gfedc gfedc Rapportering på tilskudd :08:48 AR

Transkript

1 Rapportering på tilskudd Informasjon om mottaker - Et tilskudd må alltid ha én mottaker som har ansvaret, selv om flere samarbeider om prosjektet. Dersom flere virksomheter eller organisasjoner har samarbeidet skal dere forklare hvem dere har samarbeidet med og hva samarbeidet består av. - Med prosjektet menes i skjemaet både prosjekter, tiltak eller aktiviteter som det søkes om tilskudd til. - Forhåndsutfylt informasjon er hentet fra Enhetsregisteret og kan ikke endres. Organisasjonsnummer Organisasjonsnavn LANDSFORBUNDET MOT STOFFMISBRUK Adresse Postboks 2821 Tøyen Postnr./-sted 0608 OSLO Organisasjonsform FLI Kommunenummer Kun for kommuner. E-postadresse post@motstoff.no Postmottak/offisiell e-postadresse til søker. Webadresse Kopiadresse Vi sender alltid brev til hovedadressen som er hentet fra Enhetsregisteret. Dersom dere ønsker, sender vi kopi av alle brevene til den adressen dere oppgir her. Vi ønsker kopi av brev til annen adresse gfedc Kontaktperson Oppgi minst én person vi kan kontakte dersom vi har spørsmål om rapporteringen. Fornavn Kari Etternavn Sundby Telefonnummer Landkode og telefonnummer. E-postadresse kari.sundby@motstoff.no Fornavn Michael Etternavn Lindholm Telefonnummer Landkode og telefonnummer. E-postadresse michael.lindholm@motstoff.no Samarbeidspartnere i prosjektet/tiltaket gfedc Prosjektet er utført i samarbeid med andre virksomheter Angi informasjon om alle andre virksomheter eller organisasjoner dere samarbeider med om prosjektet. 1

2 2

3 Rapportering på tilskudd Tilskuddsordning - Tilskuddsbrevet inneholder krav til rapportering. - Rapporteringen kan dere utdype i et eller flere vedlegg, dersom det er nødvendig. Tema for tilskuddet Påvirker tilgjengelige valg i listen med tilskuddsordninger under. Psykisk helse og rus Tilskuddsordning Frivillig rusmiddelforebyggende tiltak - aktivitetstilskudd År dere rapporterer for 2014 Rapporteringsperiode nmlkj nmlkji Årsrapport/sluttrapport Rapportering for et avsluttet år/avsluttet prosjekt. Statusrapport Rapportering underveis i et år som ikke er avsluttet. Rapporteringen gjelder perioden Fra Til Saksnummer merket vår referanse i siste brev dere mottok under ordningen 10/ gfedcb Er det mottatt tilskudd til prosjektet fra andre tilskuddsordninger i Helsedirektoratet? Navn på tilskuddsordningene Kapittel 763 Post 71 3

