FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser NAMDALSEID 1725 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

Transkript

1 FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser NAMDALSEID 1725 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

2 MERKNADER TIL KART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser" legger Statistisk Sentralbyrå fram de viktigste resultater fra Folketellingen 1960 for hver enkelt kommune. I tillegg har en også tatt med folketall fra tidligere tellinger og gitt en prognose over folketall og alderssammensetning for hvert 5-år fram til Publiseringen skjer før de mest detaljerte tallene fra tellingen foreligger. Tallene i disse heftene må derfor betraktes som foreløpige. Når det gjelder kartet og tabellene, bør en merke seg følgende: Kartet For hver herredskommune har ap tatt inn et kart som først og fremst har til formål å vise oppdelingen av kommunen i tellingskretser. Hver tellingskrets har fått sitt eget nummer. Alle tettbygde strøk er skilt ut som egne tellingskretser, slik at ingen krets omfatter.både tettbebyggelser og spredtbygde strøk. Den nøyaktige avgrensing av de tettbygde kresqne har det ikke vært mulig å gjengi på kartet. En har bare markert at gï krets er tettbygd ved å lage en rød sirkel rundt nummeret på kretsen. På side 3 er tellingåkretsene navngitt. Tegnene på kartet har følgende betydning: Tykk rød strek - kommunegrense Tynn rød strek - tellingskretsgrense Tykk svart strek - kystlinje Tynn svart strek - elv Skravering markerer sjø, innsjø Rød sirkel rundt tellingskretsens nummer markerer at denne kretsen er tettbygd (se ovenfor) Kommunegrensene er tegnet inn slik de var pr. 1/ Tabellene 1. Folkemengde ved folketellingene tabellen over folkemengde ved ^folketellingene har en generelt tatt sikte på å gi tall tilbake til Tallene fra tellingene er hentet fra publikasjonen "Folkemmgdens.bewegelse , Tallene fra de senere tellingene er hentet fra de respektive tellingspublikasjonene. Over et så langt tidsrom har det imidlertid skjedd så mange endringer i kommuneinndelingen at det for de fleste kommuner ikke kan gis en jamførbar

3 tallserie for hele perioden. For en rekke kommuner er det på side 3 gitt forskjellig tilleggsopplysninger til tabellen. 2. Endringene i folkemengden fra 1/ til 1/ Denne tabellen bygger for de første 5 årene på folketellingen pr. 1/ med årlige justeringer etter oppgaver over fødte, døde og flyttinger. Der det har forekommet grensereguleringer, er dessuten folkemengden korrigert for folketallet i de overførte områder (ikke vist særskilt i tabellen). Pr. 1/ ble det holdt en opptelling i folkeregistrene, og de senere justeringer knytter seg til folketallet på dette tidspunkt (1/1 1956). For mange kommuner vil det være avvik mellom opptellingsresultatet pr. 1/ og det beregnede tallet for folkemengden pr. 31/ En har ikke gjort noe forsøk på å jamne ut denne differansen. 3. Folkemengden etter alder og ekteskapelig stilling Når Byrået, trass i sterke betenkeligheter, i denne tabellen publiserer prognosetall for de enkelte kommuner, er det fordi det har vist seg at behovet for slike prognoser er stort. En gjør imidlertid merksam på at det knytter seg flere usikkerhetsfaktorer til regionale prognoser, og da spesielt til prognoser for så små enheter som de enke]gte kommuner. Tallene blir mer usikre jo lengre fram en går i tiden, og for små kommuner kan tabellen ikke gi annet enn et bilde av hovedtendensen i utviklingen. I alle tilfelle vil Byrået sterkt tilrå at tallene brukes med stor forsiktighet. Særlig vanskelig er det selvsagt å forutsi flyttingene til og fra kommunene. Når det ikke er sagt noe annet på side 3, har Byrået her for hver kommune bygd på flyttetilbøyeligheten i de enkelte aldersklasser i årene Så snart det viser seg at flyttingene til eller fra en. kommune endrer seg i forhold til årene , må dette tas i betraktning når prognosene skal brukes. For fødslene gjelder liknende forhold, og tallene for de yngste aldersklassene må derfor også brukes med forsiktighet. Byrået vil alltid stå til tjeneste med opplysninger som har betydning for vurderingen av prognosen. 4.. Leiligheter og Gruppene i Gruppe 1: Gruppe 2: Gruppe 3: Gruppe 4: Gruppe 5: bosatte i tetthetsgrupper denne tabellen har følgende betydning: Leiligheter med minst 3 rom flere enn tallet på personer. Leiligheter med høyst I person pr. rom. Leiligheter med over 1, men høyst 2 personer pr. rom. Leiligheter med over 2, men høyst 3 personer pr. rom. leiligheter med over 3 personer pr. rom.

