KRAVSPESIFIKASJON SD/AUTOMATIKKANLEGG

Transkript

1 1 NARVIK KOMMUNE KRAVSPESIFIKASJON SD/AUTOMATIKKANLEGG Rune Hjallar Bjørn Dalland

2 2 Innhold ORIENTERING... 4 ANBUDS / TILBUDSUNDERLAGET Avregningsmodell... 5 BESKRIVELSE AV FORDELINGER (AUTOMATIKK TAVLER)... 6 Tavleinnhold... 6 Layout tavlefront... 7 Spenning, internt opplegg i fordeling Kraft, forsyning og fordeling, selektivitet, sikringer, vern, releer, kontaktorer Merking av komponenter i henhold til Statsbyggs merkesystem (PA0802, ) Dokumentasjon HOVEDSENTRAL/OPERATØRTERMINAL/OPC FUNKSJONSBESKRIVELSE VENTILASJONSANLEGG Entreprisegrenser mm Generelt for ventilasjonsaggregat Styring/regulering Frikjøling Temperaturregulering Utekompensert tilluftstemperatur Avtrekkskompensert tilluftstemperatur Kapasitetsregulering Utekompensert luftmengde VAV regulering Spesielle aggregater Temperaturfølere Avlesninger Alarmmeldinger Driftsinfo Logginger FUNKSJONSBESKRIVELSE VARMEANLEGG Entreprisegrenser mm Generelt for varmeanlegget Styring/regulering Spevannskontroll Shuntede varmekurser Olje/el/VP Temperaturfølere Avlesninger Alarmmeldinger Driftsinfo Målinger Logginger FUNKSJONSBESKRIVELSE SANITÆRANLEGG Entreprisegrenser med mer Generelt for sanitæranlegget Styring/regulering Varmtvannsberedere Tappevannsregulering Varmtvannsirkulasjonspumpe/selvregulerende varmekabler Spillvanns/overvannspumper Temperatur følere Avlesninger Driftsinfo Logginger... 18

3 3 FUNKSJONSBESKRIVELSE OG ROMREGULERING Styring/regulering Følere Avlesninger Driftsinfo Logginger Eksempel på VAV styrt rom Styring Leveransen skal pr. rom omfatte: DIVERSE FUNKSJONER FOR ELEKTROTEKNISKE ANLEGG Styring/ regulering Utelys Maksvokting Alarmmeldinger BILDER OG BRUKERGRENSESNITT FOR LOKAL SD SENTRAL/OPC SERVER PRISMODELL Tavlekostnad IOkostnad Lokal SD sentral Komponenter Romtemperaturregulering Serviceavtale/utvidet garanti Anleggsstørrelse EKSEMPEL PÅ TYPISK ANLEGG FOR SKOLE TILBUDSKJEMA Tavlekostnad Komponenter IO ROMREGULERING... 26

4 ORIENTERING 4 Narvik Kommune vil med denne kravspesifikasjon vise hvilke kriterier rådgivere og entreprenører skal forholde seg til når de utarbeider anbuds / tilbudsmateriale for Narvik Kommune. Narvik Kommune har i dag 4 leverandører av SD + anlegg. Dette antallet vil bli vurdert etter hvert som vi bygger ut. Denne kravspesifikasjon vil være med å bestemme hvilke leverandører som er aktuell for framtiden. Leverandører som er tilknyttet pr er: Johnson Controls A/S Siemens Building Technologies A/S EM Systemer AS Schnider Metasys Designo insight HPC1000 TAC Vista Disse fire systemene mener vi vil være aktuelle for oss inntil videre. Alle våre leverandører skal drive videreutvikling av systemene slik at de til en hver tid er oppdatert. Det vil legges sterkt vekt på responstid, brukertilgang og kommunikasjon ved videre utbygginger. Det er installert 18 stk. SD + anlegg rundt om i kommunens bygg. 9 av anleggene er tilknyttet hovedsentral. Denne befinner seg på Teknisk rådhus. De øvrige anleggene styres via TCP/IP Hovedsentralens oppgave er å overvåke den daglige driften av samtlige anlegg. Hver enkel maskin har egen TPC/IP+adresse. Alle bygg skal kunne styres fra hovedmaskin i Teknisk rådhus via TPC/IP eller WEB Server. Modem via telefonlinje vil ikke bli godtatt. Hovedprogramvaren skal fra 01,11,12 være installert på server plassert på Datarom i Narvik rådhus. Dette må gjøres i samarbeid med EDB+avdelingen til Narvik kommune.

5 ANBUDS / TILBUDSUNDERLAGET. 5 Anbuds / tilbudsunderlaget skal alltid inneholde følgende elementer i tillegg til massebeskrivelsen: Funksjonsbeskrivelse: STYRING + REGULERING + MELDING. Beskrivelsen skal inneholde: Funksjonsskjema Funksjonstabell som viser lokal og fjernstyring. Kapasitetstabell som angir alle kapasitetsdata inkl. motorstørrelser og plassering. Krav til programvare skal spesifiseres, styre og reguleringspunkter må spesifiseres. Funksjonsbeskrivelse, styring, regulering, melding, kapasitetstabell samt systemskjema skal leveres byggherre på CD/minnepenn i Word, Excel og AutoCAD tegninger. Skjemategninger leveres i gjeldene filformat. Disse skal kunne konverteres til PDF+format Prosjekterende skal og har det fulle ansvar for at denne kravspesifikasjon blir fulgt i forbindelse med prosjekteringen. Det er ikke tilstrekkelig å henvise til denne kravspesifikasjonen. Prosjekterende er også ansvarlig for at driftsinstruks blir levert og er sammensatt etter beskrivelse. Instruksen skal leveres i 3 eksemplarer. 1 eks. på byggeplass til driftsoperatør og 2 stk. til Narvik rådhuset v/hovedsentral. Avregningsmodell NK ønsker en enkel avregningsmodell. Detaljer i modellen vil bli gjenstand for diskusjon/forhandling slik at både leverandør og NK finner modellen hensiktsmessig og rettferdig. Det er ønske om å samle alle kostnader i få prisbærende elementer. Vi ønsker en modell der PRIS = tavlepris + SD sentral + IO pris + komponentpris + eventuell serviceavtale.