4 Rapportering på tilskudd Rapportering på måloppnåelse Rapportering - Rapportér på hvilke mål dere har oppnådd og vurder i hvilken grad de er oppnådd. - Rapporteringen må skrives i samsvar med kravene i tilkskuddsbrevet. - Helsedirektoratet legger særlig vekt på måloppnåelse i prosjektene ved vurdering av rapporteringen. Tittel på prosjektet Skriv inn samme tittel på prosjektet som i søknaden - maks 100 tegn. LMS Pårørendesenter Status - Fremdriftsplan og måloppnåelse Rapportér på status på fremdriftsplan og måloppnåelse. Ta utgangspunkt i forutsetningene i søknaden og tilskuddsbrevet. Mål 1: Tilbud om råd, veiledning og kurs til pårørende av rusavhengige Mål 1a. Videreføre tilbudet om individuelle veiledningssamtaler, e-post, chat og støttetelefon for pårørende. LMS Pårørendesenter ble etablert i nye lokaler sentralt på Tøyen i årsskiftet 2011/12, med kort avstand til T-bane og sentrum. I lokalene har vi lagt til rette for samtaler med et samtalerom, og et møterom. LMS har drevet likemannsarbeid i mange år. Dette er noe som ligger til grunn for LMS møte med pårørende av rusavhengige, ikke minst i samtalene med pårørende som søker råd og veiledning. Gjennom markedsføring via offentlige etater hvor pårørende henvender seg, samt facebook og nett, kan det synes som at vi har nådd ut til andre deler av pårørendefeltet enn tidligere. Fortsatt er de fleste som kontakter oss mødre, men vi ser en økning i antall fedre og søsken som kontakter oss, med sine utfordringer. Vi ser i tillegg at vi nå og da når frem til minoritetsetniske miljøer. Dette kommer litt i bølger, og vi antar at dette kan skyldes en form for jungeltelegraf. Dette forteller oss at det er et behov for dette i mange miljøer, men at det er vanskelig å nå frem til alle som kunne ha behov for hjelp. Vi har derfor i år levert inn en søknad som går på en målrettet innsats mot minoritetsetniske. Alle systemer har vært oppe i Alle tiltakene blir betjent fortløpende. E-post og chat betjenes via LMS Pårørendesenter som er samlokalisert med sekretariatet. Støttetelefonen følger tidligere organisering basert på likemannsarbeid, men i tettere samarbeid og i felles administrasjon med pårørendesenteret. 1b. Videreføre kurstilbudet Før vi rapporterer på videreføring av kurstilbudet vil vi komme med en kommentar til LMS videreutvikling av tilbud til pårørende, sett i lys av Helsedirektoratets informasjonsmøte hos Actis den 18/ LMS har i mange år drevet kurstilbud og samlinger for pårørende. Det er vår oppfatning at vi med fordel kan videreutvikle organisasjonens tilbud mot mer utadrettet virksomhet og i større grad proaktive medlemmer. LMS vil derfor fokusere på, i samarbeid med styret- en gradvis forandring av profilering og tyngdepunkt. Direktoratets signaler lagt til grunn vil også følgende rapportering på kurstilbudet i 2014 trekke linjer mot en ny profilering basert på en totalvurdering av LMS kurs i Med andre ord - LMS ønsker å flytte tyngdepunktet fra kurs til utadrettet virksomhet, brukermedvirkning og kunnskapsutvikling i organisasjonen. Vi viser til kommende årsrapportering vedrørende disse avveiningene. Rapportering på selve målsettingen: Kurstilbudet har blitt videreført i 2014, denne gang gjennom felles søknad til Helsedirektoratet. Kursrekken har vært den samme som foregående år. Før vi går i detalj på kursavviklingen så langt 4

5 vil vi kommentere hovedtrekkene i LMS kurstilbud Vi ser at vi i 2014 har måttet avlyse enkelte Kunnskap og mestringskurs. Dette kan skyldes flere faktorer. I første rekke antar vi at dette er et kurs som har gått over lang tid, og at medlemsmassen i mange år har benyttet seg av dette kurset. Vi savner derfor rekruttering inn til kurset, på tross av bred markedsføring og informasjonsarbeid. Noe av grunnen kan nok tilskrives at temaet er vanskelig å nå frem med, samtidig som det har vokst frem enkelte tilbud som står i konkurranse til vårt kurstilbud når det gjelder kunnskap og mestring som er likemannsbasert. En tredje faktor som vi antar kan være en grunn, basert på enkelte henvendelser- er at et helgekurs for mange er et langt kurs som tar opp tid. For mange er tiden dyrebar, og dette er nok en grunn til at noen synes det blir mye med et kurs som går over to deler fordelt på to helger over et år. På flere måter vil vi ta konsekvensene av dette, og allerede i starten av 2015 vil vi sette ned en arbeidsgruppe som vil jobbe med restrukturering av LMS tilbud til pårørende i sin helhet, inkludert en omlegging og nedskalering av LMS kurs-portefølje. Dette til fordel for å bygge på LMS styrker i et mer utadrettet perspektiv. Vi vil ved årsavslutningen anslå en sum for tilbakebetaling til Helsedirektoratet for de avlysningene vi har måttet gjøre. Kunnskap og mestring Kurset Kunnskap og mestring I og II er et kurs for alle "nye" pårørende som har behov for å møte andre med samme utfordringer gjennom et kurs ledet av likemenn. Kurset tar opp temaer som grensesetting, kommunikasjon og nettverk. Kunnskap og mestring blir ledet av likemenn som selv har erfaring som pårørende. Kurset har gjennom en årrekke blitt fordelt geografisk rundt om i landet etter forespørsel og behov fra medlemmer og interesserte. Vi ser at dette har vært utfordrende i praksis, da vi i år har måttet avlyse mange av kursene plassert andre steder enn sentralt på Østlandet. Viser til kursoversikt nedenfor: Kunnskap og Mestring 2014: K&M del 2 Gardermoen : 8 deltagere K&M del 1 Bergen : Avlyst K&M del 1 Harstad : Avlyst K&M del 1 Ålesund : Avlyst K&M del 1 Gardermoen: : 11 deltagere K&M del 1 Kristiansand: 6 deltagere K&M del 2 Bergen: Avlyst K&M del 2 Harstad: Avlyst K&M del 2 Kristiansand: 6 deltagere K&M del 2 Gardermoen : 10 deltagere Ekstrakurs K&M del 2 Gardermoen November: 12 deltagere Oversikten viser fem opprinnelig avlyste kurs. Vi satte derimot opp et ekstrakurs på Østlandet for å imøtekomme etterspørsel. I praksis betyr dette fire avlyste kurs i henhold til skissert plan. Viser til årets søknad for LMS Pårørendesenter, hvor vi nedskalerer antall kurs til 3 kursrekker med plassering på Østlandet. Vi ser at vi ikke kan tilby kurs over et så bredt spekter og med så betydelig kvantitet. Derfor har vi for neste år nedjustert antall kurs betydelig, også med tanke på å berede grunnen for kommende år og en restrukturering av LMS tilbud til pårørende. Sett deg selv i førersetet I 2010 utviklet LMS en ny kursrekke Sett deg selv i førersetet I og II i samarbeid med kursleder Henrik Haug, organisasjonen og erfaringskonsulent i LMS. Kurset har fått gode tilbakemeldinger siden oppstarten, og ble avviklet etter plan i Kurset gir deltakerne svært viktige verktøy i arbeidet med å hjelpe seg selv til et bedre og mer «selvstendig» liv, og er et kurs for de som har stått i utfordringen en stund. Sett deg selv i førersetet 2014: Sett deg selv i førersetet del 1, Gardermoen : 6 deltagere 5

