Nr årgang. fastebøssene fra Kirkens Nødhjelp på ettermiddagen og kveldstid tirsdag 19. mars. Vi forsøker å dekke alle områdene

Transkript

1 Fasteaksjonen i år har fått tittelen: «Det gjelder vann i Øst- Afrika». Ta vel i mot ungdommene våre når de kommer med Nr årgang Fasteaksjonene 2002: Konfirmantene i Stangemenighetene aksjonerer 19. mars fastebøssene fra Kirkens Nødhjelp på ettermiddagen og kveldstid tirsdag 19. mars. Vi forsøker å dekke alle områdene i menighetene. Men dersom du ikke blir nådd, kan du gi din gave på kirkekontoret/prestekontoret, så sørger vi for å få det med i opptelingen. Kirkens Nødhjelp er en frivillig, felleskirkelig organisasjon som arbeider for menneskers grunnleggende rettigheter. Med forankring i den kristne tro støtter KN dem som trenger det mest, uavhengig av kjønn, politisk oppfatning, religion og etnisk tilhørighet. For å oppnå varige resultater, samarbeider KN med kirkelige og andre lokale organisasjoner som driver katastrofearbeid, langsiktig utviklingsarbeid og påvirker holdninger. Midlene brukes slik: Langsiktig bistand: 56 % Katastrofehjelp: 27 % Administrasjon: 10 % Arbeid i Norge: 7 % Se også sisteside Årsmeldinger og regnskap for Stange menighet side 6 til 13

2 2 Stange kirkes kantori Øver hver onsdag kl i Stange kirk.åpent for alle som ønsker å synge i kor. Ta kontakt med organist Lars Gunnar Velle eller Elisabeth Kommisrud. Misjonsforeningene Såstad misjonsforening møte 2.mandag i måneden kl Leder: Kari Bjørgen. Stange misjonsforening 2. tirsdag i måneden kl Leder. Oddbjørg Torp Stange Normisjonsforening møte 3.tirsdag i måneden kl Leder: Kirsti Enger. Menighetspleieforeningene Stange sentrum menighets pleie møte i Stange menighetssenter 1.tirsdag i måneden. Leder: Dagny Akselsen. Nordre sving menighetspleie møte 1.torsdag i måneden. Leder: Kirsten Baardseth. Sørholte menighetspleie møte 1.tirsdag i måneden. Leder: Ester Godsveen. Tangen menighetspleie møte siste torsdag i måneden. Kontaktperson: Solvor Johansen, Tlf.: Ullsaker menighetspleie møte siste torsdag i måneden. Kontaktperson: Ester Haug, Tlf.: Vardeberg menighetspleie møte siste onsdag i måneden. Kontaktperson: Bitte Dons Haug. Tlf.: Skogen menighetspleie møte siste uka i måneden. Kontaktperson: Anne Lise Myhre, Tlf.: Nordre Tangen menighetspleie møte siste tirsdag i måneden. Kontaktperson: Bodil Granli, Tlf Espa Sjukepleierforening møte andre onsdag i måneden. Kontaktperson: Else Karin Nordnes, Tlf.: Barn og ungdom Tangen menighets minikor Alder: 3 7 år, øver i Tangen menighetshus tirsdager kl Ledere: Gunvor Nordbakken og Lene Haug. Tangen menighets barnehage Åpningstid: 10 14, Styrer: Inger Renolen. Åpen barnehage Stange menighet I Stange Menighetssenter tirsdag og torsdag kl Styrer: Elise Jevanor Assistent: Anne Kathrine Vasaasen Stange menighets barneklubb Klubb I møtes annenhver mandag kl Ledere: Aslaug Bjørnstad og Kari Bjørgen. KLUBB II på Vollbo (5. 7. klasse) Klubbkveler i menighetskjelleren kl følgende fredagskvelder i vårhalvåret: 22.2., 22.3., Klubbstyret: Anette Sveen, leder, Åse Dorthe Bye Gjerlaug, nesteleder, Lise Sletten, Marion Langsethagen, Henrik Grønvold, Tom Roger Hjermstad. Stange og Tangen menighetsblad Utgiver: Menighetsrådene i Stange og Tangen Adresse: Stange kirkekontor, 2335 Stange. Tel.: Redaksjonen: Sigmund Rye Berg og Morten Stensberg. Grafisk formgiving: Rune Aasen Trykk: Nardus Trykkeri, Møllervegen 1, 2336 Øyer Kasserer: Stein Rusdal, Enerhaugen 5, 2335 Stange Frivillig abonnement kr. 100,. Postgiro(NY!): Leie av Stange menighetssenter, Vollbo til møter kurs, arrangementer m.m. Henvendelse Stange kirkekontor tlf Tilsyn og praktiske spørsmål: Dag A. Andersen: tlf.: (dagtid) Menighetssenterets bankkonto:

3 3 Nådeløst? Apostelen Paulus skriver i et av brevene sine følgende setning: «Min nåde er deg nok, for kraften fullendes i svakhet.» Kraft og svakhet er kanskje ikke ord som umiddelbart hører sammen. Men kanskje er det litt slitte, men likevel helt nødvendige ordet nåde svaret på hva Paulus snakker om. For å følge den godeste Paulus må vi møte noen andre personer fra bibelens fortellinger, nemlig, Moses, David, Peter og Saulus (som var Paulus sitt navn før han ble en kristen) For omtrent 3200 år siden skjedde det et mord på en byggeplass et sted i Egypt... Morderens navn var Moses. Et par århundrer etter iscenesatte en konge i Israel, ved navn David, et mord så han kunne få den kvinnen han ønsket seg aller mest... For snaut 2000 siden, står en forskremt fisker et sted i Jerusalem, han er rådvill, hans Herre og Mester er arrestert. Fiskeren blir spurt: «Du var også med ham?» Men han banner og sverger på at han ikke kjente mannen som er arrestert. Fiskerens navn var Peter... Ikke mange årene etter kastes det stein i Jerusalem, Stefanus bøter med livet fordi han bekjente troen på Jesus. Hele opptrinnet var satt i stand av en mann ved navn Saulus... Moses, David, Peter og Saulus, opplevde at livet gjorde dem nådeløse. Idealene deres brast. De var som brustne kar. De hadde drept, løyet og bedratt. Noen av dem til og med i Guds navn. Alle mennesker tror jeg opplever at livet gir oss situasjoner som nettopp er nådeløse, situasjoner hvor de valg vi har gjort innhenter oss. Da er det bare to utveier. Å ta i mot nåden, den nye begynnelse, å si det er dette jeg trenger. Eller å si, alle mine motiver og handlinger var så edle, så uangripelige, at er det noe jeg ikke trenger så er det nåde. Jeg kan godt klare å leve et nådeløst liv. Til nådeløse mennesker som ikke tror verken de selv eller dem de omgås fortjener ikke en sjanse til, kommer Jesus med følgende ord: «Min nåde er deg nok». For Gud, han gir nåde til den nådeløse, håp til håpløse og Liv til den livløse. For hvem av oss har egentlig noe å vise til i møte med Gud, som om nåden kan kjøpes. Ikke en gang på billigsalg er den tilgjengelig. Åprute på nåden lar seg ikke gjøre. Den kan bare tas i mot med tomme hender. Derfor var Jesu ord til Paulus: «Min nåde er deg nok.» Til forfølgeren og morderen kom ordene. Til Peter som fornektet og bannet på at han ikke kjente til hvem Jesus var. Til David som trodde at han som konge hadde rett til drepe og bedra for å få den han begjærte. Til Moses som trodde han kunne ordne opp for sine undertrykte landsmenn ved å drepe. Derfor de nådeløse menn, derfor Moses, David, Peter og Saulus. Drapsmenn og bedragere, feiginger og uslinger. Derfor er ordene til oss i dag: «Min nåde er deg nok». Ingenting annet enn nåde er den bro som leder fra døden til livet. Visst kan døden oppleves nådeløs. Alt det vi har bygget på og strevd for kan ikke verge oss mot døden. Det livet vi har levd gir oss ikke livet tilbake. Ordene: «Min nåde er deg nok» bærer bud om at all forvandling og nyskapelse ikke er vårt verk, men Guds gave. Den bro av nåde som bar Moses, David, Peter og Paulus inn i Guds favn er den bro som bærer oss i dag. For Gud vil at verken livet eller døden skal være nådeløst. Derfor kan vi feire påske i en verden som ofte oppleves som nådeløs. Morten Stensberg

4 4 Salmediktaren Magnus Bostrup Landstad 200 år Det er i år 200 år siden presten og salmediktaren Magnus Bostrup Landstad vart fødd. Han var også ein kulturell pådrivar i si tid midt på 1800-talet. I tillegg til å vere den fremste salmediktaren her i Magnus Bostrup Landstad vart fødd 7. oktober 1802 på Måsøy prestegard i Finnmark, der far hans, Hans Landstad, var sokneprest. Soknet ligg like vest for Nordkapp og er visstnok det nordlegaste prestegjeldet i verda. Før 2. verdskrigen hadde staden museumsstatus og bar namnet «Landstad garden». Gardstunet med bygningar blei avsvidde av tyskarane i Etter 5 slitsame år i Finnmark gjekk ferda for prestefamilien til Øksnes i Vesterålen. Der var det harde levekår, og då Magnus var 9 år gammal reiste prestefamilien derfrå til nytt kall i Vinje i Telemark. Barneåra i nord gjorde nok sitt til å forme diktaren i karakter og kjensleliv. Magnus Bostrup Landstad valde presteyrket som far sin, og vart prestevigd i 1828 av W.A. Wexels. Første prestekallet vart Gausdal, der han var residerande kapellan. Det var i Gausdal han skreiv sin første salme: «Ser jeg meg i verden om tenker på de svundne dage». Etter 5 ½ år gjekk ferda til Kviteseid, der han vart sokneprest fra Mot slutten av Kviteseid-tida kom sjukdomen inn i familien hans. Det braut ut tyfus, og fleire i familien vart råka. Landstad fekk sjølv ein helseknekk. Folkevisene I Kviteseid starta han innsamling av folkeviser, og fordjupa seg i balladetradisjonen i Telemark. «Norske folkeviser» vart utgjeve i Her kan ein nemne nokre av dei mest sentrale visene: «Draumkvedet»på heile 60 vers, «Bendik og Årolilja», «Margit Hjukse», «Han Mass og han Lasse» og «Liti Kjersti». For arbeidet med folkevisene fekk Landstad mykje kritikk av fagfolk i samtida. Blant ålmugen i Telemark derimot, var gleda over samlinga stor. Heile verket på 942 sider inneheld 133 tekstar, og det er fyldige språklege og folkloristiske merknader og opplysningar om personer og stader. Ein del av dette har også Olea Crøger i Heddal æra for. Ho var først ute med si folkevisesamling, og la særleg vekt på det musikalske. Landstad skreiv opp teksten, mens Olea Crøger nedteikna melodien. Seinare, i 1877, kom endå ei samling:»sanger og dikt frå Telemark». Det er ei bok på nær 400 sider med blanda innhald. Det store diktet om Neslandskyrkja har fått aktuell karakter i samband med vern av gamle bygningar. Landstad og A.O. Vinje kjempa ein fåfengd kamp for å verna den gamle stavkyrkja i Nesland. Det heiter i Kvenne Karis vise: landet var han også den første store folkevisesamlaren. Samlinga «Norske folkeviser» (Den Thelemarkske Folkevisesamling») kom ut i «Å det er vent i Neslands kyrkja når klokkune gjeve dur Der gjekk eg las fe gamle presten der hev eg stadi brur Gud hjølpe den som er gamal». Salmeboka. Andre livsverket til M.B.L. er salmeboka. Det er også hovudverket. Arbeidet tok ni år. I 1861 kom «Kirkesalmebok. Et utkast». Denne boka inneheldt 634 salmar. Av desse hadde Landstad sjølv skrive 65, omsett 82 og omarbeidd 21 salmar. Utkastet til Landstad var ei radikal fornying av salmeverket. Serleg på det språklege området fylgde han ei tydeleg fornorskingsline. Etter ein del endringar vart salmeboka autorisert den 16.oktober 1869 til bruk ved den offentlege gudstenesta «hvor dette av menigheten vedtages». Den Norske Kyrkja hadde med dette fått si salmebok. Av Landstad sin store produksjon er det særleg to omsettingar som må framhevast. Det er dei tyske salmane:» Vår Gud han er så fast ein borg «og «Sions vekter hever røsten». I Landstad si salmebok er salmane ordna systematisk etter kyrkjeåret. Det var eit nytt framsteg. I 1924 vart boka revidert, og ho fekk eit språk som var i pakt med tida.

