D2 Tegninger og supplerende dokumenter

Transkript

1 Statens vegvesen Region nord D2-1 Sanering forurenset grunn Samagata 31 D Beskrivende del D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2.4 Tegningsgrunnlag Vedlegg D2-5: Sama Servicesenter. Nedgravde tanker og rør. Tegning nr rev B D2.5 Geotekniske og geologiske rapporter Vedlegg D2-6: Rv 83 Sama. Tiltaksplan. Multiconsults rapport RIGm-RAP- 001, datert D2.6 SHA-plan Vedlegg D2-2: SHA-plan Maldokumentversjon

2 SHA-plan Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Prosjekt/kontrakt nr: 2015/ SANERING AV GRUNN, SAMAGATA 31 Versjon (mal )

3 UTARBEIDELSE OG GODKJENNING AV SHA-PLAN Kontrakt: Enhetspriskontrakt NS 8406 Sanering av grunn, Samagata 31 Siw Schultz Gabrielsen, HMS-rådgiver Statens vegvesen Utarbeidet av: Dato: Godkjent av: Knut Abrahamsen, Byggeleder Statens vegvesen Grunnlag levert av Multiconsult v/ Iselin Johnsen Knut Abrahamsen, Byggeleder Olav Frantzen, konstituert Prosjektleder Signatur: DISTRIBUSJON OG AJOURFØRING AV SHA-PLAN Byggherren har ansvar for ajourføring, komplettering og distribusjon av SHA-plan. HMS er fast sak på alle byggemøter. Begge parter har plikt til å melde fra om forhold som ikke er i overensstemmelse med planen, eller som bør behandles og innlemmes i planen. Distribusjonsliste Navn Hans Arne Haugland Olav Frantzen Knut Abrahamsen Siw Schultz Gabrielsen Firma/kontor/seksjon mv Statens vegvesen Statens vegvesen Statens vegvesen Statens vegvesen Entreprenør Ajourføring Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av: Godkjent av: SHA-plan: Sanering av grunn - Samagt 31 Side 2 av 21

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Mål for prosjektet Organisering av HMS-arbeidet Generelt Byggherre og byggherrens representant Byggherrens representant for fylkesveg, Statens vegvesen, Region Nord Hovedbedrift med samordningsansvar <navn> Sideentreprenør <navn> Organisasjonskart Risikovurdering og risikoreduserende tiltak Mulige farer og tiltak Oppfølging Risikoreduserende tiltak Byggherrens vurderingskriterier for fastsettelse av byggetid/arbeid på kontrakten Byggherrens tidsplan Entreprenørens fremdriftsplan Avviksbehandling Avvik fra SHA-planen...19 Entreprenørens plikter...19 Byggherres plikter HMS-avvik Vedlegg Vedlegg 1 Skjema for melding av avvik fra SHA-planen...21 Vedlegg 2 Lover og forskrifter...21 Vedlegg 3 Ulykkesberedskap, herunder beredskapsplan, - øvelser og debrifing...21 Vedlegg 4 Prosedyre for oppfølging av K4- og K5-hendelser (også potensielle)...21 Vedlegg 5 Prosedyre for stans av farlig arbeid...21 Vedlegg 6 Varslingsplan...21 Vedlegg 7 Definisjoner...21 SHA-plan: Sanering av grunn - Samagt 31 Side 3 av 21

5 1. Mål for prosjektet Statens vegvesen har som arbeidsgiver og byggherre det mål at all virksomhet i etaten skal gjennomføres uten at mennesker, materiell og miljø påføres skade. For denne kontrakten er det satt følgende mål: H1-verdi (Fraværsskadefrekvens): 0 H2-verdi (Personskadefrekvens): 0 F-verdi (Fraværsfrekvens): 0 N-verdi (Nestenulykkefrekvens): >800 SHA-plan: <Prosjekt/kontraktsnavn>/<nummer> Side 4 av 21

6 2. Organisering av HMS-arbeidet 2.1 Generelt Kontraktstype: Entrepriseform: Enhetspriskontrakt NS 8406 Kort informasjon om kontrakten: Sanering av grunn under bensinstasjon, Samagata 31. Miljøsanering / fjerning av drivstofftanker, spilloljetank, fyringsoljetank med tilhørende rørføringer i grunnen. Rivning av bygg ivaretas i en annen entreprise. 2.2 Byggherre og byggherrens representant Byggherrens representant for fylkesveg, Statens vegvesen, Region Nord Prosjekteier: Stein Johnny Johansen Konstituert Prosjektleder: Olav Frantzen HMS-koordinator: Statens vegvesen v/ byggeleder Byggeleder: Knut Abrahamsen SHA-plan: <Prosjekt/kontraktsnavn>/<nummer> Side 5 av 21

7 I de tilfeller Statens vegvesen utfører byggherreoppgaver på vegne av en fylkeskommune, har vi rollen som byggherrens representant etter byggherreforskriften. Byggherrens representant benevnes som byggherre videre i dokumentet. Dersom det er behov for å angi ansvar for en fylkeskommune som er byggherre, vil dette bli angitt som den aktuelle fylkeskommunen med navn, jf Hovedbedrift med samordningsansvar <navn> Prosjektleder: Leder (navn) for samordningsansvar: Anleggsleder(e): Verneombud: Andre entreprenører/virksomheter tilknyttet kontrakten (underentreprenører): Se ELRAPP <kontrakten> /Oversiktslister/RF 504-skjema Andre interessenter (teleoperatører, kraftselskaper osv.): 2.4 Sideentreprenør <navn> Prosjektleder: HMS-leder: Anleggsleder(e): Verneombud: SHA-plan: <Prosjekt/kontraktsnavn>/<nummer> Side 6 av 21

8 2.5 Organisasjonskart Entrepriseform: Enhetspriskontrakt BYGGHERRE Prosjekteier Stein Johnny Johansen Prosjektleder Olav Frantzen HMS-rådgiver Siw Schultz Gabrielsen HMS-koordinator Knut Abrahamsen HOVEDBEDRIFT XXXXX <NAVN> Byggeleder Knut Abrahamsen XXXXX <NAVN> Verneombud <NAVN> Underentreprenør/innleie Se ELRAPP/RF 504- skjema for fullstendig liste SHA-plan: <Prosjekt/kontraktsnavn>/<nummer> Side 7 av 21

9 3. Risikovurdering og risikoreduserende tiltak 3.1 Mulige farer og tiltak Byggherren (Grunnlag levert av Multiconsult as) har foretatt overordnet risikovurdering for sanering av grunn- Samagata 31. En risikovurdering er alltid beheftet med usikkerhet og er derfor ingen fasit for hva som kan skje. Den inngår som et beslutningsunderlag både under planlegging og utførelse av arbeidet. SHA-plan: <Prosjekt/kontraktsnavn>/<nummer> Side 8 av 21

10 Risikovurderingene for sanering av grunn(under bensinstasjon) - Samagata 31 er gitt på de neste sidene. Identifiserte farer som krever risikoreduserende tiltak er markert med rødt og farer der tiltak må vurderes er markert med gult. Farer markert med grønt er vurdert til å ha så lav risiko at tiltak vanligvis ikke er nødvendig. Risikoreduserende tiltak er også lagt inn som forutsetning ved risikovurderingen før vurdering av konsekvens og sannsynlighet. Grønne hendelser vil fortsatt innebære en viss risiko, særlig hvis de skjer ofte. Slike hendelser (eks repeterende og statiske arbeidsoperasjoner) kan være både forstyrrende for andre og gi mulige senskader for arbeidere. De må derfor følges opp med relevante prosedyrer fra arbeidsgiver selv om de normalt sett ikke gir skader av betydning. Selv om en risikovurdering ender i en grønn kategori skal man alltid vurdere behov for tiltak. Basert på usikkerheten som ligger i selve risikovurderingen. SHA-plan: <Prosjekt/kontraktsnavn>/<nummer> Side 9 av 21

