Hva skal vi lære i dag? Inf1000 (Uke 9) UML og enda mer om klasser. Hvilke lesemetoder finnes? Filbehandling. Repetisjon om filbehandling UML

Transkript

1 Hva skal vi lære i dag? Inf1000 (Uke 9) UML og enda mer om klasser Grunnkurs i programmering Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo Repetisjon om filbehandling UML Eksempler med klasser og objekter Oppsummering/repetisjon av klasser, objekter og UML. Anja Bråthen Kristoffersen og Are Magnus Bruaset Filbehandling Hvilke lesemetoder finnes? Importer pakken easyio.*; Lesing til/fra fil er veldig likt det å skrive til/fra skjerm. Åpn filen fil.txt for lesing ved å lage et objekt (her lesfra) av klassen In: In lesfra = new In( fil.txt ); Åpn filen ut.txt for skriving ved å lage et objekt (her lestil) av klassen Out: Out lestil = new Out( ut.txt ); Husk alltid å lukke objektet av klassen Out når du ikke skal skrive mer til filen: lestil.close(); Datatype Eksempel Int lesfra.inint(); Double lesfra.indouble(); Char lesfra.inchar(c); String lesfra.inword(); lesfra.inword("\n"); lesfra.inline(); lesfra.endoffile(); lesfra.lastitem(); Beskrivelse Leser inn et heltall Leser inn et desimaltall Leser inn et tegn Leser inn et ord (fram til mellomrom) Leser neste ikke-tomme linje Leser inn neste linje Sjekker om slutten på filen er nådd Sjekker om slutten på filen er nådd, leser forbi blanke tegn

2 Hvilke skrivemetoder finnes? Eksempel Datatype int double char String Eksempel lestil.out(x); lestil.out(x, 6); lestil.out(x, 2); lestil.out(x, 2, 6); lestil.out(c); lestil.out(s); lestil.out(s, 6); lestil.outln(); lestil.close(); Beskrivelse Skriv x Skriv x høyrejustert på 6 plasser Skriv x med 2 desimaler Skriv x med 2 desimaler på 6 plasser Skriv c Skriv s Skriv s på 6 plasser (venstrejustert) Skriv en linjeskift Lukk filen Anta at det fins en fil med navn på alle studenter samt kjønn og alder. Først i filen er det opplysning om kursnavn og antall studenter. Beregn prosentandelen jenter blant studentene. Beregn gjennomsnittsalder til studentene Skriv til ny fil: kursnavn antall studenter prosentandel jenter gjennomsnittsalder Merk: dersom antall plasser spesifiseres og det ikke er plass til det som skal skrives ut, vil det som skrives ut avsluttes med tre punktumer: Eksempler på tekstfilene Hva må vi lese inn / hvilke variable skal vi ha Les fra: Inf M 30 Per Hansen M 20 Ola Normann K 23 Heidi Larsen M 22 Inge Braa K 35 Anna Enger Utskriftsfilen: Inf % jenter Gjennomsnittsalder: 26 år Kursnavn: kaller variabelen kurs, les med inword() Antall studenter: kaller variabelen antstud, les med inint() (les resten av linjen med inline()) Nå vet vi hvor mange linjer det er i resten av filen, dermed kan vi bruke ei for-løkke. For hver linje les inn: Kjønn (inchar()), øk en tellevariabel med en, enten k eller m Alder (inint()), øk samlet alder med alder Navnet (inline()), dette trenger vi ikke senere, vi tar heller ikke vare på det

3 Hva skal vi skrive ut Kursets navn:.outln(kurs); Antall studenter:.outln(antstud); Prosentandel jenter Formel: Math.round(100*k/antStud) Gjennomsnittsalder Formel: Math.round(alder/antStud) NB! HUSK Å LUKKE FILEN..close(); import easyio.*; class StudentInfo{ public static void main (String args[]){ String frafilnavn = args[0]; String tilfilnavn = args[1]; In frafil = new In(fraFilNavn); String kurs = frafil.inword(); int antstud = frafil.inint(); frafil.inline(); int alder = 0; int m = 0; int k = 0; for (int i = 0; i < antstud; i++){ char c = frafil.inchar(); switch (c){ case 'M': m++; break; case 'K': k++; break; alder = alder + frafil.inint(); frafil.inline(); Out tilfil = new Out(tilFilNavn); tilfil.outln(kurs); tilfil.outln(antstud); tilfil.out(math.round(k*100/antstud)); tilfil.outln("% jenter"); tilfil.out("gjennomsnittsalder: "); tilfil.outln(math.round(alder/antstud)); tilfil.close(); Hva er UML (Unified Modeling Language) UML-diagrammer av programmene våre Internasjonal standard for å planlegge og å dokumentere programmer (uavhengig av programmeringsspråk). Det fins mange typer diagrammer innen UML, vi skal lære om: Objektdiagrammer Klassediagrammer UML brukes både som hjelp og støtte til utforming av programmet og til dokumentasjon av et ferdig program Diagrammer over programmene gir oversikt gjør samarbeid med andre programmererer / systemutviklere enklere Arkitekter, ingeniører tegner først, så bygger de! Enklere å endre en tegning enn et program Enklere å diskutere en tegning enn et program UML diagrammene er litt annerledes enn det vi har tegnet hittil (men mye av det samme) (i UML er det ca 10 andre diagramtyper vi ikke skal lære)

