KONTORFLØY TEMPOVEIEN 23 KRAVSPESIFIKASJON ELEKTRO. Kontorfløy Tempoveien 23 Kravspesifikkasjon ELEKTRO. Dato: Side : 1 av 21 Rev: A

Transkript

1 Dato: Side : 1 av 21 Rev: A KONTORFLØY TEMPOVEIEN 23 KRAVSPESIFIKASJON ELEKTRO A Oversendt Kristiansund kommune rulo mb bhho Rev Dato Tekst Laget Sjekket Godkjent Dokument tittel Kontorfløy Tempoveien 23 Kravspesifikkasjon ELEKTRO Dokument nr: 1 Sider:21 Rev: A COWI AS Vågeveien 10, pb 808, 6501 Kristiansund A Kristiansund kommune-storhaugen

2 2 av 21 KRAVSPESIFIKASJON ELEKTRO INNHOLDSFORTEGNELSE side A.1 Prissammenstilling ELEKTRO 4 A.2 Enhetspriser 5 A.3 TEGNINGSLISTE INNLEDNING / HENSIKT GENERELLE KRAV TIL PROSJEKTERING OG UTFØRELSE Lover / Forskrifter / Normer Krav til prosjektering og utførelse av Elektro-anlegg Merking Dokumentasjon Demontering Ferdigmelding - Overlevering ELKRAFT ELKRAFT GENERELT BASISINSTALLASJONER FOR ELKRAFT Systemer for kabelføring Systemer for jording LAVSPENT FORSYNING Systemer for Hovedfordeling Hovedfordeling Stigekabler Elkraftfordeling til alminnelig bruk Fordelinger for alminnelig forbruk Kursopplegg for alminnelig forbruk Elkraftfordeling til driftstekniske installasjoner Fordelinger for driftstekniske installasjoner Kursopplegg for driftstekniske installasjoner LYS Belysningsutstyr Nødlysutstyr DEMONTERING OG MIDLERTIDIG DRIFT Demontering av komplette elektroinstallasjoner Midlertidig drift TELE OG AUTOMATISERING BASISINSTALLASJONER FOR TELE OG AUTOMATISERING, GENEREL Systemer for kabelføring Jording Inntakskabler for teleanlegg Telefordelinger INTEGRERT KOMMUNIKASJON Kabling for IKT Nettutstyr TELEFONI OG PERSONSØKING System for telefoni(opsjonspris) ALARM OG SIGNALSYSTEMER Brannalarmanlegg COWI AS Vågeveien 10, pb 808, 6501 Kristiansund A Kristiansund kommune-storhaugen

3 3 av Adgangskontroll AUTOMATISERING Sentral driftskontroll Lokal automatisering(obsjonspris) UTENDØRS ELINSTALLASJONER Lys COWI AS Vågeveien 10, pb 808, 6501 Kristiansund A Kristiansund kommune-storhaugen

4 4 av 21 A.1 Prissammenstilling ELEKTRO Kap. Tekst SUM 01 SUM Rigg og Drift + generelle ytelser kr 41 Basisinstallasjoner for elkraft kr 43 Lavspent forsyning eksklusiv opsjonspriser kr 4332 Kursopplegg for lys (OPSJONSPRIS) kr 4342 Kursopplegg for driftstekniske installasjoner(opsjonspris) kr 44 Lys kr 49 Sanering av eksisterende elektrotekniske installasjoner, midlertidig drift kr 4 ELKRAFT inkl. opsjonspriser, overføres bok 0 kr 51 Basisinstallasjoner for tele og automatisering kr 52 Integrert kommunikasjon kr 532 System for telefoni(opsjonspris) kr 54 Alarm- og signalsystemer kr 56 Automatisering eksklusiv opsjonspriser kr 562 Sentral driftskontroll(obsjonspris) kr 565 Lokal automatisering(obsjonspris) kr 5 TELE OG AUTOMATISERING inkl. opsjonspriser, overføres bok 0 7 UTELYS, overføres bok 0 kr kr COWI AS Vågeveien 10, pb 808, 6501 Kristiansund A Kristiansund kommune-storhaugen

5 5 av 21 Sum Totalt eks mva kr 25% mva kr SUM INKL. MVA kr A.2 Enhetspriser Mengde Tekst SUM m Veggkanal TEK 123 kr stk 3 veis stikk montert i kanal kr stk Stikkontakt uttak dobbel 16A kr REGNINGSARBEIDER For eventuelle arbeider som ønskes utført pr time skal følgende oppgis. (Arbeider utført på timebetaling aksepteres kun mot timelister attestert av bestiller, byggeplass er mønstringsplass.) Timepriser Alle kostnader skal være innkalkulert. Prosjekteringsarbeid... kr/time Ingeniør/saksbehandler... kr/time Montør... kr/time Hjelper/håndlanger/lærling... kr/time Påslag Materiell og utstyr tilbys levert til netto innkjøpspris med... % påslag. Alle kostnader skal inkluderes. A.3 TEGNINGSLISTE Tegning 111 Plantegning riving kontorer plan 2 Skisse - kontorkanaler/føringsveier plan 2 Skisse - føringsvei plan 1 Skisse - føringsvei plan U E EOS system oversikt målere Kravspesifikasjon automasjon KSU Energioppfølging KSU FDV Kristiansund Eiendomsdrift - dokumenthåndtering-laste opp.mp4 (mp4-fil) COWI AS Vågeveien 10, pb 808, 6501 Kristiansund A Kristiansund kommune-storhaugen

6 6 av INNLEDNING / HENSIKT Hensikten med denne kravspesifikasjonen er å angi hvilke krav som gjøres gjeldende for de elektrotekniske installasjoner, både til prosjektering, utførelse av installasjon, dokumentasjon underveis, samt sluttdokumentasjon. Som bygget. Utførende elektro entreprenør og leverandør av utstyr skal uten ekstra kostnad legge fram komplett dokumentasjon av sin leveranse, gi tilgang til nødvendig serviceverktøy på utstyr som er montert, samt gi tilgang til tilhørende programvare. Dette for at drift, service, vedlikehold og utvidelser av alle systemer/anleggsdeler eventuelt skal kunne utføres av annen serviceleverandør enn utstyrsleverandør. Anlegg-/systemspesifikk programvare med innhold (eksempelvis brukerdata, konfigurasjon etc) er å anse som byggherrens eiendom for videre drift/vedlikehold av anleggene. Dette spesielt med tanke på mulighet for kontrahering av serviceavtaler med annen serviceleverandør. Byggherren forbeholder seg retten til å benytte annen serviceleverandør enn utstyrsleverandør uten at dette skal ha konsekvenser for garanti/reklamasjon. Dersom det er ønske om å fravike spesifikasjonen skal dette tas opp skriftlig med byggherre/oppdragsgiver. Spesifikasjonen er inndelt i kapitler i henhold til bygningsdelstabell NS3451: Innenfor for de respektive kapitler beskrives tekniske krav, dimensjoneringskriterier/systemkrav samt krav til dokumentasjon av den ferdige installasjon fra utførende entreprenør. 2.0 GENERELLE KRAV TIL PROSJEKTERING OG UTFØRELSE Det gjøres oppmerksom på at all eksisterende tekniske installasjoner på bygget er omfattet av garantiansvar unntatt nåværende elektroinstallasjoner i kontorfløy. Bygget ble overlevert fra Hent til BH den , og Hent har driftsansvar ihht kontrakt i et år. Integrasjon mot eksisterende anlegg må derfor utføres slik at det ikke går ut over dette garantiansvar overfor BH. 2.1 Lover / Forskrifter / Normer Alle anlegg skal prosjekteres og utføres i samsvar med alle relevante offentlige lover, forskrifter, direktiver, standarder, veiledninger og retningslinjer, stedlige myndigheters krav og særbestemmelser samt Kristiansund kommunes administrative bestemmelser. Tekniske installasjoner skal oppfylle Kristiansund Kommunes Kravspesifikasjoner for de forskjellige tekniske anlegg tilpasset respektive bygg kategorier, samt veiledning for Universell utforming. Prosjektet skal baseres på bruk av følgende standarder, veiledning og koder: - NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg og anlegg - NS 3450 Prosjektdokumenter for bygg og anlegg - NS 3451 Bygningsdelstabell NS 3420 skal benyttes for å beskrive anleggenes utførelse og montasje. Standardens tekniske bestemmelser og veiledninger angir hvilke krav som stilles til ferdig delprodukt. Disse skal legges til grunn for planlegging og prosjektering. Dokumentasjonen skal redigeres i henhold til NS 3451 Bygningsdelstabell. I tillegg til de refererte lover/forskrifter/normer, kan det være referert til spesielle lover/forskrifter/normer under de respektive fagkapitler. COWI AS Vågeveien 10, pb 808, 6501 Kristiansund A Kristiansund kommune-storhaugen

7 7 av 21 EMC Tekniske anlegg kan ha en viss tetthet av støyfølsomt teknisk utstyr, noe som gjør det nødvendig å stille krav til utstyr og installasjoner. Det er et mål at byggene skal få anlegg med god elektromagnetisk sameksistens (EMC) for å oppnå god funksjonsdyktighet. Det vil si at alle de systemer som installeres i bygget skal fungere uten gjensidig forstyrrende innvirkning på hverandre. Jordingssystemet vil være viktig for å oppnå gode EMC-forhold. Anleggene skal planlegges med sikte på å hindre problemer i forbindelse med elektromagnetiske forstyrrelser. Retningsgivende krav til elektromagnetiske felter skal følge de til enhver tid gjeldende normer, spesielt kan nevnes EN og EN samt EMC-direktivet 2004/108/EC. Utstyr som benyttes skal tilfredsstille alle relevante direktiver, og derav være CE-merket for aktuelt miljø. 2.2 Krav til prosjektering og utførelse av Elektro-anlegg Kravspesifikasjonen omfatter en rekke forhold som kreves vurdert av ansvarlig prosjekterende (RIE). Den prosjekterende skal til enhver tid ajourføre dimensjoneringsgrunnlaget i henhold til vedtatte bygningstekniske og arkitektoniske utforminger, arealdisponeringer, byggherrebeslutninger etc. og derav følgende belastninger, endringer i forutsetninger og funksjoner. Byggherre og de øvrige med prosjekterende skal informeres om følgekonsekvenser ved beslutninger som har betydning for funksjon og prosjektets vedtatte økonomiske rammer. Prosjekteringsgrunnlag med hensyn til belastningstall, fysiske forutsetninger og bygningstekniske og arkitektoniske utforminger skal avklares ved prosjektkoordinering og kontakt med byggherre og brukere. Før detaljprosjektering igangsettes skal alle krav og forutsetninger være godkjent av byggherre. Alle elektrotekniske anlegg skal beregnes og dokumenteres. Dokumentasjon skal framlegges for byggherren på forespørsel. Dette gjelder minimum følgende beregninger: - Effekt- og energiberegninger - Kortslutningsberegninger - Lysberegninger Prosjektet skal omfatte et komplett elektrisk anlegg innbefattet funksjonstesting og dokumentasjon. Det skal legges vekt på prosjektering av energieffektive løsninger, med tilstrekkelig robusthet, som er framtidsrettet og tilfredsstiller krav til energimål og fleksibilitet på en optimal måte innenfor gitte økonomiske rammer. Alle installasjon skal utføres som åpent anlegg. Det skal primært benyttes ledningskanaler for fremføring til utstyr på vegg og i tak. 2.3 Merking Det skal legges vekt på at merking i anlegget blir utført på en slik måte at det gir entydig og varig informasjon for korrekt betjening og bruk av anlegget. Merking skal tåle rengjøring og levetid for benyttet merkeutstyr skal minst tilsvare levetiden for den enkelte anleggsdel / komponent som skal merkes. Merking utføres etter TFM-systemet i nye anlegg. Merkingen skal omfatte følgende: - Hoved merking av fordelinger / fordelingsrom - Merking av alle koblingsklemmer/rekkeklemmer/koblingsplinter i fordelinger COWI AS Vågeveien 10, pb 808, 6501 Kristiansund A Kristiansund kommune-storhaugen

