Kongletoppen Familiebarnehage AS

Vedtekter for Kongletoppen Familiebarnehage AS Vedtekter for Kongletoppen Familiebarnehage AS Eierforhold: Kongletoppen Familiebarnehage er en privateid barnehage med plass til 10 barn fra 0-6 år. Eierform: AS Org.nr: 915610579 Eier: Wenche Elita Øverland

Detaljer

Vedtekter for Roan Kommunale Barnehager

Vedtekter for Roan Kommunale Barnehager ROAN KOMMUNE. Vedtekter for Roan Kommunale Barnehager Gjeldende fra 01.08.2018. vedtatt i kommunestyret 21.06.18. Innhold VEDTEKTER FOR ROAN KOMMUNALE BARNEHAGER.... 3 1. NAVN OG EIERFORHOLD.... 3 2. FORMÅL....

Detaljer

VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE I MOSKENES KOMMUNE.

VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE I MOSKENES KOMMUNE. 1. EIERFORHOLD OG FORVALTNING 1. Moskenes kommune eier og driver Reine og Sørvågen barnehage. 2. Tiltak som reguleres av Lov om barnehager ligger til formannskapet 3. Administrasjonutvalget er tillsettingsorgan

Detaljer

VEDTEKTER FOR GULSPURVEN FAMILIE BARNEHAGE, Hartmansvei 36, 0284 Oslo pr.3. februar 2014

VEDTEKTER FOR GULSPURVEN FAMILIE BARNEHAGE, Hartmansvei 36, 0284 Oslo pr.3. februar 2014 - 1 - VEDTEKTER FOR GULSPURVEN FAMILIE BARNEHAGE, Hartmansvei 36, 0284 Oslo pr.3. februar 2014 1. EIERFORHOLD Gulspurven familiebarnehage eies og drives av Tårnsvalen Barnehage A/S, Dr. Holmsvei 3, 0787

Detaljer