5 5 Landstad er i dag representert i Norsk Salmebok med 25 salmar og 44 omsettingar. I våre naboland er også salmane hans i bruk. Den Danske Salmebog har med 6 salmar og 9 omsettingar. Den Svenska Psalmboken har tatt med 2 salmer. «Jeg vet meg en søvn i Jesu navn» er med i alle bøkene. Eit lite utval av dei kjendaste salmane hans som er i vanleg bruk i dag: Fra fjord og fjære, fra fjell og dype dal; Der mange skal komme fra Øst og fra vest og sitte til bords i Guds rike; Kom ord fra Gud med ånd og liv; Gud er nådig han vil ikke noen synders dom og død; Jeg løfter opp til Gud min sang; Oppløft ditt syn o kristen sjel. Av omsettingar frå tysk kan nemnast: Luther-salmane: Fra himlen høyt jeg kommer her; Du være lovet Jesus Krist; Velt alle dine veie og all din hjertesorg. Som avrunding på denne artikkelen høver det å minne om salmen: «Våkn opp du som som sover stå opp fra de døde Krist lyser for deg. Opp ser du ei dagen som stråler og gløder av miskunnhet rik. Nu sov ikke lenger snart over deg henger en mørkere natt om fluks du ei favner din skatt. Ja Gud være lovet for dagen som skinner fra himmelen ned. Nu sannheten veien og livet jeg finner og vandrer med fred. Lys for oss o Kriste la aldri oss miste ditt ledende spor din nådes det lysende ord.» Det kan nemnast at det seinare på året vert arrangert ein Landstad-kveld i Stange kyrkje i høve jubileet. Lars-Gunnar Velle Stange menighets årsmøte 3. mars Stange menighetsråd inviterer til familiegudstjeneste og etterfølgende årsmøte i Menighetssenteret Vollbo søndag 3. mars. Vi håper at riktig mange vil være med på en familiegudstjeneste for både små og store som starter kl.11.00! Du er like velkommen om du er alene eller tar familiemedlemmer og venner med deg. Hovedsaken er at vi setter av en liten time for å glede oss over fellesskap med hverandre og med hele verdens kirker og mennesker. Barneklubben deltar med forskjellig innslag. Etter gudstjenesten samles vi til kirkekaffe/brus og samtale om hva kirke, menighet og tro kan bety for oss i Regnskaper og årsmeldinger for 2001, og som du finner i dette nummer av menighetsbladet, blir presentert.

6 6 Årsmelding for Stange menighetsråd 2001 Året 2001 var det siste i valgperioden for dette menighetsrådet. Det har nok i noen grad preget menighetsrådets arbeid. Det har vært tid for oppsummering og avslutning av rådets arbeid. Det betyr ikke at menigheten avslutter sin virksomhet. Oppgaven å være Guds menighet i Stange er der, og fortsetter som før. Denne tjenesten er gitt til oss alle, selv om menighetsrådet har fått i oppgave å lede den. Menighetsrådet har i perioden fått noen nye medlemmer, ettersom noen av forskjellige grunner har gått ut av rådet. Den siste tiden har disse vært medlemmer: Arnfinn Bjørgen, leder Elisabeth Kommisrud, nestleder Ivar Botterud, sekretær Ole Øvergaard Jorunn Bye Gjerlaug Randi Huse Lill Trine Haugen Pauline Veen Johansen Sigmund Rye Berg, sokneprest Unni Haugsrud, varamedlem Stein Rusdal har vært menighetsrådets regnskapsførere i hele fireårsperioden. Rådet hadde i 2001 til sammen 9 møter og behandlet 57 saker. Dette året inviterte menighetsrådet alle utvalgene til å være med på et møte. Barne- og dåpsopplæringutvalget (36/01) besto av Vegard Fikke, Jorunn Bye Gjerlaug, Lille Trine Haugen, Randi Løviknes og Sigmund Rye Berg. På møtet ble blant annet arbeidet i barneklubben, utdeling av Barnas kirkebok, familiegudstjenester og Åpen barnehage drøftet. Det ble også drøftet hvor tjenlig det er å ha to utvalg innenfor emneområdet dåpsopplæring, barneog ungdomsarbeid. Ungd. og konf. Utvalget (18/01) besto den siste tiden av Else Bjørnstad, Ola Grønvoll, Marit Nordsveen, Ann Christin Holm og Elisabeth Kommisrud. På møtet ble utvalgets arbeid i forhold til konfirmantene og kontakten mellom utvalget og menighetsrådet drøftet. Et noe uklart mandat og en viss utskifting av medlemmer har gjort at utvalget har arbeidet under krevende forhold. Menighetsrådet synes utvalget har gjort en god jobb under krevende forhold. Diakoniutvalget (29/01) besto av Hans Olav Seierstad, Randi Huse, Anne Cathrine Ilseng, Anne Syverud og Randi Kjelsberg. På møtet ble utvalgets arbeid med flere større arrangementer og temakvelder, drøftet. Utvalget har sendt en blomsterhilsen fra menigheten til jubilanter med «runde tall» fra og med 80 år og oppover. Menighetsrådet fikk stadig takkekort fra glade mottakere. Menighetsrådet har selv vært gudstjenesteutvalg. Det siste året har aktiviteten fra dette utvalgets side vært liten. Men gudstjenestene går sin gang og de mange tekstleserne og kirkevertene har gjort en fin innsats. Menighetsrådet har hvert år hatt en representant i 17. maikomiteen. Det er fint at menigheten på denne måten får være med i planarbeidet for denne folkefesten. TV Aksjonen var for Kirkens Nødhjelp dette året. Menighetsrådet støttet opp om aksjonen med å verve bøssebærere. Ellers har denne aksjonen noe av sin styrke i at det er et fast opplegg og mange medarbeidere som går igjen fra år til år. Menighetsrådet stilte seg i en høring positivt til salg av Stange prestegård (jordbrukseiendommen) Presteboligen vil bli beholdt. Menighetsrådet ba om at det måtte avsettes areal til utvidelse av kirkegården og at en beholdt et belte på 6m nord og vest for kirkegården for å skjerme/beplante. På søknad fra Soknepresten har menighetsrådet stilt seg positivt til at han fritas fra boplikten i presteboligen. Det er ønskelig at en annen prest eller kirkelig tilsatt kan bo i prestegården fram til neste presteskifte i Stange. Kirkens SOS eies av Den Norske kirkes menigheter i bispedømmet. Likevel har ikke dette vært formalisert. Menighetene ble invitert til å gå inn i et formelt eierskap. Stange

