Statens vegvesen Region øst D1-1 E6 Øyer - Tretten Fv254 Jernbanekryssing

Transkript

1 Statens vegvesen Region øst D1-1 Fv254 Jernbanekryssing D1 Beskrivelse - Jernbanetekniske arbeider Tilbudsbeskrivelsen for jernbanetekniske arbeider består av en standard beskrivelse spesifiserende tekster fra Jernbaneverkets Prosesskode versjon 1, rev...99 Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Sistnevnte er merket på følgende måte: ***Spesiell beskrivelse*** Bestemmelsene i den spesielle beskrivelsen kommer generelt i tillegg til eller i stedet for standard beskrivelse. Ved uoverensstemmelse gjelder spesiell beskrivelse foran bestemmelsene i standard beskrivelse. Tekst på tegninger gjelder også som spesiell beskrivelse. Beskrivelse og mengdefortegnelse bygger på Jernbaneverkets prosesskode Kapittel 1 Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 Kapittel 5 UNDERBYGNING - Prosjektering og bygging OVERBYGNING - Prosjektering og bygging ELEKTRO - Prosjektering og bygging UNDERBYGNING - Drift og vedlikehold ELEKTRO - Drift og vedlikehold Prosesskoden er bygget opp hierarkisk med hovedprosesser som er underinndelt i delprosesser. Ved underinndeling av en prosess gjelder generelt enten at: A. alle underprosesser utgjør tilsammen prosessen på nivået over B. underprosessene er nærmere presisert alternativer, som alle er varianter av prosessen på nivået over. Det hierarkiske oppbyggingen er gjennomført også når det gjelder de spesifiserende tekstene. Tekster angitt på et høyt nivå (lite antall sifre) gjelder også for underordnende delprosesser (større antall sifre), dersom ikke ny tekst om samme emne er angitt i den underordnede delprosessen. Prosessbeskrivelsen er en produktbeskrivelse og skal for hvert enkelt produkt gi en klar og helhetlig beskrivelse med krav til: Arbeidsomfang b) Materialer c) Utførelse d) Prøvetaking e) Toleranse f) Måleregler, enheter MIDLERTIDIGE KONSTRUKSJONER Dersom entreprenørens byggemetode medfører behov for ekstra tiltak i byggeperioden for å sikre eksisterende og nye konstruksjoner/anleggsdeler skal alle ekstra utgifter forbundet med disse innkalkuleres i tilbudet. Det er entreprenørens ansvar å påse at alle konstruksjoner er sikret slik at det ikke kan oppstå farer. SIKKERHETSVAKT, LEDER FOR EL. SIKKERHET OG FØRER. Alle funksjoner skal ha nødvendige godkjenninger og fylle til enhver tid gjeldende krav til funksjonen. Alle kostnader forbundet med dette kapittelet skal være inkludert i tilbudets enhetspriser.

2 Statens vegvesen Region øst D1-2 Fv254 Jernbanekryssing ORIENTERENDE ARBEIDSBESKRIVELSE OVERBYGNING (spor) Fv 254 skal legges om ved Tretten stasjon i ny kulvert under spor 1 og 2 i sydenden av stasjonen. Spor 3 skal avsluttes med endebutt ved lasterampen for godshuset. Den nye kulverten skal bygges på forhånd i en byggegrop på østsiden og sliskes inn i en koblingshelg med togstans. Eksisterende spor 1 og 2 må fjernes i koblingen og reetableres på samme sted. Spor 3 fra lasterampen og sydover og sporveksel mellom spor 2 og 3 skal fjernes. Etter at ny veg er etablert skal dagens planovergang fjernes. Skinner er byggherrelevert. Skinner er lagret på Hauerseter. Entreprenøren må selv bestille og organisere transport med langskinnetoget (LASK) til anleggsområdet. Skinnene og LASK betales av byggherre. Alle øvrige kostnader med skinnene er entreprenørens ansvar. Sviller bestilles hos Spenncon ved Hønefoss, og entreprenøren må bestille sviller og og organisere transport. Sviller betales av byggherre. Transport og øvrige kostnader betales av entreprenør. Forberedende arbeider: Spor 3 og sporveksel rives. Det legges inn skinner S49 og sviller JBV 97 i spor 2 til erstatning for sporveksel. Spor 3 avsluttes i ny endebutt. Spor 3 er bygget med 35 kg skinner så det må legges inn overgangskinne og sviller for endebutten KONTAKTLEDNINGSANLEGG Situasjonsbeskrivelse Kontaktledningsanlegget er bygd på slutten av 50-tallet. Det er bygd etter tabell 54, med strekk 1000/500 kg. Anlegget er bygd på tremaster. Det er returledning og forbigangsledning på master og åk på stasjonen. Det er jordet direkte til skinne. Kontaktledning: Kontaktledningsanlegget prosjekteres og bygges i henhold til JD540 Regler for prosjektering, JD541, Regler for bygging, JD510, Felles elektro - Regler for prosjektering og bygging, FEF, Forskrifter om Elektriske Forsyningsanlegg. Det er forutsatt at KL arbeidene utføres i sin helhet før koblingen, og det er prosjektert nye KL master på borede fundamenter som ikke skal komme i konflikt med innslisking av ny kulvert og vegarbeidene. Retur og forbigangsledning legges om på de nye KL mastene. Der kontaktledning skal monteres over på nye utliggere skal nye hengetråder og utliggere beregnes. Det skal benyttes utliggertype EK Eksisterende utliggere benyttes der de gamle mastene beholdes. Ledningen strekkes med redusert strekk. Kontaktledningsanlegget for spor 3 beholdes, men avspennes i ny mast ved endebutt. Jording Alle ledende anleggsdeler innenfor kontaktledningens slyngfelt og sone for strømavtager skal jordes direkte til skinnestreng. Jordingen skal forlegges i rør. Det er eget jordingsopplegg for brua. SIGNAL Generell beskrivelse Alle kabler legges på forhånd midlertidig i ny føringsvei øst for stasjonen som tilpasses kryssing med ny veg. Når veien og kulvert tas i bruk legges kablene over i ny etablert føringsvei på Jernbaneverkets tomt langs sporet. Beskrivelse av tiltaket:

3 Statens vegvesen Region øst D1-3 Fv254 Jernbanekryssing Eksisterende hovedkabler som berøres av kulvertinnlegging er: Kab.1 (27x1,5), Kab.3 (27x1,5), Kab.5 (12x1,5) Bl.kab.III (12x2,5), Bl.kab.I (7x2,5), Kab.VAS.2 (27x1,5), Kab.7 (19x1,5), Bl.s (2x1,5) og Kab.9 (4x1,5). I tillegg bruker signal to tråder i en av telekablene til Bl.ind. Sporveksel 3 med tilhørende kabler og sporsperre og S.lås skal rives og fjernes. Eksisterende Kab.7 og AS.II rives og fjernes. Det skal monteres to nye apparatskap,as.iia og AS.IIb, for skjøting av kabler. Det er to faser for omkobling av kabler (i forskjellige føringsveier) og kabler termineres på relerom og AS.IIa og IIb. Ny stikkabel 4x1,5mm2 til togsporsignal 2O legges fra 1M. Det legges ny Kab.9 7x1,5mm2 fra relerom i ny føringsvei til 1M. Ved fjerning av sporveksel 3 mister man muligheten til skifting fra spor 1 og 2 til 3. Signalet ZM.rep mister da sin funksjon og prosjekteres fjernet. Når veien og kulvert tas i bruk skal eksisterende planovergang legges ned og alle komponenter fjernes. Samtidig legges nye kabler over i ny føringsvei på Jernbaneverkets tomt langs sporet. TELE Dagens situasjon Telenors kabler (inkl. fiber), samt Jernbaneverkets egne fiberkabler og to par-kabler (henholdsvis 20- og 30- par 1,2mm2 METE) berøres av tiltaket. Dette dokumentet gjelder kun kabler tilknyttet Jernbaneverket tele. Beskrivelse av tiltaket: Skjøtekum for fiber etableres ved nytt AS.IIa. Ved relerom skjøtes fiber i eksisterende kum. Parkabler skjøtes med eksisterende kabler i kanal/kum ved AS.IIa og AS.IIb. Omleggingen av kablene må skje nært samarbeid med Jernbaneverket og Telenor (Relacom) og prosessene i tilbudsgrunnlaget skal inkludere alle forhold vedrørende denne koordineringen samt de midlertidige omleggingene. Det vises til gjeldende regelverk/prosedyrer og meldeplikt for håndtering av kabler i drift. Det presiseres at kablene fører samband av høy viktighet, bl.a. samband for togframføring.

4 Statens vegvesen Region øst D1-4 Fv254 Jernbanekryssing Sted 06: Jernbaneteknikk 06 Jernbaneteknikk 06-X1 Jernbaneteknikk rigg og drift X X1 LEDELSE, ADMINISTRASJON M.M. LEDELSE M.V. f) Kostnad angis som rund sum X X X1 Prosessen skal omfatte entreprenørens kostnader til ledelse og administrasjon for å oppfylle byghherres krav til oppfølging av anleggsdriften som beskrevet i kapittel A - C utover det som er bedt priset spesielt. Gjelder hele kontrakten. FORB. TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER Prosessene gjelder for all jernbaneteknikk der det ikke er beskrevet spesielt under det enkelte fag. RIGG, BYGNINGER OG GENERELLE DRIFTSOMKOSTNINGER f) Kostnad angis som rund sum. Rigg og midlertidige bygninger Prosessen omfatter alle kostnader for tiltransport, opprigging og klargjøring, drift og administrasjon, nedrigging og fjerning av provisorier, bygninger og brakker med inventar og utstyr, maskiner og utstyr etc. som den utførende og eventuelle underentreprenører trenger for å utføre de beskrevne arbeider, i den utstrekning slike kostnader ikke er inkludert i egne prosesser eller i enhetsprisene. Prosessen inkluderer planering og opparbeidelse av tomt m/ adkomst utover det som inngår i de permanente arbeider, nødvendig fremføring og installasjon av vann, kloakk, evt. renseanlegg, telefon og elektrisitetsforsyning, parkeringsplasser, gjerder, skjermer, skilter etc. samt nødvendige fundamenteringsarbeider og øvrig klargjøring av byggeplassen og leirområdet. Områder som forutsettes anvendt til riggområder er angitt i planene. Leie eller ervervelse samt nødvendige offentlige tillatelser til bruk av denne grunnen, besørges av byggherren. Dersom den utførende ønsker å benytte andre arealer enn de angitte, må han selv avtale dette med grunneier, besørge nødvendige offentlige tillatelser og bekoste eventuell grunnleie. Ved entreprise omfatter prosessen også driftsbygninger og kontorbrakker med inventar og utstyr for byggherren i den utstrekning det er angitt i den spesielle beskrivelsen. c) Rigging og drift av rigg skal være slik at regler og påbud fra det offentlige overholdes. Det skal påsees at de utførte arbeider og omgivelsene ikke forurenses, f.eks. av olje. Evt. kontor for byggherrens personale skal være låsbart og vinterisolert, og ha innlagt lys, varme, vann/avløp og telefon. I tilknytning til kontoret skal det være en redskapsbod samt toalett med varmt og kaldt vann. Evt. laboratorium for byggherren skal være låsbart, vinterisolert og ha innlagt vann/avløp, lys og varme. Golvet skal ha avløpssluk. Laboratorium for betongprøving skal ha golv med våtromsutførelse med fall mot sluk, og være utstyrt for vasking av betongprøvningsutstyr. Byggherren holder selv prøvningsutstyr i sitt eget laboratorium. Plasseringen av kontor og laboratorium på byggeplassen skal avtales med byggherren. Evt. kontor og laboratorium skal ha et golvareal som angitt i spesiell beskrivelse. I byggetiden skal alle overflødige materialer og alt overflødig utstyr fjernes så snart som mulig. Etter fullført arbeid R.S Akkumulert Sted 06 :

5 Statens vegvesen Region øst D1-5 Fv254 Jernbanekryssing Sted 06: Jernbaneteknikk skal byggeplassen ryddes snarest mulig. Rigg- og anleggsområdet utenom den permanente konstruksjonen skal såvidt mulig settes i den stand de var i før byggearbeidene startet. Provisoriske fundamenter og andre provisorier skal fjernes og ikke fylles ned, om ikke annet blir avtalt eller er nevnt i den spesielle beskrivelsen X1 Omfatter alle entreprenørens spesielle riggkostnader for jernbanetekniske arbeider i alle faser samt opp og nedrigging for dette. Øvrige riggkostnader forutsettes medtatt i prosesser for hele entreprisen. Entreprenørkostnader ved arbeid nært trafikkert spor Prosessen omfatter alle entreprenørens kostnader ved arbeid nært trafikkert spor som angitt i spesiell beskrivelse og spesielle kontraktsbestemmelser. RS X1 Prosessen omfatter alle entreprenørens arbeider og kostnader ifbm. at entreprenøren skal ha sikkerhetsvakt med banemontørkompetanse og leder for elsikkerhet på stedet ved alle arbeider nær spor i drift. c) Entreprenøren er ansvarlig for at det til enhver tid er tilstrekkelig med sikkerhetsvakter på anlegget. Tidspunkt for gjennomføring av arbeidsoperasjonene må avklares med Jernbaneverket. Byggherren skal godkjenne alle sikkerhetsvakter. Sikkerhetsvakt, los etc. holdt av entreprenøren Prosessen omfatter alle entreprenørens kostnader ved å ha sikkerhetsvakt og/ eller los ved arbeider som beskrevet i spesiell beskrivelse. Prosessen omfatter også alle krav gitt i underkapittel "Fremføringsikkerhet for arbeider i og nært trafikkert spor i "Kap D 00.1 " Generell orientering og spesielle krav". Prosessen gjelder jernbanetekniske arbeider. f) Mengden måles som antall timer hvor sikkerhetsvakt benyttes av entreprenøren. Enhet: time time 300 Akkumulert Sted 06 :

6 Statens vegvesen Region øst D1-6 Fv254 Jernbanekryssing Sted 06: Jernbaneteknikk X1 Leder for El. sikkerhet (Lfs) Prosessen omfatter alle entreprenørens kostnader ved å ha leder for el-sikkerhet under arbeider der dette er påkrevd etter Teknisk regelverk. Leder for el-sikkerhet skal tilfredstille forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av høyspenningsanlegg med veiledning. Det er driftsleder (JBV) som kan gi en slik godkjenning. Om ikke entreprenøren får godkjent Lfs skal alle kostnader forbundet med innleie av Lfs være inkludert. f) Mengden måles som antall timer hvor sikkerhetsvakt benyttes av entreprenøren. Enhet: time time X1 Jording i anleggsperioden Prosessen omfatter alle entreprenørens arbeider og kostnader ifbm. midlertidig jording av konstruksjoner, gjerder, maskiner mv. ved arbeider nært spor i drift i anleggsperioden. f) Kostnad angis som rund sum. RS X X1 Øvrig Anleggsgjerde Prosessen gjelder levering, montering og nedrigging av gjerder for avgrensning av anleggsområdet mot spor i drift der ikke andre "tyngre" sperringstiltak er oppsatt. Omfanget avklares med byggherren før oppsetting. Inkluderer oppsetting og fjerning. b) For denne typen gjerder skal det benyttes alpingjerde eller lignende med høyde 1,0 m. c) Gjerdestolpene festes i/på horisontale avstandsholdere som igjen er festet til nærmeste skinne/sville nær spor i drift eller på stolper i jord lenger fra spor. f) Mengden måles som antall meter anleggsgjerde. Enhet: meter m 300 Akkumulert Sted 06 :

7 Statens vegvesen Region øst D1-7 Fv254 Jernbanekryssing Sted 06: Jernbaneteknikk X1 Sikkerhetsplanlegging Prosessen omfatter all planlegging og gjennomføring av sikkerhetsrutiner i form av sikker-jobb-analyser. Prosessen inkluderer også utarbeidelse og vedlikehold av egen SHA plan (sikkerhet, helse, arbeidsmiljø) f) Måles som antall SJA analyser. Enhet stk stk X X1 ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL, DOKUMENTASJON Kostnad angis som rund sum. Utsetting og arbeidsstikning Prosessen omfatter utsetting/utmåling fra foreliggende fastmerker av høyder, koordinater og senterlinjer eller tilsvarende referanselinjer for alle angitte arbeider. Videre all stikning og måling under arbeidets gang for å sikre en utførelse i overensstemmelse med de høyde- og plasseringsangivelser, mål og toleranser som er angitt i beskrivelsen og på tegninger. I planene og den speiselle beskrivelsen, evt. i de spesielle kontraktsbestemmelsene er det nærmere angitt hvilke fastmerker og utsettingsdata som foreligger. Ved entreprise skal ekstra beregninger som må foretas ut over det foreliggende materiale bekostes av entreprenøren. Dersom noen av de eksisterende merker som ligger utenfor området for den endelige konstruksjonen ødelegges under arbeidets gang, skal entreprenøren bekoste innmåling og sikring av nye merker og beregne nye data. Entreprenøren skal holde byggherren orientert om forandringer av fastmerker og stikningsdata og skal ved anleggets avslutning levere komplett oppstilling over nyopprettede merker med koordinater og/eller høyder X X1 Prosessen gjelder alle arbeider i forbindelse med utsetting og arbeidstikning for spor, KL og øvrige jernbanetekniske arbeider. Oppmåling Prosessen omfatter alle arbeider med oppmåling og beregning av mengder for de arbeider som angis med enhetspriser. c) Ved entrepriser vises det til kontraktsbestemmelsene. Gjelder jernbaneteknikk og kabelarbeider for Jernbaneteknikk. Forsikringer, renter, provisjoner etc. Prosessen omfatter den utførendes kostnader til forsikringer/dekning av risiko, renter, sikkerhetsstillelse, provisjoner og øvrige kapitalkostnader som den utførende er pålagt i henhold til kontrakten, og som ikke inngår i egne prosesser eller i de respektive enhetsprisene. Ved entrepriser vises det til "Kontraktsbestemmelser" og "Spesielle kontraktsbestemmelser og opplysninger". RS RS RS Akkumulert Sted 06 :

8 Statens vegvesen Region øst D1-8 Fv254 Jernbanekryssing Sted 06: Jernbaneteknikk X X1 Dokumentasjon Sluttdokumentasjon Prosessen omfatter entreprenørens kostnader knyttet til utarbeidelse av sluttdokumentasjon som angitt i spesiell beskrivelse eller i kontraktsbestemmelsene. Prosessen omfatter også alle arbeider og kostnader ifbm. nødvendige kontroll- og målearbeider, samt dokumentasjon av dette, som grunnlag for "Som bygget"-tegninger. Materialet overleveres byggherrens konsulent snarest etter at det enkelte objekt er utført, kontrollert, innmålt og akseptert. Sluttdokumentasjon skal også omfatte byggherrelevert materiell. Entreprenøren skal fra første dag etablere et system for registrering, innmåling og arkivering av geodetiske data for objekter og elementer i følge standardkrav fra Jernbaneverket. Kravene skal overføres til leverandører og underentreprenører. Arbeidet skal kontinuerlig vedlikeholdes gjennom hele anleggsperioden. Systemet skal godkjennes av byggherren. f) Kostnad angis som rund sum. RS X1 FDV-dokumentasjon Prosessen omfatter entreprenørens kostnader knyttet til utarbeidelse av FDVdokumentasjon som angitt i spesiell beskrivelse eller i kontraktsbestemmelsene. Prosessen gjelder sammenstilling og levering av FDVdokumentasjon etter hvert som de enkelte byggeobjekter og installasjoner ferdigstilles. Materialet overleveres byggherrens konsulent snarest etter at det enkelte objekt er utført, kontrollert og akseptert. Senest innen 2 uker etter aksept. FDV dokumentasjon skal også omfatte byggherrelevert materiell der det er aktuelt. Entreprenøren skal fra første dag etablere et system for innsamling og arkivering av dokumentasjon for alle installasjoner med leverandører og datablader, inkludert drifts- og vedlikeholdsinstrukser. Kravene skal overføres til leverandører og underentreprenører. Arbeidet skal kontinuerlig vedlikeholdes Akkumulert Sted 06 :

9 Statens vegvesen Region øst D1-9 Fv254 Jernbanekryssing Sted 06: Jernbaneteknikk gjennom hele anleggsperioden. JBV's BanaData skal revideres i fobindelse med slike ombygginger. Entreprenør skal fylle ut 3. parts ark av objektoppdateringsark for alle fag X X X X1 f) Kostnad angis som rund sum. FORBEREDENDE PRODUKSJONSARBEIDER Anleggsveger Prosessen omfatter alle arbeider med bygging, vedlikehold og etterfølgende fjerning av provisoriske anleggsveger og planoverganger for adkomst til anlegget og for trafikk innen anlegget. Prosessen omfatter videre ekstra vedlikehold av offentlige veger, bruer og kaier, samt vedlikehold og nødvendig forsterkning av private veger, bruer og kaier i den tiden de benyttes for anlegget. Offentlige og private veger, bruer og kaier skal istandsettes etter bruk til minst samme standard som før de ble tatt i bruk. Prosessen omfatter videre de forholdsregler som må tas for å hindre forurensing av formasjonsplan og overbygning med telefarlige materialer ved trafikk inn på disse områder. f) Kostnad angis som rund sum. Provisoriske anleggsveger Prosessen omfatter bygging og vedlikehold av provisoriske veger for adkomst til anlegget og for trafikk innen anlegget. Snøbrøyting og strøing inngår i prosess b) Dersom materialet i linjen ikke tillates brukt til bygging av anleggsveger, angis dette i spesiell beskrivelse. c) Vegene må anlegges slik at de ikke representerer noen stabilitetsmessig fare for anlegget eller omgivelsene, verken under arbeidet eller senere. Vegene skal bygges med en slik standard og vedlikeholdes på en slik måte at de til enhver tid er kjørbare for personbiler uten at kjøretøyet skades. Vegene skal utplaneres etter bruk og eventuelt tilsåes. Blivende skråninger skal være stabile både i skjæring og fylling. Eventuelle tilknytninger til permanent vegbane skal fjernes. f) Kostnad angis som rund sum eller som angitt i spesiell beskrivelse. Prosessen gjelder provisoriske adkomster som entreprenøren finner nødvendig for jernbanetekniske arbeider. Prosessen skal også inkludere nødvendig tilrettelegging for lossing av skinner, sviller og øvrig spormateriell. Fasevis omkobling Prosessen omfatter alle kostnader forbundet med venting, ulemper, tiltak og provisorier for eget anlegg i forbindelse med faseomlegginger. f) Kostnad angis som rund sum. RS RS Akkumulert Sted 06 :

10 Statens vegvesen Region øst D1-10 Fv254 Jernbanekryssing Sted 06: Jernbaneteknikk Prosessen gjelder alle entreprenørens ekstrakostnader ved arbeider i koblingshelg/natt som ikke er inkludert i gjeldende enhetspriser for jernbanetekniske arbeider. RS 06-X2 Overbygning (spor) X X2 SPRENGNING OG MASSEFLYTTING MASSEFLYTTING FOR ANDRE FORMÅL Prosessen omfatter alle arbeider med masseflytting fra skjæring i linjen for andre formål, så som uttak, opplasting, transport, tipping, utlegging etc. av jord- og fjellmasser til motfylling/bakkeplanering, mellomlager, støyvoll og fyllplass. f) Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m3. Prosessen gjelder fjerning av gammel ballast ned til formasjonsplan og levering til godkjent deponi av entreprenøren. Deponiavgift skal være inkludert. Massene regnes som moderat forurensede masser. m X X X X X2 OVERBYGNING - Prosjektering og bygging FORB. TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL, DOKUMENTASJON f) Kostnad angis som rund sum. Teknisk kontroll Prosessen omfatter alle kostnader forbundet med kontroll og dokumentasjon av at de angitte krav til materialer og utførelse overholdes, eksempelvis prøvetaking, materialprøving, fotografering, oppsyn og utførelseskontroll. Den utførende er ansvarlig for at kontroll av materialer og utførelse gjennomføres i det omfanget som er angitt i gjeldende norske standarder, kontraktsbestemmelser, beskrivelse og arbeidstegninger etc. Ved entreprise skal entreprenøren delta ved besiktigelse og registrering f.eks. ved fotografering av bygninger, anlegg m.v. i anleggets nærhet før og etter arbeidets utførelse, med henblikk på eventuelle skader, likeledes nødvendige rystelsesmålinger. Om ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen utføres og bekostes disse arbeidene forøvrig av byggherren. Teknisk kontroll utført av entreprenøren Prosessen omfatter all egenkontroll av materialer og utførelse, unntatt prøvning av betongmaterialer og betongkvalitet som inngår i prosess eller Akkumulert Sted 06 :

11 Statens vegvesen Region øst D1-11 Fv254 Jernbanekryssing Sted 06: Jernbaneteknikk X X X X X2 Prosessen gjelder alle entreprenørens kostnader til kontroll av sporet etter Jernbaneverkets krav før det kan settes på trafikk. SPORETS TRASÉ Kjeding og merking Merking Prosessen omfatter alle arbeider i forbindelse med merking av karakteristiske trasépunkter i sporet. f) Kostnad angis som rund sum. Prosessen gjelder entreprenørens kostnader til merking av ferdig spor iht gjeldende normer og krav. Prosessen inkluderer alle materialer og arbeider. Jfr JD 515 skilt 3.5 Skilt for trasépunkt. FORBEREDENDE PRODUKSJONSARBEIDER Riving og fjerning Prosessen omfatter alle arbeider med riving og fjerning av anlegg nødvendiggjort av jernbanens fremføring. Nødvendige offentlige tillatelser besørges av byggherren der ikke annet er angitt i spesiell beskrivelse. f) Kostnad angis som rund sum. Alt revet spormateriell sviller og skinner skal gjenbrukes av Jernbaneverket så sant andre løsninger er nevnt i spesiell beskrivelse. Sviller stables i passende hauger og plasseres for avhenting. Skinnene skal kappes i lengder på 40 meter og legges langs sporet vekk fra anleggsområdet for avhenting med skinnegående transport. Det skal benyttes skinnekutter ved kappingen. All materiell som skal gjenbrukes behandles og lagres slik at deformasjon eller skader ikke oppstår. Materiell som skal gjenbrukes lagres på anvist sted beskrevet i de aktuelle prosesser. RS R.S Akkumulert Sted 06 :

12 Statens vegvesen Region øst D1-12 Fv254 Jernbanekryssing Sted 06: Jernbaneteknikk X2 Spor Prosessen omfatter alle arbeider med riving og fjerning av spor som nærmere angitt i spesiell beskrivelse. c) Dersom materialene skal håndteres, lagres og transporteres på en spesiell måte angis dette i spesiell beskrivelse. f) Mengden måles som antall meter spor. Enhet: m X2 Spor 1 og 2 Prosessen gjelder fjerning av eksisterende spor 1 og 2 med skinner og sviller i koblingen for gjenbruk når kulverten er på plass. Lengde tilpasses X X2 c) Skinnene skal kappes med skinnekutter. Skjærebrenner er ikke tillatt. f) Kostnad angis som utført lengde fjernet spor. Enhet: m Spor 3 Prosessen gjelder fjerning av eksisterende spor 3 med skinner og sviller. Brukt spormateriale tilfaller entreprenøren. Sviller skal leveres til godkjent mottak og alle kostnader med dette skal inkluderes i prosessen. Sporet har tresviller. c) Skinnene skal kappes med skinnekutter. Skjærebrenner er ikke tillatt. f) Kostnad angis som utført lengde fjernet spor. Enhet: m Sporveksler Prosessen omfatter alle arbeider med riving og fjerning av sporveksler som nærmere angitt i spesiell beskrivelse. c) Dersom materialene skal håndteres, lagres og transporteres på en spesiell måte angis dette i spesiell beskrivelse. f) Mengden måles som antall sporveksler. Enhet: stk m 120 m 100 Akkumulert Sted 06 :

13 Statens vegvesen Region øst D1-13 Fv254 Jernbanekryssing Sted 06: Jernbaneteknikk Prosessen gjelder sporveksel 3. Sporvekslen har tresviller. Skinner og sviller skal leveres til godkjent mottak og alle kostnader med dette skal inkluderes i prosessen. stk X2 Planoverganger Prosessen omfatter alle arbeider med riving og fjerning av planoverganger som nærmere angitt i spesiell beskrivelse. c) Dersom materialene skal håndteres, lagres og transporteres på en spesiell måte angis dette i spesiell beskrivelse. f) Mengden måles som antall planoverganger. Enhet: stk Gjelder fjerning av planovergang av Strail elementer samt asfalt mv mellom spor og 2.5 m fra senter spor. Planovergangen er byggherres eiendom. Øvrige arbeider med fjerning av planovergangen, signaler, bommer mv er beskrevet i andre prosesser. stk X X2 SPOR LEVERING AV SPORMATERIELL Prosessen omfatter alle arbeider med levering av spormateriell. I prosessen inngår også mottak og evt. mellomlagring av spormateriellet på anleggsstedet. b-e) Krav til materiell, utførelse, prøvetaking og toleranser skal være i henhold til Jernbaneverkets tekniske regelverk JD 530 "Overbygning - regler for prosjektering", JD 531 "Overbygning - regler for bygging" samt Jernbaneverkets tekniske spesifikasjoner for skinner, sviller og befestigelse. f) Mengden måles som antall løpemeter spor. Enhet: m X2 Skinner Prosessen omfatter alle arbeider med levering av skinner. I prosessen inngår også mottak og evt. mellomlagring av skinnene på anleggsstedet. b-e) Skinnene skal leveres i henhold til Jernbaneverkets tekniske regelverk JD 530 "Overbygning - regler for prosjektering" samt Jernbaneverkets tekniske spesifikasjon for skinner. f) Mengden måles som antall løpemeter skinnestreng. Enhet: m Skinnene og transport til anleggstedet (LASK) betales av Akkumulert Sted 06 :

14 Statens vegvesen Region øst D1-14 Fv254 Jernbanekryssing Sted 06: Jernbaneteknikk byggherre. Skinnelengde 120 m eller 60 m. Alle øvrige arbeider inkl. avrop og organisering av transport og lagring på anleggsted og intern transport er entreprenørens ansvar. Skinner og transport til anleggsstedet med langskinnetog fra Hauerseter bestilles fra Jernbaneverket Forsyning X X2 Skinneprofil S49 a-c) Iht. tegning Sk m 240 Skinneprofil S54 a-c) Iht. tegning Sk b) S54 med hardhet 350HT m X2 Sviller Prosessen omfatter alle arbeider med levering av sviller. I prosessen inngår også mottak og evt. mellomlagring av svillene på anleggsstedet. b-e) Svillene skal leveres i henhold til Jernbaneverkets tekniske regelverk JD 530 "Overbygning - regler for prosjektering" samt Jernbaneverkets tekniske spesifikasjoner for de forskjellige typer sviller. f) Mengden måles som antall sviller. Enhet: stk X2 Betongsviller Prosessen omfatter spennbetongsviller med innstøpte anker. c) Svillene skal lastes på vogner med strø mellom hvert lag for å hindre at de skal gli ut. Svillene skal ikke løftes ved hjelp av skinnebefestigelsene. Det skal bare benyttes gummibelagte svilleklyper eller løftegafler X X2 JBV 97 a-c) Prosessen omfatter betongsviller for Fastclip for skinneprofil S49/S54. stk 335 BYGGING AV SPOR Prosessen omfatter alle arbeider med bygging av spor. I prosessen inngår også all håndtering av spormateriellet på anleggsstedet, intern transport, kapping av pass-skinner, eventuelle midlertidige lasker samt levering, legging og senere fjerning og borttransport av eventuelle nødvendige arbeidsskinner. b-e) Arbeidene skal utføres i henhold til Jernbaneverkets tekniske regelverk JD 531 "Overbygning - regler for bygging". f) Mengden måles som antall løpemeter ferdig spor. Enhet: m Prosessen gjelder sporbygging med nytt materiell. b) Skinner: S HT og S49 Befestigelse: Pandrol fastclip Sviller: JBV 97 Akkumulert Sted 06 :

15 Statens vegvesen Region øst D1-15 Fv254 Jernbanekryssing Sted 06: Jernbaneteknikk c) Nytt spor skal bygges etter overbygningsklasse c og kvalitetsklasse K3. Spor 1 skal gjenbrukes over kulverten. Det er S54 med NSB90 sviller (?) og Pandrol befestning. Entreprenøren må selv undersøke hvilket materiell som ligger der slik at uttak og remontering av sporet er godt planlagt på forhånd X X X X X2 Bygging av spor 1 a-c) Reetablering av spor 1 etter at kulverten er på plass. Utføres i togfri helg. m 60 Bygging av spor 2 Bygging av spor 2. Det skal brukes nye S49 skinner og JBV97 sviller. Sporet skal bygges fra sydenden av byggegrop til planovergang. Sporet må bygges i to faser. Den ene fasen er i forbindelse med togfri helg for innlegging av kulvert. Resten av sporet bygges etter fjerning av sporveksel 3. Bygging av spor 2 over kulvert a-c) Prosessen gjelder bygging av spor 2 over kulvert i togfri helg. m 60 Bygging av spor 2 Gjelder bygging av spor 2 fra kulvert til planovergang når sporveksel 3 er fjernet. m 50 BALLAST Prosessen omfatter levering av materialer til og alle arbeider med utlegging av ballast og ballastmatter for sporet. b-e) Krav til materialer, utførelse, prøvetaking og toleranser skal være i henhold til Jernbaneverkets tekniske regelverk JD 530 "Overbygning - regler for prosjektering", JD 531 "Overbygning - regler for bygging" samt Jernbaneverkets tekniske spesifikasjon for ballastpukk. f) Kostnad angis som rund sum. Akkumulert Sted 06 :

16 Statens vegvesen Region øst D1-16 Fv254 Jernbanekryssing Sted 06: Jernbaneteknikk b) Det skal benyttes godkjent ballastpukk med fraksjon 31.5 mm - 63 mm X2 Nedre ballastlag a-c) Prosessen omfatter levering av materialer til og alle arbeider med utlegging av nedre ballastlag og inkluderer også eventuelle pukkgrøfter. Nedre ballastlag omfatter ballast fra formasjonsplan til underkant sville og legges ut før sporet bygges. f) Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 m X2 Øvre ballastlag a-c) Prosessen omfatter øvre ballastlag og inkluderer også evt. etterfylling med pukk etter at sporet er justert. Øvre ballastlag omfatter resterende ballast fra underkant sville og legges ut etter at sporet er lagt. f) Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 m X2 SKINNESKJØTER Prosessen omfatter levering av materialer til og alle arbeider med etablering av skinneskjøter, både åpne skinneskjøter og isolerte skjøter. b-e) Krav til materialer, utførelse, prøvetaking og toleranser skal være i henhold til Jernbaneverkets tekniske regelverk JD 530 "Overbygning - regler for prosjektering", JD 531 "Overbygning - regler for bygging" samt Jernbaneverkets tekniske spesifikasjoner for skinneskjøter. f) Mengden måles som antall godkjente skjøter. Enhet: stk X X X2 Limte skjøter Prosessen omfatter isolerte skjøter som monteres med mørtel eller lim. Fjerning av isolerte skjøter Prosessen omfatter fjerning av isolerte skjøter og innlegg av skinnekapp. Lengde 10 m. Sveising gjøres opp som mellomsveising. stk 6 HELSVEISING Prosessen omfatter levering av materialer til og alle arbeider med sveising og nøytralisering av skinner ved bygging av et helsveist spor. b-e) Krav til materialer, utførelse, prøvetaking og toleranser skal være i henhold til Jernbaneverkets tekniske regelverk JD 530 "Overbygning - regler for prosjektering", JD 531 "Overbygning - regler for bygging" samt Jernbaneverkets tekniske spesifikasjoner for sveising av skinner. f) Kostnad angis som rund sum. Akkumulert Sted 06 :

17 Statens vegvesen Region øst D1-17 Fv254 Jernbanekryssing Sted 06: Jernbaneteknikk X2 Mellomsveising Prosessen omfatter mellomsveising, stasjonært eller mobilt, i form av elektrisk motstandssveising (brennstuksveising) eller aluminiotermisk metode. f) Mengden måles som antall godkjente sveiser. Enhet: stk X X X2 Mellomsveising Midlertidig lasking før sveising av spor skal være inkludert. stk 20 Overgangssveis S49/S35 Gjelder sveis spor 3 overgang mellom S49 og eksisterende S35 spor for tilpassing av endebutt. Alle arbeider med tilpasning skal være inkludert. stk 2 Nøytralisering Prosessen omfatter nøytralisering av mellomsveiste skinner før sluttsveising. f) Mengden måles som prosjektert antall løpemeter nøytraliserte skinner. Enhet: m X2 Nøytralisering ved temperatur lavere enn nøytraltemperaturområdet Prosessen omfatter nøytralisering ved temperaturer som ligger lavere enn nøytraltemperaturområdet. Gjelder også for nøytralisering innenfor nøytralområdet. m X2 Sluttsveising Prosessen omfatter sluttsveising etter nøytralisering. Før sluttsveising skal sporet være justert i høyde- og sideretning og den nødvendige ballastmengde skal være utkjørt og fordelt. Når det skal utføres varig utfesting av linjen skal utfestingen være fullt etablert før sluttsveising utføres X X2 f) Mengden måles som antall godkjente sveiser. Enhet: stk Sluttsveising Sveise og ultralydkontroll av sveiser Prosessen omfatter alle kostnader entreprenøren har med å utføre og dokumentere sveisekontroll og ultralydkontroll av sveiser. c) Sveisekontroll utføres i henhold til JD 531, kap 6, pkt 3.6 stk 8 Akkumulert Sted 06 :

18 Statens vegvesen Region øst D1-18 Fv254 Jernbanekryssing Sted 06: Jernbaneteknikk Sveisekontroll. Min. 50% av sveisene skal kontrolleres. Kontrollen skal starte ved oppstart av sveisearbeidene og kontrollen skal utføres ukentlig når sveising pågår. f) Mengden måles som antall utførte kontroller. stk X2 JUSTERING OG STABILISERING Prosessen omfatter alle arbeider med justering og stabilisering av sporet. b-e) Arbeidene skal utføres iht. Jernbaneverkets tekniske regelverk JD 531 "Overbygning - regler for bygging" og JD 532 "Overbygning - regler for vedlikehold". f) Mengden måles som antall løpemeter ferdig justert og stabilisert spor. Enhet: m X2 Justering Prosessen omfatter alle arbeider med pakking, løfting og baksing av spor til angitt høyde og beliggenhet. Prosessen inkluderer også nødvendig etterjustering. f) Mengden måles som antall løpemeter ferdig justert spor. Enhet: m Gjelder også justering i forbindelse med tilpassing av eksisterende spor. Inkludert overhøyde og profilering X X2 Justering Gjelder justering av spor 3. m 100 Justering over kulvert a-c) Prosessen gjelder justering av spor 1 og 2 i forbindelse med innlegging av kulvert i togfri helg før påsetting av trafikk. f) Enhet: Rund sum RS X X2 ØVRIG Etterpakking av spor Prosessen omfatter alle arbeider og materialer i forbindelse med etterpakking av trafikkert spor for endelig anlegg. c) Det skal utføres innmåling før og etter, etterfylling av ballast, rengjøring og pussing. Prosessen gjennomføres etter avtale med byggherre. Akkumulert Sted 06 :

19 Statens vegvesen Region øst D1-19 Fv254 Jernbanekryssing Sted 06: Jernbaneteknikk f) Mengden måles som antall meter. m X X2 SPORSTOPPERE SPORSTOPPERE AV STÅL Prosessen omfatter levering av materialer til og alle arbeider med sporstoppere av stål. b-c) Sporstopperne utføres som angitt i spesiell beskrivelse og i planene. f) Mengden måles som antall sporstoppere. Enhet: stk a-c) Prosessen gjelder permanent endebutt i stål for spor 3. Dimensjoneres iht, teknisk regelverk.jd 530. Sporstopper skal være av typen glidende eventuelt med hydrauliske buffere. 06-X3 Kontaktledning Sporstopperen skal dimensjoneres for skiftehastighet på 10 km/h, reaksjonskraft på 1500 kn og av den masimale togvekten som forventes å trafikere sporet (227 tonn). Entreprenøren skal fremlegge type sporstopper til bygherren for godkjenning før montering i sporet. Prosessen omfatter også innlegging av 20 m S49 spor med skinner og sviller for montering av endebutt. Skinner fra spor 2 kan benyttes. Overgangssveis til eksisterende S35 skinner er beskrevet i annen prosess. stk X X3 FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER FORBEREDENDE PRODUKSJONSARBEIDER OG ARBEIDER FOR JERNBANEVERKETS ELEKTROANLEGG Elektroarbeidene i eksisterende anlegg på Tretten stasjon krever en stor grad av tilpassing på stedet, og det forutsettes at entreprenøren gjør seg godt kjent med forholdene på forhånd og inkluderer dette i sine priser. Entreprenøren forutsettes å gjøre seg kjent med tilgjengelig sportilgang (grafisker ruter) og de periodene med totalbrudd som er tilgjengelige for planlegging av sine arbeider. For disse arbeidene forutsettes det at entreprenøren har egne godkjente sikkerhetsfolk. Akkumulert Sted 06 :

20 Statens vegvesen Region øst D1-20 Fv254 Jernbanekryssing Sted 06: Jernbaneteknikk X X3 Anlegg for offentlige etater Arbeider for energiverk Prosessen omfatter riving og fjerning, flytting og omlegging samt nyanlegg av energiverkets ledninger, kabler, stolper etc. c) Der intet annet er angitt utføres arbeidet av energiverket og faktureres byggherren direkte. Arbeidet bør utføres så tidlig at det ikke hemmer den øvrige anleggsdrift. f) Kostnad angis som rund sum X3 Kabelkanaler og trekkekummer Prosessen omfatter levering og utførelse av kabelkanaler/rørkryss med lokk, plasstøpte eller prefabrikerte samt plasstøpte eller prefabrikerte trekkekummer som angitt i planene eller i spesiell beskrivelse, og inkluderer alle materialer til støping av armert såle og legging av prefabrikerte elementer. b) Betongkvalitet i såle skal minimum være C15. Forøvrig min. C25 eller som angitt i planene. c) Betongsålen skal ha en tykkelse på minimum 100 mm og skal ha en langsgående armering minst tilsvarende 6 kg/m2. f) Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående gjennom trekkekummene. Enhet: m X3 Kabelkanaler, prefabrikerte f) Mengden måles som prosjektert lengde og størrelse. Enhet: m. a-c) Prosesessen omfatter komplett levering og legging av 3- løps kabelkanaler over bru. BxH = 620 x 350 (utvendig m lokk) m X3 Arbeider for televerket Prosessen omfatter riving og fjerning, flytting og omlegging samt nyanlegg av televerkets ledninger, kabler, stolper etc. c) Der intet annet er angitt utføres arbeidet av televerket og faktureres byggherren direkte. Arbeidet bør utføres så tidlig at det ikke hemmer den øvrige anleggsdrift. f) Kostnad angis som rund sum X3 Kabelkanaler og trekkekummer Prosessen omfatter levering og utførelse av kabelkanaler/rørkryss med lokk, plasstøpte eller prefabrikerte samt plasstøpte eller prefabrikerte trekkekummer som angitt i planene eller i spesiell beskrivelse, og inkluderer alle materialer, til Akkumulert Sted 06 :

21 Statens vegvesen Region øst D1-21 Fv254 Jernbanekryssing Sted 06: Jernbaneteknikk støping av armert såle og legging av prefabrikerte elementer. b) Betongkvalitet i såle skal minimum være C15. Førøvrig som angitt i planene. c) Betongsålen skal ha en tykkelse på minimum 100 mm og skal ha en langsgående armering minst tilsvarende 6 kg/m2. f) Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående gjennom trekkekummene. Enhet: m X3 Trekkekummer, prefabrikerte c) Oppboring for trekkerør foretas på stedet etter montering eller på fabrikk etter nøyaktig oppmåling for hver enkelt kum på ferdig støpt fundament. f) Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: stk. a-c) Prosessen gjelder trekkekummer i betong Ø1200mm, høyde 1,2 m med betonglokk for rørkryss under spor 1 og 2 ved bruende nærmest stasjonen og mellom spor 1 og 2. stk X3 Arbeider for Jernbaneverkets elektroanlegg Prosessen omfatter alle grunn- og bygningsmessige arbeider samt riving, fjerning, flytting og omlegging i forbindelse med Jernbaneverkets elektroanlegg. b-e) Utførelse og kontroll av arbeidene skal være som angitt i planene eller i spesiell beskrivelse. f) Kostnad angis som rund sum X3 Kabelgrøfter og rørkryss Prosessen omfatter levering av materialer til og alle arbeider med kabelgrøfter, rørkryss og øvrige trekkerør som angitt i planene eller spesiell beskrivelse. Prosessen inkluderer tverrsnittskontroll av godkjente kabelvernrør, plastlokk på rørender og legging av trekketau. b) Det må påses at alle kabelkryssinger under spor alltid skjer utenfor kabelfritt profil, jfr. Jernbaneverkets tekniske regelverk, JD 560, kap. 6. e) Toleranser: Avvik fra prosjektert høyde + 0/- 50 mm. f) Kostnad angis som rund sum X3 110 mm kabelvernrør Prosessen omfatter levering og alle arbeider med 110 mm godkjente kabelvernrør med fore-skrevet omfylling av finpukk 8-12 mm. f) Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Akkumulert Sted 06 :

22 Statens vegvesen Region øst D1-22 Fv254 Jernbanekryssing Sted 06: Jernbaneteknikk a-c) Trekkerør langs landkar under avlastningsplater på nordsiden av bru. Rørpakke 4 x mm. Kappes og tilpasses trekkekummer. Arbeidene må utføres samtidig med innelgging av kulvert. m X3 Trekkerør Prosessen omfatter levering og alle arbeider med legging av trekkerør for jordings-kabel. f) Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Prosessen omfatter også montering, graving og omfylling X3 Trekkerør Ø70 mm Gjelder for tilkopling til impedanser. b) Det skal anlegges 1 stk rør for hver tilkopling (for 2 x 70 mm² i hvert rør) f) Mengde måles som antall prosjekterte tilkoplinger. Enhet: stk. stk X3 Trekkerør Ø50 mm Prosessen gjelder trekkerør for jordleder fra hvert nytt KLfundament til spor. Anslagsvis lengde 3, 5 m. Gjelder også andre objekter der det er aktuelt. b) Rørene skal være korrugert på utsiden og glatt innvendig. f) Mengden måles som antall prosjekterte jordingspunkter. Enhet: stk stk X3 Fundamenter for elektroinstallasjoner Prosessen omfatter levering av materialer til og alle arbeider med fundamenter for elektroinstallasjoner som angitt i planene og spesiell beskrivelse. Prosessen inkluderer utgraving, bortkjøring av overskuddsmasser, bygging av fundamen-ter, tilbakefylling og komprimering. c) Fundamentene skal utføres med svakt fall på toppen for vannavrenning. Etter støping skal den del av fundamentet som stikker over terreng påføres membran- Akkumulert Sted 06 :

23 Statens vegvesen Region øst D1-23 Fv254 Jernbanekryssing Sted 06: Jernbaneteknikk herdner. Alt stålmateriell skal utføres i siliciumtettet stål, R St.37.2, og varmforsinkes med beleggstykkelse 115 my. e) Toleransekrav skal være iht. toleranseklasse 3 i prosess f) Mengden måles som antall fundamenter. Enhet: stk X X3 Fundamenter for kontaktledningsmaster Fundamenter for stålmaster type B1 - B6 Prosessen gjelder for både B3-mastefundamenter og H3- mastefundamenter da disse er like. Bolter, muttere og skiver skal leveres sammen med fundamentet. Prosessen inkluderer også alle arbeider og kostnader med utgraving og opplasting av overskuddsmasser samt transport, tipping og utlegging på sted innenfor anleggsområdet (fremtidig riggområde) etter angivelse av byggherren. b) Det skal benyttes borede fundamenter. Det vises til tegning EK , Ø355. c) Normalt er lengden anslagsvis 3,5 m i løsmasser og 1 meter i fjell, men avklares ut fra posisjon og lokale forhold i samarbeide mellom entreprenør og byggherre. Topp fundament skal plasseres i høyde med SOK. Boltegruppe på fundament skal plasseres korrekt i forhold til spor.dette vil bli vist på arbeidstegning. f) Grunnforholdene til de enkelte fundamenter er ikke kartlagt. Mengder avregnes etter antall utførte fundamenter i ulike grunnforhold X X3 Fundamenter i jord Gjelder også fundamenter i sprengt stein stk 7 Øvrig Akkumulert Sted 06 :

24 Statens vegvesen Region øst D1-24 Fv254 Jernbanekryssing Sted 06: Jernbaneteknikk X3 Prosessen omfatter eventuelle ekstra kostnader ved etablering av fundament ved sydvestenden av kulvert. Dette fundamentet må etableres på et senere tidspunkt enn øvrige fundament etter at støttemur for vegen er etablert. Midlertidig Kl mast er beskrevet i en annen prosess. Bardunankre Prosessen omfatter etablering av bardunankre som angitt i planene og spesiell beskrivelse. Prosessen omfatter alle leveranser og arbeider med fundamenter med 4 bolter, inkl. topplate, både i jord og i fjell. Lengde avklares av entreprenør og byggherre ved fellesbefaring. Prosessen inkluderer også alle arbeider og kostnader med utgraving og opplasting av overskuddsmasser samt transport, tipping og utlegging på sted innenfor anleggsområdet (fremtidig riggområde) etter angivelse av byggherren. b) Det skal benyttes borede fundamenter. Det vises til tegning EK , Ø355. c) Normalt er lengden anslagsvis 3,5 m i løsmasser og 1 meter i fjell, men avklares ut fra posisjon og lokale forhold i samarbeide mellom entreprenør og byggherre. Topp fundament skal plasseres i høyde med SOK. Boltegruppe på fundament skal plasseres korrekt i forhold til spor. Dette vil bli vist på arbeidstegning. Grunnforholdene til de enkelte fundamenter er ikke kartlagt. stk 1 f) Mengder avregnes etter antall utførte fundamenter i ulike grunnforhold. stk X X X3 ELEKTRO - Prosjektering og bygging FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL, DOKUMENTASJON f) Kostnad angis som rund sum. Akkumulert Sted 06 :

25 Statens vegvesen Region øst D1-25 Fv254 Jernbanekryssing Sted 06: Jernbaneteknikk X3 Testing og idriftssettelse Prosessen omfatter all testing i fabrikk og på anlegg samt komplett idriftssettelse i samarbeid med byggherren. Arbeidet skal utføres i henhold til gjeldende forskrifter, krav og retningslinjer som er angitt i spesiell beskrivelse og spesielle kontraktsbestemmelser X X X X3 f) Kostnad angis som rund sum. Prosessen omfatter også alle kostnader i forbindelse med deltakelse i sluttkontroll sammen med byggherren vedr. KL-anlegg For KL vises til JD541 vedl. 4 a-n. FORBEREDENDE PRODUKSJONSARBEIDER Riving og fjerning Prosessen omfatter alle arbeider med riving og fjerning av eksisterende elektrotekniske anlegg nødvendiggjort av jernbanens fremføring. Nødvendige offentlige tillatelser besørges av byggherren der ikke annet er angitt i spesiell beskrivelse. f) Kostnad angis som rund sum. Kontaktledningsanlegg Kontaktledning Prosessen gjelder riving og fjerning av kontaktledning komplett med bærelinje for spor 3 fra ny avspenning. Gammel kontaktledning overtas av entreprenør. Master og utliggere inngår i annen prosess. RS f) Mengden måles som antall meter med kontaktledning. Enhet: m m X3 Master Prosessen omfatter alle arbeider med riving og fjerning av master dersom dette ikke inngår i prosessene f) Mengden måles som antall master som er revet og fjernet. Enhet: stk Akkumulert Sted 06 :

