FORSLAG OM FREDNING MED HJEMMEL I LOV OM KULTURMINNER 15 OG 19, JF. 22 AV SOLHEIM, GNR./BNR. 102/5 og 101/51 I LUNNER KOMMUNE - HØRING

Transkript

1 Vår ref.: Lillehammer, 26. juni 2017 Deres ref.: FORSLAG OM FREDNING MED HJEMMEL I LOV OM KULTURMINNER 15 OG 19, JF. 22 AV SOLHEIM, GNR./BNR. 102/5 og 101/51 I LUNNER KOMMUNE - HØRING I medhold av lov om kulturminner av 9.juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) 15 og 19, jfr. 22 foreslår Oppland fylkeskommune å frede Solheim, gnr. 102, bnr. 5 samt deler av gnr. 101 bnr. 51 (søndre del av hagemuren) i Lunner kommune. Postadresse: Besøksadresse: Saksbehandler: Postboks 988 Kirkegt. 76, Lillehammer Agnethe Jovall 2626 LILLEHAMMER Bankkonto: Telefon: Org. nr: E-post: postmottak@oppland.org E-post: Agnethe.Jovall@oppland.org

2 1.1 Formålet med fredningen Formålet med fredningen er å bevare hovedbygning, stall, stabbur, peisestue, mur og hageanlegg ved Solheim som et arkitektonisk og kulturhistorisk viktig eksempel på et landstedsanlegg oppført tidlig på 1900-tallet i jugendstil inspirert av engelske forbilder, og å sikre kulturhistoriske verdier i anlegget som helhet. Fredningen av hovedbygning, stall, stabbur, peisestue, mur og hageanlegg ved Solheim etter kulturminneloven 15 skal bidra til å: Sikre at kulturhistoriske og arkitektoniske verdier ved kulturminnet bevares Formidle bredden i den historiske samfunnsutviklingen gjennom geografisk, tidsmessig, næringsmessig, funksjonell og sosial bredde Bevare kulturminnet som historisk referanse og kilde til kunnskap Bevare opprinnelige elementer og senere tilføyelser dersom disse vurderes å ha en selvstendig verdi som representant for historisk utvikling Sikre at kulturminnets helhet og innbyrdes sammenheng ivaretas Sikre at det fredete uteområdet bevares og at den funksjonelle og visuelle sammenhengen med de fredete byggverkene opprettholdes Sikre at arkeologiske kulturminner fra nyere tid (etter 1537) ivaretas Sikre at bygningenes arkitekturhistoriske verdi bevares, med hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen, der fasadeløsning, opprinnelige/eldre vinduer og dører, materialbruk og overflater skal opprettholdes Fredningen av området rundt kulturminnet etter kulturminneloven 19 skal bidra til å: Beskytte vitenskapelige interesser som knytter seg til kulturminnet Opprettholde anleggets karakter og bevare virkningen av kulturminnet fredet etter kulturminneloven 15 Sikre det fredete kulturminnet som en del av det landskapet det ligger i Opprettholde elementer i området som bidrar til å bevare virkningen av kulturminnet, som er fredet etter kulturminneloven 15, i miljøet gjennom å opprettholde anleggets karakter. Områdefredningen inkluderer også bygninger uten selvstendig fredningsverdi, men som inngår i det helhetlige miljøet, og som støtter opp om fredningen av hovedbygningen, stallen, stabburet, peisestuen og det tilhørende hageanlegget. Fredningen omfatter kulturminner og område som er opplistet og avmerket på kartet nedenfor. 1.2 Omfanget av fredningen Kulturminner fredet etter kulturminneloven 15: Hovedbygning Stall Stabbur Peisestue Hageanlegg Granittmur Fredningen omfatter kulturminnenes eksteriør og interiør. Fredningen av eksteriør og interiør inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasade (komposisjon), planløsning og rominndeling,

3 materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, gerikter, listverk, ildsteder, pipeløp over tak, detaljer som skilt og dekor (stukkatur) og fast inventar mv. Fast inventar er fredet som en del av interiøret. Til fast inventar regnes blant annet: Innredning i anretningskjøkken (rom 107) i hovedbygning Kjøkkenhette i rom 106 i hovedbygning Kakkelovn i salong (rom 109) i hovedbygning Servant i toiletrom (rom 103) i hovedbygning Klokke med urverk tilgjengelig fra rom 208 i stallen Lampe i vestibyle (rom 102) i hovedbygningen Fredningen omfatter også løst inventar og demonterte gjenstander som her spesifisert: Blüthnerflygel Servant demontert på kott i tredje etasje i hovedbygningen Fontene som ligger lagret i låve vest for stabburet Smijernsport fra østre åpning i hagemuren som ligger lagret i låve vest for stabburet Fire gamle takvinduer lagret på loft i hovedbygningen I grøntanlegget omfattes også synlige og ikke synlige aktivitetsspor som kulturlag, konstruksjoner og ruiner. Område fredet etter kulturminneloven 19: Fredningen etter 19 omfatter område avmerket på kartet nedenfor.