7 7 menighetsråd sa seg villig til å gå inn i et slikt eierskap. Menighetsrådet arrangerte julefest slik vi har gjort de senere årene. Dette året var deltakelsen liten men ellers var det en trivelig samling i romjula. I vårhalvåret tok menighetsrådet initiativ til å få dannet en nominasjonskomite for valget på nytt menighetsråd. Komiteen spurte svært mange om å stille til valg og fikk til slutt satt opp ei kandidatliste. Menighetsrådet sto for gjennomføringen av selve valget. Valgdeltakelsen burde vært større, men vi fikk likevel et nyvalgt menighetsråd som har mandat fra menighetens medlemmer til å styre virksomheten i nye fire år. Takk til alle dere som stilte opp til valg. Kirkemusikk Stange kirkes kantori har også dette året deltatt ved flere gudstjenester/ kon serter. Kantoriet ledes av organist Lars Gunnar Velle. Menighetsrådet har leid ut kirken til flere konserter gjennom året. Det kan fra tid til annen være vanskelig å trekke opp grensen mellom kirkekonserter og konserter med et program som burde vært holdt i en annen type lokaler. Menighetsbladet kom ut med 6 nummer. Det er et fint blad som vi tror blir lest av mange. Det er de to prestene i prestegjeldet som har redaksjonsansvaret. Grafisk formgiver er Rune Aasen. Menighetsrådet vil gjerne få takke disse for det store arbeidet som de legger ned i bladet. En takk også til dere som har betalt abonnementet og til annonsørene. Dere sikrer økonomien slik at vi fortsatt kan gi ut bladet. Kontakt med skole og barnehage Barneskolen hadde sin skolegudstjeneste i Stange kirke om høsten og ungdomsskolen før jul. Soknepresten har også besøkt barnehagene før jul. Dette er verdifulle kontaktpunkter mellom skole/barnehage og kirken. Barne- og ungdomsarbeid Barneklubben som startet opp igjen høsten 2000 etter en hvilepause, inviterer fortsatt barna som får «kirkebok». Det har en gruppe på ca. 10 barn som trofast møter fram til samling annenhver mandag. Vi håper at klubben kan få et stadig tilsig av nye medlemmer etter hvert som flere fireåringer får «kirkebok». Ledere av klubben er nå Aslaug Bjørnstad og Kari Bjørgen. Ungdomsklubben har blitt til en klubb for dem som går i og 7. klasse. Et trofast ungdommelig lederteam har tatt hånd om klubben på en god måte. Det er en utfordring i tiden framover å rekruttere nye ledere. Åpen barnehage har fortsatt med sine samlinger to dager i uke. Barnehagen fikk ny styrer, Elise Jevanor, fra august. Sammen med assistent Anne Kathrine Vasaasen leder hun barnehagen på en god måte. Det har vært svært god oppslutning om barnehagen og det gjør det meningsfullt å drive den. Konfirmantarbeidet tar prestene det meste av ansvaret for. Ungdomsog konfirmantutvalget under menighetsrådet har i tillegg bidradd med fine opplegg. Mange stiller også opp når stangemenighetene arrangerer konfirmantfestival i Stangehallen. Takk til alle som på hver sin måte gjør disse festivalene mulige. Prestetjenesten Det ble gjennomført et forsøksprosjekt for prestene i stangemenighetene. Stange og Ottestad menigheter hadde i dette prosjektet et felles presteteam. I løpet av året ble ordningen evaluert. Evalueringen vurderte prosjektet slik at en gikk tilbake til den tidligere ordningen der presten i Stange og på Tangen samar-

8 8 beider i team. Det er videre tatt vare på et arbeidsfellesskap mellom alle prestene i stangemenighetene. Dette gjelder konfirmantarbeidet, vakttjeneste og kollegialt/faglig fellesskap. Misjon To av foreningene for Det Norske Misjonsselskap slo seg sammen til en forening. Slik har nå Misjonsselskapet to foreninger i menigheten, Såstad og Sentrum misjonsforening. Santalmisjonsforeningen har fortsatt i den nye organisasjonen Normisjon. Det er betydelige beløp disse foreningene samler inn gjennom sine møter, julesalg og andre arrangementer. Misjonsselskapets foreninger arrangerer sammen med menigheten også Hellige tre kongersfest i begynnelsen av hvert år. Ellers var det også dette året satt opp flere ofringer til misjonsorganisasjonene. En menighet vil alltid være en misjonerende menighet dersom den skal være en sann menighet. Diakoni Diakoniutvalget har fortsatt tradisjonen med å sende en blomsterhilsen til jubilanter som fyller runde tall fra 80 år og oppover. Vi har inntrykk av at dette er en ordning som blir satt pris på. Diakoniens dag ble markert ved en gudstjeneste der noen elever fra Stange videregående skole deltok med et lite spill og Diakonikonsulent Bjørn Vilberg hadde en dialog med sokneprest Sigmund Rye Berg. Tema for gudstjenesten var dialog, fellesskap, diakoni og omsorg. Diakoniutvalget hadde lagt til rette for gudstjenesten og serverte kirkekaffe etterpå. Diakoniutvalget støtte også opp om Fasteaksjonen og gudstjenesten på Alle Helgensdag. Menighetspleieforeningene holder sine møter og dette er viktige møteplasser for mange. Menighetsrådet setter stor pris på denne aktiviteten. Økonomi Regnskapet for 2001 viser et underskudd. Men ser vi det i forhold til utgiftsposten «Avsetting til fond» ser vi at regnskapet egentlig går med et lite overskudd. (kr.1068) Det står en del penger på kapitalkonto og som fond. Det skyldes bl.a. at midlene fra oppløste legater, kr ,, som menighetsrådet mottok i 2000 ble avsatt uten at en har tatt stilling til hvordan de eventuelt skal brukes. Renteinntektene av kapitalkonto og fond er imidlertid brukt. Regnskapet for Åpen barnehage viser et underskudd på kr Det var kapital fra tidligere år å ta av slik at det fremdeles er litt driftskapital. Menighetsrådet har hatt som mål at denne virksomheten skal gå i balanse og det har den gjort den tiden barnehagen har vært drevet. Stange menighetssenter, Vollbo, har eget styre og fremlegger egen årsmelding og eget regnskap. Vollbo er et nyttig og gagnlig hus for menighetens virksomhet. Det betyr mye for menighetens arbeid. Vi takker alle som på forskjellig måte gjør en innsats i og for dette huset for deres trofaste tjeneste. Sluttord Menighetsrådet har et lederansvar i menigheten. Det er likevel slik at det er alle enkeltmedlemmer av menighetens fellesskap som har ansvar for at dette fellesskapet fungerer. Uten menighetens deltakelse i gudstjenester, møter og andre aktiviteter ville det ikke være noen menighet. Derfor en takk til alle som på hver sin måte har bidradd. Medlemmene av menighetsrådet takker for seg og overlater oppgaver og ansvar til et nyvalgt menighetsråd. Vi ønsker det fungerende menighetsråd Guds velsignelse over et interessant og givende arbeid. Mistet briller? Ett par damebriller med gyllen innfatning og brun plast funnet i Stange kirke. Brillene kan hentes på Stange kirkekontor.