6 Sett deg selv i førersetet del 1, Tønsberg : 8 deltagere Sett deg selv i førersetet del 2, Gardermoen : Avlyst Sett deg selv i førersetet del 2, Tønsberg: : Avlyst Kurslederkurs Kursledere på Kunnskap og mestring I og II er medlemmer i LMS, de er likemenn, har erfaringsbasert kompetanse og er utdannet gjennom vårt kurslederopplegg. Medlemmer som har fullført Kunnskap og mestring I og II har fått tilbud om å delta som kurslederaspiranter i Kunnskap og mestring. Målet er at de ved å prøve seg som kursledere sammen med erfarne ledere, vil finne ut om de egner seg til rollen som kursleder og bli inspirert til å ta videre kurslederskolering. Det var på planen satt opp to kurslederkurs for 2014, hvor av et ble avholdt. Kurslederkurs, Gardermoen : 8 deltagere Kurslederkurs, Gardermoen : Avlyst Selvhjelpslederkurs LMS har utdannede selvhjelpsledere i alle regioner i Norge, men det varierer i hvilken grad disse er aktive. Det er imidlertid av og til vanskelig å skille det ordinære selvhjelpsarbeidet fra lokalforeningenes arbeid på medlemsmøter. Mange lokallag har erfarne selvhjelpsledere som deltar på eller leder deres medlemsmøter, og vi erfarer at mange lokallag driver selvhjelpsarbeid uten å ha organiserte selvhjelpsgrupper. Det ble avholdt en samling for selvhjelpsledere den 7-9 februar 2014 på Gardermoen med 6 deltagere. Kurs for telefonvakter På Støttetelefonen er det betjening av innkommende samtaler fra pårørende og andre som ønsker informasjon om rusproblematikk som er hovedoppgaven. Sentrale oppgaver i administrasjonen er å organisere og gjennomføre kurs for telefonvakter, registrering av samtaleskjemaer, oppfølging og kontakt med telefonvaktene, turnusoppfølging, registrere statistikk og prosessevaluering. Opplæringen og oppfølging av likemennene blir ivaretatt av sekretariatet sammen med profesjonelle veiledere, og rutiner for rapportering og dokumentasjon er sikret. Med andre ord holder tjenesten et høyt nivå hva gjelder kvalitet og drift. I 2013 ble Støttetelefonens administrasjon lagt inn under LMS Pårørendesenter. Det betyr at ansatte i LMS Pårørendesenter besvarer noen henvendelser på dagtid, samt at veiledning og skolering av likemenn og ansatte ivaretas av senteret. Kurset for støttetelefonvaktene ble avholdt i Bergen den 7-9 mars Michael Lindholm og Kari Sundby var ansvarlige for samlingen, med innslag fra pasientombudet i Hordaland; Rune Skjælaaen, samt et lengre foredrag ved Narkotikapolitiets Forening ved Christian Stoutland. Kurset hadde 4 deltagere. Det ble i tillegg arrangert et miniseminar for vaktene i sekretariatet, med fokus på system, sikkerhet og rutiner for behandling av innkommende samtaler. På denne samlingen ble det også holdt et foredrag av Henrik Haug, knyttet til etiske spørsmål ved telefontjenesten og praksis. Kurs i Lokalt engasjement Kurset i lokalt engasjement ble avholdt som planlagt med meget sterk oppslutning. Kurset hadde 22 deltagere fra hele landet. Det ble avholdt på Gardermoen den mars. Kurset fikk gode tilbakemeldinger. Kursets innhold er bygget opp rundt hva lokal frivillighet i organisasjonen etterspør, og med dette kurset ønsker vi å legge til rette for frivillighet og lokale initiativ i enda større grad. Årets kurs bestod av en ekstern foredragsholder, samt bidrag og gjennomføring fra ansatte i LMS Pårørendesenter. I tillegg bidro en lokalforening med et innlegg, knyttet til deres lokalpolitiske arbeid. Vi har med hell hatt det sistnevnte innslaget på alle kursene i Lokalt engasjement. Kurset skaper et stort engasjement, og er en flott nettverksbyggende arena på tvers av lokal tilhørighet. 6