8 - Merking av alle komponenter i fordelinger i samsvar med en-linjeskjema / strømveiskjema / systemskjema. - Merking av hoved-/stige kabler i fordeling og på hver side av brannskille - Alle stigekabler merkes ved fordeling og på begge sider av brannskille - Merking av utgående kurskabler i fordeling - Merking av komponenter og uttak ute i anlegg 8 av 21 - Kortfattet driftsinstruks som inneholder sjekk før start - start - innkobling - drift og stopp av ulike anlegg. Driftsinstruks utføres i varig utførelse og henges opp ved de respektive anleggenes betjeningspaneler. - Påført godkjenningsangivelse (merke) for utstyr som er underlagt spesielle godkjenningskrav. - Merking av apparater med skilt som angir produsent, typebetegnelse, godkjenningsangivelse (merke) for utstyr som er underlagt spesielle godkjenningskrav. Utførelse merking av fordelinger, kabler og komponenter: Fordelingene skal merkes i front med graverte merkeskilter (trafolyte) som skrues fast: Dimensjon: Bokstavhøyde: Farge: Tekst: 30 x 60 mm 12 mm Hvite skilt med sort skrift for fordelinger med normalkraft I samsvar med merking som angitt på fordelingene. Skinner/ledere merkes i henhold til krav fra Det lokale el-tilsyn. Komponenter i fordelingene skal merkes ifølge en-linjeskjema (og strømveiskjema der dette finnes). For de fordelinger der det bare foreligger en-linjeskjema skal entreprenør selv sørge for en hensiktsmessig fortløpende merking. Det skal tilstrebes at vern, releer og brytere i samme kurs har samme løpenummer. For signallamper, måleinstrumenter, betjeningsbrytere og andre betjeningsorganer skal merking utføres i klartekst, (med eventuelt tillegg av komponentkode) på gravert merkeskilt festet med skruer eller gravert i omslutningsplate. Komponenter skal forøvrig merkes med varig merking med bokstavhøyde 6 mm: For normal kraftkurser - Hvitt skilt med sort skrift For UPS-kurser - Orange skilt med hvit skrift For kabelmerking skal benyttes spesiell merkestrips som festes til kabelen. For gjennomkobling av styre- og signalkabler mellom flere fordelinger eller koblingspunkter skal det benyttes samme klemmenummer for samme leder i alle koblingspunktene. De enkelte delkablene skal merkes med ekstra indeks i tillegg til kabelens ordinære kursnummermerking (kabelnummer 401, delkabel nr , osv.) Kabelmerking utføres i samsvar med levert en-linjeskjema / oversiktsskjema / kabeltabell. 2.4 Dokumentasjon Teknisk dokumentasjon, teknisk datablad for tilbudt utstyr, unntatt vanlig installasjonsmateriell, utgjør en vesentlig del av vurderingsgrunnlaget og skal alltid leveres med tilbud eller være tilgjengelig i form av generelt katalogmateriell. COWI AS Vågeveien 10, pb 808, 6501 Kristiansund A Kristiansund kommune-storhaugen

9 Spesielt presiseres at det skal angis fabrikat og type for alt lysutstyr og alle sentralenheter/systemløsninger. Ved innlevering av tilbud til Byggherre, skal det leveres dokumentasjon som beskrevet i kapitel Belysningsanlegg, under avsnittet "dokumentasjon fra entreprenør/leverandør". Ved overlevering av anlegget skal det leveres en komplett FDV-instruks. FDV-instruks leveres hensiktsmessig redigert til Byggherren senest en måned etter anleggets ferdigstillelse. Instruksen skal ha nummererte sider, - format A4, og 1 eksemplar innsatt i 4 hulls ringperm A4 format, som overleveres Byggherre sammen med et eksemplar i elektronisk format på minnepenn eller etter nærmere avtale med Byggherre. Ark større enn A4 brettes til A4-format, og ark større enn A3 settes inn i A4 plast lommer. Tegninger brettes slik at tegningsnummer og tittel framkommer i nedre høyre hjørne. Permene må være tydelig merket med type entreprise, anleggsadresse og årstall, både på rygg og framside. FDV-instruks skal inneholde følgende dokumentasjon: - Samsvarserklæringer. Innsettes i egen felles plastlomme for ringperm fremst i permen COWI AS Vågeveien 10, pb 808, 6501 Kristiansund A Kristiansund kommune-storhaugen 9 av 21 - Komplett sett ajourførte plantegninger overensstemmende med utført elektro installasjon. Tegningene skal være påført merking av komponenter i anlegget (inklusive adressenummer for branndetektorer, datauttak etc), alle kabeltraseer påført kabelnummer. Minimum oppdeling av tegningsgrunnlag: o o o o Egen plantegning for belysning/lede lys/nødlys med brytere. Egen plantegning for tekniske uttak/føringsveier/veggkanaler Egen plantegning for Brannvarslingsanlegg Andre anleggskategorier som lydanlegg, adgangskontroll, porttelefon, telefoni, data etc, skal leveres plantegning/systemskjema som er oversiktlig og i overensstemmelse med utført installasjon. Behov for egen eller felles oppdeling av tegningsgrunnlag, skal avklares med byggherre. - Komplett sett kabeltabeller/koblingstabeller for alle kabler i anlegget. Tabellene skal være utfylt med informasjon om kabeltype/lederantall/tverrsnitt, kabelnummer/kodebetegnelse, plint/rekkeklemmenummer samt adresse for samtlige koblingspunkt. - Komplett kursfortegnelse for hovedfordeling og alle underfordelinger. - Komplett sett ajourførte nummererte skjemategninger (en-linjeskjema, strømveis-skjema og andre relevante koblingsskjema) som overensstemmende med utført installasjon, påført apparatspesifikasjon, merking av rekkeklemmer, koblingspunkter og komponenter. o o o o o o Oversikt tegning(en-linjeskjema) over vern for beskyttelse mot overspenninger Dokumentasjon av tester i form av utfylte prøveprotokoller og entreprenørens egne testskjema. Som eksempel kan nevnes: Justerte parameter for de enkelte vern skal oppgis sammen med kodebetegnelse for respektiv komponent. Funksjonstest av utstyr for beskyttelse, bryting og utkobling med test rapport. Testrapport av målt overgangsmotstand mot jord Testrapport av kontinuitet av jording på alle kurs avganger

10 10 av 21 - Funksjonsbeskrivelser og driftsinstrukser samt instruks for oppstart, drift og stans av de leverte anlegg. - Utfyllende betjeningsveiledning for alt utstyr som skal betjenes av bruker. - Komplette manualer for programmering/konfigurering av alt programmerbart utstyr. - Vedlikeholds-instruks med aktiviteter og hyppighet for nødvendig tilsyn og vedlikehold av utstyr. - Typiske feilsymptomer og mulige årsaker med instruks for utbedring. - Oversikt over anbefalte reservedeler/forbruksmateriell. - Komponent/material liste for alt levert materiell som ikke er standard installasjonsmateriell. - Datablader med utfyllende tekniske data for alt levert materiell. All dokumentasjon skal være på norsk. Alle plantegninger skal overleveres som DGW fil og i papir-format i målestokk 1:50. Det leveres egne oversiktsliste over byggets tegninger som er utarbeidet i Word-fil. Det leveres egne oversiktslister over byggets dokumenter som er utarbeidet i Word-fil. All dokumentasjon skal leveres i.h.h.til Kristiansund kommunes krav til dokumenthåndtering og lastes opp her- Se vedlagte mp4-fil. 2.5 Demontering Ved rehabilitering og ombygging skal alt utstyr og kabling som ikke skal brukes, demonteres og fjernes. Avfall skal kildesorteres og anbringes til relevant oppsamlingssted. Ved mistanke om helse/miljø-skadelige materialer, skal byggeleder/oppdragsgiver varsles. Dokumentasjon skal ajourføres (plantegninger, oversiktsskjemaer, systemskjemaer, en-linjeskjemaer, kursfortegnelser etc) 2.6 Ferdigmelding - Overlevering Før overlevering skal entreprenøren oversende skriftlig ferdigmelding for sine arbeider. Følgende dokumentasjon skal følge ferdigmeldingen: - Produktspesifikasjoner inklusive oversikt over leverandører - Protokoll fra egenkontroll - Komplett FDV-dokumentasjon. Plan/Agenda for opplæring av brukere/driftspersonale Overlevering vil ikke bli avholdt før denne dokumentasjonen er mottatt av tiltakshaver. Opplæring av driftspersonell for elektroanleggene skal utføres av respektive entreprenør. COWI AS Vågeveien 10, pb 808, 6501 Kristiansund A Kristiansund kommune-storhaugen

11 11 av ELKRAFT Det må påregnes åpent anlegg for alle rom unntatt korridor 210 som får montert T-profil himling. Bygget er i sin helhet utført i betong med nye vegger utført i stenderverk. 40 ELKRAFT GENERELT Spenningssystem for anlegget skal være 230V IT-system for lavspent distribusjon av elkraft. 41 BASISINSTALLASJONER FOR ELKRAFT 411 Systemer for kabelføring Framføring av kabler til de ulike bruksareal skal skje via et strukturert system av kabelgater, kabelbro og elektriske kanaler, med adskilte løp for elkraft og tele-kabler. Største del av installasjon blir åpen og synlig, og for å få et pent anlegg må det påregnes utstrakt bruk av ledningskanal. Dimensjoneringskriterier/systemkrav: Ved dimensjonering og planlegging av føringsveier, skal det legges vekt på robuste fleksible løsninger med tanke på framtidige endringer og utvidelser. Bæresystemer skal dimensjoneres for 30% reservekapasitet etter ferdig installasjon for hele føringens lengde. Dette gjelder også branngjennomføringer. Føringsvegene skal dimensjoneres også for kabelinstallasjoner under kapitel 5: Tele og automatisering. Tekniske krav: Ny kabelbro for sterkstrøm/fiber/styring forslås lagt over himling i korridor og ned gjennom trapperom til kjeller. Se forslag føringsvei vedlagt skisse. I trapperom dekkes kabelbro med dekkplate eller kasses inn. I denne forbindelse må entreprenør ta med kostnad for kjerneboring gjennom etasjeskille/vegg i trapperom. Planlegging og montasje av føringsveier må nøye koordineres mot andre fag med hensyn til framkommelighet. Føringsveger som er montert synlig skal ha en rett og pen montasje. Bæresystemer for elektroinstallasjoner skal ikke benyttes som oppheng for andre installasjoner som himlinger, baldakiner etc. Kabelbroer føres ikke gjennom vegger og dekker, men avsluttes ca. 100mm fra vegg/dekke på begge sider. Brannsikre gjennomføringer tettes mot brannspredning som foreskrevet for den respektive bygningsdelen (ISO 834-serien) Gjennomføringer i lydisolerende konstruksjoner skal tettes slik at lydforhold definert i romprogram opprettholdes. Det skal benyttes demonterbare lydstaver tilpasset valgt elektrokanalsystem. Alle felles føringsveier skal ha mekanisk skille mellom elkrafttekniske og teletekniske kabler. Alle føringsveier av ledende materiale jordes i samsvar med forskrift FEL og norm NEK 400. Det må tas spesielle hensyn til føringsveier for stigeledninger, slik at problemer med elektromagnetisk felt/stråling ikke oppstår. Kfr også kap 51. COWI AS Vågeveien 10, pb 808, 6501 Kristiansund A Kristiansund kommune-storhaugen