9 9 Årsregnskap for Stange menighetsråd 2001 Driftsregnskap. Hovedformål 4: Andre kirkelige formål Utgifter Kontonr.: Kontonavn: Budsjett 2001 Regnskap 2001 Utstyr/vedlikehold hovedpost Utstyr/ kirketek ,80 Andre driftsutgifter hovedpost Kontorrekvisita , Servering , Dåpsoppl. matr , Konfirmanter , Barn/unge , Diakoni , Blomster/gaver , Musikk/sang , Opplæring og kurs , Renteut. og geb , Div. utgifter/jub.bok ,00 Overføringersutgifter hovedpost Overf. off. t. and , Overf. inns. m. til andre. Konf , Overf. t. fellesråd , Avsetting til fond ,00 Sum utgifter ,03 Inntekter Kontonr.: Kontonavn: Budsjett 2001 Regnskap 2001 Salgs-og leieinntekter hovedpost Bll.innt./sang/m , Salg materiell , Diverse innt ,00 Overføringsinntekter hovedpost Off. til egen virks , Gaver , Inns.m. Konfir.( ) , Offer til andre , Støtte fra andre , Overf. fra ørem. fond , Bruk av udisp. kapital Egenan. konfir , Renteinnt ,59 Sum inntekter ,19 Beh ,81 Over/u skudd ,84 Beh ,97 Balanseregnskap pr Hovedformål 4: Andre kirkelige formål Regnskapskonto Kontonr. bank D/K IB.verdier Driftskonto D 7.921, Kapitalkonto D , Fond D , Fordring: Stange og Tangen menighetsblad D , Bundet fond K , Udisponert netto driftskapital K , Stange, Rolf Moen Else Liberg Stein Rusdal revisor revisor kasserer

10 10 Årsmelding for Stange menighetsenter Vollbo 2001 Etter flere svært aktive år med utvikling av Menighetssenterets romkapasitet både i kjelleretasjene, på hovedplanet og i 2. etasje med kontorer, har 2001 først og fremst vært preget av jevn virksomhet, konsolidering og vedlikehold. I kirkekontorene er det innsatt nye lufteventiler og en lydisolert dør. Kjellerinngangen og vannrørsystemet i den gamle kjelleren er oppdatert med isolering, og vaskemaskin for rengjøring av mopper og vaskeutstyr er på plass i kjelleren. Det er fortsatt utbedringer og oppussingsarbeid som gjenstår i den eldre bygningsdelen, men dette må komme etter hvert som økonomien tillater det. Ellers vurderes nå en utvendig maling av hele senteret. Menighetsvirksomheten i senteret Åpen barnehage er en sentral aktivitet i Menighetskjelleren med fast virksomhet gjennom hele skoleåret. Barneklubben og klasseklubben med sine ledere har også en kontinuerlig aktivitet, og det samme gjelder konfirmantsamlingene med storsamlinger og grupper. Misjonsforeningene og menighetspleieforeningene har også tyngden av sine møter og arrangementer i senterets stuer. Antall gudstjenester i Menighetssenteret har vært noe lavere i 2001, men vil trolig øke igjen i kommende år. Alle styremøter og utvalgsmøter i menigheten er i hovedsak lagt til senteret. I tillegg kommer større stabsmøter for alle Stange-menighetene, samt prosjekt- og planmøter og kurs i regi av Stange kirkelige fellesråd eller bispedømmet/domprosten/soknepresten. Røde Kors besøkstjeneste, Stange hagelag og Tangen hagelag har faste møter i senteret samt enkelte andre organisasjoner og lag. Senteret brukes også i forbindelse med dåp og konfirmasjon, og flere familier leier kjellerlokalene i forbindelse med fødselsdagsfeiringer. Den største brukeren av huset er Stange kirkekontor som både har en stor daglig aktivitet, og som også bruker senterets øvrige lokaliteter i mange og ulike sammenhenger i den kirkelige virksomhet. Driftssiden Det daglige tilsyn og drift av Menighetssenteret ledes fra kirkekontoret. Dyktige medarbeidere som er villig til å gjøre en frivillig innsats for at driften skal gå bra, er en stor ressurs som vi ikke kan klare oss foruten. Og jo flere som bidrar med noe praktisk og med omsorg inn i menighetslivet, desto rikere blir fellesskapet, både når vi møtes i små grupper og i større sammenkomster. Rutinene for utleie, avtaler og bruk har gått seg til og i hovedsak fungert godt dette året. De fem vaskegruppene har stått på og sørget for en hovedvask på lokalene i 1. etasje annenhver uke. Dett fungerer godt, og er en god hjelp til å holde god standard og orden. Senterets styre ønsker å si alle gode medarbeidere en varm og hjertelig takk for positive holdninger og rett og slett praktfull innsats!!! En spesiell takk også til Dag Andersen, som kasserer og praktisk tilsynsansvarlig og til Egil Zedell og Arne Andreassen for rydding, vårog høststell. Menighetssenteret er det daglige kirkens hus i Stange menighet. Styrets største ønske er at dette kirkens hus fortsatt kan få være en levende møteplass for barn, unge og voksne i Stange. Stange Menighetssenter er en egen stiftelse, men på linje med Stange kirke eies det av hele menigheten. Retningslinjene for senteret setter hele virksomheten i en åpen og samtidig målrettet sammenheng. Vi ønsker alle velkommen til deltakelse i menighetens både kristne og ulike kulturelle aktiviteter i Menighetssenteret. For styret i Stange Menighetssenter Vollbo, 24. januar 2002 Sigmund Rye Berg Trivelige Heidtun på Espa Minnesamvær, jubileer, møter, bryllup m.m. Ta kontakt for et uforpliktende tilbud! Tlf / Vi leverer også mat og bakevarer hjem til Deg, ring og få tilsendt vår rikholdige cateringmeny.