11 SHA-plan: <Prosjekt/kontraktsnavn>/<nummer> Side 10 av 21

16 3.2 Oppfølging Byggherrens overordnede og eventuelt detaljerte risikovurderinger med tiltak er ikke nødvendigvis uttømmende. Entreprenøren skal vurdere byggherrens konklusjoner, samt gjøre selvstendige vurderinger av risikofylte arbeidsoperasjoner. Begge parter skal gi løpende tilbakemelding om nye risikoforhold eller endrede forutsetninger i risikovurderingen utover det som er påpekt i tabellen på neste side. Dokumentasjon av entreprenørens egne risikovurderinger og sikker-jobb-analyser (SJA) skal overleveres byggherre løpende i kontraktstiden, før gjeldende arbeidsoperasjon iverksettes. Byggherre skal inviteres til deltagelse. SHA-plan: <Prosjekt/kontraktsnavn>/<nummer> Side 15 av 21

17 4. Risikoreduserende tiltak Anleggsområdet: Saneringsområdet skal gjerdes inn med låsbar port. Port skal holdes stengt under sanering og etter arbeidstidens slutt. I tillegg skal entreprenøren skilte for å holde utenforstående borte fra området. Entreprenøren skal besiktige saneringsområde før arbeidstidens begynnelse og ved arbeidstidens slutt for å forsikre seg om at forholdene er sikrest mulig for egne arbeidstakere samt 3.person. Før arbeidstidens slutt skal alle konstruksjoner, som kan vurderes som ustabil, sikres spesielt. I tillegg til miljøsanering skal oppsamlet avfall sikres mot vær, vind, tyveri osv. Firmaet A.Johnsen as grenser til tomta. Firmaets bilpark, trafikk og gående er utsatt ved sanering. Entreprenøren skal derfor spesielt ta hensyn til dette ved å ( blant annet): Gjennomføre SJA sammen med det mannskap som til enhver tid skal delta i arbeidsoperasjonene. Vurdere stengning av gjennomgangstrafikk for gående og kjørende om farlige faser skulle oppstaå. Informere naboer Sikre / dekke til ved aktiviteter som kan forårsake sprut/ gnist/ støv Orden, renhold og sikring av arbeidsstedet: Entreprenøren skal innarbeide rutiner som sikrer at uønskede hendelser ikke skjer på grunn av arbeider som omfattes av denne kontrakten. Det skal tas spesielt hensyn til barn, naboer og myke trafikanter. Rengjøring av utstyr skal kun skje på en måte og på et sted som ikke utsetter trafikanter, naboer, arbeidere eller andre for fare eller er til sjenanse/ skade for omgivelsene Maskiner: Alt arbeidsutstyr skal være i forskriftsmessig stand. Alle påkrevde sertifiseringer og kalibreringer skal dokumenteres. Byggherren skal ha innsyn. Opplæring og kompetanse : Entreprenøren skal sørge for at det gis opplæring i risiko og helsefarer ved utførelse av kontraktsarbeidet. Entreprenøren skal utarbeide instruks og om nødvendig gi opplæring i bruk av personlig verneutstyr. Kvalifikasjoner og gjennomført opplæring skal dokumenteres. Følgende krav til dokumentert opplæring gjelder: 1. Sikkerhetsopplæring tilpasset kontrakten, se kompetansekrav 2. Førstehjelpskurs Ved behov: Kurs i henhold til håndbok N301 Arbeid på og ved veg, vedlegg 2 Opplæring Kurs for alle som skal utføre arbeid på veg SHA-plan: <Prosjekt/kontraktsnavn>/<nummer> Side 16 av 21

18 5. 5. Kurs for ansvarshavende Kurs i manuell trafikkdirigering for de som dirigerer Dokumentasjon på opplæring i førstehjelp har en gyldighet på tre år. For øvrig opplæring hvor gyldighetstid evt. ikke framgår av dokumentasjonen, er gyldighetstid fem år. Personlig verneutstyr Alt verneutstyr skal være CE-merket. Det skal benyttes vernetøy som er godkjent etter NS-EN ISO 20471:2013 Svært synlig vernetøy Prøvetakingsmetoder og krav. Standard verneutrustning : Følgende skal inngå i standard verneutrustning for bruk i kontraktsarbeidet: Arbeidsbukse i minst verneklasse 1 og vernevest, vernejakke eller tilsvarende i verneklasse 3. Alternativt kan kjeledress i verneklasse 3 benyttes. Hjelm. Ved arbeid der hjelmen kan utgjøre en risiko om den faller av, eksempelvis i høyden, skal det brukes hjelm sikret med hakestropp. Vernesko med spikertrampsåle Arbeidshansker Vernebriller eller øyevern. Det er krav til tettsittende vernebriller eller øyevern ved sprutende kutte- og slipearbeider og ved arbeid med kjemikalier, fersk betong og ved bruk av høytrykksspyler. Unntak fra krav til standard verneutrustning Dersom bruk av arbeidshansker, vernebriller eller øyevern medfører økt risiko, kan kravet fravikes under forutsetning av at det er gjennomført en dokumentert risikovurdering og sikkerheten er ivaretatt på andre måter. Arbeid inne Kravene om bruk av svært synlig vernetøy, hjelm, vernesko, arbeidshansker og vernebriller eller øyevern kan fravikes på kontorer / brakker og inne i maskiner eller kjøretøy med lukkede førerhytter. Arbeid ute Ved registreringsarbeid, befaringer m.v. kan krav til bruk av arbeidshansker, vernebriller eller øyevern, hjelm, vernesko og arbeidsbukse fravikes dersom ikke andre forhold på eller ved arbeidsstedet tilsier krav til bruk av dette verneutstyret. Øvrig verneutrustning Følgende verneutrustning skal som minimum benyttes slik det er beskrevet nedenfor. Hørselvern skal alltid benyttes ved støy over 80 db. Det er ikke tillatt å bruke hørselvern med radio eller musikkspiller. Åndedrettsvern med riktig filter skal benyttes i arbeidsatmosfære som inneholder helsefarlige gasser eller støv. Bruk av fallsikringsutstyr krever dokumentert risikovurdering og arbeidstillatelse. Ved kortvarig arbeid i høyden (> 2 meter) når andre sikringstiltak ikke er mulig, ved arbeid i knekkarm- og SHA-plan: <Prosjekt/kontraktsnavn>/<nummer> Side 17 av 21

19 teleskoplift med festepunkt for fallsikringsutstyr og som ekstra sikkerhetsbarrierer ved arbeid i stor høyde, kan fallsikringsutstyr benyttes. Tids-, fremdrifts- og aktivitetsplan 4.1 Byggherrens vurderingskriterier for fastsettelse av byggetid/arbeid på kontrakten 4.2 Byggherrens tidsplan For denne kontrakten er det utarbeidet følgende tidsplan: Tilbudsbefaring Tilbudsfrist: Ferdigstillelse: 4.3 Entreprenørens fremdriftsplan Entreprenøren må også planlegge arbeidet i forhold til rekkefølger med egne arbeider, personalinngang, transport av avfall, værforbehold og dominerende vindretning. Byggherreinnspill og eventuelt andre entrepriser skal også tas hensyn til. Fremdriftsplanen skal ta hensyn til samordning av de forskjellige arbeidsoperasjonene. SHA-plan: <Prosjekt/kontraktsnavn>/<nummer> Side 18 av 21

20 5. Avviksbehandling 5.1 Avvik fra SHA-planen Endringer i SHA-planens forutsetninger skal håndteres som avvik. Med avvik er her å forstå: - endringer i organisasjon, både byggherres og entreprenørens organisasjon, - endringer i tidsplanen, fremdriftsplanen ved forhold som har betydning for samordningen av arbeidsoperasjoner mellom de ulike entreprenørene - forhold som krever spesielle tiltak. Når det avdekkes nye forhold som ikke allerede er beskrevet i SHA-planen og som er av betydning for arbeidstakernes liv og helse Entreprenørens plikter Representant fra hovedentreprenør/sideentreprenør skal straks melde til byggherren når det avdekkes eller oppstår avvik i forhold til organisasjon, fremdrift og når nye forhold som krever spesielle tiltak oppstår. I avviksmeldingen skal det fremlegges for byggherren forslag til løsninger som bidrar til å lukke avviket-/ene. Byggherres plikter Byggherren skal vurdere avvikene, eventuelle drøfte forslag til løsninger før beslutning om tiltak tas. Byggherren skal fortløpende oppdatere SHA-planen når det oppstår endringer i planforutsetningene som har betydning for arbeidstakernes liv og helse. Entreprenøren skal umiddelbart orientere sine ansatte og underentreprenører om endringer og oppdateringer av SHA-planen. SHA-plan: <Prosjekt/kontraktsnavn>/<nummer> Side 19 av 21