26 Statens vegvesen Region øst D1-26 Fv254 Jernbanekryssing Sted 06: Jernbaneteknikk Gjelder fjerning av gamle Kl master av betong komplett med utliggere og øvrig KL materiell. Mastene skal deponeres i godkjent deponi som skaffes av entreprenør. Deponering og eventuelle deponeringsavgifer skal være inkludert i prosessen. stk X X X X3 Øvrig Fjerning av åk Prosessen omfatter alle arbeider, frakt og deponering vedrørende fjerning av åk ved garasje. Entreprenør holder godkjent deponi. KONTAKTLEDNINGSANLEGG KONTAKTLEDNINGSANLEGG SYSTEM 20 Prosessen omfatter alle arbeider med og bygging av kontaktledningsanlegg, samt innjustering og idriftsettelse. f) Kostnad angis som RS Det skal bygges system 20 anlegg med redusert strekk for tilpasning til eksisterende anlegg. Eksisterende anlegg er bygd etter tabell 54 med strekk 1000/500 kg. Alt driftskritisk materiell skal kjøpes fra Jernbaneverkets forsyningsavdeling og enhetsprisene skal inkludere alle entreprenørens kostnader ved bestilling og levering. RS X3 Master, åk, barduner, strevere, bardunbolter og beskyttelse Prosessen omfatter levering og montering av komplette master, åk, barduner, strevere, bardunbolter, beskyttelse og festemateriell. Merking inngår. b) Materialene skal være korrosjonsbeskyttet og i henhold til Jernbaneverkets krav, teknisk regelverk, samt spesiell beskrivelse. c) Utførelse skal være i henhold til gjeldende forskrifter og Jernbaneverkets krav, teknisk regelverk JD 510, 540 og 541, samt spesiell beskrivelse. d) Prøver tas som angitt i spesiell beskrivelse. e) Toleranser skal være i henhold til Jernbaneverkets krav. f) Mengde måles som prosjektert antall. Enhet: stk. Akkumulert Sted 06 :

27 Statens vegvesen Region øst D1-27 Fv254 Jernbanekryssing Sted 06: Jernbaneteknikk X3 Master i stål Fundamenter med bolter inngår i annen prosess. Bolter er påmontert mutrer og skiver. b) Type og lengde som angitt i spesiell beskrivelse X3 Stålmaster type H1-H5 Prosessen gjelder stålmaster av type H3. Levering av skilt og utførelse av skilting av KL-master med korrekte mastenummer iht. tegningsgrunnlaget skal inngå i prosessen. Skiltene skal monteres på mastene. Prosessen skal inkludere fotplate for Ø355 mm boret fundament hvis det benyttes mast med andre bormønster. b) Se tegn. EK høyde 8,5 meter. stk X3 Hengemaster, åk Prosessen omfatter levering og montering av hengemaster til åk. Festejern for hengemast til åk inngår i denne prosessen. a-c) Omfatter hengemast med lengde inntil 4,0 m. Hengemast iht systemtegning E Plassering er vist på åkskisse. stk X X X3 Spir for mast Prosessen gjelder spir for returledning og forbigangsledning på H- master. Lengde 3, 6 m. Kan utgå hvis det velges å forelegge de direkte på mast stk 2 Åk i stål Åk, type 12 b) Lengde som angitt i spesiell beskrivelse. a-c) Lengde 18 m. Entreprenøren må måle inn fundamenter før bestilling av åk og er ansvarlig for at lengden blir korrekt ved montering. stk X3 Spir for åk b) Lengde som angitt i spesiell beskrivelse. Omfatter spir for returledning og forbigangsledning for åk. Akkumulert Sted 06 :

28 Statens vegvesen Region øst D1-28 Fv254 Jernbanekryssing Sted 06: Jernbaneteknikk b) Materiell som for hengemast for åk, lengde 3.6 m. c) Monteres stående slik at ledningen kan monteres 1,5-2,0 m over åk. Plassering tilpasses ledningsføring for tilknytting i hver ende av stasjonen. stk X X X3 Midlertidig KL mast a-c) Prossen omfatter midlertidig komplett KL mast i tre med kumringfundament utligger mv. for spor 2 mellom spor 1 og 2. På grunn av spunting og bygging av støttemur for vegfremføring kan ikke permanent fundament etableres ved sydvestenden av kulvert før etter at kulverten er på plass og togtrafikken er i gang. Prosessen inkluderer også demontering og ekstra kostnader som følge av at at montering av permanent H3 mast på dette stedet må gjøres på et senere tidspunkt enn øvrige KL arbeider. Etablering av fundament på dette stedet er beskrevet i en egen prosess. stk 1 Barduner og bardunbolter Barduner Prosessen omfatter levering av barduner med anviser, festemateriell til mast og bardunbolt/bardunanker, samt eventuelt isolator. Bardunbolt inngår i annen prosess. Bardunanker inngår i annen prosess X3 Prosessen omfatter også levering og montering av avspenningsbarduner med bardunisolator. Der det er dobbeltbarduner på en mast regnes disse som to barduner. Alt nødvendig utstyr for montering av komplett bardun skal være inkludert i prosessen. b) Se JBV tegning. EK d) Barduner skal kontrolleres etter følgende: JD541, kap vedlegg h, kontrollskjema for barduner. f) Prosessen måles som utført mengde enkeltbarduner. Strevere Prosessen omfatter levering og montering av strevere til mast inklusive festemateriell. Fundament med bolter inngår i annen prosess. Bolter er påmontert mutrer og skiver. stk 1 Akkumulert Sted 06 :

29 Statens vegvesen Region øst D1-29 Fv254 Jernbanekryssing Sted 06: Jernbaneteknikk Gjelder strever for avspenningsmast spor 3. Systemtegning EK med festedetalj for H-mast. Fotplate for boret fundament Ø355. stk X3 Beskyttelse Prosessen omfatter levering og montering av klatrehinder og beskyttelsesskjermer, inkludert fester X X X X3 b) Type angitt i spesiell beskrivelse. Prosessen gjelder klatrevern for stålmaster. Klatrevernet skal være utført slik at det blir en glatt, klatrefri sone på minimum 1,8 m. Nedre kant av klatrevern skal generelt monteres 1,5 m. over fundamenttopp. f) Prosessen måles som utført mengde. Enhet: stk Klatrehinder for stålmaster type H1 - H5 Utliggere Prosessen omfatter levering og montering av komplette utliggere med isolatorer, konsoller, festemateriell og festeklemmer. Utliggernes rørlengder, rørdimensjon og montasjemål beregnes med eget edb-program. Alle data skal kvalitetssikres og fremlegges byggherren før montasjestart. b) Materialene skal være korrosjonsbeskyttet og i henhold til Jernbaneverkets krav, teknisk regelverk, samt spesiell beskrivelse. c) Utførelse skal være i henhold til gjeldende forskrifter og Jernbaneverkets krav, teknisk regelverk JD 510, 540 og 541, samt spesiell beskrivelse. d) Prøver tas som angitt i spesiell beskrivelse. e) Toleranser skal være i henhold til Jernbaneverkets krav. f) Mengde måles som prosjektert antall. Enhet: stk. Normalutliggere Utliggere for fri linje Prosessen gjelder uteliggere for fri linje. Utførelse av utliggerberegning i SiCat program inkluderes i prosessen. Alt nødvendig utstyr for komplett utligger montert på mast skal være med i prosessen. d) Utliggere skal kontrolleres etter følgende: JD541, kap Vedlegg n Kontrollskjema for utligger. stk 6 f) Prosessen måles som utført mengde.enhet: stk stk 7 Akkumulert Sted 06 :

30 Statens vegvesen Region øst D1-30 Fv254 Jernbanekryssing Sted 06: Jernbaneteknikk X3 Kontaktledning Prosessen omfatter levering og montering av bæreline, kontakttråd, strømbroer, utisolering av seksjonsfelt, seksjonsisolatorer (SI) og hengetråder inkludert kauser og hengetrådklemmer. Prosessen omfatter også justering av kontaktledningsanlegget. Hengetrådenes lengder beregnes med eget edb-program. Alle data skal kvalitetsikres og fremlegges byggherren før montasjestart. Merking inngår. b) Materialene skal være korrosjonsbeskyttet og i henhold til Jernbaneverkets krav, teknisk regelverk, samt spesiell beskrivelse. c) Utførelse skal være i henhold til gjeldende forskrifter og Jernbaneverkets krav, teknisk regelverk JD 510, 540 og 541, samt spesiell beskrivelse. d) Prøver tas som angitt i spesiell beskrivelse. e) Toleranser skal være i henhold til Jernbaneverkets krav. f) Mengde måles som prosjektert lengde kontaktledning. Enhet: m Prosessen gjelder eksisterende kontaktledning på nye master. Redusert strekk for tilpasning til eksisterende anlegg X X X3 Kontaktledning for fri linje b) Type og lengde som angitt i spesiell beskrivelse. Kontaktledning uten Y-line Avspenninger Prosessen omfatter levering og montering av komplette avspenninger og fixavspenninger inkludert liner, lodd, konsoller isolatorer og festemateriell. Merking inngår. b) Materialene skal være korrosjonsbeskyttet og i henhold til Jernbaneverkets krav, teknisk regelverk, samt spesiell beskrivelse. c) Utførelse skal være i henhold til gjeldende forskrifter og Jernbaneverkets krav, teknisk regelverk JD 510, 540 og 541, samt spesiell beskrivelse. d) Prøver tas som angitt i spesiell beskrivelse. e) Toleranser skal være i henhold til Jernbaneverkets krav. f) Mengde måles som prosjektert antall komplette avspenninger. En komplett avspenning omfatter avspenning både for kontaktledning og bæreline. Enhet: stk. d) Kontroll av kontaktledningsanlegget skal utføres i henhold til JD 541, kap 541, kap 4. m 450 Akkumulert Sted 06 :

31 Statens vegvesen Region øst D1-31 Fv254 Jernbanekryssing Sted 06: Jernbaneteknikk X X X3 Avspenninger på fri linje Faste avspenninger Prosessen gjelder fast avspenning av S20 ledning i mast for spor 3. Komplett med godkjente isolatorer og levering og opsetting av skilt "stopp for elektrisk lokomotiv" stk 1 Ledninger/kabler Prosessen omfatter levering og montering av komplette ledninger og kabler inkludert endeavslutninger, isolatorer og festemateriell til master, åk, spir eller fjell/betong. Hulltak i fundamenter, kabelkanaler, kummer og trekkerør medtas. Barduner og bardunanker inngår i annen prosess. Kabelkanaler, kummer og trekkerør inngår i annen prosess. Pålegging av utkjørte lokk medtas. Merking inngår. b) Materialene skal være i henhold til Jernbaneverkets krav, teknisk regelverk, samt spesiell beskrivelse. c) Utførelse skal være i henhold til gjeldende forskrifter og Jernbaneverkets krav, teknisk regelverk JD 510, 540 og 541, samt spesiell beskrivelse. d) Prøver tas som angitt i spesiell beskrivelse. e) Toleranser skal være i henhold til Jernbaneverkets krav. f) Mengde måles som prosjektert antall løpemeter ledning/kabel. Enhet: m X3 Returledning Prosessen inkluderer også avspenning av returledningen, nedføring og eventuelt isolert klemmebrett. b) Type som angitt i spesiell beskrivelse. Prosessen gjelder omlegging av returledning som i dag går på spir på mast og åk X3 Opphengt på mast Prosessen gjelder levering og montering av returledning (innskjøting) montert på master eller spir. En returledning består av to stk isolerte ledninger opphengt med en vertikal avstand mellom 0,3 og 0,5 m. Omfatter også to nye nedøringer med klembrett og jording til samme spor. b) Returledningen er type hårdtrukket Al 240/37 PEX isolert 1 Kv. Det skal benyttes EX oppheng f) Mengden er antall meter for 2 x enleder. m 200 Akkumulert Sted 06 :

32 Statens vegvesen Region øst D1-32 Fv254 Jernbanekryssing Sted 06: Jernbaneteknikk X3 Forbigangsledning Prosessen inkluderer også avspenninger av forbigangsledning. Barduner og bardunanker inngår i annen prosess. Bryterarrangement inngår i annen prosess X X3 b) Type som angitt i spesiell beskrivelse. Prosessen gjelder levering og omlegging av forbigangsledning (innskjøting) montert på spir. Montert på kontaktledningsmaster Bryterarrangementer Prosessen omfatter levering og montering av komplette skillebrytere, lastskillebrytere, effektbrytere, og skinnebrytere inklusive bæresystemer, konsoller, kabler og tilkoblinger til kontaktledning, vern og skinner. Merking inngår. b) Materialene skal være korrosjonsbeskyttet og i henhold til Jernbaneverkets krav, teknisk regelverk, samt spesiell beskrivelse. c) Utførelse skal være i henhold til gjeldende forskrifter og Jernbaneverkets krav, teknisk regelverk JD 510, 540 og 541, samt spesiell beskrivelse. d) Prøver tas som angitt i spesiell beskrivelse. e) Toleranser skal være i henhold til Jernbaneverkets krav. f) Mengde måles som prosjektert antall. Enhet: stk. m X3 Prosessen omfatter komplett riving av eksisterende bryter og levering og montering av jordingsbryter for spor 3 til mast på nordenden av stasjonen. Bryteren skal forrigles i sikringsanlegget. Jording, potensialutjevning Prosessen omfatter levering og montering av komplette vern, ledninger eller kabler inkludert tilkoblinger til komponenter, jordleder, jordelektrode og skinner. Hulltak i fundamenter, kabelkanaler, kummer og trekkerør medtas. Merking inngår. b) Materialene skal være i henhold til Jernbaneverkets krav, teknisk regelverk, samt spesiell beskrivelse. c) Utførelse skal være i henhold til gjeldende forskrifter og Jernbaneverkets krav, teknisk regelverk JD 510, 540 og 541, samt spesiell beskrivelse. d) Prøver tas som angitt i spesiell beskrivelse. e) Toleranser skal være i henhold til Jernbaneverkets krav. f) Mengde måles som prosjektert antall. Enhet: m RS Akkumulert Sted 06 :

33 Statens vegvesen Region øst D1-33 Fv254 Jernbanekryssing Sted 06: Jernbaneteknikk X3 Beskyttelsesjord Prosessen omfatter levering og montering av flertrådet jordledning, inklusive festemateriell. b) Type som angitt i spesiell beskrivelse. b) PN 50 mm2 gul grønn. Tilkobling til skinne er i prosess m X3 Driftsjord Prosessen omfatter levering og montering av flertrådet jordledning, inklusive festemateriell. b) Type som angitt i spesiell beskrivelse. Prosessen gjelder skinneforbindere i laskede skinneskjøter samt overkast. Ledning 1 X PN 75 mm2 sort isolert. Tilkobling til skinne er i prosess m X3 Tilkoblinger Prosessen omfatter tilkoblinger til skinne, langsgående jordleder og komponent, inklusive alt koblingsmateriell. b) Type som angitt i spesiell beskrivelse. f) Mengde måles som prosjektert antall. Enhet: stk X3 Tilkobling til skinner c) Det skal benyttes godkjent skrudd tilkobling. Cembre eller tilsvarende. f) Mengde måles som levering og montering av antall overstroppinger av skinneskjøter inkludert kabel beskrevet prosess og to tilkoblinger til skinne. stk X3 Tilkobling til komponenter c) Det skal brukes godkjent skrudd tilkobling. Cembre eller tilsvarende. stk X4 Signal og tele X4 FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER Akkumulert Sted 06 :

34 Statens vegvesen Region øst D1-34 Fv254 Jernbanekryssing Sted 06: Jernbaneteknikk X X4 FORBEREDENDE PRODUKSJONSARBEIDER OG ARBEIDER FOR JERNBANEVERKETS ELEKTROANLEGG Arbeider for Jernbaneverkets elektroanlegg Prosessen omfatter alle grunn- og bygningsmessige arbeider samt riving, fjerning, flytting og omlegging i forbindelse med Jernbaneverkets elektroanlegg. b- e) Utførelse og kontroll av arbeidene skal være som angitt i planene eller i spesiell beskrivelse. f) Kostnad angis som rund sum X4 Kabelkanaler Prosessen omfatter levering av materialer til og alle arbeider med prefabrikkerte kabelkanaler m/lokk inkl. fundament og omfylling som angitt i planene eller i spesiell beskrivelse. Prosessen omfatter også alle arbeider for tilpasning til kummer, ved passering av fundamenter etc. b-d) For kabelkanaler med lokk gjelder følgende krav: Armering: K500TE Betongfasthet: C45 SV-40 Miljøklasse: Meget agressivt Luft: Min. 3%, max 5,5% Kontrollklasse: Utvidet kontroll Bruddlast: 40 kn Slagstyrke hjørne: > Nmm Vannoppsug: Skal være < 3,6% Armeringsoverdekning: 25 mm Planhetskrav: 4 mm (+/- 2 mm) Kabelkanalene skal i tillegg tåle maks. belastning fra lokk. Prøvemetode: Betongfasthet/stålkvalitet: Utboret kjerne/merking av stål Bruddlast: Sentrisk last over flate 200x200 mm Slagstyrke hjørne: 15 kp lodd, 80 mm fallhøyde Vannoppsug: NS 3136 Armeringsoverdekning: Frihugging Ferdig lagt kabelkanal skal være uten skader og ikke inneholde pukk o.l. e) Toleranser underkant kabelkanal: Tillatt avvik fra prosjektert høyde: +/- 10 mm Tillatt avvik fra prosjektert bredde: + 20 mm / - 0 mm f) Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m X4 Fundament for kabelkanal 30 x 30 cm a-c) Prosessen omfatter fundament av finpukk (16-24 mm) som angitt i planene. f) Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m m 150 Akkumulert Sted 06 :

35 Statens vegvesen Region øst D1-35 Fv254 Jernbanekryssing Sted 06: Jernbaneteknikk X4 Kabelkanal 30 x 30 cm Prosessen omfatter kabelkanaler med innvendig mål 30 x 30 cm m/lokk som angitt i planene. f) Mengden måles som prosjektert lengde kabelkanal. Enhet: m m X4 Trekkekummer Prosessen omfatter levering av materialer til og alle arbeider med kabelkummer inkl. kumrammer og lokk, som angitt i planene og spesiell beskrivelse. Prosessen inkluderer utgraving, bortkjøring av overskuddsmasser, planering av såle, bygging av kummer, tilbakefylling og komprimering. f) Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk X4 Trekkekummer, prefabrikkerte Prosessen omfatter prefabrikkerte trekkekummer som angitt i planene og spesiell beskrivelse. Prosessen inkluderer utskjæring av hull for inn- og utføring av kabelkanal. f) Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk En trekkekum er skjøtekum for fiber ved AS.IIa stk X X4 Fjerning/flytting Fjerning/flytting av kabler Prosessen omfatter oppgraving/nedtaking, rengjøring og transport av kablene. c) Kablene skal graves opp uten å beskadiges og transporteres til sted angitt i spesiell beskrivelse. f) Kostnad angis som rund sum. R.S X X4 SIGNALANLEGG INNVENDIG SIKRINGSANLEGG Prosessen omfatter levering, montering og kontroll av komplett innvendig utstyr for sikringsanlegg. b) Materiale skal tilfredsstille Jernbaneverkets krav, tekniske regelverk JD 550, JD 551 samt spesiell beskrivelse. c) Utføres iht til Jernbaneverkets tekniske regelverk JD 550, JD 551 samt spesiell beskrivelse. d) Prøver tas som angitt i spesiell beskrivelse, kapittel D i andbudsdokument. f) Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk. Akkumulert Sted 06 :

36 Statens vegvesen Region øst D1-36 Fv254 Jernbanekryssing Sted 06: Jernbaneteknikk X X X X X X X X4 Stasjonsanlegg Reléanlegg Riving Prosessen omfatter demontering av releer med tilhørende stikkabler. Prosessen omfatter også riving av eksisterende AS.II. f) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS UTVENDIG SIKRINGSANLEGG Prosessen omfatter levering, montering og kontrollert komplett utvendig utstyr. b) Materiale skal tilfredsstille Jernbaneverkets krav, tekniske regelverk JD 550, JD 551 samt spesiell beskrivelse. c) Dette utføres iht Jernbaneverkets teknisk regelverk JD 550, JD 551, samt spesiell beskrivelse. Arbeid skal utføres på en slik måte at det tilfredsstiller krav i trykk Bestemmelser for utførelse av arbeid i eller nær spor. d) Prøver tas som angitt i spesiell beskrivelse, kapittel D i andbudsdokument. f) Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk. Optiske signaler Tilleggssignal montert på egen rettmast Tilleggssignal spor Prosessen omfatter demontering og reetablering av togsporsignalene 1M og 2O inkl. ledningskontroll. f) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Skap / kiosk Prosessen omfatter levering, montering og kontrollert komplett skap / kiosk inkl. innvendig utstyr. Strømforsyning fram til kiosk, nettspenning og reservestrøm fra KL, inngår i hovedprosess 3.3 LAVSPENNINGSANLEGG. RS RS Akkumulert Sted 06 :

37 Statens vegvesen Region øst D1-37 Fv254 Jernbanekryssing Sted 06: Jernbaneteknikk X X X4 Lokalstiller for sporveksel(/sporsperre) drivmaskin Skap (AS) Prosessen omfatter også levering og montering prefabrikert fundament. stk 2 Kabel Prosessen omhandler signalkabel og omfatter levering, legging, skjøting og jording av det utvendige kabelanlegget. Kabel legges i trekkerør, betongkanal etc. Kabelføringsveier inngår ikke i denne prosessen. Av- og pålegging av lokk for kabellegging samt hulltaking i kanal og beskyttelse av kabel fra kanal til objekt inngår i prosessen. f) Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: m. Underliggende prosesser omhandler komplett levering av nye kabler. Inkludert nødvendig sikkerhetsmannskap, ledningskontroll, tetting m.m X X X X X4 Signalkabel armert for sikringsanlegg ledningstverrsnitt 1,5 mm², polyethylenisolert. FEBI 4 x 1,5 mm2 Ny kab.7 til 2O fra 1M Legges i kabelvernrør under spor Prosessen skal inkludere rør. m 20 FEBI 7 x 1,5 mm2 Ny kab.9 til 1M fra AS.IIb m 50 FEBI 12 x 1,5 mm2 Kab.5 m 250 FEBI 27 x 1,5 mm2 Kab.1, Kab.3 og Kab.VAS.2 m 750 Akkumulert Sted 06 :

38 Statens vegvesen Region øst D1-38 Fv254 Jernbanekryssing Sted 06: Jernbaneteknikk X X X X X X X X4 MEBI 4 x 2 x 1,5 mm2 Kab.11 m 250 Øvrig FEBI 2 x 1,5 mm2 Bl.s m 250 Signalkabel armert for sikringsanlegg ledningstverrrsnitt 2,5 mm², polyetylenisolert. FEBI 7 x 2,5 mm2 Bl.kab.I m 250 FEBI 12 x 2,5 mm2 Bl.kab.III m 250 Øvrig f) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Terminering nye kabler Prosessen omfatter også kapping av eksisterende kabler, føring inn i nye AS.IIa og AS.IIb, tilkobling og tetting inkl. ledningskontroll X4 Bl.kab.III, Bl.kab.I, Kab.5, Kab.3, Kab.1, Kab.11, Kab.VAS.2 og Bl.s Fjerning av objekter Prosessen omfatter riving av ZM.rep, S.låsI, sporsperre m.m. inkl. avfallshåndtering. RS RS Akkumulert Sted 06 :

39 Statens vegvesen Region øst D1-39 Fv254 Jernbanekryssing Sted 06: Jernbaneteknikk X4 VEISIKRINGSANLEGG b) Materiale skal tilfredsstille Jernbaneverkets krav, tekniske regelverk JD 55X, samt spesiell beskrivelse. c) Utføres iht til Jernbaneverkets tekniske regelverk JD 55X, Togframføringsforskriften samt spesiell beskrivelse. Arbeid skal utføres på en slik måte at det tilfredsstiller krav i Krav til sikkert arbeid i og ved Jernbaneverkets infrastruktur i Jernbaneverkets styringssystem. d) Prøver tas som angitt i spesiell beskrivelse, kapittel D i anbudsdokumentet. f) Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk X X X4 Nedlegging planovergang Prosessen omfatter fjerning av utvendige objekter, innvendige koblinger og avfallshåndtering. stk 1 TELEANLEGG Sikring og omlegging av kabler KABELANLEGG Prosessen omhandler levering, legging, montering og jording av kabelanlegg for tele. Prosessen omfatter ikke levering og legging av kanaler, grøfter og rør b) Materialer skal tilfredsstille Jernbaneverkets krav, teknisk regelverk JD 510 og JD 560 samt spesiell beskrivelse c) Utføres i henhold til Jernbaneverkets krav, teknisk regelverk JD 510 og JD 560 samt spesiell beskrivelse d) Prøver tas som angitt i spesiell beskrivelse. f) Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: m X X X X4 Parkabel Prosessen omfatter også skjøting og jording Langlinjekabel 20-par, 1,2mm, B 0,8 30-par, 1,2mm, B 0,8 m 250 m 250 Akkumulert Sted 06 :

40 Statens vegvesen Region øst D1-40 Fv254 Jernbanekryssing Sted 06: Jernbaneteknikk X4 Skjøt parkabel Kablene skjøtes i kanal/trekkekum f) Mengden måles i prosjektert antall. Enhet: stk. stk X4 Fiberkabel Prosessen omfatter også skjøting. I prosessen prises skjøt av fiberkabel X X X4 Luftkabel, single modus G16-9/125 Det ligger i dag flere fiberkabler langs jernbanen. Kablene skjøtes i eksisterende skjøtekum ved stasjonsbygning samt i ny kum ved AS.IIa. Før bestilling må type kabel sjekkes med Jernbaneverket Bane Tele. m 750 Skjøt av fiberkabel Prosessen gjelder skjøt av fiberkabel. Det regnes to skjøter per kabel. f) Mengden måles som antall skjøter. Enhet: stk stk 6 Sum Sted 06, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

41 Statens vegvesen Region øst Fv254 Jernbanekryssing D1 Beskrivelse Sammendrag Side D1A X1 Jernbaneteknikk rigg og drift 06-X2 Overbygning (spor) 06-X3 Kontaktledning 06-X4 Signal og tele 06 Jernbaneteknikk

42 Statens vegvesen Region øst D1-1 FV254 Jernbanekryssing D1 Beskrivelse - Konstruksjoner Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse for konstruksjonene gjelder Statens vegvesens håndbøker nr. 025 "Prosesskode-1 Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter" og 026 "Prosesskode-2 Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier". Bestemmelsene i den spesielle beskrivelsen kommer generelt i tillegg til eller i stedet for standard beskrivelse. Ved uoverensstemmelse gjelder spesiell beskrivelse foran bestemmelsene i standard beskrivelse. Orientering vedrørende jernbanebru Det vises til K-tegningene. Betongkonstruksjonen er benevent som en jernbanebru, men kan også betraktes som en kulvert. Jernbanebrua har en skjevhet på ca. 35 grader. Jernbanebrua bygges som en plassstøpt betongkonstruksjon på østsiden av jernbanesporene. Byggegrop er vist på tegning K1020. Jernbanebrua skal sliskes inn i en togfri periode. Jernbanebrua veier ca tonn. Jernbanebrua skyves inn på en bane av prefabrikerte betongelementer, her etter benevnt som sliskebanen. Den delen av sliskebanen som jernbanebrua bygges på, behøver ikke å være prefabrikert men kan utføres som plasstøpt betong. I den togfrie perioden graves jernbanefyllingen ut og stk. sliskebaneelementer monteres. De må påregnes å benytte en kraftig mobilkran til å montere elementene, som veier 24,5 tonn pr. stk. Jernbanebrua skyves inn og tilbakefylles før jernbanesporene igjen kan etableres. Noen uken før den togrie helgen, skal det utføres prøveslisking. Dette blir en skarp test av sliskeoperasjonen og gir muligheter for forbedringer eller justeringer frem mot togfri helg. Entreprenøen har det fulle ansvaret for gjennomføring av slisekoperasjonen, samt ansvaret for å prosjektere utstyret som skal til for å gjennomføre sliskeoperasjonen. Veiledende beskrivelse av arbeidene: Før togfri periode: - grave ut byggegrop - bygge sliskebane element nr. 2 - kulvert bygges oppå element nr. 2 - sliskebane element nr. 1, 3, 4 og 5 prefabrikkeres - 4 avlastniningsplater prefabrikkeres - rekkverk inkl.kabelkanal monteres - montere sliskebane element 1 - prøveslisking I togfri periode: - kjørestrømmen brytes - fjerne jernbaneteknisk (spor etc.) - grave ut jernbanefyllingen - eventuell sprengning - finavrette og komprimere for sliskebane - montere sliskebane elementer 3, 4 og 5

43 Statens vegvesen Region øst D1-2 FV254 Jernbanekryssing - skyve/trekke inn jernbanebrua - sette ned jernbanebrua - støpe ut med tyntflytende mørtel - forskale bakside av 8 stk. jekkeutsparinger - fylle opp 0,6 meter pukk foran fundamentene - tilbakefylling bak vegger/vinger - heise inn avlastningsplater - ballastpukk - retablere jernbaneteknisk - kontroll og godkjenning spor, signal og KL - kjørestrømmen på I etterkant av togfri periode: - støpe igjen jekkeutsparinger - fjerne sliskebane elementer 1, 2 og 3 - bygge betongmur (Sted/Element "02 Støttemur") - bygge spunt inn mot betongen (Sted/Element "03 Spunt") - bygge tørrmur (Sted/Element "04 Tørrmur") - bygge gang- og sykkelveg inkl. VA - bygge kjøreveg - tilbakefylling/terrengtilpasning

44 Statens vegvesen Region øst D1-3 FV254 Jernbanekryssing Sted : Jernbanebru Jernbanebru LØSMASSER Rensk over vann Avretting og rensk til uberørt grunn i løsmasser, byggegrop over vann Rensk i byggegrop Gjelder under sliskebane element nr. 1 og 2. c) Til og med 0.5 meter utenfor kant betong. m Rensk i togfri periode Gjelder under sliskebane element nr. 3. Arbeidet utføres i togfri periode. c) Til og med 0.5 meter utenfor kant betong. m Rensk til blottlagt berg, byggegrop over vann Gjelder under sliskebane element nr. 4 og 5 - dvs. den delen av sliskebanen som utgjør permanent fundament. Rensken utføres i togfri periode. c) Det er tilstrekkelig med en grov rensk av overflaten. Det er ikke nødvendig å spyle eller blåse med luft. Fjellet skal i hovedsak være blottlagt, men lokale fordypninger kan stå i gjen med stedlige jordmasser. m Utlegging av masser over vann Levering og utlegging av masser Levering og utlegging av sprengt stein Gjelder masseutskifting ned til fjell under permanent del av sliskebane. Se tegning K1030 og K1031. m Akkumulert Sted :

45 Statens vegvesen Region øst D1-4 FV254 Jernbanekryssing Sted : Jernbanebru Masser inntil konstruksjoner Avrettingslag Under plasstøpt sliskebane Gjelder 200 mm avrettingslag under sliskebane element nr. 2. Se tegn. K1031. Mengden måles areal begrenset av en linje 0.25 meter utenfor teoretisk betong. Enhet: m² m Under sliskebane Gjelder 200 mm avrettingslag under sliskebane element nr 1, 3, 4 og 5. Se tegn. K1031. Prosessen omfatter også nødvendige lirer og masser for forkiling i topp for optimal avretting for sliskebaneelementer. b) Pukk 8-16, lagtykkelse 0.2 m. Laget føres 0.25 meter utenfor betong. c) Arbeidene utføres i togfri periode (med unntak av element nr. 1 som gjelder prøveslisking). Det må legges stor vekt på nøyaktig avretting slik at sliskebanen får et jevnest mulig underlag. Avrettingen er spesielt viktig med tanke på sammenkobling i sliskebanens skjøter. Lirer kan f.eks. være stålbjelker HE140 A som vurderes å fungere tilfredstillende for montasjen. Lirerene avrettes nøyaktig ±2 mm for å få et godt montasjeresultat. Komprimeres med vibroplate maks 150 kg med 5 overfarter. d) Lirer: ±2 mm. Mengden måles areal begrenset av en linje 0.25 meter utenfor teoretisk betong. Enhet: m² m Akkumulert Sted :

46 Statens vegvesen Region øst D1-5 FV254 Jernbanekryssing Sted : Jernbanebru Under avlastningsplater Gjelder avrettingslag under prefabrikerte avlastningsplater. Arbeidet utføres i togfri periode. Mengden måles areal begrenset av en linje 0.25 meter utenfor teoretisk betong. Enhet: m² m Fylling inntil konstruksjoner Sand eller grus inntil konstruksjoner Prosessen gjelder tilbakefylling med stedlige masser. Se tegn. K1022. Omfater også opplasting og transport fra deponi innenfor 500 meters avstand. b) Rommet mellom vingemurer tilbakefylles med pukk, se prosess c) Kulvert tilbakefylles med stedlige masser frem til underkant/bakkant vingemurer. Tilbakefylling avsluttes 0.75 meter under s.o.k. Komprimering: Det skal legges spesiell vekt på god komprimering slik at frem-tidige setninger minimeres. Komprimering av massene skal skje på en slik måte at konstruksjonen ikke skades. Lagtykkelse = 0.5 m Det benyttes vibroplate med totalvekt maks. 300 kg Min. 5 overfarter. m Knuste masser inntil konstruksjoner Foran fundamenter Gjelder 0.6 meter tilbakefylling foran permanent del av sliskebane(foran sliskebane element nr. 4 og 5). Se tegn. K1022. b) Maskinkult mm. c) Tilbakefylling skal gjøres i togfri helg, før tilbakefylling bak kulvert. Det skal fylles opp til et nivå 0.6 meter over underkant fundament. Akkumulert Sted :

47 Statens vegvesen Region øst D1-6 FV254 Jernbanekryssing Sted : Jernbanebru Det er ikke nødvendig å kompirmere massene i togfri periode. Eventuell komprimering kan gjøres senere ifm. ferdigstilling av veganlegg. m Mellom vinger Gjelder fylling i rommet mellom vingemurene. Se tegn. K1022. Øvrige områder tilbakefylles med stedlige masser, se prosess b) Pukk c) Avsluttes 0.75 m under s.o.k. Komprimering: Det skal legges spesiell vekt på god komprimering slik at frem- tidige setninger minimeres. Komprimering av massene skal skje på en slik måte at konstruksjonen ikke skades. Lagtykkelse = 0.5 m Det benyttes vibroplate med totalvekt maks. 300 kg Min. 5 overfarter Jernbanebrua skal tilbakefylles symmetrisk med maks. 1 meter høydeforskjell på nordre og søndre ende. Mengden regnes som teoretisk volum innenfor vingemurer med nedre begrensning i vingenes underkant. m BETONG Stillas, provisoriske avstivinger og overbygg c) Fundamentering skal dimensjoneres og utføres ut fra forutsatte laster og virkelig grunnforhold. Det vises spesielt til faren for setninger pga. mangefull komprimenring, utvasking av materialer under stillasfundament, telehiv og tining av frosne løsmasser og gjennomlokking av rør eller andre konstruksjoner i grunnen. Stillasfundamentet skal inspiseres og kontrolleres før det belastes. Beregninger og tegninger av alle stillassystemer (inkludert fundamentering) skal forelegges byggherren i god tid før planlagt oppstart av arbeider. Akkumulert Sted :

48 Statens vegvesen Region øst D1-7 FV254 Jernbanekryssing Sted : Jernbanebru Bærende stillas reist direkte fra bakken Bærende stillas reist direkte fra bakken for bruoverbygning Gjelder stillas for trau(bruoverbygning), og stillas for trekantformet utkragerplate ved avlastningsplater. Bærende stillas reist direkte fra bakken for dragere, rigler, utkragere og lignende Gjelder stillas for steng i underkant av vinger. RS Forskaling Plan forskaling over vann Plan forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) Gjelder kanter på plass-støpt del av sliskebane. m 2 47 Plan forskaling med lemmer (synlige flater) Gjelder: - innside vinger - innside frontvegger - bjelkeflater som vender inn mot sporene - underkant dekke - jekkutsparinger m Plan forskaling med bord (synlige flater) Gjelder utside sidebjelker. RS Endesteng bjelker medtas i prosess Kant dekke medtas i prosess c) Liggende bordforskaling. m Akkumulert Sted :

49 Statens vegvesen Region øst D1-8 FV254 Jernbanekryssing Sted : Jernbanebru Plan, profilert treforskaling Gjelder forskaling med "Vestlandspanel" som vist på tegning K10 og K12: - utvendig del av vinger opp til kote utvendig del av frontvegger opp til kote b-c) Det skal benyttes 48x148 Weatherboard - dvs. skråskåret kledning med fals i underkant. Monteres opp-ned i formen slik at ferdig betongoverflate fremstår som en liggende bordkledning med overlap. Hjørner gjæres og det må leges vekt på nøyaktig utførelse av disse. m Ensidig veggforskaling over vann Ensidig veggforskaling med lemmer (synlige flater) Gjelder: - bjelkeender - kant langs utkraget trekantplate - skrå underkant vingemurer - støpeskjøter nær spennkabelhoder Støpeskjøter nær spennkabelhoder utføres med skjøthylsearmering. Forskalingsareal for disse støpeskjøtene medtas i prosessen. m Ensidig veggforskaling med bord (synlige flater) Gjelder kant dekke (dvs. nedre del av utsiden på kantbjelkene). c) Liggende. m Spesialforskaling Akkumulert Sted :

50 Statens vegvesen Region øst D1-9 FV254 Jernbanekryssing Sted : Jernbanebru Forskaling av hulrom, sparerør etc. Ø50 for trekkekabel Gjelder Ø50 plastrør for sliskeoperasjon som monteres nederst i frontvegg. Se tegn. K1032. Prosessen gjelder begge frontvegger. Kostnad angis som rund sum. RS Ø30 for jording av rekkverk Gjelder Ø30 plastrør for jording av rekkverk. Se tegn. K11. c) Monteres i feltmidte. En i hver bjelke. Kostnad angis som rund sum. RS Ø110 for lys Gjelder Ø110 trekkerør i frontvegg nord som vist på tegninger K10, K11 og K12. c) Trekkerørene går vertikalt mellom to utsparinger. Kostnad angis som rund sum. RS Tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdetaljer Tillegg for vouter, ombygging av FFB-forskaling, konsoller og slisser Tillegg for vouter Gjelder tillegg for voute i hjørne mellom frontvegg og vinger som vist på tegning K12. Voutene går i vertikal retning. Merk at det blir ulik type voute i hhv. stumpt og spisst hjørne. m 22,6 Akkumulert Sted :

51 Statens vegvesen Region øst D1-10 FV254 Jernbanekryssing Sted : Jernbanebru Tillegg for punktkonsoller Gjelder tillegg for konsoller for jekk sliskeoperasjon. Se tegn. K12 og K1032. Under sliskeoperasjon ligger trekkejekk an mot vingemur. Vingemur er skjevt orientert i forhold til trekkeretningen. Etter entreprenørens vurdering kan det være behov for konsoll med anleggsflate for jekk. Anleggsflaten orienteres normalt trekkretningen. Basert på valgt jekk vurderer og detaljerer entreprenøren behov for konsoll for jekk. stk Tillegg for kontinuerlige konsoller Gjelder tillegg for konsoll/bjelke for avlastningsplate. m 18 Tillegg for bjelker, tverrbærere, pilastre etc. Gjelder tillegg for 100 mm dimensjonssprang på utsiden av kantbjelker - i overgangen mellom vinger og kantbjelker. Eventuelt stillas, enten det reises fra bakken eller klamres til vinge, skal være inkludert i tillegget. Mengden regnes som meter kantbjelke med 100 mm dimensjonssprang. Enhet: m m Utførelsesdetaljer Utsparinger Midlertidige utsparinger for jekker Omfatter materialer og arbeid til utførelse av jekkutsparinger vist på tegning K1032. Omfatter også at veggflaten må forskales på nytt slik at jekkutsparingene kan støpes igjen i ettertid, samt tillegg/ulempe for gjenstående forskaling på veggflaten i massene. Omfatter også tillegg/ulempe for gjenstøping (mengde betong tas med i prosess 84.4). c) Vedrørende forskaling og gjenstøping av jekkutsparinger: I forkant av sliskeoperasjonen monteres forskaling på Akkumulert Sted :

52 Statens vegvesen Region øst D1-11 FV254 Jernbanekryssing Sted : Jernbanebru veggens bakside med tilstrekkelig styrke mot tilbakefylte og komprimerte masser. Entreprenøren vurderer styrke. Denne forskalingen blir stående igjen i massene. I etterkant av togfri helg: Usparingenes sideflater pigges lett med håndholdt utstyr slik at det i hver utsparing blir fortannings-groper i utsparingenes sideflater. Dette for å sikre at betongpluggen blir stående fast etter utstøping. Med fortanningsgrop menes typisk utslag av betongbit 20 x 20 mm med dybde 5-10 mm. På veggens fremside er det valgfri forskalingshud på 6 av de 8 utsparingene. Fremsiden på to utsparingene nærmest kulvertens sørvestre hjørne blir synlige. Disse fremsidene skal derfor forskales med vestlandspanel tilsvarende prosess Entreprenøren detaljerer forskalingen/utsparingen slik at det oppnås god utstøpning i overkant. stk Utsparinger til lys Gjelder utsparinger 200x250x300 i frontvegg nord som vist på tegninger K10, K11 og K12. stk 2 Plast mellom underkant frontvegg og sliskebane Prosessen omfatter levering og montering av plast mellom underkant frontvegg når denne støpes i kontakt mot sliskebane element nr. 2. c) Kulverten skal plasstøpes oppå sliskebane element nr. 2 med et minimum av heft mellom vegg og sliskebane. Til dette formål skal det legges 5 lag plast med tykkelse 0.2 mm pr. lag. Måles som lengde frontvegg. Enhet: m m Armering Armering kamstål B 500 NC Akkumulert Sted :

53 Statens vegvesen Region øst D1-12 FV254 Jernbanekryssing Sted : Jernbanebru Armering B500 NC, Ø12 Armering B500 NC, Ø16 Armering B500 NC, Ø20 Armering B500 NC, Ø25 Armering B500 NC, Ø32 Spesielle skjøteenheter for slakkarmering Skjøtemuffer for slakkarmering Skjøtmuffer Ø12 Gjelder skjøtmuffe Ø12 til bruk ved: tonn 5 tonn 20 tonn 40 tonn 18 tonn 7 - i bjelkeender nær spennkabelhoder - i dekke nær spennkabelhoder - ved jekkutsparinger stk Skjøtmuffe Ø25 Gjelder skjøtmuffe Ø25 til bruk i støpeskjøt i dekke nær spennkabelhoder. stk 150 Spennarmering b) Det skal benyttes stålkvalitet fpk = 1640 N/mm². Ved beregning av mengde benyttes fy = fpk = 1640 N/mm² Levering og montering av spennarmering m/tilbehør Akkumulert Sted :

54 Statens vegvesen Region øst D1-13 FV254 Jernbanekryssing Sted : Jernbanebru Levering og montering av spennarmering Aktive forankringer Passive forankringer Oppspenning av spennarmering Midlertidig frost- og korrosjonsbeskyttelse av spennarmering mmn stk 30 stk 30 stk 30 Prosessen kommer til anvendelse kun etter avtale med byggherren dersom lave temperaturer medfører at injiseringsarbeidene må utsettes i påvente av varmere årstid. m Injisering av spennkabelrør Betongstøp Betongstøp over vann, normalvektsbetong Betong SV-40 Betong B45 SV-40 Prosessen gjelder plass-støpt betong. Dvs. hele kulverten inklusive sliskebaneelement nr. 2. m 927 Prefabrikerte sliskebaneelementer (nr. 1, 3, 4 og 5)og avlastningsplater medtas i prosess m Støp over vann med spesialbetong Gjelder gjenstøping med Rescon Nonset 50 el. tilsv. under frontegg etter at kulvert er plassert i endelig posisjon. Se tegn. K1032. Enhetsprisen skal også inkludere tettetiltak. c) Gjenstøping under hele frontveggens lengde. Utsyr fra sliskeoperasjonen skal være fjernet. I forkant av tilbakefylling bak kulvert, foreslås det å spikre fast en langsgående boks e.l. over IPE-profilet for å unngå Akkumulert Sted :

55 Statens vegvesen Region øst D1-14 FV254 Jernbanekryssing Sted : Jernbanebru at pukk fyller IPE-profilet. Det må også påregnes noe tetting i begge ender av frontvegg. I endene settes steng slik at understøpen avsluttes i flukt med vingenes flate. m 3 0, Behandling av fersk og herdnende betong Avretting og pussing av betongoverflate Prosessen gjelder alle horisontale betongoverflater. m Herdetiltak c) For forskalte flater: dersom forskalingen rives før det er gått 7 døgn etter støp skal herdetiltak iverksettes og holdes virksomme i minst 7 døgn. Kostnader forbundet med disse tiltakene skal være inkludert i prosess 84.2, og skal ikke avregnes etter denne prosessen. Herdning med herdemembran Gjelder overkant dekke og overkant bjelker. m Herdning ved tildekking med plastfolie e.l. Gjelder overkant dekke og overkant bjelker. Kommer bare til anvendelse etter avtale med byggherren. m Fuktig herdning ved vann-overrisling Gjelder overkant dekke og overkant bjelker. Kommer bare til anvendelse etter avtale med byggherren. m Fuktig herdning med våt fiberduk Gjelder overkant dekke og overkant bjelker. Kommer bare til anvendelse etter avtale med byggherren. m Varmeisolering av betong b) Evt. isolasjon skal utføres med minimum 10 mm etafoam eller tilsvarende. Isolasjonen må festes slik at luftsirkulasjon under isolasjonen forhindres. Akkumulert Sted :

56 Statens vegvesen Region øst D1-15 FV254 Jernbanekryssing Sted : Jernbanebru c) For utvendige flater i perioder med frost, skal entreprenør i samråd med byggherre i hvert tilfelle avgjøre om betongoverflaten skal varmeisoleres. Antall og plassering av målepunkter skal være tilstrekkelig til å dokumentere vedkommende støpeseksjon, og skal fastlegges på stedet av entreprenøren og byggherren i fellesskap. I hver støp skal det forutsettes minimum 3 sett med følere. Et sett består av en føler på henholdsvis ytre og indre armering og en føler i kjernen, dvs. minimum 9 følere i hver støp. m Monteringsferdige betongelementer Levering og montering av fundamentelementer Gjelder sliskebane elementer nr. 1, 3, 4 og 5 sliskebane (totalt 8 x 2 = 8 elementer). Prosessen omfatter: - levering av elementer - transport til byggestedet og mellomlagring dersom det er nødvendig - montering i togfri helg inklusive sammenføyning i skjøter med bolter og sveis (element nr. 1 monteres ifm. prøveslisking i forkant av togfri helg) - prøvemontering av element nr. 3, 4 og 5 (se nedenfor). Entreprenøen skal ha reserve mobilkran i beredskap og dette skal være inkludert i enhetsprisen. Levering av bolter M48 dekkes av prosess Levering av innstøpningsgods dekkes av prosess , Levering av IPE 600 bjelker dekkes av prosess og Montering av innsøpningsgods og IPE 600 bjelker i form dekkes av denne prosess Entreprenøren detaljerer selv løfteører og plassering av disse. Dette skal være inludert i enhetsprisen. Merk at levering av innstøpningsgods er medtatt i andre prosesser. b) Betongkvalitet: B45 SV-40 Armering: B 500NC Akkumulert Sted :

57 Statens vegvesen Region øst D1-16 FV254 Jernbanekryssing Sted : Jernbanebru c) Entreprenøren står fritt til å produsere elementene i fabrikkeller på anlegget. Produseres elementene i fabrikk skal denne være godkjent av kontrollrådet for betongprodukter klasse D. Produseres elementene på anlegget skal nøyaktigheten tilsvare det som oppnås i fabrikk. Innstøpt plate 900x600x100 monteres i flukt med steg IPE 600. Eventuell ujevnthet i overgang fylles med sveis og slipes glatt. Elementene skal støpes i form hvor underkant forskales med lemmer. Dersom elementene produseres på anlegget, må det under forskalingsarbeidet legges stor vekt jevn forskaling i underkant (elementene kan ikke støpes mot grunn). Element nr. 3, 4 og 5 skal prøvemonteres ved at elementene legges mot hverandre på et avrettet underlag for å kontrollere passform endeplater. Eventuelt kan element nr. 3, 4 og 5 støpes i én og samme langsgående form med endeplater montert mot hverandre under støping. En slik utførelse regnes ekvivalent med prøvemontering. Med hensyn til montasje oppgis toeretiske vekter av elementer: Element nr. 1: 12,1 tonn Element nr. 3: 24,5 tonn Element nr. 4: 24,5 tonn Element nr. 5: 24,5 tonn Angitt vekt inkluderer betong, armering og innstøpningsgods og er representativ med hensyn til kapasitet kran. d) Utføres i toleranseklasse 1. Ut over toleranseklasse 1 må det legges vekt på eksakt montering av plater 900x600x100 slik at de kommer vinkelrett på bjelkens lengdeakse: Største tillatte vinkelavvik: 0,1 grad Gjelder om både horisontal og vertikal akse. Innstøpningsgods monteres med stor presisjon slik at det ikke blir høydemessige sprang i elementskjøtene når elementene senere skal monteres mot hverandre. Samlet toleranse i elementskjøt etter sammenkobling: vertikalt: +/2 mm Akkumulert Sted :

58 Statens vegvesen Region øst D1-17 FV254 Jernbanekryssing Sted : Jernbanebru horisontalt: +/5 mm Toleranse må ses i sammenheng med avretting av underlaget, bruk av lirer, og høyde sliskebane. Toleranse for underlag og høyde sliskebane kan ikke adderes til angitt toleranse over. Mengden måles som prosjektert vekt av betong + armering + montert innstøpningsgods. Vekten beregnes basert på teoretisk betongvolum med densitet 2,5 tonn/m³. Det kan antas armeringstetthet 210 kg/m3. Innstøpningsgods regnes med densitet 7,8 tonn/m³. Enhet: tonn tonn 171, Levering og montering av avlastningsplater som elementer Gjelder 4 stk. avlastningplater. Levert, transportert til anlegget, og montert. Se tegn. K13. Avlastningsplatene skal anbringes anlegget senest 2 uker før togfri helg. Entreprenøren detaljerer selv løfteører og plassering av disse. Dette skal være inludert i enhetsprisen. b) Betongkvalitet: B45 SV-40 Armering: B 500NC c) Entreprenøren står fritt til å produsere elementene i fabrikk eller på anleggsstedet. Produseres elementene i fabrikk skal denne være godkjent av kontrollrådet for betongprodukter klasse D. Produseres elementene på anlegget skal nøyaktigehten tilsvare det som oppnås i fabrikk. Med hensyn til montasje opplyses at vekten er ca. 9 tonn pr. avlastningsplate. Senest 10 dager før togfri helg skal det gjøres kontrollmålinger av avlastningsplater for å sikre at disse passer mot konsoll på kulvert. Det skal gis skriftelig tilbakemelding til byggherre om at kontrollmåling er utført og at elementen passer. Om nødvednig skal entreprenøren gjøres justeringer for å sikre passform. Det kan antas armeringstetthet 150 kg/m³. d) Utføres i toleranseklasse 2. tonn 23,5 Akkumulert Sted :

59 Statens vegvesen Region øst D1-18 FV254 Jernbanekryssing Sted : Jernbanebru Liming, overflatebehandling og hjelpeprodukter Innstøpningsgods, gjengehylser, bolter etc. Innstøpningsgods Plate 900x600x100 med Ø32 påsveist Gjelder endeplater 900x600x100 inkl. påsveist armering Ø32. Se tegn. K av platene skal leveres på byggestedet, resterende 12 til elementfabrikk. b) Stålkvalitet plate: S420G2 Armering Ø32: B 500NC Overflatebehandling: Plater 900x600x100 varmforsinkes tilsvarende prosess Klasse A. Armeringsjern Ø32 trenger ingen overflatebehandling. Det er akseptabelt å bryte varmforsinkingen på plate 900x600x100 når armeringsjern Ø32 skal sveises til denne. c) Etter at stålplatene er tilformet, men før påsveising av armering, skal det vha. NDT-metode kontrolleres at platene er helt frie for lammeler eller sprekkdannelser. Kontroll gjøres av stålverksted og kortfattet rapport som dokumenter sprekkfrie plater skal oversender byggeherren min. 3 dager før innstøpning. d) Det må legges særlig vekt på presisjon under produksjon i verksted. Platestykke 900x600x100 i utgangspunktet er helt uten buler eller svanker. Største tillatte avvik målt normalt på platens plan: 0,5 mm. Armeringsjern Ø32 i monteres vinkelrett på platen. Største tillatte vinkelavvik: 0,3 grader Gjelder både horisontalt og vertikalt. Måles som antall plater 900x600x100. Enhet: stk. stk 16 Akkumulert Sted :

