Kostyme kompendium. Carintia og Lombedoc. Hildreheimen

Transkript

1 Kostyme kompendium Carintia og Lombedoc Hildreheimen Skrevet av Marianne Aarø og Eskil Saatvedt Men stor takk til Petter Bøckman for illustrasjoner.

2 Innholdsfortegnelse Generelt om kostymer... 4 Stoffvalg... 4 Lav-rangs roller... 4 Høy-rangs roller... 4 Fine farge kombinasjoner... 4 Materialer som er fine å bruke... 5 Før du starter å klippe og sy... 5 Vaskeinstrukser til diverse stoff typer:... 5 Ullklær:... 5 Lin- og bomullsklær:... 5 Redskaper:... 5 Gode råd... 6 Forskjellige håndsømmer:... 6 Mål... 7 Fremgangsmåte for ermer, for både menn og kvinner... 8 Halslinninger Rynking Vaffelsøm Snøring Overdelsplagg Overdelsplagg av forskjellige variasjoner Kutte Ermer med kiler Variasjon av kjortel Vams Kofte Skjorte Vester Jakke Mønster I Mønster II Mønster III Stola Kapper Stoffbruk: Mønster til diverse kapper Rundskårne kapper Firkantede kapper Tilpassede kapper Rundskårne kapper Halvsirkel kappen ¾ sirkel kappen Helsirkel kappen Halvsirkel Kappe ¾ Sirkel kappen ¾ Sirkelkappen Helsirkel kappe Kile sydd sirkelkappe Firkant kappen Å fore en kappe Benklær Bukser Snørebukse Nikkers Taits Brok (underbukse) To mønstre til brok: Hoser

3 Hodeplagg Materiale: Stoffbruk: Luer og hatter Kalott Kyse Tørkle Slør Krans Krone Veske Soldat kompendiet De forskjellige ridderordene: Tabard (våpenkappe) Inspirasjons bilder: Kvinne kostymer Generelt om kjoler Ermer En enkel kjole (sydd som en kutte) Bilder til inspirasjon En annen variasjon av kjolen Forklekjole Delt kjole Helvetesgap kjolen Snørekjole Snøretopp Skjørt Bilder av broderier Inspirasjons bilder

4 Generelt om kostymer Før du begynner å sy kostymet ditt må du tenke på hvilken rolle du har. Kommer du fra en lav rangs familie eller er du av høyere rang? Det viktigste med et kostyme er at det skal vise hvem du er, det skal fortelle de andre rollene hvor du kommer fra og det skal gi deg en følelse av rollen din. Standardkostyme for middelalderinspirerte laiver er en kjortel og under kan du ha en kjortel til. Utenpå dette kan det igjen være greit å ha en vams (en ermeløs kjortel), hvis det blir kaldt. Et plagg som er et must på en middelalder inspirert laiv er en ullkappe. Ullkappen kan variere i forskjellige fasonger og med og uten hette. Adelsfolk og andre høytståendefolk kan gjøre nesten hva de vil med kostymene sine (innefor en viss grense). De kan ha vide ermer, slep på kjolene, rynking, kantebånd og de fargene de ønsker. Jo rikere rollen din er, jo mer bruk av kantebånd, broderier, pynting med tråd og perler. Jo rikere jo sterkere farger. Det å bruke masse stoff symboliserer rikdom og makt. I middelalderen var det mote for både adelsfolk og vanlige dødelige å ha forskjellig farge på høyre og venstre del av klærne, noe som er praktisk i tilfelle man skulle gå tom for stoff eller ha for lite til et helt plagg. Stoffvalg Stoffer du skal lage kostymer av bør være naturstoffer (ull, bomull eller lin), og de bør være ensfargede og aller helst i naturfarger som naturhvit, oker, burgunder, mosegrønn, brun, mørk blå eller sort. Bukser lages i bomull eller ull, kjortler lages best i bomull eller lin (ytterkjortelen kan være i ull), mens vamser bør være i ull. Kappen bør også være av ull. Bomulls- og linstoffet får du for kr/m, mens gode, tykke ullstoffer koser fra 100kr/m og oppover. Trådfarger bør være litt mørkere enn stoffet du syr på. Da blir de minst mulig synlige. Lav-rangs roller Hvis du ikke er av en rik familie er det lurt å holde seg til nøytrale farger, som grått, brunt, sort (selv om dette er historisk ukorrekt) og alle mulige jordfarger. Det kan til nød være grønnfarger og rødfarger, men da bør det være veldig nedtonet!! Ingen sterke farger! Høy-rangs roller Hvis rollen din er av adelig art kan man bruke sterkere farger og pynte dem. Adelsfarger er typisk sterkt gult, svart, blått, rødt og lilla. Fine farge kombinasjoner Sarte farger, pastellfarger, hvit, gull og sølv, lyslilla, - gul, - rød. Frodige farger, dypgrønn, hvit, klare blomsterfarger og gull. Brunlige, oransje, røde, grønbrun, oliven, hvit, gul. Hvit, forskjellige pastellblå og lyseblå, grå, sølv. 4

5 Materialer som er fine å bruke Bomullslerret (bør farges), forstoff, silkeflor, indisk bomull. Sateng, tykt ull, tynt ull. Indisk silke, brokade, fløyel, velur (aldri nervøs velur) Før du starter å klippe og sy Vask og stryk stoffet hvis det er lin eller bomull. Spør i butikken hvordan det vaskes. Klipp alltid litt større enn du tror er nødvendig. Som regel blir klærne for små, og det er mye lettere å sy inn klær enn å sy ut. Fløyelsstykker må man passe på at ligger samme veien, snur du stoffet på hodet, blir ikke fargen den samme. Forsilke rakner lett, og alle kanter på vrangen må kastes over med sikk-sakk-søm. Ull krymper lite i riktig vask så du trenger ikke å vaske dette først, men det kan være lurt. Lin krymper mye, så du må beregne 10% ekstra i lengden når du skal kjøpe lin. Vaskeinstrukser til diverse stoff typer: Ullklær: Vaskes i Milo/Woollite, ALDRI med Biotex. Du kan vaske i maskin i ullvugge, eller for hånd. Vasker du for hånd bør du gi plaggene en kort sentrifugering før du henger dem til tørk. Impregnerte plagg, typisk en kappe, bør ikke vaskes, for da forsvinner impregneringen. Luft dem bare godt. Hvis du vil vaske det, må du impregnere på nytt. Når tøyet er tørt henger du det pent opp eller bretter det pent, og legger det i klesskapet. Lin- og bomullsklær: Vaskes stort sett på 60 grader i maskinen, noen ganger 40 hvis det har farge. Bruk vanlig vaskemiddel eller Milo. Du kan finne at lin blir veldig krøllete i maskin, og da er nok håndvask bedre, men ikke vri det for hardt opp, heng det pent ut og la det dryppe av seg. Lin bør ikke tørke i solen. Det lønner seg å stryke linen før tøyet er helt tørt. Redskaper: Symaskin / synål Stoffkritt Saks 5