21 5.2 HMS-avvik HMS avvik (både ulykker, nestenulykker/farlige forhold) skal rapporteres i henhold til byggherrens gjeldende skjema og rutiner. Alle avvik skal behandles i byggemøte med sikte på å klarlegge årsaksforhold og fastsette tiltak for å hindre gjentakelse. Entreprenøren skal sørge for at informasjon og erfaringsoverføring fra avviksbehandlingen blir gitt til alle som jobber på det aktuelle prosjektet. Flytskjemaet til høyre viser prosessen for avviksbehandling. SHA-plan: <Prosjekt/kontraktsnavn>/<nummer> Side 20 av 21

22 6. Vedlegg Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Vedlegg 5 Vedlegg 6 Vedlegg 7 Skjema for melding av avvik fra SHA-planen Lover og forskrifter Ulykkesberedskap, herunder beredskapsplan, - øvelser og debrifing Prosedyre for oppfølging av K4- og K5-hendelser (også potensielle) Prosedyre for stans av farlig arbeid Varslingsplan Definisjoner SHA-plan: <Prosjekt/kontraktsnavn>/<nummer> Side 21 av 21

23 YM-plan Ytre miljøplan Prosjekt/kontrakt nr: 2015/ SANERING AV GRUNN, SAMAGATA 31 Versjon

24 UTARBEIDELSE OG GODKJENNING AV YM-PLAN Prosjekt/kontrakt: Utarbeidet av: Dato: Godkjent av: Sanering av grunn, Samagata 31, Harstad Knut Abrahamsen, Siw Schultz Gabrielsen Olav Frantzen Signatur: DISTRIBUSJON OG AJOURFØRING AV YM-PLAN Byggherren har ansvar for ajourføring, komplettering og distribusjon av YM-plan. Alle parter involvert i prosjektet/kontrakten har plikt til å melde fra om forhold som ikke er i overensstemmelse med planen, eller som bør behandles og innlemmes i planen. Distribusjonsliste Navn Olav Frantzen Knut Abrahamsen Siw Schultz Gabrielsen Firma/kontor/seksjon mv Statens vegvesen Statens vegvesen Statens vegvesen Entreprenør Ajourføring Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av: Godkjent av: YM-plan: Miljøsanering av grunn - Samagata 31 Side 2 av 11

25 INNHOLDSFORTEGNELSE Utarbeidelse og godkjenning av YM-plan...1 Distribusjon og ajourføring av YM-plan...2 Innholdsfortegnelse Prosjektet/kontrakten Beskrivelse av prosjektet/kontrakten Prosjektets/kontraktens miljømål Forankring av YM-plan Andre systemer for ivaretagelse av miljø Organisering Byggherre Prosjekterende Entrepriser Samarbeidspartnere Organisasjonskart for prosjektorganisasjonen Miljøfaglige kvalitetskrav Risikovurdering Tiltak Mangler ved inngående prosjektgrunnlag Permanente løsninger og tiltak Midlertidige løsninger og tiltak for entreprisen Krav og restriksjoner for entreprisearbeidet Kontroll av miljømessig kvalitet: Opplegg/krav Kontroll av miljømessig kvalitet: Utførendes prosedyrer Overlevering Tids- og framdriftsplan Forhold på anleggsområdet/kontraktsområdet Hendelsesberedskap Varslingsplan Avviksbehandling Dokumentasjon Begreper/definisjoner...10 YM-plan: Miljøsanering av grunn - Samagata 31 Side 3 av 11

26 1 PROSJEKTET/KONTRAKTEN 1.1 Beskrivelse av prosjektet/kontrakten Sanering av grunn, Samagata 31. der er tidligere vært drevet bensinstasjon fra ca 1970 (eller tidligere) Miljøundersøkelser, utført i 2011, har påvist forurensning i grunn på deler av området. 1.2 Prosjektets/kontraktens miljømål Denne kontrakten har følgende hovedmiljøutfordringer som skal håndteres i entreprisen: Sikre at forurenset materiale/ masse som fjernes blir deponert hos godkjent mottager Redusere ulempene på naboer og trafikk og myke trafikanter mest mulig i anleggsperioden I tillegg til miljømål beskrevet over, skal lovfestede krav overholdes. 1.3 Forankring av YM-plan Tiltaksplan, utarbeidet av Multiconsult, danner grunnlag for YM-plan. Plan for ytre miljø vil være et av prosjektets styrende dokumenter og inngå som en del av prosjektets kvalitetsplan (Harstadpakken). Den skal i tillegg fungere som Statens vegvesen sin dokumentasjon for miljøvurderinger av prosjektet, både i anleggs- og driftsfasen og grunnlag for justering eller iverksetting av nødvendige tiltak. Planen inngår som en del av internkontrollsystemet for kontraktarbeidet. Det vises her blant annet til internkontrollforskriften. YM-planen er videre forankret i relevante lover og forskrifter som forurensningsloven med tilhørende forskrifter (bl.a. avfallsforskriften og forurensningsforskriften) Entreprenøren er ansvarlig for å etablere prosedyrer og rutiner og gjennomføre tiltak for å ivareta ytre miljøkrav. 1.4 Andre systemer for ivaretagelse av miljø SHA-planen for byggefasen er andre systemer som sikrer ivaretakelse av miljøet. Disse utarbeides av byggherre. Statens vegvesen Håndbok nr. 765 Avfallshåndtering (se vegvesen.no) skal også følges. 2 ORGANISERING 2.1 Byggherre Prosjekteier: Prosjektleder: Byggeleder: Kontrollingeniør YM-koordinator: Statens vegvesen region Nord Olav Frantzen, Statens vegvesen Knut Abrahamsen, Statens vegvesen Knut Abrahamsen, Statens vegvesen YM-plan: Miljøsanering av grunn - Samagata 31 Side 4 av 11

27 2.2 Prosjekterende Interne ressurser Enhet Oppdrag Kontaktperson Eksterne ressurser Firma Oppdrag Kontaktperson Multiconsult as 2.3 Entrepriser Firma Entreprise Kontaktperson 2.4 Samarbeidspartnere Samarbeidspartner Samarbeidsforhold Kontaktperson 2.5 Organisasjonskart for prosjektorganisasjonen Se SHA-plan YM-plan: Miljøsanering av grunn - Samagata 31 Side 5 av 11

28 3 MILJØFAGLIGE KVALITETSKRAV Totalentreprenør (heretter kalt TE) skal gjøre en kartlegging av farlig avfall, lage avfallsplan og utarbeide en miljøsaneringsbeskrivelse for oppdraget. Planer og beskrivelser skal være i henhold til TEK og 9.7. Byggherre skal varsles i forut for kartleggingsarbeidet og ha anledning til å delta om ønskelig. Rekkefølge på miljøsanering og rivning samt spesielle sikrings- og avstivningstiltak skal også prosjekteres i forkant av utførelsen. Arbeidsgrunnlaget oversendes BH 1 uke før oppstart. Prosjekteringen skal baseres på utarbeidet miljøsaneringsbeskrivelse. Det forutsettes at all videre prosjektering, dimensjonering og kartlegging og eventuelt tegning skal utføres av totalentreprenør. Totalentreprenør er ansvarlig for å innhente gravemelding og koordinering med eiere av annen infrastruktur (Tele, strøm, Kabel TV, etc.) som anses å kunne komme i konflikt med rivningsarbeidene. 4 RISIKOVURDERING Totalentreprenøren skal gjøre en risikovurdering også av miljøpåvirkninger før arbeidet starter. Denne leveres byggherre senest 1 uke før start. Ved behov skal TE gjøre supplerende risikovurderinger gjennom hele utførelsesfasen. Disse skal dokumenteres. 5 TILTAK 5.0 Mangler ved inngående prosjektgrunnlag 5.1 Permanente løsninger og tiltak 5.2 Midlertidige løsninger og tiltak for entreprisen Tema støy: - Anbefalte støygrenser for bygg- og anleggsvirksomhet i T-1442/2012 skal følges. - Dersom det i kortere perioder er nødvendig med støyende arbeider over anbefalte grenser, skal nødvendig myndighet og berørte beboere varsles. Tema nærmiljø: - Totalentreprenøren skal informere naboer før anleggsarbeidet starter og underveis i arbeidet. Tema vibrasjoner: - Krav til rystelser følges, ref. NS :2012 «Vibrasjoner og støt. Veiledende grenseverdier for bygge- og anleggsvirksomhet, bergverk og trafikk YM-plan: Miljøsanering av grunn - Samagata 31 Side 6 av 11