60 Statens vegvesen Region øst D1-19 FV254 Jernbanekryssing Sted : Jernbanebru Plate 600 x 12 med Ø16 klør Gjelder plate 500x16800x12 inklusive påsveist Ø16 klør som skal støpes inn i sliskebane element "nr. 2". Se tegn. K1031 og K1033. Det er 94 klør i hver plate. Leveres på byggestedet. b) Plate: S355J2G3 Klør Ø16: B500 NC Overflatebehandling: Ingen Måles som antall plater 500x16800x12. Enhet: stk. stk Innstøpte gjengehylser Gjelder innstøpte hylser M12 som vist på tegning K1060. b) Entreprenøen velger produkt basert på følgende karakteristiske laster: Uttrekk: 15 kn pr. hylse Skjær: 3.5 kn pr. hylse Hylse inkl. fornakring skal være i syrefast utførelse. c) For å unngå konflikt med spennkabelrør skal hylsenes totale lengde ikke overstige 100 mm. Det må legges vekt på nøayktig plassering slik at rekkverket passer. Det anbefales å benytte maler. d) Toleranse innefor gruppen: +/- 1 mm. Toleranse for gruppen: +/- 2 mm. stk STÅL Levering av stålmaterialer Levering av valset stål og tilsettmaterialer for sveising Akkumulert Sted :

61 Statens vegvesen Region øst D1-20 FV254 Jernbanekryssing Sted : Jernbanebru IPE 600 u. korrosjonsbeskyttelse Gjelder IPE 600 med påsveist Ø16 som skal støpes inn i sliskebane elementer nr. 1 og 3. Se tegn. K1030-K1033. Leveres til elementfabrikk. b) IPE 600: S355J2G3 Klør Ø16: B500 NC Overflatebehandling: Ingen krav tonn 3, IPE 600 med korrosjonsbeskyttesle Gjelder IPE 600 med påsveist Ø16 som skal støpes inn i sliskebaneelementer nr. 4 og 5. Se tegn. K1030-K1033. Prosessen omfatter levering inkl. overflatebehandling. Leveres til elementfabrikk. b) IPE 600: S355J2G3 Klør Ø16: B500 NC Overflatebehandling tilsvarende System 1 prosess tonn 4, Vinkel L100x150x12 Gjelder levering av sidestyring på sliskebaneelement nr. 2. Se tegn. K1030-K1033. Montering inkl. levering av ekspansjonsbolter dekkes av prosess 89. b) Overflatebehandling: Ingen krav tonn 1, Levering av skruer m/muttere og skiver Bolter M48 i skjøter sliskebane Gjelder M48 bolter i skjøt sliskebane. Se tegn. K1031 og K1033. Nødvendig lengde vurderes av entreprenøren basert på vist detalj med stålplater mm. Muttere og skiver skal være inkludert i enhetsprisen. Montering dekkes av prosess Akkumulert Sted :

62 Statens vegvesen Region øst D1-21 FV254 Jernbanekryssing Sted : Jernbanebru b) Kvalitet 10.9 Det er ikke nødvendig å korrosjonsbeskytte boltene. c) Muttere og skiver skal tilpasses. Måles som antall bolter. Enhet: stk. stk BRUBELEGNING, UTSTYR OG SPESIALARBEIDER Fuktisolering, slitelag, fugeterskler og asfaltfuger Full fuktisolering - A3 Fuktisolering type A3-3 Gjelder fuktisolering innvendig i trau. Fuktisoleringen legges 700 mm opp langs innvendige bjelkeflater som vist på tegning K11. c) Påføres i henhold til leverandørens anvisninger. Mengde måles som prosjektert areal. Enhet: m² m Tilslutninger Tilslutning mot vannavløp Rekkverk Gjelder rekkverk med integrert gangbane/kabelkanal som vist på tegning K1060. b) I tillegg til varmforsinking i henhold til prosess , skal ståldeler skal være pulverlakkert i henhold til prosess Farge: RAL 91 Graphitschwartz, glansgrad 60. Unntak: Gangbaneelement av dørkeplate t = 6 mm skal ikke være pulverlakkert - kun varmforsinket. Det samme gjelder forbindelsesmidler. stk 2 Mengden måles som lengde rekkverk frem til og med kant betong. m 79,2 Akkumulert Sted :

63 Statens vegvesen Region øst D1-22 FV254 Jernbanekryssing Sted : Jernbanebru Vannavløp og andre rørsystemer Enkle vannavløp Se tegn. K11. Prosessen omfatter også stålnett og kjemisk anker. b) Det skal benyttes syrefaste rør med innvendig diameter 100 mm med rist. Rustfritt stålnett 400x400 ø8 med 20 mm trådavstand. 4 stk syrefast kjemisk anker M6 med stor skive. stk Elektroarbeider Overspenningsvern Jordingspunkt Prosessen omfatter levering og montering av jordingspunkter i betongkonstruksjonen. c) Cadweld-jordingspunktene termittsveises til armeringen. Tilkoblingen/bolten skal ha innvendige gjenger, og støpes inn i flukt med betongoverflaten. Det skal tas bilde av alle jordingspunkter, for dokumentasjon Mengden måles som utført antall. Enhet: stk. stk Sveising for jording Prosessen omfatter alle tillegg for sammensveising av armeringsjern i forbindelse med jording. Prosessen inkluderer jording av rekkverk der dette er aktuelt. c) Armeringsjernene som jordingspunktene sveises til skal sveises til de øvrige jernene i tverrsnittet slik at det dannes en sammensveist forbindelse rundt hele tverrsnittet. Kontaktsveis med lengde 3 cm, a=3mm. Akkumulert Sted :

64 Statens vegvesen Region øst D1-23 FV254 Jernbanekryssing Sted : Jernbanebru Mengden måles som utført antall sveisede tverrsnitt. Enhet: stk. stk INSPEKSJON, DRIFT OG VEDLIKEHOLD Betongarbeider Mekanisk reparasjon Oppmørtling/sprøytemørtling/utstøpning Forbehandling Forbehandling med sandblåsing Gjelder flater som som fuktisoleres med Polyuretan. m Sliskeoperasjon Se tegn. K1030-K1033 Det er på tegningene vist et prinsipp for hvordan sliskeoperasjonen kan gjennomføres. Det er imidlertid opp til entreprenøren å detaljere løsningen. Det er viktig å minimalisere alle risikomomenter ved en grundig planlegging av alle faser av sliskeoperasjonen. Konstruksjonen veier ca tonn. Entreprenøren har totalansvar for sliskeoperasjonen og må levere detaljerte beregninger av jekking, slisking, lagere etc. minimum 1 måned før produksjon av sliskebaner er planlagt påbegynt. Byggherren skal godkjenne valgt løsning. Dersom det er store avvik fra de prinsipper som byggherren har skissert for sliskeoperasjon, vil byggherren kunne forlange at kontraktens løsning benyttes uten at entreprenørens ansvar reduseres. Det er viktig med er konstruktivt samarbeide mellom byggherre og entrepenør for at sliskeoperasjonen skal kunne gjennomføres prikkfritt. c) Følgende krav vil være styrende for entreprenøren ved detaljering og valg av sliskemetode: - minimum 4 jekker pr. bærevegg Akkumulert Sted :

65 Statens vegvesen Region øst D1-24 FV254 Jernbanekryssing Sted : Jernbanebru - minimum 8 glidelagere pr. bærevegg Krav til lastfordelingsflate under jekker - dvs. mot sliskebanefundament: minimum 400 mm i lengderetningen og 200 mm i tverretningen. Krav til lastfordelingsflate over jekker - dvs. mot underkant vegg: minimum 300 mm x 300 mm Krav til lastfordelingsflate under glidelagere - dvs. mot sliskebanefundamentet: minimum 400 mm i lengderetningen og 100 mm i tverretningen. Krav til lastfordelingsflate over glidelagere - dvs. mot underkant vegg: minimum 400 mm i lengderetningen og 100 mm i tverretningen. d) Jekker skal være koblet sammen på en slik måte at tilnærmet samme kraft oppnås i alle jekker og at konstruksjonen løftes jevnt og samtidig i begge bærevegger. Avvik ± 15 % pr. jekk vil kunne aksepteres. Kraft i jekker skal kunne måles med nøyaktighet ±5 % Gjennomgang, møter og prosjektering c) Umiddelbart etter kontraktsinngåelse skal entreprenøren foreta en detaljert gjennomgang av tegninger og beskrivelse. Senest 8 uker etter kontraktsinngåelse avholdes et første særmøte om sliskeoperasjonen hvor byggherre, entreprenør og rådgiver deltar. I møtet gjennomgås sliskeoperasjonen i detalj. Entreprenøren legger frem eventuelle forslag til justeringer/forbedringer. Dernest utfører entrepreøren endelig prosjektering av glideeller rullelagere inkl. skinner, jekking, trekkevinsjer etc. Prosjekteringen sammenfattes i beregning, planer og tegninger som oversendes byggherren minimum 4 uker før bygging av sliskebaneelementer påbegynnes. Senest to uker før bygging av sliskebaneelementer påbegynnes, avholdes et endelig møte der entreprenøren legger frem detaljer i valgt løsning. Kostnad angis som rund sum. RS Akkumulert Sted :

66 Statens vegvesen Region øst D1-25 FV254 Jernbanekryssing Sted : Jernbanebru 89.2 Testing av sliskeoperasjon Prosessen omfatter prøvetesting av sliskeoperasjon. Senest 2 uker før brua skal sliskes på plass, skal det påbegynnes testing. Alle byggearbeider med brukonstruksjonen skal da være ferdig. Det skal monteres sliskebaneelement nr. 1 slik at det kan utføres prøveslisking fra posisjon for bygging, over skjøter mellom sliskebaneneelement nr.1 og 2 og tilbake. Testingen skal omfatte alle operasjoner som skal benyttes under den togfrie helgen, slik at prosedyrer, utstyr og operasjoner eventuelt kan endres eller forbedres. Kostnad angis som rund sum. RS 89.3 Sliskeoperasjon Prosessen omfatter alle nødvendige leveranser og arbeider med sliskeoperasjon. Merk at levering og montering av sliskebaneelementer dekkes av andre prosesser. Denne prosessen omfatter imidlertid alle jekke- og sliskearbeider for å få kulverten frem i endelig posisjon. Følgende materialer/utstyr inngår for å utføre arbeidene: - alt nødvendig jekkeutstyr/styringssystemer for jekking - glidelager inkl. skinne (hvis skinne skal brukes) - sidestyring - alt nødvendig sliskeutstyr (hydrauliske sylindere, etc.) - nødvendig skims etter entreprenørens vurdering - nodvendig lastfordelingsplater - utstyr for å få brua til å stoppe i riktig posisjon - mothold under sliskeoperasjon c) Prinsipp for gjennomføring av sliskeoperasjonen er skjematisk vist på tegning nr. K K1033: - oppjekking av bru - montering skinne - montering av glidelagere - montering av sidestyring - nedjekking - slisking med bruk av hydrauliske stag eller trekkewire - fastlåsing i endelig posisjon - oppjekking av bru og fjerning av lager - nedjekking Kostnad angis som rund sum. RS Sum Sted, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

67 Statens vegvesen Region øst D1-26 FV254 Jernbanekryssing Sted 02: Støttemur 02 Støttemur FILTERLAG OG SPESIELLE FROSTSIKRINGSLAG Frostsikringslag Frostsikring med plater av ekstrudert polystyren (XPS) Gjelder 100 mm isolasjon under såle. m 3 48 LØSMASSER Det vises til tegning K1070. Plasstøpt støttemur som bygges etter at jernbanebrua er kommet på plass. Muren bygges uten fuger. Som angitt på tegning K1070 er det strenge krav til den lokale utgravingen for sålen. Av hensyn til jernbanebruas fundamentering er det viktig at det ikke graves ut for mye foran veggen i kulvertens nordlige ende. Som angitt på tegning K1070 er det også et krav at det skal være fylt opp til et visst nivå foran muren før det kan fylles helt opp på baksiden av muren. Rensk over vann Avretting og rensk til uberørt grunn i løsmasser, byggegrop over vann Gjelder under såle. c) Til og med 0.5 meter utenfor kant betong. m Utlegging av masser over vann Masser inntil konstruksjoner Avrettingslag Akkumulert Sted 02 :

68 Statens vegvesen Region øst D1-27 FV254 Jernbanekryssing Sted 02: Støttemur Gjelder avrettingslag under såle. b) Pukk Til og med 0.25 meter utenfor kant. m Fylling inntil konstruksjoner Gjelder masser bak muren. Masser foran muren tas med i prosesser for veg. b) Pukk c) Det skal først være symmetriskt tilbakefylt på fram- og baksiden opp til et nivå som tilsvarer 0.3 meter over sålens overkant. Deretter kan resterende tilbakefylling bak muren utføres. m BETONG Forskaling Plan forskaling over vann Gjelder i rettlinjet del av støttemur. Plan forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) Gjelder kant såle. m 2 30 Plan forskaling med lemmer (synlige flater) Gjelder innside vegg og innside kantdrager. m 2 77 Plan forskaling med bord (synlige flater) Utside vegg c) Vertikal bordforskaling. m 2 59 Akkumulert Sted 02 :

69 Statens vegvesen Region øst D1-28 FV254 Jernbanekryssing Sted 02: Støttemur Utside kantdrager c) Liggende bordforskaling m 2 24 Ensidig veggforskaling over vann Ensidig veggforskaling med lemmer (synlige flater) Gjelder Endesteng. m 2 1,6 Enkeltkrum forskaling over vann Gjelder i krum del av støttemur. Enkeltkrum forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) Gjelder kant såle. m 2 40 Enkeltkrum forskaling med lemmer (synlige flater) Gjelder innside vegg og innside kantdrager. m Enkeltkrum forskaling med bord (synlige flater) Utside vegg c) Gjelder vertikal bordforskaling. m Utside kantdrager c) Gjelder liggende bordforskaling m 2 1 Tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdetaljer Akkumulert Sted 02 :

70 Statens vegvesen Region øst D1-29 FV254 Jernbanekryssing Sted 02: Støttemur Tillegg for bjelker, tverrbærere, pilastre etc. Gjelder tillegg for kantbjelke med 100 mm dimensjonssprang og skrå overflate. Mengden måles som lengde kantdrager. Enhet: meter m Armering Armering kamstål B 500 NC Armering B500 NC, Ø12 Armering B500 NC, Ø16 Armering B500 NC, Ø20 Betongstøp Betongstøp over vann, normalvektsbetong Betong SV-40 Betong B45 SV-40 Behandling av fersk og herdnende betong tonn 2 tonn 10 tonn 7 m Avretting og pussing av betongoverflate Gjelder overkant fundament eksl. støpeskjøt. Gjelder også overkant kantbjelke. m Herdetiltak Akkumulert Sted 02 :

71 Statens vegvesen Region øst D1-30 FV254 Jernbanekryssing Sted 02: Støttemur Herdning med herdemembran Gjelder overkant fundament eksl. støpeskjøt. Gjelder også overkant kantbjelke. m Varmeisolering av betong b) Evt. isolasjon skal utføres med minimum 10 mm etafoam eller tilsvarende. Isolasjonen må festes slik at luftsirkulasjon under isolasjonen forhindres. c) For utvendige flater i perioder med frost, skal entreprenør i samråd med byggherre i hvert tilfelle avgjøre om betongoverflaten skal varmeisoleres. m Liming, overflatebehandling og hjelpeprodukter Innstøpningsgods, gjengehylser, bolter etc. Innstøpningsgods Prosessen gjelder boltegrupper for rekkverkstolper. Det må forutsettes at boltene kappes etter at rekkverket er montert. b) Boltegrupper á 4 stk. M30 bolter, inkl. mutter og skiver. Syrefast stål kval. A4-70. c) Utførelse i.h.h.t Håndbok 268 "Brurekkverk" og prosess 87.2 Mengden måles som antall boltegrupper. Enhet: stk. stk BRUBELEGNING, UTSTYR OG SPESIALARBEIDER Fuktisolering, slitelag, fugeterskler og asfaltfuger Akkumulert Sted 02 :

72 Statens vegvesen Region øst D1-31 FV254 Jernbanekryssing Sted 02: Støttemur Full fuktisolering - A3 Drenerende knotteplate Prosessen gjelder knotteplate bak støttemursvegg. m Rekkverk Gjelder rekkverk i rusttregt stål - så kalt Cortenstål. Komplett detaljprosjektert, levert og montert. Langs toppen av muren er det en kantdrager med rekkverk av så kalt Cortenstål. Dette er samme type rekkverk som er benyttet langs gangarealene på Tretten bru. Enhetsprisen skal inkludere endeavslutninger. Bolter er medtatt i prosess b) Stolpe og skinne utføres i stålsort S355K2W ifølge NS-EN c) Rekkverkstypen som skal benyttes tilsvarer den som er benyttet langs fortau på Tretten bru. Dvs. rekkverk med stolper c/c 2 meter og sirkulær håndlist. Stolpe skal utføres med knekk. Merk at det ikke skal være brøyteskinne - det er betongkanten som her utgjør styring for brøyting. I vertikal retning er det konstant stigning på 8 promille tilnærmet over hele murens lengde - se oppriss tegning K1070. I sørlig ende blir det vertikal kurvatur over de siste 6 metere av støttemuren. I nordlig ende blir det vertikal kurvatur over de 4 siste meter. I mellom dette konstant helning på 8 promille som nevnt. I horisontal retning må håndlisten utføres med kurvatur, mens sprosseseksjonene kan lages som rettlinjede fasetter mellom stolpene. Arbeidstegning av støttemur vil vise eksakt horisontal og vertikal kurvatur. På grunnlag av dette skal entreprenøren detaljprosjektere rekkverket. Verkstedtegninger skal oversendes til byggherren for kommentarer minst 3 uker før produksjon starter. Endeavslutninger lages ved at håndlisten bøyes ned og forankres i betongen med fotplate og syrefaste limankere. d) Stolpeavstand skal være fast. Fast stolpeavstand velges av Akkumulert Sted 02 :

73 Statens vegvesen Region øst D1-32 FV254 Jernbanekryssing Sted 02: Støttemur entreprenøren og skal være innenfor 2,0 meter +/ meter. Hull for innfesting av skinner bores på stedet. Stolper skal stå vertikalt. m 230 Sum Sted 02, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

74 Statens vegvesen Region øst D1-33 FV254 Jernbanekryssing Sted 03: Spunt 03 Spunt KONSTRUKSJONER I GRUNNEN (PELER, SPUNT ETC.) Det vises til tegning V1000 og V10. Det skal bygges en støttekonstruksjon mellom jernbane og ny fv 254 der det ikke er plass til skråningsutslag. Støttekonstruksjonen består av permanent spunt avstivet med permanente fjellstag. Spuntvegg med avstivning isoleres. Foran spuntveggen skal det bygges tørrmur. Spuntveggen skal etableres i de togfrie periodene. Den sørligste delen av spuntveggen etableres før sliskeoperasjon av jernbanebru. På grunn av massenes beskaffenhet benyttes det boret rørspunt. Det bores foringsrør, det monteres H-bjelke i foringsrøret, H-bjelke støpes inn for korrosjonsbeskyttelse. For å sikre at løsmasser ikke raser inn mellom rørene benyttes nettarmert sprøytebetong på rørveggen. Den nordligste delen av spuntveggen, ca. 10 m lengde, etableres etter at jernbanebru er slisket inn i permanent posisjon. Det benyttes rammet stålspunt. I forbindelse utgraving for byggegrop for sliskeoperasjon, forgraves det til berg i spuntlinjen for denne delen av spuntveggen for å sikre at spunten når ned til berg. Ny KL-mast ca. 25 m sør for jernbanebru installeres etter at spuntveggen i dette området er etablert Spunt- og avstivningssystemer Gjelder permanent spunt mellom omlagt fv 254 og jernbane der høydeforskjellen mellom jernbane og ny veg er for stor for å etablere skråning, der plassforholdene ikke muliggjør bygging av natursteinsmur. Etableres mellom ca. profil og sørvestre vingemur for ny jernbanebru, ca. profil Vist på tegning V1000. Evt. jording av utstyr iht. Jernbaneverkets regelverk ved arbeider nær spor i drift skal også inngå i enhetsprisene. b) Det benyttes spunt som rammes lengst i nord mot jernbaneundergangen. Det forgraves for spunting for å sikre at spunten når berg. For den søndre delen av spuntveggen etableres rørspunt da grunnundersøkelser som er utført indikerer at løsmassene inneholder blokk og stein. Det vises til geoteknisk datarapport vedr. grunnforhold. Spunt med avstivning skal ha levetid min. 100 år. c) Spunten skal etableres i togfrie perioder forut for sliskeoperasjon av ny jernbanebru, bortsett fra den Akkumulert Sted 03 :

75 Statens vegvesen Region øst D1-34 FV254 Jernbanekryssing Sted 03: Spunt nordligste delen inn mot brua som etableres i etterkant etter slisking. Fordybling av spunten utføres i de togfrie periodene Stålspunt Forberedende og generelle arbeider Protokoll for stålspuntarbeider Omfatter også protokoll for rørspunt b) Protokollen skal overleveres Byggherren. Protokoll for rørspunt skal angi data tilsvarende som beskrevet for stålkjernepeler, prosess Lengder av H-profiler som monteres i foringsrørene skal angis i protokollen. c) Kotenivå for både overkant og underkant av hver enkelt spuntnål og foringsrør for rørspunt skal angis i protokollen. Hvert foringsrør og hver spuntnål skal nummereres entydig. Forgraving og tilbakefylling i spuntlinjen for ramming av stålspunt Omfatter også sikring av allerede etablert rørspuntvegg slik at denne ikke kommer ut av posisjon dersom denne utføres før forgraving for spunt. b) Det forgraves til berg, antatt å ligge i nivå inntil 2-4 m lavere enn gravenivå for sliskeoperasjon av jernbanebru. RS c) Det skal forgraves i spuntlinjen i forbindelse med at det er gravd ut for sliskeoperasjon av jernbanebru. Det forgraves og tilbakefylles med rambare masser ned til berg. Det må sikres at allerede etablert rørspuntvegg ikke skades eller kommer ut av posisjon ved forgravingen. lm Rigg og oppstilling Rigg for stålspuntarbeider over vann RS Akkumulert Sted 03 :

76 Statens vegvesen Region øst D1-35 FV254 Jernbanekryssing Sted 03: Spunt Oppstilling for ramming av stålspunt over vann Levering og nedramming av stålspunt Levering av stålspunt Omfatter også alt arbeid med utarbeidelse av dokumentasjon vedrørende spunt utsatt for korrosjon som angitt, dokumentasjon som skal overleveres og godkjennes av Byggherren. stk 1 b) Det skal benyttes z-spunt. Spunten skal ha elastisk motstandsmoment Wx > 1600 cm 3 /m etter fradrag av tosidig korrosjonsmonn på 2 mm, dvs. tilsammen 4 mm. Entreprenøren skal dokumentere ved beregninger at spunten har tilstrekkelig motstandsmoment for oppgitt korrosjonsmonn, dokumentasjon skal overleveres og godkjennes av Byggherren. Stålkvalitet iht. tabell Godstykkelse min. 10 mm. Entreprenøren skal oppgi hvillket spuntprofil han planlegger å benytte. m Påsveising av rør på stålspunt b) Rørdimensjon må tilpasses dimensjon av borkrone og fordyblingsbolt. Stålkvalitet av rør S235JO, stålkvalitet av påsveising (vinkelstål) tilsvarende S355. Ramming av stålspunt m 110 c) Spunten skal rammes i lås til berg. m Bergfeste for stålspunt Bergfeste med bolter/fordybling b) Fordyblingsbolter med stålkvalitet tilsvarende flytegrense Akkumulert Sted 03 :

77 Statens vegvesen Region øst D1-36 FV254 Jernbanekryssing Sted 03: Spunt fy = 450 MPa, diameter min. 80 mm. c) Byggherren skal varsles dersom registrert glipe mellom spunt og berg er større enn 80 mm. stk Innmeisling av stålspunt i berg Forsterkning og etterarbeider av stålspunt Sveising av spuntlåser Det kan bli aktuelt å sveise spuntlåser, behov for og evt. omfang av sveising vurderes av Byggherren bl.a. på bakgrunn av data fra spunt- og stagprotokoller. b) Kvalitet av sveisen skal være tilsvarende som for stålspunten. Sveising av spuntlåser, a-mål 5 mm Sveising av spuntlåser, a-mål 8 mm Forsterkning av stålspunt i foten Ved evt. forsterkning av stålspunt, utføres forsterkning ved fot og topp av spunt. b) Forsterkning ved påsveising av stålplater, med dimensjon og sveis som vist på spuntdetaljtegning. stk 15 m 15 m 15 Mengden måles som antall doble spuntnåler som forsterkes. Enhet: stk stk Frostisolering av stålspunt Gjelder permanent isolasjon av spuntvegg, vist på tegning V1005. Omfatter også alle arbeider med tilpasninger og sikring / festing av isolasjonsplatene mot spuntvegg eller sprøytebetong ved rørspunt og ved innstøpte stag og puter. b) EPS-plater, trykkstyrke min. 80 kpa ved korttidslast målt ved 10% deformasjon. Tykkelse min. 120 mm. Varmeledningsevne ikke større enn 0,038 W/mK. Akkumulert Sted 03 :

78 Statens vegvesen Region øst D1-37 FV254 Jernbanekryssing Sted 03: Spunt c) Isolasjonsplatene monteres inn mot spuntvegg, sikres i posisjon i forbindelse med oppbygging av natursteinsmur foran spuntvegg. I spuntbuk fylles det pukk eller grus bak isolasjonsplater. Mengden måles som prosjektert areal isolasjon av spuntvegg. Enhet: m 2 m Tettearbeider for spunt c) Ved staggjennomføringer skal det sikres at innrasing av masser unngås. Ventetid og driftstid Riving og fjerning av stålspunt RS time Kapping av spunt c) Kappnivå for spunt angis av Byggherren, kappet spunt skal fjernes. m 10 Puter for bakforankret og for innvendig avstivet spunt/ støttevegg b) Puter skal ha stålkvalitet S355. Dimensjoner og sveiselengder som vist på tegning av spuntdetaljer, tegning V10 og V c) Puter for bakforankrede stag skal bestå av 2 stk UNPprofiler. Anlegg mellon spunt og pute utføres med knekter som sveises til spuntryggen eller stålrøret for rørspunt, samt ved hvert stagpunkt. Det sveises inn stegavstivere i putene, tykkelse og plassering iht. spuntdetaljtegning. Stegavstivere skal sveises inn før oppspenning av stag. Puter skjøtes som vist på detaljtegning. Pute dimensjon 2 x UNP 350 m 45 Akkumulert Sted 03 :

79 Statens vegvesen Region øst D1-38 FV254 Jernbanekryssing Sted 03: Spunt Pute dimensjon 2 x UNP 400 Øvrig Rørspunt Gjelder spunt som etableres som rørspunt i stedet for rammet spunt, der det ikke er mulig å ramme spunt til berg pga. hindringer f.eks. stein og blokk i grunnen, at løsmassene består av for faste masser for spuntramming, evt. der det viser seg nødvendig å etablere rørspunt pga. plassforhold. Rigg for etablering av rørspunt Omfatter all transport, tilrigging og nedrigging av alt utstyr som er nødvendig for etablering av rørspunt så som oppstilling og flytting, boring av rør, borslamhåndtering, montering av H-profiler i rør, innstøping av H-profiler, påsveising av armeringsnett på rør og sprøyting med sprøytebetong. Omfatter også oppstilling av utstyr. Kostnaden angis som rund sum, selv om rørspuntarbeider pågår i flere togfrie perioder og det evt. er behov for å benytte flere rigger for å ferdigstille arbeider innen de gitte disponible togfrie periodene. Enhet: RS Levering og boring av rør Omfatter levering og nedboring av rør for rørspunt, inkludert boring i løsmasser og innboring min. 1,5 m inn i fast berg. Omfatter også skjøting av rør og kapping av rør i angitt nivå. b) Diameter av rør 273 mm. Godstykkelse 6,3 mm. Stålkvalitet S355J2H som for foringsrør for stålkjernepeler, bærende element iht. tabell Sveisen skal være tett og ha kapasitet tilsvarende som for røret. c) Kappnivå av rør angis av Byggherren. d) Plassering: + 50 mm, ellers toleranser som prosess e) Sveisekontroll utføres på de første sveisene. Mengden måles som lengde av rør fra uk. rør til prosjektert m 45 RS Akkumulert Sted 03 :

80 Statens vegvesen Region øst D1-39 FV254 Jernbanekryssing Sted 03: Spunt kappnivå. All kapp og skjøting skal være inkludert i enhetsprisen. Enhet: m m Levering, montering og omstøping av HE160B-profil Omfatter alle leveranser og alle arbeider med levering, montering og omstøping av H-profil i boret rør for rørspunt. Omfatter også evt. skjøting ved sveising og kapping av H- profil. b) Stålprofil HE160B. Stålkvalitet tilsvarende S355. Evt. sveis skal ha samme kapasitet som profilet forøvrig. H-profilet skal sikres sentrisk plassering i røret, krav til avstandsholdere som for stålkjernepeler, monteres min. i 3 nivå. Omstøping av H-profil med mørtel som for stålkjernepeler, som gitt i prosess c) H-profilet skal monteres til bunnen av røret. H-profilet skal orienteres med sterk akse vinkelrett på rørspuntveggen, vist på tegning V11. Overkant H-profil avsluttes 70 mm under kappnivå for røret. Omstøping av H-profil utføres som beskrevet for stålkjernepeler iht. prosess Omstøping utføres opp til kappnivå for røret. d) Krav til vinkelendring ved evt. skjøt av profiler skal være maksimalt 1:500. Avvik fra prosjektert kotehøyde ferdig montert H-profil ±20 mm. Mengden måles som lengde av H-profil målt fra uk. av H- profil til prosjektert kappnivå. Enhet: m m Tettevegg av nettarmert sprøytebetong mellom rør Omfatter alle leveranser og alle arbeider med tettevegg av nettarmert sprøytebetong mellom og foran rør for å hindre innrasing av bakenforliggende løsmasser ved utgraving foran rørspunt. b) Sprøytebetong uten fiber. Armeringsnett K189. Tykkelse av sprøytebetong min. 50 mm. c) Graveseksjoner mellom hver gang det sveises på armeringsnett på rør og det støpes med sprøytebetong må tilpasses. Det skal ikke rase ut masser mellom rørene slik at det blir deformasjoner på jernbanesporet bak rørspunt. Armeringsnett sveises til alle rør. d) Overflaten av sprøytebetong må ha jevnhet slik at det er mulig å montere isolasjonsplater av EPS for rørspunten. Akkumulert Sted 03 :

81 Statens vegvesen Region øst D1-40 FV254 Jernbanekryssing Sted 03: Spunt Mengden måles som areal prosjektert tettevegg av sprøytebetong. Enhet: m 2 m Forankringer og bolter i berg og jord for konstruksjoner Forankringer i berg Gjelder permanente forankringer i berg for spunt og rørspunt b) Alle deler av den permanente forankringen låsehode, den frie forankringslengden og den injiserte, faste forankringslengden skal ha dobbel korrosjonsbeskyttelse. Levetid for forankringen skal være min. 100 år. For forankringen gjelder krav som angitt i NS-EN 1537 som er relevante for kabelstag (lissestag), det vises bl.a. til figur 1 og tabell 3. Krav for å tilfredsstille dobbel korrosjonsbeskyttelse for alle deler av forankringen skal inngå i enhetsprisene. Protokoll for forankringer i berg c) Protokollen skal overleveres til Byggherren. Protokoll føres for samtlige stag, føres på skjemaer som er godkjent. Etablering av borhull for forankringer i berg m/foringsrør i løsmasser Rigg for boring i berg m/foringsrør i løsmasser Gjelder foringsrør for permanente kabelstag uavhengig av dimensjon. RS Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Boring med foringsrør i løsmasser Gjelder uavhengig av stagdimensjon. m 850 Akkumulert Sted 03 :

82 Statens vegvesen Region øst D1-41 FV254 Jernbanekryssing Sted 03: Spunt Boring og rengjøring av borhull i berg, gjennom foringsrør Gjelder også for oppboring etter evt. injisering av borhull, gjelder uavhengig av borhulldiameter / stagdimensjon. c) Nødvendig underboring for å sikre fri innføring av staget til foreskrevet dybde er entreprenørens ansvar. Dersom bergets beskaffenhet tilsier at forankringslengden bør økes, skal Byggherren varsles og ny innboringslengde avtales. Ved avsluttet boring skal borhullet rengjøres med grundig vannspyling. Hullet skal fylles opp med vann for observasjoner mtp. evt. vanntapsmåling. Observasjoner skal føres i protokollen. Det kreves rent returvann fra spyling før eventuell vanntapsmåling utføres. Borhullslengden skal måles for å kontrollere at foreskrevet lengde er oppnådd. m Vanntapsmåling av borhull i berg, gjennom foringsrør Injeksjon av oppsprukket berg i borhull, gjennom foringsrør. c) Injisering utføres i alle hull som ikke tilfredsstiller kravet til tetthet for å hindre utvasking i forankringssonen og evt. forbedre bergkvaliteten i områder med slepper og knust / dårlig berg. stk Opp- og nedrigging for injeksjon gjennom foringsrør Pakkerplassering stk 8 c) Det kan bli aktuelt å plassere pakker i annet nivå. Vurderes av Byggherren på bakgrunn av vanntapsmåling. stk 8 Injisering c) Overtrykk ved injisering skal normalt være 5 bar. Injisering avsluttes når inngangene er meget små ved avtalt trykk. Oppnås ikke mottrykk etter injisering av 500 kg sement, skal v/c-forholdet evt. minskes. Maksimalt forbruk skal være 1500 kg. Injiserte borhull skal ikke bores opp før mørtelen har oppnådd tilstrekkelig fasthet uten fare for utvasking. Etter oppboring foretas ny vanntapsmåling. Er ikke kravet til tetthet oppnådd, injiseres det på nytt. Det utføres ny oppboring og vanntapsmåling inntil kravet er oppnådd. kg Akkumulert Sted 03 :

83 Statens vegvesen Region øst D1-42 FV254 Jernbanekryssing Sted 03: Spunt Levering av permanente kabelstag med forankring i berg Tegninger og beskrivelser for permanente kabelstag c) Arbeidstegninger og arbeidsbeskrivelse skal oversendes ikke senere enn 4 uker før oppstart av arbeidene for Byggeherrens godkjennelse før oppstart. Levering av spenntau for permanente kabelstag med forankring i berg b) Dimensjonerende kapasitet Pdim defineres som 0,5xPbr, der Pbr er stagets bruddlast iht. fabrikantens opplysninger. Stagets bruddlast skal verifiseres. Spenntau Pdim >= 500 kn Spenntau Pdim >= 900 kn Spenntau Pdim >= 1150 kn Spenntau Pdim >= 1550 kn Levering av forankring for permanente kabelstag med forankring i berg Forankring med Pdim >= 500 kn Forankring med Pdim >= 900 kn Forankring med Pdim >= 1150 kn RS m 275 m 275 m 300 m 400 stk 10 stk 10 stk 10 Akkumulert Sted 03 :

84 Statens vegvesen Region øst D1-43 FV254 Jernbanekryssing Sted 03: Spunt Forankring med Pdim >= 1550 kn Montering og faststøping av permanente kabelstag med forankring i berg Mengden måles som lengde forankring i berg for stagdimensjon som angitt. Enhet: m Pdim >= 500 kn Pdim >= 900 kn Pdim >= 1150 kn Pdim >= 1550 kn Oppspenning av permanente kabelstag med forankring i berg c) Protokoll for oppspenning, prøvetrekking og låsing ved angitt låselast skal føres for alle lasttrinn for alle stag. Protokollen skal overleveres Byggherren. Stag med Pdim >= 500 kn Stag med Pdim >= 900 kn Stag med Pdim >= 1150 kn Stag med Pdim >= 1550 kn stk 15 m 75 m 75 m 100 m 150 stk 10 stk 10 stk 10 stk 15 Akkumulert Sted 03 :

85 Statens vegvesen Region øst D1-44 FV254 Jernbanekryssing Sted 03: Spunt Øvrig Korrosjonsbeskyttelse av avstivning av spunt Gjelder korrosjonsbeskyttelse av staghoder og puter ved innstøping, vist på tegning V10. Korrosjonsbeskyttelse av pute med staghode Omfatter alle leveranser og alle arbeider med korrosjonsbeskyttelse av staghoder og puter med armert betongstøp, vist på tegning V10. Gjelder uavhengig av putedimensjon, gjelder for pute med staghode på spunt og på rørspunt.. b) Armering som vist på tegning. c) Utførelse og overdekning som vist på tegning. Mengden måles som utført lengde puter som korrosjonbeskyttes. Enhet: m m Korrosjonsbeskyttelse av staghoder i "fuglekasse" Omfatter alle leveranser og alle arbeider med korrosjonsbeskyttelse av staghoder i "fuglekasse" med betongstøp, vist på tegning V10. Gjelder uavhengig av stagdimensjon, gjelder for staghoder på spunt eller på rørspunt. c) Utførelse og overdekning som vist på tegning. Mengden måles som antall stag montert i "fuglekasse" som korrosjonsbeskyttes med betongstøp. Enhet: stk stk 10 Sum Sted 03, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

86 Statens vegvesen Region øst D1-45 FV254 Jernbanekryssing Sted 04: Tørrmur 04 Tørrmur MURER Det vises til tegning V1000 og V1005. Det skal etableres tørrmur foran spuntveggen mellom jernbane og ny fv 254. Muren bygges med fronthelning 4:1. Ved evt. telefarlige masser under tørrmur, isoleres det med XPS-plater. Mellom tørrmur og spuntvegg tilbakefylles det med ikke telefarlige masser. Det kan bli aktuelt for deler av muren at det blir satt krav til at det fylles opp foran mur før den bygges opp til full høyde. Murer av naturstein Gjelder mur foran permanent spunt mellom fv 254 og jernbane og evt. mur i forlengelsen av mur foran spunt. Graving for mur inngår i hovedprosess 2, tilbakefylling foran mur inngår i hovedprosess 2, drenering bak mur inngår i hovedprosess 4. c) Ved evt. bygging av natursteinsmur som permanent støttemur mellom fv 254 og jernbanen, bygges denne i togfrie perioder Utsortering, ev. levering og oppmuring Levering og oppmuring b) Det benyttes naturstein av god steinkvalitet som egner seg godt til tørrmuring. Steinen skal være forvitrings- og frostbestandig. Den nedre steinen i muren skal ha hel bredde. c) Murens fronthelning skal være 4:1. Steinblokkene skal legges vinkelrett på fronthelning dvs. på underlag med helning 1:4. Blokkene skal mures i forband i murens lengderetning. For blokkker som ikke er brede nok til å dekke hele murbredden, skal blokkene legges i forband også i murens tverretning. Murens forband skal ha overlapp med min. 1/3 av steinlengden. Muren skal bygges med horisontale skift i visflaten. Det kan bli satt krav til hvor høyt muren kan bygges før overbygningen for fv 254 er lagt ut og terrenget foran natursteinsmuren er etablert. Akkumulert Sted 04 :

87 Statens vegvesen Region øst D1-46 FV254 Jernbanekryssing Sted 04: Tørrmur Murbredde 1,0 m Murbredde 1,3 m Murbredde 1,6 m Tilbakefylling Omfatter også levering av tilbakefyllingsmasser og alle arbeider med tilbakefylling mellom natursteinsmur og permanent spunt og bak isolasjonsplater mot permanent spunt samt komprimering av tilbakefyllingsmasser. m m m b) Tilbakefylling med ikke telefarlige masser. Det benyttes velgradert grus eller pukk eller sprengstein. Bak isolasjonsplater mot permanent spunt benyttes grus eller pukk i spuntbukene. Ved bruk av sprengstein i tilbakefyllingsmassene skal maks. steinstørrelse skal være 200 mm. m Øvrig Avretting under natursteinsmur Omfatter leveranser og alle arbeider med avretting under og over isolasjon under natursteinsmur foran permanent spunt. b) Avretting med stedlige masser eller evt. sand, grus eller finpukk med tykkelse 50 mm under isolasjon. Avretting med pukk 8-16 mm tykkelse 100 mm over isolasjon. c) Avretting slik at helning på underlag for natursteinsmur blir 1:4. Mengden måles som prosjektert areal avretting. Enhet: m² m Fiberduk under natursteinsmur Omfatter leveranse og alle arbeider med legging av fiberduk under natursteinsmur foran permanent spunt. b) Fiberduk bruksklasse 3 legges mot undergrunn ved evt. behov. Legges med min. 0,5 m overlapp. Akkumulert Sted 04 :

88 Statens vegvesen Region øst D1-47 FV254 Jernbanekryssing Sted 04: Tørrmur c) Legges før avrettingslag for natursteinsmur. Mengden måles som prosjektert areal fiberduk. Enhet: m² m Isolasjon under natursteinsmur Omfatter levering og alle arbeider med legging av isolasjonsplater under natursteinsmur foran permanent spunt. b) Isolasjonsplater av ekstrudert polystyren XPS med langtids trykkstyrke 180 kpa målt ved 2% deformasjon. Platetykkelse min. 100 mm. Varmeledningsevne < 0,035 W/mK Mengden måles som prosjektert areal isolasjon. Enhet: m² m Sum Sted 04, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

89 Statens vegvesen Region øst D1-48 FV254 Jernbanekryssing Sted 05: Støttemur ved plattform 05 Støttemur ved plattform FILTERLAG OG SPESIELLE FROSTSIKRINGSLAG Frostsikringslag Frostsikring med plater av ekstrudert polystyren (XPS) Gjelder 100 mm isolasjon under såle. m 3 7,5 LØSMASSER Rensk over vann Avretting og rensk til uberørt grunn i løsmasser, byggegrop over vann Gjelder under såle. c) Til og med 0.5 meter utenfor kant betong. m Utlegging av masser over vann Masser inntil konstruksjoner Avrettingslag Gjelder avrettingslag under såle. b) Pukk Til og med 0.25 meter utenfor kant. m Fylling inntil konstruksjoner Gjelder masser bak muren. b) Pukk m Akkumulert Sted 05 :

90 Statens vegvesen Region øst D1-49 FV254 Jernbanekryssing Sted 05: Støttemur ved plattform BETONG Vest for spor 3 er det en eksisterende plattform som er bygget med kanter i betong. Deler av denne plattformen skal rives da den kommer i konflikt med byggegrop, se figur nedenfor. Det skal bygges en ny støttemur der hvor eksisterende betongkant rives. Det ikke er laget anbudstegninger av ny støttemur, men skissen nedenfor viser omtrentlig størrelse. I anbudet er det antatt at ny støttemur med høyde 1.5 meter må bygges over en lengde på ca. 20 meter. Det vil bli laget arbeidstegninger av ny støttemur Forskaling Plan forskaling over vann Plan forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) Gjelder kant såle. m 2 8 Plan forskaling med lemmer (synlige flater) Gjelder innside vegg. m 2 30 Akkumulert Sted 05 :

91 Statens vegvesen Region øst D1-50 FV254 Jernbanekryssing Sted 05: Støttemur ved plattform Plan forskaling med bord (synlige flater) Gjelder utside vegg. c) Det benyttes liggende bord. m Armering Armering kamstål B 500 NC Armering B500 NC, Ø12 Armering B500 NC, Ø16 Betongstøp Betongstøp over vann, normalvektsbetong Betong SV-40 Betong B45 SV-40 Behandling av fersk og herdnende betong tonn 1 tonn 1 m Avretting og pussing av betongoverflate Gjelder overkant fundament eksl. støpeskjøt. Gjelder også overkant vegg. m 2 20 Herdetiltak Herdning med herdemembran Gjelder overkant fundament eksl. støpeskjøt. Gjelder også overkant vegg. m 2 20 Akkumulert Sted 05 :

92 Statens vegvesen Region øst D1-51 FV254 Jernbanekryssing Sted 05: Støttemur ved plattform Varmeisolering av betong b) Evt. isolasjon skal utføres med minimum 10 mm etafoam eller tilsvarende. Isolasjonen må festes slik at luftsirkulasjon under isolasjonen forhindres. c) For utvendige flater i perioder med frost, skal entreprenør i samråd med byggherre i hvert tilfelle avgjøre om betongoverflaten skal varmeisoleres. m BRUBELEGNING, UTSTYR OG SPESIALARBEIDER Fuktisolering, slitelag, fugeterskler og asfaltfuger Full fuktisolering - A3 Drenerende knotteplate Prosessen gjelder knotteplate bak støttemursvegg. m 2 30 INSPEKSJON, DRIFT OG VEDLIKEHOLD Betongarbeider Mekanisk reparasjon Armeringsarbeider Boring og fastgysing av dybler og skjøtejern Gjelder innboring og fastgysing av skjøtjern i eksisterene betongmur. b) Armering B500 NC i dimensjon Ø16 c) Det bores inn 10 stk. horisontakle armeringsjern i Akkumulert Sted 05 :

93 Statens vegvesen Region øst D1-52 FV254 Jernbanekryssing Sted 05: Støttemur ved plattform eksisterende mur. Jernene monteres slik at overdekningen blir ca. 100 mm. Hvert jern lages 800 mm langt hvor av 300 mm gyses fast i eksisterende betongmur. stk 10 Sum Sted 05, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

94 Statens vegvesen Region øst FV254 Jernbanekryssing D1 Beskrivelse Sammendrag Side D1A Jernbanebru 02 Støttemur 03 Spunt 04 Tørrmur 05 Støttemur ved plattform

95 Statens vegvesen Region øst D1-1 D1 Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr. 025 "Prosesskode-1 Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter" og 026 "Prosesskode-2 Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier". Bestemmelsene i den spesielle beskrivelsen kommer generelt i tillegg til eller i stedet for standard beskrivelse. Ved uoverensstemmelse gjelder spesiell beskrivelse foran bestemmelsene i standard beskrivelse.