12 412 Systemer for jording Dimensjoneringskriterier/systemkrav: For dette anlegget medtas levering og montering av jordingsanlegg i henhold til forskriftene. Utjevningsjording til: - Kabelbroer, armaturskinner, kabelkanaler - VVS tekniske anlegg og sprinkleranlegg - Teletekniske anlegg Tekniske krav: Jordingsanlegget utføres som stjerne nett fra hoved-jordskinne/ekvipotensialskinne. Jordleder føres frem primært som skjerm i kabel og i skinne. Jordingstilkoblinger på hoved-jordskinne merkes for identifisering. 43 LAVSPENT FORSYNING 432 Systemer for Hovedfordeling 4321 Hovedfordeling Dimensjoneringskriterier/systemkrav: Strøm til ny fordelingstavle i kontorfløy hentes fra fordeling som står i teknisk rom 041M.(se vedlagt tegning) Avgangskurs Q8-100A, er i dag tilkoblet gamle fordelinger for eksisterende kontorfløy, og kan brukes. Alle sterkstrøms kabler t.o.m. 16 mm 2 samt alle styre- og signalkabler skal tilkobles via rekkeklemmer. 12 av 21 Materiell og utstyr bør være enhetlig (fabrikat og type) for å lette vedlikehold og reservehold. Ved nye anlegg skal vern i hovedfordeling og underfordelinger være av samme fabrikat. Kursfortegnelse og kabeltabell legges i plastlomme ved fordelingen. Kursfortegnelse/kabeltabell skal inneholde opplysninger om kabeltype, ledertverrsnitt, leder materiale, lengde, dimensjonerende forlegningsmåte, kabelens strømføringsevne, forsyningsobjekt (med plassering/adresse) samt vernets type, merkestrøm, innstilte verdi og karakteristikk. Tekniske krav: Vern dimensjoneres i henhold til de påkjenninger fordelingen kan bli utsatt for. Det nyttes effektbrytere med elektroniske vern (LSI), og med tilstrekkelig bryteevne. Effektbrytere skal være typetestet etter IEC 947. Det velges vern som gir full selektivitet Stigekabler Dimensjoneringskriterier/systemkrav: Den prosjekterende/elektroentreprenør skal dokumentere dimensjoneringsforutsetninger og hvilken reservekapasitet som avsettes ut fra ferdig installert anlegg. Alle kabler skal etter installasjon ha min. 20% ledig kapasitet. COWI AS Vågeveien 10, pb 808, 6501 Kristiansund A Kristiansund kommune-storhaugen

13 13 av 21 Det skal benyttes kabler med Cu-leder for kabeltverrsnitt t.o.m. 16 mm 2. For større kabeldimensjoner skal det benyttes kabel med Al-ledere, hvis ikke annet er angitt. Kabeltverrsnitt over 150 mm 2 bør unngås. Ny fordeling skal ha egen stigerkabel direkte fra hoved tavle plasser i kjeller. Tekniske krav: Stigerkabler og andre hovedstrømkabler skal bare legges i en høyde på kabelbro, kanal o.l. Fortrinnsvis skal kablene forlegges med kabeldiameters avstand. 433 Elkraftfordeling til alminnelig bruk 4331 Fordelinger for alminnelig forbruk Dimensjoneringskriterier/systemkrav: Det skal etableres ny underfordeling som foreslås plasseres i Arkiv/printerrom. Installasjonen skal utføres slik at fleksibilitet ivaretas. Reparasjon, utskift av komponenter og målinger skal enkelt kunne utføres. Det skal avsettes minimum 25% reservekapasitet beregnet ut fra ferdig installert anlegg. Dette gjelder både effekt- og fysisk plassbehov. Tekniske krav: Underfordelingene skal tilfredsstille "Forskrifter om elektriske lavspenningsanlegg med veiledning" og Tavle-normen NEK 439. Godkjenningspliktig utstyr og materiell skal være CE-merket. Underfordelingene skal oppfylle krav i henhold til EMC-direktivet 2004/108/EC. Underfordelingene skal dimensjoneres for de elektriske, termiske og mekaniske påkjenninger som de kan bli utsatt for. NEK 439 skal følges og dokumenteres før levering. Vern skal dimensjoneres i henhold til de påkjenninger systemet kan bli utsatt for. Effektbrytere skal være typetestet etter IEC 60947, automatsikringer etter IEC Underfordelinger skal være utført for usakkyndig betjening. Alle avganger skal ha rikelig med plass slik at det kan arbeides i underfordelingene uten fare og slik at alle avganger er tilgjengelige for strømmåling og jordfeilsøking med tang. Det benyttes sikringsløse vern i alle underfordelingene, dvs. effektbrytere og automatsikringer. Effektbrytere leveres med innstillbare elektroniske vern for alle avganger fra og med 160A. Det benyttes automatsikringer med C-karakteristikk dersom spesielle forhold ikke krever annet. Det benyttes fortrinnsvis samme vern-leverandør for alle fordelinger som blir forsynt fra hovedfordelingen av hensyn til selektivitet. Selektivitetsgrenseverdier mellom alle vern i anlegget skal være koordinert og dokumentert. Det skal som hovedregel være total selektivitet mellom alle vern i anlegget. Alle strømkabler t.o.m. 16 mm 2 samt alle styre- og signalkabler tilkobles via rekkeklemmer. For interne ledningsforbindelser skal det monteres plastkanaler med løsbart lokk. Underfordelinger skal være bygget opp som moduler, og for utgående kurser benyttes automatsikringer med brudd på alle kursens ledere. Alle fordelingene skal kunne gjøres spenningsløse uten at forsyning til andre fordelinger berøres. Fordelingen skal ha jevn lastfordeling på alle faser. COWI AS Vågeveien 10, pb 808, 6501 Kristiansund A Kristiansund kommune-storhaugen

14 14 av 21 Kursfortegnelse og kabeltabell legges i plastlomme ved fordelingen. Kursfortegnelse/kabeltabell skal inneholde opplysninger om kabeltype, ledertverrsnitt, leder materiale, lengde, dimensjonerende forlegningsmåte, kabelens strømføringsevne, forsyningsobjekt (med plassering/adresse) samt vernets type, merkestrøm, innstilte verdi og karakteristikk. Alle underfordelinger skal termograferes med full last Kursopplegg for alminnelig forbruk Kursopplegg for lys Dimensjoneringskriterier / systemkrav: Kursopplegg skal utføres med tanke på fleksibilitet og enkle muligheter for fremtidige endringer og tilpasninger. Det skal planlegges fordelingsanlegg i henhold til romkrav. Kursoppdeling/styring og bryterarrangement skal etableres på en funksjonell og brukervennlig måte. Installasjonene baseres på 16 A kurser. Rom skal styres av AV/PÅ bryter. Tilstedeværelses-sensor benyttes i korridorer, kontorer og møterom. Etterlysende skilt for rømningsveier, må ha ladelys. OBSJONSPRIS: Tilstedeværelses-sensor kobles opp mot SD anlegg. Nødvendig utsyr, kabling og terminering medtas. Tekniske krav: Brytere, impulstrykknapper, sensorer og stikkontakter skal være hvite. Når flere uttak/betjeningsorganer er plassert inntil hverandre skal det nyttes felles dekkplate. Om uttak monteres på forskjellige høyder, skal de monteres rett over hverandre. Kursopplegg for virksomhet Dimensjoneringskriterier / systemkrav: For det generelle kursopplegg for elektriske uttak, må omfang og kapasitet som skal tilfredsstille antatt brukerbehov i de forskjellige bruksareal vurderes. Kursopplegg skal være dekkende for funksjon, tilpasset innredning og miljø, både generelle stikkontakter og mer utstyrstilpassede som printer, kopimaskin, kjøkkenutstyr etc. Stikkontakter plasseres i henhold til møbleringsplan. Det må særlig tas hensyn til bevegelig utstyr (hev-/senkbart utstyr). Kursopplegg skal utføres med robusthet som tilfredsstiller fleksibilitet og enkle muligheter for fremtidige endringer og tilpasninger. På møterom 218 skal det leveres og monteres gren-stav med uttak for strøm til konferansebord. Det medtas stikkontakter dekkende for de ulike rombehov. Generelt gjelder: Kontor - 6 elektrisk uttak pr arbeidsplass Konferanse - 6 elektrisk uttak grenstav + 8 elektriske uttak v/gulv Korridor - 2 elektrisk uttak pr 15m COWI AS Vågeveien 10, pb 808, 6501 Kristiansund A Kristiansund kommune-storhaugen

15 15 av 21 Det skal minst være 4 elektrisk uttak ved gulv i alle oppholdsrom. Tekniske krav: Stikkontaktkurser skal ikke være mindre enn 16 A. 434 Elkraftfordeling til driftstekniske installasjoner 4341 Fordelinger for driftstekniske installasjoner Fordelingen inngår i leveransen for Sentral Driftskontrollanlegg (SD-anlegg) Ref.kap Kursopplegg for driftstekniske installasjoner Dimensjoneringskriterier / systemkrav: Kursopplegg utføres som åpent anlegg på kabelbro og på vegg. I VVS - rom utføres ledningsanlegget på gitterbane forlagt på utstyret eller i galvaniserte stålrør. Ventilasjonsanlegg utstyres med brannspjeld i brannskiller som må kables og termineres. Det medtas kabling/terminering/programmering for signal for utløst brannalarm som skal stoppe ventilasjonsanlegget og lukke alle brannspjeld. Opptrekksur/timer for ventilasjonsanlegg kobles opp mot SD-anlegget. OBSJONSPRIS: Alle rom med radiatorovner skal ha motorstyring og romføler for styring av varme og skal styres av SD-anlegget. Møterom 218 skal ha behovsstyrt ventilasjon. Behovsstyringen skal skje på romnivå ut i fra romtemperatur, tilstede-føler og CO₂ -føler. Leveranse av motor, radiatorventil, CO₂ -føler, VAV og romføler er beskrevet som opsjonspris under RIV. Nødvendig kabling og terminering medtas. Tekniske krav: For å hindre overføring av vibrasjoner, skal kabling til maskiner utføres med fleksibel overgang. Igangkjøring og innregulering skal koordineres av VVS-entreprenør, og Elektro-entreprenør skal gi nødvendig bistand under denne fasen. Elektro-entreprenør plikter å samarbeide med VVS-entreprenør med hensyn til fremføring av kursopplegg. Automatikkentreprenør merker med ID-kode på byggeplass hvor komponenter skal plasseres. Byggherre/Rådgivende ingeniør skal varsles ved igangsetting av funksjonsprøver o.l. slik at de, om de ønsker det, kan være tilstede ved målinger etc. Kontrollmålinger vil også bli tatt under ferdigbefaring (som stikkprøver). Alle motorkurser skal ha servicebryter montert i hovedstrømkrets. Denne bør plasseres så nær motor som mulig. Motorer og motorvern skal belastes maksimalt på 80% av motorens påstemplede belastningsstrøm. Dokumentasjon fra entreprenør: Ved oppstart av anlegget skal elektroentreprenør kontrollere at alle elektriske funksjoner virker som spesifisert. COWI AS Vågeveien 10, pb 808, 6501 Kristiansund A Kristiansund kommune-storhaugen