29 Tema forurensing av jord og vann: - Krav om å utarbeide beredskapsrutiner for forurensning (ved utslipp til jord) Tema avfallshåndtering: - Utarbeide avfallsplan jf. Håndbok 765 Øvrig: Entreprenøren håndter forurenset masse jf. kontraktgrunnlaget Området skal holdes ryddig under gjennomføring. Saneringsavfall skal sikres. Totalentreprenør skal gi Statens vegvesen 1 ukes varsel før oppstart av rivningsarbeidene. 5.3 Krav og restriksjoner for entreprisearbeidet Det må spesielt tas hensyn til nabobygg (Johnsen Bil AS sitt verksted) som ligger nær bensinstasjonen. 5.4 Kontroll av miljømessig kvalitet: Opplegg/krav Temaet ytre miljø skal være fast punkt på byggemøter og vernerunder. 5.5 Kontroll av miljømessig kvalitet: Utførenes prosedyrer Skal suppleres ved oppstart og under utførelsen av entreprisen med beskrivelse av entreprenørens system for å ivareta ytre miljø. 5.6 Overlevering Slutt-tilstand er at alle rester fra angitte sanering er fjernet, og området avrettes. 6 TIDS- OG FRAMDRIFTSPLAN 7 FORHOLD PÅ ANLEGGSOMRÅDET/KONTRAKTSOMRÅDET 7.1 Hendelsesberedskap Beredskapsplan i SHA-plan benyttes i denne fase. 7.2 Varslingsplan Det utarbeides varslingsplan i SHA- planen. Denne er felles for YM- planen. YM-plan: Miljøsanering av grunn - Samagata 31 Side 7 av 11

30 8 AVVIKSBEHANDLING Avvik i forhold til krav i YM-plan og kontrakt samt uønskede ytre miljøhendelser skal rapporteres skriftlig til byggeleder og behandles på byggemøter. Entreprenøren skal sørge for at informasjon og erfaringsoverføring fra avviksbehandlingen kommer fram til alle som arbeider på prosjektet/kontrakten. Flytskjemaet til høyre viser prosessen for avviksbehandling. Strakstiltak: Midlertidig tiltak: Endelige tiltak: Tiltak som gjennomføres umiddelbart etter hendelse for å fjerne et avdekket avvik (hjelpe, sikre skadested, begrense skadeomfang, mm) Tiltak som gjennomføres i nær tid etter hendelse, men før full analyse av hendelse er foretatt, for å muliggjøre videre arbeid på stedet og hindre tilsvarende hendelser (opprydding, reparasjoner, informasjon, mm) Endelige tiltak som gjennomføres på grunnlag av analyse av hendelsen (analyse av data) for å fjerne avvik (eventuelt sikre kontroll med produkt med avvik), samt bidra til kontinuerlig forbedring (korrigerende tiltak og forebyggende tiltak, dvs endre prosess og metode, endre system for å ivareta ytre miljø, informasjon, mm) YM-plan: Miljøsanering av grunn - Samagata 31 Side 8 av 11

31 9 DOKUMENTASJON All dokumentasjon i forhold til YM skal arkiveres elektronisk. Egen link vil komme. Dokumentasjons- og arkiveringsplanen skal inneholde et spesielt YM-punkt med underpunkter som vist nedenfor: Ytre miljø 1 Generelt 2 Risikovurderinger 3 Tids- og framdriftsplaner 4 Tiltak 5 Forhold på kontraktsområdet 6 Avviksbehandling Diverse YM-plan: Miljøsanering av grunn - Samagata 31 Side 9 av 11

32 10 BEGREPER/DEFINISJONER Begrep Definisjon Referanse Miljø Omgivelsene for en organisasjons NS-EN ISO 14001:2004 virksomhet, inklusive luft, vann, jord, naturressurser, planteliv, dyreliv, mennesker og deres innbyrdes forbindelse Miljøaspekt Den av en organisasjons aktiviteter eller NS-EN ISO 14001:2004 produkter eller tjenester som kan innvirke på miljøet Miljøegenskap Målbart resultat av et prosjekts miljøpåvirkning NS 3644:2009 Miljømål Overordnet mål i samsvar med miljøpolitikken som en organisasjon har pålagt seg selv å oppnå MERKNAD: Miljømålet kan gjelde egen virksomhet eller et prosjekt. NS-EN ISO 14001:2004 Miljø oppfølgingsplan Miljøpolitikk Miljøprogram Miljøpåvirkning Plan som fastsetter hvordan prosjekter skal følge opp miljøprogrammets miljømål i prosjektets ulike faser MERKNAD: Miljøoppfølgingsplanen omhandler temaer som organiseringen av miljøoppfølgingen hos prosjekteier og hvilke handlinger, prosedyrer, løsninger og tiltak som til sammen skal gi måloppnåelse. Overordnede intensjoner og retningslinjer for en organisasjon i forhold til miljøprestasjon som på forhånd er uttrykt av toppledelsen MERKNAD: Miljøpolitikk danner rammen for handling og fastsettelse av miljømål og miljødelmål. Program som er utformet på et strategisk, overordnet nivå og som fastsetter miljømål for et bygg-, anleggs- eller eiendomsprosjekt Enhver endring i miljøet, enten den er ugunstig eller fordelaktig, som helt eller delvis skyldes en organisasjons miljøaspekter NS 3644:2009 NS-EN ISO 14001:2004 NS 3644:2009 NS-EN ISO 14001:2004 Miljøtema Tema som under inndeler begrepet miljø NS 3644:2009 Prosjekt Alt som er et resultat av bygge- og anleggsvirksomhet MERKNAD: Termen dekker både bygg og anlegg. Den refererer til hele byggverket, innbefattet bærende og ikke-bærende deler samt geotekniske arbeider mm. NS 3644:2009 Risiko Risikoanalyse Kombinasjon av sannsynligheten for en hendelse og konsekvensen av den. MERKNAD: Risiko kan uttrykkes med ord (kvalitativt) eller være tallfestet (kvantitativt). Systematisk framgangsmåte for å beskrive eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser samt konsekvenser av og årsaker til disse. MERKNAD: Risikoanalyse er første del av risikovurdering. NS 5815 NS 5814 YM-plan: Miljøsanering av grunn - Samagata 31 Side 10 av 11

33 Risikoevaluering Risikoreduserende tiltak Risikovurdering Tiltak Uønsket hendelse Ytre miljøplan (YM-plan) Prosess for å sammenligne estimert risiko med gitte akseptkriterier for å bestemme risikoens betydning. MERKNAD: Risikoevaluering kan brukes som en hjelp til å foreta en beslutning om å akseptere eller hvordan man håndterer en risiko. Tiltak med sikte på å redusere konsekvensen av og/eller sannsynligheten for en uønsket hendelse. Samlet prosess som består av risikoanalyse og risikoevaluering. Utførelsesmetode, utforming eller design med formål å innfri miljømål nedfelt i et prosjekts miljøprogram Hendelse som kan føre til eller kunne ha ført til personskade, arbeidsbetinget sykdom, skade på/tap av eiendom eller skade på miljøet. MERKNAD: Omfatter også skade på og ulempe for tredjepart. Inkluderer ulykke, farlig forhold, farlig handling og tilløpshendelser (nestenulykker). Del av prosjektets kvalitetsplan. Plan utarbeidet for å sikre at føringer og krav for det ytre miljøet blir innarbeidet i konkurransegrunnlag samt ivaretatt under gjennomføringen av prosjektet. NS 5815 NS 5815 NS 5815 NS 3644:2009 NS 5815 Svv håndbok 151 YM-plan: Miljøsanering av grunn - Samagata 31 Side 11 av 11