6 Målebånd Linjal Stoff Sytråd Gode råd På alle kostymene kan man velge forskjellige typer av ermer og halslinninger. Fremgangsmåte som gjelder for alle kostymene i kompendiet. Følg denne!! Tegn av mønster på papir (matpapir fungerer bra). Legg mønsteret på stoffet, pass på at du plasserer de riktig. Bruk sund fornuft Klipp ut mønsteret, husk sømmrom! Tråkl delene sammen og se om den passer. Hvis ikke, klipp tråkletråden opp og prøv igjen og tilpass den. Hvis kostymet ser bra ut og fungerer for deg kan du sy den sammen på maskin eller ved en sterk håndsøm (håndsøm er mer tidsriktig og ser best ut). Forskjellige håndsømmer: 6

7 Mål Kroppsmål som bør tas før man begynner å lage et kostyme De mest korrekte resultatene fås når en annen tar målene for en, så kroppen ikke blir strukket i unormale former. Ta målene dine etter figuren og noter ned i skjemaet Så slipper du å ta mål hver gang du skal sy et kostyme, greit å ha. Men siden vi mennesker forandrer fasong med årene vær obs på dette. 7

8 Fremgangsmåte for ermer, for både menn og kvinner. Tegn og klipp ut armene. Sylfaen For Hengeermer Bak For at armene skal bli best er det greit å sy i en rynketråd. Sy for hånd i to sømmer uten å feste dem i sidene. La det være rikelig med tråd. Sy ermet sammen fra vrangen. Ikke klipp nederst med en gang, det gjør du når du ser hvor langt ermet skal bli. Retten på ermet skal være ut. Plagget skal ha vrangen ut. Rettsidene ligger nå mot hverandre. Ermet skal ligge helt kant-i-kant. Nål så fast den nedre delen av armåpningen med ermet. Se til at sømmene kommer mot hverandre. 8

9 Så drar du i rynketrådene slik at resten av armen passer med armåpningen. Tråkl sammen stykkene, midt mellom rynketråden og kanten. Sjekk om det ser bra ut og så sy det sammen på maskin. Ermer med kiler Det er alltid lurt å lage ermene litt for lange, da det er lettere å klippe noe av endene eller sy litt ekstra på. Armkilene bør strekke seg fra armhulen til litt forbi albuen. Side kilene bør strekke seg fra litt over livet som vist på tegningen og til bunnen of tunikaen. Ermemønster Ermene kan også varieres mer. De kan være halve fra albuen og ned, de kan være snørt fast i kjolen eller kjortelen eller de kan ha kiler. 9

10 10

11 Hvordan sy i et ermer? Sy ermet sammen fra vrangen. Ikke fald nederst med en gang, det gjør du når du ser hvor langt ermet skal bli. Skal du ha nedsydde sømmer (som på en bunadskjorte) gjør du det før du syr fast ermet. Retten på ermet skal være ut. Merk av toppen på ermet med en knappenål. Plagget skal ha vrangen ut. Legg ermet inni plagget slik at knappenålen passer med skuldersømmen. Rettsidene ligger nå mot hverandre. Ermet skal ligge helt kant-i-kant. Poffermer Poffermer ser ugudelig tøft ut! Det er mest adelige som har råd til dette og det er mulig å variere også her. Dette er en tides krevende jobb å begi deg ut på, men vel verdt det! Man kan plassere disse på forskjellige steder på et erme. Dette lages ved å ta rektangulære stykker i to kontrast-farger, der den samlede vidden på det øverste stoffet utgjør vidden øverst og nederst på poffermet. Poffermene kan gå ned til midt på overarmen, ned til albuen eller helt ned til vristen. Sy sammen stoffbitene til et stort firkanta stykke, sy så deretter sammen overstoffet noen cm øverst og nederst (se piler på tegning), slik at det ser ut som om det andre stoffet ligger inni. Adelsfolk må bare ta av på kanting med bånd og (fusk-)pels. Halslinninger Hvis du skal lage en fin rund halslinning er det følgende ting du bør gjøre: Klipp den rund, men litt mindre enn det du vil ha den i. 11

12 Så klipper du små hakk, hakkene skal gå ned dit du ønsker et halslinningen skal gå, i stoffet rundt hele halsen. Prøv deg frem med avstanden på dem, mindre i skarpe svinger og større i slakke svinger. Så bretter du disse hakkene inn. Fest dem på baksiden av stoffet med enten tråkling eller maskinsøm. Hvis du vil ha det enda finere er det lurt legge en kant over dette igjen. For å skule eventuelle hakk som vises. Da tar du en stoff bit, klipp den ut i lik form som halslinningen er. Med denne på et par cm holder. Minimum 2 cm. Plagget skal være riktig vei ut. Sy den mot forsiden av halslinningen, motsatt vei enn halslinningen (ser slik ut )( ), under de viste hakkene. Så vrenger du stykket innover og syr den på baksiden (pass på at sømmen kommer der den forrige sømmen er) av plagget. Plagget må være på vrangen nå. Forskjellige halslinninger: Rynking Rynker kan lager ved å lage små bretter i stoffet festet med knappenåler, for deretter å sy langs kanten med sik-sak søm. Der går også an å ta en stoffstrikk i den lengden du ønsker at stoffet skal rynkes til, strekke den ut og sy den på stoffet, en enkel metode som er fin og nøyaktig. Dette ser bra ut på både skjørt, kjoler og på ermer. På kjolene er det best å bruke det ved halsen eller livet. 12