7 Pårørendes Rettigheter og muligheter Kurset ble etablert i 2011, som resultat av LMS og LMS Pårørendesenters fokus på pårørendes rettigheter. Kurset består av to moduler, hvor den første delen går på å bli kjent med lovverk, grunnleggende lovforståelse, samt enkelte temaer, som NAV og sosialhjelp. Del 2 går nærmere inn på temaer som tvang, klagesaker og barnevern. Denne delen tar dermed familieperspektivet i nærmere betraktning. Deltagerne får på dette kurset en innsikt i grunnleggende lovforståelse på pasient og pårørendefeltet. Det er fjerde året vi holder disse kursene, og interessen og engasjementet er stort. I år har kursene blitt ledet av Advokat Ane Sofie Tømmerås. Vi har også hatt foredrag og innlegg fra ansatte i LMS pårørendesenter, foredrag ved Helse, sosial og eldreombudet i Oslo- Anne Lise Christensen, samt caseseminar ved Juss-Buss og Jussformidlingen. En god spredning i foredrags Fellessamling for likemenn LMS Pårørendesenter bygger aktiviteten på likemannsperspektivet. Det ble forfattet en likemannsveileder som gikk i trykken ved årsskiftet 2011/2012. Veilederen er grunnleggende for alle tiltakene i LMS Pårørendesenter, men også for likemannsarbeidet som gjøres i andre tiltak og som implementeres i sentret, disse er blant annet: Støttetelefonen, kurslederkurs og ikke minst selvhjelpslederutdanningen. For disse vervene ble det parallelt med veilederen utviklet en samling for likemenn. Samlingen har blitt avholdt hver år på høsten. Dette ble den også i Forskjellen fra de foregående år er at den ble lagt sammen med lederkonferansen. Gestaltterapeut Siv Myhra holdt et dagsseminar om identitet og organisasjonstilhørighet som grunnlag for engasjement i frivillige verv. Samlingen hadde 45 deltagere og engasjementet var stort, diskusjonene mange og gode. 1.c Videreutvikle ansattes veiledningskompetanse LMS Pårørendesenter har i 2014 fått en ny medarbeider da tidligere ansatt i senteret skiftet arbeidssted. I forbindelse med nyansettelsen valgte man å hyre inn gestaltterapeut Henrik Haug til et oppstartsseminar med fokus på trygghet i rollen som veileder og samtalepartner innen likemannsperspektivet. Dette fordi man kommer i kontakt med mange som har det vanskelig i sin situasjon som pårørende til en rusavhengig. Vi har i 2014 ikke avholdt kurs i samtaleteknikk grunnet ustabilitet i denne delen av arbeidskraften. Dette grunnet fødselspermisjon, vikariat og øvrige arbeidsoppgaver. 2. LMS Pårørendesenter skal bidra til kunnskapsutvikling om pårørendes situasjon. Dokumentere resultater og drive fagutvikling LMS Pårørendesenter har i 2014 fortsatt registeringen av henvendelser inn til oss. I 2014 har antallet vært noe lavere enn fjoråret. Vi har i år prioritert å bli synlige på nett, via Google og Facebookgjennom kampanjer ved blant annet Google AD Words. Støttetelefonen er integrert i Pårørendesenteret og parallelt med dette grepet har man laget en fordeling der rene pårørende og frustrasjonssamtaler ivaretas av vaktene, og spørsmål om rettigheter, klage med mer henvises videre til pårørendesenteret. Vi hadde her en plan om å legge til et vedlegg med statistikk for perioden, men det lot seg ikke gjøre i skjemaet. Gjengis nedenfor uten tabeller. Statistikk Støttetelefonen: Innkommende anrop fordelt på måned Som vi kan se av tallmaterialet er det en jevn fordeling av antall innkommende anrop fordelt på hver måned. Måneden april, med 80 innkommende anrop, er den måneden med høyest antall innkommende anrop, mens august er den laveste, med 32 innkommende anrop. Totaloversikt Innkommende anrop Antall besvarte Svar-prosent 7