34

35

36 Skjema SHA-risikoidentifisering Melding fra prosjekterende til byggherren om risikoforhold som krever tiltak. Byggherreforskriften kapittel 17 og 8 c Oppdragsnr: Oppdragsnavn: RV 83 Samakrysset Oppdragsgiver: Statens vegvesen Region nord. Oppdragsleder: Fag: Miljøgeologi Fagansvarlig: Elin Kramvik Iselin Johnsen Versj.nr. Dato: Beskrivelse versjon Utført av: Iselin Johnsen Aktivitet/ arbeidsoperasjon Nr. som kan innebære fare for liv og helse BHF 8c: 1. Arbeid nær installasjoner i grunnen. 2. Arbeid nær høyspentledninger og elektriske installasjoner. Relevant? (JA/NEI) Beskrivelse av uønsket hendelse Forslag til risikoreduserende tiltak og spesifikke tiltak JA Brudd på VA-rør. Sikker påvisning av VA-rør. Håndgraving om nødvendig. JA Støt, personskade, dødsfall, skade på utstyr, ødelagte ledninger. Gravemelding og nøyaktig påvisning av kabler før graving. Håndgraving om nødvendig. 3. Arbeid på steder med JA Påkjørsel, klemskade, dødsfall, skade på utstyr mv. Inngjerding av merket anleggsområde. Ikke passerende trafikk. tillatt rygging ut på vei. 4. Arbeid hvor arbeidstakere kan NEI bli utsatt for ras eller synke i gjørme. 5. Arbeid som innebærer bruk av NEI sprengstoff. 6. Arbeid i sjakter, underjordisk NEI masseforflytning og arbeid i tunneler. 7. Arbeid som innebærer fare for NEI drukning. 8. Arbeid i senkekasser der luften NEI er komprimert 9. Arbeid som innebærer bruk av NEI dykkerutstyr Multiconsult AS Mal revidert: Side 1 av 3

37 Skjema SHA-risikoidentifisering Melding fra prosjekterende til byggherren om risikoforhold som krever tiltak. Byggherreforskriften kapittel 17 og 8 c Nr. Aktivitet/ arbeidsoperasjon som kan innebære fare for liv og helse BHF 8c: Relevant? (JA/NEI) Beskrivelse av uønsket hendelse Forslag til risikoreduserende tiltak og spesifikke tiltak 10. Arbeid som innebærer at personer kan bli skadet ved fall eller av fallende gjenstander. 11. Arbeid som innebærer riving av bærende konstruksjoner 12. Arbeid med montering og demontering av tunge elementer JA NEI JA Klemskader i forbindelse med heising av drivstofftanker (GUP) opp fra grunnen. Demontering av tanker i grunnen. Demontering av pumpefundamenter. Klemskader Etablere sikkerhetssone for ferdsel, sikre tankene slik at de ikke kan bevege seg når de er heist opp og lagt på bakken. Etablere sikkerhetssone for ferdsel i nærområde. Bruk av godkjente stropper og løfteanordninger. Ikke løfte i sterk vind. 13. Arbeid som innebærer fare for helseskadelig eksponering for støv, gass, støy eller vibrasjoner 14. Arbeid som utsetter personer for kjemiske eller biologiske stoffer som kan medføre en belastning for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, eller som innebærer et lov- eller forskriftsfestet krav til helsekontroll 15. Arbeid med ioniserende stråling som krever at det utpekes kontrollerte eller overvåkede soner. 16. Arbeid som innebærer brann- og eksplosjonsfare. JA Ubehag/hodepine ved innånding av gass fra oljeforurensning. Plassering av arbeidsfolk medvind forurensningen. Begrenset opphold i gravegroper med sterk oljelukt. Bruk av gassmaske. God ventilasjon NEI NEI JA Eksplosjonsfare dersom oljetanker og sugeledninger ikke er rengjort/gassklarert før gravearbeidene igangsettes. Kontrollere at oljetanker og sugeledninger er rengjort og gassklarert før gravearbeider starter. 17. Arbeid i byggegrop med ustabile JA Ras inn i byggegrop. Personskade. Etablere rømningsveg fra byggegrop. masser i grunnen. Etablere stabile graveskråninger. 18. Pigging av betong (pumpepalt) JA Sprut av betongbiter. Øyeskader. Personskade Bruk av vernetøy, spesielt hjelm og Multiconsult AS Mal revidert: Side 2 av 3

38 Skjema SHA-risikoidentifisering Melding fra prosjekterende til byggherren om risikoforhold som krever tiltak. Byggherreforskriften kapittel 17 og 8 c Nr. Aktivitet/ arbeidsoperasjon som kan innebære fare for liv og helse BHF 8c: Relevant? (JA/NEI) Beskrivelse av uønsket hendelse Forslag til risikoreduserende tiltak og spesifikke tiltak vernebriller. Bruk av spruttrekk Multiconsult AS Mal revidert: Side 3 av 3

39 Rapport Statens vegvesen, Region nord OPPDRAG Rv 83 Sama EMNE Tiltaksplan DOKUMENTKODE RIGm-RAP-001

40 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet eller deler av det må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult RIGm-RAP august 2013 / Revisjon 00 Side 2 av 17

41 RAPPORT OPPDRAG Rv 83 Sama DOKUMENTKODE RIGm-RAP-001 EMNE Tiltaksplan TILGJENGELIGHET Konfidensielt OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen, Region nord KONTAKTPERSON Hedvig Pedersen Holm ANSVARLIG ENHET 4013 Tromsø Miljøgeologi SAMMENDRAG Foreliggende notat inneholder viktig informasjon og prosedyrer for graving i og håndtering av forurensede masser i forbindelse med arealbruksendring fra bensinstasjon til veg ved gnr/bnr 62/222 på Sama i Harstad. Miljøgeolog fra Multiconsult skal gjennomgå dokumentet med utførende entreprenør før oppstart Tiltaksplan IJ GO IJ REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Fiolvegen 13 Postboks 2274, 9269 TROMSØ Tlf multiconsult.no NO MVA

42 Rv 83 Sama Tiltaksplan multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Generell informasjon Områdebeskrivelse Dagens situasjon Fremtidig arealbruk Forurensningssituasjon Miljøundersøkelser Miljøundersøkelser Resultat jordprøvetaking Resultat vannprøvetaking Oppsummering risikovurdering Miljømål Konklusjon risikovurdering Helsebasert risikovurdering Spredningsbasert risikovurdering Vurdering av datagrunnlaget Tiltak Krav til gravearbeider og disponering av masser Håndtering av vann Levering av forurensede masser Vurdering av risiko for forurensningsspredning som følge av terrenginngrep Kontroll Sikkerhetsopplegg for personell Beredskap og overvåking Sluttrapportering Forurensningssituasjonen etter tiltak Faglige kvalifikasjoner Oppsummering av tiltaksplanen Referanser Vedlegg A Graveinstruks RIGm-RAP august 2013 / Revisjon 00 Side 4 av 17

43 Rv 83 Sama Tiltaksplan multiconsult.no 1 Generell informasjon 1 Generell informasjon Statens vegvesen, Region nord, planlegger bygging av ny Rv 83 Samakrysset og tunnel Seljestad- Sama i Harstad. I den forbindelse skal eiendommen gnr/bnr 62/222 løses inn. Det har vært drevet bensinstasjon på den aktuelle eiendommen siden 1970 eller tidligere. Miljøundersøkelser utført i 2011 har påvist forurensning i grunnen på deler av stasjonsområdet. Multiconsult AS har utarbeidet en tiltaksplan med instrukser for graving i og håndtering av eventuelle forurensede masser. Formålet med dokumentet er å hindre at en eventuell forurensning spres eller at arbeiderne utsettes for miljøgiftene. Tiltaksplanen må godkjennes av forurensningsmyndighetene før gravearbeidene kan igangsettes. 2 Områdebeskrivelse 2.1 Dagens situasjon Den aktuelle eiendommen (gnr/bnr 62/222) er lokalisert på Sama i Harstad, se Figur 1. N Figur 1: Kart beliggenhet bensinstasjon (referanse: Eiendommen er avgrenset av Rv 83 i nord, Åsveien i øst, boligområde i sør samt næringsområde i vest. Arealet av eiendommen utgjør ca m 2. Stasjonsområdet ligger på kote Nærmeste resipient er Samasjøen, ca. 450 m nordøst for bensinstasjonen. I den sørlige delen av eiendommen stiger terrenget mot sørvest, og nord for Rv 83 stiger terrenget mot nordvest. Det er både vaskehall og smørehall tilknyttet bensinstasjonen. Terrengoverflaten er asfaltert, og i området rundt pumpene er det belegningsstein. På deler av eiendommen mot nordøst (ved hovedtankgropa) og nord er det gressplen (se Figur 2) RIGm-RAP august 2013 / Revisjon 00 Side 5 av 17