6 BESKRIVELSE AV FORDELINGER (AUTOMATIKK+ TAVLER) 6 Tavleinnhold Det er i det følgende beskrevet prinsipp for oppbygning av automatikk+ tavler som skal benyttes for bygg i Narvik kommune. Følgende utstyr skal alltid leveres pr. fordeling i tillegg til spesifikk systembeskrivelse beskrevet i kapittel funksjonsbeskrivelse. Lysrør med dørbryter i hvert tavlefelt kobles til stikkontaktkurs. l stk 16A kurssikring for lys. l stk 16A kurssikring reserve. l stk dobbel stikkontakt m/jord på egen kurssikring for bærbar PC etc. Jordfeilindikering i henhold til gjeldende normer og forskrifter. l stk lastbryter som hovedbryter for å legge det enkelte system spenningsløst. Sylinderlås (OLU) i hver dør, og dørkhåndtak for lukking. Hulltaking i skap skal være utført før innmontasje av elektrisk utstyr. l stk skjemalomme festet med skruer. l stk plastlomme for kursfortegnelse. PG+ nippel eller gummimembran for alle kabler. RS+232 Grensesnitt i tavlevegg for tilkobling av PC. Fordelingen(e) skal være tilpasset for montasje på vegg eller frittstående på gulv. Skapet skal arrangeres etter Narvik Kommunes standard layout for automatikktavler og skal bygges med eget vertikalt kabelfelt som gir adgang til kabling fra både bunn og topp. Tegning av fordelingens layout skal være i henhold til standard prinsippskisse (se arr. tegning). Skapet deles i nødvendig antall moduler for å sikre inntransport. Automatikkentreprenøren har ansvaret for inntransport av tavle. Skapene skal standard utføres med minimum kapslingsgrad IP44 eller bedre hvis ikke annet er angitt for den enkelte fordeling. Skapene skal ha sidehengslede tett dører, godt falset og avstivet og med pakning mellom dør og skap. Skapdør skal ha eget håndtak for lukking, og sylinderløs (OLU) for låsing av dør. Skapene kan utføres i stål eller aluminium og leveres lakkert i standard grå (RAL7032) dersom ikke annet er angitt for den enkelte fordeling, Skap for montasje på gulv skal leveres med 100mm sokkel. Dersom skapets bredde er over 800mm brukes todelt dør. Tavlers innvendige temperatur i topp av skap skal ikke overstige 40 C. Dersom entreprenør anser at det er fare for overtemperatur på grunn av tavlens plassering, eller interne belastning må entreprenør montere intern kjølevifte som sirkulerer innvendig luft i fordeling for nedkjøling. Fordelingen skal ikke ha rister mot rom. Dersom rommet fordelingen står i kan anta så høy temperatur at dette krav ikke kan følges kan tavlen tilkobles kanal for kjøleluft. Fordelinger skal dimensjoneres for ca. 25 % utvidelse horisontalt og vertikalt.

7 7 Layout tavlefront Tavlefront (dør) utstyres med systembilde Dioder skal monteres i systembildet. Grønne dioder for drift skal monteres for alle motordrifter og hastigheter. Røde dioder for feil skal monteres for alle alarmer. Det skal være vender / impulsknapp for diodetest i tavlefront. Vendere skal leveres med dobbelt signalkontaktsett slik at posisjon kan leses fra, driftskontrollanlegg. Vendere monteres under tilhørende systembilde. Betjeningstablå og ev. instrumenter skal monteres i tavlefront under tilhørende systembilde (blindskjema), Betjeningsvendere for SD. AV, PÅ kan ikke erstattes av digital instrumentering. Når tavle er plassert i rom med alminnelig ferdsel skal instrumenter, betjeningsutstyr og vendere monteres bak dør på hengslet montasjeplate. Dør utstyres med glassfelt i laminert glass og aluminiumsramme el. lign. for inspeksjon.

8 Arrangement 2 systemer 8

9 9 Arrangement flere systemer Spenning, internt opplegg i fordeling. Anleggets spenning skal normalt være TNC+S 400 V. Det skal være plassert en jordingsskinne i tavle som har minimum samme antall tilkoblingspunkter som det er kabel inn. Dører, montasjeplater, montasjeskinner, stativer, og utstyr med stålkapsling skal innbyrdes potensial+ jordes for å unngå spenningspotensialer i tavle. Det er ønskelig å unngå unødige koblingspunkter i hovedstrømskretsen. Alle utgående kabler med tverrsnitt større enn 16mm 2, skal derfor kobles direkte til kontaktor/ sikring uten bruk av rekkeklemmer. Det forutsettes at tavlens standardarrangement for tilkobling tillater dette. Rekkeklemmelister og tilkoblingspunkter deles opp i de forskjellige spenningsarter som tavlen inneholder og merkes fortløpende etter følgende prinsipp: X01 + hovedstrøm 230 / 400 VAC X02 + styrestrøm 230 V X03 + brannbrytere styrestrøm 230V X04 + styrestrøm 24 VDC X09 + kommunikasjon ISO+fargekode kan med fordel benyttes, men intet krav. Det kreves ikke intern ledningsmerking. Styrestrømledninger skal være minimum 0,75mm*. Interne hovedstrømledninger dimensjoneres etter forskriftenes krav. Kommunikasjonskabel i fordeling skal være skjermet og forbundet til jord i ett punkt, og forlagt slik at kommunikasjon ikke påvirkes av intern elektrisk støy. Særlige støygeneratorer er frekvensomformere, triacer og lignende. Det skal monteres rekkeklemme / termineringsboks for hver inngående kommunikasjonskabel. Kabelkanaler skal dimensjoneres slik al det er minimum 25% ledig plass.