11 11 Årsregnskap for Stange menighetssenter 2001 INNTEKTER UTGIFTER 1.HUSLEIE: KIRKEKONTORER KIRK. FELLESRÅD Kr ,00 KIRK.FELLESRÅD ANNEN LEIE Kr ,00 LAG/FORENINGER/ANDRE Kr ,00 2.GAVER: Kr ,00 3.RENTER: Kr ,00 4.REFUNDERT: Kr. 190,50 5.DRIFTSUTGIFTER: STRØMUTGIFTER Kr ,50 FORSIKRING Kr ,00 KOMM.AVGIFTER Kr ,50 DIV.DRIFTSUTGIFTER Kr. 633,00 6.VEDLIKEHOLD: Kr ,39 7.BLOMSTER/GAVER: Kr. 202,00 8.GRESSKLIPPER: Kr ,00 9.GEBYRER: Kr. 203,00 SUM Kr ,50 Kr ,39 10.BALANSE DRIFTSOVERSKUDD Kr ,11 SUM Kr ,50 Kr ,50 BANKKTO DEBET KREDIT Sum transportert Kr ,50 Kr ,39 Beholdning 1/1-01 Kr ,04 Beholdning 31/01-01 Kr ,15 SUM Kr ,54 Kr ,54 Kasserer : Dag A. Andersen

12 12 Årsregnskap for Stange og Tangen menighetsblad 2001 Driftsregnskap: Inntekter Konto: Annonser kr ,00 kr ,00 Abonnement , ,00 Renter 4.420, ,49 Sum inntekter kr ,96 kr ,49 Utgifter Konto: Trykking kr ,00 kr ,00 Porto , ,67 Gebyrer 100,10 70,00 Div. utg , ,00 Sum utgifter kr ,22 kr ,67 Overskudd kr ,74 kr ,82 Beholdning kr ,22 kr ,96 Overskudd , ,82 Beholdning kr kr ,78 Gj.-snittlig pris pr. utgivelse 2000: kr ,22 : 6 = kr ,04 Gj.-snittlig pris pr. utgivelse 2001: kr ,67 : 6 = kr ,61 Balanseregnskap pr : Postbanken: : kr 1.311,72 Sparebanken Hedmark: : kr ,06 kr ,78 Gjeld til Stange menighetsråd pr : kr ,00 Driftskapital pr kr , Stange, Rolf Moen revisor Else Liberg revisor Stein Rusdal kasserer

13 13 Årsregnskap for Åpen barnehage 2001 UTGIFTER POST TEKST Budsjett 2001 Regnskap Fast lønn , Reservert lønnsøkning Vikarlønn Pensjonsinnskudd Arbeidsgiveravg. 14,2 % ,87 SUM HOVEDPOST , Kontorrekvisita , Kopierings- skriverutg Aviser, tids., faglit Arbeidsmaterialer , Matvarer Mat- og turutg , Renholds- og renov.-art , Tilfeldige utgifter 0 200, Telefon Kurs- og seminaravg , Ekskursjoner Forsikringer (hus, innbo) , Forsikringer personell , Fors. barn: Ansvar/skade , Husleie kr 800 pr. mnd , Komm. avg.:( V.K R F ) Inventar og utstyr Leker og utstyr ,30 SUM DRIFTSUTG ,15 Kapitalutgifter 0 0 SUM UTGIFTER ,81 INNTEKTER 6020 Foreldrebetaling, gj.s. 15 b , Tilfeldige inntekter , Ref. fra stat, 15 b.* , Refusjon fra kommunen ,00 SUM DRIFTSINNT ,68 OVER- /-UNDERSKUDD ,13 Balanseregnskap pr Kasse Bank Sum Driftskapital , , ,59 Over-/underskudd , , ,13 Driftskapital pr , , , Stange, Rolf Moen Else Liberg Stein Rusdal revisor revisor kasserer Sparekniven på kirkebudsjettet i Stange Stange kirkelige fellesråds budsjett for 2002 er redusert med kr , i forhold til fellesrådets eget framlegg. Dette har ført til at fellesrådet i sitt januarmøte ble tvunget til å skjære ned på en rekke budsjettposter som allerede er sterkt beskåret i utgangspunktet. Kirkeloven sier klart at kirkelig undervisning i form av dåpsopplæring, konfirmantundervisning, diakoni og omsorgsarbeid, musikkarbeid m.m.. skal budsjetteres. Men dette er fortsatt noe som menighetene må forsøke å dekke ved hjelp av innsamlede midler. Men også den daglige drift av kirker og kirkegårder lider under den svake budsjetteringen. En rekke tiltak som går på vedlikehold av kirker og kirkegårder og maskinell, må reduseres. Fellesrådet må imidlertid arbeide for å komme i havn med vedtatte budsjett. Dette betyr at sparekniven også må brukes fortsatt. Følgende tilta er vedtatt: Flomlys og lys på parkeringsplassene ved kirkene brukes kun når det er arrangement i kirkener. Tiltak gjøres for å redusere fyringsutgiftene i vintersesongen, kortere oppvarmingstid og eventuelt lavere temperatur. Alle kirkeansatte vikarierer gjensidig for hverandre under avvikling av ferie som tidligere. Det kan ikke innhentes helavlønnet ekstrahjelp for å løse det betydelig større arbeidsomfanget på kirkeanleggene i sommerhalvåret. Flere kirker vil fortsatt være preget av manglende vedlikehold.