44 Rv 83 Sama Tiltaksplan multiconsult.no 2 Områdebeskrivelse I Klifs database for eiendommer med grunnforurensning er bensinstasjonen markert som eiendom med mistanke om forurensning av BTEX, PAH og alifatiske hydrokarboner. Esso Norge AS er grunneier og har drevet bensinstasjonen siden ca eller tidligere. Det er ikke mottatt opplysninger om lekkasjer eller overfyllinger. Figur 2 viser plasseringen av oljetanker på eiendommen. Pumpene er lokaliserte under kjørebanetaket. For ytterligere info om tankene vises det til tabell 1. Oljeavskiller N Fyringsoljetank Pumpepalter under tak Hovedtankgrop med 5 drivstofftanker. Spilloljetank Figur 2: Flyfoto Essos bensinstasjon Sama. Tabell 1: Oversikt oljetekniske installasjoner. Nr. Tanktype Volum Produkt Installert 1 DVS 15 m 3 Blyfri DVS 20 m 3 Blyfri DVS 20 m 3 Blyfri DVS 20 m 3 Diesel DVS 12 m 3 Farget diesel GUP 6 m 3 Spillolje GUP 3 m 3 Fyringsolje m 3 Oljeutskiller 1982 Det er etablert en miljøbrønn for overvåking av grunnvannet ved hovedtankgropa. 2.2 Fremtidig arealbruk De oljetekniske installasjonene i grunnen planlegges fjernet i løpet av sommeren Eiendommen vil i hovedsak bli regulert til trafikkareal og grønnstruktur. En mindre del av eiendommen i den vestlige delen av tomta kan bli regulert til forretnings- og kontorformål. Figur 3 viser den foreløpige planen for Rv83. Eiendomsgrensen for gnr./bnr. 62/222 er markert på figuren RIGm-RAP august 2013 / Revisjon 00 Side 6 av 17

45 Rv 83 Sama Tiltaksplan multiconsult.no 3 Forurensningssituasjon Figur 3: Foreløpig plan for Rv 83, datert 17.juni 2013 (mottatt fra Statens vegvesen). Planlagt terrenghøyde vil ligge fra 0-2 m over eksisterende terrengnivå. 3 Forurensningssituasjon Det er utført miljøtekniske grunnundersøkelser i to omganger på den aktuelle eiendommen, i 2005 og i Miljøundersøkelser 2005 I 2005 utførte NGI på oppdrag av Coteba Norway AS miljøtekniske grunnundersøkelser i forbindelse med utskifting av drivstofftankene på bensinstasjonen [1]. Det ble kun foretatt miljøundersøkelser i hovedtankgropa i den nordøstlige delen av eiendommen. Det er opplyst at bunn av tankene lå ca. 4,1 m under terreng og at gravedybden var ca. 1 m under hver tank. Omfyllingsmassene rundt daværende tanker bestod av sand og singel. De naturlig avsatte massene i tankgropa var hard og tettpakket silt/sand med skjellrester. Ståltankene var impregnert med et 1-5 mm tykt tjærelag. Tjærelaget hadde smittet over til grus- og sandmassene som lå i direkte kontakt med tankene. Volumet av de tjæreforurensede massene var svært begrenset og disse ble senere benyttet som avrettingsmasser i bunnen av tankgropa. Det ble ikke registrert lukt eller andre synlige tegn til forurensning i hovedtankgropa. Ingen jordprøver ble kjemisk analysert RIGm-RAP august 2013 / Revisjon 00 Side 7 av 17

46 Rv 83 Sama Tiltaksplan multiconsult.no 3 Forurensningssituasjon 3.2 Miljøundersøkelser 2011 I 2011 utførte Multiconsult AS på oppdrag av Esso Norge AS miljøtekniske grunnundersøkelser på stasjonsområdet [2]. Alle oljetekniske installasjoner på stasjonen var operative under undersøkelsen. Av sikkerhetsmessige hensyn var det restriksjoner på hvor nært tanker, sugeledninger og pumper det kunne utføres boringer. Det ble utført jordprøvetaking ved hjelp av vakuumgraving og skovlboring i til sammen 5 prøvestasjoner. I 3 av disse prøvestasjonene ble det etablert prøvetakingsbrønner. Skovlboringene ble avsluttet i grunnvann eller ved påtruffet bergoverflate. Massene i undersøkelsespunktene bestod av hardt lagret sand og grus med noe stein innimellom. Grunnvannsstanden ble målt til 1,6 (BR6) til 2,8 m (BR4) under terreng på stasjonsområdet i august Resultat jordprøvetaking 11 jordprøver ble kjemisk analysert for BTEX, alifatiske hydrokarboner, MTBE og PAH 16 og 3 jordprøver er analysert for tungmetaller. Analyseresultatene er sammenlignet med Klifs tilstandsklasser for forurenset jord (Klif veileder TA 2553/2009). Tilstandsklassene og tilhørende fargekoder er vist i tabell 2. Tabell 2: Oversikt over Klifs tilstandsklasser. Tilstandsklasse Beskrivelse Meget god God Moderat Dårlig Svært dårlig Plassering av prøvepunktene med angivelse av høyeste påviste tilstandsklasse for toppjord (0-1 m) og dypereliggende jord (>1 m) er vist på Figur RIGm-RAP august 2013 / Revisjon 00 Side 8 av 17

47 Rv 83 Sama Tiltaksplan multiconsult.no 3 Forurensningssituasjon Figur 4: Plassering prøvepunkt med angivelse av høyeste påviste tilstandsklasse i jordprøver. I SK1 ble det påtruffet berg 0,9 m under terreng. I de øvrige punktene ble skovlboringen avsluttet i grunnvann. Det ble ikke tatt jordprøve i BR3 da dette punktet representerer miljøbrønnen på stasjonen. Resultatene for de kjemiske analysene av tungmetaller i jordprøver er vist i tabell 3. Tabell 3: Innhold av tungmetaller i analyserte jordprøver (mg/kg tørrstoff). Prøvenavn (dybde) Arsen (As) Bly (Pb) Kadmium (Cd) Kobber (Cu) Krom (Cr tot) Kvikksølv (Hg) Nikkel (Ni) Sink (Zn) SKv1-1 (0,5-0,7 m) <5,0 22 <0, <0, SKv1-2 (1-1b) <5,0 <10 <0, <0, Brv 6-1b (0,5-0,7 m) <5,0 12 <0, <0, Tilstandsklasse 1 < 8 <60 <1,5 <100 <50 <1 <60 <200 Tilstandsklasse Tilstandsklasse Tilstandsklasse Tilstandsklasse Det er påvist krom i tilstandsklasse 2 i toppjord i ett av prøvepunktene. For de øvrige analyserte metallene er det ikke påvist forurensning over tilstandsklasse 1. Resultatene fra de kjemiske analysene av BTEX, alifater, MTBE og PAH 16 er gitt i tabell RIGm-RAP august 2013 / Revisjon 00 Side 9 av 17