13 Vaffelsøm Denne sømmen anbefales for den med god tid, da det er den klart stiligste varianten. Vaffelsøm egner seg best på tynne stoffer. Beregn ca 3 ganger mer stoff enn vanlig. Merk av puknter med 6-10mm avstand på vrangen av stoffet som skal rynkes. Sy så fra høyre mot venstre og plukk opp hvert punkt som vist på fig 1. La det være igjen 10cm lange tråder på hver side. Knytt så samme endetrådene to og to på den ene siden, og stram trådene til stoffet har fått ønsket bredde som vist på figuren. Vaffelsøm må lages før plagget blir montert sammen, og kan ikke lages på ferdigsydde plagg. 13

14 Snøring Da lager du forpartiet litt smalere, trekk fra cm på de to stykkene etter hvor stort mellomrom du ønsker snøring. Så fester du det stykke som du ønsker skal være stoffet mellom smøringen på de to forstykkene. Det er fint hvis du lar dette stoffet gå helt ned til enden på kjolen, gjerne i et finere stoff eller et med en annen farge. Du kan også sy sammen to identiske stykker, men et i kjolens stoff og et i et annet. La det ene stykke gå fra brystet ditt og ned til midjen og det andre gå derfra og ned til kjolens ende. Lag hull enten med maskinsydde hull eller kjøp hull i metall (maljer) på en stoffbutikk. Følg da instruksjonen som følger med. Det som er faren med maljene er at de sliter på stoffet og det kan etter en tid gå i stykker. Det er lettest å sette snøring et sted 2 sømmer møtes. La snøringen gå litt ned på hoften. Spiralsnøring er best. 14

15 Overdelsplagg Overdelsplagg av forskjellige variasjoner Nedover her vises det en del forskjellige mønstre på overkroppsplagg. Det er ikke store forskjeller på dem, men litt forskjellige fremgangsmåter. Ta den som du føler du er kompetent til. Kutte Kutte er et bra kostyme, som en hver laiver bør ha, da de kan brukes til mange de fleste roller. Kutter kan lages i mange variasjoner. Ermene kan også gjøres større eller mindre etter behov, man kan lage kiler for at gi den større bevegelighet, og man kan pynte med og kantbånd, tråd og broderier. Det som alltid er lurt er å vaske det stoffet du skal sy i, så unngår du at selve drakten krymper, og evt. krymper ut av form. Tråkle de forskjellige mønstrene sammen først, så sjekker du om det passer til din kropp, så kan du sy det sammen på maskin. Det er lurt å stryke alle kanter som skal syes sammen, enten det gjelder tråkling eller på maskin. Da er det lettere å jobbe med stoffet. Man får en bedre drakt, når man bruker mer tid og penger på den. Det kan godt betale seg å bruke penger på de bedre materialer som f.eks. ull, et stoff som kan gi et veldig bra resultat. De mest korrekte resultatene fås når en annen tar målene for en, så kroppen ikke blir strukket i unormale former. Mål og noter målene på et alm. Papir, se tegningen og skjema på første siden. Her er en variasjon med en åpning foran. Da kan den fungere som en jakke. 15

16 Femgangsmåte: Fold stoffet etter tegningene Kroppstykket (a) kan lages av et stykke stoff dobbelt så langt som kuttens lengde foldet på midten eller av to stykker som så skal sys sammen ved skuldrene, det er mest praktisk å bruk den metode der man bruker minst stoff. Forstørr opp mønsteret til den rette størrelsen. Klipp ut mønsteret, husk sømmerom! Legg mønsteret på stoffet og fest det med nåler. Sjekk om det passer. Hvis ikke, klipp tråkletråden opp og prøv igjen og tilpass den. 16

17 Ermemønster: Tråkl ermene sammen. Tråkl ermene på selve skjorten. Ermene kan lages i et stykke stoff. Når dette er gjort sy delene sammen på maskin. Kilene fører til et bedre fald i stoffet og gjør den bevegelig. En forenklet modell Tegn et mønster eller bruk et du har sett. Fold stoffet etter tegningene Tegn/ legg mønstret på og klipp det ut. (Når man skal klippe gjennom 4 lag stoff er det lurt å ha en godt stoffsaks) 17

18 Nå har du to deler som er foldet en gang, dvs rygg og front i et stykke. Tråkl de sammen, tilpass den til deg og sy den på maskin. Kutten kan sys på mange forskjellige vis. Du kan lage hele i to stykke som du syr sammen etter å klippet den ut, dvs du slipper å tilføye ermene etterpå. Alt er i et stykke. Men du bør da sørge på at det er rikelig plass til armene. Her er det greit å bruke kiler i ermene. Ermer med kiler Det er alltid lurt å lage ermene litt for lange, da det er lettere at klippe noe av endene eller sy litt ekstra på. Armkilene bør strekke seg fra armhulen til litt forbi albuen. Side kilene bør strekke seg fra litt over livet som vist på tegningen og til enden av koften. Du kan også sy overdelen for seg selv og så tilføre ermene. Sy i en kile Klipp av spissen på kilen så den er litt over to cm bred. Merk et punkt som er 1 cm ned og 1 cm inn fra hver side. Her skal du begynne når du syr. Sy i kilene i sidesømmen ovenfra og ned med rettsøm. For å sette inn kiler midt foran og midt bak må du lage en splitt på miden av for- og bakstykket. Splitten skal gå like langt opp som åpningen i sidesømmen går. 18

19 Kombinasjon: En fin kombinasjon kan være å sy en litt kortere og videre kofte med korte, vide ermer til å ha over en lange kofte. Dette ser bra ut og er varmt. Variasjon av kjortel En kjortel med ridesplitt er kjempebarskt og syes som ei kofte med lengde til midt nedpå leggen og splittes opp foran og bak til skrittet eller midja. Kan lages både med og uten ermer. Vams Det går med ca 80cm stoff til en vams og plaget er gjort på en halvtime. Vamsen følger oppskriften til kjortelen over, men er uten ermer. Kofte Koften er som kutten et godt kostyme, nesten alle fra bonde til adelsmann kan ha en kofte. Dette er også et plagg som kan brukes av både kvinner og menn. Mål: du kan regne med til dette plagget at det går med ca 1,5m stoff, avhenginger på din størrelse. Ting som er viktige at huske er : At halsåpningen må være stor nok til hodet ditt Sy ordentlig i armhulen, som nesten alltid går i stykker. Husk at velge stoff som passer til rolle din og årstiden 19