16 44 LYS 16 av 21 For alle elektriske motorer skal det måles startstrøm og driftsstrøm, og opplysninger om merkestrøm, motorverninnstilling, sikringsstørrelse, ledningstverrsnitt etc. skal kontrolleres og dokumenteres. Prøveskjema, komplett utfylt og signert skal foreligge før overlevering av anlegget. 442 Belysningsutstyr Belysningsmiljøet i og utenfor bygninger skal oppleves som innbydende for brukere, ansatte og besøkende. Belysningen skal være tilpasset brukernes behov, gi gode arbeidsforhold for de ansatte, samt ivareta eiers/brukers krav til god driftsøkonomi. Bestemmelser i arbeidsmiljøloven med forskrifter for arbeidsplasser og oppholdsrom skal alltid legges til grunn for prosjekteringen. Belysningen skal for øvrig planlegges i henhold til NS-EN med referanse til Lyskulturs publikasjoner som er aktuell for respektiv bygg-kategori: o o o o o o o o Planlegging av belysningsanlegg Kontorbelysning Belysning for eldre Ledesystem Belysningsøkonomi, beregning av driftskostnader pr år for belysningsanlegg Vedlikehold av lysanlegg Lux-tabellen Veileder for Universell utforming For allmennbelysning benyttes fortrinnsvis lysarmaturer for lysrør T5 eller lavenergilyskilder. Det skal benyttes elektronisk forkoblingsutstyr i lysarmaturene. Som lyskilder skal det fortrinnsvis benyttes fullfargelysrør med god fargegjengivelse (fargegjengivelse R a -indeks>80) og med høy lysytelse. Bruk av lysarmaturer for halogenlamper og lav-volt lyskilder skal begrenses til et minimum, og da for å oppnå spesielle effekter eller eksponere spesielle objekter, skape eksponerte miljø. LED er i stadig utvikling og anvendelse bør vurderes der dette er hensiktsmessig. Dersom LED anvendes, skal det benyttes LED med fargegjengivelse Ra-indeks > 80. Ved eventuell bruk av halogen og/eller lav-volt, skal dette kombineres med lys-demping for å oppnå økt levetid på lyskildene. Generelt bør det tilstrebes å begrense antall type lyskilder for anlegget av driftsmessige årsaker, innkjøp og lagerhold. Armaturliste skal utarbeides for prosjektet. Tekniske krav: På utsatte steder skal det tas hensyn til vandalsikring samtidig som tilgjengelighet for drift og vedlikehold ikke skal forringes. Ved eventuelt vanskelig tilgjengelige armaturer skal tilgang i forbindelse med vedlikehold vurderes og lyskilder med lang levetid benyttes. Dokumentasjon fra entreprenør/leverandør: Som minimum må følgende teknisk dokumentasjon av belysningsutstyr foreligge: - IP klassifisering - R a indeks COWI AS Vågeveien 10, pb 808, 6501 Kristiansund A Kristiansund kommune-storhaugen

17 17 av 21 - EMC merking - Lysarmaturens virkningsgrad - TA-merking (temperaturklasse) - Lysberegning for typiske rom basert på valgte lysarmaturer. - Effektforbruket til belysning for rom og soner i W/m Nødlysutstyr Dimensjoneringskriterier/systemkrav: Nødlysanlegg skal etableres etter gjeldende normer og forskrifter. Hovedfunksjonen til nødlyset er å skape en trygg og oversiktlig rømningsvei ved behov for rømning. NS3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk skal legges til grunn. Elektroentreprenør skal lever og monterer etterlysende skilt. Type Prolink eller produkt av tilsvarende kvalitet skal benyttes. Kvaliteten på tilsvarende produktet skal dokumenteres. Disse skal ha ladelys. Ekstern ladelys skal være av type LED armatur som tilfredsstiller etterlysende skilts ladelysspesifikasjon. Trappehus er ikke med i rehabiliteringen, men er en del av rømningsvei som må legges til grunn ved prosjektering. Kostnad for ledesystem/nødlysutstyr i trapperom må derfor tas med. Alle tekniske rom/fordelinger skal minimum ha 1 stk lede-lys. Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften) stiller krav om nødbelysning der arbeidstakere kan bli utsatt for fare ved svikt i den kunstige belysningen, og krav om at rømningsveier og nødutganger skal være utstyrt med nødlys tilstrekkelig til å dekke behovet i tilfelle svikt i den ordinære belysningen. For prosjektering og utførelse av nødbelysning vises til NS-EN 1838 Anvendt belysning Nødbelysning. Tekniske krav: For nødlysarmaturer skal LED benyttes som lyskilder. 49 DEMONTERING OG MIDLERTIDIG DRIFT Orientering: Avsnittet omfatter demontering av gammel elektroinstallasjoner i kontorfløy og etablering nødvendig byggestrøm under rehabiliteringen. 491 Demontering av komplette elektroinstallasjoner Kapittelet omfatter demontering og fjerning av all gammel elektroinstallasjon/utstyr i eksisterende kontor arealer plan 2. Alt avfall skal leveres på et offentlig godkjent deponi og det skal foreligge kvittering for levert utstyr beskrevet i dette kapittelet. Eksisterende brannvarsling skal brukes opp, men det må påregnes delvis demontering av anlegget ved rehabilitering. 492 Midlertidig drift Entreprenør etablerer nødvendig byggestrøm under rehabiliteringen. Min.behov: 3x32A, 3x16A og 4stk 2x16A. COWI AS Vågeveien 10, pb 808, 6501 Kristiansund A Kristiansund kommune-storhaugen

18 5.0 TELE OG AUTOMATISERING 18 av 21 Tele- og automatiseringsanlegg installeres for å dekke bygningenes og virksomhetens behov for kommunikasjon, styring, varsling og regulering. Det legges frem ny fiberkabel fra telerom 050S i kjeller opp til arkiv/printerrom 203. Det leveres og monteres nødvendig skap m/rack og hylleplass for sprede-nett for data/tele i ny kontorfløy. 51 BASISINSTALLASJONER FOR TELE OG AUTOMATISERING, GENEREL 511 Systemer for kabelføring Med systemer for kabelføring menes vegg/tak- monterte kabelbruer og kanaler. Bruer/kanaler for føring av tele- og datakabler finnes i ulike størrelser med ulik kapasitet, og må tilpasses aktuelt behov. I tilfeller der tele-/datakabler føres parallelt med elkraftkabler på samme bru eller kanal, eller ved bruk av parallelle bruer/kanaler, skal segregeringskrav i henhold til NEK EN (siste revisjon) legges til grunn for dimensjonering og installasjon. I entreprisesammenheng medtas ofte bruer og kanaler i elektroentreprisen. For ytterligere beskrivelse, se kravspesifikasjon for elkraft - avsnitt 411 Systemer for kabelføring. Største del av installasjon blir åpen og synlig, og for å få et pent anlegg må det påregnes utstrakt bruk av ledningskanal. 512 Jording Jording for tele-/datainstallasjoner skal utføres i henhold til NEK EN (siste revisjon). Normen stiller blant annet strenge krav til jording av ledende materialer i kommunikasjonsfordelere. Alle ledende materialer som føringsveier, rack, aktivt utstyr etc., skal ha samme jordpotensial, og løses ved at alt kobles til en felles jordskinne. 513 Inntakskabler for teleanlegg Det legges frem ny fiberkabel -type Draka G12-9/125 AXAI - fra fiber sentral i telerom 050S i kjeller og frem til arkiv/printerrom 203. All terminering av fiber tas med. 514 Telefordelinger Det leveres og monteres nødvendig skap m/rack for sprede-nett og hylleplass med plass for det nødvendige datautstyr i ny kontorfløy. Det skal også være plass for ny UPS (ref kap.543) Det skal avsettes minimum 20% reservekapasitet beregnet ut fra ferdig installert anlegg. Det skal monteres to sendere for trådløs nettverk i korridortak. Sendere leveres av Kristiansund kommune. 52 INTEGRERT KOMMUNIKASJON 521 Kabling for IKT Dimensjoneringskriterier / systemkrav: Det medtas tele/data-uttak for hver arbeidsplass.(2xrj45) For kontor 211 er det planlagt 2 arbeidsplasser. For møterom 218 skal det leveres og monteres ny gren-stav med tele/data-uttak. COWI AS Vågeveien 10, pb 808, 6501 Kristiansund A Kristiansund kommune-storhaugen

19 19 av 21 Generelt gjelder: Teleuttak uføres som dobbel RJ45 med kabel til hvert uttak Det skal fremlegges og termineres kabler til to sendere for trådløs nettverk i korridortak. For å hindre skade på kabel og/eller tap av signalkvalitet, er det viktig at installasjon tilfredsstiller krav til bøyeradius og strekkavlastning i henhold til leverandørens anbefalinger. Etterfølgende tabell viser aktuell kabelkvalitet som benyttes: Europa USA Maks frekvens Maks bitrate Kabeltype Terminering ISO/IEC EIA/TIA 568B Klasse EA Kategori 6a 500 MHz 10 Gb/s UTP/STP *) RJ45 *) UTP = Unshielded Twisted Pair (uskjermet kabel) STP = Shielded Twisted Pair (skjermet kabel) Krav til utførende Utførende installatør for kablingsarbeider skal oppfylle alle lovbestemte krav til autorisasjon. Det skal utføres testing av all kabler og kontakter og resultat dokumenteres i testprotokoll som legges frem som en del av dokumentasjon Ref: kap 2.4- Dokumentasjon 522 Nettutstyr Med nettutstyr menes svitsjer, rutere, aksesspunkter, brannmurer etc. som leveres av Kristiansund kommune. Entreprenør plikter å varsle i god tid til kommunen når det er klart for installasjon og driftssetting, minimum 8 uker før. 53 TELEFONI OG PERSONSØKING 532 System for telefoni(opsjonspris) I dag har sykehjemmet Ascom telefoni (Dect telefoner) som dekker eksisterende areal. Det skal medtas og leveres basestasjon for dekning av Dect-telefoner i arealer kontorfløy og trappehus, samt nødvendig programmering. Eksisterende programmering /automatikk er levert av Teknica/iElektro. 54 ALARM OG SIGNALSYSTEMER 542 Brannalarmanlegg Det er i dag montert heldekkende brannalarmanlegg for eksisterende kontorfløy. Det må påberegnes arbeid på anlegget grunnet demontering av vegger og montering nye vegger i forbindelse med rehabiliteringen. Entreprenør er ansvarlig for å tilpasse anlegget etter forandring på ny romfordeling. Det medtas nødvendig utstyr, kabling, terminering og programmering i denne sammenheng. Det medtas kabling/terminering/programmering for signal for utløst brannalarm som skal stoppe ventilasjonsanlegget og lukke alle brannspjeld. Hovedsentral er plasser i Telerom 070S i kjeller. COWI AS Vågeveien 10, pb 808, 6501 Kristiansund A Kristiansund kommune-storhaugen