4 Objekt-diagrammer Vi tegner en typisk situasjon av objekter i systemet vårt, når vi har fått datastrukturen på plass. Vi tegner og navngir bare de mest sentrale dataene som: pekere peker-arrayer noen sentrale variable i objektene Tegning av et objekt (med mer eller mindre detaljer) To eller ett felt(er) i en boks Navnfeltet objektnavn:klassenavn eller bare :klassenavn Attributt-feltet (kan være tomt) Navnet på sentrale objektvariable evt. også med verdier Andre elementer i et objektdiagram Eksempel: En CD-samling Pekere Peker-arrayer Vi ønsker å lage et lite menystyrt program for å holde orden på CD-samlinga vår med mindre enn 1000 CDer. Vi skal ha funksjoner for å : registrere ny CD søke etter artist (dvs. skriv ut alle CD-ene til en artist) skrive ut register over alle CD-ene Hvilke klasser har vi i dette problemet Opplagt class CD Noen flere?

5 import easyio.*; Klassene: CD og CDsamling Vi tenker oss følgende datastruktur class CD{ String artist, tittel; void skrivut(out u) { u.outln("artist:" + artist + ", Tittel:" + tittel); class CDsamling{ CD[] minsamling = new CD[1000]; int antcder = 0; Er den tilstrekkelig? Vi har her forenklet programmet (klassen CDsamling forventes å inneholde main, meny-metode og sentral switch,..., mens CD inneholder utskriftsrutine) public static void main(string args[]) { In tast = new In(); Out skj = new Out(); CDsamling e = new CDsamling(); String a; CD c; int valg; do{ skj.outln("velg:"); skj.outln(" 1 - les ny CD (skriv artist og CD-tittel"); skj.outln(" 2 - skriv ut alle CD-er til gitt artist"); skj.outln(" 3 - avslutt"); valg = tast.inint(); switch(valg) { case 1: // les inn ny CD c = new CD(); e.minsamling[e.antcder++] = c; skj.out("gi artistnavn:"); c.artist = tast.inword("\n"); skj.out("gi tittel:"); c.tittel = tast.inword("\n"); break; case 2: // skriv data skj.out("gi artistnavn:"); a = tast.inword("\n"); for (int i = 0; i < e.antcder; i++){ if (e.minsamling[i].artist.equals(a)){ e.minsamling[i].skrivut(skj); break; case 3: // avslutt skj.out("systemet avslutter"); break; default: // feil skj.out("bare gi verdier: 1-3"); while (valg!= 3); Eksempel: et helt studentregister med kurs og studenter Studenter ved Universitetet i Oslo tar generelt tre kurs hvert semester. Vi har behov for å registrere hvilke kurs som eksisterer/går hvert semester og hvor mange studenter som tar hvert kurs. Vi tegner først en tenkt datastruktur et UML objektdiagram Så skriver vi programmet

6 UML-diagram for Studentregister2 Objektdiagrammet er en forenkling av programmet. Det tar bare med den essensielle datastrukturen (mest pekere og peker-arrayer) som holder datastrukturen sammen class Student { String navn; Kurs[] minekurs = new Kurs[3]; Student(String navn, Kurs[] k){ this.navn = navn; for (int i = 0; i < k.length; i++ ){ minekurs[i] = k[i]; minekurs[i].antstudenter++; void skrivut() { System.out.println("Student med navn: +navn+", og kurs:"); for (int i = 0; i < minekurs.length; i ++){ System.out.println(mineKurs[i].kurskode); class Kurs { String kurskode; int antstudenter = 0; Kurs(String k) { kurskode = k; class StudentRegister2{ public static void main(string args []) { String[] kurskode = {"INF1000","INF1050","MAT1030"; Kurs[] infkurs = new Kurs[3]; for (int i = 0 ; i< infkurs.length; i++) infkurs[i] = new Kurs(kurskode[i]); Student[] stud = new Student[2]; stud[0] = new Student("Ola N", infkurs); stud[1] = new Student("Åsne S",infKurs); for (int i = 0 ; i< stud.length; i++) stud[i].skrivut(); Klassediagrammer En mer kompakt måte å tegne sammenhengen i programmet på enn objektdiagrammer Skiller seg fra objektdiagrammer ved at vi ikke direkte tegner datastrukturen (pekere og pekerarrayer), men bare forhold (assosiasjoner, forbindelser) mellom klassene. I klassediagrammer dokumenterer vi også sentrale metoder. Forholdene er linjer med et logisk navn og antall objekter i hver ende Anta at vi har laget en class Konto med tre objektvariable: saldo, eier og adresse og en metode: settinn()