10 Kraft%, forsyning og fordeling, selektivitet, sikringer, vern, releer, kontaktorer Til fordelingen vil el+entreprenør legge frem l sett stigekabel. Kabel størrelse skal oppgis av RIE. 10 Det skal leveres last+ eller effektbryter til inntaket for hver fordeling (eller hvert system) for tilførselskabel. For fordelingene skal standard ferdig kabel innføring (gummimembran eller PG+nippler) monteres direkte i skap topp over kabelfelt. I bunn monteres plate av samme størrelse, slik at kabelinnføring kan flyttes mellom topp / bunn. Det er ikke tillatt å bore eller skjære hull i fordeling uten å dekke til innvendige komponenter. Automatsikringer / effektbrylere / kombiværn i fordelingen må dimensjoneres slik at selektivitet oppnås, også i forhold til foranstående anlegg. Automatikkleverandør er ansvarlig for å skaffe nødvendig informasjon for dimensjonering av Tavle. For sikring av hovedstrømkurser benyttes flerpolede automatsikringer opp til 63A, og for større effekter benyttes effektbrytere. De til enhver tids gjeldende forskrifter for elektriske anlegg skal følges. For samtlige motorinstallasjoner skal det utføres målinger i ihht. prøveskjema for motorer. Før overtagelse av anleggene skal automatikkentreprenør kontrollere at dimensjonering og innstilling av alle vern er korrekt. Ved frekvensstyrte motorer benyttes frekvensomformerens vern. Det skal leveres potensialfrie drift+ og feilsignal fra frekvensomformer til releer i tavler. Nødvendige hjelpereleer medregnes. Motorer (pumper) med innebygd frekvensomformer skal leveres komplett med nødvendig utstyr for å kunne startes og stoppes fra SD+anlegg. Det skal monteres jordfeil+, vern, og overvåkning med feilindikering i tavlefront og potensialfritt signal til digital inngang på undersentral. Alternativt kan det benyttes jordfeilovervåking av stigekabel. Det skal benyttelse overspenningsvern på alle tavler. Lokale forhold kan tilsi at det er behov for ytterlige vern på utsatte komponenter. Kontaktorer og releer skal være av anerkjent og ens fabrikat og skal aldri belastes med mer enn 85 % av utstyrets påstemplede merkestrøm. Alle en+ hastighet motorer for kontinuerlig drift startes direkte med mindre annet er angitt eller det stedlige elverks tilsyn har spesielle krav. Alle to+ hastighet motordrifter startes i redusert hastighet, før omkobling til full hastighet etter ett minutt. Merking av komponenter i henhold til Statsbyggs merkesystem (PA0802, ) All merking på graverte skilt, merker, eventuelle tekster i grafiske display skal være på norsk. Alle komponenter skal merkes med graverte skilt, montert på merkeskinne, eller på montasjeplate slik at merking ikke forsvinner ved utskifting og service. Det er derfor ikke tillatt å merke direkte på komponent eller lokk til kabelkanal. Ledninger til komponenter og utstyr skal kunne frakobles uten at merkeskinne må demonteres.

11 11 Farge på graverte skilt: Frontmontert utstyr og vendere på fordeling Uprioritert kurs Prioritert kurs Jordskinne / rekkeklemmer Null+leder / rekkeklemmer Samleskinne hvitt skilt svart tekst hvitt skilt svart tekst gult skilt svart tekst gul/grønn lyseblå LI+ svart, L2 + hvit, L3+brim Dokumentasjon Dokumentasjon som skal medfølge fordeling, skal være som+bygget, korrigert etter idriftsettelse av anlegg og inneholde: Dokumentasjonsoversikt. Samsvarserklæring og testprotokoll fra tavlebygger. Komponentspesifikasjon. Kursfortegnelse. Systembilde. Arrangementstegning innvendig og utvendig av fordeling. Kabel og koblingstabell dersom dette ikke fremgår av hoved+ og styrestrømskjema. Hoved+ og styrestrømskjema. Programutskrift programmerbart utstyr (undersentral / frekvensomformer). Igangkjøringsprotokoll med innstilte verdier, (motorvern, temperaturer). Funksjonsbeskrivelse, styring, regulering, melding, kapasitetstabell samt systemskjema skal leveres byggherre på CD/minnepenn i Word, Excel og AutoCAD tegninger. Skjemategninger leveres i gjeldene filformat. Disse skal kunne konverteres til PDF+format. Dokumentasjonen skal inngå som en del av den samlede FDV+ dokumentasjon som leveres i tre eksemplarer systematisk satt i ringperm. Strømløpskskjerma skal tegnes i koblingsriktig form med hoved+ og styrestrømskjema. Alle tilkoblingspunkter skal merkes med klemmenummer. Hovedstrømskjema skal inneholde informasjon om sikringsstørrelse, effekt, merkestrøm, og kabelnummer. Styrestrømskjema skal vise intern og ekstern ledningsføring til komponenter, vise tilkoblingspunkter, koblingsreferanser / strømveier, klartekst for funksjon angis på inn+ og utganger til undersentraler, kontaktorer, releer og rekkeklemmer. Tilsvarende merkes alle eksterne komponenter med klartekst, type og systemnummer.