8 Ant. ubesvart med varighet mindre enn 10 sek % 5 Statistikken viser at fra 1. januar 2014 til 1. november 2014 har Støttetelefonen fått inn 573 innkommende anrop, hvorav 335 er besvarte. Dette utgjør en svarprosent på 58 %. Verdt å merke seg er at det 5 innkommende anrop som hadde varighet mindre enn 10 sekunder. Vi kan anta at disse innringerne har angret seg, og lagt på. Ved å korrigere svarprosenten for Ant. ubesvart med varighet mindre enn 10 sek, økes svarprosenten til 59,3%. Detaljer pr kø Innkommende anrop 573 Anrop total 491 Ant. lagt på i kø 43 Ant. lagt på innen 20 sek 34 Besvarte 336 Svar-prosent 68% Oversikten viser statistikken for Støttetelefonen i samme periode. Innkommende anrop er alle anrop inkludert, anrop totalt, Ant. lagt på i kø, Ant. lagt på innen 20 sek og Ant. Ubesvart med varighet mindre enn 10 sek. Anrop totalt er antall anrop som har vært innom køen. Anrop totalt per kø kan være lik eller større enn summen av besvarte, da det finnes andre utganger fra kø, slik som ingen pålogget, alle i pause og full kø. Om man tar med i beregningen at innringere legger på i kø (rad 3), at innringere legger på før en person besvarer samtalen (rad 4), eller ringer inn når ingen er pålogget (utenom åpningstid for Støttetelefonen/alle i pause og om en telefonvakt har glemt å logge seg på) (kommer innunder rad 1), er svar-prosenten 68%. Som nevnt, er det en sammensatt forklaring på hvorfor statistikken er noe lavere enn tidligere år. I år har Støttetelefonen byttet system og nummer. Vi har gått fra Intelecom og programmene Pulse Consorte og Sonar Consorte til Mobilt Bedriftsnett fra Telenor. Vi har også byttet telefonnummer, fra , til , men begge numrene vil være aktive til og med 1 januar Grunnen til at vi har byttet løsning og nummer er fordi det vil være en god del billigere å benytte støttetelefonen for innringer, det vil være enklere for telefonvaktene å logge seg av og på, og det er åpnet opp for muligheten for å sette over samtaler til LMS Pårørendesenter. I den anledningen har vi måttet koble numrene opp mot hverandre. En talemelding ble også lagt til, hvor innringer fikk beskjed om bytte av nummer. Dette gjorde vi for å gjøre innringere oppmerksom på nytt nummer i fremtiden. Talemeldingen var ment å være opplysende for innringer, men den noe lengre ventetiden kan ha gjort at antall personer som har lagt på innen 20 sekunder, har økt. Til ettertanke kunne vi muligens ha justert talemeldingen slik at innringer ikke måtte vente like lenge på svar. Statistikken må også sees i sammenheng med at Støttetelefonen kun betjenes av frivillige likepersoner, og til daglig bemannes av èn telefonvakt. Det gjør at enkelte innringere ved opptatt linje vil komme til telefonsvarer og anropet vil da registreres i statistikken som et ubesvart anrop. Som vist i tabellen over var juni en måned med høyt antall innkommende anrop. I et forsøk på å minske antall innringere som legger på i kø, og dermed antall samtaler som blir oppført i statistikken som ubesvarte anrop, valgte vi å være to pålogget mesteparten av juli på dagtid ( ). I tillegg til en frivillig telefonvakt på dagtid, var også en fra Pårørendesenteret pålogget mesteparten av tiden. Det var imidlertid ikke like stor trafikk i juli, så det var ingen synlig reduksjon i antall innringere som la på i kø i juli. Det er imidlertid ikke per dags dato så mange innringere per dag slik at det er hensiktsmessig å øke bemanningen. Det er heller ikke synlig tidsøkter hvor det er større trafikk, hvor vi kunne åpnet opp for muligheten for å ha flere pålogget i de tidsøktene. 8