48 Rv 83 Sama Tiltaksplan multiconsult.no 3 Forurensningssituasjon Tabell 4: Innhold av BTEX, alifater, MTBE og PAH i analyserte jordprøver (mg/kg tørrstoff). BTEX Alifater Prøvenavn (dybde) Bensen Toluen Etylbensen Xylen C6-C8 C8-C10 >C10-C12 >C12-C35 MTBE Sum PAH16 B(a)p SKv1-1 (0,5-0,7 m) <0,010 <0,050 <0,050 <0,10 <0,60 <0,60 17 <29 <0,020 <0,20 <0,010 SKv1-2 (1-1b) <0,010 <0,050 <0,050 <0,10 <0,60 <0,60 10,0 <29 <0,020 <0,20 <0,010 SKv2-1 (0,5-0,7 m) <0,010 <0,050 <0,050 <0,10 <0,60 <0,60 14 <30 <0,020 <0,20 <0,010 SKv2-2 (2-2,3 m) <0,010 <0,050 <0,050 <0,10 <0,60 <0,06 7,1 <29 <0,020 <0,20 <0,010 BRv4-1 (1,0-1,3 m) <0,010 <0,050 <0,050 <0,10 <0,60 0, <0,020 1,6 0,14 BRv4-2 (2,5-2,7 m) <0,010 <0,050 0,13 2,8 0, <0,020 1,2 <0,010 BRv5-1 (1,5-1,6 m) <0,010 <0,050 <0,050 <0,10 <6,0 <6,0 4,6 <29 <0,020 <0,20 <0,010 BRv5-2 (2,2-2,3 m) <0,010 <0,050 <0,050 <0,10 <6,0 <6,0 <3,0 <29 <0,020 <0,20 <0,010 Brv 6-1 (0,5-0,7 m) <0,010 <0,050 <0,050 <0,10 <0,60 <0,06 15 <29 <0,020 <0,20 <0,010 BRv6-1b (0,5-0,7 m) <0,010 <0,050 <0,050 <0,10 <0,60 <0,06 27 <29 <0,020 <0,20 0,0011 BRv6-2 (2,2-2,5 m) <0,010 <0,050 <0,050 <0,10 <0,60 <0,06 4,2 <29 <0,020 <0,20 <0,010 Tilstandsklasse 1 <0,01 <0,3 <0,2 <0,2 <7 < 10 < 50 < 100 0,2 <2 < 0,1 Tilstandsklasse 2 0,015 4,0 1) 8 1) 10 1) ,5 Tilstandsklasse 3 0, ) 75 1) 66 1) Tilstandsklasse 4 0, Tilstandsklasse ) Beregnet med samme spredningsveier, forhold og jordparametere som brukt av NGU for beregning av tilstandsklassene i TA-2553/2009. Som det fremgår av tabell 4 ble det påvist bensinforurensning (C 8 -C 10 og C 10 -C 12 ) i tilstandsklasse 5 i én av de 11 analyserte jordprøvene. Oljeforurensningen ble registrert like over grunnvann, 2,5-2,7 m under terreng i BR4, like nord for pumpepaltene. Det ble ikke påvist oljeforurensning i jordprøven fra 1-1,3 m dybde i samme prøvehull. I etterkant av undersøkelsen ble det utført trykktesting av tanker og rør. Trykktestingen viste ingen tegn på lekkasjer fra tanker eller rør, og det antas derfor at forurensningen skyldes tidligere søl/lekkasjer ved pumpene. Det er ikke påvist forurensning av oljeforbindelser, MTBE eller PAH over tilstandsklasse 2 i de øvrige prøvene fra stasjonsområdet Resultat vannprøvetaking Det ble samlet inn vannprøver fra fire brønner: BR3, BR4, BR5 og BR6. Det ble ikke registrert oljelukt eller oljeskimmer i grunnvannet fra BR3, BR5 eller BR6, og dette samsvarer med analyseresultatene fra jordprøvene i samme prøvestasjoner. Analyseresultatene for vannprøvene er sammenlignet med grenseverdier i Drikkevannsforskriften og LOEC/NOEC-verdier fra Klifs veideler 99:01A [4] og Aquateam [5]. I vannprøven fra BR4, nedstrøms pumpene, ble det registrert oljelukt. Analyseresultatene viser forhøyede verdier av BTEX (over 8 mg/l), alifater (over 20 mg/l) og PAH sammenlignet med RIGm-RAP august 2013 / Revisjon 00 Side 10 av 17

49 Rv 83 Sama Tiltaksplan multiconsult.no 4 Oppsummering risikovurdering grenseverdier i Drikkevannsforskriften. Vannprøvene fra BR5 og BR6 inneholdt også PAH over grenseverdiene i Drikkevannsforskriften. Det ble ikke påvist forurensning av olje, BTEX, PAH eller tilsetningsstoffer i vannprøven fra miljøbrønnen, BR3. Det er heller ikke påvist konsentrasjoner over LOEC/NOEC-verdier i noen av de analyserte prøvene. Basert på feltregistreringer og analyseresultater består forurensningen i BR4 av bensin. Det antas at forurensningen skyldes søl/lekkasjer ved pumpene. Det er ikke påvist MTBE (blyerstatning) i verken grunnvann eller i grunnen, noe som tyder på at det kan være en gammel forurensning. Det antas at forurensningen av PAH skyldes oppløsning av evt. korrosjonsbeskyttende belegg på tidligere tanker. Ut i fra vannstanden i brønnene er strømningsretningen på grunnvannet på eiendommen vurdert å gå mot nord-nordøst. Ledningstraséer for VA-rør kan påvirke strømningsretningen på grunnvannet. 4 Oppsummering risikovurdering En stedsspesifikk risikovurdering tar utgangspunkt i planlagt fremtidig arealbruk, og sammenligner påviste konsentrasjoner av forurensning mot Klifs tilstandsklasser i angitt i TA-2553/2009, samt nye beregnede akseptkriterier. Det undersøkte området skal i fremtiden benyttes som offentlig veggrunn, grøntområde samt næringsområde (se Figur 3). Tabell 5 viser sammenheng mellom planlagt arealbruk og aksepterte tilstandsklasser for toppjord (0-1 m) og dypereliggende jord (>1 m) i disse arealbrukskategoriene. Tabell 5 Aksepterte tilstandsklasser for arealbruk industri og trafikkareal (jf. Klifs veileder TA 2553/2009) Planlagt arealbruk Grøntområde Sentrumsområder, kontor og forretning Industri og trafikkareal Tilstandslasse i toppjord (0-1 m) Tilstandsklasse 2 eller lavere. Tilstandsklasse 3 eller lavere. Tilstandsklasse 3 eller lavere. Tilstandsklasse 4 med risikovurdering Tilstandklasse i dypereliggende jord (> 1 m) Tilstandsklasse 3 eller lavere. For stoffene alifater C8-C10 og C10-C12, bensen og trikloreten kan tilstandsklasse 4 aksepteres, hvis det ved risikovurdering mhp. spredning og avgassing kan dokumentere at risikoen er akseptabel. Tilstandsklasse 3 eller lavere. Tilstandklasse 4 dokumentert ved helsebasert risikovurdering. Tilstandklasse 5 dokumentert ved både helse- og spredningsbasert risikovurdering. Tilstandsklasse 3 eller lavere. Tilstandklasse 4 dokumentert ved helsebasert risikovurdering. Tilstandklasse 5 dokumentert ved både helse- og spredningsbasert risikovurdering. Det er ikke påvist forurensning over aksepterte tilstandsklasser for toppjord. For dypereliggende jord er det påvist oljeforurensning i tilstandsklasse 5 i BR4 (2,5-2,7 m). Dette prøvepunktet ligger i den delen av eiendommen som skal reguleres til trafikkareal. I henhold til tabell 5 skal det derfor RIGm-RAP august 2013 / Revisjon 00 Side 11 av 17