20 Målene på koften: A: For å finne hvor lang koften skal være, mål fra skulderen til ned dit hvor den skal gå til, f.eks. midt på låret. Koften kan også skrås ut nedover. Den kan også gå ned til knærne. B1: Omkretsen av bryst dit delt på cm til sømmerom. B2: Bredden av beina dine når du spre dem. For å få den mer bevegelig kan du bruke kiler i hver side C: Lengden på ermet, fra din skulder til håndledet, heller for langt end for kort! Ermene bør være minst 50 cm vide, hvis man vil ha plass til andre klesplagg under den. Ermene kan skrås både utover og innover eller være helt rette. Ermene på en korte kofte kan med fordel splittes opp i tunger. D: Bredden ved armhulen /skulder din, mål fra toppen av skulder til bunden av armhulen, dette pleier å være ca 25-30cm. Fremgangsmåte: Klipp ut mønsteret, husk sømmerom! Tråkl delene sammen og se om den passer. Hvis ikke, klipp tråkletråden opp og prøv igjen og tilpass den. 20

21 Skjorte En skjorte kan enten være svært enkel å lage eller mer komplisert. Skjorten kan variere halslinningen og hvor du vil at den skal gå, ved halsen eller over skuldrene. Hvis du skal ha den over skuldrene er det lurt å ha en gjennomgående snor (eller strikk) eller ved rynking. Dette er bare et veldig enkel mønster på skjorte. Velg de ermene du ønsker og føler passer til kostymet ditt. (se ermer). Skjorten kan man variere, den kan enten henge på skuldrene eller bli rynket opp. 21

22 Mål: A: 3 meter (hele A skal bli halsåpning) B: Fra hals til håndbak C: Fra hals via skuldrene til anklene D: Fra skuldrene til midt på ribbeina E: B minus D 22

23 Vester Vester er et plagg som alle typer roller kan ha. Adelige og vanlige dødelige. Forskjellen bør ligge i lengde, stoffvalg og utsmykninger. Vesten kan være til brystet, hoften, kne og ankel. Hvor du selv ønsker det! Mål for alle typer vester A: Fra skulderspiss til skulderspiss, pluss litt til B Fra skulder til så langt du vil ha vesten. 23

24 Jakke Jakker kan lages på mange forskjellige måter. Det enkleste blir laget på samme måte som en kutte, men med åpning foran, og kan gå til knærne eller lengre. Denne bør også skrås noe utover. Jo rikere, jo mer stoff mer vidde plaggene. Ermene på jakka kan varieres mye, fra det helt rette, enkle, til de mest pompøse poffermer. Mønster I På denne jakken kan du bruke den type ermer du selv ønsker. Mønster II 24

25 Mønster III Kvinne foran x 2 Mannforanx 2 Begge bak (foldes) Sying ved innsnitt Det som alltid er lurt er å vaske det stoffet du skal sy i, så unngår du at selve drakten krymper, og evt. krymper ut av form. Tråkle de forskjellige mønstrene sammen først, så sjekker du om det passer til din kropp, så kan du sy det sammen på maskin. Det er lurt å stryke alle kanter som skal syes sammen, enten det gjelder tråkling eller på maskin. Da er det lettere å jobbe med stoffet. Man får en bedre drakt, når man bruker mere tid og penger på den. Det kan godt betale seg å bruke penger på de bedre materialer som f.eks. ull, et stoff som kan gi et veldig bra resultat. De mest korrekte resultatene fås når en annen tar målene for en, så kroppen ikke blir strukket i unormale former. Mål og noter målene på et alm. Papir, se tegningen og skjema på første siden. Tegne av mønster Forstørr opp mønsteret til den rette størrelsen. Klipp ut mønsteret, husk sømmerom! Legg mønsteret på stoffet og fest det med nåler. 25

26 Fremgangs måte: Klipp stoffdelene og zigzag alle kantene. Tråkl for- og bak - stykkene sammen ute i sidene. Husk rett mot rett. Tråkl de to kravedele på forstykkene sammen. Tråkl skulder og krave delene på forstykkene sammen med bakstykkets skulder og nakkekant. Sjekk om det passer. Hvis ikke, klipp tråkletråden opp og prøv igjen og tilpass den hvis den. (Hvis den ikke passer er det lettest å ta av stoffet i ryggen) Velg hvilken type erme du vil ha Hvis du har følgt oppskriften vil du få en jakke som ser noenlunde ut som dette. 26

27 Stola Til presteroller, og andre roller kan man lage en stola eller lignende til å dekke halslinningen, og for å gi flere detaljer til et kostyme. 27

28 Kapper Når man skal lage kappe bør man tenke praktisk og i forhold til den rollen du skal spille. Hvis det er en sommerlaiv er det greit å bruke lettere stoffer slik at man ikke omkommer av varme, men du må også tenke på at det blir kaldere utover kvelden/natten. Da er det greit å ha en ull kappe på lur. Du må gjerne bruke hva du vil, men ull er det beste etter min mening, helst den tykkeste du får tak i. Gjerne impregnert, du vet aldri når det vil begynne å regne. Stoffbruk: Så lang som du vil ha kappen. Fra cm av 150 cm bredt stoff og opp til 6 meter, avhengig av hvor høy du er og hvilken kappe du skal lage. Som adelsfolk kan man bruker kantebånd av forskjellige sorter og man kan brodere inn mønster på selve kappen. Kapper til adelsfolk kan gjerne ha slep Fremgangs måte sirkelformede kapper: Tegn en mønsteret på stoffet ditt. Radius blir bredden av stoffet. Brett kappen til en kvartmåne. Hvis du skal ha åpning midt foran, legger du åpningen på midten. Skal du ha åpning på skulderen, legger du åpningen på siden (er du høyrehendt skal åpningen på høyre side, venstrehendte gjør omvendt). Lukking på skulderen er nok det som passer best til soldater. Lag hull til halsen. Utringningen skal være foran. Kant kappen rundt det hele. Tips Du behøver ikke å fore kappen, men det ser alltid bra ut, fordi det er behagelig som samtidig skjuler sømmene på baksiden. Ved at sy et fast bånd med i sømmen foran på kappen og hetten blir resultatet ikke bare finere, men gir også en stabilitet i kappen som ellers vil vært vanskelig å oppnå. Når man har laget kappen ferdig med krage/hette, heng den opp på en bøyle noen dager, så den har tid til at henge ned innen du retter den til og legger den opp. Stryk stoffet! Da blir den mye finere og mer i tråd med slik den opprinnelig skulle sett ut! Dersom resultatet allikevel ikke blir pent, så overvei følgende punkter : Har du brukt strykejernet nok? Alle sømme bør dampes Har du holdt trådretning ved sammensyning? Dette er avgjørende for at stykkene vil arbeide sammen. 28