14 14

15 Hvordan begrunner vi vårt menneskeverd og menneskesyn i samfunnet vårt? Spørsmålet har fått ny aktualitet både fordi vi opplever en nedvurdering av det enkelte menneskets verd, en økning i oppløsning av familierelasjoner, ny debatt om tvangsekteskap og en forsterkning av spenninger i vårt flerkulturelle samfunn. Begrunnelsen For å begrunne noe som er viktig, må det foreligge et tilsvarende fast grunnlag. Verken folkereligiøsiteten eller folkekristeligheten duger som grunnlag for felles verdier for folk og samfunn. Dette skyldes mest at folkereligiøsiteten ikke har noen klare verdinormer som kan overføres til et større fellesskap. Denne religiøsiteten er sammensatt, uartikulert og utydelig. En slags folkelig kristelighet er antakelig noe mer tydelig på tro og verdier. Men denne religiøsiteten er oftest seg selv nok, fordi den er privatisert og lukket for fellesskapet. Folkereligiøsiteten med kristelig fortegn har verdi som utgangspunkt for å komme videre i personlig og integrert kristen utvikling og av tro og livssyn. Men den er for uklar til å bety noe ut over den private sfære. Den enkeltes ansvar For kirken lokalt er det en stor utfordring å kunne snakke klart og tydelig om menneskeverd, etikk og moral inn i lokalsamfunnet. Og det er slettes ikke bare prester som har ansvar her. Enhver kristen har et ansvar, og noen mer enn andre i kraft av stilling og oppgave i samfunnsdebatten og i formingen av barns og unges livssyn og verdisyn. Noen vil si at mange mennesker i vår tid verken er religiøse eller kristne. Og kanskje er det vanskelig i det hele tatt å snakke om at vi har et felles verdisett som er samlende for oss som folk. Det er gjort sosialvitenskapelige analyser og undersøkelser som peker i retning av at det norske folk er mer sammensatt enn noen gang før. Den som selv har en bevisst tro og et reflektert livssyn, kan også møte andres livssyn og kultur på en åpen måte. Noen felles verdier i mangfoldet Vi har blitt et folk bestående av mange etniske minoriteter foruten den tradisjonelle etniske befolkning i landet. I tillegg har vi fra svært gammelt av en av verdens eldste etniske folkegrupper i landet vårt, nemlig samene. Det norske storsamfunnet har endelig kommet i startgropa med å ta på alvor at en «norsk nordmann» slettes ikke behøver å være født og oppvokst på Hedemarken eller i Trøndelag, selv om vi har likt å tro at det var slik. Mot manges vilje har vi blitt flerkulturelle i den forstand at flere ulike kulturer, språk, religioner og etiske normsett eksisterer iblant oss. Utfordringene Utfordringen blir i stadig sterkere og tydeligere grad å finne fram til det som skal være absolutt felles. Dette gjelder politiske og demokratiske spilleregler, etiske grunnormer for menneskeverd, menneskerettigheter og fellesmenneskelig ansvar. Det siste halvårets diskusjonstema knyttet til kulturforskjeller, religion, livsverdier, moral og menneskeverd har vist at vi har et stykke å gå i samtale og samforståelse mot grunnleggende felles verdier. Dersom vi ikke finner fram til en felles plattform, risikerer vi at både storsamfunnet og lokalsamfunnet går i stykker og blir utrygt. 15 Kunnskap og bevissthet om vår kristne identitet En tusenårig kristen tros- og verditradisjon kan ikke bare kastes over bord uten at det får alvorlige følger. Vi har lenge sett noen av følgene av de forsøk som den etterkristne ideologi fører til. Selvsagt skal det være rom for alle religioner, kulturer og livsformer som ikke krenker enkeltmennesket eller det store fellesskapet vi har i samfunnet. Men er vi oss bevisst vår kristne tro og identitet, har vi trygghet og basis for samtale med hverandre og med annerledes troende. Det kristne menneskesyn gjør det klart at menneskets verd har en absolutt begrunnelse i Gud selv. Her er Bibelen utvetydig både ut fra skapelsestanken og ut fra Jesu forkynnelse. Vårt verd og vårt ansvar står fast uavhengig av etnisitet/folketilhørighet, religion og tro, kjønn eller sosial tilhørighet. Det eneste som ikke kan godtas er ideologier, kulturtradisjoner og holdninger som krenker menneskeverdet og det enkelte menneske. Som kirke og kristne må vi våge å løfte dette fram i samtalen og i fellesskapet vi står i. Hva har vi å miste ved å bli bevisste i vår kristne tro? Skader det noen eller er det til hjelp og gavn for oss selv og våre medmennesker? Varme hjerter og hjelpsomme hender forteller mye om hvem vi tror på og hva vi står for. Men det medfører med logisk konsekvens åpenhet og vilje til samtale med annerledes troende og tenkende på tvers av religion og kultur. Vi har fortsatt en lang vei å gå sammen. Vennlig hilsen - Pastor loci/ SigmundRB

16 16 DU NÅR OSS HELE DØGNET Storhamargt Hamar Hjemmekonferanse uten ekstra kostnad

17 Leif Grønvold f Bjarnhild Børdahl f Per Oluf Gjestvang f Johan Gjerlaug f Stange Døpte: Mia Ødegaard Lie Robin Lund Adrian Iversen Ole Nyborg Martine Hagen Haraseth (døpt i Vallset kirke) Emil Modig Andersen Jenny Marie Brodshaug Røberg Vigde: Øystien Granerud og Marianne Michaelsen Jørgen Nysveen og Jorunn Nettun Døde: Anna Hansen f Magnus Martinsen f Gunhild Liv Magnussen f Else Synnøve Bråthen f Stein Enersen f Magnus Strandli f Tor Gjestad f (Begr. Værnes kirke) Tangen Døpte: Andrea Dahlsrud Lorenzo Marielle Tyseng Ingeborg Lundegaard Nordhagen Nora Antonsen Vigde: Geir Kristoffersen og Lisbeth Andreassen Ramiz Seferi og Susanne Holtet Døde: Anne Helene Alnæs f Signe Nordhagen f Trond Sigurd Solli f Jens Jensen f Ole Trosviken f Torbjørg Elise Karstensen f Birger Lønbekken f Eivind Kroken f Bjørn Odmar Ingebretsen f Helga Svartnes f Bjarne Paul Fosserud f Arne Skjøthaug f Påskefeiring Påskefeiring kan være en god blanding av fritid hvor både skiturer i skog og fjell og aktiv deltakelse i påskens innhold gjennom påskegudstjenster og fellesskap. Vi innviterer deg til: Palmesøndags gudstjenester i Tangen kirke og Stange Menighetssenter kl Skjærtorsdag kveldsgudstjeneste for alle Stangemenighetene i Stange kirke kl Felles kveldsmåltid i Stange Menighetssenter Vollbo etter gudstjenesten. Pasjonsgudstjeneste i Stange kirke langfredag kl Høytidsgudstjenester i Stange og Tangen kirker påskedag kl Påsketid er forhåpentligvis både sol og fridager. Men framfor alt er påske den store kristne høytid for millioner av mennesker over hele verden. Få med deg en påskegudstjeneste! Tlf Tlf