96 Statens vegvesen Region øst D1-2 Sted : 1 FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER Hovedprosess 1 gjelder også for øvrige stedkoder. 11 ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL 11.1 Utsetting og arbeidsstikning Omfatter utsetting/utmåling fra foreliggende fastmerker/polygonpunkter av høyder, koordinater og senterlinjer eller tilsvarende referanselinjer for alle angitte arbeider. Videre all stikning og måling under arbeidets gang for å sikre en utførelse i overensstemmelse med de høyde- og plasseringsangivelser, mål og toleranser som er angitt i beskrivelsen og på tegninger. Ekstra beregninger som må foretas ut over foreliggende fastmerker og utsettingsdata bekostes av entreprenøren. Dersom noen av de eksisterende punkter som ligger utenfor området for den endelige konstruksjonen ødelegges under arbeidets gang, skal entreprenøren bekoste innmåling og sikring av nye punkter og beregne nye data. Entreprenøren skal holde byggherren orientert om forandringer av fastmerker og stikningsdata og skal ved anleggets avslutning levere komplett oppstilling over nyopprettede punkter med koordinater og/eller høyder. Kostnad angis som rund sum. c) Entreprenøren må benytte aktuelle punkter i Landsnett som utgangspunkt for sitt arbeid. Entreprenøren må sørge for eventuelle nødvendige fastmerker til sitt arbeid, både for eventuell bruk av totalstasjon (utsetting/innmåling) og til etablering av nødvendige basestasjoner for bruk av GPSbasert utstyr. Entreprenøren må selv vurdere de lokale forholdene for bruk av GPS i anleggsområdet og ta høyde for eventuelle vanskelige forhold. Entreprenørens GPSutstyr må være tilpasset vegvesenets VIPS-data slik at dataformatendringer unngås. Entreprenøren bestiller ved behov koordinater og høyder fra byggherren. Byggherren skal ha minst to ukers varsel. Følgende utsettingsdata vil bli overlevert entreprenøren, enten som papirutskrift eller digitalt: CD med VIPS-data, linjeberegninger og linjepålegg, papirutskrifter fra VIPS ved behov. Byggherren leverer standard VIPS-filer og normalprofil som viser hvilke flater som er benyttet. Eventuell omarbeiding av dataene for bruk i entreprenørens dataprogram og GPS-utstyr er entreprenørens ansvar. Vurdering og tilpassing av vegskråninger/fyllinger til terrengforhold på stedet må foretas og være inkludert. Høydeangivelser på f:eks. E-tegninger gjelder foran VIPSdata. Det er entreprenørens ansvar å påse at riktig Akkumulert Sted :

97 Statens vegvesen Region øst D1-3 Sted : stikningsgrunnlag blir benyttet Oppmåling Kummer, sandfang etc. er angitt med profilnummer og avstand fra profillinje. Prosessen omfatter alle arbeider med oppmåling og beregning av mengder for de arbeider som angis med enhetspriser. Kostnad angis som rund sum. RS Byggherren skal varsles på forhånd for eventuell deltagelse i målearbeidet. Entreprenøren skal utarbeide målebrev fortløpende og senest 4 uker etter et delarbeid er fullført. Med delarbeid menes f.eks.: - Fv254 på østsiden av Lågen inkl. Mobekk bru - Atkomstveg til Innkjøpslaget - Atkomstveger/avkjørsler til Tretten stasjon, boliger etc. Mengder i målebrev godkjent av byggherren skal være med som grunnlag for avregning av avdragsnotaer gjennom hele anleggsperioden Teknisk kontroll c) Alle målebrev skal vedlegges beregninger og tegninger som lett kan kontrolleres av byggherren. Omfatter alle kostnader forbundet med kontroll og dokumentasjon av at de angitte krav til materialer og utførelse overholdes, eksempelvis prøvetaking, materialprøving, fotografering, oppsyn og utførelseskontroll. Prosessen omfatter også miljøkontroll av utslipp til luft, vann og jord. Entreprenøren er ansvarlig for at kontroll av materialer og utførelse gjennomføres i det omfanget som er angitt i gjeldende norske standarder, kontraktsbestemmelser, beskrivelse og arbeidstegninger, digitale vegmodeller etc. Entreprenøren deltar ved besiktigelse og registrering f.eks. ved fotografering av bygninger, anlegg m.v. i anleggets nærhet før og etter arbeidets utførelse, med henblikk på eventuelle skader. Der besiktigelse er utført får entreprenøren overlevert registreringene før oppstart. Nødvendige rystelsesmålinger utføres og bekostes av byggherren og meddeles entreprenøren fortløpende. Kontroll av asfaltarbeider skal utføres i henhold til Retningslinjer for utførelse av bituminøse vegdekker og bærelag. Byggherren forbeholder seg rett til å supplere og endre kontrollprosedyrene i byggetiden dersom dette skulle vise seg nødvendig. Nødvendig materialkontroll kan enten utføres ved godkjent prøvningsanstalt eller ved entreprenørens byggeplasslaboratorium. Dette skal være utstyrt og godkjent for de RS Akkumulert Sted :

98 Statens vegvesen Region øst D1-4 Sted : aktuelle prøvninger. Prøvningene skal utføres av tilstrekkelig kvalifisert og øvet personell. Byggherren skal ha fri adgang til entreprenørens laboratorium og prøveresultater. Betonglaboratorium skal være godkjent av Kontrollrådet. Prøveuttak og analysemetoder skal være som angitt i Norsk Standard, Håndbok 4 Laboratorieundersøkelser og Håndbok 5 Feltundersøkelser. Det føres journal over uttatte prøver og analyser. Både byggherren og entreprenøren skal ha gjenpart av denne og av prøveresultater fortløpende. Kostnad angis som rund sum. RS 11.7 Sluttdokumentasjon c) Omfatter utarbeidelse og overlevering av sluttdokumentasjon, blant annet dokumentasjon for Forvaltning Drift Vedlikehold (FDV) som krevd i prosjektdokumentene og overlevering til byggherren av måledata som grunnlag for utarbeidelse av ferdigvegtegninger og digitale vegmodeller. Dersom entreprenøren har ansvar for arbeidstegninger, omfattes også overlevering av som utført -tegninger, -modeller og -dokumentasjon for disse arbeider, med form som angitt i kontraktsdokumentene. Tegninger og digitale vegmodeller utføres i overensstemmelse med Håndbok 139 Tegningsgrunnlag. Kostnad angis som rund sum. Prosessen omfatter også komplett levering og utarbeidelse av ferdigvegsdokumentasjon. Ferdigvegsdokumentasjonen skal leveres byggherren 1 gang pr. mnd på digital form. Denne skal inneholde som bygd målinger i SOSI- format med krav til innmålinger i SOSI-standard (siste versjoner). Innmåling til NVDB iht. vedlagte liste. Likeså skal FDV-dokumentasjon (CD med komplett dokumentasjon av alle materialer, medregnet materialkvalitet og navn og adresse på alle leverandører/produsenter) inkluderes. FDVdokumentasjonen leveres på Excel-format og i tillegg i A4 perm med komplett utskrift. Prosessen omfatter også fotografering med digitalt kamera av ledningsgrøfter før gjenfylling, avgreininger, anboringer, tilkoblinger, kummer og annet for komplett dokumentasjon av ledningsarbeidene. De siste 25 % av posten vil ikke bli utbetalt før komplett dokumentasjon er overlevert byggherren og dataene kontrollert og funnet i orden. c) Alle innmålinger skal utføres av kvalifisert personell med totalstasjon eller GPS. Innmålingene skal være x,y,z iht Statens vegvesen gjeldende koordinatsystem EUREF89 sone 32. RS Akkumulert Sted :

99 Statens vegvesen Region øst D1-5 Sted : 12 RIGG, BYGNINGER OG GENERELLE DRIFTSOMKOSTNINGER 12.1 Rigg og midlertidige bygninger c) Omfatter alle kostnader for tiltransport, opprigging og klargjøring, drift og administrasjon, nedrigging og fjerning av provisorier, bygninger og brakker med inventar og utstyr, anlegg for materialfremstilling, maskiner og utstyr etc. som entreprenøren og eventuelle underentreprenører trenger for å utføre de beskrevne arbeider, i den utstrekning slike kostnader ikke er inkludert i egne prosesser eller i enhetsprisene. Prosessen inkluderer planering og opparbeidelse av tomt m/adkomst utover det som inngår i de permanente arbeider, nødvendig fremføring og installasjon av vann, kloakk, evt. renseanlegg, telefon og elektrisitetsforsyning, parkeringsplasser, gjerder, skjermer, skilter etc. samt nødvendige fundamenteringsarbeider og øvrig klargjøring av byggeplassen og leirområdet. Leie eller ervervelse samt nødvendige offentlige tillatelser til bruk av riggområder angitt i plan, besørges av byggherren. Dersom entreprenøren benytter arealer som ikke er angitt, må han selv avtale dette med grunneier, besørge nødvendige offentlige tillatelser og bekoste eventuell grunnleie. Rigging og drift av rigg skal være slik at regler og påbud fra det offentlige overholdes. Det skal påsees at de utførte arbeider og omgivelsene ikke forurenses, f.eks. av olje. I byggetiden skal alle overflødige materialer og alt overflødig utstyr fjernes så snart som mulig. Etter fullført arbeid skal byggeplassen ryddes snarest mulig. Rigg- og anleggsområdet utenom den permanente konstruksjonen skal såvidt mulig settes i den stand de var i før byggearbeidene startet. Provisoriske fundamenter og andre provisorier skal fjernes og ikke fylles ned, om ikke annet blir avtalt. Kostnad angis som rund sum. Entreprenøren må selv skaffe riggområde. Alle kostnader og arbeider i forbindelse med uke- og månedsrapportering, kabelpåvisning skal også være inkludert i riggkostnadene Tilrigging Omfatter alle kostnader for tiltransport, opprigging og klargjøring av det utstyr etc. som entreprenøren trenger for å utføre de beskrevne arbeider. Prosessen omfatter alle midlertidige bygninger og brakker med inventar og utstyr (bolig-, spise- og hvilebrakker, kontorbrakker, verksted, lagerbygg, sprengstoff lager, kompressorhus, boder etc.) og alle provisorier og hjelpemidler (operasjonsbaser med anlegg for varemottak/ transporter, heiser, kraner, kranbaner, bøyebenker, kompressoranlegg, ventilasjonsanlegg m.v.) for entreprenørens eget bruk. Kostnad angis som rund sum. RS Drift av rigg og midlertidige bygninger Omfatter alle kostnader til byggeplassadministrasjon, transporter, drift av rigg og driftsbygninger med utstyr som angitt i prosess 12.11, i den grad disse kostnadene ikke inngår i egne prosesser eller i enhetsprisene. Prosessen inkluderer alle utgifter til leie, vedlikehold, renhold, renovasjon, rekvisita, hjelpematerialer, telefonutgifter, brensel, elektrisk strøm, kokkelønn, lønn til administrasjonspersonell etc. Kostnad angis som rund sum. RS Akkumulert Sted :

100 Statens vegvesen Region øst D1-6 Sted : Nedrigging Omfatter nedrigging og fjerning av anleggene nevnt i prosess Prosessen inkluderer sluttrydding av hele anleggsområdet inkludert riggområder, opplasting, transport, mellomlagring eller forskriftsmessig håndtering av avfall og/eller godkjent tildekking av gjenværende materialer og avfall etter at anleggsarbeidene er utført. Kostnad angis som rund sum. RS 12.3 Forsikringer, renter, provisjoner etc. Omfatter entreprenørens kostnader til forsikringer/dekning av risiko, renter, sikkerhetsstillelse, provisjoner og øvrige kapitalkostnader som entreprenøren er pålagt å utføre i henhold til kontrakten, og som ikke inngår i egne prosesser eller i de respektive enhetsprisene. Det vises til kontraktsdokumentene. Kostnad angis som rund sum. RS 12.4 Vinterkostnader anlegg c) Omfatter tiltak som oppvarming, tildekking, innkledning, isolering etc. for å beskytte materialer, konstruksjoner, gravegroper, maskiner og utstyr midlertidig mot frost og snø, samt snøbrøyting og strøing. Tiltakene skal tilfredsstille de krav som er stilt i de respektive prosesser. Kostnad angis som rund sum. Omfatter også alle arbeider og kostnader i forbindelse med tining Koordineringsansvar Prosessen omfatter alle ekstra kostnader for entreprenøren ved koordinering av arbeider til Øyer kommune, Gudbrandsdal Energi, Telenor og andre entreprenører. Ansvar for innkalling til møter og skriving av referat er inkludert. RS Kostnad angis som rund sum. RS Vannulemper Prosessen omfatter alle arbeider og levering av alle materialer og utstyr for lensing av vann fra anleggsområdet. fram til overlevering. Prosessen omfatter også konsekvenser ved skader og Akkumulert Sted :

101 Statens vegvesen Region øst D1-7 Sted : forsinkelser som oppstår ved at entreprenørens provisorier ikke strekker til hydraulisk eller styrkemessig. Kostnad angis som rund sum. RS Oppsetting av anleggsgjerde Prosessen gjelder oppsetting av anleggsgjerde bestilt av byggherren utover det som skal medtas i andre prosesser. Prosessen omfatter levering, oppsetting, vedlikehold, demontering og fjerning av gjerde inklusiv gang- og kjøreporter rundt nødvendige deler av anleggsområdet. c) Gjerdet skal være godt fundamentert og avstivet. Gjerdet skal være uten reklame Mengden måles som utført lengde. Enhet: m Galvanisert flettverksgjerde på stålstolper høyde 2 m Galvanisert flettverksgjerde på stålstolper høyde 1 m Plastgjerde høyde 1 m 13 ANLEGGSVEGER Omfatter alle arbeider med bygging, vedlikehold og etterfølgende fjerning av provisoriske anleggsveger for adkomst til anlegget og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for, for å utføre arbeidene. Prosessen omfatter videre ekstra vedlikehold av offentlige veger, bruer og kaier (som for eksempel at det foretas tilstrekkelig renhold der anleggstrafikk kommer inn på offentlig veg), samt vedlikehold og nødvendig forsterkning av private veger, bruer og kaier i den tiden de benyttes for anlegget. Offentlige og private veger, bruer og kaier skal istandsettes etter bruk til minst samme standard som før de ble tatt i bruk. Prosessen omfatter videre de forholdsregler som må tas for å hindre forurensing av planum og overbygning med telefarlige materialer ved trafikk inn på disse områder. Kostnad angis som rund sum. m 100 m 100 m Provisoriske anleggsveger b) c) Omfatter bygging og vedlikehold av provisoriske veger for adkomst til anlegget, og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for, for å utføre arbeidene. Snøbrøyting og strøing inngår i prosess Dersom materialet i linjen ikke tillates brukt til bygging av anleggsveger, angis dette i den spesielle beskrivelsen. Vegene må anlegges slik at de ikke representerer noen stabilitetsmessig fare for anlegget eller omgivelsene, verken under arbeidet eller senere. Vegene skal bygges med en slik standard og vedlikeholdes på en slik måte at de til enhver tid er kjørbare for personbiler uten at kjøretøyet skades. Vegene skal utplaneres etter bruk og eventuelt tilsåes. Blivende Akkumulert Sted :

102 Statens vegvesen Region øst D1-8 Sted : skråninger skal være stabile både i skjæring og fylling. Eventuelle tilknytninger til permanent vegbane skal fjernes. Kostnad angis som rund sum eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Prosessen gjelder alle anleggsveger som er nødvendig for å få gjennomført anlegget inklusiv etterfølgende fjerning Eksisterende veger Omfatter vedlikehold og nødvendig forsterkning av private veger i den tiden de benyttes for anlegget, samt istandsetting av disse etter bruk til minst samme standard som før de ble tatt i bruk. Prosessen omfatter videre ekstra vedlikehold og nødvendig istandsetting av offentlige veger pga. bruk til anleggstransport. Det ordinære vedlikeholdet forutsettes uforandret. For eventuelle særlige restriksjoner i forbindelse med offentlige veger vises til den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. RS Gjelder også bruer. RS 13.7 Midlertidig beskyttelse og etterfølgende rengjøring av planum og overbygning Omfatter de forholdsregler som må tas for å hindre forurensning av planum og overbygning med telefarlige materialer ved trafikk inn på disse områder utenfra eller fra områder i linjen med telefarlige jordarter. Kostnad angis som rund sum. RS 14 MIDLERTIDIG TRAFIKKAVVIKLING c) Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for avvikling av trafikken på eksisterende trafikkleder, inklusiv kollektivtrafikk, gang- og sykkeltrafikk og provisoriske omlegginger av eksisterende veger og jernbaner. I den spesielle beskrivelsen er angitt eventuell bruk av fysisk skille mellom myke og harde trafikanter. Prosessen omfatter videre alle kostnader med sikringstiltak for eiendommer, bekker, elver og vann, landtrafikk, sjøtrafikk og lufttrafikk etc. mot skader fra anlegg under utførelse. Dersom eksisterende veg skal tilknyttes nye konstruksjoner, eller er utgravd for å gi plass for permanente konstruksjoner, regnes oppfylling og istandsetting under hovedprosessene 2-8. Varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel skal utføres i henhold til Håndbok 051 Retningslinjer for varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel. Ved arbeid på og langs veg som er åpen for trafikk, skal entreprenøren etablere rutiner for vedlikehold basert på Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Det skal legges vekt på kontroll og reparasjon av vegdekke, skilt og oppmerking. Kostnad angis som rund sum. Omfatter også omlegging av fylkesveg 254 i forbindelse med bygging av Mobekk bru inklusiv 2 stk mm rør for Mobekken med plastring av innløp. Lengde på rør ca. 17 m. Omfatter også noe skogrydding ved Mobekk bru samt flytting or remontering av grindstolper. Omfatter også levering av materialer og arbeider som Akkumulert Sted :

103 Statens vegvesen Region øst D1-9 Sted : medgår til mindre provisoriske tiltak, og som ikke er nevnt i andre prosesser. Dette innebærer at entreprenøren må vurdere omfanget og innkalkulere ulempene ved nødvendige mindre omkjøringer/tilslutninger samt forbruk av materialer som kjørelemmer og fotgjengerlemmer, provisorisk utspleising med asfalt for feste av lemmer, mv. i denne prosessen. Prosessen omfatter også alle ulemper og kostnader som følge av forsering eller oppsplitting av arbeider, operasjoner, behov for natt- og helgearbeid, beredskapstiltak med mannskap, maskiner og materiell m.v. som følge av kravene til opprettholdelse av trafikk på eksisterende veger. Kostnader vedrørende politidirigering skal være inkludert. Omfatter også etablering og fjerning av alle øvrige vegomlegginger som er nødvendig inklusiv levering og montering av kjøresterkt betongrekkverk som skille mellom kjørende og gående. c) Ved omkjøring for bygging av Mobekk bru, tillates lysregulering og innsnevring til ett kjørefelt. Fyllmasser kan tas fra jordmasser fra byggegrop for kulverten. Øvrige omlegginger skal ha to kjørefelt. Gangtrafikk må benytte kjørevegen. Det skal benyttes tung sikring langs trafikkert veg alle steder hvor det foregår arbeid eller transport inntil vegen. Dette gjelder også alle steder hvor vegskråninger og sideområder ikke er ferdig planert i bredde som tilsvarer sikkerhetssone langs vegen. Rekkverk til tung sikring skal tilfredsstille kravene i håndbok 231 Rekkverk og NS-EN 1317, styrkeklasse 3, arbeidsbredde W= 1,5 meter eller mindre. Det forutsettes at entreprenøren gjør seg kjent med de lokale trafikkforhold og etablerer nødvendig samarbeid med Statens vegvesen Gudbrandsdal distrikt. Eksisterende og midlertidige veger, fortau og gang- og sykkelveger skal til enhver tid være åpne for trafikk. Ingen veger eller adkomster må brytes før ny erstatningsveg er opparbeidet. Samtlige eiendommer og bedrifter i området skal hele tiden ha adkomst til sine områder. Gang- og sykkeltrafikken langs anleggsområdet må kunne avvikles trygt i hele anleggsperioden. Støvplager må hindres ved f.eks bruk av klorkalsium. Arbeidsvarslingsplaner utarbeides av entreprenøren og skal godkjennes av byggherren. Entreprenøren skal legge fram plan for byggherren minst 2 uker før skiltingen skal utføres. Levering, fundamentering, reising, vedlikehold/renhold og Akkumulert Sted :

104 Statens vegvesen Region øst D1-10 Sted : demontering av alle skiltene utføres og bekostes av entreprenøren. Sperringer skal være utført med blinklys, bukker, plank påsatt refleks. Til avsperring mellom grøfter/byggegroper og trafikkareal skal det brukes tungt sperremateriell. Sperremateriellet skal være godkjent av Statens vegvesen. Alle kostnader i forbindelse med innhenting av vedtak, varslingsplan for arbeidsvarsling, oppsetting og nedtaking av skiltmateriell, leie av skiltmateriell og nødvendig politiassistanse skal være inkludert i denne prosessen. Entreprenøren skal føre loggbok og egenkontrollskjema med nøyaktig angivelse av til hvilke tider de forskjellige skilter er i funksjon. Loggboken må i detalj beskrive eventuelle sperringer og tiden for disse. Loggbok, egenkontrollskjema, vedtak og varslings-/skiltplan utgjør et juridisk dokument ved eventuelle trafikkuhell. Loggboken og egenkontrollskjema skal sendes byggherren hver uke. Det vil i anleggsperioden være entreprenørens ansvar at trafikkmyndighetenes krav til minimumsbredder etc overholdes. Det settes følgende generelle krav til provisoriske veger: Bredde 1 kjørefelt min. 3,0 m 2 kjørefelt min. 6,5 m Gang-/sykkelveg min. 2,0 m I tillegg kommer breddeutvidelse i kurver iht håndbok RIVING OG FJERNING b) Omfatter alle arbeider med miljøsanering, riving og fjerning av anlegg nødvendiggjort av vegens fremføring, så som hus, grunnmur, støttemurer, bruer, kummer, kulverter, rørledninger, faste vegdekker, kantstein, rekkverk, gjerder etc. Med fjerning menes transport til godkjent mottak, fortrinnsvis gjenbruksanlegg, eventuelt mellomlagring på anlegget for senere bruk. Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser besørges av byggherren der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Leverings- og behandlingsgebyrer medtas i prosess Materialene skal så langt mulig gjenbrukes på prosjektet, ved for eksempel knusing. Entreprenøren skal i sin avfallsplan angi hvordan materialene anbringes. Kostnad angis som rund sum. RS Alle arbeider og kostnader i forbindelse med leverings- og behandlingsgebyrer, kildesortering samt rapportering tas med under den enkelte prosess. c) Alt materiell inkl. grunnmurer, andre murer, små bygninger etc skal rives og fjernes. Alle vann-, overvanns- og avløpsledninger skal plugges. Kummer skal fylles igjen og topp kum skal rives. Alt avfall skal fraktes til godkjent mottak. Bygningsmaterialene kan inneholde stoffer som Akkumulert Sted :

105 Statens vegvesen Region øst D1-11 Sted : krever spesiell deponering. Grunnen skal planeres i nivå med tilstøtende terreng og tilsås Riving og fjerning av hus, grunnmurer, støttemurer etc. Omfatter riving og fjerning av hus, grunnmurer, støttemurer o.l., i nødvendig utstrekning av hensyn til de øvrige arbeider, som angitt. Dersom noen av de angitte byggverk ikke kan rives ved arbeidet start, f. eks. på grunn av utsatt fraflytting, angis dette i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum eller som angitt i den spesielle beskrivelsen Riving og fjerning av bygninger Prosessen gjelder garasje profil RS Mur ved Mobekk bru Gjelder delvis fjerning/tilpasning av eksisterende mur mot ny konstruksjon ved akse 1 (østsiden) Mur langs veg til Tretten stasjon Gjelder natursteinsmur langs vegen opp til Tretten stasjon. RS c) Kjøres til mellomlager på Botterud sag. RS 15.2 Riving og fjerning av bruer Omfatter riving og fjerning av bruer og brufundamenter som angitt. Kostnad angis som rund sum eller som angitt i den spesielle beskrivelsen Riving og fjerning av sliskebaner Prosessen gjelder riving og fjerning av sliskebane element 1, 2 og 3. Se tegn. K1030. Rivearbeidene gjøres i etterkant av togfri periode. I tilleg till element nr. 1,2 og 3, omfatter prosessen også avskjæring og fjerning av oppstikkende trekkekonsoll i enden av element nr. 5. Rivemassene fra konstruksjonene skal disponeres i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Armering og stål separeres fra betongen og leveres til gjenvinning. Betong knuses og gjenvinnes som fyllmasse, el. RS Akkumulert Sted :

106 Statens vegvesen Region øst D1-12 Sted : Mobekk bru Gjelder dekke og kantdragere i betong/omstøpt stein. RS 15.4 Riving og fjerning av faste vegdekker, kantstein, rekkverk m. v. Omfatter alle arbeider med skjæring og riving/fjerning av faste vegdekker, opptaking og evt. lagring på angitt sted av kantstein, rekkverk m.v. Kostnad angis som rund sum Skjæring av faste vegdekker Omfatter skjæring av asfalt og andre faste vegdekker på steder og i tykkelser som angitt. Mengden måles som utført lengde skåret dekke. Enhet: m. Tykkelse inntil 25 cm. Gjelder også dekke på plattform. m Riving og fjerning av faste vegdekker Omfatter oppriving og fjerning av faste vegdekker av utførelse, på steder og i tykkelser som angitt. Skjæring, fylling og vegfundament som skal fjernes dypere enn til underkant vegdekke, medregnes i hovedprosess 2. Mengden måles som utført areal. Enhet: m². Gamle asfaltmasser skal kjøres til godkjent sted for gjenvinning av asfaltmasser som velges av entreprenøren. Gjelder også dekke på plattform. m Opptaking og lagring av kantstein Omfatter opptaking og lagring på angitt sted av gammel kantstein. Mengden måles som utført lengde fjernet kantstein. Enhet: m. m Riving og fjerning av rekkverk Omfatter riving og fjerning, eventuelt lagring på angitt sted av gammelt rekkverk. Mengden måles som utført lengde. Enhet: m. c) Rekkverket kjøres til fyllplass. m Riving og fjerning av gjerder Omfatter riving og fjerning av eksisterende gjerder som angitt. Mengden måles som utført lengde. Enhet: m. Gjelder både tregjerder og trådgjerder. m 160 Akkumulert Sted :

107 Statens vegvesen Region øst D1-13 Sted : Riving og fjerning av gammel veg Gjelder riving og fjerning av gammel veg som ikke skal benyttes i det nye vegsystemet. Riving av asfaltdekker er tatt med i andre prosesser. c) Veggrunn fjernes i dybde 0,5 m og grøfter planeres til et nivå 0,5 m under tilstøtende jorder. Masser som eventuelt blir til overs kan benyttes som fyllmasse så fremt de har god nok kvalitet. Mengden måles som utført areal. Enhet: m 2 m Riving og fjerning av eksisterende skilt Prosessen omfatter eventuell skjæring av asfaltdekke, frigraving, demontering, istandsetting av veggrunn og transport av alle eksisterende skilt innenfor anleggsområdet, inkl. fundament, stolper etc. Alt skiltmateriell skal kjøres til godkjent deponi. Det er ca. 15 skilt av varierende størrelse. Kostnad angis som rund sum. RS Riving og fjerning av belysningsanlegg Omfatter riving og fjerning av eksisterende lysmaster inklusiv armatur, fundamenter og kabler. Det er ca. 8 master med armatur. Det er både tremaster og master av metall. c) Master, fundament og armatur kjøres til vegvesenets lager inntil 60 km fra anleggsområdet. Kabler kjøres til deponi. Kostnad angis som rund sum. RS Riving og fjerning av plattformkant Gjelder plattformkant av betong langs byggegrop for kulvert. c) utføres i den samme togfrie helga som når kulverten skal Akkumulert Sted :

108 Statens vegvesen Region øst D1-14 Sted : sliskes inn. x Mengden måles som utført lengde. Enhet: m m FLYTTING OG OMLEGGING Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider nødvendiggjort av vegens fremføring, så som flytting av hus, flytting og omlegging av private vannog avløpsledninger, brønner samt flytting og omlegging av gjerder, midlertidig flytting og omlegging av bekkeløp, etc. Nødvendige offentlige tillatelser besørges av byggherren, der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Alle arbeider og kostnader i forbindelse med leverings- og behandlingsgebyrer, kildesortering samt rapportering tas med under den enkelte prosess Diverse flyttingsarbeider Prosessen omfatter alle kostnader og arbeider med flytting av skur for søppelkasser inklusiv fundament. c) Plasseres iht avtale med byggherren/grunneier. Kostnad angis som rund sum. RS Flytting av bauta Omfatter alle arbeider og kostnader med flytting av bauta inklusiv nødvendig fundamentering. c) Bautaen skal flyttes fra dagens plassering til ny plassering i samme området nærmere jernbanen. Nøyaktig plassering vil bli anvist av Byggherren. Bautaen må behandles forsiktig ved nedtaking og oppsetting. 2 SPRENGNING OG MASSEFLYTTING Gjelder bl.a. jord- og fjellmasser fra byggegrop for kulvert inklusiv 1 m dyp lokal utgraving for sliskebane element nr. 1 og 2. Gjelder også jernbanefylling som vist på tegning RS Akkumulert Sted :

109 Statens vegvesen Region øst D1-15 Sted : K1021. Enhetsprisene gjelder både i og utenfor togfrie perioder. 21 VEGETASJON, MATJORD, BERGRENSK 21.1 Sikring av eksisterende vegetasjon, bekker, elver og vann Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for å sikre eksisterende vegetasjon, bekker, elver og vann mot skader fra anleggsdriften. Oppdages skader eller forhold som kan ha betydning for senere vurdering av tilstand, skal dette rapporteres til byggherren. Entreprenøren er ansvarlig for å vedlikeholde sikringstiltakene slik at de fungerer under hele anleggsperioden. Prosessen omfatter også utarbeidelse av en detaljert plan som viser når og hvordan arbeidsoperasjoner som skal foregå i nærheten av sikret vegetasjon, bekker, elver og vann, skal utføres. Planen skal forelegges byggherren i god tid før arbeidsoperasjonene starter. Kostnad angis som rund sum Sikring av enkelttrær b) Omfatter sikring av enkelttrær, dvs. trekrone, stamme og rotsystem. Sikringstiltaket beskrives spesielt. Mengden måles som antall trær. Enhet: stk. Se merknad på O-tegning. b) Eksisterende trær som skal bevares, sikres med sikringsgjerde i avstand fra stammen som trekronas utstrekning. Sikringsgjerdet skal merkes med en synlig farge og være sterkt nok til å beskytte trærne. c) Hvilke trær som skal beskyttes avtales med byggherren. Trær som ikke skal fjernes i forbindelse med anleggsarbeidet, må ikke skades. Entreprenøren vil bli belastet med kr kr pr skade pr tre/plantesamfunn hvis trær/plantesamfunn skades i kronen, på stammen eller i rotsystemet, slik at deres tilstand eller visuelle verdi reduseres. Trær/plantesamfunn som ikke skal fjernes, vil bli påvist av byggherren. Vanning i tørre perioder skal være inkludert. Eventuell nødvendig beskjæring av greiner og røtter skal utføres av fagmann og bare etter nærmere avtale med byggherren. Alle kutt skal gjøres rett over og med glatt overflate. Det skal settes opp beskyttelsesgjerde omkring hvert tre som skal beskyttes. Hvilke trær som skal beskyttes avtales med byggherren. Det benyttes 4 stk rundstokker Ø ca. 75 mm med høyde ca mm settes c/c mm omkring treet. Det slås ned 2 stk. 48x98 mm bord på hver side, ett på toppen av rundstokkene og ett bord ca. 500 mm over bakken. Gjerdet skal settes ned i samme avstand som krona på treet slutter. Akkumulert Sted :

110 Statens vegvesen Region øst D1-16 Sted : Ved oppbinding av stående plank omkring stammen skal det benyttes trematerialer med tykkelse 35 mm. Stamme og bark skal beskyttes med stående plank til min. høyde 3 m eller til første greinsett. Plankene skal slutte tett om stammen, med maks. 20 mm mellomrom og bindes opp med båndstål eller tilsvarende. Oppbindingen skal ikke stramme mer enn at bark og stamme forblir uskadd. Ved midlertidig beskyttelse av rotsystemet til eksisterende trær og plantesamfunn i anleggsområdet, der anleggsdriften nødvendiggjør kjøring eller transport nærmere treet enn trekronenes yttergrense, skal det til beskyttelse av røtter benyttes fiberduk klasse 3 og 300 mm bærelag av pukk/kult med maks. steinstørrelse 150 mm Vegetasjonsrydding c) Omfatter alle arbeider med vegetasjonsrydding, så som felling av trær til tømmer eller ved, fremkjøring til tilgjengelig sted og lagring som angitt i den spesielle beskrivelsen, rydding og fjerning av buskas og hogstavfall, riving og fjerning av stubber og røtter inkludert samtidig fjerning av vegetasjonsdekke etc. Dersom vegetasjonsdekket skal benyttes til naturlig vegetasjonsinnvandring, skal vegetasjonsryddingen gjøres på en slik måte at mest mulig vegetasjonsdekke blir tatt vare på uten at det blir skadet. Areal måles som horisontalprojeksjon. Enhet: m² stk 5 Trevirket tilhører SVRØ. c) Trevirket skal kappes i 3 m lengder og fraktes til lagerplass påvist av Byggherren inntil ca. 500 m fra byggeplass. Trevikre tilhørende annen grunneier kappes i 3 m lengder og legges på tilhørende eiendom dersom ikke annet er avtalt med grunneier. Kostnad angis som rund sum. RS 21.3 Avtaking av vegetasjonsdekke og matjord c) Omfatter fjerning av vegetasjonsdekke og matjord, inklusiv graving, opplasting, transport og tipping, overalt hvor de finnes innen vegområdet, og på arealer som skal benyttes for tilrigging, anleggsveger, sidetak, materialtak og tipp. Unntatt er eventuelle arealer angitt i den spesielle beskrivelsen. Denne prosessen gjelder for alle områder hvor det skal utføres skjæring og under fylling med fyllingshøyde lavere enn 3 m fra ferdig vegbane, og når terrenget skråner mer enn 1:6 i vegens tverretning eller i henhold til plan. Avdekking av større arealer med løsmasser og der det er fare for avrenning som kan føre til forurensning av bekker, elver og vann, skal skje på et tidspunkt med liten fare for avrenning. Vegetasjonsdekke og matjord skal ikke blandes med øvrige materialer eller underliggende masser, og skal behandles slik at den ikke forringes. Jorda må ikke kjøres i eller behandles slik at jordstrukturen komprimeres eller forringes på annen måte. Vegetasjonsdekket eller matjorden må lagres på en slik måte at massen dreneres for vann. Jordstrukturen skal etter lagring være slik at Akkumulert Sted :

111 Statens vegvesen Region øst D1-17 Sted : den er drenerende for vann og smuldrer lett etter opptørking om våren. Dersom vegetasjonsdekke eller matjord antas å bli liggende lenger enn 2 måneder i vekstsesongen, skal de legges i løse hauger eller ranker med maksimalt 1,5 meters høyde. Hvis større lagringshøyde er nødvendig av plasshensyn, er nærmere regler for bearbeiding før utlegging angitt. Ved fjerning av vegetasjonsdekke skal man tilstrebe lokal gjenbruk på skråninger så langt dette er mulig. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m³. Det er regnet med tykkelse 0,3 m for vegetasjonsdekke. Underliggende prosesser gjelder også nødvendige områder utenfor veglinja, for eksempel arealer der det skal fylles opp Avtaking av vegetasjonsdekke b) Vegetasjonsdekke omfatter det øvre jordsjiktet av naturbunn som inneholder torv, frø, planter og rotdeler. Vegetasjonsdekke skal brukes der det er planlagt naturlig innvandring av vegetasjon. Hvor tykt vegetasjonsdekket er, vil variere, men det beregnes en gjennomsnittlig dybde på 200 mm. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser < 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m³ Opplasting og transport av vegetasjonsdekke til depot Omfatter graving, opplasting, transport til angitt depot og arbeid på tipp, og gjelder alt vegetasjonsdekke som ikke kan eller skal lagres i ranke etter prosess Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser < 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m³. Kjøres til deponi i sidetaket i Skarsmoen. Mengden måles som prosjektert fast volum med tykkelse 30 cm. Enhet: m 3 m Rensk av bergoverflate c) Omfatter rensk og rengjøring av bergoverflaten etter at berget er avdekket. Opplasting og transport av renskede masser inkluderes i prosess 25. Bergoverflaten skal normalt renskes til 2,0 m utenfor prosjektert skjæringstopp for bergskjæringen. Mengden måles som horisontalprojeksjon av prosjektert rensket areal. Enhet: m² Rensk, nøyaktighetsklasse 3 c) Berget renskes slik at boring og lading kan utføres. Dette kan gjøres maskinelt. Mengden måles som horisontalprojeksjon av prosjektert rensket areal. Enhet: m². m² 200 Akkumulert Sted :

112 Statens vegvesen Region øst D1-18 Sted : 22 SPRENGNING I DAGEN c) d) Omfatter alle arbeider med sprengning i linjen og i sidetak, uten og med spesielle restriksjoner, inklusiv forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader, kontursprengning, sprengning av blokker, forsvarlig driftsrensk, nødvendig underboring, samt eventuell vannlensing og vannulemper og eventuell utvidelse av profilet. Sprengningsprofilet skal være som angitt i planer. Sprengningsarbeidet skal legges opp slik at skjæringsveggene blir minst mulig opprevet. Vanligvis benyttes hullavstand 0,7 m (prosess 22.11). Ved godt berg kan hullavstand 1,0 m benyttes (prosess 22.12). Ved dårlig berg eller spesielt strenge krav til kontur (inn til bygninger, master etc) benyttes prosess 22.3 for tilpasning av kontur for å oppnå best mulig resultat. I tilfeller med en markert gjennomgående slepperetning med fall mot vegen, må konturen sprenges parallelt med slepperetningen etter nærmere avtale. I overgang mellom bergskjæring og jordskjæring bør helningsvinkelen på skråningen forandres gradvis for å gi en mykere overgang. I kombinert jord- og bergskjæring gis bergskjæringen samme helning som jordskjæringen, når bergskjæringen er kortere enn 20 m. Mindre bergrygger i tilknytning til vegen skal normalt fjernes. Steder hvor slike utførelser kommer til anvendelse, vil gå frem av tegninger. Sprut av sprengt stein utenfor vegområdet, skal fjernes. Ved dypsprengning skal berget sprenges til et nivå som ligger under endelig utlastingsnivå. Det skal sikres at minste avstand fra ferdig vegbane til fast berg er større enn 0,75 m. Dypsprengningen bør utføres slik at den blir dypest der hoveddreneringen er plassert. Enkelte bergnabber kan stikke inntil 0,5 m innenfor prosjektert profil. For skjæringer innenfor sikkerhetssonen som ikke er skjermet med rekkverk el.l, er største tillatte utspring i mulig(e) påkjøringsretning(er) 0,3 m for følgende arealer: - Nederste 0,8 m av synlig bergskjæring, dersom grøfteskråningen stiger oppover mot bergskjæringen (bred og grunn veggrøft). - Forøvrig nederste 4 m av synlig bergskjæring (smal og dyp veggrøft). For planum vises til prosess Mengden måles som prosjektert fast volum, og det gis ikke tillegg for overberg eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m³. Prosessen inkluderer også kontursprengning uavhengig av skjæringshøyde. Gjelder også all sprengning, inklusive kontur, i forbindelse med konstruksjoner, inkl. tilpasning/legging i bl.a. overgangssoner fjell/jord. Arbeidene inkluderer også sprengning under dypsprengningsnivå der lukkede grøfter kommer dypere. Prosessene omfatter også all pigging av stein med volum >1 m 3. Besiktigelser av nabobygg er utført av byggherren. Sprengningsnivåene er vist på normalprofilet på F- tegningene. Alle kostnader for vannulemper som avledning og pumping av grunnvann og overvann skal være inkludert i prosess c) I overgangen mellom fjellskjæring og jordskjæring skal skjæringsskråning gradvis forandres for å gi en mykere overgang. Entreprenøren har selv ansvaret for å vurdere type og omfang av dekning. Akkumulert Sted :

113 Statens vegvesen Region øst D1-19 Sted : Krav til rystelser fra sprengning er i henhold til NS8141 Vibrasjoner og støt i byggverk. Rystelsesnivået, målt på nærmeste bolighus på fjell, skal ikke på noe tidspunkt overskride 40 mm/sek. For bolighus på løsmasse skal rystelsesnivået ikke overskride 20 mm/sek. Dokumentasjon overleveres byggherren ukentlig. Alle kostnader med registrering av rystelser skal være inkludert. Det skal dypsprenges i henhold til planene, se F-tegningene. Bunnladningen i konturhull skal ikke være lengre enn 0,8 m eller 10 % av skjæringshøyden. Det skal brukes rørladning i kontur. Pigging av blokker og utsortering skal være inkludert. For alle sprengningsarbeider skal entreprenøren utarbeide en sprengningsplan som skal foreligge senest 1 uke før sprengningsarbeidene starter opp. Salveplan skal utarbeides før sprengning av hver salve. Salverapport utarbeides etter hver salvesprengning. Avvik skal meldes på eget skjema. Dokumentasjon i form av kopier av planer og rapporter skal leveres byggherren etter hvert før arbeidene settes i gang. Planene og gjennomføringen må være slik at minst mulig stein kastes ut på vegene. e) Toleransen for dypsprengningsnivået settes til +/- 20 cm Sprengning i linjen c) Omfatter alle arbeider med sprengning i linjen, så som boring, lading, kontursprengning, forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader, sprengning, forsvarlig driftsrensk, nødvendig underboring, eventuell vannlensing / vannulemper og rydding av utfall etter sprengning etc. Eventuelle restriksjoner i tillegg til eller i stedet for prosess 22 c), er gitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert fast volum og det gis ikke tillegg for overberg eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m³ Sprengning med konturhullavstand 0,7 m c) Omfatter sprengning av skjæringer med konturhullavstand 0,7 m. Konturhull skal ha maks. avstand 0,7 m. Nærmeste rad skal ha maks. avstand 1,0 m fra veggen (konturen) og skal bores parallelt med veggplanet. Innbyrdes hullavstand i nærmeste rad skal ikke være mer enn dobbelt så stor som i konturen. Begge rader skal ansettes med nøyaktighet på 100 mm og retningsavvik ved ansett skal være mindre enn 2 %. Ladning i konturhull skal ikke overstige 300 g/m relativ vektstyrke Dynamit. Nærmeste rad skal maksimalt lades med 700 g/m. Det skal benyttes slettsprengning hvis ikke annet er angitt. Forøvrig som angitt i prosess 22 c). Mengden måles som prosjektert fast volum og det gis ikke tillegg for overberg eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m³. m³ Akkumulert Sted :

114 Statens vegvesen Region øst D1-20 Sted : Pigging av fjell Prosessen omfatter pigging av fjell etter anvisning fra byggherren der byggherren finner dette nødvendig av stabilitetsmessige eller av andre hensyn. m Sprengning med spesielle krav til kontur Omfatter tiltak for å oppnå en jevnere skjæringsvegg, slik som tettere avstand mellom konturhull eller sømboring Mengden måles som prosjektert fast volum og det gis ikke tillegg for overberg eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m³ Kontursprengning b) c) d) Omfatter boring og sprengning av ladede hull i konturen, både presplitting og slett-sprengning, inkludert nødvendig reduksjon av ladning og hullavstand i raden nærmest konturen. Prosessen kan benyttes for å justere konturhullavstand i andre prosesser. Det skal benyttes høyst 22 mm rørladning eller sprengstoff som gir tilsvarende redusert effekt. I konturen og normalt også i hullraden nærmest konturen benyttes redusert ladning tilpasset hullavstand og bergets beskaffenhet. Tillatt avvik for ansett av enkelthull er 100 mm radius rundt prosjektert ansett. Tillatt retningsavvik ved ansett er 2 % i forhold til prosjektert kontur målt vinkelrett på skjæringsplanet og i skjæringsplanet. Kravene gjelder for hver pallhøyde. Mengden måles som prosjektert borehullslengde i konturen ned til prosjektert sprengningsnivå. Gjelder hull utover det som inngår i normal sprengningsplan. Enhet: m. Gjelder ved behov for tettere borhullsavstand enn 0,7 m. Kommer kun til anvendelse etter avtale med byggherren m Sømboring d) 22.4 Blokkdemolering Omfatter boring av hull i konturen som ikke lades. Tillatt avvik for ansett av enkelthull er 100 mm radius rundt prosjektert ansett. Tillatt retningsavvik ved ansett er 2 % i forhold til prosjektert kontur målt vinkelrett på skjæringsplanet og i skjæringsplanet. Mengden måles som prosjektert borehullslengde i konturen ned til prosjektert sprengningsnivå. Enhet: m. Omfatter demolering av blokker i løsmasser ved sprengning, pigging eller lignende. Prosessen omfatter blokker på min. 1,0 m³ og maks. 10,0 m³ (større blokker enn 10,0 m³ regnes som fast berg etter prosess 22.1 eller 22.2). Volumet av blokkene er inkludert i prosjektert fast volum for graving, opplasting og transport. Mengden måles som antall blokker. Enhet: stk m 50 Akkumulert Sted :

115 Statens vegvesen Region øst D1-21 Sted : Demolering av blokker fra 1,0 til og med 5,0 m³ Demolering av blokker fra 5,0 til og med 10,0 m³ 25 MASSEFLYTTING AV JORD Omfatter uttak, opplasting, transport, tipping, utlegging og eventuell komprimering av jordmasser. Etablering av planum inngår i prosess 51 og tilsåing i prosess 74. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Mengden er eksklusiv volumet av vegetasjonsdekke/matjord. Enhet: m³. stk 10 stk Jordmasser i linjen b) c) Omfatter uttak, opplasting, transport, tipping, utlegging og komprimering av brukbare jordmasser fra skjæring (ned til planumsnivå) i linjen til fylling i linjen. Skjærings- og fyllingsskråninger, samt avrundig av skjæringstopp og fyllingsfot, skal være som angitt på normalprofiler og/eller i tverrprofiler. Eventuell mellomlagring og ny opplasting skal være inkludert. Vegfyllinger bygges opp av slike materialer og slik at glidninger, setninger og telehiving som gir ujevn vegbane unngås mest mulig. Før overbygging av vegfyllinger kan påbegynnes, må fyllingsområdet være avdekket og klargjort, prosess 21. Løsmasser med ulike byggetekniske egenskaper, bør legges ut i horisontalt adskilte lag eller med utkiling mellom de ulike materialer for å oppnå jevnest mulig kvalitet. Fyllmasser med gode stabilitetsegenskaper bør plasseres i de deler av fyllingen som har sterkest påkjenning. Disponible ikke-telefarlige løsmasser plasseres i frostsonene under vegens overbygning. Jordarter må legges ut ved optimalt vanninnhold. Leire, unntatt tørrskorpeleire, skal vanligvis ikke brukes. Snø, is eller teleklumper må heller ikke finnes i massene. Fylling av jordmasser må ikke inneholde stein som bygger mer enn halve lagtykkelsen under utlegging. Mold, torvrester, røtter, skogsavfall og andre humusmaterialer tillates ikke i fyllinger. Ved breddeutvidelse av eksisterende veg, bør fyllmasser med samme teletekniske egenskaper som i denne, tilstrebes. Fyllinger bør normalt legges ut og komprimeres på en slik måte at det ikke oppstår egensetninger etter byggetiden, og slik at en oppnår størst mulig homogenitet i horisontal utstrekning. Fyllmasser som gir ulike setninger og/ eller telehiving, skal skjøtes sammen i en kile i stigning 1:10 i vegens lengderetning ned til ca. 2,0 m under vegens overflate. Under dette nivå kan overgangen mellom ulike materialer være 1:2. Jordfyllinger i linjen skal legges ut lagvis. Avhengig av vegens standard komprimeres hvert lag til min. 97 % av Standard Proctor. Under 3 m s dybde komprimeres fyllinger av friksjonsjord til min. 95 % Standard Proctor. Figur 25.1 gir veiledning for valg av utstyr for og antall overfarter ved utlegging av fyllinger. Dette er å betrakte som retningsgivende og skal om nødvendig justeres etter komprimeringskontroll. d) Tørrskorpeleire med vanninnhold mindre enn 30 % av tørrmasse kan brukes til oppbygging av vegfyllinger når arbeidet utføres under gunstige værforhold. Leira skal legges ut i inntil 0,2 m tykke lag ferdig komprimert. Massene tippes godt inne på det lag som er under utlegging og skyves fram med planeringsutstyr samtidig som massen komprimeres. Krav til komprimering er angitt i den spesielle beskrivelsen. Legges det ut leirfyllinger høyere enn 3 m, må det utføres spesielle undersøkelser av setninger og stabilitet. Ved breddeutvidelse etableres det god kontakt med eksisterende fylling. I skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 0,15 m hvis den ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. For planum (også breddetoleranser) se prosess 51. Lagtykkelsen etter komprimering skal i middel være mindre enn det angitte maksimumskrav, men enkeltmålinger tillates avvik + 20 %. Akkumulert Sted :

116 Statens vegvesen Region øst D1-22 Sted : e) Prøving, kontroll: Kontroll av at foreskrevne minimumskrav til kvalitet er oppfylt, utføres ved inspeksjon, måling, feltforsøk og analyse av uttatte prøver. I figur 25.2 er det satt opp en oversikt over det minimum av kontrollarbeid som utføres ved stabil drift etter at arbeidet er kommet godt i gang. Under oppstarting, for mindre arbeider, under vanskelige forhold, ved større variasjoner i materialkvalitet og der kvalitetskravene ikke er oppfylt, økes omfanget av kontrollen. Kontrollomfang og toleranse for komprimering er angitt i figur 25.2 og Materialtak undersøkes særskilt og godkjennes før drift settes i gang. Dersom kontroll av en prøve viser at gjeldende krav ikke er tilfredsstillende, bør det tas ytterligere 2 prøver. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m³. Figur 25.1 Komprimering av underbygning (fyllinger). Oversikten over lagtykkelse/antall passeringer er veiledende. Oppnådd komprimeringsresultat forutsettes målt. Akkumulert Sted :

117 Statens vegvesen Region øst D1-23 Sted : V= Visuell kontroll (hvert lag per 150 m fyllingslengde) H = Hovedveg, S = Samleveg, A = Adkomstveg 1) For sprengt stein: Blokkstørrelse, petrografi (visse bergarter) 2) For friksjonsmasser: Korngradering, humusinnhold og vanninnhold. Minst en prøve per fylling og for hver m³. 3) For silt (leire: Vanninnhold, plastisitet og korngradering: Minst en prøve per fylling og for hver 2000 m³, ved fet leire kan prøveomfanget reduseres). 4) 5 doble avlesninger med isotopmåler (Troxler) 5) Loggbok skal inneholde følgende: Dato utført arbeid evt klokkeslett, sted, lag nr., lagtykkelse, materialtype, utført komprimeringsarbeid, evt prøvetaking, signatur av utførende/kontrollerende og merknadsfelt 6) Angitt volum gjelder tam³ 7) Krav optimaliseres utfra setningsnivellement, jf 8 Vegbygging Figur 25.2 Kontrollomfang for fyllinger Akkumulert Sted :

118 Statens vegvesen Region øst D1-24 Sted : Figur 25.3 Krav til densitet for friksjonsmasser i fylling (andel av Standard Proctor, SP) Omfatter også utgraving for konstruksjoner, eventuell mellomlagring samt tilbakefylling. m Jordmasser til depot b) c) Omfatter uttak, opplasting, transport, tipping og utlegging av jordmasser fra skjæring i linjen til angitt depot. For masser som skal benyttes i linjen gjelder krav angitt i prosess Toppen avplaneres med fall ut mot sidene eller mot avløp. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m³ Kjøres til Botterud sag. m Jordmasser til støyvoll, ledevoll, steinfyllingsskråninger, mm Jordmasser til tetningslag i veggrøfter, midtdeler og sideskråning b) c) d) Omfatter uttak, opplasting, transport, tipping og utlegging av jordmasser fra skjæring i linja eller fra depot til tetningslag i veggrøfter, midtdeler og sideskråning. Krav til materialer som angitt i den spesielle beskrivelsen. Laget skal i gjennomsnitt holde oppgitt tykkelse, men kan ved enkeltmålinger ha et avvik på 20 %. Overflaten skal være jevn og uten skjemmende svanker og kuler, ha god tilpasning til tilstøtende flater og gi vannavrenning uten at det skapes dammer dypere enn 50 mm. Laget skal i gjennomsnitt holde den oppgitte tykkelsen, men kan ved enkeltmålinger ha et avvik på 20 %. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Akkumulert Sted :

119 Statens vegvesen Region øst D1-25 Sted : Prosessen omfatter også levering. Prosessen gjelder tettingslag av leire eller andre materialer i midtdeler og sidegrøfter. c) Tykkelse min. 5 cm. m Jordmasser til fyllplass c) Omfatter uttak, opplasting, transport, tipping og utlegging av jordmasser fra skjæring i linjen til angitt fyllplass. Toppen avplaneres med fall ut mot sidene eller mot avløp. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m³ Overskuddsmasser kjøres til sidetak i Skarsmoen. m Jordmasser fra sidetak og fra depot til fylling i linjen Gjelder masser fra Botterud sag. m Utgraving av myr og andre ubrukbare masser c) Omfatter graving, opplasting, transport, tipping og utlegging fra angitte steder i linjen til angitt fyllplass av myr og andre ubrukbare masser. Prosessen omfatter også tilbakefylling til opprinnelig terrengnivå utenfor vegkroppen med tilstedeværende masser. Det skal graves til fast grunn under vegkroppen ut til en bredde tilsvarende fyllingsskråning 1:1 under steinfylling og 1:1,25 under jordfylling. Der graving med sideskråning 1:1 kan medføre ukontrollerte glidninger og setninger på nærliggende terreng, må gravingen utføres umiddelbart foran fyllingstippen. Det forlanges ikke særskilt rensk under fylling dersom annet ikke er gitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert fast volum i skjæring. Prosjektert profil regnes med bunnbredde som angitt ovenfor og med sideskråning som angitt i planene. Enhet: m³ 26 MASSEFLYTTING AV SPRENGT STEIN Omfatter opplasting, transport, tipping/utlegging og eventuelt komprimering av steinmasser. Etablering av planum inngår i prosess 51. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m³. Mengden reguleres for eventuell økning av volum forårsaket av overberg/ utfall (geologisk betinget utfall) som skyldes forhold utenfor entreprenørens kontroll, etter følgende regler (se skisse i Håndbok 025 Prosesskode 1, kap 7.5): m Det medregnes ikke overberg/utfall som ligger innenfor 0,5 m fra prosjektert kontur. - Overberg/utfall som ligger utenfor 0,5 m fra prosjektert kontur profileres og regnes i massene for masseflytting. - Overberg/utfall som skyldes feilboring eller uforsiktig sprengning, regnes ikke med. Ved opplasting av dypsprengt masse skal prosjektert fast volum økes med v = 0,4 V / 1,4, hvor V er fast dypsprengt volum. Akkumulert Sted :

120 Statens vegvesen Region øst D1-26 Sted : 26.1 Sprengt stein fra skjæring til fylling i linjen b) Omfatter opplasting, transport, tipping, utlegging og komprimering av steinmasser fra skjæring (inkl. masser fra rensk av skjæringssider og eventuelle forskjæringer) ned til planumsnivå i linjen til fylling i linjen, inkludert eventuell mellomlagring og ny opplasting. Kravene varierer etter den vegstandard som forlanges. Fyllingsskråningene skal være som angitt på normalprofilet og/eller tverrprofilene. For steinfyllinger kan det brukes steinstørrelser som bygger inntil 2/3 av lagtykkelsen ved utlegging. I øvre 1,0 m av steinfyllingen må det nyttes godt drenerende masser. Teleklumper, snø eller is må ikke forekomme i slike mengder at det dannes snø/is-lag eller store teleklumper. Er steinmaterialets samlede innhold av kalk og glimmer mindre enn 12 % og er Los Angeles-verdien 35 eller lavere, kan det benyttes i øvre forsterkningslag. Er Los Angeles-verdien 40 eller lavere, kan det benyttes i nedre forsterkningslag (for atkomstveger, parkeringsplasser og gang-/ sykkelveger også i øvre forsterkningslag). Dersom det samlede innhold av kalk og glimmer er større enn 12 %, skal materialets egnethet vurderes spesielt. For forsterkninglag skal finstoffinnholdet være mindre enn 8 % av materialet under 20 mm. Forøvrig gjelder de krav til materialer som er angitt under prosess c) Steinfyllinger skal legges opp med sideskråninger i helning 1:1,5 når ikke annet er spesifisert. For sprengsteinsfyllinger med egnet bergartsmateriale og steinform kan skåningshelninger inntil 1:1,25 benyttes. Steinmassene legges ut fra endetipp til et nivå 1 m under planum for fyllingen og komprimeres med minimum 10 tonns vibrerende slepevals som gjør 10 overfarter. For lagtykkelse inntil 2 m kan det benyttes minimum 5 tonns vibrerende slepevals med minimum 5 overfarter. Toppen av steinfyllinger i 0,75-1,0 m's tykkelse legges ut som eget lag etter forutgående komprimering av utplaneringsnivået. d) e) Steinmassene tippes inn på det lag som er under utlegging og skyves ut med planeringsutstyr. I tverrskrånende terreng med helning brattere enn 1:3 og fyllinger hvor det stilles strenge krav til setninger (f.eks. fyllinger under fundament og fyllinger inntil bruer), legges steinfyllinger ut lagvis og komprimeres. Dersom steinfyllinger legges ut på frossen mark må det ventes setninger når jorden tiner. På slike fyllinger må ikke overbygningen legges ut før jorden under fyllingen er tint opp og setningene avsluttet. Forøvrig gjelder krav til komprimering av fyllinger, som angitt i fig Steinfyllinger for veg med grusdekke, kan utføres som endetipp fra nivå med planum. I skråninger er tillatt avvik fra teoretisk profil +/- 0,15 m, hvis den ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. For planum (også breddetoleranse) se prosess 51. Prøving, kontroll: Kontroll av at foreskrevne minimumskrav til kvalitet er oppfylt, utføres ved inspeksjon, måling, feltforsøk og analyse av uttatte prøver. I figur 25.2 er det satt opp en oversikt over det minimum av kontrollarbeid som utføres ved stabil drift etter at arbeidet er kommet godt i gang. Under oppstarting, for mindre arbeider, under vanskelige forhold, ved større variasjoner i materialkvalitet og der kvalitetskravene ikke er oppfylt, økes omfanget av kontrollen. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Masseflytting av overberg/utfall og dypsprengning gjøres opp som angitt i prosess 26. Enhet: m³ 26.3 Sprengt stein til depot b) c) Omfatter opplasting, transport, tipping og utlegging av sprengt stein fra skjæring i linjen til angitt depot eller lager for knusing. For masser som skal benyttes i linjen gjelder krav angitt i prosess Det stilles ingen krav til maksimal steinstørrelse dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, legges massene ut m Akkumulert Sted :