7 Tre (fire) mulig felter i tegning av en klasse UML Klassediagrammet kan nyttes til Symboler for synlighet (fra resten av programmet) + public - private # protected Navnefeltet (alltid) klassenavnet Kan utelates: Variabelfeltet (attributtene) variabelnavn evt. med type Metode-feltet Evt med parametere og returverdi (Unntaks-feltet) Modell av problemområdet (domenemodell) Modell av klassene i programmet (+ modell av databasen,...) Men siden vi skal modellere virkeligheten entil-en i programmet vårt, så blir de like i utgangspunktet ~ package Forhold mellom klasser En student har null eller flere eksamener Vi tegner et forhold mellom to klasser som har med hverandre å gjøre logisk sett,og hvor vi i programmet vil kunne følge pekere for å få adgang til variable eller metoder Vi skriver hvor mange objekter det maksimalt på ett tidspunkt kan være på hver side av et slikt forhold Siden vi med: Eksamen mener en avlagt enkelt-eksamen vil en Eksamen bare være tilknyttet en bestemt student antall Student Forbindelsen leses fra venstre: En student har tatt null, en eller flere Eksamener Antallet objekter angis slik: Navnet på forbindelsen antall Eksamen

8 Sammenligning: Objektdiagram og Klassediagram Et litt mer komplisert studentregister Et studentregister holder orden på studentene og kursene. En student tar 3 kurs hvert semester I tillegg holder objektene i kurs rede på hvilke studenter som tar kurset Regler for å plassere riktige antall på et forhold 1. Anta at du står i ett objekt av en klasse og ser over til (langs en forbindelse) til en annen klasse: 2. Hvor mange objekter ser du da maksimalt på et gitt tidspunkt av den andre klassen 3. Det antallet noteres på den andre siden 4. Du går så over forbindelsen til den andre klassen og antar at du nå står i ett objekt av denne klassen og gjentar pkt. 1-3 Hvilke forhold skal vi ha med i klassediagrammet Hva ett objekt av den ene klassen: inneholder består av eier,.. en eller flere objekter av den andre klassen Der vi i programmet vil følge en peker for å få tak i verdien på visse variable i den andre klassen eller kalle en metode. Det er da ikke naturgitt hvilke forhold vi har i et klassediagram, det avhenger av hvilke spørsmål vi vil være interessert i å svare på

9 Oppsummering om klasser, objekter, pekere og. Verden består av objekter av ulike typer (klasser). Ofte er det mange objekter av en bestemt type. Objekter som er av samme klasse, beskrives med de samme variablene, men vil ha forskjellige verdier på noen av disse. Eks: To bankkonti med ulik eier og kontonummer, men samme beløp på saldo (tilfeldigvis) Vi lager objekt orienterte programmer ved å lage en modell av problemområdet i Java programmet ett objekt i verden gir ett tilsvarende Java-objekt i programmet Objekter kan være av ulik type, og for hver slik type deklarerer vi en klasse i programmet oppsummering forts. Et Javaprogram består av en eller flere klasser En klasse er en deklarasjon av data og metoder for ett objekt av klassen. Vi deklarerer pekere til objekter av en bestemt klasse f.eks. class Kurs {.. slik: Kurs kurs14, k2, k; Vi lager objekter fra klassen med new k2 = new Kurs(); Et objekt inneholder en kopi av alle ikke-statiske variable og ikkestatiske metoder i klasse Disse kalles objekt-variable og objekt-metoder Vi får adgang (lese, skrive og kalle metoder) til det som er inni et objekt ved. Operatoren : Vi må ha en peker til et objekt etterfulgt av punktum. s2.adresse ="bokhandelen i Kabul"; s1.skrivut(); oppsummering forts. Klasser er oppskrifter for hvordan vi lager objekter med new Vi deklarerer pekere til objekter og bruker punktum. Kan ha arrayer av pekere til objekter Konstruktører er startmetoder med samme navn som klassen. Konstruktørene kalles hver gang vi sier new. UML-diagrammer (Objekt- og Klasse-diagram) gir oversikt og forenkling som skikkelige ingeniører lager vi tegninger før vi lager systemet (programmerer) Lenge til neste forelesning Uke 11: undervisningsfri / midtterm eksamener (Vi har ikke midttermeksamen i inf1000) Uke12: påske Uke13: mandagen er 2. påskedag dermed ingen undervisning og heller ingen grupper den uken Vi ses 4. april, da skal dere lære om HashMap som dere trenger for å løse oblig