29 Tips for å få kappen til å sitte bedre på kroppen: Hvis kappen får innsnitt midt bak i nakken og evt. for, sitter den bedre på skuldrene. Hvis skuldrene blir rundet litt, noe som kan gjøres direkte på personen, sitter den bedre på. Mønster til diverse kapper Rundskårne kapper Firkantede kapper Tilpassede kapper 29

30 Rundskårne kapper Halvsirkel kappen ¾ sirkel kappen Helsirkel kappen. Halvsirkel Kappe Denne er en grei og enkel kappe og lage, egner seg best om sommeren eller til kvinneroller (da kan ser man kjolen under). Denne kappen kan ikke kan lukkes foran. Det er en helt grei kappe, men det er sjeldent at den legger seg naturlig på kroppen og over skuldrene. Men ellers en helt grei kappe. Her er tre variasjoner av denne 30

31 ¾ Sirkel kappen Denne ligger sjeldent perfekt på skuldrene, men den kan lukkes perfekt foran uten å folde eller klumpe seg. Den er ser som oftest veldig bra ut og den legger seg naturlig riktig på plass og følger skuldrenes naturlige form ¾ Sirkelkappen Denne varianten trenger ikke spenne, selv om det alltid er greit! Til denne kan man bruke belte. 31

32 Helsirkel kappe Helsirkel kappen gjør at den foran og bak blir lenger enn i sidene. Dette skyldes at skulderbredden gjør at den blir trukket opp. Dersom man ikke utligner dette vil kappen virke lenger for og bak. At den er cm lenger bak gjør ikke noe, men foran bør den være tilpasset. Modellen rett ovenfor egner seg ikke i tykke stoffer, men ser utrolig bra ut i litt tynnere stoffer. For å få en litt mer praktisk kappe er det lurt å gjøre sidene kortere, på den måte har man hendene fri. Man kan ved å supplere med et belte dessuten kombinere den på flere måter. 32

33 Kile sydd sirkelkappe Denne teknikken kan man bruke til alle de tre ovenstående grunntypene av kapper. Den største ulempe er den ekstra klippe jobben og syingen. Hvis du ikke har mye sy erfaring ville jeg ikke valgt denne metoden. Fordelen er at fallet på kappen, med riktig klipping og syning bli langt penere, idet strekkretningen hele veien rundt kappen er likt fordelt. Skissene viser fremgangsmåten i grove trekk til fremstilling av helsirkel kappen. 33

34 Dette er en veldig enkel kile kappe. Lages i 4 deler. 34

35 Firkant kappen Den er normalt laget av stykke stoff i full bredde og rynket sammen i enten en løpegang eller satt sammen i en hette eller krage. Som alternativ til denne kappe finnes der et litt bedre alternativ, som ikke er noe særlig mer omfattende - Innsnitts kappen. I stedet for at rynke overkanten, kan man sy noen store innsnitt der hvor skuldrene ligger og avslutte enten med en krave eller hette. Dessuten vil et bredt legg på kappen skjule sømmen. Dette gir et helt annet og langt bedre kappemodell uten nevneverdig mere arbeide. Jeg vil anbefale at man til en lang kappe til en voksen bruker min. 3m. Firkant kappe Innsnitts firkant kappe. Merk at begge kapper er avrundet foran, dette er for at den ikke skal dryppe foran. 35

36 Herover er et forslag på klippeplan, dette er for de smale metervarer. Å fore en kappe Punkt 1 Punkt 2 Punkt 3 Foret lages etter det samme mønster som selve kappen. Klipp ut nøyaktig like stykker av forstoffet og sy en tilsvarende kappe. Husk at stryke alle sømmene. Vreng kappen og legg stoffet mot foret rett mot rett. Vreng nå selve kappen og legg den sammen med foret, rett mot rett. Sørg for å være nøyaktig med at legge sammen endene. Sy så en søm fra forsiden ved halsen og helt ned på begge sider foran. Man kan her legge et bånd på når man syr, dette er for at stabilisere sømmen. Så vrenger man kappen en gang til og damper sømmen så yterstoffet går inn og danner en kant til forsiden. Hette/krage blir lagt mellom foret og ytterstoffet og syes på på vrangen. Punkt 4 Så skal du legge opp kappen, både yterstoff og for. Damp forsiktig både yterstoffet og foret samt fremsiden etter at kragen/hetten er sydd på. 36

37 Bukser Benklær Bukse er det plagget der det er lurest å sy et prøveplagg. Buksen sys av to deler, en for hvert ben. Det er ikke yttersøm i buksen. Et greit tips er å bruke en gammel bukse som mal: Sprett opp buksen i innersømmene og skrittet, og tegn den av rett på stoffet du skal bruke. Pass på at trådretningen er parallell med yttersømmen i buksen du bruker som mal. Det er veldig viktig å legge til mye vidde øverst, i livet. Legg til minst 25 cm rundt det hele (klipp heller av etterpå hvis det blir for stort). Legg til 10 cm ekstra vidde i hvert ben. Du må lage livet ca 15 cm høyere enn livet på buksen du bruker som mal, her kan du lage en løpegang. Tegn opp en høyredel og en venstredel på stoffet, dvs speilvendte hvis stoffet har forskjellig rette og vrange. Ta hensyn til trådretningen. Sy innersømmene i hvert ben. Pass på at bena blir speilvendte. Forsiden av buksen er der hvor linningen er lavest og minst bøyd. Fremgangsmåte: Tråkl sammen skrittet foran og bak. Prøv buksen. 37