4 1.3 Kart Skravur som viser område og bygninger fredet etter 15 med bygningsnummer og område fredet etter 19. Navn på bygninger innenfor område fredet etter 15 og 19.

5 1.4 Forslag til fredningsbestemmelser Fredningsbestemmelsene er utformet for å sikre kulturminnet (kulturminneloven 15) og området rundt (kulturminneloven 19) i samsvar med fredningens formål. I tillegg til fredningsbestemmelsene gjelder rettigheter og plikter som fremgår av kulturminnelovens bestemmelser om vedtaksfredete kulturminner fra nyere tid og vedtaksfredet område rundt et fredet kulturminne. Bestemmelser for kulturminne fredet etter 15: 1. Kulturminnet skal forvaltes på en slik måte at de kulturhistoriske verdiene det representerer blir ivaretatt. Vanlig vedlikehold og ordinær skjøtsel er alltid tillatt. Med vanlig vedlikehold menes å ta vare på og reparere de eksisterende bygningselementer og detaljer som for eksempel dører, vinduer, listverk, gerikter og overflatebehandlingen. Vanlig vedlikehold skal skje i samsvar med opprinnelig eller anvendt teknikk, utførelse og materialbruk og på en måte som ikke reduserer arkitektoniske og kulturhistoriske verdier. For mer informasjon om hva vedlikehold og skjøtsel omfatter, se vedlagte rundskriv om enklere og raskere dispensasjonsbehandling av Det er ikke tillatt å foreta inngrep i kulturminnet så langt det er fredet. 2.1 Med inngrep i bygning menes: a) Å rive, skade, bygge om eller flytte b) Å skifte ut bygningselementer eller materialer, forandre overflater eller foreta andre endringer som går lenger enn vanlig vedlikehold c) Å skade eller fjerne fast inventar som inngår i fredningen d) Å skade eller fjerne fra bygningen løst inventar og demonterte gjenstander som inngår i fredningen, nærmere spesifisert i dokumentet "Kartlegging og dokumentasjon av Solheim gnr. 102 bnr. 5 i Lunner kommune, del II". 2.2 Med inngrep i utomhus/grøntanlegg menes: a) Tiltak som er egnet til å skade ødelegge, forandre eller tildekke kulturlag b) Fjerne trær, busker eller (opprinnelige) installasjoner som for eksempel terrassering, springvann, fontener med videre. Når det blir nødvendig å fornye trær, busker eller stauder, skal samme type benyttes så langt som mulig og plantes på samme sted. Trær som må felles på grunn av sykdom, skade eller alder, skal erstattes med så store trær som mulig. 3. Tilbakeføringer til opprinnelig eller tidligere utseende og/eller konstruksjoner kan tillates i særlige tilfeller under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter særskilt tillatelse (dispensasjon) av forvaltningsmyndigheten. 4. Flytting av fredet løst inventar i forbindelse med magasinering og konservering i regi av Randsfjordmuseene er tillatt uten særskilt tillatelse (dispensasjon) 5. Fredningen er ikke til hinder for bruk av møblement. Istandsetting av fredet løst og fast inventar skal skje i samråd med kulturminneforvaltningen etter samme prinsipp som for istandsetting av fredet bygning. 6. Tiltak som vil kunne endre hagens karakter i vesentlig grad eller svekke de verdiene fredningen søker å ivareta er ikke tillatt. Eksempelvis fjerning av trær, busker og opprinnelige installasjoner. Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jfr. punkt Vaktmesterbygget med to skjul er unntatt fredning, men grunnen de står på omfattes av fredningen. Bygningene kan rives, men en gjenoppføring må ikke overskride dagens volum og må godkjennes av kulturminneforvaltningen.