12 HOVEDSENTRAL/OPERATØRTERMINAL/OPC 12 Det arbeides for tiden med å bygge oppe en driftssentral i Narvik rådhus hvorfra alle tekniske anlegg skal styres/overvåkes. Med tiden vil det derfor muligens ikke bli aktuell med hovedsentral for betjening på hvert enkelt sted. I det følgende er det likevel beskrevet noen krav til hovedsentral og krav til hvilke funksjoner som skal kunne foretas fra denne der hvor det vil være aktuelt. Alle funksjoner som er beskrevet for hovedsentral skal også fungere via OPC kommunikasjonsstandard med Ethernet grensesnitt til sentral utenfor huset. Det skal være mulig for flere brukere å være pålogget samtidig uten at det forstyrrer andre brukere. Hovedsentral skal bestå av alle nødvendige komponenter og programvare/toppsystem som er nødvendig for å få det beskrevne system til å fungere. Det skal tas med tegneprogram med godkjente lisenser for redigering av systembilder. Alle maskinene skal ha installert TeamViwer for fjernbetjening av disse. Det tas med nødvendig utstyr/ programvare for utsending av alarmer/ mail til minimum 5 adresser samt SMS+ sending til vakttelefon. Hovedsentral skal bestå av: PC med nødv. kommunikasjonsporter og kort, to harddisker, DVD brenner, lydkort tastatur og mus. Lagringskapasitet for loggdata minimum l år. Fargeskjerm minimum 24". Laser nettverks fargeskriver for utskrift av alarmer og logging.

13 FUNKSJONSBESKRIVELSE VENTILASJONSANLEGG 13 Entreprisegrenser mm Alle vifter, pumper og annet elektrisk utstyr i tilknytning til VVS anleggene sikres i automatikktavle. Automatikkleverandør skal merke/anvise riktig plassering av alle følere, detektorer og annet utstyr. Utstyret monteres av annen entreprenør All kabeltrekning skal utføres av elektroentreprenør. Alle ventilasjonsaggregat og komponenter forsynes med servicebryter ihht. gjeldende forskrifter og direktiver. Ventilasjonsaggregatene forsynes med innvendig belysning og inspeksjonsvindu i dør. Generelt for ventilasjonsaggregat Inntak og avkastspjeld skal utstyres med spjeldmotorer med endebryter og fjær tilbaketrekk. Tilluft og avkastfilter skal utstyres med trykkdifferansemåler (analog) både for tilluft og avtrekksfilter. Vannbatterier for vann skal ha shuntkobling som består av sirkulasjonspumpe og motorstyrt shuntventil. Entreprisegrense mot røretreprise vil normalt være at automatikk+ leverandøren leverer motorstyrt shuntventil som monteres av rørlegger. Roterende varmegjenvinner utstyres med turtallsregulert motor levert av ventilasjonsentreprenør, sikret og styrt av automatikkleverandøren. Platevekslere m/ bypass+ spjeld levert av ventilasjonsentreprenøren, spjeldmotor levert av automatikk+ leverandøren. For batterigjengvinnere leveres normalt shuntventil av automatikk+ leverandøren. Det benyttes normalt direktedrevne vifter turtallsregulert av frekvensomformer. Frekvensomformer leveres av automatikk+ leverandøren. Vifter leveres med luftmengdemåler i utløpskon. (Pitotrørsprinsipp) Ventilasjonsentreprenør skal medta trykk+ transmitter og luftmengdeberegning. Hvis det benyttes VAV regulering skal denne i sin helhet medtas i automatikk+ leveransen. Styring/regulering Aggregatene skal kunne startes/stoppes via tid/kalenderprogram. I kalenderprogrammet skal det for hvert enkelt aggregat settes opp en standard uke. I tillegg skal det for hvert aggregat kunne legges inn avvik fra denne for gitte datoer. (Års ur) Oppstartprosedyre gjøres slik at frostutslag ved oppstart ikke forekommer. Tilluft og avtrekksvifter skal om ønskelig kunne startes og stoppes hver for seg med 100 % luftmengde fra "brannbryter" plassert ved brannsentral. Det medtas som standard nødvendig innganger til SD undersentral og nødvendig programmering. Aggregatene skal kunne gis en tidsbegrenset start via tablå med impulsbryter plassert ute i bygget. Via SD hovedsentral skal det kunne stille inn hvor lenge aggregatet skal gå. Det medtas som standard inngang for dette for alle aggregater. For aggregat til auditorium/gymsal er etc. kan det benyttes bevegelsesdetektor og eller CO2 føler for oppstart av aggregat. Det settes av to innganger som kan benyttes til disse funksjonene.

14 14 Frikjøling Aggregatet skal kunne startes av romtemperaturføler for frikjøling om natta. Denne funksjonen skal være knyttet til et tidsprogram som bestemmer når denne funksjonen er aktiv. Hvis innstilt romtemperatur er overskredet sjekkes utetemperaturen og aggregatet starter hvis uteluften er tilstrekkelig kald. Temperaturregulering Varmegjenvinner og varmebatteri skal styres i sekvens. Det benyttes normalt ikke mekanisk kjøling for aggregater i NK. Aggregatet skal utstyres med valgfri temperaturstyring, utekompensert tilluft eller avtrekkskompensert tilluft. Fra SD sentral skal man manuelt kunne velge hvilken av disse driftsformer som ønskes. Utekompensert tilluftstemperatur Denne skal kunne innstilles v.h.a. en kompenseringskurve som skal ha minst to knekkpunkt. Avtrekkskompensert tilluftstemperatur Denne skal kunne innstilles v.h.a. en kompenseringskurve som skal ha minst to knekkpunkt. Kapasitetsregulering Viftene har luftmengdemåler plassert i utløpskon fra vifte eller luftmengdemåler i kanalnettet. Disse målere vil gi statisk og dynamisk trykk som via trykktransmitter overfører disse trykk til et elektrisk signal. Signal fra trykktransmitter skal benyttes til luftmengdemåling og turtallsregulering av viftene. Utekompensert luftmengde Luftmengden skal kunne innstilles fra SD sentral v.h.a. en kompenseringskurve som skal ha minst to knekkpunkt. VAV regulering Ved VAV systemer styres viftene med konstant trykk, hver hovedfordeling styres med konstant trykk, rommene styres av CO2, tilstedeværelse eller liknende. Spesielle aggregater For spesialaggregater for eksempel til svømmehall og lignende vil det være nødvendig med funksjoner ut over ovennevnte. Dette vil bli tilpasset hvert enkelt aggregat. Temperaturfølere Aggregatet utstyres med følgende temperaturfølere: Utetemperaturføler (Felles for alle systemer) Føler i luftinntak Føler etter varme gjenvinner (Denne føler må plasseres og utformes slik at den leser en gjennomsnittstemperatur etter varmeveksler) Føler i tilluftskanal Føler i avtrekkskanal Føler i avkast etter varmegjenvinner Romføler plassert ute i bygget for avlesning og for styring av frikjøling. Der det er vannbåren varme monteres følere i tur og returlednig. I det følgende er angitt hvilke meldinger/avlesninger og funksjoner som skal ligge på hovedsentral og/eller overføres via OPC