20 20 av 21 Eksisterende brannalarmsystem er av type Siemens FC2040, og er programmert og levert av Teknica/iElektro. 543 Adgangskontroll Dimensjoneringskriterier / systemkrav: Det skal installeres adgangskontroll for dør inn til korridor 209 og for dør i trapperom inn til korridor 210, samt døråpner knapper inne for begge dører. Dette skal knyttes opp mot eksisterende anlegg på bygget i dag. Det ble installert et nytt adgangskontrollsystem da Sykehjemmet ble rehabilitert i Eksisterende kortleser er av type PROX-32/52/62 levert av RCO Security. Kortlesere for utendørs montasje skal være vandalsikker. Det leveres og monteres UPS type: PowerWalker VFI 6000P/RT LCD som skal mate dørautomatikk og elektronisk nettverksutstyr. UPS skal tilkobles eksisterende overvåking på anlegget. Plasseres i samme skap som leveres for spredenett. Ref. kap. 514 Eksisterende skjermbilde på vaktrom etasje på sykehjemmet må oppgraderes for disse dører, samt at skallsikring/alarm dører programmeres til Dect-telefoner. Nødvendig programmering medtas. Eksisterende system er fra RCO Security og programmering og levert av Teknica/iElektro. For adgangskontrollerte og overvåkede dører legges følgende arbeidsdeling til grunn: Installasjon av røropplegg i dørparti ned til dør, kortleser og åpnerknapp besørges av byggets elektroentreprenør. Beslagsentreprenør leverer og monterer alt utstyr i dørparti, inklusive kabler i dør opp til over himling. Dette omfatter motorlås, mikrobryter, karmoverføring og magnetkontakt. Lås og beslag knyttet til adgangskontrollerte dører skal tiltransporteres sikkerhetsentreprenør. Entreprenør/ Sikkerhetsentreprenør sammenkobler anlegget og har koordineringsansvar samt overordnet funksjonsansvar for den totale funksjonalitet. Tekniske krav: Innbruddsalarmsentralen skal kunne administrere overvåkede punkter bestående av for eksempel mikrobrytere, magnetkontakter samt ulike type følere og detektorer. Anlegget skal registrere hvert enkelt overvåket punkt med klartekst adresse. Alle unormale tilstander skal kunne avleses. Alt utstyr skal være godkjent i henhold til Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnemnd (FG). Kursopplegg skal være i overensstemmelse med Regler for automatiske innbruddsalarmanlegg, utgitt av Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnemnd i 2006 Innbruddsalarmanlegget skal være utført i overensstemmelse med FG s gjeldende regler for automatiske innbruddsalarmanlegg. Innbruddsalarmer skal overføres til vaktselskap og til vaktrom på sykehjem, hvor det presenteres på en lettfattelig måte. 56 AUTOMATISERING 562 Sentral driftskontroll Tekniske krav: Ventilasjonsanlegget skal kobles opp mot og styres fra byggets eksisterende SD anlegg. Ventilasjonsanlegget leveres med innebygd elektronikk. Entreprenør skal legges frem og tilkoble BUS kabel fra ventilasjonsanlegg til lokal automatikk i kjeller. Opptrekksur/timer for ventilasjonsanlegg kobles opp mot SD-anlegget. Ref : RIV beskrivelse. COWI AS Vågeveien 10, pb 808, 6501 Kristiansund A Kristiansund kommune-storhaugen

21 21 av 21 Nødvendig kabling, programmering og igangkjøring medtas. OBSJONSPRIS: Alle rom med radiatorovner skal ha motorstyring og romføler for styring av varme og skal styres av SD-anlegget. Møterom 218 skal ha behovsstyrt ventilasjon. Behovsstyringen skal skje på romnivå ut i fra romtemperatur, tilstede-føler og CO₂ -føler. Leveranse av motor, radiatorventil, CO₂ -føler, VAV og romføler er beskrevet som opsjonspris under RIV. Tilstedeværelses-sensor kobles opp mot SD anlegg. Nattsenkingsfunksjon på romnivå skal være en del av SD-leveransen. Nødvendig kabling, terminering, programmering og igangkjøring medtas. Eksisterende SD-anlegg er levert av GK-Norge. 565 Lokal automatisering(obsjonspris) Tekniske krav EOS: I sikringstavle for kontorfløy, plasseres energimåler for måling av forbruk til hele ventilasjonsanlegget. (EOS systemskjema). Det legges frem og tilkobles BUS kabel fra ventilasjon og til eksisterende tavle plassert i teknisk rom kjeller. Ventilasjonsanlegg trenger fremlagt to kurser, en kurs til styreskap og en kurs til varmebatteri. Oppkobling utføres slik at begge kuser blir målt over en måler. Entreprenør må bestille måler og koblingsunderlag fra Siemens som er kommunens leverandør på dette. Nødvendig programmering og igangkjøring medtas. Eksisterende programmering /automatikk er levert av Teknica/iElektro. 7.0 UTENDØRS ELINSTALLASJONER 744 Lys Dimensjoneringskriterier/systemkrav: Det skal være dekkende utendørsbelysning for inngang fra utvendig trapp. Belysningen skal tilpasses belysningen av tilstøtende arealer. All belysning utendørs som er lett tilgjengelig må være utført med vandalsikre armaturer. Utendørs belysning skal styres a ved hjelp av eksisterende Astro-ur. INFO: Under inngangsdør i samme trappeløp står det i dag et lysarmatur som er koblet mot eksisterende Astro-ur. COWI AS Vågeveien 10, pb 808, 6501 Kristiansund A Kristiansund kommune-storhaugen

22

23

24

25

26

27 Tittel: KRAVSPESIFIKASJON Automatiseringsanlegg Revisjon INNHOLDSFORTEGNELSE side 1.0 INNLEDNING / HENSIKT ORIENTERING OM SENTRALT DRIFTSKONTROLLANLEGG KOORDINERING SENTRAL DRIFTSKONTROLL (SD) Koordinering - Generelt Koordinering - Automasjon ADRESSERINGSSYSTEM / IDENTIFIKASJONSSYSTEM 4

28 Tittel: KRAVSPESIFIKASJON Automatiseringsanlegg Revisjon

29 Tittel: KRAVSPESIFIKASJON Automatiseringsanlegg Revisjon

30 Tittel: KRAVSPESIFIKASJON Automatiseringsanlegg Revisjon

31 Tittel: KRAVSPESIFIKASJON Automatiseringsanlegg Revisjon ANSEGRUNNLAG KONKURR GENERELLE KRAV TIL ANLEGGENES FUNKSJONALITET Optimal start/stopp varmeanlegg Frikjølingsprogram VALG AV SYSTEMLØSNINGER Forslag til systemløsninger energioppfølging 12 Alle bygg skal utstyres med energimåling for elektrisk og vann båren energi. Energimålerne skal knyttes opp mot Kristiansund Kommunes energioppfølgingssystem EMC og nødvendige tilpasninger for dette må implementeres.9.0 VEDLEGG 12

32 Vedlegg: instrumentering og funksjoner Revisjon INNLEDNING / HENSIKT Hensikten med denne kravspesifikasjonen er å angi hvilke krav som gjøres gjeldende for de Automatiseringsanlegg, både til prosjektering, utførelse av installasjon, dokumentasjon undervegs samt sluttdokumentasjon Som bygget. Utførende entreprenør og leverandør av utstyr skal uten ekstra kostnad legge fram komplett dokumentasjon av sin leveranse, gi tilgang til nødvendig serviceverktøy på utstyr som er montert samt gi tilgang til tilhørende programvare. Dette for at drift, service, vedlikehold og utvidelser av alle systemer/anleggsdeler skal kunne utføres av annen serviceleverandør enn utstyrsleverandør. Anlegg-/systemspesifikk programvare med innhold (eksempelvis brukerdata, konfigurasjon etc) er å anse som byggherrens eiendom for videre drift/vedlikehold av anleggene. Dette spesielt med tanke på mulighet for kontrahering av serviceavtaler med annen serviceleverandør. Byggherren forbeholder seg retten til å benytte annen serviceleverandør enn utstyrsleverandør uten at dette skal ha konsekvenser for garanti/reklamasjon. Dersom det er ønske om å fravike spesifikasjonen skal dette tas opp skriftlig med byggherre/oppdragsgiver. Spesifikasjonen er inndelt i kapitler i henhold til bygningsdelstabell NS3451:2009. Innenfor de respektive kapitler beskrives tekniske krav, dimensjoneringskriterier/systemkrav samt krav til dokumentasjon av den ferdige installasjon fra utførende entreprenør. 2.0 ORIENTERING OM SENTRALT DRIFTSKONTROLLANLEGG Kristiansund Kommune har i dag to toppsystemer levert av GK og YIT og nye installasjoner forutsettes integrert mot en av disse. Eksisterende anlegg Hovedsentralen er bygget opp av servere og PC-er som håndterer alle inn og utgående informasjoner. Kommunikasjonen med hovedmaskinene skjer via. PC-er som viser systembilder av alle tekniske installasjoner. All informasjon kan skrives ut på skriver (rapporter, kurve etc.) etter nærmere spesifikasjon. For kommunikasjon forutsettes BACnet basert på TCP/IP Krav til BACnet grensesnitt i undersentraler på ventilasjonsaggregat og i tavler. Det skal benyttes BACnet baserte undersentraler som minimum støtter ISO av 2007, inkludert opsjoner for alarmering (intrinsic reporting) og punktoppdatering (COV reporting). Undersentral skal være klassifisert som BACnet utstyr B-BC (BACnet Building Controller) og støtte hele BIBB profilen for B-BC. Tilbudte undersentraler skal dokumenteres med BACnet PICS og BTL sertifikat som viser konformitet til gjeldene BIBB-er. Kommunikasjon mot overordnet system og andre undersentraler skal være via BACnet over TCP/IP. Underliggende kommunikasjon mot IO-moduler, romenheter og andre fabrikkprogrammerte regulatorer skal være etter åpne standarder. Som åpne godtas LON, EIB/KNX, M-bus, MOD-bus og BACnet. Det presiseres at alle objektnavn i undersentral skal være entydige og utført etter TFM systemet, samt funksjonskoder som integrator oversender på forespørsel før utstyr settes i bestilling. Alle objektnavn skal ha en norsk beskrivelse og enhet som forklarer funksjonen. Objektnavn med tilhørende beskrivelse og enhet skal kunne brukes direkte i overordnet system. Det godtas ikke bruk av kryssreferansetabeller. Alle inn- og ut- ganger skal kunne settes til manuelle verdier av bruker med høyt nok adgangsnivå, dette for testing av utstyr og programfunksjoner uten å dra ut på bygg for å utføre feilsøking. Eventuelle avvik fra dette kravet må fremlegges og dokumenteres av leverandør som en del av tilbudet. Side 1 av 21 21