121 Statens vegvesen Region øst D1-27 Sted : fra endetipp. Toppen avplaneres med fall ut mot sidene eller mot avløp. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Masseflytting av overberg/utfall og dypsprengning gjøres opp som angitt i prosess 26. Enhet: m³. Kjøres til Botterud sag. m Sprengt stein fra depot til fylling i linjen Omfatter opplasting, transport, tipping, utlegging og komprimering av sprengt stein fra angitt depot til fylling i linjen, utført som angitt i prosess b-e) Som for prosess Mengden måles som utført volum i mellomlager. Enhet: m³. m MASSEFLYTTING AV BLANDEDE MASSER OG BEARBEIDING AV MASSER Transport av jordmasser til fyllplass bestemt av byggherren Prosessen kommer kun til utførelse etter bestilling av byggherren. Prosessen prises på vedlagte regneark "Transporttabell" og summen overføres til denne prosessen. Kostnad angis som rund sum. RS Transport av fjellmasser til fyllplass bestemt av byggherren Prosessen kommer kun til utførelse etter bestilling av byggherren. Prosessen prises på vedlagte regneark "Transporttabell" og summen overføres til denne prosessen. Kostnad angis som rund sum. RS 4 GRØFTER, KUMMER OG RØR Eksisterende vann- og avløpsledninger og omfanget av arbeider med nye vann- og avløpsledninger er vist på GHtegningene. c) Entreprenøren skal kontrollere oppgitte høyder på eksisterende anlegg i god tid før relevante anleggsarbeider Akkumulert Sted :

122 Statens vegvesen Region øst D1-28 Sted : skal utføres, slik at det blir tid til omprosjektering, minimum 7 arbeidsdager. Dette er spesielt viktig i forbindelse med tilknytning til eksist. selvfallsledninger. 42 LUKKEDE RØRGRØFTER b) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstivning, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen, levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering, utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen. I de tilfeller hvor det innen anleggsområdet ikke finnes stedlige masser (inklusiv behandlede rivemasser) som tilfredsstiller kravene til gjenfylling, omfatter også prosessen transport og levering av massene. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Levering og legging av rør er medtatt i prosess 43. Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet: Fundamentmasse, velgradert: maks. 32 mm for betongrør < 400 mm maks. 53 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør <= 300 mm maks. 22 mm for plastrør > 300 mm maks. 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: maks. 22 mm for betongrør < 400 mm maks. 32 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør <= 300 mm maks. 22 mm for plastrør > 300 mm maks. 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelsesslag: maks. 63 mm for betongrør < 400 mm maks. 120 mm for betongrør >= 400 mm maks. 16 mm for plastrør < 300 mm maks. 22 mm for plastrør >= 300 mm og < 600 mm maks. 32 mm for plastrør >= 600 mm maks. 32 mm for stålrør Ved legging av flere rørtyper i samme grøft skal det velges en massetype som egner seg for samtlige rør. Materiale til sidefylling og beskyttelseslag for drensrør skal tilfredsstille vanlige filterkriterier mot rørenes drensåpninger (spalter) og mot jordmaterialene omkring grøfta. Filtermaterialene bør ikke være vannømfintlige, og maksimal kornstørrelse skal ikke være større enn for omfyllingsmaterialer forøvrig. Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. c) Som fiberduk benyttes bruksklasse 3. Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Akkumulert Sted :

123 Statens vegvesen Region øst D1-29 Sted : Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se Håndbok 8 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg bør ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 5 cm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. d) Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 25 cm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betongog stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør >= 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskyttelseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- 2 promille ved fall < 10 promille og +/- 3 promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og 97 % Standard Proctor for sidefylling. Kravet gjelder enkeltverdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 43 pkt. d. e) Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/ eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft, inklusive kummer. Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 70 cm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok 025 Prosesskode 1, Innledning, kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. Akkumulert Sted :

124 Statens vegvesen Region øst D1-30 Sted : I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m Prosessen gjelder komplett grøft. Prosessen omfatter også fundament, sidefyllings-/omfyllingsmasse og gjenfylling til terreng eller traubunn. Prosessen omfatter også opplastning og transport. Det er delvis utført geotekniske undersøkelser i grøftetraseene. Det er en del fjell i de øvre delene av trasene på Tretten. Rivearbeider er tatt med i post b) Masser til fundament og omfylling skal være pukk 8/16 mm. Masser over omfylling skal være stedlige friksjonsmasser maks D= 30 cm. c) Entreprenøren må levere alle mengder / masser til godkjent deponi / fyllplass. Graving skal utføres med forsiktighet nær eksisterende anlegg (ledninger, kabler, etc.). Om nødvendig, skal det håndgraves. Ved nær- og undergraving må kabler sikres. Reetablering må minst tilsvare opprinnelig standard m.h.t komprimering, masser etc. Dersom kablene ikke kan legges tilbake på samme sted, må entreprenøren varsle kabeleieren i god tid, slik at nødvendig prosjektering og innmåling av nyanlegget kan utføres før igjenfylling. Ved jordgrøfter i leire utføres den nederste delen av utgravingen og utjevningen av bunn grøft med stor forsiktighet slik at massene i bunn ikke omrøres. Det skal benyttes skuff med plant skjær. Alle omrørte masser skal fjernes. d) Generelt gjelder: Grøftesidene skal ligge i eller utenfor prosjektert kontur, resp. kontur bestemt av plassbehovet i grøften. Avviket fra prosjektert grøftebunn skal ikke overstige + 50 mm og -200 mm Rørgrøft i løsmasse Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m 42.1 Bunnbredde 1,4m Akkumulert Sted :

125 Statens vegvesen Region øst D1-31 Sted : Grøftedybde <2,0m Grøftedybde <4,0m Bunnbredde 1,2 m m 20 m Grøftedybde < 1,5 m Mellom murer grøftedybde < 3,0 m Bunnbredde 0,8 m, dybde < 3,0 m 42.5 Avstivede grøfter Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m m 40 m 110 m Tillegg for seksjonsvis utførelse Prosessen gjelder tillegg ved seksjonsvis utførelse av grøfter avstivet med grøftekasser. Ulemper knyttet til utgraving/tilbakefylling etc. skal medtas. c) Maks seksjonslengde 8,0 m. m Graving i / mellom grøftekasser Omfatter evt. graving mellom grøftekasser. Omfanget er stipulert og må avtales nærmere med byggherren. Det kan bli aktuelt å benytte grøftekasser av plasshensyn og av geotekniske hensyn m Ekstra utvidelse for kummer Omfatter alle ekstra arbeider inkl. levering av materialer og gjenfylling i forbindelse med utvidelse av grøfteprofil ved kummer. Mengden måles som antall kummer. Enhet: stk Utvidelse for kummer i løsmasse Akkumulert Sted :

126 Statens vegvesen Region øst D1-32 Sted : c) Fundament under kummen skal være minimum 150 mm pukk 8-16 mm. Det skal omfylles rundt prefabrikerte betongkummer med ikke telefarlige masser. Rundt inspeksjonskummer med stigerør av plast skal det omfylles med pukk 8-16 mm. stk Utvidelse for kummer i berg/løsmasse (løsmassetykkelse >=0,3 m) c) Fundament under kummen skal være minimum 150 mm. stk Utvidelse for kummer i berg (løsmassetykkelse < 0,3 m) Utvidelse for kummer i sprengt stein Arbeider/ulemper med eksisterende ledningsanlegg Prosessene gjelder ved alle typer grøfter og omfatter alle tillegg ved graving/sprenging langs og kryssing av eksisterende ledningstraseer. Alle tillegg i forbindelse med ulemper som følge av graving nær eksist. kabler/kabelføringsanlegg skal medtas i enhetsprisene. Se tegning I0. stk 1 stk 1 Prisen inkluderer også beskyttelse og flytting av ledninger, samt tilbakefylling og reetablering av ledningsgrøfter iht. prosess 42 og 43. Entreprenøren må selv kartlegge omfang. Grunnlag over eksist. anlegg i grunnen er ikke komplett og entreprenør plikter derfor å få eksist. anlegg påvist. Arbeider med eksisterende anlegg omfatter også ventetid pga. at det enkelte steder må avklares både hvem som disponerer anleggene, og om de er i drift m.m. Det vil ikke bli gitt tillegg for arbeider/ulemper med eksisterende ledningsanlegg utenfor teoretisk grøftesnitt. Evt. tillegg for dette må inkluderes i prosesser for graving/sprengning. Prosessene gjelder anleggsdeler som kommer innenfor teoretisk grøftesnitt og som skal være i drift under og etter gjeldende anleggsarbeider. Prosessen avregnes ikke ved tilknytning til ledning som ligger alene i trase. Ved tilknytning hvor naboledninger kommer innenfor teoretisk grøftesnitt for prosjektert ledning Akkumulert Sted :

127 Statens vegvesen Region øst D1-33 Sted : skal det avregnes 1 stk kryssing. c) For avregningen skal eksisterende anlegg registreres sammen med byggherrens representant. Byggherren skal varsles om alle eksisterende ledninger som krysser eller ligger langsgående innenfor det teoretiske grøftesnittet. Varsling skal skje ved markering av eksisterende ledninger på en tegningskopi som gjennomgås med byggherren. Varsling skal skje før grøftene reetableres og fylles igjen. Dersom ledningene ikke kan legges tilbake på samme sted, må entreprenøren varsle ledningseieren i god tid, slik at nødvendig prosjektering og innmåling av nyanlegget kan utføres før gjenfylling. Som ledningsgruppe regnes ledninger med innbyrdes avstand mindre enn 1,0 m. Kryssing defineres med ledninger som danner en vinkel på minst 30 grader med nyanlegget. Langsføring defineres med ledninger som danner en vinkel på høyst 30 grader med nyanlegget Føring langs eksist. ledningsanlegg Prosessen gjelder der kryssing av trasé skjer med vinkel på høyst 30 grader. Inkludert er også alle ulemper knyttet til evt. spunting langs eksist. ledninger. c) Eksisterende ledninger avdekkes med forsiktig graving, evt. håndgraving. Ved eksisterende anlegg må det sprenges forsiktig. Det må forutsettes meisling. Mengden måles som utført lengde av grøft med langsføring av ledningsgruppe der disse ligger innenfor teoretisk grøftesnitt for prosjektert anlegg. Enhet: m m Kryssing og reetablering av eksist. ledningsgrøft. Inkludert er også levering av alle nødvendige materialer til reetableringen. Prosessen gjelder der kryssing av trasé skjer med vinkel på minst 30 grader. Arbeider med eksisterende anlegg omfatter også: -Midlertidig opphenging og sikring -Midlertidig understøttelse -Ventetid pga. at det enkelte steder må avklares både hvem som disponerer anleggene, og om de er i drift m.m. Akkumulert Sted :

128 Statens vegvesen Region øst D1-34 Sted : b) Det skal benyttes finpukk 8/16 mm eller 8/12 mm til reetablering av fundament og omfyllingsmasser. c) Eksisterende ledninger avdekkes med forsiktig graving, evt. håndgraving. Under eksisterende anlegg må det sprenges forsiktig. Det må forutsettes meisling Eksisterende ledning som ikke kan fjernes midlertidig, skal gis nødvendig beskyttelse som skal godkjennes av byggherren. Fundament og omfylling for eksisterende ledning skal reetableres. Kryssing og reetablering av flere ledninger innenfor en bredde på 2,5 m eller mindre regnes som én kryssing. Mengden måles som antall utførte krysningssteder uavhengig av antall ledninger innenfor krysningsstedet. Enhet: stk. stk Strømningsavskjæring i grøft Utkiling Omfatter levering av materialer, transport og alle arbeider i forbindelse med strømningsavskjæring i VA-grøft. Se tegning GH3. Omfanget er grovt anslått da detaljerte grunnundersøkelser i traséene ikke er utført. Endelig omfang og bruk avtales med byggherren. b) Det skal benyttes fast leire. Mengden måles som utført antall. Enhet: stk. stk 1 Omfatter levering av materialer, graving, transport og fjerning av gravemasser inkl. tippavgift og alle arbeider i forbindelse med utkilinger i bunn av grøfter og utkilinger ved grøfter som krysser vei. Se tegning GH3. Omfanget er grovt anslått da detaljerte grunnundersøkelser i traséene ikke er utført. Endelig omfang avtales med byggherren. c) Grøftebunn skal utkiles i overgang mellom faste og mindre faste masser. Mengden måles som utført antall. Enhet: stk. stk 2 Akkumulert Sted :

129 Statens vegvesen Region øst D1-35 Sted : 43 RØRLEDNINGER b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør til drensledninger, overvannsledninger, spillvannsledninger (avløp) og vannledninger. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, eventuelle filtermasser, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess 42. Levering og utførelse av kummer er medtatt i prosess 46. Alle leveranser og arbeider i forbindelse med stikkrenner/kulverter er medtatt i prosess 45. Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. Dette skal være angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Når annet ikke er angitt, skal tetningsringer leveres av rørleverandøren sammen med rørene. DRENSLEDNINGER OG LEDNINGER UTEN SPESIELLE TETTHETSKRAV: Til drensledninger eller kombinerte drens- og overvannsledninger av betong skal det benyttes rør som tilfredsstiller NS Til drensledninger eller kombinerte drens- og overvannsledninger av plast kan det benyttes rør ifølge oversikt i Håndbok 8 Vegbygging, pkt Ved bruk av drensmatter (komposittdren) som kun skal ha drenerende funksjon skal type, størrelse etc. gis i den spesielle beskrivelsen. c) OVERVANNSLEDNINGER, SPILLVANNSLEDNINGER OG VANNLEDNINGER MED TETTHETSKRAV: Til overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger av betong der det stilles tetthetskrav skal det benyttes T-merkede rør som tilfredsstiller NS3121. Til T-merkede rør benyttes godkjente gummipakninger som leveres sammen med rørene. Til overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger av plast der det stilles tetthetskrav skal det benyttes rør ifølge oversikt i Håndbok 8 Vegbygging, pkt Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det må ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. d) e) Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- 2 promille ved fall < 10 promille og +/- 3 promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningsstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg må det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i Håndbok 8 Vegbygging, figur Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon, tetthet og Akkumulert Sted :

130 Statens vegvesen Region øst D1-36 Sted : plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. TV-inspeksjon foretas for rør med diameter > 200 mm. Kontroll av tetthet utføres ved trykkprøving. Kontroll av rørdeformasjon og tetthet skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/ eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Kontroll av tetthet utføres som angitt i Håndbok 8 Vegbygging, pkt 434. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør med angitt innvendig diameter, målt gjennom kummer. Enhet: m c) Ved overlevering skal alle avløpsledninger være rengjort med høytrykksspyling og rensket for forurensninger. Alle forurensninger skal fjernes fra ledningsnettet f.eks. ved at ledningen nedstrøms plugges og alt spylevann inkl. forurensningene suges opp og fraktes bort fra anlegget Drensledning Prosessen gjelder nye drensledninger. b) Dobbelvegget drensledning (DR) Mengden måles som utført lengde. Enhet: m Innvendig diameter < 120 mm b) Dobbeltvegget drensrør DVD-Dy 110 mm. m Innvendig diameter > 120 mm Gjelder drensrør bak natursteinsmur langs spunt. b) Diameter min. 150 mm. m Overvannsledning b) Overvanns- og slukledning av svart PVC SN8. Alle rør skal være merket med "Nordic Poly Mark" Innvendig diameter 150 mm b) PVC m 30 Akkumulert Sted :

131 Statens vegvesen Region øst D1-37 Sted : Innvendig diameter 200 mm Innvendig diameter 250 mm m 31 b) DV m Innvendig diameter 400 mm b) DV m Spillvannsledning (avløp) Prosessen gjelder nye avløpsledninger. Alle deler inkluderes i enhetsprisen b) Rødbrun PVC SN8 Alle rør skal være merket med "Nordic Poly Mark". Gjelder utvendig diameter. Det godkjennes kun langbend på PVC-rør for spillvann. Mengden måles som utført lengde. Enhet: m Innvendig diameter 110 mm b) PVC SDR 34,4 m Isovarm 110/200 b) PVC/PP med trekkerør for varmekabel. m Vannledning Prosessen gjelder nye hovedvannledninger samt mindre stikkledninger. b) Gjeldende krav i NS3420. Dukt. støpejern; se kode H31.3 Vannledninger av dukt. støpejern. PE-rør; se kode H31.12 vannledninger av PE. c) Ref. NS3420. Akkumulert Sted :

132 Statens vegvesen Region øst D1-38 Sted : d) Gjeldende krav i NS3420 e) Gjeldende krav i NS3420 Mengden måles som utført lengde. Enhet: m Innvendig diameter < 64 mm Isoterm ledning med varmekabel 63 mm PE Isoterm ledning med varmekabel 32 mm PE Isolasjon Gjelder isolering av grøft med plater. Isolering gjelder også for andre rørtyper enn vannledning. m 320 m 40 b) Type: XPS (Ekstrudert polystren). Korttidslast. 400 kn/m2 Langtidslast 180kN/m2 Tykkelse på plate: 100 mm. c) Se gjeldende utgave NS 3420 kode H38.4. Isolering av vannledninger. c) Bredde på isolasjon i grøft, 1,2 m. Mengden måles som utført areal. Enhet: m 2 m Forankring av ledning Mengden måles som prosjektert antall forankringer. Enhet: stk Gjelder forankring av vannledninger i grøft. stk Grenrør SP b) 110 PVC Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk stk 4 Akkumulert Sted :

133 Statens vegvesen Region øst D1-39 Sted : Grenrør OV b) 400/160 Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk stk Rengjøring, TV inspeksjon mm Omfatter alle arbeider og kostnader i forbindelse med tetthetsprøving, rengjøring, rensing, desinfeksjon, nøytralisering, TV-inspeksjon og spyling og TV-inspeksjon av ledninger Rengjøring av selvfallsledninger ved spyling Gjelder rengjøring av alle ledninger og kummer før overtagelse av byggherren. Dette gjelder alle drensspillvann- og overvannsledninger. Etter nærmere avtale med byggherren kan det også bli aktuelt å benytte prosessen til rengjøring av eksist. ledninger som skal fortsette å være i drift. c) Det må treffes nødvendige tiltak slik at rengjøringen ikke medfører at eksisterende nedenforliggende anlegg tilføres pukk og andre fremmedlegemer under rengjøringen. Alle forurensninger skal fjernes fra ledningsnettet f.eks. ved at ledningen nedstrøms plugges og alt spylevann inkl. forurensninger suges opp og fraktes bort fra anlegget. Mengden måles som utført lengde. Enhet: m Spillvannsledninger 110 PVC Spillvannsledninger Isovarm 110/ Overvannsledninger (DN) 250 mm Overvannsledninger (DN) 400 mm m 70 m 120 m 270 m 50 Akkumulert Sted :

134 Statens vegvesen Region øst D1-40 Sted : Desinfeksjon av vannledninger Prosessen gjelder alle nye hovedvannledninger. c) Utførelsen iht. VA/miljøblad nr. 39. Mengden måles som utført lengde. Enhet: m m Nøytralisering etter desinfeksjon av vannledninger Prosessen gjelder alle ny hovedvannledninger. c) Utførelsen iht. VA/miljøblad. Mengden måles som utført lengde. Enhet: m m TV-inspeksjon av selvfallsledninger c) Inspeksjonen skal følge retningslinjer gitt i "NORVARrapport nr 145/2005 og 83/1998" (avløpsledninger). Rapporteringen skal skje i form av DVD-plate. Rapport/DVD-plate overleveres byggherren som en del av sluttdokumentasjonen. Operatøren skal inneha Operatørbevis utgitt av Rørinspeksjon Norge. Det skal benyttes fargekamera med vridbart kamerahode på selvgående traktor. Inspeksjon skal utføres på helt ren ledning. Hvert enkelt tilkoplingspunkt og skjøtene skal inspiseres grundig. DVD-plate fra rapportering skal merkes tydelig, og opptakene redigeres fortløpende i forhold til kumnummer. Mengden måles som utført lengde. Enhet: m Nye ledninger DN Prosessen gjelder TV-inspeksjon av alle selvfallsledninger etter at anleggsarbeidene er avsluttet. Inkl.selvfallsledninger i tunnel. Entreprenøren skal TV-undersøke alle selvfallsledninger før ferdigbefaringen, men etter rengjøring av ledningene. Representanter fra byggherren skal kunne være tilstede Akkumulert Sted :

135 Statens vegvesen Region øst D1-41 Sted : under TV-opptaket som skal kunne følges på en videoskjerm. m Nye ledninger DN Stenge og tappeanordning stengeventil med spindelforlengelse for ventil m 310 Eventuelt nye kraner på stikkledninger. Komplett med stoppekran, spindelforlenger samt varerør for spindelforlenger i PE som avsluttes over terreng. b) Materiale: stoppekran Avsinkingsbestandig messing Dimensjon: 11/4" (For 32 PE) Trykklasse: PN16 Mengden måles som utført antall. Enhet: stk stk 4 44 KABLER OG LEDNINGER Omfatter alle arbeider med anlegg av kabler. Utførelse og kontroll av arbeidene skal være som angitt i planene eller i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum Kabelgrøfter b) c) Omfatter graving og eventuell sprengning av grøfter for kabler, trekkerør, rørkryss, kabelkanaler, inklusiv fundament, sidefylling, beskyttelseslag, komprimering og gjenfylling. Videre omfatter prosessen borttransport, tipping og utlegging av overskuddsmasser. For trekkerør gjelder: Til fundament benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm, med lagtykkelse min 150 mm og normal komprimering. Til sidefylling og beskyttelseslag benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm for velgraderte materialer og maks 8 mm for ensgraderte materialer, til minimum 150 mm over topp rør, normal komprimering. Til gjenfylling over ledningssonen benyttes friksjonsmasser. Massene skal ikke inneholde stein som er større enn 1/3 av avstanden fra toppen av røret, eller 2/3 av lagtykkelsen, maksimalt 200 mm. Dersom leverandør av rør har andre krav til materialer, gjelder disse. For kabler gjelder: Det benyttes 10 cm sand under, ved siden av og over kabler. De øverste 50 mm av fundamentet bør løsgjøres før legging av rør. For sidefylling og beskyttelseslag benyttes normal komprimering. Største masse for komprimeringsutstyr bør være 60 kg. Kabler for lavspenningsanlegg skal ha minimum overdekning 0,5 m fra topp ferdig rør til ferdig veg eller terreng. Høyspenningskabler legges i overensstemmelse med Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F) (min 0,5 m dyp grøft). For rør som krysser veg, bør overdekning være minst 1,0 m. Mengden måles om prosjektert lengde grøft målt gjennomgående. Enhet: m Akkumulert Sted :

136 Statens vegvesen Region øst D1-42 Sted : 44.1 Fellesgrøfter Prosessen gjelder fellesgrøft for veglys, trekkerør for Statens vegvesen og strekningsvis el- og telekabler som vist på I- tegninger og N-tegninger. c) Bredde 70 cm cm, dybde 80 cm cm. m Grøftebredde 40 cm c) Bredde 40 cm, dybde 80 cm. m Grøft for kryssing av veg 44.2 Kabler c) Bredde 40 cm - 60 cm, dybde 80 cm cm m 12 b) c) Omfatter levering og legging av kabler inklusive, dekkheller, skillestein, jordledning og merkebånd. Omfylling medtas i prosess Kablene legges på en 100 mm sandpute og dekkes med 100 mm sand og kabeldekkheller. Hellene dekkes med 100 mm sand. Kabler skal tilfredsstille krav i Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F). Alle kabler merkes for hver meter, jf nevnte forskrift. Papirisolerte kabler må ikke legges ut/flyttes ved lavere temperatur enn -5 C uten godkjennelse av energiverket. Ved temperaturer mellom 0 og -5 C må nye kabler forvarmes før utlegging. Forvarming skal skje ved at kablene (tromlene) plasseres i oppvarmede rom til hele trommelen er gjennomvarm. Plastisolerte kabler har god kuldebestandighet og kan utlegges ved temperatur på ned til -20 C dersom de blir behandlet med forsiktighet og ikke blir utsatt for støt eller slag. Kablene må ikke utsettes for bøyning utover den forskriftsmessig tillatte bøyeradius. Ved skjøting legges kabelen med 1 m omfar. All kapping, skjøting og eventuell midlertidig isolering av kabelender for høyspentkabler utføres av godkjent entreprenør. Det skal legges jordledning i alle kabelgrøfter. Der det legges bare veglys- og signalkabler, legges jordledning med tverrsnitt 25 mm². I lavspent- og høyspentgrøfter legges jordledning med tverrsnitt 50 mm². Det skal legges skillestein, sementstein mellom: - alle høyspente kabler - høyspente og andre kabler - energiverkets kabler og andre kabler - televerkets kabler og andre kabler Underlags- og omfyllingsmasser i grøfter innenfor vegkroppen komprimeres om mulig som overbygnings-/underbygningsmassene i vegen for øvrig, uten å skade kablene. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m. Akkumulert Sted :

137 Statens vegvesen Region øst D1-43 Sted : Omfatter også trekking av kabler i trekkerør. Entreprenøren skal levere og trekke kabel for veglys, fiberkabel for veglys og jordwire for veglys. Øvrige kabler leveres og trekkes av Gudbrandsdal Energi og Telenor Lavspentkabler PFSP 4x50mm PFXP 2x2,5 mm2 Prosessen gjelder levering, legging og tilkobling av kabel for lysarmaturer montert i tak i jernbaneundergang. m 360 c) Det skal monteres halvrør de to første metrene opp på mur, som beskyttelse for kabel. m PFXP 2x2,5 mm2 Prosessen gjelder levering, inntrekking og tilkobling av kabel for 230V og 400V i master. c) Kablene skal trekkes inne i masten, fra armatur og ned til koblingsstykke/sikring i nedre del av stolpe. m PFSP 4x25 mm Fiberoptiske kabler Prosessen gjelder sort fiber Singelmodus 9/125 for styring og overvåking av veilyset. Omfatter også trekking av kabler i trekkerør. m 80 c) Fiberkablene skal trekkes inne i fordelingsskapene for veilyset og termineres på FC/PC endestykker Jordledning Fiberkabelen tilknyttes overliggende nett etter anvisning fra byggherre ved Tretten. m 340 Prosessen gjelder levering og trekking av jordwire for jording av veglysmastene. Gjelder jordwire til alle nye belysningspunkter. Akkumulert Sted :

138 Statens vegvesen Region øst D1-44 Sted : b) Det benyttes blank kobbertråd type KHF 25 mm 2 CU. c) Kabelen legges direkte i grøft sammen med veglyskabel, samt opp i hvert fundament/mast frem til fremtidig jordtilkoblingsstykke i mast. Jordledningen trekkes også opp i alle tennpunktskap/bryteskap og benyttes til jordelektrode og utgjevningsforbindelse Trekkerør Kabelen skal skjøtes med C-press, samt forgrenes via C- press opp i hver mast. I hver trekkekum legges jordingskabelen i en sløyfe. m 420 b) c) Omfatter levering og legging av trekkerør for kabler med nødvendige muffer, skjøter, bend, og festemateriell, også trekkerør som innstøpes. Alle kummene i sideareal/skulder skal leveres med fast ramme, dempe-/ slitering og kjøresterkt lokk av seigjern. Fundament, sidefylling og beskyttelseslag er medtatt i prosess 44.1 For støpte rørkryss se prosess I tunnelrommet og bak ikke brannsikret kledning, skal det brukes halogenfrie trekkerør. Trekkerør med glatt rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør med konstruert rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør skal legges etter fastsatt fargekode. Ved utlegging skal enden av rørene tettes ved avbrudd. Ved gjennomføringer av vann- og frostsikring i tunnel skal det benyttes løsninger som sikrer en tett konstruksjon. Trekkerør som avsluttes inne i tunnelrommet skal kappes maks 50 mm fra ferdig overflate. Trekkerør skal fortrinnsvis legges gjennomgående gjennom kummer. Trekkerør skal ha trekketråd hvor kabler skal trekkes, men kan unnlates i subrør hvor kabler skal blåses/fløtes. Rørene skal omfylles med min. 100 mm på alle sider. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Trekkerør Ø 110 mm Trekkerør for Statens vegvesen b) Kabelrør skal ha utvendig diameter = 110 mm, og innvendig diameter = 1 mm, veggtykkelse 4,0 mm, og være glatte både innvendig og utvendig i h.t. NS Rørene skal ha pakning i skjøtemuffen. Materialet skal være PP (Polypropylen) og ringstivhet minst i h.t. SN 8. Fargen skal være oransje RAL 2003 og merket med "STATENS VEGVESEN" langs røret for hver meter. c) Kabelrørene skal legges i h.t. NS 3420-H. Rørene legges i rette lengder uten bend, på en avrettet pute i grøften. Rørene skal ha minimum masseoverdekning på 0,6 meter. Massen rundt rørene skal være komprimert finpukk 4-8, 8-11, 8-16mm med evt. kombinasjoner. Minimum overdekning på 150 mm. Skal det brukes bend på 110mm rørene, skal de ha Akkumulert Sted :

139 Statens vegvesen Region øst D1-45 Sted : en radius på 2000 mm. Sammen med kabelrørene i grøften skal det legges over det midterste røret et "lyttebånd". Jordwire kan erstatte lyttebånd, hvis den legges midt i grøften. Ved sluttdokumentasjon skal rørene være digitalt innmålt. Alle rør skal være dokumentert tolket med Tolken (avlang tolk ca. 30 cm med festekrok i begge ender) min. 94 mm i diameter. Tolking skal skje ved at man drar tolken igjennom rørene med håndmakt. Det skal alltid foreligge 4 mm trekketråd (nylon) i rørene. Dette brukes ved tolkingen og bak tolken festes et nytt tau av samme type, slik at det da legges igjen tilsvarende trekketråd som før tolkingen. For kabelrør i skulder, vil rør nr. 1 være det nærmest vegbanen. Hvis det ligger rør fra før og i flere høyder, vil rør nr. 1 være nederst nærmest vegbanen. For rør i neste høyde vil første nr. være tilsvarende nærmest vegbanen. 110mm-og DL-kabelrør må ikke krysses i grøften. Ved trase i midtdeler, vil rør nr. 1 være det nærmest vegbanen med stigende kilometrering. Etter at kabelrørtraséen er tolket dokumenteres dette på trasé-tegningene med eventuelle merknader hvor oppgraving ble utført p.g.a. deformasjon og skjøting for utbedring. Dokumentasjonen sendes byggherren sammen med tegningene. Det leveres tegninger elektronisk på Autocad og PDF-format. m Trekkerør for Telenor b) Gul farge. m Trekkerør for Jernbaneverket b) Farge avklares med Jernbaneverket. m Trekkerør Ø 160 mm Gjelder trekkerør for høyspentkabel. b) Rød farge. m Akkumulert Sted :

140 Statens vegvesen Region øst D1-46 Sted : Trekkerør DL 3x40 mm Statens vegvesen b) Oransje farge m Gudbrandsdal Energi b) Rød farge. m Telenor b) Gul farge. m Kabelkanaler, innstøpte trekkerør og trekkekummer b) c) Omfatter levering og utførelse av kabelkanaler med lokk, innstøpte trekkerør og trekkekummer, plasstøpte eller prefabrikerte, og inkluderer alle materialer til støping av armert såle og legging av prefabrikerte elementer. Trekkerør se prosess Betongkvalitet minimum B20. Betongsåle for prefabrikerte elementer skal ha en tykkelse på minimum 100 mm og skal ha en langsgående armering minst tilsvarende 6 kg/m². I bunn og topp av kabelkanal / rørkryss legges langsgående 12 mm kamstål c/c 200 mm med 10 mm bøyler c/c 500 mm. Trekkerørene holdes i posisjon under støpingen, f.eks. ved hjelp av avstandsholdere. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående gjennom trekkekummene. Enhet: m Trekkekummer, prefabrikerte Mengden måles som prosjektert antall og størrelse. Enhet: stk. b) Kummer skal være rektangulære, av betong, helstøpt fast/flytende ramme og støpejerns lokk. c) Kummer plasseres med en avstand på maks 250 meter langs traseen. Kummer skal stedlig tilpasses slik at det ikke plasseres en kum i et lavbrekk i veien. Ved rørtrasé hvor kryssing av veg er nødvendig, settes det ned kum med utsparing i sideveggene. Alle rør som kommer inn i kummene skal avsluttes umiddelbart på innsiden av kumkanten. Der det blir brukt DL-rør skal rørene gå rett igjennom kummen eller avsluttes i motsatt ende av kum for skjøting. Det kjernebores gjennom isoporveggene i kummene. Akkumulert Sted :

141 Statens vegvesen Region øst D1-47 Sted : Kummene skal stå på selvdrenerende masse og være uten bunn. Når rørene kommer inn i kummen skal de ligge slik at det er mulig å trekke kabler rett igjennom kummen uten å skade rør og kabel. Ved innføring av røret skal det være minimum 20 cm fra bunn til underkant rør. Inngangen til kummen må tettes slik at det ikke kommer løsmasser inn i kummen. Alle rør må blendes med endelokk for ikke å få løsmasser i rørene. Før kabelrørstraséen tas i bruk skal det foreligge en kabelplan som definerer utnyttelse og fordeling av sterkstrøm, svakstrøm og fiber i kabelrørene. Det skal ikke forekomme kryssing av kabler underveis i rørtrasèen. Alle kabler som trekkes inn i rør og legges i grøft skal være beregnet for denne forlegningen. Inntrekking av kabler i rør skal utføres med strekkstyrke i.h.t kabelens spesifikasjon Trekkekum L = mm b) Trekkekum BxHxL = 900x900x1600 mm av typen Østraadt ØR2 eller tilsvarende. Ramme, lokk og eventuell forlenger skal være inkludert. stk Trekkekum L = mm b) Trekkekum BxHxL = 900x900x2300 mm av typen Østraadt ØR4 eller tilsvarende. Ramme, lokk og eventuell forlenger skal være inkludert. stk Prøvegraving Prosessen omfatter alle arbeider vedrørende prøvegraving, blottlegging, innmåling, tilbakefylling og istandsetting. Prosessen benyttes for både el- og telekabler. Mengden måles som utført antall prøvegravinger. En prøvegraving regnes som det antall gravepunkt som er nødvendig for å kartlegge kabelen/ledningen. Enhet: stk stk 5 Akkumulert Sted :

142 Statens vegvesen Region øst D1-48 Sted : Avdekking av kabler Posten gjelder avdekking av kabler. Prosessen omfatter blottlegging av kabler for montasjearbeider og flytting, herunder nødvendig graving/håndgraving, midlertidig fjerning av kabelheller og eventuelt tildekking av kablene med vintermatter. Grøftebredde inntil 1,0 m. Mengden måles som utført lengde grøft. Enhet: m m Ulemper med kabelanlegg i drift i anleggsperioden Kostnad angis som rund sum. RS Graving langs eksisterende tele- og el.kabler Prosessen gjelder alle tiltak og ulemper vedrørende graving langs og i nærheten eksisterende tele- og el kabler. Kostnad angis som rund sum. RS Tiltak for kryssing av eksisterende tele- og el.kabler Prosessen omfatter alle tiltak og ulemper ved kryssing av eksisterende tele- og el.kabler. Kostnad angis som rund sum. RS 45 STIKKRENNER/KULVERTER INKL. INN- OG UTLØPSKONSTRUKSJONER Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstiving, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Videre omfatter prosessen levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering, utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser, levering og legging av rør og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen samt levering og utførelse av inn- og utløpskonstruksjoner. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør. Enhet: m 45.2 Stikkrenner/kulverter, rør b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell til stikkrenner/ kulverter avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. Dette skal være angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med Akkumulert Sted :

143 Statens vegvesen Region øst D1-49 Sted : nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Når annet ikke er angitt, skal tetningsringer leveres av rørleverandøren sammen med rørene. BETONGRØR: Til stikkrenner/kulverter av betong der det ikke stilles krav til tetthetsprøvning skal det benyttes rør som tilfredsstiller NS Til T- merkede rør benyttes godkjente gummipakninger som leveres sammen med rørene. PLASTRØR: Til stikkrenner/kulverter av plast der det ikke stilles krav til tetthetsprøvning, skal det benyttes rør ifølge oversikt i Håndbok 8 Vegbygging, pkt c) STÅLRØR: Kulverter av stål (korrugerte stålplater) skal ha tilstrekkelig korrosjonsbeskyttelse og styrke. Den spesielle beskrivelsen skal utarbeides. Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det må ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. d) Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter er +/- 2 promille ved fall < 10 promille og +/- 3 promille ved fall >= 10 promille. Ved ledningsstrekk < 5 meter er tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg må det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. Toleransene gjelder hvert enkelt rør og hele rørstrekningen. e) Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i Håndbok 8 Vegbygging, figur Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. Kontroll av rørdeformasjon skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/ eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk. Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør. Enhet: m Akkumulert Sted :

144 Statens vegvesen Region øst D1-50 Sted : Innvendig diameter 300 mm Omfatter også graving, fundament, omfylling og gjenfylling samt skråskjæring av endene. m KUMMER (LEVERING, MONTERING) b) c) d) e) Omfatter levering og utførelse av kummer med utrustning. Krav til materialer for kummer, kumlokk, rister mv gitt i Håndbok 8 Vegbygging, pkt 462. Før sandfang/kummer bygges, skal grøftebunnen være fri for tele, snø og is. Grøftebunnen avrettes. Eventuell oppfylling over grøftebunnen for at kumbunnen skal komme i riktig høyde, utføres med de samme masser som benyttes i ledningsfundamentet. Hvis det benyttes kum med plasstøpt bunnseksjon må kumrennen utformes slik at løpene får en glatt overflate. Rennene skal ha rørformet bunn og skal ha større fall enn ledningene. Renner for ledninger med diameter d >= 600 mm skal dekkes med rister. Sandfang og kummer settes på et komprimert fundament av 150 mm stabil sand/grus eventuell pukk dersom fundamenteringsforholdene tilsier det. Kummene skal være rengjort og inspisert før avlevering. Toleranser for vertikal plassering av kummer er +/- 20 mm og for horisontal plassering +/- 50 mm. Det skal benyttes justeringsringer på topp av kum. Samlet høyde av justeringsringene skal være mm. Toleranse for rister og lokk er +0/-10 mm i nivå med fast dekke og +0/-100 mm på grøntanlegg og i grøfter. Kontroll av tetthet utføres som angitt i Håndbok 8 Vegbygging, punkt 434. Dokumentert kontroll av plassering og tetthet utføres for alle kummer. Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk c) Gjelder for utførelse av BTG-kummer. Støpearbeider Ved støping skal det benyttes betongkvalitet C45MA eller bedre, og armering min. B500C rutenett Ø 10 C-C 200. Plasstøping av renner Ledningsanlegget og kummer skal stikkes ut/plasseres før renner støpes. Ønsker entreprenøren å prefabrikkere renner, er det hans ansvar at avvinklinger stemmer. Eventuelle omkostninger som skyldes feil vinkler, er byggherren uvedkommende Avløpskummer i betong Utføres i henhold til kumtegninger for dette anlegget. Kummene skal ha plasstøpt eller prefabrikkert bunnseksjon med åpen renne, prefabrikkerte kumringer med glideringspakning, skjev kjegle og justeringsring, 10cm<h <50cm, over kjegle. Akkumulert Sted :

145 Statens vegvesen Region øst D1-51 Sted : 46.1 Sandfangskummer Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Prosessen omfatter også nødvendig kjerneboring i henhold til data gitt i kumtabeller på GH-tegningene. b) Se tegning GH300 for detaljer. c) Se tegning GH300 for detaljer Sandfang drens- overvann D = mm Høyde mm Høyde mm Høyde mm Utrustning Kostnad angis som rund sum. stk 2 stk 5 stk 2 Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Kuppelrist stk Skjold stk Gaterist stk Hjelpesluk Mengden måles som prosjektert antall hjelpesluk. Enhet: stk stk Inspeksjonskummer Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Omfatter også alle deler som vist på tegning GH100. stk 1 Akkumulert Sted :

146 Statens vegvesen Region øst D1-52 Sted : 46.4 Spillvannskummer Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Omfatter også alle deler vist på tegning GH100. stk Tilknytning til eksisterende kum Kostnad angis som rund sum. RS Graving og blending av vannledning ved xxx. Prosessen gjelder oppgraving og bledning av vannledning ved merknad 1 på tegning GH0. Kostnad angis som rund sum. RS Justering av eksisterende kummer Prosessen gjelder alle arbeider med nødvendige tilpasninger (senking eller løfting) av eksisterende kumlokk med rammer/kumlokk med ramme til ny veggeometri. Mengden måles som utført antall. Enhet : stk stk Merking av kummer Kummer skal merkes med anviserskilt, iht. kommunale krav. Det tas forbehold om at posten kan utgå delvis eller i sin helhet dersom det er egnede stolper/bygninger i nærheten som kan benyttes. b) Iht. kommunale krav c) Iht. kommunale krav. Plassering må godkjennes av kommunen. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Kumanvisere Gjelder kun kumanviser, monteres på stolpe. stk 4 Akkumulert Sted :

147 Statens vegvesen Region øst D1-53 Sted : Stolper med kumanvisere Gjelder kumanviser som monteres på ny stolpe. stk Innmåling av VA- anlegg Type og dimensjon: Gjelder hele anlegget - det henvises til tegninger og beskrivelse Ledningsstrekk: Gjelder hele anlegget - det henvises til tegninger og beskrivelse. c) Alle kumlokk, avgreninger og avvinklinger/bend utenfor kummer skal koordinatbestemmes. Alle høyder ut/inn av renner og topp vannledning nivelleres. Vinkelpunkt med høyder på topp ledning ved bend i grøft nivelleres. Innmålingen utføres av entreprenøren for hver 20 m og presenteres på vedlagte skjemaer. Koordinatene suppleres med orienteringsskisser på baksiden av skjema. Dokumentasjon skal leveres fortløpende for hvert kumstrekk. Entreprenøren skal levere ett sett med gjeldende arbeidstegninger der han (for hånd) har påført eventuelle endringer av utførelsen. Skisser suppleres med fotografier i nødvendig grad. Byggherren utarbeider digitale "som bygget" tegninger. Følgende skal tas foto av og leveres digitalt format: -Før oppstart av anleggsarbeider skal det tas foto av samtlige gjerdelinjer som berøres av anleggsvirksomheten. -Forhold som medfører krav om tillegg -Avvik i utførelse i forhold til prosjekterte løsninger -Kryssing av ledning/kabel -Kummer, fra min. 3 forskjellige avvinklinger. Ett bilde skal tas før kjegle påmonteres. -Tilkobling av stikkledning, fra min. 3 bilder forskjellige avvinklinger. -Bend -Forankring, ett bilde uten betong men med forskaling/armeringsjern og ett bilde ferdig støpt Anlegget blir ikke overtatt av byggherren før all dokumentasjon er levert. Dokumentasjonen skal være komplett og skal dessuten være presentert på en systematisk og oversiktlig måte. Akkumulert Sted :

148 Statens vegvesen Region øst D1-54 Sted : Kostnad angis som rund sum. RS 49.2 Arbeider/ulemper med eksisterende ledningsanlegg Prosessene gjelder ved alle typer grøfter og omfatter alle tillegg ved graving/sprenging langs og kryssing av eksisterende ledningstraseer. Alle tillegg i forbindelse med ulemper som følge av graving nær eksist. kabler/kabelføringsanlegg skal medtas i enhetsprisene. Prisen inkluderer også beskyttelse og flytting av ledninger, samt tilbakefylling og reetablering av ledningsgrøfter. Entreprenøren må selv kartlegge omfang. Grunnlag over eksist. anlegg i grunnen er ikke komplett og entreprenør plikter derfor å få eksist. anlegg påvist. Arbeider med eksisterende anlegg omfatter også ventetid pga. at det enkelte steder må avklares både hvem som disponerer anleggene, og om de er i drift m.m. Det vil ikke bli gitt tillegg for arbeider/ulemper med eksisterende ledningsanlegg utenfor teoretisk grøftesnitt. Evt. tillegg for dette må inkluderes i prosesser for graving/sprengning. Prosessene gjelder anleggsdeler som kommer innenfor teoretisk grøftesnitt og som skal være i drift under og etter gjeldende anleggsarbeider. Prosessen avregnes ikke ved tilknytning til ledning som ligger alene i trase. Ved tilknytning hvor naboledninger kommer innenfor teoretisk grøftesnitt for prosjektert ledning skal det avregnes 1 stk kryssing. Som ledningsgruppe regnes ledninger med innbyrdes avstand mindre enn 1,0 m. Kryssing defineres med ledninger som danner en vinkel på minst 30 grader med nyanlegget. Langsføring defineres med ledninger som danner en vinkel på høyst 30 grader med nyanlegget. c) For avregningen skal eksisterende anlegg registreres sammen med byggherrens representant. Byggherren skal varsles om alle eksisterende ledninger som krysser eller ligger langsgående innenfor det teoretiske grøftesnittet. Varsling skal skje ved markering av eksisterende ledninger på en tegningskopi som gjennomgås med byggherren. Varsling skal skje før grøftene reetableres og fylles igjen. Akkumulert Sted :

149 Statens vegvesen Region øst D1-55 Sted : Dersom ledningene ikke kan legges tilbake på samme sted, må entreprenøren varsle ledningseieren i god tid, slik at nødvendig prosjektering og innmåling av nyanlegget kan utføres før gjenfylling Føring langs eksist. ledningsanlegg Prosessen gjelder der kryssing av trasé skjer med vinkel på høyst 30 grader. Inkludert er også alle ulemper knyttet til evt. spunting langs eksist. ledninger. c) Eksisterende ledninger avdekkes med forsiktig graving, evt. håndgraving. Ved eksisterende anlegg må det sprenges forsiktig. Det må forutsettes meisling. Mengden måles som utført lengde av grøft med langsføring av ledningsgruppe der disse ligger innenfor teoretisk grøftesnitt for prosjektert anlegg. Enhet: m m Kryssing og reetablering av eksist. ledningsgrøft. Inkludert er også levering av alle nødvendige materialer til reetableringen. Prosessen gjelder der kryssing av trasé skjer med vinkel på minst 30 grader. b) Det skal benyttes finpukk 8/16 mm eller 8/12 mm til reetablering av fundament og omfyllingsmasser. c) Eksisterende ledninger avdekkes med forsiktig graving, evt. håndgraving. Under eksisterende anlegg må det sprenges forsiktig. Det må forutsettes meisling. Arbeider med eksisterende anlegg omfatter også: -Midlertidig opphenging og sikring -Midlertidig understøttelse -Ventetid pga. at det enkelte steder må avklares både hvem som disponerer anleggene, og om de er i drift m.m. Eksisterende ledning som ikke kan fjernes midlertidig, skal gis nødvendig beskyttelse som skal godkjennes av byggherren. Fundament og omfylling for eksisterende ledning skal reetableres. Kryssing og reetablering av flere ledninger innenfor en bredde på 2,5 m eller mindre regnes som én kryssing. Mengden måles som antall utførte krysningssteder Akkumulert Sted :

150 Statens vegvesen Region øst D1-56 Sted : uavhengig av antall ledninger innenfor krysningsstedet. Enhet: stk. stk Tømming av sandfang Prosessen gjelder alle arbeider og kostnader med suging og tømming av sandfang innenfor anlegsområdet rett før overtakelse. Alle sandfang skal tømmes før overtakelse. Mengde måles som utført antall. Enhet: stk stk 3 5 VEGFUNDAMENT Utførelse og oppbygging av vegfundament er vist på F- tegningene. d) Materialkontroll og kontroll av utførelse gjøres i henhold til håndbok -8 "Vegbygging", samt standard og spesiell arbeidsbeskrivelse. 51 PLANUM Prøvemetodene for vegbyggingsmaterialene skal være som angitt i Norsk Standard og i Statens vegvesens håndbok -4 "Laboratorieundersøkelser". Det føres protokoll over prøveresultatene, og både byggherre og entreprenør skal ha kopi av denne etterhvert. d) Omfatter levering og alle arbeider med planum (traubunn i skjæring og overkant underbygning på fylling), så som stabilisering, utskifting og forsterkning, rensk, avretting, justering og komprimering, inklusive utkilinger etc. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert planum er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m² Avretting, justering og komprimering av planum på jord c) Omfatter all avretting, justering og komprimering av planum på jord utover det som er medtatt under prosess 25. Planum skal ha jevnt tverrfall på minst 3 % slik at vannet kan renne ut til siden overalt. Endring i tverrfallsretning skal skje gradvis over en lengde på 10 m. d) Tillatt vertikalt avvik fra prosjektert profil er +/- 40 mm for enkeltverdier. Tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m². m Akkumulert Sted :

151 Statens vegvesen Region øst D1-57 Sted : 51.4 Avretting, justering og komprimering av planum på sprengt stein i skjæring og på fylling Omfatter avretting, justering og komprimering av planum i dypsprengt skjæring og på fylling av sprengt stein, utover det som er medtatt under prosess 26. Prosessen anvendes der bærelaget legges direkte på avrettet planum. Prosessen omfatter levering, utlegging og komprimering av et justeringslag av knuste masser (eventuelt gjenbruksbetong) med gjennomsnittlig tykkelse på 100 mm. b) Justeringslagets sortering tilpasses underlag og aktuell lagtykkelse. c) Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Det skal utføres komprimering som angitt i Håndbok 8 Vegbygging. d) Tillatt vertikalt avvik fra prosjektert profil er +/- 30 mm for enkeltverdier. Tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm / - 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m². m Utkilinger b) c) e) Omfatter uttak, eventuelt levering, opplasting, transport, utlegging og komprimering av materialer til utkilinger ved overgang jord/berg. Fjerning av skjæringsmasser er medregnet i hovedprosess 2. Krav til materialer som angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til utførelse som for jordfylling forøvrig med tilsvarende masser. Regler for kontroll og prøvetaking som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. Prosessen gjelder utkiling i forbindelse med stikkrenner utkiling i lengde- og tverretning ved overgang fra telesikre til telefarlige masser. Prosessen kommer kun til anvendelse etter samråd med byggherren. b) Det benyttes sprengt stein eller tilsvarende telesikre materialer. d) Som for prosess 25.1 og m FILTERLAG OG SPESIELLE FROSTSIKRINGSLAG Omfatter levering, utlegging og eventuelt komprimering av filterlag og spesielle frostsikringslag av sand/grus, fiberduk, lettklinker, skumglassgranulat eller ekstrudert polystyren. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² 52.2 Separasjonslag/filterlag av fiberduk b) c) Omfatter levering og legging av fiberduk på planum eller som separasjon over lettklinker og skumglassgranulat. Fiberduken skal tilfredsstille kravene til bruksklasse som angitt i Håndbok 8 Vegbygging, pkt 521. Utlegging av overliggende lag må foregå på en slik måte at duken ikke skades. Trafikk direkte på duken må ikke forekomme. Skjøting av fiberduken kan skje ved overlapping eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Overlapping skal være minst 0,5 m eller som beskrevet i spesielle beskrivelse. Fiberduken skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Enhet: m². Akkumulert Sted :