15 Avlesninger Avlest verdi fra alle temperaturfølere Avlest verdi for luftmengdemålere Alle settpunkter og kalkulerte settpunkter Pådrag for alle reguleringsfunksjoner Beregnet virkningsgrad for varmegjenvinning Spjeld apen/lukket (tekst) Drift og feil for alle motorer Målt trykktap over filtre 15 Alarmmeldinger Luftmengde Filter Motorfeil Frostfare Overheting Driftsinfo Stilling av brytere i VVS+tavle Melding om oppstart ved overstyring av lokalt tablå Melding om oppstart ved C02 og eller bevegelsesdetektor. Melding om oppstart sist natt på grunn av frikjølingsfunksjon Logginger Alle temperaturer Alle pådrag Alle start/stopp

16 16 FUNKSJONSBESKRIVELSE VARMEANLEGG Entreprisegrenser mm Alle vifter, pumper og annet elektrisk utstyr i tilknytning til VVS anleggene sikres i automatikktavle. Automatikkleverandør skal merke/anvise riktig plassering av alle følere, detektorer og annet utstyr. Utstyret monteres av annen entreprenør I automatikkleveransen skal normalt medtas alle shuntventiler med motor. Disse monteres av rørentreprenør. Alle følere med lommer for innsveising leveres av automatikkleverandør som også anviser plassering. Rørlegger sveiser inn lommer. Automatikkleverandøren monterer følere i lommer. Elektriker kobler. All kabeltrekning skal utføres av elektroentreprenør. Generelt for varmeanlegget Fyringsanlegget består normalt av en oljekjel og elkjel som skal tilkobles eget abonnement. Det er en intern "trykkløs" sirkulasjonskurs i varmesentralen. Fra samlestokk går shuntede eller ushuntede kurser ut til de forskjellige forbruksteder. Styring/regulering Varmeledningspumper Enkle pumper skal ha innstillinger i SD anlegget for AV/ AV med mosjon/på. Doble eller tvillingpumper skal ha innstillinger for AV/ AV med mosjon/a/b/auto. Denne aktiveres vekselvis for pumpe A og B. I stilling AUTO skal program for alterering av pumpene aktiveres. Ved feil på en pumpe skal tvillingpumpe automatisk starte. Spevannskontroll Vannpåfylling til fyringsanlegget skal skje via elektrisk styrt magnetventil. Parallelt med at denne er aktivert gis signal via potensialfri kontakt til SD anlegget. Dette signal skal i SD anlegget benyttes for logging av vannpåfylling. Magnetventil leveres av rørlegger, bryter med signal til SD anlegget leveres av SD leverandør. Det skal normalt ikke være automatisk påfylling av vann. Det skal programmeres alarm via SD+ anlegget ved trykkforandring/lavt trykk. Shuntede varmekurser Utgående vanntemperatur skal styres som funksjon av utetemperaturen og ha nattsenkingsfunksjon. Olje/el/VP De fleste vannbaserte fyringsanlegg har en olje og en elkjel. Det skal tas med automatikk for veksling mellom olje og el. For olje og el+kjel medtas bryter for AV/PÅ/Fjernstyring. Når begge brytere står i fjernstyring blir kjelene styrt av en ekstern driftssentral. Det skal medtas i alt fem innganger for melding fra fjernstyringssystemet. Energiverket skal kunne utføre momentanutkobling av EL+ kjelene, oljekjelen skal starte automatisk. Når det benyttes EL+kjel med tilkoblingsmuligheter for tilknytning til SD+anlegg, skal det tas med full styring for denne. Pådrag, effekt, turtemperatur samt settpunkt. Dersom det inngår en varmepumpe skal denne fungere som grunnlast i varmeanlegget. Effektpådrag på denne skal være 100 % før spisslast trer i funksjon. Normalt skal spisslast dekkes av EL+ kjele. Det tillates at turtemperatur synker maksimalt 2 gr. C under børverdi før spisslast kommer inn. Det medtas nødvendige ventil+ og pumpearrangement i rørnettet slik at internsirkulasjon i kjelekretsene opprettholdes og tørrkoking