33 Vedlegg: instrumentering og funksjoner Revisjon Alle objekter som skal tas opp i overordnet system (SD anlegg) skal være komplett og ferdig innjustert av leverandør av lokal automatiseringsanlegg før integrasjon til overordnet system skjer. (Alarmgrenser, Alarmklasse, Grenseverdier, Set. pkt. osv.) Dette for å sikre et klart grensesnitt slik standarden BACnet gir mulighet for. Undersentral skal ha et lokalt grensesnitt for feilsøking og service. Anlegget er under kontinuerlig utvikling og oppgradering av systemene vurderes fortløpende. 3.0 PROSJEKTERING SD-anlegget koordinerer og integrerer alle tekniske installasjoner. Alle tekniske installasjoner, nye og eksisterende, skal derfor være forberedt for tilknytning eller være tilknyttet SD-anlegget. Det er viktig at alle ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende "tenker" SD-anlegg (optimalisering) slik at Kristiansund Kommune får størst mulig nytteverdi av sine installasjoner. Normalt vil automatikkleverandøren foreta leveranse og montering av: DDC-undersentraler (normalt skal det ikke leveres lokal PC) Delkomponenter for automatikk Sterkstrøm og svakstrømsfordelinger for bygningsteknisk drift Tilkobling av SD-anlegg som web-løsning Underlag, dokumentasjon, opplæring og skjemaer Oppkobling til TK's intranett Entrepriseform Automatiseringsentreprisen skal gjennomføres iht forskrift om offentlige innkjøp. Dersom størrelsen på anlegget tilsier at entreprisesummen kommer under terskelverdien (kr ,- eks. mva pr. i dag) skal entreprisen være i form av TILBUD. Det vil da ikke bli holdt åpning av tilbud. Automatiseringsentreprisen skal behandles som selvstendig entreprise og IKKE som en underentreprise til andre entreprise. Etter valg av leverandør kan automatiseringsentreprisen tiltransporteres andre entrepriser. 4.0 KOORDINERING SENTRAL DRIFTSKONTROLL (SD) 4.1 Koordinering - Generelt Alle ansvarlig prosjekterende skal følge anvisningen. Det er viktig at all fremtidig instrumentering er i henhold til automatiseringsgrad og underlag som beskrevet i anvisningen. I denne anvisningen er det laget en del "trafikkregler" som skal følges. Alle anlegg skal minimum ha følgende prosjektdokumentasjon som underlag for automatikkleverandøren: Systemskjema som angir den prinsipielle oppbygging av teknisk anlegg og merking av utstyr og komponenter. Spesiell funksjonsbeskrivelse(kortversjon) som supplerer den komplette funksjonsbeskrivelse. Kapasitets- og funksjonstabell skal fylles ut av ansvarlig prosjekterende, leverandør og ansvarlig utførende for andre fagområder før oversendelse til automatikkleverandøren. Masseoppsett som angir masser/omfang for mindre arbeider i bygg hvor SD-anlegg finnes i mer enn 50 % av bygget. Denne dokumentasjonen skal fylles ut på planleggerstadiet og skal suppleres av øvrige planleggere og ansvarlig utførende. Når prosjektet er ferdig vil dokumentasjonen inngå i driftsinstrukser, og som en del av prosjektets underlag. Side 2 av 21 21

34 Revisjon 1 Vedlegg: instrumentering og funksjoner For større prosjekter, rehab.-bygg hvor SD-anlegg finnes i lite omfang eller nybygg, skal prosjekterende utarbeide komplett konkurransegrunnlag. Byggherre/prosjekterende/samordner må utnevne en fagansvarlig for automatikk/sd-anlegget. Denne får ansvaret for koordinering av alle fag og av dokumentasjonen, dvs. vedkommende mottar korrigeringer/suppleringer fra de øvrige prosjekterende samt distribuerer originalskjema. Fagansvarlig for automatikk/sd-anlegget, er også ansvarlig for at kapasitets- og funksjonstabellen til enhver tid er oppdatert. 4.2 Koordinering - Automasjon Det er viktig at ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende er klar over ansvarsgrensene. Generelt kan nevnes: Automatisering (styring, regulering og overvåkning) skal være egen entreprise. Sterkstrømstavler for bygningsdrift skal taes med i entreprisen til automatikkleverandøren. Ansvarlig prosjekterende må ta med nødvendige poster (koordinerende møter, anmeldelser, kabling evt. montering) i de øvrige entrepriser mot automatikkleverandøren. Automatikkleverandøren skal så snart som mulig få oversendt fremdriftsplan for prosjektet. Ansvarlig prosjekterende VVS (RIV) har følgende ansvar: Utarbeide systemskjema og funksjonsbeskrivelse for de anlegg han er ansvarlig for. spesiell funksjonsbeskrivelse (1 A-4 side) skal utfylles i tillegg til komplett funksjonsbeskrivelse. Angi plassering av komponenter som han er ansvarlig for på plantegning og systemskjema. Spesielt gjelder dette komponenter utenfor teknisk rom. At alle komponenter, han har ansvar for, har fått komponentmerking i henhold til merkeanvisning. Sørge for at ansvarlig prosjekterende EL får nødvendige opplysninger om effekt, spenning, faser etc. Koordinere og komplettere kapasitetstabeller med opplysninger fra ansvarlig utførende før disse sendes til ansvarlig utførende. Fremdriften for automatisering skal koordineres med øvrige ansvarlig utførende i prosjektet. Automatisering skal ha egen delaktivitet i fremdriftsplanen, og skal koordineres med følgende delaktiviteter og milepæler: Strømløpsskjema / enlederskjema Koblingsskjema Innmontering (evt. levering) av tavle Levering og montering av komponenter i anlegg Merking av utstyr, komponenter etc Kabling og kabelmerking Innregulering av tekniske anlegg Oppkoblet telefonlinjer: Min 14 dager før ferdigstillelse skal entreprenøren gi beskjed til TK om krav til telefonlinje. D&V-dokumentasjon Opplæring Ferdigstillelse, prøveperiode på 3 mnd. og overlevering Automatikkleverandøren skal stå på distribusjonsliste for byggemøter/prosjekteringsmøter og skal delta på disse dersom byggherren krever det. Side 3 av 21 21

35 Vedlegg: instrumentering og funksjoner Revisjon ADRESSERINGSSYSTEM / IDENTIFIKASJONSSYSTEM Det skal prosjekteres med adressering og merking i hht. TverrFaglig Merkesystem (TFM) Og NS3451. Side 4 av 21 21

36 Vedlegg: instrumentering og funksjoner Revisjon Side 5 av 21 21

37 Vedlegg: instrumentering og funksjoner Revisjon Side 6 av 21 21

38 Vedlegg: instrumentering og funksjoner Revisjon Side 7 av 21 21

39 Vedlegg: instrumentering og funksjoner Revisjon Side 8 av 21 21

40 Vedlegg: instrumentering og funksjoner 6.0 KONKURRANSEGRUNNLAG Revisjon Rådgivende ingeniørs konkurransegrunnlag skal alltid inneholde følgende elementer i tillegg til mengdebeskrivelsen: Funksjonsbeskrivelse oppdelt i funksjonene STYRING - REGULERING - MELDING NØDPROSEDYRE Beskrivelsen skal entydig beskrive innstillingsverdier, reguleringskurver og driftstider. Spesiell funksjonsbeskrivelse som angir avvik fra mal. Funksjonsskjema (systemskjema) Funksjons og kapasitets- tabell som entydig viser grunndata, I/O alarm etc. Kapasitetstabell som angir alle kapasitetsdata inkl. motorstørrelser Krav til programvare må spesifiseres entydig, og tilgjengelighet av styre- og reguleringspunkter må spesifiseres iht til pkt. 8. Dersom det er avvikende presentasjon lokalt og sentralt må dette spesifiseres i hvert enkelt tilfelle. Det skal alltid utarbeides en forenklet funksjonsbeskrivelse for innlegging i SD-anlegget "bak" systembildet. Denne skal leveres i et anerkjent tekstformat, f.eks. Word 6.0. Rådgivende ing. har det fulle ansvar for at alle kravspesifikasjonspunkter er vurdert i forbindelse med prosjekteringen. Henvisning til kommunens kravspesifikasjon ovenfor leverandør fritar ikke for dette ansvaret. Rådgivende ing. er ansvarlig for å innhente nødvendige underlag for å sammenstille et fullstendig instruksverk. Byggherren skal alltid ha 2 eks., ett for lokalt bygg og ett for hovedsentral i SD. Sjekkliste for konkurransegrunnlaget skal fylles ut og vedlegges. Side 9 av 21 21

41 Vedlegg: instrumentering og funksjoner Revisjon GENERELLE KRAV TIL ANLEGGENES FUNKSJONALITET 7.1 Optimal start/stopp varmeanlegg For å oppnå reell temperaturnedsetting i bygg med termostatstyrte varmeovner må optimal start/stopp-funksjon beskrives. Dette kan gjøres etter følgende funksjonsbeskrivelse: På dagtid skal turtemperaturen til radiatorene følge en normal variatorkurve som eksempelvis kan være som nedenfor viste eksempel: TF o C + 25 o C -20 o C +15 o C TF00 Ved utetemperaturer + 15 C stopper pumpa. I stopperioden skal pumpa ha pumpemosjonering. Varmekursen har optimal start/stopp -funksjon basert på referanseføler TF30 plassert i et representativt rom (f.eks. hjørnerom) og utetemperatur. Følgende verdier skal kunne innstilles: Komfortemperatur: eks C Tidspunkt for komforttemp: eks C Optimal stopptemperatur: eks C Tidspunkt for stopp: eks. kl Minimum natt-temperatur: eks C Hysterese ved nattoppvarming: eks. + 2 C Optimalfunksjonen skal være slik at med basis i romtemperatur og utetemperatur kalkuleres optimalt stopptidspunkt for innstilt temperatur. Funksjonen er slik at sirkulasjonspumpa fortsetter å gå, mens motorventilen stenger. For å sikre minimum temperatur ut i bygget stenges ventilen ved at ønskeverdien for TF41 endres til kurve med minimum turtemperatur + 20 C. Oppvarming skjer via en boostfunksjon hvor motorventilen har full åpning i perioden for hurtigst mulig oppvarming. Komforttemperatur skal oppnåes ved innstilt tidspunkt. Etter at komfortgrensen er nådd går reguleringen over til normal variatorkurve. Tidsprogrammet skal ha ferie og helligdagsfunksjon og enkeltdager for skoledriften. Dersom innstilte minimum natt-temperatur oppnåes i stopperioden startes boostfunksjonen og ligger inne til romtemperaturen er 2 C over minimumstemperaturen. Deretter kjøres varmeanlegget over til nattfunksjon. Side 10 av 21 21