152 Statens vegvesen Region øst D1-58 Sted : Fiberduk bruksklasse 2 Gjelder gang- og sykkelveger og fortau. m Fiberduk bruksklasse 3 53 FORSTERKNINGSLAG b) Omfatter levering, opplasting, transport, utlegging og komprimering av forsterkningslag. Forsterkningslaget skal bygges opp av bæredyktige, ikke telefarlige og godt drenerende materialer. Til nedre forsterkningslag skal det benyttes steinmateriale med LA <= 40 og til øvre forsterkningslag steinmateriale med LA <=35. Den maksimale steinstørrelsen skal ikke overstige 2/3 av tykkelsen for det enkelte lag. Maksimal steinstørrelse for forsterkningslag av sand/grus skal være 150 mm, og for forsterkningslag av knuste steinmaterialer 250 mm. m c) Består laget av et åpent steinskjelett med kontakt stein mot stein, er det ingen krav til maksimal andel finstoff. Dette gjelder både i skjæring og fylling. Dersom laget er mettet med subbus slik at steinene flyter, skal forsterkningslaget inneholde høyst 8 % finstoff < 0,063 mm, regnet av materiale < 20 mm. Utlegging, planering og komprimering skal foregå slik at en får et jevnt lag av homogent materiale, og slik at den ferdige overflate får jevnt fall til siden. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Transport og utlegging skal utføres slik at det ikke oppstår spordannelse eller andre skadelige deformasjoner i underlaget. Til komprimering skal det normalt brukes vibrerende utstyr, som ikke må slite ned materialet unødig eller skade stikkrenner, ledninger o.l. På bløt grunn skal ikke brukes utstyr med slik dybdeeffekt at bæreevnen svekkes. Følgende komprimeringsresultat tilsiktes: Materiale med øvre nominelle kornstørrelse <= 63 mm komprimeres til minimum 95 % Modifisert Proctor. Ved bruk av grovere materialer (nominell kornstørrelse >= 63 mm) i lagtykkelse fra 300 mm og tykkere skal det utarbeides et valseprogram. Programmet fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement over en homogen seksjon (mht. underliggende lag og tykkelser) på minimum 50 m. Nivellement skal utføres med 10 punkter i hver tverrprofil, minimum 5 profiler pr. homogen seksjon (1 profil = 1 prøve). Gjennomsnittlig setning for siste overfart av valsen skal være mindre enn 10 % av gjennomsnittlig total setning. d) e) Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er gitt i Håndbok 8 Vegbygging, figur Tillatt avvik fra prosjektert overkant av forsterkningslaget er +/- 30 mm for enkeltverdier. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Kontroll av komprimering som Håndbok 8 Vegbygging, figur 522.1, eventuelt Kontroll av høyde: 3 punkter per profil per 20 m veg. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. Akkumulert Sted :

153 Statens vegvesen Region øst D1-59 Sted : 53.2 Forsterkningslag av knuste steinmaterialer b) Omfatter eventuell levering og/eller opplasting, transport til og fra knuseverk, knusing, sortering, samt eventuell mellomlagring, utlegging og komprimering av knuste steinmaterialer. Materialene skal tilfedstille krav i Håndbok 8 Vegbygging, kapittel 522. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Forsterkningslag av knuste steinmaterialer tilført utenfra Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³. Gjelder Fv254 og atkomstveger med asfaltdekke. Omfatter også levering. b) F k 22/120 mm c) Tykkelse 300 mm. Avrettes med inntil 100 mm F k 0/32 mm. m BÆRELAG AV MEKANISK STABILISERTE MATERIALER d) Omfatter levering, utlegging, komprimering og evt. forkiling av bærelag av knust grus, knust berg og forkilt pukk, inklusive evt. mellomlagring. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/- 20 mm enkeltverdi. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Det skal måles minst 3 punkter i tverrprofilet. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 15 mm, og for bærelag av knust grus (Gk) er kravet 10 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Bærelag av knuste steinmaterialer (Fk) b) c) Omfatter eventuell levering og/eller opplasting, transport til og fra knuseverk, knusing, sortering, eventuell mellomlagring, utlegging og komprimering av bærelag av knust stein fra linjen eller sidetak. Sprengning er medtatt i hovedprosess 2. Det angis i den spesielle beskrivelsen hvilken sortering som skal brukes, og eventuelt de skjæringer hvor berget regnes å ha tilfredsstillende kvalitet. Krav til materialene skal forøvrig være som angitt i Håndbok 8 Vegbygging, kap Utlegging og bearbeiding må foretas slik at det oppstår minst mulig separasjon. Materialet skal holdes fuktig så tendensen til separasjon reduseres. Oppstår det lokale partier med for grovt materiale, skal materialet i laget blandes og legges ut på nytt. Dersom det ikke er for mye finstoff i materialet noe sted i det utlagte laget, tillates at slike grove, ustabile partier stabiliseres ved å strø ut et tynt lag av gradert, middels sand, som vibreres ned med høvelig utstyr. Ved komprimering må ikke brukes utstyr som sliter ned materialet unødig. Valsingen skal utføres langs vegen fra sidene og innover mot midten av Akkumulert Sted :

154 Statens vegvesen Region øst D1-60 Sted : vegen med full dekning av overflaten for hver omgang. Komprimeringen skal oppfylle krav som for prosess e) For veiledning til valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter vises til Håndbok 8 Vegbygging, figur Kravene til prøvetaking og kontroll skal være som angitt i Håndbok 8 Vegbygging, kap og kap Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Bærelag av knuste steinmaterialer tilført utenfra Omfatter også levering Gang- og sykkelveg, fortau b) F k 0/63 mm c) Tykkelse 250 mm. Avrettes med inntil 100 mm F k 0/32 mm. m Atkomstveger med grusdekke Gjelder atkomstveger med grusdekke. b) F k 0/32 mm. c) Tykkelse 250 mm. m BÆRELAG AV BITUMENSTABILISERTE MATERIALER b-c) d) e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av bitumenstabiliserte materialer. Krav til materialer og utførelse som angitt i Håndbok 8 Vegbygging, Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/- 20 mm (enkeltverdi). Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensninger er mm/- 0 mm. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 10 mm, og 15 mm for Ap og Pp. Krav til prøvetaking og kontroll som angitt i b-c) over. Mengden måles som prosjektert anbrakt masse. Enhet: tonn. e) Materialkontroll av asfalt utføres ifølge "Asfalt- Retningslinjer". Entreprenørens kontroll skal også omfatte det som i retningslinjene omtales som byggherrekontroll. Senest 1 måned før utførelse av asfaltarbeider skal det legges frem oppdatert dokumentasjon for tilslagsmaterialenes kvalitet, herunder abrasjonsverdi, sprøhet, flisighet samt mineralogisk/petrografiske Akkumulert Sted :

155 Statens vegvesen Region øst D1-61 Sted : egenskaper. Samtidig skal arbeidsresepter for samtlige massetyper legges frem for byggherren Bærelag av asfaltert grus (Ag) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av asfaltert grus. Mengden måles som prosjektert anbrakt masse. Enhet: tonn Øvre bærelag Fv254 og atkomstveger med asfaltdekke b) Ag11 c) Tykkelse 50 mm. tonn Nedre bærelag Fv254 og atkomstveger med asfaltdekke b) Ag16 c) Tykkelse 60 mm. tonn VEGDEKKE Prosessen gjelder utførelse av dekker på alle veger som omfattes av entreprisen, samt belegning på fortau/gang- og sykkelveger. 61 GRUSDEKKER Der det bygges på eksisterende veg, vil lagtykkelse på de forskjellige lag kunne variere. Entreprenøren skal ta høyde for dette i enhetsprisene. Omfatter materialer og arbeider med nylegging og vedlikehold av grusdekker. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 61.1 Oppgrusing (legging av grusdekke) b) Omfatter uttak (eventuelt levering), opplasting, transport, utlegging og komprimering av grusdekke. Grusdekket skal ha en slik korngradering at materialet blir stabilt og tett. Korngradering for knust berg og knust grus bør være som gitt i Håndbok 8 Vegbygging, figur Maksimal steinstørrelse i henhold til disse krav bør ikke overstige 22 mm. For å oppnå god slitestyrke bør grovfraksjonen i grusdekket bestå av en hard og seig bergart slik at nedknusingen blir minst mulig. Materialet skal ha en Los Angeles-verdi mindre enn eller lik 35 og flisighetsindeks mindre enn eller lik 30. Dersom det samlede innhold av kalk og glimmer er større enn 12 %, bør materialets egnethet vurderes spesielt. Andel knuste materialer ved bruk av knust grus bør være minst % av materialet > 8 mm for å gi god stabilitet. Materialet bør ha en LS-verdi (lineær krymp) på 2-5 % ved nedbørsmengde <= 1000 mm/år og maks. 3 Akkumulert Sted :

156 Statens vegvesen Region øst D1-62 Sted : c) d) % ved nedbørsmengde > 1000 mm/år. Materialet skal ikke inneholde mer enn 1 % humus av materiale mindre enn 0,5 mm, bestemt ut fra glødetapmetoden. Grusdekket skal legges ut slik at det blir homogent og får en jevn overflate etter komprimeringen. Materialet bør være fuktig ved utleggingen for å hindre separasjon. Etter at grusen er kommet på vegen bør grusdekket vannes før klorkalsium tilføres dekket. Når materialet blandes på vegen, må underlaget være fast og uten stein som rives opp av blandeutstyret. For å få en jevn tett overflate og god bæreevne, bør komprimeringen av det planerte grusdekke utføres med vals. Kravet til komprimering bør være 95 % Modifisert Proctor. Ved bruk av Håndbok 8 Vegbygging, figur 612.1, som angir antall overfarter avhengig av utstyret som brukes, kan kravet til komprimering anses som oppfylt. Største tillatte ujevnhet målt på 3 m rettholdt er 10 mm. Toleranser for korngradering og øvrige materialegenskaper skal være som angitt i Håndbok 8 Vegbygging, figur Toleranser for komprimering er gitt i figur og figur 610.1, se også figur Mengden måles som utført løst volum. Enhet: m³. Omfatter også levering. b) Vm 0/11 mm c) Tykkelse 50 mm m RIVING, FRESING OG OPPRETTING AV FASTE DEKKER b) c) Omfatter arbeider og evt. materialer i forbindelse med riving, fresing og oppretting av faste dekker. Riving og fresing kan omfatte hele dekkets tykkelse eller i en angitt dybde. Krav til materialer for oppretting skal være som angitt i Håndbok 8 Vegbygging. Ved riving og fresing av faste dekker må det utvises særlig forsiktighet for å unngå skader på kummer, sluk og eventuelt andre installasjoner i vegbanen. Dersom det ved riving eller fresing er satt krav til jevnhet og overflatetekstur til det behandlede areal, er dette angitt i den spesielle beskrivelsen, evt. ved henvisning til Retningslinjer for fresing av vegdekker, Vegdirektoratet, desember For krav til utførelsen forøvrig henvises til de samme retningslinjer. Dersom det benyttes LPG-varmere til oppvarming av dekket, forutsettes det at Sikkerhetsforskrifter ved bruk av LPG-varmere ved asfaltarbeider, utgitt av Asfaltentreprenørenes forening, overholdes. Mengden måles som behandlet areal. Enhet: m² Fresing av faste dekker Omfatter fresing av faste dekker, inkludert eventuell varming av dekket, evt. rengjøring av frest dekke, og evt. opplasting og bortkjøring av masse til steder som angitt. Dekketype som skal freses, og type fresing angis i den spesielle beskrivelsen. I tillegg til pris pr m² ved angitt tykkelse, bør det bes om pris i m² pr. 10 mm økning av den bestilte fresetykkelse. Mengden måles som areal frest dekke. Enhet: m². Akkumulert Sted :

157 Statens vegvesen Region øst D1-63 Sted : Fresing av asfalt Prosessen gjelder kaldfresing av all asfalt, og av buttskjøter hvor nytt vegdekke skal tilsluttes eksisterende veg. Transportavstand til depot 8 km. Omfatter også riving og fjerning av gjenværende rester av dekket etter fresing. c) Ved fresekanter over 15 mm må det legges asfaltkile. Fresing må utføres slik at det freste materialet har maks granulatstørrelse 25 mm Tversgående skjøter c) Tykkelse inntil 50 mm. m Langsgående skjøter c) Fresetykkelse inntil 50 mm. m Fresing av eksisterende dekke Fresetykkelse inntil 250 mm Økning av fresetykkelse m Prosessen gjelder pris pr. m 2 pr. 50 mm økning av fresetykkelsen utover 250 mm. Gjelder som tillegg til prosess Mengden måles som utført freset areal pr. 50 mm økning av fresetykkelsen. Enhet: m 2 m ASFALTDEKKER b) c-e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av asfaltdekke med et forbruk angitt som prosjektert mengde pr m² eller som tykkelse i cm, inklusiv eventuell armering. Materialtype, bindemiddeltype og utførelse er angitt i den spesielle beskrivelsen. Med mindre annet er angitt, skal krav til materialer i asfaltdekket være som angitt i Håndbok 8 Vegbygging. Det vises til Håndbok 8 Vegbygging. Mengden måles som anbrakt masse. Enhet: tonn. Akkumulert Sted :

158 Statens vegvesen Region øst D1-64 Sted : 65.2 Asfaltdekker slitelag b) e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av slitelag av asfalt. Forbruk angis som tykkelse i cm. Materialtype og bindemiddeltype er angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer som angitt i Håndbok 8 Vegbygging. Utlagt tykkelse dokumenteres per dag (etter avtale per uke) ved forholdet tilkjørt masse/(densitet x areal). Øvrig prøving og kontroll som angitt i Håndbok 8 Vegbygging. Mengden måles som areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m² Slitelag av asfaltgrusbetong (Agb) Fv 254 og atkomstveger med asfaltdekke Eventuell klebing som må utføres mellom de ulike asfaltlag som omfattes av entreprisen, skal inkluderes i asfaltprisen. b) Agb 11 c) Tykkelse 40 mm. m BELEGNINGER UTENFOR KJØREBANEN b-c) Omfatter levering av materialer og alle arbeider med belegninger utenfor kjørebanen, så som belegning på skuldre og fortau/gangbane, dekkefornyelse, ledelinjer i gategrunn etc. inklusive varmekabelanlegg. For krav til belegningsstein og heller, se Håndbok 8 Vegbygging, kap Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Belegning på skuldre Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². Gjelder også rekkverksrom Fv 254 b) Det benyttes F k 0/8 mm c) Tykkelse 150 mm. m Atkomstveger med asfaltdekke Akkumulert Sted :

159 Statens vegvesen Region øst D1-65 Sted : b) Det benyttes F k 0/8 mm c) Tykkelse 155 mm. m Fortau b) Det benyttes F k 0/8 mm c) Tykkelse 60 mm. m Belegning på opphøyde arealer Omfatter levering av materialer og alle arbeider med belegninger på fortau, gangbaner og trafikkøyer (inkl. sentraløy i rundkjøring og skulder i tunnel). Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Asfaltdekke på fortau/gangbane/trafikkøy Omfatter materialer og arbeider med asfaltdekke på fortau, gangbaner og trafikkøyer (inkl. sentraløy i rundkjøring og skulder i tunnel). Dekketype og forbruk i kg pr m² eller tykkelse i cm er angitt i den spesielle beskrivelsen. Av den spesielle beskrivelsen må det fremgå hvorvidt evt. klebing, finjustering av underlaget e.l. inngår i enhetsprisen for asfaltdekket eller er gitt i egen beskrivelse. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Eventuell klebing som må utføres mellom de ulike asfaltlag som omfattes av entreprisen, skal inkluderes i asfaltprisen. Asfaltering av avkjørsler 1 m inn fra skulderkant gangveg er inkludert. b) Agb Bindlag Slitelag c) Tykkelse 35 mm. m c) Tykkelse 25 mm. m Ledelinjer i gategrunn b-c) Omfatter materialer og arbeider med ledelinjer i gategrunn for å etablere standardiserte følbare overflater på gangareal, inklusiv merkostnader ved tilpasninger til tilstøtende overflater/belegg. Materialer og utførelse som angitt i den spesielle beskrivelsen eller på tegning. Mengden måles som prosjektert areal ledelinje. Enhet: m² Akkumulert Sted :

160 Statens vegvesen Region øst D1-66 Sted : Ledelinjer ved gangfelt Gjelder komplett ledelinje bestående av smågatestein og minismågatestein. Utforming er vist på tegning J2. b) Smågatestein 10/10/10 mm og minismågatestein 5/5/10 mm av granitt c) Settes i mørtel B35. Minismågatestein skal ha fuger 10x10 mm. m Tillegg for håndlegging av asfalt 71 MURER Prosessen gjelder tillegg for håndlegging av bærelag, bindlag og slitelag av asfalt. Omfanget må avtales med byggherren på forhånd. Mengden måles som utført areal. Enhet: m 2 m Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med bygging av murer av naturstein, plasstøpt betong, betongelementer, metall, steinkurver m.v., inklusive evt. forblending og mønsterforskaling. Mengden måles som prosjektert flate regnet fra underkant såle til topp murkrone. Enhet: m² Murer av naturstein b) c) Omfatter nødvendig graving utover vegens prosjekterte profil, samt evt. avstempling eller spunt, eventuell sprengning/pigging av fot, opplasting, transport og utlegging av overskuddsmasser, nødvendig fundament, eventuell støpt såle, fuging og bakstøp inkl. armering, nødvendig mellomlagring, utsortering av stein og transport fra depot, oppføring av mur, samt levering og alle arbeider med tilbakefyllingsmasser, drenering og eventuelle masser til fundament under mur. Dimensjon og høyde som vist i planene. Uttak i linjen eller i sidetak av stein til mur er medtatt under hovedprosess 2, transport til depot på prosess Krav til steintype og størrelse/form som angitt. Steinen skal være av slik kvalitet at den tåler håndtering under opplasting, transport og muring. Steinen må også tåle de belastningene som vil oppstå i muren. Muren skal utføres som angitt. Hver stein skal ligge støtt i muren, med tilnærmet horisontale fuger og muren skal bygges i forband. Det skal ikke være gjennomgående vertikale fuger. Helningen skal ikke være brattere enn 3:1. Tilbakefyllingsmasser skal legges ut lagvis. Eventuelle større steiner i tilbakefyllingsmassene må anordnes slik at de ikke gir et punktvis trykk eller kiles mot steinene i muren. d) Alle murer skal fundamenteres på ikke telefarlig og stabilt underlag. Fundament i telefarlige løsmasser skal være masseutskiftet og avrettet med drenerende masser. Muren skal være uten svanker og kuler. Avvik fra prosjektert høyde topp mur skal ikke overstige +/- 100 mm. Mengden måles som prosjektert flate regnet fra underkant såle til topp murkrone. Enhet: m². Akkumulert Sted :

161 Statens vegvesen Region øst D1-67 Sted : 71.1 Murer av naturstein Gjelder komplett natursteinsmurer som vist på tegning J100 inklusiv bl.a. fundament, isolasjon og drensrør Ø110 mm. Omfatter også levering av stein. b-c) Det kreves god håndverksmessig standard. Som eksempel på aktuell standard skal entreprenøren dokumentere/ henvise til natursteinsmurer han selv har bygd. Det skal benyttes en stedegen stein. Stein må tilføres utenfra. Byggherren skal forhåndsgodkjenne steinleveransen. Visflaten skal være minimum 2/3 av steindybden og bør være mellom 0,25-0,75 m 2. Synlige flater skal være mest mulig jevne. Blokkenes lengde skal variere fra ca. 500 mm til ca mm. Blokkene skal være mest mulig rektangulære med høyde fra ca. 300 til ca. 500 mm, dvs parallelle liggeflater og vertikale ståflater. Blokkenes dybde skal normalt være 500 mm eller mer. Blokkene må enkeltvis tilpasses murens form. Innband (bindere på tvers av muren) legges for hver 2-3 stein. Dersom steinen må bakskores for å gi rett ligg, skal det benyttes flate skorer som ligger godt. Skorer i front tillates ikke. Murenes sålebredde skal være ca. 0,8 m. Murens ytterflater skal ha helning 5:1. Murens toppbredde skal være 750 mm. Fuger skal brytes i vertikal retning. Høyde visflate varierer fra 0-3,0 m. Det skal nyttes samme type stein i hele murens lengde. Det skal benyttes finpukk som bakfyll. Det legges 110 mm drensledning i bakkant såle. Denne føres til infiltrasjon i grunnen ved laveste murende. d) Tillatt fugebredde er mm. Maksimalt tillatt avvik i murfront er +/- 35 mm. Mengde måles som prosjektert flate regnet fra topp fundament = underkant mur til topp murkrone. Enhet: m 2 m Jordarmering for natursteinsmurer Prosessen omfatter levering og legging av jordarmeringsnett bak natursteinsmurer som vist på tegning J100. b) Jordarmering skal være av type Televev 100/50 eller likeverdig. Akkumulert Sted :

162 Statens vegvesen Region øst D1-68 Sted : c) Jordarmeringsnett legges under nederste stein og gjennomsnittlig med 700 mm senteravstand oppover. På hvert jordarmeringslag skal det strøs med sand eller grus for å sikre god kraftoverføring til stein. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet m 2 m BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER OG STØYTILTAK Avslutning plattformkant Omfatter alle arbeider og kostnader med bygging av avslutning av eksisterende plattformkant. Eksisterende plattformkant er beskrevet revet i prosess Plattformkanten rives bare over en begrenset lengde og det trengs en avslutning ved rivekanten. c) Avslutningen bygges ved å gjenbruke ett eller to av plattformkantens eksisterende betongelementer. Det må påregnes noe tilpasning på stedet. Elementene vris 90 grader og utgjør kant som avslutning. 20 cm avrettingslag av knuste steinmaterialer under elementene. Avrettingslag komprimeres med lett utstyr. Gjenfylling med egnede knuste steinmaterialer og nytt asfaltlag med tykkelse ca. 5 cm. Kant mot eksisterende asfalt skjæres i forkant av re-asfalteringen. Det kan påregnes 5 kvadratmeter asfalt. Alternativt kan avslutningen gjøres uten gjenbruk av eksisterende betongelementer ved å bygge avslutningen med fall ca. 1:3 og med asfaltert overflate. En slik løsning kan medføre større areal asfalt, men man slipper å re-montere ett eller to betongelementer. Kostnad angis som rund sum. 74 GRØNTAREALER OG SKRÅNINGER Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med grøntarealer og skråninger. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS c) Entreprenør skal innen 2 uker etter anleggsstart levere skjøtselsplan til byggherren. Entreprenør skal innen 15. juni og 15. september levere skjøtselsrapport som står i forhold til skjøtselsplan. Faktura vil ikke bli utbetalt uten skjøtselsrapport. Faglig kompetanse: Det kreves at entreprenør knytter til seg anleggsgartnerkompetanse. Akkumulert Sted :

163 Statens vegvesen Region øst D1-69 Sted : 74.4 Utlegging og bearbeiding av jord b) c) Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med utlegging og finplanering av jord, bearbeiding av jord, samt jordforbedring og gjødsling. Omfatter også fjerning av ugras i perioden fra utlegging av jord og fram til såing/planting. Som matjord menes det øvre jordlaget på dyrket mark som skiller seg fra dypere lag ved å inneholde mold. Som vekstjord menes jord med en slik sammensetning av mineralsk og organisk materiale at den er godt egnet som dyrkningsmedium for planter. Som vegetasjonsdekke menes det øvre jordsjiktet av naturbunn som inneholder torv, frø, plante- og rotdeler. Ferdig justert underlag for jord skal godkjennes av byggherren før utlegging kan starte. Utlegging av jord skal bare skje når denne er så tørr at strukturen ikke skades. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Utlegging og finplanering av vegetasjonsdekke og matjord b) c) d) Omfatter opplasting, transport og utlegging av jord fra linjen (direkte eller fra ranker / mellomlager), i den utstrekning dette ikke inngår i prosess 25, eller er angitt i den spesielle beskrivelsen. Prosessen gjelder ikke for planting av større trær og planter av skogplantekvalitet. Dersom ikke annet er angitt gjelder følgende krav til tykkelse av jordlaget: - Arealer for naturlig vegetasjonsinnvandring mm vegetasjonsdekke - Arealer som skal tilsås som grasbakke minst 50 mm vekstjord eller vegetasjonsdekke - Arealer som skal tilsås som bruksplen minst 100 mm matjord eller vekstjord - Arealer som skal tilplantes med stauder minst 300 mm ugrasfri vekstjord - Arealer som skal beplantes med busker minst 400 mm ugrasfri vekstjord Vegetasjonsdekke for naturlig vegetasjonsinnvandring skal legges ut løst med ujevn overflate og massene skal ikke komprimeres. Ferdig overflate for gras- og planteareal skal legges i jevne flater og skråninger hvis ikke annet er angitt. Overganger mellom forskjellige flater skal legges i jevne og myke linjer. Der hvor skråning i gras- eller planteareal skal tilsluttes veg, plass eller lignende, skal det lages en minst 0,5 m bred flate med svakt fall mellom skråning og den ovenfor eller nedenfor liggende flate hvis ikke annet er beskrevet. Skråningens fot og topp skal avrundes. Jordlag m.v. skal påføres med så stor overhøyde at ferdig overflate kommer i angitt høyde etter at materialet er ferdig bearbeidet og har satt seg. Tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 100 mm for ferdig overflate for gras- og planteareal. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Utlegging og planering for grasbakke c) Det skal benyttes jordmasser fra linja. Tykkelse 10 cm. m Utlegging og planering for bruksplen c) Det benyttes jord egnet for såing av bruksplen. Tykkelse 15 cm. m Akkumulert Sted :

164 Statens vegvesen Region øst D1-70 Sted : 74.5 Etablering av grasdekke c) Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med såing av grasareal, legging av ferdig dyrket gras og midlertidig beskyttelse av skråninger. Skjæringer og fyllinger skal tilsås så snart dette er praktisk mulig for å redusere erosjon. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Såing av grasareal b) Omfatter tilsåing av arealer for etablering av grasbakke og/eller blomstereng. Valg av grasfrøblanding avhenger blant annet av klima og jordsmonn. Hvis ikke annet er gitt, skal følgende blanding benyttes (vektprosent): Det benyttes 8-10 kg frø per 1000 m². b1) Langs kysten fra Østfold til Hordaland (0-100 m.o.h.) Rødsvingel (Festuca rubra Ssp. Rubr Leik, Frigg, Harald, Pernille 40 % Rødsvingel (Festuca rubra Ssp.commutat Wilma, Koket, Center,Olivia, Frida, Bargreen 45 % Engkvein (Agrostis cappilaris) Leikvin 10 % Kvitkløver (Trifolium repens) Snowy 5 % b2) Langs kysten fra Hordaland - Trøndelag (0-100 m.o.h.) Rødsvingel (Festuca rubra Ssp. Rubr Leik, Frigg, Harald, Pernille 80 % Engkvein (Agrostis cappilaris) Leikvin 15 % Kvitkløver (Trifolium repens) Snowy 5 % b3) I lavlandet fra Trøndelag og nordover, samt flatbygder og dalbygder i Sør-Norge (100 m.o.h. - tregrens Sauesvingel (Festuca ovina Ssp. ovin Lillian 20 % Rødsvingel (Festuca rubra Ssp. Rubr Leik / Klett / Frigg *) 65 % Engkvein (Agrostis cappilaris) Leikvin 10 % Kvitkløver (Trifolium repens) Norstar 5 % *): Leik benyttes i Sør-Norge og Klett og Frigg fra Trøndelag og nordover b4) I fjellet (dvs. over tregrens Sauesvingel (Festuca ovina Ssp. ovin Lillian 45 % Rødsvingel (Festuca rubra Ssp. Rubr Leik / Klett / Frigg *) 50 % Engkvein (Agrostis cappilaris) Leikvin 5 % *): Leik benyttes i Sør-Norge og Klett og Frigg fra Trøndelag og nordover b5) Arealer med store krav til erosjonssikring Det settes til 10 % italiensk raigras, for eksempel Macho, til blandingene over. Mengden av øvrige komponenter i blandingene reduseres proporsjonalt. b6) Plen ved rasteplasser etc og kysten fra Østfold til Trøndelag (inntil 100 m.o.h.) Engrapp (Poa pratensis Ssp. Pratensis) Limousine, Conni, Miracle eller annen utenlandsk sort på norsk sortsliste 35 % Rødsvingel (Festuca rubra Ssp. Rubr Frigg 30 % Rødsvingel (Festuca rubra Ssp.commutat Calliope, Center, Bargreen, Frida eller annen utenlandsk sort på norsk sortsliste 30 % Engkvein (Agrostis cappilaris) Nor eller Leirin 5 % c) b7) Plen ved rasteplasser etc for innlandsstrøk i Sør-Norge (100 m.o.h. og høyere) og i Nord-Norge Engrapp (Poa pratensis Ssp. Pratensis) Ryss 35 % Rødsvingel (Festuca rubra Ssp. Rubr Klett eller Frigg 60 % Engkvein (Agrostis cappilaris) Nor eller Leirin 5 % Ugras i vekst på såflaten skal fjernes før tilsåing utføres. Hvis tidligere finplanert overflate har endret seg eller hvis overflaten er blitt tett, skal det foretas nødvendig løsing og finplanering før tilsåing utføres. Det skal sås ut den frømengde som gir de beste utviklingsmuligheter for graset ut fra frøtype og lokale vekstvilkår, hvis frømengde ikke er angitt. Etter såing skal det utføres lett nedmolding av grasfrøet. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². Akkumulert Sted :

165 Statens vegvesen Region øst D1-71 Sted : Etablering av grasbakke ved maskinell tilsåing b) c) Omfatter tilsåing ved sprøyting av en blanding av vann, frø, gjødsel og klebemiddel på ferdig planert areal. Hvis ikke annet er gitt, skal det i de tilfeller det ikke er fare for erosjon i vekstperioden benyttes 50 kg tørt klebemiddel og 50 kg N-P-K per 1000 m². Nedmolding av grasfrø etter tilsåing utføres ikke ved maskinell tilsåing. Det skal ikke være større stein i overflaten enn at arealene enkelt lar seg klippe. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m². b) Det benyttes førblanding tilpasset stedets klima og jordsmonn. c) Det skal benyttes 5 kg frø pr m 2. m Såing av grasplen b) c) Omfatter tilsåing av arealer for grasplen, inklusiv fjerning av synlig stein i overflaten. Grasfrø og mengde avhenger av blant annet klima og jordsmonn. Der hvor ikke annet er angitt i planene skal følgende grasfrøblanding benyttes (vektprosent): 60 % finblandet rødsvingel, 20 % engkvein og 20 % engrapp. Det benyttes 15 kg frø per 1000 m². Grasarealene skal sås, rakes og valses. Etter siste valsing skal det være god kontakt mellom frø og jord. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² b) Det benyttes førblanding tilpasset stedets klima og jordsmonn. c) Frømengde etter leverandørens anbefaling. Type bruksplen. m Plantearbeider b) Omfatter levering og planting av trær, busker og stauder, levering og utlegging av vekstjord med egnet kvalitet til bruk ved planting. Prosessen omfatter også vanning og gjødsling i forbindelse med planting og fram til overtakelse. Vanning og gjødsling i reklamasjonstiden medtas i prosess For planting av trær inngår etablering av plantehull inklusiv ca 1,2 m³ jordvolum (ca 1,25 x 1,25 x 0,75 m eller tilsvarende), inklusiv bortkjøring av eventuell overskuddsmasse. Entreprenøren må ved bestilling ta hensyn til det ansvar han er pålagt for skjøtsel og ut fra sin erfaring vurdere behovet for utskifting av planter. Utskifting av planter som del av skjøtsel er inkludert i prosess Terminologi er i henhold til Norsk Standard for planteskolevarer, NS Entreprenøren er ansvarlig for at bestilt plantemateriale blir behandlet faglig forsvarlig. Ved levering skal plantene ha en utvikling som er normal for art og alder. Plantene skal tilfredsstille krav til kvalitet, sortering, bunting, karstørrelse, merking m.v. i henhold til NS Alle planter skal ha en herkomst som er egnet for klimasonen. Plantenes herkomst skal forelegges byggherren før bestilling. I planene skal det angis om det skal benyttes barrotsplanter, pluggplanter, klumpplanter eller karplanter. Barrotsplanter skal plantes om våren før bladsprett eller om høsten etter avmodning hvis ikke annet er angitt. Gjennomrotede karplanter og nettpakkede planter kan plantes innenfor hele vekstsesongen. Under transport og midlertidig lagring skal plantenes røtter være tildekket. Utsettes plantene for sol og vind skal hele planten dekkes til. Der hvor ikke nærmere plan for grunngjødsling er angitt, skal det påføres 50 kg N-P-K per 1000 m². Akkumulert Sted :

166 Statens vegvesen Region øst D1-72 Sted : c) Hvis tidligere planert overflate i plantearealet er endret, eller hvis overflaten er blitt tett, skal det utføres nødvendig løsing og planering før planting utføres. Det skal sørges for nødvendig jordslagning, skygging og vanning av plantene. Buntede vekster skal skilles før jordslagning. Nødvendig skjæring skal foretas. Godt løsnet jord skal fordeles til rotsystemet. Etter planting skal overflaten løses og jevnes. Etter planting skal det vannes i plantehullet samt overvannes etter fylling av jord. Det skal kontrolleres at vannet kommer plantene til gode og ikke renner unna som overflatevann. Planteavstander måles horisontalt hvis ikke annet er oppgitt. Angitte mengder er orienterende. Endelig antall av trær, busker og stauder som skal leveres, vil bli bestemt når beplantningsarealenes størrelse er endelig fastsatt. Enhetsprisene skal gjelde selv om det endelige antall varierer med +/- 25 % i forhold til oppgitt antall. (For planter som må forhåndsbestilles spesielt, kan det være aktuelt med unntak fra denne regel. Dette vurderes i hvert enkelt tilfelle.) Mengden måles som utført antall. Enhet: stk. Prosessen gjelder alle plantearbeider. Alle planter leveres av byggherren, fra planteskole med kontraktfestet dyrkningsavtale med Statens vegvesen. Plantematerialet skal tilfredsstille kravene gitt i NS Byggherren vil også stå for tiltransport til anlegget. Entreprenøren skal kontrollere at plantene ikke er påført skader, samt kvittere overfor planteleverandør for at leveransen er foretatt i henhold til spesifikasjoner gitt i konkurransegrunnlaget og signert sjekkliste (egenkontroll) av planteleverandøren. Dersom entreprenør finner feil eller mangler i leveransen, skal avvikene kommenteres overfor planteleverandør, og de plantene det gjelder skal ikke godkjennes. Skader eller andre leveringsfeil som oppdages senere av entreprenør, skal varsles planteleverandør senest 3 dager etter at ansvaret for plantene var overført til entreprenør på anleggsstedet. Entreprenøren skal samtidig varsle byggherren om reklamasjon. Entreprenøren har bevisbyrden ved slik reklamasjon. Skader som er forårsaket av entreprenør under behandling på plantestedet, er entreprenørens ansvar. c) Det skal aldri plantes i siktsoner eller nærmere vegskulder enn 7 meter. All planting skal foregå om våren, mellom 15. mai og 15. juni, i samråd med leverandør av plantene og byggherren. Akkumulert Sted :

167 Statens vegvesen Region øst D1-73 Sted : Planting av trær b) c) Omfatter levering og planting av trær, utgraving av plantehull samt levering og tilbakefylling av vekstjord i plantehullet, inkludert bortkjøring av overskuddsmasser. Det skal benyttes vekstjord av egnet kvalitet og sammensetning. Hvis ikke annet er angitt skal det blandes 0,5 kg dolomittmel og 150 g N-P-K i vekstjorden til hvert tre. Trærne skal plantes i samme dybde som de har stått før. For planting av barrotsplanter, klumpplanter og karplanter gjelder alltid at plantehullet graves 20 cm dypere og med 30 cm større diameter enn utstrekning på røttene. Jorden i bunnen og sidene skal være godt vanngjennomtrengelig. Rommet under røttene skal fylles opp med godt smuldret vekstjord/ matjord. Vekstjorda skal vannes inn i rotsonen. Når plantehullet er tilbakefylt til ca mm under terreng, vannes grundig før videre oppfylling. Mengden måles som antall trær. Enhet: stk Pinus sylvestris - skogsfuru b) Pinus sylvestris - skogsfuru med lokalt tilpasset FK. Klumpplante SO c) Plantes i samme dybde som i plantskolen. stk Populus tremula - osp b) Populus tremula Klumpplante SO c) Plantes i samme dybde som i plantskolen. stk Acer platanoides - spisslønn b) Acer platanoides - spisslønn med lokalt tilpasset proveniens. Klumpplante SO c) Plantes i samme dybde som i plantskolen Oppstøtting og beskyttelse c) Omfatter oppstøtting og beskyttelse av busker og trær, og eventuell bardunering av trær. Beskyttelsesmarkering skal være tilstrekkelig solid til å vare den tid det er behov for den, og skal fjernes ved reklamasjonstidens utløp hvis annet ikke er angitt. Hvis trær skal støttes med stokker, skal disse rammes slik at hovedrøtter ikke skades. Bardunering gjøres synlig og utføres slik at barken ikke skades. Mengden måles som antall busker og trær. Enhet: stk. stk 15 Gjelder store trær og ikke trær i trelunder. Akkumulert Sted :

168 Statens vegvesen Region øst D1-74 Sted : b) Det skal benyttes 3 stk ikke-impregnerte rundstokker Ø 80 mm pr. tre. En stokk skal være mm høy og mm over terreng. To av stokkene skal være mm under nederste grein. c) Stokkene skal settes ned i åpent plantehull ca mm under bakken før planting slik at de ikke skader treet eller røtter. Treet forankres til rundstokkene med forstøtningsbånd, diameter 40 mm som plasseres mm under topp av to av støttestokkene. Det må påsees at båndet ikke gnager på barken. Mellom stokkene spikres lektere. Oppstøttingen og forstøtningsbåndet skal fjernes etter 3 år. stk Utlegging av dekkmateriale og vanning Utlegging av dekkmateriale b) c) Omfatter levering og utlegging av dekkmateriale. Det benyttes bark, kompost, halm, lin eller lignende i henhold til NS Dekkmaterialet legges ut på svart jord, fri for ugras, lagtykkelse 80 mm. Utlegging skal skje på en slik måte at jordstruktur og planter ikke skades av arbeidet. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² b) Det skal benyttes delvis kompostert knust kvist på 20 mm sold. c) Store og sjenerende røtter fjernes før utlegging. Radius rundt hver plante skal være 1 m. Bark skal ikke ligge oppetter stammen. m Vedlikehold i 3 år b-c) Omfatter vedlikehold og skjøtsel av plantefelt og enkeltplanter i 3 år. For disse arbeidene overføres avtalen til Vegforvaltning/Drift. Skjøtsel skal omfatte alle arbeider i forbindelse med klipping, rydding, ugrasbekjempelse, gjødsling, ettersåing, beskjæring, vanning av trær, busker og stauder samt nødvendig utskifting av planter i henhold til de gitte krav. Prosessen inkluderer også utarbeidelse av en detaljert plan for arbeidene, og skal inneholde opplysninger om gjødselmengder, ugrasbekjempelse, vanning av trær og busker, rydding, beskjæring m.v. samt tidspunkt for utførelse av de enkelte arbeidsoperasjoner. Planen skal godkjennes av byggherren. Omfatter rapportering til byggherren hver 1. juni og 1. oktober for vedlikehold / skjøtsel. Busker og trær skal til enhver tid være friske og i god vekst. Ugras skal aldri virke hemmende på kulturplantenes utvikling. Døde og svake planter skal erstattes fortløpende med planter av samme art, kultivar og herkomst som plantene de erstatter. Plantene skal ved planting ha samme størrelse og forgrening som de utgåtte plantene ville hatt ved en normal utvikling. Skjøtsel skal utføres i henhold til den godkjente plan. Ved periodens utløp skal grasarealene være nyklipte og dekke minst 80 % av overflaten jevnt fordelt på feltet. Ferdig dyrket gras skal dekke minst 95 % av overflaten jevnt fordelt på feltet. For masseplanter aksepteres 10 % utgang jevnt fordelt på feltet. For busker og trær erstattes plante for plante. Ved periodens utløp skal busker og trær være i et utviklingsstadium som er Akkumulert Sted :

169 Statens vegvesen Region øst D1-75 Sted : normalt for arten. Beplantningsarealene skal være fri for rotugras og holdes reine for frøugras. Kostnad angis som rund sum. Utbetales med 1/3 pr.år. Entreprenøren har ansvaret for skjøtsel i en periode på 3 år i tillegg til planteåret. Dersom mer enn 1/6 av plantene i et plantefelt må skiftes ut i løpet av sesongen, forlenges garantiperioden for hele feltet slik at den omfatter 3 vekstsesonger regnet fra siste utskiftede plante. I løpet av skjøtselsårene kan byggherren når som helst forlange befaring for å kontrollere skjøtselen. Mangler som oppdages skal rettes innen 1 uke hvis ikke annen frist er avtalt spesielt. Dersom ikke arbeidene er utført innen denne fristen, kan byggherren uten nærmere varsel engasjere utenforstående til å utføre arbeidet for entreprenørens regning. Brudd på fastlagte rutiner for skjøtsel gir likeledes byggherren rett til å sette bort arbeidet til andre for entreprenørens regning. Entreprenøren skal kunne dokumentere at alle skjøtsels- og vedlikeholdsoppgaver blir ledet av en fagutdannet gartner som er på stedet når arbeidene pågår. Byggherre vil årlig foreta inspeksjoner av grøntanlegget i vekstsesongen og skrive rapport om eventuelle mangler. Summene vil bli utbetalt med 25 % planteåret, 25 % 1. år, 25 % 2. år og 25 % 3. år. c) Entreprenøren skal ta nødvendige jordprøver og fremlegge for byggherren. Gjødsling og kalking skal skje etter behov etter entreprenørens faglige vurdering. Eventuelt punktgjødsling av hver enkelt plante. All beskjæring skal utføres fagmessig og etter avtale med byggherre/ landskapsarkitekt. Bruk av sprøytemidler skal varsles byggherre/ landskapsarkitekt før tiltak. Ved bruk av sprøytemidler skal det loggføres og logg sendes byggherren. Bare unntaksvis brukes bekjempelse i etableringstiden og ved spesielt aggressivt ugress. RS Akkumulert Sted :

170 Statens vegvesen Region øst D1-76 Sted : 75 KANTSTEIN, REKKVERK OG GJERDER Omfatter levering og alle arbeider med kantstein, rekkverk og gjerder. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m 75.1 Kantstein Omfatter levering og alle arbeider med kantstein. Mengden måles som lengde prosjektert kantstein. Enhet: m Kantstein av naturstein b) d) Omfatter levering og setting av kantstein av naturstein, inklusive tilhørende graving, betong, fuging eventuell forskaling, tilbakefylling av tilstøtende utgravd overbygningsmasse og borttransport av overskuddsmasse. Krav til steintype, dimensjon og hugningsgrad er angitt i planene. Til eventuell fuging benyttes tørr sementmørtel 1:3 eller bedre, som eventuelt underlag benyttes jordfuktig sementmørtel 1:5 eller bedre. Tillatt avvik fra teoretisk overkant stein +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning på 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. I tillegg til disse toleranser kommer ujevnheter i steinen som ligger innenfor det forlangte krav til hugningsgrad. Mengden måles som lengde prosjektert kantstein. Enhet: m. Prosessen skal også inkludere tilpassing til eksisterende kantstein både horisontalt og vertikalt der disse møtes. b) Alle vissider gradhogd, 4 piggers. Det skal leveres lys grå finkornet Iddefjord eller tilsvarende. Steinen settes i betong B35 med bakstøp. c) Betongen skal være mindre enn 2 timer gammel ved bruk. Det benyttes B30 med armeringsjern Ø k = 10 mm. Fugebredde 15 mm. Fugen skal være tilbaketrukket rett. Radie mellom visflater R=20 mm. e) Sprang ved fuger i alle retninger max 5 mm. Fugebredde +/- 5 mm Rett kantstein av naturstein Omfatter rette kantstein satt på rettlinje eller ved krumningsradius > 20 m. Mengden måles som lengde prosjektert kantstein. Enhet: m. b) 125 x 250 mm c) Vis 130 mm m 275 Akkumulert Sted :

171 Statens vegvesen Region øst D1-77 Sted : Krum kantstein av naturstein d) Omfatter krum kantstein satt etter prosess ved teoretisk krumningsradius 20 m eller mindre. Avvik som følge av bruk av rett stein etter krumme linjer, kommer i tillegg til de under prosess angitte toleransekrav. Mengden måles som lengde prosjektert kantstein. Enhet: m. b) 125 x 250 mm c) Vis 130 mm m Tillegg for nedsenking av kantstein/fortau Prosessen gjelder tillegg for nedsenking av kantstein/fortau og omfatter alle ekstra arbeider i forbindelse med nedsenkingen som ikke er medtatt i hovedprosess 2, 5 og 6, samt , og 8. c) Det skal være 0 mm vis. Mengden måles som antall utførte nedsenkninger. Enhet: stk stk Tillegg for nedsenking av kantstein/fortau i avkjørsler Prosessen gjelder tillegg for nedsenking av kantstein/fortau ved avkjørsler, og omfatter alle ekstra arbeider i forbindelse med nedsenkingen som ikke er medtatt i hovedprosess 2, 5 og 6, samt og c) Det skal være 2 mm vis. Mengden måles som antall utførte nedsenkninger. Enhet: stk stk Rekkverk b-e) Omfatter levering og alle arbeider med rekkverk. Det vises til Håndbok 8 Vegbygging, pkt 752. Mengden måles som lengde prosjektert rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m. Akkumulert Sted :

172 Statens vegvesen Region øst D1-78 Sted : Rekkverk av stålrør b) Det benyttes rekkverk av typen B4+ fra Varmförzinkning eller tilsvarende. Utførelse i Corten stål: Legert stål uten overflatebehandling som danner en kontrollert rusthinne. c) Borhull skal gjenfylles med subbus rundt stolpene. m Endeavslutning Omfatter levering og montering av endeavslutninger. Mengden måles som prosjektert antall. stk Tilkopling til eksisterende rekkverk Omfatter alle arbeider og kostnader med montering av nytt rekkverk til eksisterende rekkverk. Kostnad angis som rund sum. RS 76 TRAFIKKREGULERING OG BELYSNING b-c) Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med permanent trafikkregulering og belysning. Grøfter og kabler i bakken er medtatt i prosess 44. Krav til materialer og utførelse angis i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum Belysningsanlegg for gater og veger Omfatter levering og installasjon av permanent belysningsanlegg. Kostnad angis som rund sum. I prosesser som beskriver utstyr skal, hvis ikke annet er angitt, medtas levering, montering, tilkobling, merking og idriftssettelse av utstyret. Prosesser som beskriver kabel skal, hvis ikke annet er angitt, inkludere levering og legging/trekking av kabel inklusiv festeutstyr og kabelmerking og ev. kapp og kabelsvinn. Tilkobling av kablene i begge ender skal medtas under de respektive prosessene for utstyrsmontering. Veglysanlegget skal utføres med jordkabler. Anlegget skal utføres som et 400 V TN-S anlegg, med en fire leder PFSP kabel. Faseledere sikres med flerpolet automatsikring før kabelen går opp til armaturen. Det benyttes PFSP, type FR Akkumulert Sted :

173 Statens vegvesen Region øst D1-79 Sted : (Flertrådet), i masten. For nærmere plassering av master henvises det til N-tegningene. Tilbyderen skal legge vekt på standardisering av elektriske komponenter, materialer og annet utstyr. b) Utstyret skal enten være av et korrosjonsbestandig materiale eller være behandlet ved varmforsinkning etter NS 1845 og NS 1978 klasse B eller av annen likeverdig internasjonal standard. Beleggstykkelsen på sink skal være i hht. NS-EN ISO Der det er risiko for galvanisk korrosjon, skal forbindelsesmiddelet være av samme materiale som grunnmaterialet, dvs. samme elektriske potensiale. Alle skruforbindelser skal utføres med rustfrie skruer, bolter, muttere etc. i syrefast A4 / AISI 316 kvalitet. Materialbevis skal kunne fremlegges ved kontroll. Alt kontrollpliktig materiell skal være godkjent av Norges Materiell kontroll (NEMKO) eller tilsvarende godkjent utenlandsk institusjon. Leveransen skal oppfylle alle relevante, gjeldende EU-direktiver, og det er entreprenørens ansvar å holde seg orientert om hvilke direktiver som relevante. Produkter som er pålagt CE-merking i hht. CEmerkedirektivet, men som ikke er CE-merket kan bli avvist. Alt materiell som leveres og monteres skal være nytt og av førsteklasses kvalitet. c) For det elektriske anlegget skal "Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg, FEL 1999 med veiledning NEK 400 : 20" legges til grunn, samt det stedlige elektrisitetsverks bestemmelser, eventuelt etter spesielle forskrifter som det henvises til. Er ikke norske forskrifter dekkende legges bestemmelsene i DIN til grunn. Det er et krav at nyinstallasjonen som system skal tilfredsstille EMC-direktivet d.v.s at det sammensatte system skal oppfylle direktivet og at samsvarserklæring skal overleveres byggherren, hvis denne forespørr om det, ved overlevering av anlegget. Tilbudt belysningsutstyr skal være lysberegnet og tilferdstille gjeldende belysningsklasse for aktuell vei. Datautskrift av lysberegninger skal leveres byggherre 8 uker før arbeidene startes opp. Akkumulert Sted :

174 Statens vegvesen Region øst D1-80 Sted : Ved lysberegningene skal følgende parametere legges til grunn ved belysning av veiene: - lyspunkthøyde 8,5m og 11,5m - Plassering i forhold til plantegning Intallasjonene skal utføres i overensstemmelse med tegninger og beskrivelse av de elektriske installasjoner. Alle armaturer skal være fasekoblet med helt lik last p.r. fas. Etter at anlegget er ferdig skal elektroentreprenøren levere tilbake til byggherren, et sett kopier av alle arbeidstegninger, hvor forandringer som er foretatt i anleggstiden - er innført med blyant. d) Elektroentreprenøren skal foreta alle anmeldelser og er ansvarlig for at dette blir gjort i rett tid. Han skal besørge all kontrollmåling eller få det utført av ansvarlig institusjon og er ansvarlig for utprøving av alle elektriske komponenter i anlegget Stolper og master Anlegget skal isolasjonsmåles før spenning settes på. Måleresultatene skal dokumenteres og overleveres byggherren. Svakheter og/eller feil skal utbredes. Omfatter levering, og oppsetting av stolper/master, inkl fundamenter. Mengden måles som antall prosjekterte stolper/master. Enhet: stk Master av metall Prosessen omfatter også levering av galvaniserte stålrørsmaster samt prefabrikerte fundamenter. Nødvendig utstyr for reising av mastene skal være inkludert i enhetsprisene. Prosessen omfatter også levering og montering av merkeskilt i metall. b-c) Masten leveres med stolpeinnsats utført som dobbeltisolert boks IP65, koblingspunkt og flerpolet automatsikring. Systemspenningen vil være 400V TN-S. Mastene monteres iht. leverandørens veiledning. Dokumentasjon på hvordan dette er gjort skal overleveres byggherre. Eventuelle hull og sår i masteoverflaten etter endt montasje skal etterbehandles med korrosjonsbeskyttende middel, tilsvarende original utførelse. Mastene skal monteres med lukene bort fra kjørebanen, såfremt de er tilgjengelige. Akkumulert Sted :