9 Synkende innringertall kan dessverre ha en sammenheng med at telefonvaktene ikke alltid har vært pålogget når de har vakt. Derfor har det blitt innført en strengere rutine for å påse at vaktene er pålogget i hverdagene. Flere stikkontroller er gjennomført for å sjekke at telefonvaktene er pålogget, og vi har eventuelt logget dem på om de av ulike grunner ikke har logget seg på selv. Det er likevel verdt å vise svar-prosenten til telefonvaktene: Detaljer pr agent Antall tilbudt Antall besvart Svar-prosent % % % % % % % % % % % % % Alle telefonvakter har en høy svar-prosent, og i gjennomsnitt har telefonvaktene en svar-prosent på 97%. 3. Være en ressurs og pådriver for det frivillige engasjementet i LMS Fremholde og videreutvikle fokuset på pårørendes rettigheter og muligheter LMS har som nevnt under punkt 1b, avholdt kurs i Pårørendes rettigheter og muligheter. Dette er et sentralt ledd i utviklingen av fokuset på dette i organisasjonen. Kurset har blitt videreutviklet fra år til år med caser og relevante eksempler fra pårørendes hverdag. Ansatte i senteret har kontinuerlig gjennom prosjektperioden formidlet rettigheter og muligheter både gjennom henvendelser til senteret, og gjennom foredrag og innlegg- både i møtet med NAV og utekontakter, og i møtet med ansatte ved institusjoner og behandlingssteder. Videreføre kurs i lokalpolitisk arbeid. Kurset i lokalt engasjement ble avholdt som planlagt med meget sterk oppslutning. Kurset hadde 22 deltagere fra hele landet. Det ble avholdt på Gardermoen den mars. Kurset fikk gode tilbakemeldinger. Kursets innhold er bygget opp rundt hva lokal frivillighet i organisasjonen etterspør, og med dette kurset ønsker vi å legge til rette for frivillighet og lokale initiativ i enda større grad. Årets kurs bestod av en ekstern foredragsholder, samt bidrag og gjennomføring fra ansatte i LMS Pårørendesenter. I tillegg bidro en lokalforening med et innlegg, knyttet til deres lokalpolitiske arbeid. Vi har med hell hatt det sistnevnte innslaget på alle kursene i Lokalt engasjement. Kurset skaper et stort engasjement, og er en flott nettverksbyggende arena på tvers av lokal tilhørighet. 4. Samarbeidsaktør for det offentlige, instituasjoner og organisasjoner LMS Pårørendesenter har i 2014 fokusert på informasjonsarbeid og samarbeid med deler av det offentlige apparatet som vi vet er i møte med pårørende. Det er vår erfaring at flere pårørende støter på utfordringer i møtet med det offentlige, og det er et mål for LMS pårørendesenter å bli et naturlig sted for henvisning for disse delene, som har behov for kunnskap og kompetanse. LMS Pårørendesenter skisserte i søknaden et utstrakt informasjonsarbeid rettet mot NAV, allmennleger, kommunalt rusarbeid, fylkesmannskontorene, samt helse og velferdsetatene. 9

10 LMS Pårørendesenter har i prosjektperioden styrket arbeidet med informasjons og samarbeidsvirksomhet ovenfor det offentlige. Med utgangspunkt i Samhandlingsreform, kommunal helse og omsorgslov (delvis gjengitt nedenfor), samt viten om at store deler av tjenesteapparatet er i kontakt med pårørende ønsket vi å nå ut til flere med informasjon om vårt tilbud, og våre muligheter Pasienters og brukeres innflytelse og samarbeid med frivillige organisasjoner. Helse- og omsorgstjenesten skal legge til rette for samarbeid med brukergruppenes organisasjoner og med frivillige organisasjoner som arbeider med de samme oppgaver som helse- og omsorgstjenesten. Vi har i dette arbeidet erfart stor variasjon i både imøtekommenhet og tilgjengelighet. I flere tilfeller var det svært vanskelig å etablere kontakt for lovpålagt samarbeid. Dette har vært en erfaring vi har tatt med oss fra 2012 og 2013, og derfor startet vi med å avtale møter i tidlig, og forsøkte i enkelte tilfeller gjentatte ganger å nå frem med forespørselen om et samarbeidsmøte. De fleste var positive til initiativet, hvor vi la vekt på at vi er en ressurs som kan benyttes i en hektisk hverdag. Pårørende er en gruppe som nødvendigvis ikke blir prioritert, og slik sett ser LMS en mulighet til åpning for samarbeid og henvisning. Når det er sagt, har vi gjennom samarbeidsmøtene også stiftet bekjentskap med meget engasjerte ansatte i tjenesten, samt god kompetanse og interesse for rusfeltet, inkludert pårørendefeltet. Nedenfor følger en oversikt over aktiviteter og samarbeid så langt i Oversikt over aktiviteter i 2014, Pårørendesenteret per November 2014 Januar Foredrag for Åndalsnes Kommune Pårørendemøte i regi av kommunen Brukerråd ARA OUS Mars Foredrag om rusforebyggende arbeid og pårørende for Vennesla kommune Samarbeidsmøte om pårørendebehandling ved ARA OUS Samarbeidsmøte med Wayback- Stiftelsen livet etter soning Likemannsundervisning og foredrag ved rusbehandling avdeling voksen OUS Brukerråd ARA OUS Sekretariat for Overdosedagen - samarbeidsmøte Mai Innlegg på pasientombudenes årskonferanse Foredrag pårørendekurs for pårørendepasienter ved ARA OUS Foredrag #2 pårørendekurs for pårørendepasienter ved ARA OUS Samarbeidsmøte med leder for avd. voksen-rusbehandling ved ARA OUS i anledning pårørendearbeid Foredrag #3 pårørendekurs for pårørendepasienter ved ARA OUS Brukerråd ARA OUS Sekretariat for overdosedagen - samarbeidsmøte Juni Innlegg på kommunenes Konferanse om lavterskelnettverk Brukerråd ARA OUS Deltagelse i styringsgruppe Steroideprosjekt ved ARA OUS Juli Likemannsundervisning og foredrag ved rusbehandling avdeling voksen OUS August Samarbeidsmøte med utekontakten Nordstrand 10