38 Tråkl sammen beina, A mot A og B mot B. Knytt et bånd rundt livet så ser du hvor høy linningen skal være. Marker det med noen knappenåler. Brett ned det som stikker over knappenålene (mot vrangen), og lager en løpegang. Ikke sy løpegangen helt tett, slik at du kan tre et bånd gjennom den. Tips: Det er ofte et problem med denne buksetypen at den revner i skrittet. Det er derfor lurt å sy tre sømmer (en sikk-sakk og to rettsømmer). Litt ekstra vidde øverst på låret kan også hjelpe på. Det beste middelet er imidlertid å sy inn en kile i skrittet mellom de to stykkene. Kilen ser ut som på figur 2, og bør være ca 8-10cm på det tykkeste, 2-3cm på det smaleste og ca 20-30cm lang. Kilen syr du inn på det ene stykket først (slik at den tykkeste delen kommer akkurat der sømmen er), og deretter syr du sammen de to stykkene slik du normalt ville ha gjort det uten kile. Det tar ekstra tid å sy inn en kile, og det kan lett bli litt fiklete, men det er verdt det, for bukens holdbarhet øker betraktelig. Snørebukse Hvis du vil ha en mer tettsittende bukse som ser utrolig bra ut, kan du i tillegg til buske mønsteret bruke fremgangsmåten på snøring. Da legger du til en ca 2-3 cm med en ekstra kant og fester snorene i hull (for å lage hullene kan du sy dem eller bruke maljer) på denne kanten. 38

39 Nikkers Du kan lage en veldig stor variant av buksen å lage en nikkers. Snurp den igjen rett under knærne, du kan variere lengden. 39

40 Taits Vil du ha en kortbukse lager du mansjetter som nevnt under skjorte-mønsteret. Noe som menn på laiver ofte glemmer er at taitsen er et ypperlig laiv plagg! Du kan lage den eller ta en gammel strømpebukse( litt kjipt, men funker). Du kan lage den med eller uten gylf. Du kan også lage taitsen i to forskjellig farge, dvs beina i to forskjellige farger. Fremgangsmåten er som for buksen i, men uten kile. Husk på å forsterke sømmene. Prøv deretter på buksa på vrangen og ta den inn i livet så den passer før du bretter over linningen og lager løpegang. 40

41 Brok (underbukse) Forstørr opp mønsteret til den rette størrelsen. Tegn den over på matpapir kan være lurt. Klipp ut mønsteret, husk sømmerom! Legg mønsteret på stoffet og fest det med nåler. Tråkle den sammen. Sjekk om det passer. Hvis ikke, klipp tråkletråden opp, og prøv igjen og tilpass den. Prøv på broken på vrangen før du syr den siste sømmen. 41

42 To mønstre til brok: 42

43 Hoser Hoser kan være korte og lange. De kan bindes til beltet og fungere som to løse buksebein. I stedet for løst buksebein kan man sy - gamasjelignende bukser. Disse hosene ser velig tøffe ut hvis man har tofargede bein. Prøv å få bena ganske trange så hosene ikke sklir ned, men de må ikke være så stramme at du ikke kan sette deg ned. Gi dem form etter dine ben, slik at hosene går inn i knehasene og poser ut ved knærne. Sålene tilpasses dine føtter, men lag to like såler så slipper du å holde orden på høyre og venstre. Hoser kan være så lange du ønsker, og du kan knyter et bånd rundt dem så de ikke sklir ned. Det kan være lurt å lage en prøvehose. Fremgangsmåte Tegn opp sålene. De rettskjæres. Tegn høyre- og venstredelen på stoffet. (Speilvendte, om stoffet krever det). Husk at det skal gå på skrå av trådretningen. Sy sammen og kant øverst. 43

44 . Et veldig enkel, men like godt mønster: 44

45 Hodeplagg Struthette Når man skal lage hette bør man tenke på hvilken rolle du har. Jo rikere, jo større hetter. Du har råd til det! Tenk også praktisk! Det er selvfølgelig også mulig at helt droppe både krage og hette, du kan sette bånd på isteden. Redskaper: Symaskin Nål Knappenåle Stoffkritt Saks Strykejern Materiale: Sytråd Helst ullstoff, gjerne impregnert Stoffbruk: 1 meter er nok. En struthette kan ofte sys av rester, f.eks. de bitene som blir igjen når du har laget en halvsirkel kappe. Delene trenger ikke være i samme farge. Tips: Struthetten skal være så trang foran at du såvidt får den over hodet, men husk at du får den over hodet Slaget kan være ganske stort. Den kan godt sys med kiler foran og bak. Kilene kan gjerne være i en annen farge. Struten bør ikke være for trang, for da er den umulig å vrenge. Lang strut er fint, men pass på at den ikke sleper i bakken når du trekker hetten tilbake. 45

46 Fremgangsmåte: Tegn av to speilvendte biter etter mønsterskissen. Du kan rettskjære eller skråskjære. Ansiktsåpningen skal være trang, ellers faller hetten av hodet ditt. Struten kan ha mange skjøter, om du ikke har en lang nok bit. Sy sammen hetten i toppen, rundt struten og foran og bak. Prøv og juster. Fald struthetten nederst og rundt ansiktet. Luer og hatter Hodeplagget er alltid et fint tilbehør til en kostyme. Det ser bra ut og det kan være praktisk. 46

47 Kalott Kalotten er en liten lue som er i 6 deler som ble brukt av menn og gutter. Sy de 6 dele sammen og tilpass kalotten på hodet (Målene svarer til en hodevidde på 60 cm). Kalotten kan avsluttes med en kant nederst eller uten. 47

48 Kyse Kysen ble brukt av unge jenter og er veldig fin i et hvitt bomullsstoff. Kysen sys sammen midt bak fra nakken og opp til midt på hodet. 48

49 Tørkle Tørkle er den mest enkle måten for en kvinne å skjule håret sitt eller dekke hode sitt med. Bruk et stykke tynt hvitt, kvadratisk stykke stoff, fold det til en trekant og bind snippene foran. Det er passende hovedbekledning for en tjeneste- eller bondejente. 49

50 Slør Sløret er en annen måte at dekke håret på. Bruk et stykke tynt, hvitt stoff og avrund evt. hjørnene, så sløret blir ovalt. Til å holde sløret på plass kreves enten en krone eller en krans. 50

51 Krans Kransen klippes f.eks. i nervøst velur, så den kan strekkes, så sitter den bedre på hodet. Et stykke vadmel klippes i samme mål, fylles med vatt og zikkzakkes sammen, så man har en lang pølse. Veluren foldes og sys sammen på den lange siden, men la ca. 5 cm være igjen i hver ende. Velurrøret trekkes over vadmelet, og de to ender puttes inn i hverandre, sørg for å fyllet er jevnt fordelt. Prøv kransen og se, om den passer. Du avslutter med å sy den sammen. Nå kan kransen pyntes med bånd eller lignende. 51