42 Vedlegg: instrumentering og funksjoner Lokal justering av settpunkt skal være brukervennlig. Revisjon Frikjølingsprogram For luftbehandlingsanlegg er det av interesse å utnytte kald uteluft for nedkjøling av bygget utenom brukstiden. Dette kan gjennomføres etter følgende funksjonsbeskrivelse: Dersom avtrekkstemperaturen eller eventuelt en representativ romtemperatur ved stopp-tidspunktet for aggregatet er > + 25 C samtidig som utetemperaturen i løpet av dagen har overskredet for eksempel + 15 C, forsetter anlegget å gå uten varmepådrag til referansetemperaturen er + 21 C. Deretter stopper anlegget og følger deretter innstilt tidsprogram. (Dersom utetemperaturen er meget høy ( > 25 C) skal ikke anlegget gå i frikjølingsfunksjon før utetemperaturen har kommet under f.eks. 20 C.) Alle parametere skal kunne omstilles via aktive punkt i bilde. 8.0 VALG AV SYSTEMLØSNINGER Denne prosjekteringsanvisningen skal benyttes som retningslinjer for min. krav til oppbygging av et SDanlegg. Det skal tilstrebes at hvert enkelt bygg og anlegg optimalisers med hensyn til kostnader for SDanlegget i forhold til min. funksjonskrav. Det skal forutsettes at alle nyinstallasjoner skal beskrives med undersentraler programmert basert på BACnet sertifiserte objekter. 8.1 Forslag til systemløsninger 36 LUFTBEHANDLING Luftbehandlingsanlegg utføres iht systemskjema system 36.nn. Det presiseres bl.a. at det skal benyttes strømningsvakter i stedet for følere SV10 og SV20, trykkvakter i stedet for følere V10 og PV 20 samt evt. PV 11. I tillegg skal det monteres manuelle trykkvakter (magnehelic e.l.) over filter. Ventilasjonsanlegget kan utstyres med alternativ varmekilde og alternativ varmegjenvinner i forhold til det viste eksempel. 32 VARMEANLEGG Standard system for oppvarming skal for vannvarmesystemer ha hovedreguleringsdelen i varmesentral. Sekundær regulering tas på varmekildene i hvert rom. Shuntgruppe Shuntgruppene utekompenseres fra uteføler på respektiv fasade evt. TF00 på nordfasade dersom kun denne finnes. Utføres som norskekobling. By-passen skal kun være en bløder utført enten med strupeventil eller som en svært liten dimensjon. Dette for å ivareta prinsippet med mengderegulering i kjelkrets. Pumpen i shuntgruppen skal være frekvensregulert i form av PA-konstant eller lignende. Dette for å unngå å bruke egen trykkføler for signalgiving. For gulvvarme benyttes svenske- eller Norrlands-kobling. Gulvvarme skal i hvert tilfelle prosjekteres og skal kun benyttes som grunnvarme. Gulvvarme skal styres av føler i gulv og ikke ha egen utekompensering. Side 11 av 21 21

43 Vedlegg: instrumentering og funksjoner Revisjon Soner/rom Sonene utføres med BUS-løsninger evt. Løsning med distribuert I/O / direkte fra undersentral. Toveisventil i vannkretsen inn til hver sone. Det settes inn overløpsventil i form av ventil med innstillbart differanse/åpningstrykk i enden av ledning etter at alle soner er avgrenet. Dette er nødvendig for å opprettholde vannsirkulasjon dersom alle soneventiler skulle stenge samtidig, og slik at temperaturføler i turledning etter shuntgruppe føler den reelle temperaturen i vannet. Dersom alle soneventiler hadde stengt samtidig slik at vi hadde mistet sirkulasjonen ville den nevnte temperaturføleren kun følt temperaturen som følge av varmeledning i rørgodset. For å finne temperaturledende rom for eksempel i forbindelse med nattsenking og optimal start/stopp må det gjøres bruk av leverandørene sine løsninger for eksempel ved at alle soner polles for å finne det rom/sone som til enhver tid er temperaturledende. Skoler/barnehager/sykehjem Varmekurs reguleres felles i varmesentral. Det er utekompensering og nattsenking. Det skal være optimal start/stopp. I spesielle tilfeller kan det være behov for romregulering. Dette avtales spesielt. Administrasjonsbygg Regulering er som for skolebygg. Det legges egen kurs for areal med gulvvarme. Denne reguleres i fyrrom med utekompensering. Valg av andre løsninger skal avklares med byggherren. 31 SANITÆRANLEGG System for varmt tappevann utføres iht systemskjema system 31.nn. Størrelse på akkumulator- /beredersystem vurderes i hvert enkelt tilfelle iht de byggspesifikke krav. Muligheter for sommerkjøring av beredersystem, skal også være ventil med elektrisk aktuator med signal fra SD-anlegg eller termostatisk ventil av type JRGUMAT eller lignende. NB! Beredersystemet må bygges opp slik at det ikke får uønsket funksjon som "kjelanlegg", dvs. at berederens varmekolbe ikke bidrar til oppvarming av byggets varmeanlegg. Det må velges blandeventil for varmt tappevann med hurtig reaksjon (for eksempel fabr. Staefa). Tappevannsystemet skal ha varmtvann sirkulasjonsledning. Tappevannsystemet skal bygges opp slik at det kan sikres mot legionellainfisering. Dette skal kunne styres fra SD-anlegget. 8.2 energioppfølging Alle bygg skal utstyres med energimåling for elektrisk og vann båren energi. Energimålerne skal knyttes opp mot Kristiansund Kommunes energioppfølgingssystem EMC og nødvendige tilpasninger for dette må implementeres. Side 12 av 21 21

44 Vedlegg: instrumentering og funksjoner 9.0 VEDLEGG 36 Ventilasjonsanlegg. Revisjon Ventilasjon med vannbåret varme. Tabell viser I/O som er minimum for å oppnå ønsket automatiseringsgrad. Komponent med funksjonskode Funksjon AI AU DI DU Enhet Kommentar RP40_PV Trykk i tilluftskanal X Pa RP50_PV Trykk i fraluftskanal X Pa RT90_MV Temp. i inntak X C RT40_PV Temp. i behandlet tilluft X C RT50_MV Temp. i samlet fraluft X C RT54_MV Temp. i avkast før vifte X C RT55_PV Temp. i varmebatteri X C LV40_C1 Varmebatteri pådrag X % QF40_D1 Luftvakt tilluft X Av/På QF50_D1 Luftvakt fraluft X Av/På XS02_A1 Pumpe batteri servicebryter X Normal/Alarm JP40_A1 Pumpe varmebatteri feil X Normal/Alarm JP40_S1 Pumpe varmebatt. start X Av/På LX01_C1 Varmegjenvinner pådrag X % LX01_A1 Varmegjenvinner frek.omf. feil X Normal/Alarm LX01_S1 Varmegjenvinner start X Av/På JV40_A1 Tilluftsvifte frek. omf. feil X Normal/Alarm JV40_C1 Tilluftsvifte pådrag X % JV40_S1 Tilluftsvifte start X Av/På JV50_A1 Fraluftssvifte frek. omf. feil X Normal/Alarm JV50_C1 Fraluftsvifte pådrag X % JV50_S1 Fraluftssvifte start X Av/På QD40_A1 Filtervakt tilluft X Normal/Alarm QD50_A1 Filtervakt fraluft X Normal/Alarm KA40_S1 Spjeld inntak X Av/På KA50_S1 Spjeld avtrekk X Av/På RY40_A1 Brannsignal X Normal/Alarm Programpunkt for alarm Programpunkt for alarm XO01_D1 Driftsforlenger ventilasjon X Av/På Forsinkelse er stillbar XS01_D1 Systemvender PÅ (manuell) X Av/På Visning: av/på/auto XS01_D2 Systemvender AUTO (manuell) X Av/På XX01_S1 Fellesfeil X Av/På Programfunksjoner: SX01 Temperaturregulator for lufttemperatur, avtrekkskompensert tilluft SX02 Temperaturregulator for varmebatteri m/stopp og drifts børverdier. SX03 Trykkregulator for tilluft, forstilling fra ønsket viftekapasitet. SX04 Trykkregulator for fraluft, forstilling fra ønsket viftekapasitet. RW01 Virkningsgradsberegning for varmegjenvinner. Side 13 av 21 21

45 Vedlegg: instrumentering og funksjoner Revisjon Ventilasjon med vannbåret varme. JV50 RT54 T LX01 RT50 T QD50 P SS50 RP50 P MF50 M LR50 KA50 SS40 QD40 P RT90 T JV40 LV40 RT40 T RP40 P T M MF40 RT55 KA40 LR01 LR40 JP40 SB40 M Styring: JV40 (Aggregatet) skal ha lokal vender for av/på/auto. Innstilling skal kunne leses på SD-anlegg. Viftekapasitet i % settes via programpunkt (_KMD), settes normalt via urfunksjon, men skal kunne overstyres med manuell kommando. 100% tilsvarer innregulert trykk i tilluft/fraluft, ved lavere verdi reduseres trykkene prosentvis likt. Forlenget drift via impulsbryter tilkoblet timerfunksjon i undersentral (normal 2 timer). Viftekapasitet skal kunne senkes ved lav temp. ved RT90. Aggregat skal stoppe ved frostfare på RT55, pumpefeil på JP40, avslått servicebryter XS02, feil på LX01 og brannsignal på RY40. JV50 Styres av JV40 og starter/stopper med denne. JP40 Driftsvalg via programpunkt til av/på/auto, i stilling auto stopper pumpe ved høy utetemperatur. Ved stopp mosjoneres pumpe døgnlig. KA40 Åpner før start av JV40, stenger via fjærretur ved stopp. KA50 Åpner/lukker ved start/stopp av JV50. Regulering: SX01 Regulatorfunksjon styrer temperaturen ved RT40 med forstilling fra RT50 etter kurve med maks og min. verdier (fralufts kompensert tilluft). Børverdi skal kunne endres via urfunksjon. Beregnet børverdi for tilluft skal kunne leses av. Pådrag gis ved først å øke turtall på LX01 deretter påslipp av varme via SB40. SX02 Regulatorfunksjon for RT55 børverdi 25 C ved s topp og 10 C ved drift av JV40. Pådrag via SB40. SX03 Regulatorfunksjon for RP40, børverdi forstilles av ønsket viftekapasitet (_KMD). Pådrag via LR40. SX04 Regulatorfunksjon for RP50, børverdi forstilles av ønsket viftekapasitet (_KMD). Pådrag via LR40. Oppstartsekvens: Ved start av JV40 skal varmegjenvinner alltid gå til fullt pådrag for hindring av frostutslag og renblåsing. Melding: RW01 Funksjon for virkningsgradsberegning for varmegjenvinner. Skal benytte temperaturene ved RT50, RT54 og RT90 til beregning. Ønsket alarmgrense skal stilles inn. Alarm undertrykkes når det er lite eller ingen bruk av varmegjenvinneren. Side 14 av 21 21