6 Bestemmelser for område fredet etter 19: 8. Innenfor området må det ikke settes i verk virksomhet og ferdsel som kan forandre områdets karakter eller på annen måte motvirke formålet med fredningen. Med dette menes: a) Alle former for ny bebyggelse og anlegg b) Rive, flytte, skade eller bygge om på eksteriøret på bygninger uten selvstendig fredningsverdi som har en oppsluttende virkning i forhold til kulturminne fredet etter kulturminneloven 15 og/eller automatisk fredete kulturminner. c) Oppsetting av gjerder eller skilt d) Utvidelse av veg eller parkeringsplass e) Endring av konstruksjoner, strukturer, beplantning eller belegg, f) Planering, utfylling/tildekking, uttak av masser, graving i grunnen, grøfting og andre landskapsinngrep. g) Fremføring av ledninger Kulturminne og område fredet etter 15 og Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til dispensasjon fra fredningen innen rammen av kulturminnelovens bestemmelser. 10. Det kan utarbeides en forvaltningsplan/skjøtselsplan for de fredete kulturminnene og den fredete hagen. Planen skal forelegges kulturminnemyndigheten for å sikre at innholdet ivaretar formålet med fredningen. Forvaltningsplanen/skjøtselsplanen skal inneholde retningslinjer for bruk, vedlikehold og eventuell tilbakeføring. Planen må rulleres. 1.5 Begrunnelse for fredningen Kulturminnet, kulturminneloven 15: Solheim ble oppført som landsted for Anton A. Skøien på hans eiendom fradelt farsgården Vestre Skøien i Bygningene ble oppført mellom 1903 og ca Hagen på Solheim ble anlagt som en engelsk landskapshage. En granittmur rundt halve hagen rammer inn anlegget til en helhet. Hovedbygningen på Solheim har mange karakteristiske trekk fra jugendstilen, og er et representativt eksempel på denne arkitekturstilen. Det som bidrar til å gi denne bygningen en særskilt kulturminneverdi er beliggenheten. Tilsvarende villaer er gjerne oppført i byer og ikke i et jordbrukslandskap slik som i Lunner. Denne konteksten gir følgelig en sjeldenhetsverdi. De øvrige bygningene i anlegget er heller ikke typiske landbruksbygninger i stil og utforming. Bygningene er de eneste av sitt slag i Oppland, noe som gjør bygningene sjeldne i regional og nasjonal sammenheng. Byggherren for anlegget, Anton A. Skøien, hadde over lengre tid hatt tilhold på kontinentet, særlig i England. Bygningene gjenspeiler dermed personlige forhold gjennom stilimpulser fra utlandet. Uthusbygningene representerer den nasjonale norske stilen som også var populær på den tiden, like etter unionsoppløsningen. Jugendstilen blir dermed satt inn i en norsk kontekst, og det engelske og norske danner et helhetlig miljø. Den arkitektoniske kulturminneverdien på Solheim er høy. Bygningene er tegnet av arkitekt Thorvald Astrup, som var blant de mest benyttede arkitekter de første tiårene av 1900-tallet. I var

7 han på studiereise med statens kunstnerstipend til Frankrike og England, og arbeidet en tid hos arkitekt Carol i London. Astrup har tegnet flere kraftstasjoner og ble i første halvdel av 1900-tallet Hydros mest benyttede arkitekt. Såheim kraftstasjon (Rjukan II) fra 1912, som han tegnet sammen med arkitekt Olaf Nordhagen, er et av de mest praktfulle og monumentale industrianlegg i Norge. På flere av industristedene planla Astrup også boligområder og bolighus for de ansatte. Solheim er et av Astrups tidligste boligprosjekter, og anlegget må ha fått anerkjennelse gjennom Høstutstillingen. Eksteriøret og vesentlige deler av interiøret på Solheim er godt bevart og innehar således en høy grad av autentisitet. Hageanlegget og bygningene utgjør til sammen en helhet som styrker formidlingspotensialet. Barneskolens tilhold her gjør at elevene får et forhold til stedet og historien. Solheim inneholder flere lag med historiske spor, og representerer kunnskapsverdier som kan tas med inn i fremtiden Området, kulturminneloven 19: Sammenhengen mellom hage og bygninger er viktig å ta vare på. Området fredet etter 19 skal støtte opp om fredningen av bygningene og hagen etter området skal sørge for at det blir tatt hensyn til 15-området ved at det blir beholdt åpne landskapsrom, at siktlinjer bevares, og at det ikke bygges noe som forringer jugendanlegget. For nærmere beskrivelse av kulturminnene vises det til vedlagt dokumentasjon utarbeidet av Oppland fylkeskommune. 1.6 Forholdet til automatisk fredete kulturminner Det er ingen registrerte automatisk fredete kulturminner innenfor fredningsområdet. 1.7 Forholdet til naturmangfoldloven Ved offentlig myndighetsutøvelse som berører naturmangfoldet skal prinsippene i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 8-12 legges til grunn, jf. lovens 7. Fylkeskommunen har gjort søk i Artsdatabankens Artskart og Miljødirektoratets Naturbase for å fremskaffe nødvendig kunnskap. Innenfor det fredete området/arealet er det ingen registrerte sårbare eller truete arter. Skogen rundt Solheim er kalklindeskog. Kalklindeskog er en sjelden naturtype og huser usedvanlig store ansamlinger av truete sopparter. Skogen vokser på kalkrygger særlig i varme solhellinger. Fylkeskommunen finner at fredningen ikke vil påvirke naturmangfoldet i negativ retning. 1.8 Tilstand og økonomiske konsekvenser av fredningen Tilstandsregistrering er utført av Dag Lindbråten Registreringen ligger i sin helhet i Askeladden. Lars Stålegård har dokumentert peisestuen i en rapport. Tilstanden ligger i Askeladden. Hageanlegget er registrert av Inger Gjøby og Feste Kapp ved Ingunn A Lønstad Beskrivelse og vurdering av tilstand Bygningene har hovedsakelig ordinære eller moderate tiltaksbehov. Hovedbygningen er vurdert til å ha ordinært tiltaksbehov, TG 1. Bygningen har gjennomgått omfattende istandsettingsarbeid utvendig og innvendig i den senere tid. Taket er tekket om med ny