52 Krone Klipp først mønsteret ut i et kraftig stivende materiale. Bekle formen med stoff, gjerne strekkbart og stryk det på, men sørg for at der er rikelig med sømmerom. Sy kronen sammen i sidene. Også denne modellen egner seg til videre utsmykning 52

53 Veske 53

54 Soldat kompendiet De forskjellige ridderordene: Drageridder orden: Denne ordenen er den eldste og den strengeste. Dette vises også på klær og utstyr, og ridderne vil som regel vise seg på sin beste side, hver dag! Ridderorden er hovedsakelig kledd i rødt. Ordenens emblem er en svart drage på rød bakgrunn. Emya Rim: Denne ordenen er den ordene som er mest løssluppen. Ridderne i denne ordene blir gjerne kalt Sortkappene og dette forteller kanskje noe om farge valget i denne ordene. Duse, men sterke farger passer godt til medlemmer av denne ordenen. Av ordene hadde de hovedsete sitt i Purano og er derfor mest dekadente av ridderordene. Ordenens emblem er en fransk lilje på sort bakgrunn. Caerberos Orden: Ordenes farger er svart og purpur. Ordenens emblem er kirkens emblem, en tretunget farge på rød bakgrunn. Ordenen kler seg i alt fra de rikeste til de mest asketiske klær. Ordenen er den rikeste av de tre. Riddere som drar på turneringer liker å kle seg fint. Som ridder, soldat eller væpner er det greit å skaffe seg en eller annen form for rustning. Som arrangør kan vi ikke kreve dette, men vil oppfordre dere til dette på det sterkeste. Om dere ikke har råd til å kjøpe det, prøv å lån fra noen andre. Laiv miljøet har nok av dem som har en rustning eller en ringbrynje. Eller du kan lage noe selv; strikke en brynje eller sy en harnesk (skinnrustning). 54

55 Soldater trenger i tillegg til kostymet, våpen og slire til våpenet. Skjold gjør seg også bra. 55

56 Tabard (våpenkappe) Disse ble brukt av riddere utenpå rustningen i kamp, kamp situasjoner, slik at vi kunne tydelig se hvilken ridderorden den enkelte ridder kjempet for. Våpenkappene kunne ha forskjellige lengder, men var de fotlange, var det nødvendig med en lang splitt foran, som sikret bevegelsesfriheten. Våpenkappen ble holdt sammen av et belte, som også gjorde plass til sverdet. En ekte ridder hadde også en vimpel til lanse sin, eller et banner til at henge utenfor borgen. 56

57 Inspirasjons bilder: 57

58 Kvinne kostymer Generelt om kjoler Det du, som spiller, må tenke på, før du velger hvilket kostyme du skal ha, er å tenke på hvilken rolle du har på laiven. Tjenere, bønder og andre dødelige må begrense seg til versjoner som er praktiske å arbeide i, mens adelen må tilstrebe minst mulig funksjonalitet utover det å se ustyrtelig rik ut. Farger er også rolle bestemt. Sterke farger til de rike og duse jordfarger til det vanlige. Kjoler kan lages i mange variasjoner. Ermene kan også gjøres større eller mindre etter behov, man kan lage kiler for at gi den større bevegelighet, og man kan pynte med og kantbånd, tråd og broderier. Slep bak er jo selvsagt noe for dem av høyre rang. Snøring er også en pen måte og pynte på. Snøring er også praktisk og det ser mye bedre ut en med glidelås. Men hvis du skal bruke snøring som en reell funksjon og ikke bare som pynt må du belage deg på mye arbeid (se snøring). 58

59 Man kan ha snøring foran, bak og i sidene. Å ha snøring i sidene er det mest praktiske, og dermed noe som vanlige folk gjerne bruker. Hvis du velger snøring bak, som substitutt for glidelås, kan det være fordelaktig å ha hjelp. Man kan også ha snøring på ermene, enten fra albuen og ned eller hele veien (se ermer). Det som alltid er lurt er å vaske det stoffet du skal sy i, så unngår du at selve drakten krymper, og evt. krymper ut av form. Før du syr den siste avgjørende sømmen bør du tråkle de forskjellige mønstrene sammen først, så sjekker du om det passer til din kropp, så kan du sy det sammen på maskin eller en penere og mer solid håndsøm. Håndsøm ser bedre ut, men da må du pålegge deg flere timers arbeid. Det er lurt å stryke alle kanter som skal syes sammen, enten det gjelder tråkling eller på maskin. Da er det lettere å jobbe med stoffet. Man får en bedre kjole, når man bruker mere tid og penger på den. Det kan godt betale seg å bruke penger på de bedre materialer som f.eks. ull, et stoff som kan gi et veldig bra resultat. De mest korrekte resultatene fås når en annen tar målene for en, så kroppen ikke blir strukket i unormale former. Mål og noter målene på et alm. papir, se tegningen og skjema på første siden. Ting som er viktige at huske er : At halsåpningen må være stor nok til hodet ditt Sy ordentlig i armhulen, som nesten alltid går i stykker. Målene på kjolen: For å finne hvor lang kjolen skal være, mål fra toppen av skulderen til ned dit hvor du ønsker at den skal gå. Bredden på kjolens liv: Omkretsen av brystet ditt delt på til 15cm til sømmerom.. Kjolen bør skrås ut nedover, fra litt over hoften. Her det opp til deg selv å bestemme. Lengden på ermet, fra skulderen din til håndleddet, heller for langt enn for kort. Ermene kan skrås både utover og innover eller være helt rette. Ermene kan også splittes opp i tunger. Målet på det partiet der kjolens ermer kommer inn, armhulen /skulder din, mål fra toppen av skulder til bunden av armhulen, dette pleier å være ca 25-30cm. Hvis man skal ha kiler bør sidekilene strekke seg fra armhulen og til enden på kjolen. Ermer På alle kjolene nedover er det meningen at du skal velge deg de ermet som du mener passer best til rollen din. Men du må gjerne velge det som er beskrevet på tegningene. 59