4 1725 Namdalseid Navnene på tellingskretsene (jfr0 kart og siste tabell) Krets nr. Navnet på kretsen Solhaug 2 Bjørgan 3 Skatland Aargård Sjøåsen Merknader til tabellen "Folkemengde ved folketellingene" Namdalseid ble eget herred i 1904 ved deling av Beitstad herred i to herreder Beitstad og Namdalseid0 tabellen på side 5 gjelder tallene for Eilden (Aas, Namdalseid) sogn i Beitstad herred. Folketallet i Beitstad herred under ett var i : _

5 1725 NAMDALSEID

6 NAMDALSE ID FOLKEMENGDE VED FOLKETLLL1 NGENE ts M.M M.M «PM ENDRINGENE 1 FOLKEMENGDEN FRA 1/ TIL 1/ FOLKETALL FØDTE DØDE FLYTTING PR. 111 INN UT F OLKL- TALL PR. 31/ ' I ZZ IS FOLKEMENGDEN ETTER ALDER OG EKTESKAPELIG STILLING OG PROGNOSER OVER ALDERSFORDELINGEN FRAM TIL 1980 ALDER 1 FYLTE ÅR NOVEMBER 1960 UGIFT GIFT FØR GIFT FOLKEMENGDEN VED SLUTTEN AV ALT Z OVER 69 ALT RELATIVE TALL I OVER I ALT

7 rz5 NAMDM-SE: ID PERONE., )1,.R OG R ::TER KJØNN, SOS. ST., NÆRING OG STILLING SELV- FAM.- AN - 1 ALT MENN KVINNER STENDIGE ARB. SATTE MED YRKI - ET TER NÆRING JORDBRUK SKOGBRUK OG JAKT FISKE M. V. HVALFANGST BERGVERKSDR 1 FT M V 2 2 INDUSTRI 24, 23 BYGGE- OG ANLEGGSV I RKS KRAFT- OG VANNFORSYNING VAREHANDEL FINANSI NSTI TUSJONER 3 3 EI ENDOMSDR I FT SJØTRANSPORT 8 8 ANNEN SAMFERDSEL OFF. ADM. OG FORSVAR OFF. OG PR, TJENESTEYT I NG PERSONLIG TJENESTEYTING UOPPG I TT il MED YRKE - ETTER ST I LL I NG FAGFUNKSJONÆRER ADM' NI STRASJONSFUNKSJ. 3 2 I KONTORFUNKSJONÆRER 9 8 I SALGSFUNKSJONÆRER JORDBRUKERE OG FISKERE GRUVEARB.,FJELLBORERE M. V TRANSPORTARBEID T I IV I RK I NGSARBE I DERE I 26 I SERVICEARBEID MILITÆRE OG UOPPG I TT ST UTEN YRKE HUSMØDRE ANDRE FAM.MEDL M/HUSARS RENTENISTER, PENSJ. M. V FORSØRGEDE TOTAL FOLKEMENGDE ETTER KJØNN ØKONOMISK AKTIVI TET OG FORSØRGERS NÆRING m.m m.m ama. INN- AL T M K TEKT S- TAKERE IKKE-INNTEKTSTAKERE ram mam m.m m.m amm m.m. mas m.m mam am> amm mola mam ma. HUSMØDRE BARN ANDRE JORD'- OG SKOGBRUK FISKE OG FANGST INDUSTRI M. V FORRETNI NGSVIRKS SAMFERDSEL TJENESTEYTING FORMUE, PENSJ. M.V UOPPG I TT I ALT li I

8 F125 NAMDALSEIO k:11-11-heter ETTER ALL ET PÅ BOSATTE OG ROM, 1 NKL. KJØKKEN alea. ====== ATTE OVER LE IL. R01,1 ROM ROM ROM ROM ROM ROM ROM ROM ROM 9 R. i ALT 1 ALT ======= ======= ====== ====== === === I 1 til I ' I OG OVER 1 1E1141 ALT PERS. I ALT c HUSHOLDNINGER ETTER TALLET PA BOSArTE OG RO INKL. KJØKKEN == ===== BOSATTE OVER HUSH. ROM ROM ROM ROM ROM ROM ROM ROM ROM ROM 9 R. 1 ALT 1 ALT ==== ======.., === ====== = OG OVER I HUSH. 1 ALT PERS. 1 ALT IkS LEILIGHETER OG SATTE i TETTHETSGRUPPER ======== GR. GR. 2 GR. ====================== ======= ===== == GR. GR. TALLET PA LEILIGHETER TALLET PÅ PERSONER LEILI GHETER T ER UTSTYR OG TALLET PÅ ROM, INKL. KJØKKEN === =.. ==== == === === === ====== 3 ROM 4 ROM 5 ROM ANDRE ==== ================ === ====== = = = = = = = = = = = = = = ALT 30 ALLE LEILIGHETER ML1) BAD OG W. C. MED BAD, UTEN W. C UTEN BAD, MED W. C UTEN BAD, UTEN W. C UTEN BAD, W. C. OG I NNL. VANN 8 i MEI) INNLAGT VANN MED SENTRALVARME UTEN SENTRALVARME i LtILIGHETER BYGGET FØR

9 r 172 NAMDALSEID au. FORDEL NGER 1 :DE ENKEL letter KJØNNI: ALDER I EVEVE i V. Nielaa~ 11111,1, fil..1~ ,..,ig..10, al, TELL INGSKRETS NR. KOMMUNEN ,10...,...~11./ ALT ALDER I FYLTE ÅR KJØNN K ? K, ZZ M K , K I SZ K " K OVER K 18: _ 'ALT K ÅR OG OVER ETTER LEVEVE i OG SKOGBRUK l_ FISKE : -OG FANGST INDUSTRI,i BYGG, ANLEGG M. V , 78 FORRETNINGSV I RKSOMHET :., ' SAMFERDSEL T,-1.YT I NG OFF. ADM. OG FORSV HUSMØDRE :'' ANDRE. FAM. MEDL. M/HUSAR ,' PENSJON, FORMUE M. V ' FORS.SRGEDE :', I UOPPG I TT 41.a. PERSONER UTENFOR STATS1 RK EN aaa aa- LE 1 L GHETER 1 ALT 1 I 1 i PRIVATE tiustholf%1 NGEr ALT Q 1410