8 svart glasert teglstein. Det er satt på dobbel rad med snøfangere og nye takrenner og nedløp i kobber med varmekabler. Utvendige overflater på yttervegger har nytt innfarget pusslag. Vinduer restaureres. Natursteinstrapp med betydelig tiltaksbehov nevnes: Hovedinngang mot vest har betydelige setninger. Fugematerialet har forvitret. Innfesting for rekkverk korroderer. Stabburet har ordinært tiltaksbehov, TG 1. Stallen har behov for moderate tiltak, TG2. To piper har utvaskede fuger og løse steiner. Takrenner mangler på nordre takflate. To av klebersteinkapitelene på granittsøylene ved inngangspartiet forvitrer. Hagemuren har moderat tiltaksbehov, TG 2. Muren har noen skader grunnet fuktbelastning, kjøreskader, snørydding og grøfter. Peisestuen har ingen synlige setninger, men grunnmuren har en sprekk i sørøstre hjørne. Taket later til å være tett med unntak av en mindre lekkasje rundt pipebeslaget. På nordsiden er takstein knust og takrenna ødelagt, terrenget for høyt slik at kledningen ligger under bakkenivå. Vinduene trenger vedlikehold. Bygningen er utett langs gulvet. Dette vurderes til TG 2. I hagen er en del trær og busker trolig opprinnelige, mens slyngende grusganger, staudebed, hekker, syrinlysthus m.m. er borte. I hagerapporten nevnes et par bjørker som tilsynelatende har dårlig tilstand og som står tett på en hestekastanje. Ett plommetre er dødt, det er noe skader på gullrips, og Leddved (busk) er sterkt skadet eller død. Ellers er det et stort og variert omfang av trær og busker i hagen. 1.9 Riksantikvarens myndighet Riksantikvaren har myndighet til å fatte fredningsvedtak. Denne myndigheten er delegert fra Klimaog miljødepartementet. Dette fremgår av kulturminneloven 15 og 19 jfr. 22 og forskrift om faglig ansvarsfordeling med videre etter kulturminneloven av 9. februar nr Bakgrunn for fredningen I 2005 ved første varsel om oppstart ble en mer begrenset fredningssak på eiendommen varslet i forbindelse med at kommunen overtok eiendommen. Den gangen var den engelske hagen foreslått fredet etter kulturminneloven 19. I 2011 ble det varslet oppstart av fredningssak på nytt på grunn av utvidelse av fredningen, som innebærer utvidelse av område foreslått fredet etter KML 15 til også å gjelde hageanlegget. Området foreslått fredet etter KML 19 er også utvidet Redegjørelse for saksgang og innkomne merknader Det har ikke kommet merknader til siste varsel om oppstart av fredningssak av Til varsel om oppstart av kom det inn to merknader. Merknadene er her kort gjengitt med fylkeskommunens kommentarer: Merknader fra Lunner kommune : Kommunen påpekte at det er viktig med god og effektiv dialog rundt tiltak i spesielt hovedhuset og