60 Ermene kan varieres i det uendelige med lange og smale, lange og vide, evt begge deler. Her er det bare fantasien som setter grenser for hva man kan finne på. Fremgangsmåte til alle kjolene nedover: Forstørr opp mønsteret til den rette størrelsen. Tegn den over på matpapir kan være lurt. Klipp ut mønsteret, husk sømmerom! Legg mønsteret på stoffet og fest det med nåler. Tråkle den sammen. Sjekk om det passer. Hvis ikke, klipp tråkletråden opp, og prøv igjen og tilpass den. Prøv på kjolen på vrangen før du fasongsyr, og ta inn under brystene og evt bak på ryggen med knappenåler til ønsket fasong 60

61 En enkel kjole (sydd som en kutte) Fremgangsmåte: Brett stoffet etter tegningene Kroppstykket kan lages av et stykke stoff som er dobbelt så langt som kjolens lengde, brettet på midten, eller av to stykker som så skal sys sammen ved skuldrene, det er mest praktisk å bruk den metode der man bruker minst stoff. 61

62 Ermer 62

63 Bilder til inspirasjon 63

64 En annen variasjon av kjolen Hvis du vil lage en kjole med et snitt kan du lage følgende variasjon. La sidekilene starte omkring 5 cm over midjen din. Lag et ekstra sett kiler (for- og bakkiler). Klipp opp midt foran og bak så du kan sette de ekstra for- og bakkilene inn ca. 5 cm over midjen din. Kjolen kan sys på mange forskjellige vis. Du kan lage hele i to stykker som du syr sammen etter å klippet den ut, dvs du slipper å tilføye ermene etterpå. Alt er i et stykke. Men du bør da sørge på at det er rikelig plass til armene. Her er det greit å bruke kiler i ermene. Du kan sy kjolen i 4 stykker. De vil si av du har et fremstykke og et bakstykke og to ermer. Av begge disse variasjonene kan du lage en tredje variasjon. Du kan på begge klippe opp forstykket på midten. Enten ned til hoften eller helt ned. Hvis klipper den ned til hoften kan du bruke snøring som lukke mekanisme. Hvis du klipper den ned til enden av kjolen kan du bruke den over en annen kjole. Du kan da velge å ha den åpen eller å feste den igjen med en spenne, noen hekter eller snøring. (se snøring) En annen versjon er å sy hele kjolen vid fra skuldrene og ned, evt. Kjolen kan godt henge litt på hoftene med et bredt belte eller bånd liggende løselig i midjen eller rett under bysten. Hvis det ligger på midjen bør det ikke stramme, men hvis det er rett under brystene kan det godt gjøre det. 64

65 Forklekjole Dette er en kjole som man bruker utenpå andre plagg og er et plagg for de mindre rike personene. Dette er et praktisk plagg som bør være i ull. Forklekjolen består av to rektangulære stykker som skrår litt utover, fra litt over midjen og hoftene. Over skuldrene går to reimer, som er sydd på og foran. Hvis du vil stramme den i livet kan du bruke et belte. Forklekjolen kan gå så langt ned du ønsker, men det er penest når den går ned til litt på ankelen. Du kan også bruke kiler i den, for å få større vidde. 65

66 Delt kjole Dette er en veldig enkel 6 delt kjole. Du kan selv velge om du vil dele den i 5 eller 6 deler. Den med 6 tar litt lengre tid, men kan ofte bli penere. Du må på dette mønsteret lage 2 stykker av hver del, to side-, to front- og to bakstykker. Det er veldig viktig på dette mønsteret at du er nøye med knappenålene slik at stykkene passer sammen. På dette mønsteret skal punkt A sitte inntil punkt A, B til B osv. Sidestykkene skal være festet til for og bakstykkene og så sys sammen. Du velger selv om du vil bruke kiler eller ikke. Hvis du ikke bruker kiler må du passe på at det er nok beinvidde. Tilpass dette etter behov og smak. Tips for å utnytte stoffet: Tilskjæringen går enklest ved at du bretter stoffet langs en midtakse og tegner halve frontstykket med midt foran mot bretten. Tegn så et av hvert sidestykke foran og bak og ryggstykke. Når du bretter ut stoffet igjen, er du garantert å ha speilvendte biter. Tegn annenhver stykke opp ned slik at du utnytter stoffet best mulig. Femgangsmåte: Forstørr opp mønsteret til den rette størrelsen. Tegn den over på matpapir kan være lurt. Klipp ut mønsteret, husk sømmerom! Legg mønsteret på stoffet og fest det med nåler. 66

67 Tråkl den sammen. Sjekk om det passer. Hvis ikke, klipp tråkletråden opp og prøv igjen og tilpass den. På denne kjolen kan du også variere ermene (se ermer) og halslinningen (se halslinning). Du kan også sette kiler i skjørtet for å øke vidden. Du kan også bruke pyntesnøring foran på kjolen. Helvetesgap kjolen Det kan være greit å ha en overkjole med helvetesvinduer. Denne syes uten ermer og med svært store hull til armene, derav betegnelsen helvetesvinduer. Denne overkjolen kan ha lengde alt fra midt på hoftene til fotsid. Husk å klippe vidt skjørt. Foran er det store innsvigninger helt ned til litt under midjen, slik at kjolen under vises. Bakstykket trenger man ikke å skjære ut like mye. Denne kjolen kan man bære over en hver kjole. Den kan være en måte å pynte opp en kjole eller som en ekstra pynt. Passer til både rike og fattige, men husk da farge valget og pynt. 67

68 68

69 69

70 Snørekjole På denne kjolen bruker du samme fremgangs mønster som på de andre kjolen. Denne er en typisk søt bondekjole. Brukes med en skjorte under eller en underkjole med ermer. Kan også brukes av finere fruer, men da må den nok pyntes litt.. Mål: A. Brystmål, altså hvor bred du er rundt kroppen over brystene. B. Halve livmålet C. Halve livmålet D. Fra skulderen til livet 70

71 Snøretopp Bakdel Bakdel Fordel Fordel 71

72 Skjørt Skjørt kan du alle i alle mulige variasjoner. Du kan bruke dette mønsteret under, da kan du selv velge hvor vidt du ønsker det og om du ønsker å bruke snøring i livet eller om du ønsker å tilføye en ekstra kant til livet. Du kan også bruke mønsteret fra den 6 delte kjolen. 72

73 Bilder av broderier 73

74 Inspirasjons bilder 74

75 75

76 76

77 77

78 78

79 Lykke til! 79