175 Statens vegvesen Region øst D1-81 Sted : Merkeskiltene skal kunne leses fra kjøretøy i bevegelse og være varig festet, ikke tape / lim. Merkeskiltet monteres ca. 1,5 m over mastefundamentet. Skiltet skal ha tekst om: Mastenummer, fordelingsnummer og spenning. Type skilt og nummer angis av byggherren Mast for lyspunkthøyde 7 m Prosessen gjelder master fra Ørsta eller tilsvarende med spesiell arm for Stockholm armatur med fotplate og prefabrikerte stålplatefundamenter. b) Det skal benyttes rett avtrappet mast for lyspunkthøyde, h = mm, total mastehøyde fra overkant vegbane mm. Dimensjon på arm Ø = 60 x mm. Fotplate 2 som går til stålfundament H = mm. stk Teleskopmast for lyspunkthøyde 11,5m Prosessen gjelder master, type teleskopmast for veglysarmatur med fotplate og prefabrikerte stålplatefundamenter. b) Det skal benyttes mast for lyspunkthøyde, h = 11,5m, c/c 200, ø76 og prefabrikert stålplatefundamenter c/c 200/1250. stk Teleskopmast for lyspunkthøyde 11,5m Prosessen gjelder master, type teleskopmast for veglysarmatur med fotplate og prefabrikerte stålplatefundamenter. Masten plasseres på en støttemur som er ca 5m høy. b) Det skal benyttes mast for lyspunkthøyde, h = 11,5m, c/c 200, ø76 og prefabrikert stålplatefundamenter c/c 200/1250. stk Ettergivende master-ne for lyspunkthøyde 8 m Omfatter levering og montering av master type teleskopmast for veglysarmatur med fotplater og prefabrikerte stålplatefundamenter. b) Det skal benyttes mast for lyspunkthøyde h=8 m, c/c 240, ø76 og prefabrikerte stålplatefundamenter c/c 240/1500 med avskjæringsledd / RO-ledd. stk 2 Akkumulert Sted :

176 Statens vegvesen Region øst D1-82 Sted : Nettstasjon, kiosker, skap, m.v. Omfatter levering, fundamentering og oppsetting av nettstasjon, tennskap, lavspent- og signalskap el.l. Mengden måles som prosjektert antall nettsstasjoner, tennskap, lavspentskap, signalskap, koblingsskap, kiosker, el.l. Enhet: stk Fordelingsskap (lavspentskap) Prosessen gjelder kabelskap med sikringer for armaturer montert i tak i jernbaneundergang.. Nødvendig utstyr for montering og fundamenter for skapene skal også være inkludert i enhetsprisene. c) Skapene monteres iht. leverandørens veiledning. Eventuelle hull og sår i skapoverflaten etter endt montasje skal etterbehandles med korrosjonsbeskyttende middel, tilsvarende original utførelse Armatur/lamper Skapene leveres med koblingspunkt og sikringer, systemspenningen vil være 400/230V TN-S anlegg. Merkeskiltene skal kunne leses fra kjøretøy i bevegelse og være varig festet, ikke tape / lim. Skiltet skal ha tekst om: Fordelingsnummer og spenning. Type skilt og nummer angis av byggherren. stk 1 Omfatter levering og opphenging og tilkopling av armaturer, inklusive lyskilder. Mengden måles som prosjektert antall armaturer og spesifisert for hver effektgruppe. Enhet: stk. Prosessen gjelder armaturer og lyskilder for hovedveg og lokalveier. For lysarmaturer som tilbys/leveres kreves det at suppleringsarmaturer og reservedeler skal være tilgjengelig i minst 15 år etter at leveransen har funnet sted. Teknisk levetid på tilbudt utstyr skal være minst 20 år. Byggherren vektlegger enkelt vedlikehold av belysningsanlegget, spesielt med tanke på lyskildeskift og utskiftning av el-komponentene i armaturene (moduler). Vedlikehold uten bruk av verktøy vil bli foretrukket. Lysarmaturene skal ha solid og praktisk utførelse, Akkumulert Sted :

177 Statens vegvesen Region øst D1-83 Sted : tetthetskrav min. IP65, plant glass. Armaturene skal være for 400V/230V og 50 HZ. Nødvendig forkoblingsutstyr, inkl. fasekompensering cosø = 0,9 (eller bedre) skal inkluderes. Det skal legges stor vekt på solid feste av armaturene til mastene. Ved montering av veglysarmatur må leverandørens beregningsresultater følges, d.v.s. tilting/ mont. vinkel og justering av reflektor posisjon m.m. Levering av lyskilde skal medtas i prisen. Det presiseres at den lyskilden som er benyttet i lysberegningene skal leveres. Leverandøren(e) må kunne fremskaffe armaturenes måledata for Isolux målinger for CIE format, - slik at en kan foreta databeregninger for kontroll av anleggene Armatur/lamper, 150W b) Det skal benyttes veglysarmatur type Stockholm 800 for 1xHCI-EP 150W 3000K (Keramisk metallhalogen) fra Osram eller tilsvarende. Farge på topp øvre skål sort (RAL 9005). Farge på armaturkuppel Vetslandsrød (NCS 4060Y90R). Armaturen (rød del) har en diameter på 540 mm mens skåla over (sort på topp) har diameter 800 mm. Avstand fra topp skål til underkant utligger er 300 mm. Dette røret er 150 mm i diameter. stk Armatur/lamper, 250W b) Det skal benyttes veilysarmatur med plant glass, med lyskilde 250W - HIT. stk Armatur/lamper, 35 W b) Det skal benyttes armatur for takmontasje i jernbaneundergang. Type, T5 1x35W. Armaturen skal ha IP 67. stk 3 Akkumulert Sted :

178 Statens vegvesen Region øst D1-84 Sted : Armatur/lamper, 150 W - HST b) Det skal benyttes veglysarmatur med plant glass med lyskilde 150 W - HST. stk Tilkobling mot eksisterende anlegg Her medtas alle arbeid i forbindelse med tilkobling mot eksisterende anlegg. Dvs all nødvendig kontakt mot lokalt e- verk, febdok bergninger for utført anlegg, etc. c) Lysanlegget tilkobles og forsynes fra eksisterende lysmast, se N-tegning. Kostnad angis som rund sum. RS Etterjustering av master. Prosessen gjelder etterjustering av mastene etter 1 år. Kostnad angis som rund sum. RS 77 SKILT, VEGMERKING OG OPTISK LEDNING 77.1 Oppsetting av skilt c) Omfatter levering og oppsetting av permanent skilt inkl. stolper og tilhørende fundamenteringsarbeider. Av planene skal framgå plassering av de enkelte skilter samt tilhørende fundamenterings- og stolpetyper. I de tilfelle varmeforsinking er foreskrevet skal følgende retningslinjer følges: Etter bearbeidelse må eventuell maling, lakk, rust og glødeskall fjernes med syrevask eller sandblåsing. Ethvert spor etter sveisesprut og sveiseslagg må fjernes med egnet redskap. Gjenstandene varmforsinkes etter NS 1970 og NS Sinklagets tykkelse skal være minst 65 µm. Overflaten skal være glatt og uten feil. Mengden måles som prosjektert antall skilt. Enhet: stk Stolper Se tegning L0. b) Omfatter levering og montering av stolper. Det anvendes varmforsinket stålrør med godstykkelse 2,90 mm, hvis ikke annet er angitt. Mengden måles som prosjektert antall stolper. Enhet: stk. Akkumulert Sted :

179 Statens vegvesen Region øst D1-85 Sted : Stolper Ø 50 mm Omfatter også levering og oppsetting av fundament stk Ettergivende stolper og søyler Omfatter også dimensjonering av mast samt levering og oppsetting av fundament. stk Skilt inkludert fester Mengden måles som prosjektert antall skilt. Enhet: stk Skilt Skilt Skilt Skilt Skilt Kilometerstolper Omfatter levering og oppsetting av kilometerstolper. Mengden måles som prosjektert antall skilt. Enhet: stk stk 3 stk 1 stk 1 stk 1 stk 1 stk Vegmerking, maskinelt b) Formerking Omfatter alle leveranser og arbeider med maskinell vegmerking på vegdekket. Vegmerkemalingen skal være godkjent av Vegdirektoratet. Spraymaling og termoplast skal tilfredsstille kravene til holdbarhetsklasse 1. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter levering og formerking for senere utførelse av permanent maskinell vegmerking. Mengden måles som utført formerking. Enhet: time Kostnad angis som rund sum. RS Akkumulert Sted :

180 Statens vegvesen Region øst D1-86 Sted : Vegmerking med termoplast Omfatter levering og vegmerking på vegdekket ved bruk av ekstrudert termoplast. Mengden måles som utført vegmerking. Enhet: m Kantlinjer Kantlinje hel bredde 10 cm Kantlinje stiplet bredde 10 cm Sperrelinje gul bredde 10 cm Gangfelt c) Bredde 3 m m 600 m 40 m 340 Mengden måles som utført lengde med gangfelt a 3 m bredde. Enhet: lm lm Vikepliktslinje Komplettering av avkjørsler Prosessen gjelder planering grusdekke for avkjørsler/atkomstveger hvor det ikke utført VIPSberegninger. m 40 c) Grusdekke som prosess Utføres iht håndbok 7. Mengden måles som prosjektert antall avkjørsler. Enhet: stk stk 4 Akkumulert Sted :

181 Statens vegvesen Region øst D1-87 Sted K2600: Mobekk Bru Element B1: Byggegrop K2600 K2600- B1 81 K2600- B1 Mobekk Bru Byggegrop LØSMASSER Omfatter eventuell leveranse av, og alle arbeider med løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker for å etablere ferdig avplanert byggegrop, og for å legge opp fylling, skråninger, erosjonssikringer etc. i forbindelse med bruer og kaier. Arbeider regnes utført henholdsvis over eller under vann avhengig av hvor arbeidet er lokalisert i forhold til vannspeilet. Dette vannspeilet defineres som middelvannstanden (MV) i sjøen, laveste regulerte vannstand (LRV) for elver og innsjøer som er regulert, og lavvann (LV) for elver og innsjøer som ikke er regulert. Når begrepet vannspeil benyttes i hovedprosess 8 er dette et teoretisk vannspeil og ikke det fysiske vannspeil som kan forekomme når arbeidene utføres. Kostnader forbundet med avvik mellom teoretisk og fysisk vannspeil skal være innkalkulert i prosessen. Arbeider i eller under vannspeilet regnes likevel som utført over vann dersom vannspeilet er forutsatt senket kunstig under nivået der arbeidet er lokalisert (tørrlagt byggegrop). Arbeid med vegetasjon og matjord inngår i prosess 21. Masseflytting i forbindelse med konstruksjoner kan også inngå i hovedprosess 2. Filterlag, fiberduk og isolasjon mot frost inngår i prosess 52. c) Grøntarealer og skråninger over vann inngår i prosess 74. Graving, fylling, ev. mellomlagring av masser etc. skal utføres slik at ikke områdets stabilitet forstyrres og ras eller utglidninger utløses. I potensielt ustabile områder skal entreprenøren forelegge sin vurdering av stabilitetsforhold og sin utførelsesplan for byggherren til uttalelse før arbeidene starter. Forøvrig skal han på forespørsel legge fram sine planer for bruk av masser og utførelse av massearbeider for byggherren. Angående grunnforhold, adkomst, transportlengde, depotplass og utførelsesbetingelser forøvrig vises til den spesielle beskrivelsen/ geoteknisk rapport. Dersom forholdene viser seg å avvike vesentlig fra det angitte/forutsatte, skal byggherren varsles omgående. Dersom bunnen i gravegropa ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravinger utføres slik at bunnen ikke omrøres K2600- B1 Utlegging av masser over vann Omfatter levering og utlegging av masser over vann, f.eks. filterlag, forsterkningslag / avrettingslag under fundamenter, fylling under fundamenter og overgangsplater, tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer og landkar, erosjonssikring etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen. b) Arbeidet regnes utført over vann dersom hele fyllingsvolumet er over vannspeilet eller på tørrlagt arbeidssted, kfr. prosess 81. Angående krav til materialene og aktuelle alternative materialtak, sidetak Akkumulert Sted K2600 :

182 Statens vegvesen Region øst D1-88 Sted K2600: Mobekk Bru Element B1: Byggegrop c) d) eller leverandører vises det til den spesielle beskrivelsen. Ved fyllinger og tilbakefylling inntil konstruksjoner skal materialer og arbeide, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, være i samsvar med Håndbok 8 Vegbygging. Fylling og komprimeringsarbeid skal utføres med forsiktighet slik at konstruksjonsdeler ikke belastes unødvendig eller skader oppstår. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ K2600- B1 Masser inntil konstruksjoner Omfatter levering, utlegging og komprimering av masser inntil konstruksjoner. b) For eventuell fylling under konstruksjoner benyttes prosess eller Spesiell komprimering under fylling inngår i prosess 24.1, eventuelle filterlag inngår i prosess 52.1, ev. fiberduk inngår i prosess 52.2 og eventuell isolasjon mot frost i prosess Om ikke krav til massene er angitt i den spesielle beskrivelsen eller i Håndbok 8 Vegbygging, kan velgraderte masser av sand, grus eller stein benyttes. Stein med midlere sidekant over 300 mm må ikke benyttes nærmere enn 1 m fra konstruksjonen. Inntil fuktisolasjon og eventuell frostsikring tilføres masser med dmaks < 120 mm, i samme avstand fra konstruksjonen, med forsiktighet slik at punktering av isolasjonen unngås. Den delen av fyllingen som kan være utsatt for frost, skal bygges opp av ikke telefarlige materialer. Masser med humusinnhold større enn 3 % skal ikke brukes. Massene skal ha gradering som gjør fyllingen selvdrenerende, dvs. en gjennomgang på maksimalt 8 % på 0,063 mm siktet for materiale < 20 mm. c) Masser som ikke tilfredsstiller filterkriteriene mot bakenforliggende grunn, skal skilles fra denne med fiberduk (prosess 52.2). Ved bruk av fiberduk skal det velges type og utførelse i samsvar med den spesielle beskrivelsen. Alternativt kan fiberduken erstattes med et filterlag (egen prosess) som tilfredsstiller filterkriteriene til begge sider. Hvor fyllingen danner fundament for veg eller andre konstruksjoner, skal det legges spesiell vekt på god komprimering, slik at framtidige setninger minimeres/unngås. Komprimering av massene skal skje på en slik måte at konstruksjonen og ev. fuktisolering, isolasjon etc. ikke skades. d) Anbefalt lagtykkelse, minstekrav til komprimering og maksimal tyngde av komprimeringsutstyr framgår av Håndbok 8 Vegbygging. For å tilfredsstille komprimeringskravet for sand og grus, må utleggingen normalt skje med vanninnhold nær det optimale. Hvor fyllingen danner fundament for veg, etableres planum og ev. underlag for overgangsplate på toppen av fyllingen. Fyllingsskråningene avrettes med helning som vist i planene. Toleranse for fyllingsskråning er ±150 mm, og for planum ±40 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ m 3 80 K2600- D1 84 K2600- D1 Bruplate BETONG a-c) Omfatter alle materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. I den grad prosessene er dekkende, kan de også benyttes for konstruksjonsdeler av andre materialer. For arbeidene gjelder generelt Norsk Standard for betongarbeider, dvs. NS 3473, NS 3465 (NS-EN når denne har erstattet NS 3465) og Akkumulert Sted K2600 :

183 Statens vegvesen Region øst D1-89 Sted K2600: Mobekk Bru NS-EN med Nasjonalt tillegg samt standarder og publikasjoner referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. Element D1: Bruplate d) Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den kontrollklassen som er spesifisert i henhold til NS Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som f.eks. overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av f.eks. opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje eller herdemembran, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS 3465 pkt Fig. 1 og pkt Fig. 2 og Vedlegg F, Fig. F1.d og e, F.3 a, b og d, F4.b og F5. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til ev. tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (f.eks. fra fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Overflatekravene gjøres ikke gjeldende for grove, ikke synlige konstruksjonsdeler som f.eks. store massivfundamenter under vann eller under terreng. Mht. krav til sammensatt byggtoleranse for store fundamenter på dypt vann, vises det til den spesielle beskrivelsen. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, f.eks. utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen krever strengere geometriske toleranser (f.eks. til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell Hvis ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse B være gjeldende. Akkumulert Sted K2600 :

184 Statens vegvesen Region øst D1-90 Sted K2600: Mobekk Bru Element D1: Bruplate Toleranser for betongslitelag er angitt i prosess , toleranser for asfaltslitelag i prosess e) Dersom overflatekravet ikke er oppfylt, skal overflaten utbedres vederlagsfritt av entreprenøren på en måte som aksepteres av byggherren. Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere iht. NS Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og kontrollklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene skal forelegges byggherren til uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og oversendes byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. Byggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for den uavhengige kontrollen i kontrollklasse Utvidet Kontroll. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av den uavhengige kontrollen vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN Akkumulert Sted K2600 :

185 Statens vegvesen Region øst D1-91 Sted K2600: Mobekk Bru Element D1: Bruplate 84.1 K2600- D1 Stillas, provisoriske avstivinger og overbygg Omfatter alle materialer og arbeider forbundet med oppsetting, ev. vedlikehold og fjerning av spesielle stillas og avstivinger som har bærende eller støttende virkning for vertikal- og/eller horisontallast på byggverket eller deler av byggverket i byggetida, inklusive deres fundamenter. Omfatter også de drifts- og flyttekostnader som ikke er med i forskalingsprosessene samt provisoriske overbygg. Med unntak av gangbane på begge sider av brudekket, kfr. prosess og , inngår nødvendige arbeids- og adkomststillas ikke i denne prosessen. Disse skal være inkludert i prisen for vedkommende arbeid, eventuelt i riggprosessene. Provisoriske veger og bruer dekkes av hovedprosess 1. Entreprenøren har ansvaret for prosjektering av stillas/avstivinger og deres fundamenter. Laster som forutsettes påført de permanente konstruksjonsdelene skal beregnes, og tillates påført bare i den grad konstruksjonsdelene har den nødvendige kapasitet. Planene skal forelegges byggherren til uttalelse i god tid før utførelse. Dersom byggemetoden fører til ekstra belastninger eller behov for avstiving, tilleggsarmering eller dimensjonsøkning, skal byggherrens samtykke innhentes i god tid og alle ekstra kostnader som følge av byggemetoden regnes inkludert i denne prosessen. c) Stillas og avstivinger skal bli stående og oppta krefter og hindre deformasjoner inntil konstruksjonen/konstruksjonsdelen selv kan oppta disse belastningene uten å få skader. Vedr. stabilitet for konstruksjonen og spesielle konstruksjonsdeler i byggetilstanden vises det til den spesielle beskrivelsen og/eller kontraktsbestemmelsene. Stillas og avstivinger skal prosjekteres og utføres i samsvar med gjeldende Norsk Standard for de materialer som benyttes, samt etter regler fra Statens Arbeidstilsyn. Stillas og avstivinger skal planlegges for de laster de blir utsatt for (egenlast, nyttelast, naturlast, korttidslast, betongtrykk osv.), og med så stor stivhet i alle retninger at de angitte geometriske toleransene for ferdig konstruksjon oppfylles. Stillas skal kunne justeres. Stillas og konstruksjon for høydejustering skal være slik konstruert at den statiske virkemåten klart fremgår, og slik at deformasjonene kan beregnes. Stillas og avstivinger skal kunne frigjøres fra konstruksjonen langsomt, uten støt eller slag. d) Deformasjoner i reis/understøttelse og setninger for stillasfundamenter ved belastning skal måles og sammenlignes med beregnede/forutsatte verdier. Resultater med vurdering meddeles byggherren. Det skal tas hensyn til setninger, nedbøyninger osv., slik at toleransekravene for ferdig betongkonstruksjon, kfr. prosess 84, overholdes. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS K2600- D1 Bærende stillas reist direkte fra bakken c) Omfatter stillasoppbygg reist fra fundament på bakken opp til forskaling for konstruksjonselementer. Om entreprenøren ønsker å benytte frittbærende stillas, må byggherrens samtykke til dette innhentes i god tid før utførelsen av hensyn til ev. behov for omprosjektering, beregning av overhøyder etc. Akkumulert Sted K2600 :

186 Statens vegvesen Region øst D1-92 Sted K2600: Mobekk Bru Element D1: Bruplate 84.2 K2600- D1 c) Stillas må være utført slik at det ikke medfører innsnevring av elveløp eller fare for oppdemning av elva i byggeperioden. Vannføringen kan være stor i vårflommen og ved mye nedbør. Forskaling Omfatter levering, oppsetting og riving av forskaling med nødvendige understøttelser, avstivinger og avstøttinger, avsteng, utsparinger, avfasninger, behandling av staghull etc. Omfatter komplett forskaling med den geometri som er vist på tegningene. Med hensyn til fordelingen av omfang mellom delprosessene under 84.2 gjelder følgende: - Delprosessene under samt omfatter det totale forskalingsarealet, med unntak av arealene som inngår i delprosessene , , , , , og Ekstra ulemper og arbeider utover selve forskalingsarealet ved de konstruksjonsdetaljene og de utførelsesdetaljene som det er angitt egne delprosesser for under og inngår i de nevnte delprosessene og Ulemper og arbeider ved alle andre detaljer vist på tegningene, men som det ikke er angitt tilleggsprosess for under eller 84.27, regnes inkludert i delprosessene samt og deres underliggende delprosesser. Stillaser, avstivinger og understøttelser som er nødvendige for å utføre forskalings-, armerings- og støpearbeidene, men som ikke er dekket av egne prosesser under 84.1 skal regnes inkludert i forskalingsprosessene. Avstiving av herdnede konstruksjonsdeler fram til sammenkobling/stabil konstruksjon inngår i prosess Dersom byggherren tillater entreprenøren å benytte støpeskjøter utover det som er beskrevet/vist i planene, skal alle kostnader ved disse regnes å være inkludert i de øvrige forskalingsprisene. RS b) c) Glideforskaling skal ikke benyttes uten at dette er forutsatt i produksjonsunderlaget eller blir akseptert av byggherren. Glidestøp skal planlegges, utføres og kontrolleres som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 25. Metallforskaling og forskaling av annet godt varmeledende de materiale skal i den kalde årstiden være varmeisolert minst tilsvarende 15 mm finér. Med hensyn til restriksjoner på gjenbruk av forskalingsmaterialer henvises til den spesielle beskrivelsen. Forskalingen skal utføres med nødvendig overhøyde. Det skal tas hensyn til ujevn setning eller forskyvning som følge av støpeskjøtenes plassering og deformasjoner i stillasene, inkl. deres fundamenter. Når forskalingen til spennbetongkonstruksjoner ikke kan rives før oppspenning, skal forskalingen utføres slik at den ikke hindrer de formendringer som det forutsettes at betongen får under oppspenning. Alle utstående hjørner avfases med ca 20 mm trekantlekt, hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Ved støpeskjøter i synlige flater skal støpefugen så vidt mulig legges parallelt med skjøtene i forskalingshuden. Ved horisontale støpeskjøter skal det legges en lekt inntil forskalingen. Før ny støping begynner, tas lekten bort, slik at det som måtte bli synlig av støpeskjøten kun blir en rett strek på betongoverflaten. Ved alle støpeskjøter skal forskalingen utformes slik at sementslam og mørtel ikke siver inn på den seksjonen som allerede er støpt. Akkumulert Sted K2600 :

187 Statens vegvesen Region øst D1-93 Sted K2600: Mobekk Bru Forskalingsstag plasseres nær inntil støpeskjøten og trekkes godt til slik at støpetrykket ikke fører til lekkasjer. Rengjøring Før støping skal forskaling og støpeskjøter være fri for smuss, rester av jernbindertråd og andre fremmedlegemer. I nødvendig grad skal det lages luker i lavpunkter for fjerning av forurensningene. Avstiving av forskaling Innbyrdes avstiving av forskalingsvegger foretas med stag ført gjennom gråfargede rør av plast eller betong. For synlige overflater skal stag o.l. plasseres i et regelmessig mønster. Stagene med konuser skal fjernes når forskalingen rives. Dersom ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal staghull som ligger i sprutsonen fra vegbane, i konstruksjoner i maritimt klima eller i konstruksjonsdel mindre enn 5 m fra terrengoverflaten plugges igjen med grå, sol- og værbestandige plastplugger fra utsiden. Synlige landkar- og støttemurvegger etc. plugges dessuten igjen med vanntette plugger på jordsiden. Øvrige staghull kan bli stående åpne. Det må innhentes spesiell tillatelse fra byggherren til bruk av forskalingsstag som kappes eller skrus av innenfor den ferdige overflate, og hvor hullene gjenpusses med mørtel. Båndjern tillates ikke benyttet i permanente konstruksjoner. For konstruksjonsdeler som er forutsatt å være tette mot ensidig vanntrykk (f.eks. senkekasser), skal det benyttes stag med vanntetting. Trematerialer tillates ikke brukt til innbyrdes avstiving (avstandsholdere) mellom forskalingsvegger. Trematerialer tillates ikke innstøpt i betong. Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal alle staghull i brudekker støpes igjen. Etter fjerning av foringsrøret gjenstøpes hullet i full lengde. I overdekningssonen ok dekke benyttes epoksylim, før liming av fersk betong/mørtel til herdnet betong. Riving av forskaling Entreprenøren skal på grunnlag av trykkfasthetsprøvning, temperaturmålinger eller på annen måte forvisse seg om at betongen har oppnådd tilstrekkelig trykkfasthet og stivhet før forskalingen løsnes. De ugunstigste steder i konstruksjonen legges til grunn for vurderingen. For beskyttelse mot eksponering ved at forskalingsrivingen utsettes, vises det til prosess Element D1: Bruplate All forskaling skal rives dersom ikke annet er avtalt. Mengden måles som prosjektert areal berøringsflate med betong. Ved profilert eller mønstret betongoverflate regnes arealet av berøringsflatens projiserte flate. Fratrekk i flatemålet gjøres ikke for åpninger mindre enn 0,5 m². Enhet: m² K2600- D1 Plan forskaling over vann Omfatter plan forskaling og forskaling sammensatt av plane elementer, samt buet forskaling med krumningsradius større eller lik 200 m. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Akkumulert Sted K2600 :

188 Statens vegvesen Region øst D1-94 Sted K2600: Mobekk Bru Element D1: Bruplate K2600- D K2600- D1 Plan forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b) Type forskalingshud velges fritt. Gjelder endetverrbærer m Plan forskaling med bord (synlige flater) b) Det skal benyttes rene, uskadde, skarpkantede og jevntykke justerte bord med ens bredde. c) Som hovedregel skal samme flate forskales enten bare med brukte eller bare med nye materialer. Forskaling for gjenbruk, eksempelvis FFBforskaling og klatreforskaling for søyler/tårn, kan utføres med nye materialer, (som er "brukte" i fortsettelsen). Eventuelle avvik fra hovedregelen må avtales med byggherren. Om ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen skal bordretningen for langstrakte konstruksjonselementer (f.eks. søyler, bjelker, overbygning) være i konstruksjonselementenes hovedretning. For vegger skal bordretningen være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Bordene legges normalt med den ru siden mot betongen. Eventuelle skjøter av bord utenom støpeskjøter skal fordeles jevnt utover flaten K2600- D K2600- D K2600- D1 Plan forskaling med bord (synlige flater) Gjelder uk brudekke, utkraget del m 2 47 Plan forskaling med bord (synlige flater) Gjelder kantbjelke m 2 43 Ensidig veggforskaling over vann Omfatter komplett forskaling inklusiv alle tilleggsmaterialer og tilleggsarbeider som ensidig veggforskaling medfører bl.a. med hensyn til avstempling og forankring. Med ensidig forskaling menes forskaling hvor betongtrykket ikke balanseres av et tilsvarende betongtrykk på en motstående forskalingsflate, men må overføres med spesielle stag forankret i berg, herdnet betong, tørrmur etc., eller med spesielle støttekonstruksjoner. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a K2600- D1 Ensidig veggforskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b) Som prosess Gjelder overgangsplater. m 2 10 Akkumulert Sted K2600 :

189 Statens vegvesen Region øst D1-95 Sted K2600: Mobekk Bru Element D1: Bruplate K2600- D K2600- D K2600- D K2600- D K2600- D1 Tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdetaljer Omfatter de tillegg som de angitte konstruksjonsdetaljene betinger, dvs. både direkte kostnader til utførelse av detaljene og indirekte kostnader ved ev. driftsforsinkelse, tilpassing av øvrig forskaling osv. Om ikke annet er angitt, regnes forskalingsarealet med i den forskalingsprosessen hvor konstruksjonsdetaljen inngår. Tillegg for bjelker, tverrbærere, pilastre etc. Tillegg for tverrbærere, tverrskott Mengden måles som antall tverrbærere. Enhet: stk. Gjelder tverrbærere i akse 1 og 2 stk 2 Tillegg for sidekant, fortauskant og lignende c) Omfatter tillegg for forskaling av langsgående kanter som nærmere spesifisert. Kanten skal forskales og støpes etter at bærekonstruksjonen er herdnet og stillaset er revet. Forskalingen skal følge bruas prosjekterte kurvatur og utjevne ev. unøyaktigheter fra utførelsen av brubanen. d) Kanter skal tilfredsstille toleransekravene angitt i prosess 84 for den nøyaktighetsklassen som gjelder for byggverket. Kanter er å betrakte som "karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning". Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m m 13 Armering Omfatter slakkarmering og spennarmering i betongkonstruksjoner, mens forankringer i berg og jord samt bergbolter inngår i prosess Dybler av glatt stål inngår i prosess Boring og fastgysing av dybler og skjøtejern inngår i prosess Innstøpningsgods inngår i prosess b-c) Bestemmelsene nedenfor gjelder for prosessene Omfatter levering, kapping, bøying, montering og binding av armering, inkl. alle hjelpemidler så som monteringsstenger, avstandsholdere, bindetråd, armeringsstoler etc. til ferdig bundet armering. Inkluderer all tilpassing av armering ved gjennomføringer, rør, innstøpningsgods, berg og lignende. Generelt gjelder bestemmelsene i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne som minimumskrav, dersom ikke annet er angitt i det etterfølgende. Kamstål skal være av teknisk klasse B500NC i samsvar med NS Dokumentasjon av at stålet er av spesifisert kvalitet og at valseverket er sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan for leveranse av B500NC etter NS , skal overleveres byggherren før noen armering monteres i permanente konstruksjonsdeler. Armering skal bøyes med bruk av dor i samsvar med reglene i NS Armering som skal rettes eller ombøyes skal ikke ha lavere temperatur enn 0 C. Armering med diameter 16 mm eller større skal ikke rettes eller ombøyes. Om ikke annet er angitt, skal all skjøting utføres med omfar. Med unntak av prefabrikkerte armeringskurver for konstruksjonsdeler utstøpt i vann og for utstøpte stålrørspeler tillates sveising for montering og avstiving av armeringen (heftsveising) bare utført etter samtykke fra Akkumulert Sted K2600 :

190 Statens vegvesen Region øst D1-96 Sted K2600: Mobekk Bru Element D1: Bruplate d) byggherren i hvert enkelt tilfelle. Risikoen for utmattingsbrudd skal være vurdert av den prosjekterende. Sveiseplassering og -utforming skal planlegges av entreprenøren, og utførelsen skal være i samsvar med kravene i NS Følgende tillatte avvik gjelder for kapping og bøying av armering: - Bøyemål, l < 1000 mm : ± 5 mm - Bøyemål, l = mm : ± 10 mm - Bøyemål, l > 2000 mm : ± 15 mm - Utjevningsmål (for fri ende) : ± 25 mm Utjevningsmålet er den frie enden av en armeringsstang som skal oppta den akkumulerte summen av de opptredende kappe- og bøyemålavvik. Den ferdig innstøpte armeringens betongoverdekning skal være som angitt på armeringstegningene, og innenfor de oppgitte toleranser. Dersom ikke annet er angitt, gjelder de tillatte avvik som er gitt i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne. Den samlede armeringens tyngdepunkt på strekk- eller trykksiden skal ikke kunne forskyves innover fra betongoverflaten med mer enn 3 % av betongens tverrsnittsmål, oppad begrenset til 10 mm. Hvor det kan påvises at armeringen ikke har den foreskrevne overdekning, kan byggherren om han finner det nødvendig, forlange flatene utbedret på entreprenørens bekostning. Som toleranse for omfaringsskjøter gjelder reglene i NS 3465 Fig. 3c. Armeringen måles som netto mengde konstruktiv armering etter bøyelister på grunnlag av nominelle vekter, uten tillegg for kapp og spill, men inklusiv nødvendige omfaringsskjøter. Monteringsstenger, armeringsstoler, avstandsholdere og andre hjelpemidler skal regnes inkludert i armeringsprisen. Det samme gjelder ekstra armeringsskjøter og -stenger som entreprenøren ønsker å anvende av praktiske grunner. Enhet: tonn K2600- D K2600- D1 Armering kamstål B 500 NC Omfatter ferdig bundet armering av kamstål med stålklasse B500NC i henhold til NS , og stangdiameter som angitt, ekskl. ev. lengdetillegg som inngår i prosess Som prosess Nominelle vekter etter NS Enhet: tonn tonn 18,5 Betongstøp Omfatter levering og utstøping av betong inklusiv avtrekking og tetting av frie (uforskalte) betongoverflater til samsvar med kravene til armeringsoverdekning. I prosessen inngår også beskyttelsestiltak mot skader pga. værforhold (lufttemperatur, vind, nedbør, solstråling, strålingstap mot klar himmel etc.), fra og med transport, mellomlagring, utstøping og avretting fram til forskalingen kan rives og konstruksjonen kan oppta de forutsatte laster, eller de beskrevne herdetiltakene er i funksjon. Vanlige vinterforanstaltninger for å hindre frostskader og tiltak for å sikre tilfredsstillende herding i samsvar med NS 3465 er således blant de tiltak som er inkludert, likeledes kostnader ved forskyvning av støpetidspunkt til en tid med gunstigere værforhold. Følgende inngår ikke i denne prosessen, men i prosesser under 84.5: - Ytterligere bearbeiding av betongoverflaten til samsvar med toleransekravene i prosess Tiltak for å hindre opprissing som følge av betongens svinn, herdevarme etc., og den fastholdingen mot slike volumendringer som konstruksjonsutformingen kan medføre. (Kjøling, oppvarming, isolering, seksjonering etc. for å styre temperaturutviklingen i betongens tidlige alder.) - Kjøletiltak for å unngå skadelig høye herdetemperaturer eller for å bringe betongtemperaturen raskere ned i likevekt Akkumulert Sted K2600 :

191 Statens vegvesen Region øst D1-97 Sted K2600: Mobekk Bru med omgivelsene. Element D1: Bruplate b) Liming med epoksy i støpeskjøter inngår i prosess Betongen skal være i samsvar med NS-EN og spesifikasjonene i det etterfølgende. Betong SV-40 og SV-30 skal være i samsvar med bestandighetsklasse MF40, unntaksvis M40. MF40 tillates alltid benyttet selv om kun M40 er krevet. Betong etter disse spesifikasjonene er "egenskapsdefinert betong" i henhold til NS-EN Endring av spesifikasjonene etter metoden "Ekvivalente betongegenskaper" fra entreprenørens eller betongleverandørens side tillates ikke. Delmaterialer Sement Sement skal være i fasthetsklasse 42,5 eller 52,5 og i samsvar med reglene for Bestandighetsklasse MF40 i NS-EN Fortrinnsvis velges sement med lavt vannbehov og moderat varmeutvikling. Sementtyper Norsk Standard ikke har regler for tillates ikke benyttet uten skriftlig aksept fra byggherren. Søknad om eventuell aksept skal inneholde dokumentasjon av sementens sammensetning og egenskaper, samt hvilke konsekvenser sementen har for betongsammensetning og betongegenskaper. Tillatelse til bruk av sementtyper med tilleggsbenevnelse RR ("Rapidsement") for å oppnå større herdevarme eller høyere tidligfasthet må innhentes i hvert enkelt tilfelle, bortsett fra betong til prefabrikkerte betongelementer. Til slike anvendelser forutsettes det benyttet produksjonsmetoder som ivaretar de risiki slik sement medfører (vanskelig støpelighet, raskt støpelighetstap, rissdannende temperaturgradienter, større herdespenninger etc.) slik at elementene er uten termisk opprissing eller mindreverdig utstøping. Sulfatbestandig sement (SR-sement) skal kun benyttes der dette er spesifisert. Tilsetningsstoffer Vannreduserende/plastiserende og/eller superplastiserende tilsetningsstoff skal benyttes i all betong. Andre tilsetningsstoffer enn luftinnførende, luftdempende, plastiserende/vannreduserende, superplastiserende eller retarderende stoffer kan ikke benyttes uten at de er spesifisert av byggherren eller etter samtykke i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsstoff skal velges med henblikk på god støpelighet, tilstrekkelig varighet av støpeligheten og stabilitet av luftporene. Den valgte kombinasjonen av tilsetningsstoffer skal være testet sammen med den aktuelle sementen mhp. luftutvikling og nødvendig blandetid for full effekt. Kombinasjonen skal være dokumentert å gi et finfordelt luftporesystem som gir betongen god frostbestandighet, og som er stabilt under transport og utstøping fram til betongen har størknet. Doseringen av plastiserende tilsetningsstoff skal være tilstrekkelig til å dispergere alle lim- og finstoffer, men ikke så høy at betongens komprimerbarhet, varighet av støpelighet eller tendens til opprissing/plastisk svinn blir negativt influert. Doseringen av P-stoff (lignosulfonat med 40 % tørrstoff) skal ikke overstige 0,8 % av sementvekten. Om nødvendig skal reseptutviklingen inkludere fullskala prøveblandinger og prøvestøp med alternative tilsetningsstoffprodukter, kombinasjoner og doseringer, for valg av gunstigste alternativ. Tilslag Dersom ikke tilslag dannet ved en industriell prosess er spesifisert benyttet, skal tilslag være naturlig tette og mekanisk sterke bergarter. Tilslaget som benyttes skal ha jevn kvalitet. Til betong av fasthetsklasse B35 eller høyere, eller bestandighetsklasse M45 eller bedre, tillates ikke brukt gjenvunnet tilslag av resirkulert betong. Sjøgrabbet tilslag tillates ikke benyttet. I tillegg til de obligatoriske krav som stilles i NS-EN og NS-EN skal tilslaget være i samsvar med: - Flisighetsindeks for grovt tilslag: Kategori Fl 35 - Finstoffinnhold, grovt tilslag: Kategori f1,5 Akkumulert Sted K2600 :

192 Statens vegvesen Region øst D1-98 Sted K2600: Mobekk Bru - Finstoffinnhold, naturlig gradert 0/8 mm tilslag: Kategori f10 - Motstand mot knusing for grovt tilslag: Kategori LA35 - Korndensitet: Krav til betongens densitet skal oppfylles - Vannabsorpsjon, tilslag < 8 mm: maks 1,5 % - Vannabsorpsjon, tilslag > 8 mm: maks. 1,2 % - Motstand mot frysing og tining for grovt tilslag: Frostbestandig - Kloridinnhold: maks 0, % - Syreløselig sulfat: Kategori AS0,2 - Forurensninger som påvirker størkning og herding: * maks. reduksjon av 28 dg trykkfasthet: 10 % * maks endring av størkningstid: 30 minutter - Forenklet petrografisk analyse: Forekomst av magnetkis og svovelkis i tilslaget skal undersøkes og kommenteres. Dersom det i den spesielle beskrivelsen er spesifisert krav til den herdnede betongens E-modul, skal det velges tilslag med slik stivhet at dette kravet oppfylles. Samsvar med spesifiserte krav skal dokumenteres ved prøving av betongen som er forutsatt anvendt i prosjektet. Tilslagets største nominelle kornstørrelse Dmaks skal velges ut fra armeringstetthet og andre hindringer for utstøpingen, men bør ikke være mindre enn 16 mm eller større enn 32 mm. Blandevann Resirkulert vaskevann fra betongproduksjonen kan benyttes dersom det påvises at det ikke påvirker fersk eller herdnet betongs egenskaper negativt. Sjøvann eller brakkvann tillates ikke brukt verken som blandevann eller til fuktig herding av betong. Betongsammensetning Generelt Materialsammensetningen skal være slik at spesifisert fasthetsklasse blir oppfylt og dessuten i samsvar med de kravene som gjelder for den betongspesifikasjon som er angitt. Betongkvaliteten benevnes f.eks. B45 SV-40. Betongspesifikasjon velges i henhold til Håndbok 185 "Prosjekteringsregler for bruer". Element D1: Bruplate Ved bruk av sement CEM II/A-V i SV-40 og SV-30 skal silikadoseringen være 3-5 % av sementmengden. Virkningsfaktoren for silikastøv settes lik 2,0 i forhold til både CEM I og CEM II for SV-40 og SV-30 betong. Densitet Tillatelse til bruk av betong med avformingsdensitet under 2300 kg/m³ eller over 2500 kg/m³, må innhentes hos byggherren av hensyn til lastforutsetningene. Betongens sammensetning (inkl. luftinnhold) og densitet skal forelegges byggherren som grunnlag for å gi tillatelse. Begrensningene med hensyn til betongdensitet innebærer at ikke alle tilslag definert som "normaltilslag" i NS-EN kan tillates benyttet i alle tilfeller. Kloridinnhold Kloridinnholdet skal ikke overstige kloridklasse Cl 0,10. Dette gjelder for sementlim, mørtel og betong uansett armeringsgrad/armeringstype. Akkumulert Sted K2600 :

193 Statens vegvesen Region øst D1-99 Sted K2600: Mobekk Bru Betongegenskaper Støpelighet Delmaterialer, betongsammensetning og konsistens skal velges med henblikk på støpelighetsegenskaper som gir sikkerhet for tett og homogen utstøpning. Betong som viser skadelig separasjon skal ikke utstøpes i konstruksjonen. Med unntak av tilsiktede konsistensvariasjoner på grunn av spesielle utstøpingsforhold, eksempelvis tett armering eller sterkt hellende overflate, skal betongens konsistens ved levering holdes mest mulig konstant innenfor en og samme støp. Ved spesielt vanskelig utstøpning kan det benyttes maksimal steinstørrelse ned til 16 mm, eventuelt redusert steinmengde, eller betongen kan gjøres bløtere ved hjelp av superplastiserende tilsetningsstoff. Selvkomprimerende betong, kfr. Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 29, kan benyttes dersom dette avtales med byggherren. Ved reseptutviklingen skal det dokumenteres ved prøveblanding og egenskapskontroll at betongen er så robust proporsjonert at den kan tåle normale variasjoner i delmaterialer og oppmåling (f.eks. ved vanninnhold lik reseptens verdi ± 2,5 %) og fortsatt oppfylle fastlagte kriterier, uten å separere eller miste flyteevnen. Det må etableres tilfredsstillende mottakssystem med kompetent vurdering og kontroll av betongegenskapene på byggeplassen. Om ikke andre kriteritier er fastlagt, enten i den spesielle beskrivelsen eller ved avtale med byggherren, skal betongen oppfylle krav til både synkutbredelse og utflytingstid T500, og være uten synlig vannutskillelse eller slamlag i utflytingsfronten. Om ikke tilfredsstillende egenskaper dokumenteres på annen måte skal T500 være større enn 2 sekunder. På forlangende skal entreprenøren utføre prøvestøp med selvkomprimerende betong for å dokumentere ferdigheter, betongegenskaper og resultater. Frostbestandighet Betong til konstruksjonsdeler som utsettes for frysing/tining i fuktig tilstand skal tilsettes luftinnførende tilsetningsstoff. Likeledes alle konstruksjonsdeler som utsettes for tinesalt eller saltsprut og saltføyke. Dersom betongens frostbestandighet ikke dokumenteres på annen måte akseptert av byggherren, skal doseringen av luftinnførende tilsetningsstoff være slik at luftporevolumet målt i den ferske betongen umiddelbart før utstøping (etter eventuell pumping) er: 5,0 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser til og med B 45, 3,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser over B 45. Betongframstilling Blandeanlegg Blandeanlegget skal være sertifisert av et godkjent teknisk kontrollorgan i henhold til NS-EN 206-1, i den kontrollklassen som er spesifisert. Dersom bruk av blanderier med krevd sertifisering medfører uforsvarlig lang transporttid eller andre åpenbare risiki for kvaliteten, kan byggherren for mindre prosjekter gi tillatelse til bruk av blandeanlegg med sertifisering i lavere kontrollklasse. Det skal i så fall avtales tiltak for å dokumentere at alle kvalitetskrav overholdes. Kontinuerlig blander tillates ikke. Produsenten skal ha avdelt eget laboratorium som er innredet og drevet slik at prøving kan foregå i samsvar med gjeldende norske standarder og beskrevne prøvingsmetoder. For hver enkelt blanding skal innveiingen av delmaterialer styres ved blandeanleggets styresystem, slik at blandingsforhold og masseforhold er i samsvar med resepten innenfor gjeldende toleranser. Alle data for kontroll av betongens sammensetning skal kunne fremlegges ved forespørsel, enten elektronisk eller på papir. Element D1: Bruplate Akkumulert Sted K2600 :

194 Statens vegvesen Region øst D1-100 Sted K2600: Mobekk Bru Element D1: Bruplate Blande- og transportkapasiteten skal være tilstrekkelig til at konstruksjonsdelene med sikkerhet kan utstøpes med forutsatt støpehastighet, og uten utilsiktede støpeskjøter eller skjemmende streker i overflaten der støpefronten har ligget i ro. Vesentlige pauser i leveransen utover de avtalte skal ikke forekomme. Forhåndsdokumentasjon Før betongarbeidene starter skal dokumentasjon av betongprodusentens innledende prøving i henhold til NS-EN være overlevert byggherren. Utarbeidelse av ny resept ved ekstrapolasjon av trykkfasthet, masseforhold eller lignende aksepteres ikke. Dersom det ikke eksisterer erfaringsdata fra de siste 6 månedene for spredning i betongkvaliteten ved de aktuelle betongproduksjonsforholdene og den aktuelle betongproporsjonering, skal det ikke antas lavere verdi for fasthetsmarginen fcm - fck enn 9 MPa (terningfasthet) ved 28 døgns betongalder når betongproduksjonen skal starte. I kontrollklasse Utvidet kontroll skal betongreseptens egnethet verifiseres ved fullskala blanding(er) med den aktuelle blandemaskinen og med den transporttid som vil være aktuell. Endringen i konsistens og luftinnhold ved transporten til byggeplassen skal dokumenteres. Byggherren skal varsles i rimelig tid for å kunne observere prøvingen. Resultatene av prøvingen, deriblant betongens egenskaper i fersk tilstand samt entreprenørens vurdering av bruksegenskapene, meddeles byggherren. Dokumentasjon av aktuelle betongresepters samsvar med spesifiserte krav skal være overlevert byggherren til uttalelse før støping av permanente konstruksjoner kan starte. Dersom det foreligger erfaringer fra de siste 6 månedene for bruk av betong framstilt med samme sammensetning, delmaterialer og blandeutstyr til tilsvarende konstruksjoner, og med tilsvarende transportlengde, kan alternativt dokumentasjon for denne betongen overleveres byggherren. Reseptendringer c) Byggherren skal alltid holdes orientert om hvilke delmaterialer (tilsetningsstoffer inkludert) og hvilken blanderesept som benyttes. Skifte av noe delmateriale betinger ny innledende prøving som skal forelegges byggherren før skiftet iverksettes. Mindre justeringer av tilsetningsstoffdoseringene for å holde jevn konsistens og/eller luftinnhold anses ikke som reseptendringer. Betongutførelsen skal være i samsvar med NS 3465, supplert med spesifikasjonene i det etterfølgende. Betongarbeidene skal planlegges, ledes og gjennomføres fagmessig og med hensyntagen til den aktuelle betongens egenskaper i fersk og herdnende fase, og til de aktuelle værforhold. Under utførelse av betongstøp skal alltid en ansvarlig arbeidsleder være til stede. Tilrigging og støpeplaner Både betongarbeidene generelt og hver enkelt støp skal planlegges og forberedes med så stor støpe- og komprimeringskapasitet at utstøpingen kan utføres med sikker margin. Ved bestilling av betong skal entreprenøren foruten de grunnleggende krav spesifisere de tilleggsegenskaper for den ferske betongen som er nødvendige pga. utførelsesmetoden. Støpeplaner skal inkludere reserveutstyr (ev. også reserveblanderi) eller andre planlagte tiltak dersom noe utstyr skulle svikte. Utstøping skal ikke starte før all tilrigging og alle forberedelser er fullført. Byggherren skal holdes orientert om når støp skal utføres. Utstøping Før støping starter skal formen og støpeskjøter være ren for alle fremmedlegemer (sagflis, trebiter, avklippet bindetråd, snø og is etc.). Betongen skal håndteres på en slik måte at skadelig separasjon unngås. Ved bruk av selvkomprimerende betong skal separasjonsfaren spesielt iakttas, kfr. utførelsesreglene for slik betong angitt i Norsk Akkumulert Sted K2600 :

195 Statens vegvesen Region øst D1-1 Sted K2600: Mobekk Bru Betongforenings Publikasjon nr. 29. All støp med selvkomprimerende betong skal planlegges spesielt ut fra de betongegenskaper og utførelsesregler som gjelder for slik betong. Videre må det påses at utstøpingen pågår kontinuerlig uten avbrudd, slik at det ikke oppstår skjemmende streker i overflaten. Ved støping fra større høyder skal det sikres at betongen kan falle fritt uten å separere ved slag mot f.eks. armering. Ved oppstart av støp fra større høyder, skal betongen føres ned gjennom strømpe, støperør, pumpeslange e.l., slik at separasjon og steinreir unngås. Ved trang eller hellende forskaling skal betongen føres ned i strømpe eller rør. I tykke plater, vegger og høye bjelker skal betongen legges ut i horisontale, jevntykke lag av tykkelse tilpasset konstruksjonens geometri og betongens komprimerbarhet. All betong (unntatt selvkomprimerende betong) skal komprimeres ved systematisk vibrering umiddelbart etter at den er plassert i formen. Det skal legges spesiell vekt på komprimeringen mot støpeskjøter og i lagskjøter. Komprimering med stavvibrator skal utføres også der overflaten avrettes med vibrobrygge. Betong utstøpt mot herdnet betong i vertikale støpeskjøter skal revibreres minimum ½ time etter utstøping. Støpeutførelsen skal være tilpasset konstruksjonens tendens til opprissing pga. f.eks. deformasjoner i forskalingen og setninger i reis, samt betongens risstendens pga. f.eks. siging og plastisk setning, slik at skader unngås. Stigehastigheten ved støping av vegger og søyler skal være så stor at kaldskjøter eller skjemmende striper i lagskjøtene unngås, men så lav at det ikke oppstår setningsriss. Eventuelt kan vegger/søyler revibreres i de øverste 1 til 2 meter etter at betongen har satt seg, for å unngå setningsriss. Ved tverrsnittsoverganger skal det tas støpepause av varighet bestemt av den utstøpte betongens konsistenstap, eller det skal revibreres for å unngå setningsriss. Endelig komprimering og overflatebehandling av frie (uforskalte) overflater skal gjøres på et så sent tidspunkt at betongen har unnagjort sin plastiske setning. Konstruksjoner som blir utsatt for tilsøling av betong eller sementvann skal være tildekket under støpearbeidet, eller de skal rengjøres umiddelbart etterpå. Støpeskjøter Herdnet betong og skjøtejern i støpeskjøter skal rengjøres for forurensninger, løst materiale og annet som kan redusere vedheften før det støpes inntil. Når det støpes, skal den flaten det støpes mot være uten fritt vann og den bør være tørr. Beskyttelse av utstøpt betong Nystøpt betong skal beskyttes mot skadelige påvirkninger som nedbør, kulde, uttørking etc. Spesielt gjøres det oppmerksom på faren for frostskader og/eller opprissing ved avkjøling av utildekket overflate av tykke dekker og fundamenter, og risikoen for opprissing pga. rask avkjøling ved tidlig forskalingsriv. Ved støp hvor det er fare for frostskader på nystøpt betong nær støpeskjøter, skal det gjennomføres isolerings-/oppvarmingstiltak for å unngå frost i fersk/ung betong, og det skal påvises ved hjelp av temperaturmålinger at betongen får den nødvendige herdetemperatur, slik at forutsatt fasthet ved avforskaling, oppspenning etc. blir oppnådd. Utstøpt betong skal ikke utsettes for rystelser (pga. sprengning, peleramming, komprimering etc.) før betongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet til å unngå skader. Element D1: Bruplate Det skal treffes tiltak slik at oljesøl og andre forurensninger ikke forekommer på den herdede betongen. Etterarbeider Eventuelle støpesår/steinreir skal meisles rene inn til tett betong og utbedres fagmessig i samsvar med utarbeidete prosedyrer. Utbedringene foretas snarest, slik at reparasjon og underbetong kan herdne sammen. Hvis nødvendig settes det i verk tiltak for å gjøre seg uavhengig av værforholdene ved utførelse av herding av reparasjonen. På synlige flater skal utmeislet område være avgrenset av mest mulig rette kanter, f. eks. Akkumulert Sted K2600 :