11 Samarbeidsmøte med utekontakten Alna Samarbeidsmøte med utekontakten St.Hanshaugen Samarbeidsmøte med NAV Nordstrand Brukerråd ARA OUS Samarbeidsmøte med leder for Lovisenberg DPS Foredrag for Lavterskelnettverket i Oslo hos Maritastiftelsen- «om pårørende til tyngre rusavhengige» Overdosedagen September Innspillsmøte- Bolig for velferd i regis av husbanken Samarbeidsmøte i Tromsø med mange aktører* Samarbeidsmøte med familievernkontoret i Tromsø Samarbeidsmøte med Barnevernskontoret i Tromsø Samarbeidsmøte med Utekontakten Bydel Vestre Aker Samarbeidsmøte med utekontakten Frogn Samarbeidsmøte med utekontakten Lørenskog Samarbeidsmøte med utekontakten Bydel Bjerke Samarbeidsmøte med Utekontakten i Aurskog-Høland Samarbeidsmøte med utekontakten Bydel Østensjø Brukerråd ved ARA OUS Foredrag pårørendekurs for pårørendepasienter ved ARA OUS Samarbeidsmøte med Wayback, Alarm, ProLAR og Rio ved ARA OUS Samarbeidsmøte med leder for DPS Groruddalen Foredrag #2 pårørendekurs for pårørendepasienter ved ARA OUS Oktober Samarbeidsmøte med utekontakten Bydel Stovner Samarbeidsmøte med Familievernkontoret i Homansbyen Foredrag pårørendekurs for pårørendepasienter ved ARA OUS Brukerråd ARA OUS Foredrag ved Borgestadklinikkens fagdag om selvhjelp, Skien Samarbeidsmøte i Bergen* *Samarbeidsmøtene i Tromsø og Bergen ble til etter initiativ fra LMS Pårørendesenter. Et ledd i en tidligere angitt strategi om å være et landsdekkende senter med lokalforeningene som viktige brikker. I Tromsø så fikk vi etablert et fellesmøte med ACT-team, Miljøarbeidertjeneste, Sosialtjenesten SMS, Utekontakten, Minelli samt rus og psykiatritjenesten i kommunen. 15 stykker deltok på møtet som var et godt bindeledd mellom organisasjon og tjenesteapparat som er i møte med pårørende. I Bergen kom det i stand et møte med etat for sosiale tjenester og etat for psykiatri. LMS Pårørendesenter og LMS Bergen stod for dette initiativet. Møtet hadde fem deltagere. LMS har i 2014 i tillegg til møtene oppsøkt ulike politistasjoner, sykehus og andre relevante aktører for utdeling av informasjon og brosjyrer om pårørende til rusavhengige. Primært i Oslo-området. LMS er deltager i følgende råd og utvalg: Styremedlem i Actis fram til valget høsten 2014 Medlem av kontrollkommisjon UIO, Dikemark 3 Regional sikkerhetsavdeling og PPU (samtidig utviklingshemning og psykisk lidelse). Deltakelse råd og utvalg gjennom 2014 Referansegruppe: Referansegruppe Lavterskel kommuner Referansegruppe Nasjonalt kompetansesenter TSB Bruker ROP Brukerråd rus og psykisk helse - Helsedirektoratet Arbeidsgruppe Nasjonal overdosestrategi Ekspertråd ROP Ekspertgruppe: Nasjonal helse og sykehusplan Referansegruppe «Fritt behandlingsvalg» Arbeidsgruppe; Voksne pårørende 11