50 Rv 83 Sama Tiltaksplan multiconsult.no 4 Oppsummering risikovurdering gjennomføres både en helse- og spredningsbasert risikovurdering for å vurdere om forurensningen kan bli liggende på eiendommen. Multiconsult har utført en helse- og spredningsbasert risikovurdering for arealbruk industri og trafikkareal [3]. 4.1 Miljømål Området skal i fremtiden benyttes som trafikkareal, grøntområde og næringsområde. Følgende miljømål er definert for eiendommen: 1. Forurensning i grunnen skal ikke utgjøre noen helserisiko for mennesker som oppholder seg ute eller innendørs på eiendommen. 2. Forurensning i grunnen skal ikke kunne spres til andre eiendommer. 3. Forurensning i grunnen skal ikke forringe vannkvaliteten i nærmeste resipient, Samasjøen. 4.2 Konklusjon risikovurdering Helsebasert risikovurdering Det er ikke påvist forurensning over tilstandsklasse 2 i toppjord (0-1 m) i noen av de undersøkte punktene på stasjonseiendommen. Den påviste forurensningen i BR4 befinner seg i den delen av eiendommen som vil bli regulert til trafikkareal. Forurensningen ligger under tett overflate (asfalt) og dypere enn 2 m under terreng, slik at mennesker og dyr ikke kan berøre, innånde forurenset støv eller spise forurenset jord på eiendommen. Det er dermed ingen direkte eksponeringsvei for forurensningen. Det er ikke aktuelt med uttak av drikkevann fra området eller dyrking av grønnsaker på eiendommen. Forurensingen ligger heller ikke i direkte kontakt med, eller i nærheten av overflateresipient med skalldyr og fisk som kan spises av mennesker og dyr. Risikovurderingen konkluderer med at miljømål 1 vedrørende helse er oppfylt Spredningsbasert risikovurdering Forurensningen i BR4 ligger ca. 10 m fra stasjonens eiendomsgrense i nord, fortau og Rv83. Det kan derfor ikke utelukkes at forurensningen kan ha spredt seg mot fortauet og Rv83 på naboeiendommen i nord. Strømningsretningen på grunnvannet i området er vurdert til å være mot nord-nordøst. Forurensningen kan ha fulgt grunnvannets naturlige strømningsretning eller via VA-grøfter som går sør-nord inntil hovedtankgropa eller vest-øst like utenfor eiendomsgrensen i nord. Analyselaboratoriet har tolket at de påviste hydrokarbonene i grunnvannet fra BR4 er bensin. Det antas derfor at kilden til forurensningen er tidligere lekkasjer/søl ved pumpepaltene. Siden området under pumpepaltene ikke er undersøkt er retensjonsverdiene for bensin og diesel i grov/middels sand satt som foreløpige akseptkriterier. Retensjonsverdien er den konsentrasjonen massene kan holde på før olje spres til vann. Retensjonsverdi for bensin i grov/middels sand er 3100 mg/kg og for diesel 7100 mg/kg. Miljømål 2 vedrørende spredning til andre eiendommer er ikke dokumentert oppfylt. Kvalitativ vurdering av spredningsfaren til nærmeste overflateresipient: Analyser av vannprøver fra BR4 viser at forurensningen som ble påvist i jord har spredt seg til grunnvannet. Det er påvist forhøyede verdier av bensen, etylbensen, xylener, C 8 -C 10, C 10 -C 12, C 12 -C 35 og PAH 16 sammenlignet med grenseverdiene i Drikkevannsforskriften. Grunnvannet på eiendommen RIGm-RAP august 2013 / Revisjon 00 Side 12 av 17

51 Rv 83 Sama Tiltaksplan multiconsult.no 5 Tiltak og nedstrøms stasjonen benyttes imidlertid ikke som drikkevann. Det er ikke påvist konsentrasjoner av oljeforbindelser over LOEC/NOEC-verdier for gjeldende parametere. På grunn av stor avstand til resipienten (Samasjøen, ca. 450 m) og begrenset volum forurensede masser vil fortynningen fra stasjonsområdet til resipienten være stor. Risikoen for at den påviste jordforurensningen på stasjonen skal nå resipient vurderes derfor som minimal. Miljømål 3 vedrørende spredning til nærmeste overflateresipient er oppfylt. 4.3 Vurdering av datagrunnlaget De utførte undersøkelsene anses for å være tilstrekkelig for å utarbeide en tiltaksplan. Pga. sikkerhetsmessige årsaker er det ikke mulig å utføre gravearbeid nærmere tanker, sugeledninger eller pumper så lenge bensinstasjonen er operativ. Det anbefales derfor at miljøgeolog er til stede for å vurdere forurensningssituasjonen når oljetanker, pumper og sugeledninger er fjernet. Erfaringsmessig er forurensning ved bensinstasjoner knyttet til søl/lekkasjer ved pumpepalter, i trasé til sugeledninger, tankgroper og ved påfyllingssted. Basert på resultater fra miljøundersøkelsene i 2005 og 2011, samt opplysninger om at det ikke er registrert lekkasjer eller søl i senere tid er det ikke mistanke om forurensning av betydning i hovedtankgropa. Det er heller ikke mistanke om oljeforurensning i traséen til sugeledningene mellom hovedtankgropa og pumpepaltene da disse er relativt nye, og trykktesting har vist at det ikke er lekkasjer i tanker eller sugeledninger. Det er registrert misfarging av oljeprodukter på overflaten av belegningssteinene utenfor pumpepaltene, og det antas derfor at det er forurensede toppmasser rundt pumpepaltene. I tillegg er det påvist oljeforurensning like over grunnvannsstand i prøvepunktet nord for pumpepaltene. Forurensningen antas å være forårsaket av søl/lekkasjer ved pumpene. Omfanget av denne forurensingen må avgrenses av miljøgeolog når pumpene er demontert. 5 Tiltak De utførte miljøundersøkelsene viser at det er behov for tiltak i området like nord for pumpepaltene og sannsynligvis også rundt pumpene. Da det ikke er mulig å utføre miljøundersøkelser i grunnen inntil pumpepaltene så lenge bensinstasjonen er operativ må forurensningen avgrenses av miljøgeolog når driften er avviklet. Basert på risikovurderingen og antagelser om forurensing rundt pumpepaltene er antatte områder hvor forurensede masser må fjernes tegnet inn på kart, se Figur 5. Skravert område under pumpepaltene utgjør ca. 30 m 2 og antatt tiltaksområdet rundt BR4 utgjør ca. 80 m 2 på Figur 5. Forurensningen i BR4 ble registrert fra 2,5-2,7 m dybde. Dersom man antar en gjennomsnittlig mektighet på 0,5 m for forurensningen i området rundt BR4 og en gjennomsnittlig mektighet på 1 m for eventuell forurensning som representerer helse/spredningsfare under pumpepaltene, viser grove overslag at den antatt totale forurensningen som må fjernes fra stasjonsområdet utgjør ca. 70 m 3. Verken utstrekningen på den påviste forurensningen i BR4 eller forurensningssituasjonen under pumpepaltene er kjent, og det presiseres derfor at oppgitte mengder forurensede masser som må fjernes fra stasjonsområdet er grove anslag. Tiltaksområdet må avgrenses av miljøgeolog når driften av bensinstasjonen er avviklet RIGm-RAP august 2013 / Revisjon 00 Side 13 av 17

52 Rv 83 Sama Tiltaksplan multiconsult.no 5 Tiltak Figur 5: Angivelse av antatte tiltaksområder. Utstrekningen på tiltaksområdet må avgjøres i felt av miljøgeolog når tanker og sugeledninger er fjernet. Etter at tanker, sugeledninger og pumper er fjernet skal miljøgeolog ta prøver av masser i tankgroper og under pumpepalter. Analyseresultater av jordprøvene vil bli sammenlignet med Klifs tilstandsklasser og akseptkriterier for å avgjøre om massene kan bli liggende på eiendommen eller om de må fraktes til godkjent mottak. Eventuelle forurensede overskuddsmasser skal også fraktes til godkjent mottak for denne typen masser. 5.1 Krav til gravearbeider og disponering av masser All graving i forurensede masser skal foregå lagvis og forsiktig, slik at det ikke oppstår fare for spredning av forurensning. Steinmasser uten finstoff (kornstørrelse >50 mm), for eksempel stein og blokk uten mistenkelig lukt, innhold av avfall eller synlig forurensning, betraktes som rene og kan disponeres fritt. Forurensede gravemasser som ikke kan gjenbrukes på eiendommen skal leveres til et godkjent mottak som har tillatelse til å ta imot masser med aktuell forurensningsgrad. Det antas ikke å bli behov for omfattende mellomlagring av gravemasser forurenset over akseptkriteriene da massene i hovedsak vil lastes direkte på lastebil. Dersom det blir aktuelt skal mellomlagring kun forekomme på forurensede deler av eiendommen. Evt. mellomlagring av forurensede masser (over tilstandsklasse 1) utenfor eiendommen må godkjennes av Fylkesmannen, miljøvernavdelingen RIGm-RAP august 2013 / Revisjon 00 Side 14 av 17

Vise mer