196 Statens vegvesen Region øst D1-102 Sted K2600: Mobekk Bru ved saging der dette er mulig. På synlige betongoverflater skal grater og knaster fjernes. På alle flater som ikke blir nedfylt skal utstående spiker fjernes umiddelbart etter riving av forskalingen. Element D1: Bruplate e) Skadelige riss som skyldes utførelsen skal utbedres kostnadsfritt for byggherren. Følgende risstyper anses normalt skadelige: - gjennomgående vannførende riss uansett rissvidde - riss inn til og på langs av armeringsjern - riss inn til armeringen med åpning over 0,35 mm i betongoverflaten Fasthetsprøver skal bestå av minst 2 prøvestykker testet ved samme alder. Vurdering av kontrollresultater Hvert enkelt kontrollresultat skal vurderes så snart det foreligger med hensyn til samsvar med spesifiserte krav, kassasjon av betongen eller korreksjon av produksjonen. Resultater fra samsvarskontrollen stilles opp separat for hver betongspesifikasjon/fasthetsklasse. SV-40 og SV-30 skal ikke inngå i noen betongfamilie, men kan samsvarsvurderes sammen med annen MF 40 betong produsert etter de samme reseptene. Ulike resepter innen samme spesifikasjon (f.eks. B45 SV-40) kan inngå i samme samsvarsvurdering. Sammenstillingen skal medfølges av en vurdering av om resultatene er tilfredsstillende eller om de betinger korreksjon av produksjonen. Samsvarskontroll Ved start av produksjon med en resept det ikke foreligger erfaringer med fra de siste 6 måneder skal samsvarskontrollen starte med 3 prøver av de første 50 m³, og deretter følge reglene for "innledende produksjon". Dersom det er påvist og dokumentert at luftinnholdet i betongen er tilnærmet uforandret fra produksjonsstedet til leveringsstedet, kan samsvarskontrollen utføres på produksjonsstedet. Dersom det ikke er dokumentert at luftinnholdet forblir tilnærmet uendret ved transporten, skal samsvarskontrollen av luftinnhold utføres på prøver tatt ut på leveringsstedet, etter transport til byggeplassen og etter eventuell justering med tilsetningsstoff. Dersom betongen pumpes, skal prøver tas etter pumping der det er mulig. Dersom luftinnholdet øker ved transporten, skal også prøver for samsvarsprøving av fasthet tas på byggeplassen. For betong med krav til luftinnhold skal, som en del av produksjonskontrollen, luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støpingen starter, og etter endring av L-stoff doseringen. Videre skal luftinnholdet kontrolleres på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. Identitetsprøving For spesielt påkjente konstruksjonsdeler som kragarmer for fritt frambygg bruer, søyler etc. skal fastheten bestemmes ved identitetsprøver på byggeplass med minst én prøve, normalt tre prøver, pr. støpeavsnitt. Luftinnholdet kontrolleres alltid på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. På byggeplassen skal luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støping starter, og videre ved fortløpende støping minst hver 3. time eller minst 1 gang pr. påbegynte 50 m³. Dersom luftinnholdet øker ved transporten til byggeplassen skal prøvingshyppigheten for luftinnhold dobles i forhold til dette. Konsistens (synkmål, utbredelsesmål etc.) måles ved behov for å kontrollere støpelighet og/eller støpelighetstap. Ved bruk av selvkomprimerende betong måles alltid synkutbredelse og utflytingstid T500 ved start av støp. I den kalde årstiden og ved spesielt varmt vær måles den ferske betongens temperatur på byggeplassen med minst samme hyppighet som luftinnhold. Masseforhold, reseptsamsvar Akkumulert Sted K2600 :

197 Statens vegvesen Region øst D1-103 Sted K2600: Mobekk Bru Om ikke annet er avtalt skal det for hver påbegynte 500 m³ settes opp en oversikt over oppmålingsnøyaktighet/reseptsamsvar og oppnådd masseforhold ut fra blandeanleggets innveiingsdata og målinger av fukt i tilslag. Hver oversikt skal omfatte minst 10 sett innveiingsdata. Effektivt masseforhold beregnes på grunnlag av målte verdier for tilslagets vannabsorpsjon. Dersom materialutmålingen (er- og bør-verdier) samt andre variable for kontroll av reseptsamsvar og masseforhold er trykket på leveringssedlene av blandeanleggets styresystem, kan hyppigheten av slike oversikter reduseres til for hver påbegynte 2000 m³. For hver påbegynte 1000 m³ skal masseforholdet bestemt ut fra blandeanleggets innveiingsdata verifiseres med minst 5 stk uavhengige målinger etter en anerkjent metode. Målemetoden kan bestemme masseforholdet direkte, eller den kan bestemme betongens vanninnhold ved uttørking i mikrobølgeovn eller ved tilsvarende metode. Enkeltprøver for kontroll skal være representative prøver av forskjellige betonglass/ satser uttatt på byggeplassen. Masseforholdet bestemt ut fra innveiingsdata og ved verifiseringsmetoden skal sammenholdes. Ved vurdering skal det tas hensyn til begge metodenes grad av nøyaktighet. Element D1: Bruplate Dersom innveiingsdata og/eller masseforhold ikke samsvarer med resepten, skal årsaken til avviket fastlegges og korrigering gjennomføres. Mengden måles som netto prosjektert volum etter tegninger uten fratrekk for volumet av armering, kabelrør og innstøpningsgods. Hvor det skal støpes mot berg og bergets overflatenivå før sprengning ikke er som antatt, beregnes volumet iht. tegninger med korrigert nivå for underkant fundament. Det gis ikke tillegg for eventuelle større betongmasser på grunn av unøyaktig graving eller sprengning. Dersom det er prosjektert forskaling med uregelmessig overflate (f.eks. spunt, profilering etc.) inngår all betong til forskalingens berøring i prosjektert volum. Enhet: m³ K2600- D1 Betongstøp over vann, normalvektsbetong Omfatter levering, utstøping og avretting av betong, herdetiltak og beskyttelse av betongen mot skadelige påvirkninger samt flikk og etterarbeider. Etterarbeider utover dette inngår i prosess og b) Betongstøp regnes utført over vann dersom arbeidet utføres over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Krav til fasthetsklasse og betongspesifikasjon skal angis i den spesielle beskrivelsen K2600- D1 Betongavretting på løsmasser b) c) Betongkvalitet minst B30 M60 etter NS-EN Betongavrettingen skal utføres på hele fundamentets berøringsflate og minimum 150 mm utenfor denne. Tykkelsen skal ingen steder være mindre enn 50 mm, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Avrettingsnøyaktigheten skal være slik at kravene til overdekning for armering i fundamentet med sikkerhet oppfylles. Mengden måles som netto prosjektert areal, inklusiv arealet inntil 150 mm utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m² Gjelder under overgangsplater. m 2 75 Akkumulert Sted K2600 :

198 Statens vegvesen Region øst D1-104 Sted K2600: Mobekk Bru Element D1: Bruplate K2600- D K2600- D K2600- D1 Betong SV-40 Betong B45 SV-40 Behandling av fersk og herdnende betong Prosessen beskriver tiltak som utførelsesmessig hører sammen med prosess 84.4, og må leses i sammenheng med denne. Omfatter overflatebearbeiding av fersk betong for å oppnå en nærmere beskrevet overflatestruktur og/eller samsvar med toleransekravene angitt i prosess 84 eller den spesielle beskrivelsen. Videre omfattes herdetiltak (inklusiv bruk av herdemembran) samt tiltak for å sikre mot uheldige effekter av betongens herdevarme (f. eks. spesiell tildekking/isolering, kjøling av fersk betong, kjøling av herdnende betong med innstøpte kjølerør, oppvarming av herdnet betong med varmekabler etc.). m De beskrevne tiltakene utføres på et slikt tidspunkt at de gir mest mulig gunstig resultat. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² K2600- D1 Avretting og pussing av betongoverflate Omfatter endelig overflatebearbeiding ved tetting og glatting av betongoverflaten utover det som inngår i prosess c) e) Avretting av brudekker inngår i prosess Betongoverflaten trekkes av med rettholt e.l. og bearbeides med trebrett eller tilsvarende slik at den er fri for groper hvor vann kan bli stående. I tillegg skal overflaten stålglattes dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Overflaten skal tilfredsstille samme toleranseklasse som konstruksjonsbetongen forøvrig, kfr. prosess 84. For sidekanter/kantbjelker må det legges vekt på å oppnå et tiltalende utseende. Disse ansees som "karakteristiske linjer i byggeverkets lengderetning" se prosess 84. Gjelder kantbjelke. m K2600- D1 Avretting og bearbeiding av brudekke b) c) Omfatter den nødvendige avretting og overflatebearbeiding for å oppfylle de gitte krav. Utbedring av overflate som ikke oppfyller de gitte krav skal utføres med materialer og metoder akseptert av byggherren. Dekkestøpen skal planlegges og utføres med sikte på en overflate som er best mulig egnet som underlag for slitelaget. Spesielle egenskaper som skal vektlegges, er rissfrihet, jevnhet og overflatestruktur. Om ikke annen metode aksepteres, ev. kreves av byggherren i den spesielle beskrivelsen, skal betongen i overflaten komprimeres og trekkes av med vibrobjelke/vibrobrygge opplagt på fastholdte, solid understøttede lirer/skinner som har underkant over ferdig betongdekke (luftlirer). Lirene skal ha stivhet tilpasset toleransekravene, belastninger fra avrettingsutstyret og avstanden mellom understøttelsene. Akkumulert Sted K2600 :

199 Statens vegvesen Region øst D1-105 Sted K2600: Mobekk Bru Element D1: Bruplate Vibratorens styrke og vibreringstiden må tilpasses slik at toppsjiktet blir fullstendig komprimert, uten at unødig sementslam trekkes opp i overflaten. For tykke dekker skal lirehøydene kontrolleres og eventuelt justeres før avtrekking, men etter at det vesentligste av betongen er støpt ut. Overflatejevnheten skal kontrolleres med rettholt straks etter avretting, slik at eventuelle feil kan rettes umiddelbart. Alle spor og ujevnheter glattes ut. Ved utførelse vinterstid samt vår og høst, beskyttes betongoverflaten mot mulige frostskader. Ved tykke bruplater og værforhold som gir risiko for rissdannende temperaturgradienter, skal også betongoverflaten beskyttes med egnet tildekking, varmeisolasjon e.l. Beskyttelsen skal bli liggende inntil risikoen for temperaturopprissing er over. Dersom overflatekravene ikke er tilfredsstilt, plikter entreprenøren for egen regning å utføre utbedringsarbeider på en måte som aksepteres av byggherren. Sårskader i betongen og avvik i armeringsoverdekning skal utbedres. Mindre støpefeil og svanker kan utbedres med sementbasert mørtel limt til underlaget med epoksylim eller med epoksymørtel som avstrøs med tørr, støvfri sand. Tykkelsen av epoksymørtelen skal ikke overstige ca. 20 mm. Det benyttes samme type epoksylim for priming og mørtel. Sandkvalitet, mengde og kornfordeling for tilslag i mørtel og til avstrøing skal være iht. epoksyleverandørens spesifikasjon. Større støpefeil eller defekter meisles ut og gjenstøpes med sementbasert mørtel eller betong som limes til underlaget med epoksylim. Flikk med sementbasert materiale må gis tilstrekkelig herdebetingelser og beskyttes mot rask uttørking. e) Frilagt armering skal rengjøres ved blåserensing. Alt løst materiale skal fjernes med vann- og oljefri trykkluft. Deretter påføres epoksyprimer og armeringen beskyttes med epoksysparkel i omlag 5 mm tykkelse. Armering med undermåls overdekning tilleggsbeskyttes med epoksysparkel eller epoksyimpregnering av betongen. Epoksybehandlet flate skal avstrøs med tørr, støvfri sand. Etter oppherdning skal alt løst materiale fjernes for å sikre heft for den videre oppbygning av belegningen. Sprekker og riss i brudekker skal utbedres med lettflytende epoksy selv om det skal legges egen fuktisolering. Før start av støp skal vibratorutstyret påmontert lekt tilsvarende minimumstykkelsen av overdekning pluss ev. slitelag trekkes over lirene for å kontrollere at minimumstykkelsen oppnås. Det kontrolleres også at armeringen er fast bundet og at det ikke finnes oppstikkende enkeltstenger. For å dokumentere samsvar med de geometriske toleransene skal entreprenøren utføre geometrikontroll av ferdig avrettet brudekke, én gang før riving av stillas/understøttelse og én gang før belegningsarbeidene starter. Ved en av kontrollene skal målepunktavstanden velges så tett at alle rygger/svanker klart fremkommer. Ved den andre kontrollen måles kun i karakteristiske snitt, f.eks. midt i felt, over støtte og ved støpeskjøter. For kjørebruer tegnes for hvert kjørefelt, 2 lengdeprofiler symmetrisk om kjørefeltets senterlinje i innbyrdes avstand 2 m. Lengdeprofilet tegnes i illustrerende målestokk, f.eks. 1:2 vertikalt og 1:100 i lengderetningen. Teoretisk linje samt data fra målinger av deformasjoner i reis/setninger for stillasfundamenter (kfr. prosess 84.1) tegnes inn slik at eventuelle avvik og årsak til disse klart fremkommer. Opptegnede profiler oversendes byggherren. I tillegg kontrolleres overflatejevnhet med 1 m og 3 m rettholt. Kontrollresultatene legges til grunn ved vurdering av behov for eventuelt opprettingslag i belegningen, og ved eventuell justering av veglinjens profil. Utbedring av riss og sprekker skal på forlangende kontrolleres med kjerneprøver. Akkumulert Sted K2600 :

200 Statens vegvesen Region øst D1-106 Sted K2600: Mobekk Bru Element D1: Bruplate K2600- D K2600- D K2600- D1 Avretting og bearbeiding av brudekke som skal asfalteres e) Ved avvik ut over toleransene gitt i prosess 84 pkt. d kan entreprenøren bli pålagt å frese/slipe brubanen inntil den er i samsvar med de tillatte avvik, eller å bekoste et avrettingslag av bituminøse materialer. Betongdekke som skal ha fuktisolering skal dessuten være mest mulig fritt for grater, sprang og topper. Alle slike defekter med høyde over 3 mm skal fjernes, eksempelvis ved sliping. Herdetiltak c) Omfatter materialer og arbeider til etterbehandling av utstøpt betong, utover de beskyttelsestiltak som inngår i prosess 84.4 Dersom værforholdene er slik at betongen er utsatt for uttørking, skal herdetiltakene utføres umiddelbart og i takt med avretting/utbedring av eventuelle overflateavvik. Herdetiltak for brudekker Omfatter alle materialer og arbeider til systematisk gjennomførte herdetiltak for brudekker og ev. andre konstruksjonsdeler, det vil si herdemembran, plastfolie eller ethafoam varmeisolasjon samt presenning. m b) c) I prosessen inngår flere av de herdetiltak som er beskrevet som separate prosesser foran. Herdemembran skal oppfylle kravene i prosess Plastfolie/ ethafoam-matte skal oppfylle kravene i prosess , og ha ca. 2 meters bredde. Presenninger skal være tette og uskadde. Arbeidene med plastfolie og presenning forutsettes i hovedsak utført fra gangbaner på hver side av brudekket, kfr. prosess og Herdemembran påføres umiddelbart etter avtrekking og ev. utbedring av overflateavvik. Herdemembransprøyte skal ha tilstrekkelig kapasitet og rekkevidde til å påføre sammenhengende membran over hele dekket. Så snart nye 2 meter dekkelengde er avtrukket og påført herdemembran, forsegles overflaten ytterligere med plastfolie, som legges med overlapp. I den kalde årstiden, og ved forhold hvor det er risiko for termisk opprissing (eksempelvis stor betongtykkelse eller stor variasjon i betongtykkelse), benyttes ethafoam-matter i stedet for plastfolie. Så snart en dekkelengde tilsvarende presenningens bredde er belagt med plastfolie/ethafoam legges presenning over. Presenningen strammes over dekket og festes godt slik at den ikke kan blåse av. Hele tildekningen skal ligge på plass i minimum 7 døgn. Gjelder brudekke, kantbjelker og overgangsplater. m K2600- E0 87 K2600- E0 Fuktisolering/Slitelag BRUBELEGNING, UTSTYR OG SPESIALARBEIDER Akkumulert Sted K2600 :

201 Statens vegvesen Region øst D1-107 Sted K2600: Mobekk Bru Element E0: Fuktisolering/Slitelag 87.1 K2600- E0 Fuktisolering, slitelag, fugeterskler og asfaltfuger Omfatter fuktisolering og asfaltering av brudekker og konstruksjoner i fylling inklusive spesielle arbeider for avslutninger i sidekant brudekke og i bruavslutninger, tilslutninger til føringskanter, kantdragere eller betongrekkverk, rekkverksstolper, vannavløp og asfaltdekke på tilstøtende vei samt legging i rekkverksrom. Rissanvisende fuger, asfaltfuger og fugeterskler inngår i prosessen. Dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen inngår telting med tørking ev. oppvarming, samt beskyttelse av benyttede materialer mot skadelige påvirkninger i herdetiden og inntil beskyttende lag blir lagt for utførelse under kontrollerte forhold for eksempel vinterstid. I prosessen inngår kontroll av underlag før utførelse og nødvendig rengjøring av forbehandlet flate for å sikre at krav er tilfredsstilt når belegningsarbeider starter. Dersom forbehandling ikke er tilfredsstillende skal byggherren varsles og korrigerende tiltak avtales. - Grunnarbeider ved konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81 - Betongslitelag inngår i prosess Forbehandling av betong før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av stål før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av tre før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av aluminium før påføring/utlegging inngår i prosess Slitelag av tre inngår i prosess og Løsmassearbeider og spesielle tiltak for å beskytte fuktisolering/membran mot penetrering og/eller nedrivning inngår i prosess 81. Armert påstøp med samme formål inngår i prosess 84. b-c) Det vises til Håndbok 8 Vegbygging, Håndbok 163 Vann og frostsikring i tunneler og den spesielle beskrivelsen. Samtlige krav til materialer og utførelse som fremgår av denne eller underordnede prosesser er minimumskrav. Dersom leverandørens anvisning avviker fra disse i skjerpende retning gjelder leverandørens beskrivelse. Materialer og produkter skal transporteres, oppbevares og benyttes i henhold til leverandørens anvisning. Type underlag som skal belegges, fuktisolering, eventuelt avrettingslag, asfaltslitelag og total tykkelse skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. Entreprenøren skal utarbeide en belegningsplan hvor alle arbeidsoperasjoner beskrives og rekkefølge på de ulike typer arbeider fremkommer. Belegningsplanen skal sikre at arbeidene utføres under tilfredsstillende forhold og på en måte som gir god kvalitet på sluttresultatet. Belegningsplan oversendes byggherren til gjennomsyn og kommentarer i god tid før utførelse. Ferdig rengjort underlag skal ikke trafikkeres og brudekket skal ikke brukes for lagring av materialer og utstyr før arbeidene er ferdig utført. Arbeider på eller nær flater som skal belegges og som kan forurense underlaget skal ikke utføres før belegning er ferdig. Massetransport og bruk av utstyr for utførelse av belegningsarbeidene skal planlegges og utføres slik at forbehandlet underlag ikke forurenses og korrosjonsbeskyttelse ikke skades. Videre skal utlagt fuktisolering ikke forurenses eller skades ved at omfang av ferdsel, transport og bruk av utstyr som belaster utlagt fuktisolering minimaliseres og foregår på en mest mulig skånsom måte. Belastning må ikke forekomme før materialer har oppnådd tilstrekkelig styrke. Ved legging av asfaltdekker skal massetransport til utlegger om mulig foregå på allerede utlagt, avrettet og komprimert asfalt. Arbeidsoperasjoner som innebærer at tyngre utstyr og kjøretøy belaster utlagt fuktisolering eller asfaltdekke skal planlegges og utføres slik at tiden Akkumulert Sted K2600 :

202 Statens vegvesen Region øst D1-108 Sted K2600: Mobekk Bru hvor belastning opptrer blir kortest mulig og flyttes umiddelbart etter utførelse. Videre skal alt arbeid planlegges og utføres på en slik måte at øvrige deler av brua ikke påføres skader. Dersom dette likevel skjer, skal det utbedres med materialer og utførelse som gir like god kvalitet og visuelt inntrykk som før skader inntraff, kostnadsfritt for byggherren. Element E0: Fuktisolering/Slitelag d) Jevnhetsklasse på overkant slitelag skal være som for tilstøtende veg og i henhold til Håndbok 8 Vegbygging dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen. Dersom jevnhetsklasse på tilstøtende veg ikke er angitt, skal den fremgå av den spesielle beskrivelsen. Utkiling av sprang i lengdeprofilet gjøres med følgende maksimale relative fall (Ima i forhold til teoretisk veglinje: Jevnhetsklasse 1: Imax = 2 Jevnhetsklasse 2 og 3: Imax = 4 Jevnhetsklasse 4: Imax = 8 e) Kontrollen skal utføres iht. kontrollplan utarbeidet av entreprenøren. Alle forhold på produksjonsstedet/byggeplassen som påvirker kvaliteten på fuktisoleringen, slik som vær og vind, temperatur, luftfuktighet, duggpunkt, temperatur i underlaget etc. skal registreres minst to ganger pr. skift og alltid når forholdene endres vesentlig. Registreringer skal oppbevares og oversendes byggherren på forlangende. For kontrollen skal entreprenøren ha følgende håndbøker, standarder og utstyr tilgjengelig: - Håndbok 5 Feltundersøkelser - Hygrometer/Psykrometer - Lufttermometer - Overflatetermometer - Duggpunktskalkulator - Skarp tynn kniv - Adhesjonstester (NS-EN 1542 for betongdekker og NS-EN ISO 4624 for ståldekker) Før arbeidene starter skal entreprenøren kontrollere forbehandlet flate visuelt og måle fuktinnhold og heft til underlaget. Alle skader og mangler i underlaget skal være utbedret og nødvendig bearbeiding for å gi tilfredsstillende heft skal være utført. Overflaten skal være ren og tørr, fri for løse partikler, skitt, begroing, fett og olje. Betongdekker skal være forbehandlet iht. prosess eller og rengjort for sementslam, mørtelsøl, membranherdner osv. Ståldekker skal være forbehandlet iht. prosess Tredekker skal være forbehandlet iht. prosess og fri for overflødig kreosot og det skal ikke være tegn til ny utsiving. Når belegningsarbeidene skal utføres i egen entreprise skal entreprenøren gi byggherren en skriftlig bekreftelse på at underlaget er kontrollert og forbehandling er tilfredsstillende. Dersom dette ikke er tilfelle, skal byggherren skriftlig meddeles mangler slik at byggherren kan iverksette korrigerende tiltak. Dette gjentas helt til bekreftelse kan gis. På ferdig lagt og herdet epoksy på betong skal heften kontrolleres med avtrekksprøver i henhold til Håndbok 5 Feltundersøkelser, metode (NS-EN 1542). Det skal tas 1 prøve bestående av 3 enkeltavtrekk for hver påbegynt 50 m². Dersom de 5 siste prøvene tilfredsstiller kravet, kan prøvningsfrekvensen reduseres til 1 prøve for hver 500 m². Kravet til heftfasthet er minimum 1,5 MPa for hver prøve, ingen enkeltavtrekk under 1,3 MPa. Akkumulert Sted K2600 :

203 Statens vegvesen Region øst D1-109 Sted K2600: Mobekk Bru Fuktinnhold i betongunderlaget kontrolleres dersom det har betydning for heft for kleber eller fuktisolering. Fuktinnhold skal ligge under øvre grense gitt av produktleverandør. Kontroll av fuktinnhold i betongunderlag utføres i henhold til Håndbok 5 Feltundersøkelser, metode , dersom produktleverandør ikke angir annen metode. Kontroll i forbindelse med legging av asfaltdekker utføres i henhold til gjeldende kontraktsgrunnlag for asfalteringsjobber for Statens vegvesen. Kontroll av kornkurve, bindemiddelinnhold og hardhet for isoleringsstøpeasfalt og Topeka 4S (Top 4S) levert i koker: Ved hver prøvetaking tas det ut en prøve til byggherren og en til entreprenøren. Entreprenøren kan om ønskelig benytte sin prøve i driftskontrollen. Under arbeidets gang skal det tas ut minst en prøve av polymermodifisert bitumenemulsjon PmBE60 (C60BP3) og en prøve av Topeka 4S pr. bru. Ved større bruer skal det tas en prøve pr koker hvorav en prøve pr 1000 m² brudekke analyseres for bestemmelse av sammensetningen (kornkurve og bindemiddelinnhold) og hardhet ved stempelinntrykk i henhold til Håndbok 4 Laboratorieundersøkelser, metode (NS-EN ). Masseprøver tas fra halvfull koker i henhold til Håndbok 5 Feltundersøkelser, metode Forbruk av materialer registreres og rapporteres. Element E0: Fuktisolering/Slitelag Mengden måles som prosjektert vekt fuktisolering og slitelag. Enhet: tonn K2600- E0 Full fuktisolering - A3 Omfatter full fuktisolering type A3-1 med epoksy og støpeasfalt, type A3-2 med prefabrikkert membran, type A3-3 med polyuretan eller type A3-4 med PmB-baserte materialer. Gjelder videre fuktisolering av brudekker og konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden. Eventuell beskyttelse av fuktisolering på konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81, 84 og b) Dersom prosess med underliggende prosesser ikke er benyttet i mengdefortegnelsen, inngår også alle tilslutninger. Finsand for sandavstrøing skal være rent steinmateriale av god forvitringsbestandig bergart. Finsand skal ha kornstørrelse 0,5-1,5 mm og være støvfri, tørr og fri for belegg. Epoksy for fuktisolering type A3-1 skal tilfredsstille følgende materialkrav: Epoksy skal være løsemiddelfri fra leverandør og brukes ufortynnet. Første lag skal være lettflytende epoksy for best mulig inntrengning og impregnering av betongunderlaget. Andre lag skal virke som en forsegling. Akkumulert Sted K2600 :

204 Statens vegvesen Region øst D1-110 Sted K2600: Mobekk Bru Lettflytende epoksy og epoksy til forsegling skal tilfresstille krav i tabell Element E0: Fuktisolering/Slitelag 1) Tabellen bygger på egenskaper og prøvingsmetoder definert i NS-EN ) Lettflytende epoksy skal være vannbestandig og løsemiddelfri 3) Tillatt avvik fra produsentens oppgitte verdi 4) Temperatur og skjærhastighet oppgis 5) Testbetingelser oppgis. Brukstiden skal være tilstrekkelig for jobben. Isoleringsstøpeasfalt for fuktisolering type A3-1 skal tilfredsstille krav i Håndbok 8 Vegbygging. Akkumulert Sted K2600 :

205 Statens vegvesen Region øst D1-111 Sted K2600: Mobekk Bru Prefabrikkert membran for fuktisolering type A3-2 og beskyttelseslag skal tilfredsstille krav i tabell Element E0: Fuktisolering/Slitelag 1) Tabellen bygger på egenskaper og prøvingsmetoder definert i pren ) L = på langs av banen, T = på tvers av banen 3) Type 1 er heft mellom membran og betong Polyuretan for fuktisolering type A3-3 skal tilfredsstille følgende krav: Det kreves dokumentasjon/garanti for at produktet kan benyttes ved de aktuelle klimatiske forholdene og at det fungerer sammen med de andre materialene som er tenkt benyttet i konstruksjonen. Polymermodifisert bitumen som benyttes til Top 4S skal tilfredsstille følgende krav: Bindemiddelet skal benevnes og dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN Det skal ha en elastisk tilbakegang ved 10 C på minimum 75 % og et mykningspunkt på minimum 80 C. Etter TFOT/RTFOT/Roterende kolbe skal bruddpunkt etter Fraass være maksimum -20 C. For å klare kravene må bindemiddelet normalt ha minimum 5 % SBS-tilsetning. Polymermodifisert bitumenemulsjon PmBE60 (C60BP3) for fuktisolering type A3-4 skal tilfredsstille følgende materialkrav: Basisbindemidlet skal ha et mykningspunkt på minimum 60 C og en elastisk tilbakegang ved 10 C på minimum 75 %. Emulsjonen skal benevnes og dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN og NS-EN Emulsjonen skal ha en viskositet (4 mm, 40 C) på 5-10 sekunder og et bindemiddelinnhold på 61 ± 1 %. PmBE60 vil fra og med 2008 benevnes C60BP3 og skal dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN og NS-EN Topeka 4S for fuktisolering type A3-4 skal tilfredsstille materialkrav angitt for massetypen i Håndbok 8 Vegbygging. Akkumulert Sted K2600 :

206 Statens vegvesen Region øst D1-112 Sted K2600: Mobekk Bru Element E0: Fuktisolering/Slitelag Membraner på konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden skal tilfredsstille krav i Håndbok 163 Vann og frostsikring i tunneler (2006). Fuktisolering type A3-4 kan brukes på horisontale flater på konstruksjoner i fylling. Fuktisoleringen må da gis en egnet beskyttelse mot penetrering fra overliggende masser som for eksempel et lag asfalt eller nettarmert påstøp i betong. c) Festemidler skal tilfredsstille krav angitt i prosess Lufttemperatur skal være over +10 C. Relativ fuktighet skal være lavere enn 80 % for fuktisolering type A3-1, A3-2 og A3-4 og lavere enn 70 % for fuktisolering type A3-3. Underlagets temperatur skal ligge minst 3 C over duggpunktet ved påføring. Sterk sol og store temperatursvingninger må ikke forekomme. Arbeidene utføres ved fallende temperatur. Materialleverandørs anvisning for legging eller montering skal legges til grunn. Tilslutninger utføres som beskrevet i prosess og aktuelle underprosesser. Full fuktisolering type A3-1 med epoksy og isoleringsstøpeasfalt Epoksy påføres i to lag ved hjelp av rulle, kost, gumminal eller lignende. Spesialsprøyte kan også benyttes men da skal første lag kostes grundig for å redusere omfang av småhull (pinholes) gjennom neste lag. Arbeidstrykk i spesialsprøyten skal dannes av væskepumper slik at drivgass ikke kommer i kontakt med epoksymateriale før det forlater dyse i munnstykke. Epoksymateriale skal fordeles jevnt over hele overflaten. I tilslutninger mot tidligere påført epoksy skal det være overlapp på minst 10 cm og det skal anordnes sone for nytt overlapp med epoksy mot neste påføringsetappe. Materialforbruk skal være ca 0,5 kg/m² i første lag og ca 1,0 kg/m² i andre lag som påføres vått i vått med første lag. Andre lag avstrøs med finsand i mengde 1-2 kg/m². Ved risiko for glidning mellom epoksy og isoleringsstøpeasfalt på grunn av stigningsforhold eller spesielle trafikkforhold kan det brukes økt kornstørrelse 2-4 mm, men med maksimal kornstørrelse 4 mm. Dersom vær eller andre forhold gir risiko for at første lag vil være utherdet før andre lag påføres, skal begge lag avstrøs. Avstrøing skal utføres slik at ferdig overflate ligner et steinfattig grovt sandpapir med oppstikkende steinkorn. Steinkorn skal ikke være gjennomgående i begge lag. Gjennomgående hull i epoksybelegget utbedres med lokal påføring av epoksy som sandavstrøs. Påføring av isoleringsstøpeasfalt skal ikke starte før epoksylagene har oppnådd tilfredsstillende herding. Isoleringsstøpeasfalt håndlegges eller legges ut med utlegger i 15 mm tykkelse. Massene legges direkte inn mot føringskanter eller kantdragere. Utlegging starter fra høyeste punkt på brudekke for å unngå oppdemming av vann mot leggekant som skal danne skjøt mot neste etappe. Ved skjøting skal kant på allerede utlagt masse oppvarmes med skjøtevarmer og skjøtene skal pusses omhyggelig til for hånd. Ved sår i skjøten skal det, dersom skjøteparti har tilstrekkelig høy temperatur, tilføres ny, varm masse som tilpusses til full homogenitet i skjøt. Dersom temperatur er for lav varmes skjøten forsiktig opp med propanflamme, ny varm masse tilføres og skjøten pusses til full homogenitet. På grunn av stor risiko for blæredannelse på det ubeskyttede Akkumulert Sted K2600 :

207 Statens vegvesen Region øst D1-113 Sted K2600: Mobekk Bru isoleringslaget skal slitelag legges så snart som mulig og senest 3 dager etter at isoleringsstøpeasfalten er lagt ut. Full fuktisolering type A3-2 med prefabrikkert membran. Betongunderlaget skal være fritt for knaster og grader som vil hindre full kontakt mot membran. Klebing utføres i henhold til spesifikasjon fra leverandør. Det skal være god dekning uten helligdager, men dammer med kleber må heller ikke forekomme. Klebet flate skal være fullstendig tørr før membran rulles ut. Membran legges ut på langs av brudekke fra laveste mot høyeste punkt i tverr- og lengderetning for at overlapp i skjøter ikke skal forhindre vannavrenning. Omlegging på langs av banen skal være minst 10 cm og i skjøter på tvers av banen minst 15 cm. Omlegging skal klebes eller sveises omhyggelig og ha samme egenskaper som membranen for øvrig. I alle tilslutninger mot føringskanter eller kantdragere og mot fugekonstruksjoner skal membranen klebes omhyggelig for å hindre vanninntrengning. Ved tolags membran klebes/sveises andre lag til underliggende lag på tilsvarende måte som det første ble klebet/sveiset såfremt leggeanvisning fra leverandør ikke sier noe annet. Lagene skal forskyves i forhold til hverandre slik at omlegg faller minst 20 cm fra hverandre. Membran skal så snart som mulig dekkes med beskyttelseslag. Utlegging av membran med klebeasfalt Klebeasfalt skal varmes opp i termostatstyrte smeltekjeler. Ved bruk av oksidert bitumen som kleber skal temperatur ikke overstige 220 C. Ved bruk av polymermodifisert bitumen legges leverandørens temperaturbegrensninger til grunn. På klebet, tørt og rent betongdekke rulles membran ut i en bølge av varm, lettflytende klebeasfalt. Klebeasfalten må presses fram foran rullen i full bredde for at det skal oppnås tilfredsstillende heft til underlaget uten innkapsling av luftlommer. Normalt skal forbruket være 1,5-2,0 kg/m². Ved stive membraner eller i kaldt vær kan det være nødvendig å stryke ut oppvarmet bindemiddel først i jevn tykkelse. Deretter sveises fuktisolering til underlaget med propanbrenner. Utlegging av helsveiset membran Den polymerbaserte asfaltmembranen skal ha sveiseunderside, og asfaltmembranen skal helsveises til underlaget med gassbrenner montert på leggevogn. Overoppheting av bitumen må ikke forekomme. For øvrig vises det til anvisning fra leverandør. Utlegging av selvklebende membran Membranen plasseres i riktig stilling og beskyttelsespapiret på kontaktflaten fjernes under utlegging. Etter tilpassing og utrulling presses klebeflaten godt mot underlaget. For å sikre tilfredsstillende klebing spesielt i skjøtene skal det gåes over med en lett håndvals til slutt. Dersom det ligger vann på membranen som må fjernes før videre belegning skal dette tørres opp naturlig og uten bruk av oppvarming. Bruk av propanbrenner må ikke forekomme. For øvrig vises det til anvisning fra leverandør. Beskyttelseslag Som beskyttelseslag kan en tettgradert asfaltbetong Ab 4 i henhold til Håndbok 8 Vegbygging benyttes. Eventuell klebing mellom membranen og beskyttelseslag utføres etter Element E0: Fuktisolering/Slitelag Akkumulert Sted K2600 :

208 Statens vegvesen Region øst D1-114 Sted K2600: Mobekk Bru leverandørens anvisning. Beskyttelseslaget utlegges i tykkelse mm ferdig komprimert. Massetemperatur skal ikke overstige 140 C. Masser legges ut for hånd eller med utlegger som ikke skader fuktisoleringen. Ved bruk av utlegger skal det legges på litt asfalt som beskyttelse av fuktisolering i endeavslutning slik at denne ikke forskyves under igangsetting av utlegger. Massene legges direkte inn mot føringskanter eller kantdragere. Komprimering med valsing skal utføres med forsiktighet. Ved de første overkjøringer skal det brukes lett vals slik at membranen ikke skades, men beskyttelseslaget skal valses så det blir mest mulig tett. Full fuktisolering type A3-3 med polyuretan. Primer påføres med rull eller kost eller lignende i en mengde av 0,2 kg/m² og i henhold til spesifikasjon fra leverandør. Fuktisoleringen skal påføres umiddelbart etter avdunsting av løsemiddel fra primet flate. Materialet påføres med tokomponent sprøyte i en tykkelse på ca 2 mm. Brudekke og til utvendig hjørne på kantdragere og ca 10 cm opp på rekkverksstolper behandles i en operasjon. Etter at polyuretanmaterialet er gjennomherdet legges et lag Topeka 4S eller støpeasfalt (Sta 2/Sta 4), i 10 ± 5 mm tykkelse som et heftlag mot overliggende asfaltlag. Full fuktisolering type A3-4 med polymermodifisert bitumen (PmB)- baserte materialer På betongdekke: På rengjort og tørr flate samt 10 cm opp på føringskanter/kantdragere påføres PmBE60 (C60BP3) kleber med sprøyte eller kost i en mengde av 0,3-0,5 kg/m² tilpasset dekkets overflatestruktur og sugeevne. Det skal ikke forekomme dammer eller helligdager. Overflate avstrøs umiddelbart med finsand i en mengde på 1,0-2,0 kg/m². Når overflaten er tørr, normalt etter 3-24 timer, fjernes overskudd av sand med trykkluft. På ståldekke: Mengde PmBE60 (C60BP3) kleber reduseres til 0,1-0,15 kg/m². For øvrig som for betongdekke. På ferdig brutt klebing samt på tørt og rengjort underlag, legges Topeka 4S i en tykkelse på 12 mm. Massen er selvkomprimerende og legges helt inntil vertikale flater. Den hånd- eller maskinlegges med en massetemperatur som ikke må overstige 190 C. Isoleringslaget skal ikke trafikkeres av andre kjøretøy enn de som er nødvendig for de videre belegningsarbeidene. Annen anleggstrafikk skal unngås. Bindlag og/eller slitelag skal legges maksimal 3 døgn etter at fuktisoleringen er utført. Element E0: Fuktisolering/Slitelag d) For å redusere klebrighet i overflaten på varme dager kan Topeka 4S avstrøs med tørr, støvfri finsand i kornstørrelse 0,5-1,5 mm i en mengde på 1-2,0 kg/m² før legging av slitelag. Mengde sand må ikke bli så stor at heft mellom Topeka 4S og slitelag reduseres. Isoleringsstøpeasfalt for full fuktisolering type A3-1 legges med tykkelse 15 ± 5 mm. Topeka 4S for full fuktisolering type A3-4 legges med tykkelse 12 ±3 mm. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Akkumulert Sted K2600 :

209 Statens vegvesen Region øst D1-115 Sted K2600: Mobekk Bru Element E0: Fuktisolering/Slitelag K2600- E K2600- E0 Fuktisolering type A3-4 Omfatter fuktisolering type A3-4 med PmBE60 (C60BP3) og Topeka 4S på betong-, stål- og tredekker. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² m Tilslutninger b-e) Omfatter spesielle arbeider med fuktisolering og slitelag ved avslutninger i sidekant brudekke og i bruender, tilslutninger til føringskanter, kantdragere eller betongrekkverk, rekkverksstolper, vannavløp og til asfaltdekke på tilstøtende vei samt legging i rekkverksrom når dette ikke er inkludert i øvrige prosesser. Endeavslutninger som medfører redusert armeringsoverdekning (innslissing) eller bruk av ubestandige materialer som for eksempel treverk tillates ikke. Beslag og innfestinger skal være i bestandige materialer og godt beskyttet mot korrosjon samt ikke komme i konflikt med fremtidig drift og vedlikehold. Klemlister og forbindelsesmidler for innfesting eller avslutning av drenerende knotteplate, prefabrikkert membran etc., leveres i rustfritt stål (syrefast kvalitet) eller i stål som er varmforsinket i henhold til prosess Rustfritt stål (syrefast kvalitet) leveres iht. NS-EN 10088, nummer , eller tilsvarende med festemidler (skrueforbindelser, klamre etc.) i rustfritt stål (syrefast kvalitet) leveres iht. NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. Innfesting av drenerende knotteplater og prefabrikkerte membraner med klebing eller fugemasser uten klemlister etc., tillates ikke. For øvrig som prosess 87.12, prosess 87.13, prosess 87.14, prosess og den spesielle beskrivelsen. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS K2600- E0 Tilslutning mot kantdrager/føringskant c) Omfatter tilslutning mellom fuktisolering/slitelag og føringskanter eller kantdragere. Belegningsklasse A1 Asfaltslitelag og A2 Forenklet fuktisolering Umiddelbart etter legging av slitelag forsegles overkant slitelag i en bredde på 40 cm ut fra føringskant eller kantdrager med gjentatte påføringer med PmBE60 (C60BP3) til metning. Så avstrøs overflaten med tørr, støvfri finsand i kornstørrelse 0,5-1,5 mm til overskudd av sand på overflaten (løs sand) for å påskynde brytning og hindre uønsket klebing når brua trafikkeres. Belegningsklasse A3 Full fuktisolering Det forskales med egnet stålprofil eller lignende som lett lar seg fjerne etter utlegging av slitelag. Forskaling skal bygge 20 mm ut fra vertikal flate på føringskant/kantdrager og ligge an i overkant fuktisolering/ beskyttelseslag. Umiddelbart etter legging av slitelaget fjernes forskaling, hvis nødvendig varmes den opp med propanbrenner for at den skal slippe fra underlaget. Fugen fylles umiddelbart opp med Topeka 4S eller tilsvarende og formes med hulkil i overkant med fall ut fra føringskant/ kantdrager mot slitelaget slik at vann ledes bort. Fuge skal være ren og tørr ved oppfylling. Dersom det benyttes prefabrikkert membran kan alternativ løsning for tilslutning mot føringskant/kantdrager fra leverandør benyttes. Denne skal legges frem for byggherren for kommentarer før arbeidene utføres. Løsninger som inkluderer innslissing og/eller bruk av beslag for etablering av tilslutning tillates ikke. Akkumulert Sted K2600 :

210 Statens vegvesen Region øst D1-116 Sted K2600: Mobekk Bru Element E0: Fuktisolering/Slitelag Ved bruk av belegningsklasse A3 Full fuktisolering type A3-3, er spesiell tilslutning til kantdrager ikke nødvendig, men det skal komprimeres godt inn mot denne. Mengden måles som lengde tilslutning. Enhet: m c) Omlegging på kantdragere(vertikalt) langs brudekke skal være minst 150mm. m K2600- E0 Avslutning i bruender og tilslutning mot fuger b-e) Omfatter avslutning av belegning i bruender, tilslutning mellom belegning og fuger, fugeterskler, buttskjøt og utkiling mot belegning på tilstøtende vei. Bruender (landkarfri løsning) Fuktisolering skal føres helt ned til underkant av bruende eller overkant avlastningsplate. Fuktisolering skal være i samme klasse som på brudekke, men dersom det ikke er mulig å legge full løsning på vertikale flater, benyttes annen egnet type som for eksempel prefabrikkert fuktisolering. Rissanvisende fuger Eksakt lokalisering av rissanvisende fuge merkes opp. Isoleringslag og asfalt legges kontinuerlig over fugen og komprimeres. Asfaltfuger Betongflater som skal ligge an mot stålplate over fugespalt ved oppbygging av asfaltfuge avrettes hvis nødvendig med egnet sementbasert materiale for å gi godt anlegg. Stålplate prøvemonteres for å kontrollere at den ligger an mot underlaget og at utforming er tilpasset geometri i overkant brudekke og eventuelt oppføring i føringskant eller kantdrager. Epoksy, PmBE60 (C60BP3) eller polyuretan føres helt frem til fugespalt og så langt ned i spalten det lar seg gjøre. Prefabrikkert fuktisolering føres kun frem til fugespalt. Fugespalt tettes med bunnfyllingsmateriale i skumplast, hampetau, eller lignende og dekkes med egnet midlertidig forskaling slik at masser ikke trenger ned i fugespalten. Eksakt lokalisering av fugespalt merkes opp. Det legges et heftbrytende sjikt mot underlaget i hele asfaltfugens bredde. Sjikt kan for eksempel bestå av tynn stålplate på et sandsjikt mot fuktisoleringen og hensikten er å legge til rette for at slitelag kan fjernes etter saging uten at fuktisolering skades. Lokalisering av sagsnitt i overgang mellom asfaltfuge og slitelag merkes opp. (Bredde på asfaltfuge skal fremgå av den spesielle beskrivelsen i prosess ) Isoleringslag og asfalt legges kontinuerlig over fugen og komprimeres. Fugeterskler ved fugekonstruksjoner Fuktisolering og eventuell beskyttelseslag føres i sin helhet frem til utsparing (fugeseng) for faststøping av fugekonstruksjon. Det legges et heftbrytende sjikt mot underlaget i bakkant av utsparing for fugeseng i hele fugeterskelens bredde. Sjikt kan for eksempel bestå av tynn stålplate på et sandsjikt mot fuktisoleringen og hensikten er å legge til rette for at slitelag kan fjernes etter saging uten at fuktisolering skades. Lokalisering av sagsnitt i overgang mellom fugeterskel og slitelag merkes opp. (Bredde på fugeterskel er 60 cm eller fremgår av den spesielle beskrivelsen i prosess ) Fugeseng dekkes til midlertidig slik at utleggerutstyr kan passere og avhengig av størrelse på fugeseng asfalteres det kontinuerlig over eller noe inn på flate som senere skal belegges med fugeterskel. Akkumulert Sted K2600 :

211 Statens vegvesen Region øst D1-117 Sted K2600: Mobekk Bru Utkiling Til utkiling benyttes Topeka 4S, Ab 8 eller tilsvarende materiale. Kvalitet på masse og steinmateriale skal tilpasses aktuell ÅDT. Top 4S skal avstrøs med asfaltert finpukk 4/8 eller 8/11 mm. Ved utkiling skal underlaget rengjøres og tørkes for å oppnå god heft. Kleber skal benyttes. For at overflate ikke skal være klebrig, avstrøs denne med finpukk 8/11 mm etter ferdig legging. Alt løst materiale fjernes. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen utformes utkiling slik at toleranseklasse 3 tilfredsstilles med et fall ned i hjulsporet på 2 mm/ m utkiling. Buttskjøt Belegning fra bru må føres godt inn på tilstøtende veg før buttskjøt etableres. Buttskjøt etableres ved at det freses en leggekant mot tilstøtende dekke i vegens tverretning. Fresedybde ca 50 mm som trappes ned til 0 over 5-6 m. Flatene rengjøres og det klebes mot frest flate og belegning fra bru legges mot saget flate og bearbeides slik at overflaten blir helt plan uten høydesprang eller vinkelavvik. Dersom belegningsarbeider gjøres ferdig på brua først, etableres buttskjøt på tilsvarende måte, men med saging av belegning på brusiden. Element E0: Fuktisolering/Slitelag Ved saging skal det kontrolleres fortløpende at dybde på sagsnitt ikke fører til skade på konstruksjonsbetong og bærende armering. Mengden måles som lengde avslutning/tilslutning. Enhet: m K2600- E0 Avslutning i bruender Omfatter avslutning av belegning i bruender ved landkarfri løsning. Mengden måles som prosjektert vertikalt areal i bruende. Enhet: m² c) Fuktisolering skal føres ned på bruender og 0,5 m på OK overgangsplate. m 2 18 K2600- G0 44 K2600- G K2600- G0 Bruutstyr KABLER OG LEDNINGER Omfatter alle arbeider med anlegg av kabler. Utførelse og kontroll av arbeidene skal være som angitt i planene eller i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Trekkerør Omfatter levering og legging av trekkerør for kabler med nødvendige muffer, skjøter, bend, og festemateriell, også trekkerør som innstøpes. Alle kummene i sideareal/skulder skal leveres med fast ramme, dempe-/ slitering og kjøresterkt lokk av seigjern. Fundament, sidefylling og beskyttelseslag er medtatt i prosess 44.1 For støpte rørkryss se prosess Akkumulert Sted K2600 :

212 Statens vegvesen Region øst D1-118 Sted K2600: Mobekk Bru Element G0: Bruutstyr b) c) I tunnelrommet og bak ikke brannsikret kledning, skal det brukes halogenfrie trekkerør. Trekkerør med glatt rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør med konstruert rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør skal legges etter fastsatt fargekode. Ved utlegging skal enden av rørene tettes ved avbrudd. Ved gjennomføringer av vann- og frostsikring i tunnel skal det benyttes løsninger som sikrer en tett konstruksjon. Trekkerør som avsluttes inne i tunnelrommet skal kappes maks 50 mm fra ferdig overflate. Trekkerør skal fortrinnsvis legges gjennomgående gjennom kummer. Trekkerør skal ha trekketråd hvor kabler skal trekkes, men kan unnlates i subrør hvor kabler skal blåses/fløtes. Rørene skal omfylles med min. 100 mm på alle sider. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m K2600- G K2600- G0 84 K2600- G0 Trekkerør Ø 110 mm Vist på tegning K2600 og K2602. m 13 Trekkerør Ø 50 mm Vist på tegning K2600 og K2602 m 13 BETONG a-c) Omfatter alle materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. I den grad prosessene er dekkende, kan de også benyttes for konstruksjonsdeler av andre materialer. For arbeidene gjelder generelt Norsk Standard for betongarbeider, dvs. NS 3473, NS 3465 (NS-EN når denne har erstattet NS 3465) og NS-EN med Nasjonalt tillegg samt standarder og publikasjoner referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. d) Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den kontrollklassen som er spesifisert i henhold til NS Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som f.eks. overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av f.eks. opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje eller herdemembran, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS 3465 pkt Fig. 1 og pkt Fig. 2 og Vedlegg F, Fig. F1.d og e, F.3 a, b og d, F4.b og F5. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til ev. tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. Akkumulert Sted K2600 :

213 Statens vegvesen Region øst D1-119 Sted K2600: Mobekk Bru Element G0: Bruutstyr Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (f.eks. fra fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Overflatekravene gjøres ikke gjeldende for grove, ikke synlige konstruksjonsdeler som f.eks. store massivfundamenter under vann eller under terreng. Mht. krav til sammensatt byggtoleranse for store fundamenter på dypt vann, vises det til den spesielle beskrivelsen. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, f.eks. utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen krever strengere geometriske toleranser (f.eks. til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell Hvis ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse B være gjeldende. Akkumulert Sted K2600 :

214 Statens vegvesen Region øst D1-120 Sted K2600: Mobekk Bru Element G0: Bruutstyr Toleranser for betongslitelag er angitt i prosess , toleranser for asfaltslitelag i prosess e) Dersom overflatekravet ikke er oppfylt, skal overflaten utbedres vederlagsfritt av entreprenøren på en måte som aksepteres av byggherren. Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere iht. NS Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og kontrollklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene skal forelegges byggherren til uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og oversendes byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. Byggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for den uavhengige kontrollen i kontrollklasse Utvidet Kontroll. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av den uavhengige kontrollen vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN K2600- G K2600- G0 Liming, overflatebehandling og hjelpeprodukter b-c) Omfatter materialer og arbeider ved liming, tetting av sprekker/riss, overflatebehandling samt hjelpeprodukter og spesielle arbeider. Produktet som benyttes skal være dokumentert egnet til formålet, og utførelsen skal være i samsvar med leverandørens anvisninger. Innstøpningsgods, gjengehylser, bolter etc. b) Omfatter levering, montering og innstøping av nærmere angitt innstøpningsgods, gjengehylser, bolter etc., som angitt i planene og i den spesielle beskrivelsen, og som ikke er inkludert i andre prosesser som f. eks Rekkverk og 87.3 Brulagre. Inngysing av dybler og armering i hull boret i eksisterende betong inngår i prosess Materialer skal tilfredsstille krav angitt i den spesielle beskrivelsen. For innstøpningsgods av varmforsinket jern og stål kreves gjennomført Akkumulert Sted K2600 :