12 Velferdsetaten Oslo kommune: Evalueringsgruppe knyttet til avtaleinngåelse i forb med behandlings og omsorgstilbud for rusavhengige Styringsgruppe Sterioideprosjektet ved OUS Brukermedvirkning gjennom Avdeling rusavhengighet OUS Annen rapportering 12

13 Rapportering på tilskudd Regnskap Skriv inn regnskapsførte inntekter og utgifter for prosjektet for året. Inntekter Skriv alle beløp i hele kroner. Tilskuddsbeløp fra Helsedirektoratet Inkludert ubrukt tilskudd Utgifter - Oppgi regnskapstall for prosjektet på følgende utgiftskategorier. Vedlegg relevante regnskapsrapporter som følger deres inndeling av regnskapet. - Midler som er ubrukt og satt i bundne fond eller på interimskonti, skal ikke føres som regnskapsførte utgifter. Skriv alle beløp i hele kroner. Lønnsutgifter med sosiale utgifter Reiseutgifter, arrangement, møter og konferanser Konsulenttjenester Trykking, publikasjoner, kunngjøringer, utsending og distribusjonskostnader Investeringer, inventar og utstyr Kontroller i kunngjøringen om det gis tilskudd til dette Driftsutgifter, forbruksmatriell og kontortjenester inkludert lokaler og energi Andre utgifter - Spesifiser Beløp Sum utgifter Netto Netto regnes ut etter det dere har oppgitt under Inntekter og utgifter. Tilskudd fra Helsedirektoratet Sum utgifter Ubrukt tilskudd på tidspunkt for rapporteringen 0 Eventuelle kommentarer til ubrukt tilskudd Sett inn eventuelle kommentarer til utregnet netto som viser ubrukt tilskudd på tidspunkt for rapporteringen. Vi antar, basert på avlyste kurs- at vi vil sitte igjen med en sum for tilbakebetaling. Dette er noe vi vil komme tilbake til ved årsavslutningen i januar Info om andre inntektskilder/statlige tilskudd Når Helsedirektoratet skal ta stilling til deres rapportering på tilskudd trenger vi informasjon om alle andre inntektskilder til samme prosjekt. 13

14 Inntekter fra andre kilder/statlige tilskudd Skriv hvem som har bidratt med finansiering, beskrivelse av finansieringen og beløp. Helsedirektoratet Kapittel 763. Post 71. (Et av målene i søknaden). Beløp: kroner kroner over tillegsbevilling gjennom samme kapittel og post. Egenfinansiering Redegjør for hvor stor egenfinansiering, stillingsressurs eller frivillig innsats dere har lagt i prosjektet fra egen virksomhet. Vi vil ved årsrapporteringen vise til fullstendig oversikt over egenfinansiering inn i prosjektet. Per i idag har støttetelefonen åpent 12 timer per dag, hver dag hele året. Dette utgjør 4380 frivillighetstimer. Dette utgjør kroner med utgangspunkt i en minstelønnssats på 163,20 kroner. 14

15 Rapportering på tilskudd Sjekkliste for vedlegg - Rapportering kan utdypes i ett eller flere vedlegg dersom det er nødvendig. - Helsedirektoratet godtar signert revisoruttalelse som er skannet og lastet opp elektronisk. Klikk fanen "Oversikt - Skjema og vedlegg" oppe til venstre for å laste opp elektroniske vedlegg. Revisoruttalelse nmlkj Elektronisk nmlkj Post Regnskapsrapporter nmlkj Elektronisk nmlkj Post Tilleggsinformasjon til rapporteringen nmlkj Elektronisk nmlkj Post Dokumenter som ikke kan legges ved, sendes per post til: Helsedirektoratet PB 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Norge Merk forsendelsen med kvitteringsnummeret du får opplyst ved innsending av rapporteringen. 15

16 Rapportering på tilskudd Godkjenning Den som har rollen 'Begrenset signeringsrettighet' skal signere i Altinn på vegne av enheten. Med enheten mener vi organisasjonen eller virksomheten med eget organisasjonsnummer i enhetsregisteret. Skjema går automatisk til alle med denne rollen i enheten når du sender skjemaet til signering. Den som signerer bekrefter følgende: - Jeg kjenner vilkårene og kravene i tilskuddsbrevet - Jeg bekrefter at opplysningene i rapporteringen er korrekte og et godt grunnlag for vurdering av måloppnåelse knyttet til statstilskudd 16