18 18 Gudstjenester i faste- og påsketid 3. mars - 3. søndag i faste. Lukas 4, STANGE MENIGHETSSENTER VOLLBO kl Familiegudstjeneste. Rye Berg. Menighetens barneklubb med ledere. Offer til driften av Kirkekaffe og menighetsårsmøte etter gudstjenesten. STRANDLYKKJA KAPELL kl Høymesse. Lørdag og søndag mars. Konfirmantfestival i Stangehallen med konfirmantene i alle Stange-menighetene. 17. mars - Maria budskapsdag. Lukas 1, TANGEN KIRKE kl Gudstjeneste for små & store. Stensberg. Offer til KFUM/K. Menighetens årsmøte etter gudstjenesten. 24. mars - Palmesøndag. Joh. 12, STANGE MENIGHETSSENTER kl Høymesse. Rye Berg. Offer til Kirkens SOS. TANGEN KIRKE kl Høymesse. Stensberg. Offer til Normisjonen. 28. mars - Skjærtorsdag. Joh. 13,1 15. SPITALEN kl Gudstjeneste for små & store. Stensberg. Offer til menighetsarbeidet. STANGE SYKEHJEM KL Gudstjeneste for pasientene og pårørende. STANGE KIRKE kl Felles nattverdgudstjeneste for Stange-menighetene. Rye Berg, Midgard, Stensberg. Offer til Normisjonen. Felles kveldsmåltid i Stange Menighetssenter etter gudstjenesten. 29. mars - Langfredag. Markus 14,26 15,37. STANGE KIRKE kl Pasjonsgudstjeneste. Stensberg og Rye Berg. Offer til Mesnali Ungdomssenter. 31. mars - Påskedag. Joh. 20,1 10. STANGE KIRKE kl Høytidsgudstjeneste. Rye Berg. Offer til Menighetsfakultetet. TANGEN KIRKE kl Høytidsgudstjeneste. Stensberg. Offer til Menighetsfakultetet. 7. april - 1. søndag etter påske. Joh. 21,1 14. STANGE KIRKE kl Høymesse. Rye Berg. Offer til Kirkens SOS. 14. april - 2. søndag etter påske. Joh. 21, TANGEN KIRKE KL Gudstjeneste for små & store. Utdeling av kirkeboka til 4-års dåpsbarna. Offer til IKO. 21. april - 3. søndag etter påske. Joh. 14,1 11. STANGE KIRKE kl Høymesse. Nyhus. Offer til menighetsarbeidet. TANGEN KIRKE kl Høymesse. Rye Berg. Offer til Skolelaget. 28. april - 4. søndag etter påske. Joh. 15, STANGE KIRKE kl Familiegudstjeneste. Rye Berg. Barneklubben deltar. Utdeling av kirkebok til 4-års dåpsbarna. Offer til dåpsopplæringsarbeidet. Kirkekaffe/brus i nordskipet. 1. mai - høytidsdag. Mika 6,8. STANGE MENIGHETSSENTER VOLLBO kl Solidaritetsgudstjeneste. Rye Berg. Offer til Norges kristne arbeideres forbund. TANGEN KIRKE kl Solidaritetsgudstjeneste. Stensberg. Offer til Norsk folkehjelp. 5. mai - 5. søndag etter påske. STANGE SYKEHJEM kl Gudstjeneste for pasientene med familier. Rye Berg. TANGEN KIRKE kl Samtalegudstjeneste med konfirmantene. Offer til Hjelpelederkurset.

19 19 Stange kirkekontor Vollasvingen 1, Postboks 163, 2335 Stange Telefon: Faks: Kontortid: mandag fredag kl Felles sekretær for prestene i Stange ved Stange kirkekontor: Gunnhild Slåtten Sokneprest Sigmund Rye Berg Telefon: Telefon privat: Organist Lars Gunnar Velle Kontortid tirsdag kl Telefon privat: Menighetsråsleder Marit A.M. Cress Telefon privat: Bidrag til menighetsarbeidet: Bankkonto: Tangen presteog menighetskontor Tangen menighetshus, 2337 Tangen Telefon: Faks: Kontortid: tirsd.,torsd., fred., kl Kapellan Morten Erik Stensberg Telefon privat: Fridag: Mandag Organist Kari Bjørgen Telefon privat: Menighetsrådsleder Liv Berit Westby Telefon privat: Bidrag til menighetsarbeidet: Bankkonto: Stange kirkelige fellesråd Vollasvingen 1, 2335 Stange Kirkeverge Alf Bruun Edvardsen Telefon: Faks: Konsulent: Randi Lier Hov Telefon: Kontortid: mandag fredag kl Stange menighetssenter, Vollbo Vollasvingen 1, 2335 Stange Telefon: Stange kirke Telefon Kirketjener Olav Gjerstad Mobiltelefon: Tangen kirke Telefon: Kirketjener Oddvar Støen Telefon privat: Mobiltelefon: Stange kirkes blomsterfond Blomsterfondkortene er laget som kondolansehilsen til pårørende ved gravferd og bisettelse. Blomsterkortene kan brukes alene eller sammen med blomster. Minnekortene for menighetens blomsterfond kan kjøpes disse stedene: Kvisgaard, Fotosenteret Stange, Gullsmed Bruun, Sparebanken Hedmark og på Kirkekontoret. Minnekortene koster nå kr. 20, pr. stk, og overskuddet av salget går til menighetens blomsterfond. Ønsker du kirkeskyss til gudstjeneste? Ring Stange kirkekontor torsdag eller fredag før søn - dagen du ønsker skyss. Telefon Vi hjelper deg.

20 20 Fireårs dåpsbarna i april I første del av april får alle familier med 4-års dåpsbarn som er døpt i første halvår 1998 et brev med innbydelse til familiegudstjeneste/små & store hvor barna får sin egen kirkebok. Samtidig inviterer vi til at barna blir med i barneklubb og barnekor. Dette er viktige deler av dåpsopplæringsarbeidet i menighetene våre, «for at barna skal bli hos Kristus når de vokser opp», slik vi forplikter oss til det i dåpsliturgien. Hjemmet og menigheten må stå sammen om å gi kristne verdier til barna. Og dersom vi sammen ikke makter dette, er barna våre prisgitt den første og beste markedsfører av et eller annet som de måtte tro eller mene. Bildet er fra en tidligere utdeling av kirkebok til fireåringene i Stange kirke. Bevisste og tydelige voksne gir Tangen kirke 14. april kl bevisste og tydelige barn og unge! Gudstjeneste for små & store. Og det er ingen nødvendig motsetning mellom raus rommelighet og Familiegudstjeneste. Stange kirke 28. april kl bevisst tydelighet!