46 Vedlegg: instrumentering og funksjoner Revisjon Ventilasjon med elektrisk varme. Tabell viser I/O som er minimum for å oppnå ønsket automatiseringsgrad. Komponent med funksjonskode Funksjon AI Au DI DU Enhet Kommentar RP40_PV Trykk i tilluftskanal X Pa RP50_PV Trykk i fraluftskanal X Pa RT90_MV Temp. i inntak X C RT40_PV Temp. i behandlet tilluft X C RT50_MV Temp. i samlet fraluft X C RT54_MV Temp. i avkast før vifte X C LV40_C1 Varmebatteri pådrag X % LV40_S1 Varmebatteri innkoble X Av/På QF40_D1 Luftvakt tilluft X Av/På QF50_D1 Luftvakt fraluft X Av/På QT48_A1 Varmebatteri overopphetningstermostat. X Normal/Alarm QT49_A1 Varmebatteri branntermostat X Normal/Alarm LX01_C1 Varmegjenvinner pådrag X % LX01_A1 Varmegjenvinner frek.omf. feil X Normal/Alarm LX01_S1 Varmegjenvinner start X Av/På JV40_A1 Tilluftsvifte frek. omf. Feil X Normal/Alarm JV40_C1 Tilluftsvifte pådrag X % JV40_S1 Tilluftsvifte start X Av/På JV50_A1 Fraluftssvifte frek. omf. Feil X Normal/Alarm JV50_C1 Fraluftsvifte pådrag X % JV50_S1 Fraluftssvifte start X Av/På QD40_A1 Filtervakt tilluft X Normal/Alarm QD50_A1 Filtervakt fraluft X Normal/Alarm SS40_S1 Spjeld inntak X Av/På SS50_S1 Spjeld avtrekk X Av/På RY40_A1 Brannsignal X Normal/Alarm Programpunkt for alarm Programpunkt for alarm XO01_D1 Driftsforlenger ventilasjon X Av/På Forsinkelse er stillbar XS01_D1 Systemvender PÅ (manuell) X Av/På Visning: av/på/auto XS01_D2 Systemvender AUTO (manuell) X Av/På XX01_S1 Fellesfeil X Av/På Programfunksjoner: SX01 Temperaturregulator for lufttemperatur, avtrekkskompensert tilluft SX02 Trykkregulator for tilluft, forstilling fra ønsket viftekapasitet. SX03 Trykkregulator for fraluft, forstilling fra ønsket viftekapasitet. RW01 Virkningsgradsberegning for varmegjenvinner. Side 15 av 21 21

47 Vedlegg: instrumentering og funksjoner Revisjon Ventilasjon med elektrisk varme. Styring: JV40 (Aggregatet) skal ha lokal vender for av/på/auto. Innstilling skal kunne leses på SD-anlegg. Viftekapasitet i % settes via programpunkt (_KMD), settes normalt via urfunksjon, men skal kunne overstyres med manuell kommando. 100% tilsvarer innregulert trykk i tilluft/fraluft, ved lavere verdi reduseres trykkene prosentvis likt. Forlenget drift via impulsbryter tilkoblet timerfunksjon i undersentral (normal 2 timer). Viftekapasitet skal kunne senkes ved lav temperatur ved RT90. Ved normal stopp skal LV40 kobles ut momentant mens viftene fortsetter å gå for avkjøling. Aggregat skal stoppe ved brannfare på QT49, feil på LX01 og brannsignal ved RY40. JV50 Styres av JV40 og starter/stopper med denne. KA40 Åpner før start av JV40, stenger via fjærretur ved stopp. KA50 Åpner/lukker ved start/stopp av JV50. Regulering: SX01 Regulatorfunksjon styrer temperaturen ved RT40 med forstilling fra RT50 etter kurve med maks og min. verdier (fralufts kompensert tilluft). Børverdi skal kunne endres via urfunksjon. Beregnet børverdi for tilluft skal kunne leses av. Pådrag gis ved først å øke turtall på LX01 deretter legge inn effekt på LV40. SX02 Regulatorfunksjon for RP40, børverdi forstilles av ønsket viftekapasitet (_KMD). Pådrag via LR40. SX03 Regulatorfunksjon for RP50, børverdi forstilles av ønsket viftekapasitet (_KMD). Pådrag via LR40. Oppstartsekvens: Ved start av JV40 skal varmegjenvinner alltid gå til fullt pådrag for hindring av frostutslag og renblåsing. Melding: RW01 Funksjon for virkningsgradsberegning for varmegjenvinner. Skal benytte temperaturene ved RT50, RT54 og RT90 til beregning. Ønsket alarmgrense skal stilles inn. Alarm undertrykkes når det er lite eller ingen bruk av varmegjenvinneren. Side 16 av 21 21

48 Vedlegg: instrumentering og funksjoner Revisjon Sammensatte systemer, primært styring av rom. Romstyringen skal basere seg på LON profil 8020 (uten viftestyring). Det er ikke krav om LON, men basisfunksjonene skal være like. Hvert rom har et punkt for urstyring som kan sette rommet i brukermodus: Opptatt (occupied) Standby (standby) Ledig (unoccupied) Hvis tilstededetektor er i bruk skifter rommet bruksmodus mellom opptatt og ledig. Alle rom med tilhørende styring skal ha programmerte og tilgjengelige objektene for: Funksjon Til regulator Fra regulator Temperatur *Settpunkt *Romtemperatur Temperatur *Urpunkt (bruksmodus) *Kalkulert settpunkt Temperatur *Energiutkobling *Varmepådrag Temperatur *Kjølepådrag Modus *Rommets bruksmodus Modus *Tilstededetektor CO2 Settpunkt CO2 i rom CO2 Pådrag VAV, (til og fra) Lys Settpunkt Lysnivå i rom Lys Lystenning Lys Lyspådrag *) Skal alltid være med. Punktene for CO2 og lys kun der dette brukes. Se vedlagte adressesystem for punktnavn og objekttyper. Lysstyring skal kunne følge samme tilstededetektor som temperaturreguleringen og ha egen tidsforsinkelse for utkobling etter ikke registrert tilstedeværelse. Lys skal også kunne tennes via bryter, programpunkt og tidsprogram i automasjonsanlegg. FUNKSJON SKAL AVKLARES MED MOLDE EIENDOM KF FØR PROSJEKTERING STARTER. Urstyring skal foretas oppdelt i fløyer der urpunktene for de forskjellige rommene blir gruppert sammen til et felles urpunkt for hver fløy. Det skal være mulig for bruker å velge/endre hvilke rom som tihører hver fløy (gruppe). Side 17 av 21 21

49 Vedlegg: instrumentering og funksjoner Revisjon Varmeanlegg. Varmeanlegg med kjeler. Tabell viser I/O som er minimum for å oppnå ønsket automatiseringsgrad. Funksjon AI AU DI DU Enhet Kommentar Komponent med funksjonskode RT90_MV Temp. ute luft nordside bygg X C RT40_PV Temp. turvann varmeproduksjon X C RT50_MV Temp. retur varmeproduksjon X C RT01_MV Temp. røkgass X C RP40_MV Trykk i ekspansjon hovedkrets X bar IO01_A1 *Oljekjel feil X Normal/Alarm IO01_S1 *Oljekjel start X Av/På SB01_D1 *Ventil oljekjel, endebryter X Av/På IE01_A1 El.kjel feil X Normal/Alarm IE01_S1 El. kjel start X Av/På SB02_D1 Ventil el.kjel, endebryter X Av/På XX01_D1 Tilgjengelig tilfeldig kraft X Av/På JP11_A1 Sirkulasjonspumpe hovedkrets feil X Normal/Alarm JP11_S1 Sirkulasjonspumpe hovedkrets start X Av/På JP12_A1 Sirkulasjonspumpe hovedkrets feil X Normal/Alarm JP12_S1 Sirkulasjonspumpe hovedkrets start X Av/På * Gjelder også gasskjel. Programfunksjoner: _PRI Kjelvelger: omkobler ved feil og manglende tilfeldig kraft. Temperaturregulator for innlegging av neste SX01 kjel. Side 18 av 21 21

50 Vedlegg: instrumentering og funksjoner Revisjon Varmeanlegg fjernvarme. Tabell viser I/O som er minimum for å oppnå ønsket automatiseringsgrad. Komponent med funksjonskode Funksjon AI AU DI DU Enhet Kommentar RT90_MV Temp. ute nordside bygg X C RT40_PV Temp. turvann varmeproduksjon X C RT50_MV Temp. retur varmeproduksjon X C RP40_MV Trykk i ekspansjon hovedkrets X bar SB40_C1 Varmepådrag ventil fjernvarme X % JP11_A1 Sirkulasjonspumpe hovedkrets feil X Normal/Alarm JP11_S1 Sirkulasjonspumpe hovedkrets start X Av/På JP12_A1 Sirkulasjonspumpe hovedkrets feil X Normal/Alarm JP12_S1 Sirkulasjonspumpe hovedkrets start X Av/På Programfunksjoner: SX01 Temperaturregulator for turvannstemperatur forstilt fra utetemperatur. Varmekurs. Tabell viser I/O som er minimum for å oppnå ønsket automatiseringsgrad. Komponent med funksjonskode Funksjon AI AU DI DU Enhet Kommentar RT90_MV Utetemp. fasade varmekurs X C RT40_PV Temp. turvann varmekurs X C RT50_MV Temp. retur varmekurs X C SB40_C1 Varmepådrag ventil varmekurs X % JP40_A1 Pumpe varmekurs feil X Normal/Alarm JP40_S1 Pumpe varmekurs start X Av/På Programfunksjoner: SX01 Temperaturregulator for turvannstemperatur forstilt fra utetemperatur. Urfunksjon for dag/natt/ferie temperatur. Styringer av pumper i varmeanlegg: Alle pumper skal ha velgerfunksjon i program for av/på/utetemp. ved stopp skal pumpe mosjoneres en gang pr. døgn. Doble pumper skal i tillegg ha tvillingpumpe funksjon der feil på driftspumpe starter pumpe som står, pumpene skal veksle på å være driftspumpe etter innstillbart tidsintervall. Side 19 av 21 21

51 Vedlegg: instrumentering og funksjoner Revisjon Sanitæranlegg. Varmtvann kjeleanlegg. Tabell viser I/O som er minimum for å oppnå ønsket automatiseringsgrad. Funksjon AI AU DI DU Enhet Kommentar Komponent med funksjonskode RT40_MV Temp. tur oppvarming bereder X C RT50_MV Temp. retur oppvarming bereder X C RT41_PV Temp. i bereder (start lading) X C RT42_MV Temp. varmt tappevann X C SB40_C1 Varmepådrag ventil varme X JP40_A1 Sirk. pumpe lading bereder, feil X Normal/Alarm JP40_S1 Sirk. pumpe lading bereder, start X Av/På JP41_A1 Sirk. pumpe varmt tappevann feil X Normal/Alarm JP41_S1 Sirk. pumpe varmt tappevann start X Av/På NW01_S1 Varme i varmtvannsbereder X Av/På Programfunksjoner: _KMD SX01 SX02 Valg oppvarming tappevann, kjel eller el. Temperaturregulator varmeanleggsoppvarming bereder Temperaturregulator for el.elements oppvarming bereder _S2.._Sn ved flere trinn Side 20 av 21 21

52 Tittel: KRAVSPESIFIKASJON PROSJEKTERING AV AUTOMATISERINGSANLEGG Side 21 av 26 Varmtvann fjernvarme. Tabell viser I/O som er minimum for å oppnå ønsket automatiseringsgrad. Funksjon AI AU DI DU Enhet Kommentar Komponent med funksjonskode RT40_PV Temp. tur oppvarming bereder X C RT50_MV Temp. retur oppvarming bereder X C RT41_PV Temp. i bereder (start lading) X C RT42_MV Temp. varmt tappevann X C SB40_C1 Varmepådrag ventil fjernvarme X JP40_A1 Sirk. pumpe lading bereder, feil X Normal/Alarm JP40_S1 Sirk. pumpe lading bereder, start X Av/På JP41_A1 Sirk. pumpe varmt tappevann feil X Normal/Alarm JP41_S1 Sirk. pumpe varmt tappevann start X Av/På Programfunksjoner: SX01 Temperaturregulator varmetilførsel bereder SX02 Temperaturregulator lading av bereder Side 21 av 21 21