17 unngås. Fra varmepumpens US overføres minimum følgende signaler: 17 + drift og feil + tilført el+ energi (kwh) + produsert energi (basert på kwh+ måling hvor inngående parameter er vannmengde, tur og returtemperatur i hovedkrets ut fra VP) + COP, inkl. pumpe+ og viftemotorer Temperaturfølere Anlegget utstyres med følgende temperaturfølere: Returtemperatur fra samlestokk Felles turtemperatur til samlestokk Temperatur etter oljekjel Temperatur etter elkjel Tur og returtemperatur for sekundærsiden på alle shuntede kurser Returtemperatur for alle ushuntede kurser Trykk for varmeanlegget Utetemperatur (felles med andre systemer) Røykgasstemperatur på oljekjel. I det følgende er angitt hvilke meldinger/av lesninger som skal ligge på hovedsentral og/eller overføres via OPC: Avlesninger Avlest verdi for alle temperaturfølere Alle settpunkt og kalkulerte settpunkt Pådrag for alle reguleringsfunksjoner Motorstyrte ventiler åpen/lukket (tekst) Drift og feil på alle motorer Alarmmeldinger Feil på pumper Lavt trykk på varmeanlegget Feil på oljekjel Feil på elkjel Feil på eventuelle grunnvann/spillvannspumper Høy røykgasstemperatur oljekjel. Driftsinfo Tilbakemelding fra alle brytere i tavle av/på/sd Oljebrenner trinn l innkoblet Oljebrenner trinn 2 innkoblet Diverse meldinger fra olje/elvelger Målinger Det skal medregnes pulstelling fra oljeforbruksmåler Logginger Alle temperaturer Alle pådrag Alle start/stopp Vannfylling på varmeanlegget

18 FUNKSJONSBESKRIVELSE SANITÆRANLEGG 18 Entreprisegrenser med mer Alle vifter, pumper og annet elektrisk utstyr i tilknytning til VVS anleggene sikres i automatikktavle. Automatikkleverandør skal merke/anvise riktig plassering av alle følere, detektorer og annet utstyr. Utstyret monteres av annen entreprenør. Alle følere med lommer for innsveising leveres av automatikkleverandør som også anviser plassering. Rørlegger sveiser inn lommer. Automatikkleverandøren monterer følere i lommer. Elektriker kobler. All kabeltrekning skal utføres av elektroentreprenør. Generelt for sanitæranlegget Sanitæranlegget består normalt av Bereder VV sirkulasjonspumpe eller selvregulerende varmekabler Eventuelle spillvann eller overvannspumper. Vanningsanlegg m/vannmåler Styring/regulering Varmtvannsberedere Varmtvannsberedere varmes normalt valgfritt med vann fra varmeanlegget eller fastkraft til innebygde elkolber. Valg skal kunne betjenes fra SD anlegget. Ved innkobling av berederens elkolber skal berederne fysisk utestenges fra varmeanlegget ved hjelp av motorstyrt ventil/magnetventil. Varmtvannsberedere skal sikres i VVS tavler. Tappevannsregulering Det skal benyttes termostatiske blandeventiler for temperaturregulering av utgående varmt forbruksvann. Denne reguleringen skal således ikke medtas i automatikkleveransen. Varmtvannsirkulasjonspumpe/selvregulerende varmekabler Der hvor det benyttes varmtvann med sirkulasjonspumpe for tappevann, kobles denne via SD anlegget. Ved bruk av selvregulerende varmekabler skal disse sikres i VVS tavle. Spillvanns/overvannspumper Disse pumper skal normalt leveres med egen automatikk. Alarmsignal fra denne overføres SD anlegget Slike pumper skal sikres i VVS tavle. Temperatur følere Sanitæranlegget utstyres med føler for utgående varmtvannstemperatur Avlesninger Avlest verdi for utgående varmtvannstemperatur Driftsinfo Beredere tilkoblet varmeanlegget eller egne elkobler Logginger Utgående varmtvannstemperatur skal logges.

19 FUNKSJONSBESKRIVELSE OG ROMREGULERING 19 Alle oppholdsrom skal ha separat romtemperaturregulering knyttet opp mot automatikk/sd anlegg. Dette kan gjøres med bussystemer eller oppkobiling direkte mot undersentraler. Toalettrom og garderober i tilstøtende rom kan sonereguleres. Normalt skal alle varmeelementer styres via et sentralt automatikkanlegg. Vi ønsker å plassere alle soneregulatorer/undersentraler for romregulering i eget felt i elfordelingene. Herfra kables til romføler og til varmeelementene. Vi tenker oss i hovedsak samme form for romregulering enten det er vannbasert system eller elektriske ovner. I rom som har radiatoroppvarming er det ønskelig at det brukes en ventil med aktuatorer som styrer samtlige radiatorer. Ventiler med aktuatorer vil bli levert av rørentreprenøren etter en spesifikasjon av RIV/automatikk+ leverandøren. For elektriske effekter skal reguleringen skje ved triac, solidstate releer eller på annen måte som gir liten variasjon i elementets overflatetemperatur. Dette utstyr vil bli plassert i "sterkstrømsdelen" av elfordelingene og bli levert av elektroentreprenør etter en teknisk spesifikasjon fra RIE/automatikk+ leverandøren. Styring/regulering For hver sone skal det kunne stilles inn ønsket dagtemperatur og ønsket nattemperatur. Ved elektrisk oppvarming skal denne kunne kobles opp mot et maksvokterprogram som kan koble ut og inn alle effekter inklusive elektriske ovner. Følere Det leveres en romtemperaturføler for hvert som reguleres. Dette er enten en ren føler, eller en føler med bryter for å heve/senke innstilt settpunkt opp eller ned. Føleren plasseres minimum 2m fra korridordør. Avlesninger Det skal kunne avleses settpunkt og avlest temperatur for alle soner. Driftsinfo Det skal gis tilbakemelding om avlest verdi, settpunkt dag og settpunkt natt. Logginger Alle romtemperaturer skal kunne logges.