9 stallen, om at bygningene må være i stand til å huse den nye sammenslåtte Lunner barneskole, at bygningene må være funksjonelle for skoledrift, at kommunen ønsker å ivareta stedet etter beste evne, og at bygdas befolkning bør få bruke anlegget til f.eks. kulturelle formål i hovedbygning og stall, men at det vil bli krevende å forholde seg til fredede objekter midt i et skoleanlegg i tillegg til at fredningsprosessen kan bli fordyrende for skoleprosjektet. Fylkeskommunens behandling av merknadene: Fylkeskommunen har vært i dialog med kommunen under vegs i oppgradering og istandsetting av bygningene på Solheim, og tiltak har blitt gjort for å gjøre bygningene mer tilpasset skolehverdagen. Fylkeskommunen ønsker fortsatt god dialog med kommunen for at de kulturhistoriske verdiene skal bli tatt vare på samtidig som at bygningene skal fungere til skolebruk. Merknad fra Lunner Historielag : Historielaget kommenterte at de ser det som meget positivt at det er tatt initiativ til fredning, og at det er meget viktig at både eksteriør og interiør bevares i bygningene. Fylkeskommunens behandling av merknadene: Fylkeskommunen kommenterer at det er positivt for kulturminnene at historielaget engasjerer seg for bevaring Kontakt med eier/grunneier før oppstart av fredningssak Det har vært avholdt møter og befaringer sammen med Lunner kommune ved eiendomsavdelingen og Lunner barneskole i løpet av tiden fredningssaken har vært under utarbeidelse. Fredningssaken har pågått siden 2005, og tidsplanen legger opp til at den skal oversendes Riksantikvaren i løpet av høst 2017 med fredningsvedtak på nyåret Melding om oppstart av fredningssak Melding om oppstart av fredningssak ble i samsvar med kulturminnelovens 22 nr. 1 meddelt Solheim skole, Lunner kommune, Reidun Skøien, Lunner Almenning, Riksantikvaren, Fortidsminneforeningen avd. Oppland, Opplandsarkivet avd. Randsfjordmuseene, Lunner historielag i brev av Oppstartsvarselet ble kunngjort i avisene Oppland Arbeiderblad og Avisa Hadeland Den videre behandlingen av fredningsforslaget Oppland fylkeskommune har på bakgrunn av dette utformet et fredningsforslag, og har i dag bedt avisene Oppland Arbeiderblad, Avisa Hadeland og Norsk Lysningsblad kunngjøre at fredningsforslaget er sendt berørte parter og at det er lagt ut til offentlig ettersyn i Lunner kommune og Oppland fylkeskommune, i samsvar med kulturminneloven 22 nr. 2 første ledd. Fredningsforslaget skal legges fram for kommunestyret før vedtak om fredning treffes, i samsvar med kulturminneloven 11 nr. 3. Så snart perioden med offentlig ettersyn er utløpt, vil fylkeskommunen oversende saken med eventuelle innkomne merknader til kommunen. Vi ber om at den interne behandlingen i kommunen planlegges allerede nå slik at kommunestyrets uttalelse kan foreligge så snart som mulig etter at perioden med offentlig ettersyn er over.

10 Høringsuttalelsene og kommunestyrets behandling vil inngå i en ny vurdering av fredningsforslaget i fylkeskommunen før saken sendes over til Riksantikvaren. Riksantikvaren er den instans som fatter vedtak om fredning med hjemmel i kulturminneloven 15 og 19. Høringsuttalelser til fredningsforslaget sendes fylkeskommunen innen Med hilsen Rasmus O. Vigrestad fylkesrådmann Espen Finstad konstituert fylkeskonservator Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift. Mottakere: RIKSANTIKVAREN, Postboks 8196 DEP, 0034 OSLO LUNNER KOMMUNE, Sandsvegen 1, 2740 ROA LUNNER ALMENNING, Hadelandsvegen 853, 2743 HARESTUA LUNNER HISTORIELAG, c/o Hugo Hallum Søndre Skøien veg 25, 2730 LUNNER Fortidsminneforeningen avd Oppland, v/kåre Hosar, Gjørtlervegen 2a, 2618 LILLEHAMMER INGER HILDE WAALER, Lunnerlinna 105A, 2730 LUNNER RANDSFJORDMUSEENE AS AVD JAREN, Kongevegen 92, 2770 JAREN LUNNER BARNESKOLE, Sandsvegen 1, 2740 ROA Jørgen Waaler, Lunnerlinna 105 A, 2730 LUNNER Ellinor May Aas, Skøienvegen 20, 2730 LUNNER Pål Kalvsjøhagen, Skøienvegen 20, 2730 LUNNER Vedlegg: Dokumentasjonsvedlegg del 1 Solheim gnr 102 bnr 5.docx Dokumentasjonsvedlegg del 2 Solheim gnr 102 bnr 5