20 Eksempel på VAV styrt rom. 20 Systemet styrer lys, varme, tilluft og avtrekk til oppholdsrom. Styringen skjer via IR+ detektor +RB (+ rom nr.). IR+detektoren kan også nyttes som innbruddsalarm. RY CO2 føler i avtrekkskanal og RT temperaturføler. Styring.01 Når IR+detektor +RB (+ rom nr.) registrerer bevegelse i rommet, vil lyset tennes og spjeldmotorene KA. +KA (+ rom nr.t) og +KA (+ rom nr.a) får anledning å åpne. Dersom det ikke er bevegelse i løpet av for eks. 10 min. vil lyset slokkes og spjeldmotorene gå til minimum innstilt verdi. Innstilte temperaturverdier endres her..02 Ventilmotor +SB (+ rom nr.) er for regulering av varme. Når +RT (+ rom nr.) registrerer at temperaturen i rommet er lavere enn innstilt verdi, får +SB (+ rom nr.) beskjed om å åpne. Tilsvarende når +RT (+ rom nr.) registrerer at temperaturen i rommet er tilfredsstilt, får +SB (+ rom nr.) beskjed om stenge. Temperatur verdier for nattsenk og frostsikring medtas her. Leveransen skal pr. rom omfatte: + 2 stk. spjeldmotorer +KA (+rom nr.t) og +KA (+ rom nr.a) + 1 stk. impulsbryter +XS (+ rom nr) for overstyring av lys (gjelder ved nyanlegg.) + 1 stk.co2føler +RY (+ rom nr) for regulering av tilluft og avtrekk + 1 stk. temperaturføler +RT (+ rom nr) for regulering av varmepådrag til radiatoren + Nødvendig antall motorstyrte ventiler til radiatorene/radiatorkurser. + Undersentraler med nødvendige I/O i el+tavlene for å betjene rommene. Alternativt benyttes bus med tilhørende aktuatorer.

21 DIVERSE FUNKSJONER FOR ELEKTROTEKNISKE ANLEGG 21 Styring/ regulering Utelys Alt utelys styres av fotocelle. Dette gjøres ved at SD anlegget mottar signal fra fotocelle og styrer kontaktorer for utelyskurser. Maksvokting For bygninger med elektrisk oppvarming skal et maksvokterprogram overvåke effektforbruket. Dette programmet skal koble ut laster som beredere, varmekabler og elovner. Alarmmeldinger Det skal medtas feilmeldinger fra elektrotekniske anlegg. Dette vil normalt være: Jord feil Nødlysanlegg Brannalarmanlegg Innbruddsalarmanlegg Heis Snøsmelteanlegg.

22 22 BILDER OG BRUKERGRENSESNITT FOR LOKAL SD SENTRAL/OPC SERVER Vi er i NK i ferd å etablere en driftsentral for drift og overvåking av tekniske anlegg. Det er derfor nå noe uklart om det fortsatt skal beholdes lokale SD sentraler på hvert sted og eller om all styring skal skje sentralt. Vi ønsker derfor foreløpig både en lokal SD sentral for lokal betjening og en OPC server for fjernbetjening. For lokal styring av SD anlegget ønsker NK å standardisere brukergrensesnitt for SD anlegg så mye som mulig. Det er utarbeidet et prinsipp om oppbygning av bildene som skal følges. Der hvor det etableres lokal styring skal skjermbildet i prinsipp deles i tre områder, i en kolonne til venstre på skjermen skal alle manøvreringsknapper ligge. I et felt nede på skjermen skal tekstinformasjon mottas. På resten av skjermen vises systembilder med dynamiske verdier etc. Ytterligere detaljer knyttet til brukergrensesnitt vil vi komme tilbake til i forbindelse med forhandlinger.

23 PRISMODELL 23 NK ønsker som nevnt innledningsvis en enkel avregningsmodell der PRIS = tavlepris + SD sentral + IO pris + komponentpris + eventuell serviceavtale. I det følgende er det gitt en beskrivelse av hva som er tenkt lagt til de forskjellige priselementene. Prising skjer i etterfølgende prisskjema. Tavlekostnad Tavlekostnaden er tenkt oppbygd av to elementer. Et for selve tavleskrapet med standard innhold og et element som er avhengig av antall systemer type og effekt. Eksempelvis skilles mellom motor styrt av frek+ vensomformer og motor med direktestart. Prinsipp for dette vil fremgå tydeligere av prisskjema. Vi tenker oss tre standarder tavlestørrelser. Her medtas selve skapet og alt tavleutstyr som er uavhengig av alt annet utstyr. (Eksempelvis lys stikk etc. som alle tavler skal ha) Videre tenker vi oss pris for alt nødvendig utstyr knyttet til en motor. Prisen vil her avhenge av motorens størrelse. Tilsvarende tenker vi oss pris for all nødvendig utstyr inklusiv frekvensomformer for frekvens regulerte motorer. Pris for svakstrømskomponenter er ikke medtatt her. IO%kostnad Kostnader knyttet til selve automatikk+ anlegget ønskes bakt inn i en fast IO pris. Hovedelementene i IO prisen vil være: Plass i undersentral Elskjema Montasje av svakstrømkomponenter i tavle Uttesting av punktet Koordinering med andre entreprenører Igangkjøring Møtevirksomhet FDV dokumentasjon Lokal SD sentral NK arbeider for tiden med å etablere en driftssentral hvorfra overvåking og styring skal skje fra. Behovet for lokal SD sentral vil dermed kunne forsvinne. I en overgangsperiode og for enkelte type bygg vil det fortsatt kunne være aktuelt med lokal betjening. Pris for dette tenkes å bestå av tre priselementer. Det ene elementet dekker PC med nødvendig programvare, og en laser nettverksprinter. I tillegg gis en pris for bilder inklusiv tegning og innsetting av dynamiske punkter. Videre må det medtas protokoll for styring via OPC. Alle settpunkter, innstilling av driftstider, start stopp funksjoner, alarmer etc. skal kunne overføres via OPC Komponenter Samlet komponentpris kommer fram ut fra en prisliste som inneholder de mest vanlige komponenter i anlegget slik som temperaturfølere, shuntventiler, spjeldmotorer etc. Et foreløpig oppsett finnes i prisskjemaet. Tekniske data for de prisede komponentene skal vedlegges tilbudet (Pkt. 10)

24 Romtemperaturregulering Også for romtemperaturregulering ønskes en så enkel metode for avregning som mulig. Kostnaden her ønskes knyttet til antall reguleringssystemer. Vi tenker oss derfor en prismodell som kun er avhengig av antall systemer.. 24 Regulator/undersentral skal plasseres i eget felt i elfordelingene, I enhetsprisen for system medtas montering av nødvendig utstyr i eltavle samt skjemategning FDV dokumentasjon og alle andre kostnader knyttet til romtemperaturreguleringen. I tillegg skal medtas kostnad for romtermostat. Releer/triacer eller annet utstyr for ut og inn koblinger av effekter tas ikke med. Ventiler med termisk aktuatorer for styring av vannbaserte systemer tas ikke med. Serviceavtale/utvidet garanti Det vurderes å medta en utvidet serviceavtale/garanti i leveransen. Det ønskes at denne skal inneholde et årlig besøk og gjennomgang av anlegget. Videre ønskes det å forhandles om en utvidet garanti som dekker alle anleggets komponenter uansett årsakene til feilen, (unntak er skader ved hærverk). Garantien ønskes også å dekke utskifting av komponenter til nye generasjoner hvis dette er nødvendig for å kunne omprogrammere eller utvide anlegget. Dette vil bli drøftet under forhandlingene. Anleggsstørrelse Noen av priselementene i den beskrevne prismodellen kan være avhengig av anleggets størrelse. Det vil derfor kunne være aktuelt å innføre en størrelsesfaktor. I tilbudet ønskes imidlertid priser basert på et tenkt anlegg med størrelsesorden som kan være typisk for en skole. I det følgende er gitt et eksempel på størrelsesorden. Dette er kun ment som veiledende i forhold til antall IO etc. Vær oppmerksom på at det er enhetsprisene som vil bli vurdert ved tilbudsvurderingen. Det er derfor ikke avgjørende at alle regner med samme antall IO til det skisserte anlegg.

25 EKSEMPEL PÅ TYPISK ANLEGG FOR SKOLE 25 "Tenkt anlegg" Det er her beskrevet et "tenkt" anlegg som vil antyde et slags gjennomsnittsanlegg. Det er ikke ment at dette skal prises, men dette er et anlegg som angir størrelsesorden for de enhetsprisene som skal gis. Det antas at enhetsprisene vil kunne variere avhengig av anleggets totale størrelse. En eventuell faktor for anleggstørrelse vil bli tema i forhandlingene. Anlegget består av: Fire ventilasjonsaggregater med roterende gjenvinner i hht standard NK Alle aggregater har shunt med pumpe og motorstyrt shuntventil for varmebatteri ND 40 Alle tillufts og avtrekksvifter skal frekvensreguleres, motoreffekt 5,5 kw 30 temperaturfølere for kanalmontasje 1 stk utettemperaturføler 2 stk CO2 følere 2 stk bevegelsesdetektorer 5 stk romfølere for frikkjølingsfunksjon Fyrhus med olje og elkjel Tvillingpumpe med effekt 4 kw Fire shuntede kurser hver med pumpe på 0,8 kw To ushuntede kurser hver med pumpe på l,5 kw To motorstyrte shuntventiler ND 50 mm To motorstyrte shuntventiler ND 65 mm 15 temperaturfølere for rørmontasje Diverse Alarm/ meldinger fra i alt 15 eksterne systemer Måling/pulstelling frå 2 eksterne systemer Lysslukking via natllås Utelysstyring Romregulering Romregulering av 80 rom fordelt på 5 fordelinger

26 TILBUDSKJEMA For innhold i de enkelte poster, se beskrivelse. Alle enhetspriser skal fylles ut. Eksempelet over angir størrelsesorden på det anlegg som legges til grunn for enhetsprisene. 26 Priselementer Enhetspriser Tavlekostnad Tavleskap størrelse HxBxD =2000x600x400 Tavleskap størrelse HxBxD =2000x100x400 Tavleskap størrelse HxBxD =2000x1200x400 Motor m/effekt 0+0,5W Motor m/effekt 0,6+2,0 kw Motor m/effekt 2,1+5,0 kw Motor m/effekt 5,1+10,0 kw Motor m/effekt 10,1+15 kw Motor styrt med frekvensomformere 0+0,5 kw Motor styrt med frekvensomformere 0,6+2,0 kw Motor styrt med frekvensomformere 2,1+5,0 kw Motor styrt med frekvensomformere 5,1+10,0 kw Motor styrt med frekvensomformere 10,1+15 kw Komponenter Romtemperaturføler Temperaturfølere for kanaler Trykkfølere for ventilasjonssystemer CO2 føler Bevegelsesdetektor Spjeldmotor Temperaturføler for rørmontasje Temperaturføler for røkgass Trykkføler for vannsystemer Motorstyrt shuntventil ND 25 Motorstyrt shuntventil ND 32 Motorstyrt shuntventil ND 40 Motorstyrt shuntventil ND 50 Motorstyrt shuntventil ND 65 Motorstyrt spjeldventil ND 25 Motorstyrt spjeldventil ND 32 Motorstyrt spjeldventil ND 40 Motorstyrt shuntventil ND 50 Motorstyrt shuntventil ND 65 IO IO Lokal SD sentral PC med programvare og utstyr Bilder OPC server ROMREGULERING Romreguleringsystem inkl. romtermostat