Notater Dato: SOSI Ledning VA Hva er forskjellen fra SOSI Ledning 4.0?

Transkript

1 Notater Dato: SOSI Ledning VA Hva er forskjellen fra SOSI Ledning 4.0? Roy Johansen

2 Innhold SOSI Forholdet mellom ledningsnett og trasenett... 2 Traseprinsippet... 2 Skareprinsippet... 3 Modellnivåer... 3 Komplett modell... 4 Komplett modell med SOSI-syntaks... 5 Forenklet modell... 6 Superforenklet modell... 7 Koplingsobjekter... 7 Ledninger... 7 Ny SOSI... 8 Sammenligning mellom SOSI 4.0 og Ny SOSI... 9 Hovedobjektene: Ledning og koplingsobjekt/kopling... 9 SOS Ny SOSI... 9 Sammenhengen mellom trasenettet og ledningsnettet SOSI Ny SOSI Forskjeller Andre forskjeller Tverrsnitt Kodelister eller hierarki av objekttyper SOSI Ny SOSI Forskjeller Modellvarianter SOS modeller Ny SOSI 1 modell Differensiering på fagområdene SOSI 4.0 Lik for alle fagområdene Ny SOSI Nederste nivåer er differensierte på fag områder Produktspesifikasjon

3 SOSI 4.0 Forholdet mellom ledningsnett og trasenett I tidligere SOSI-versjoner har inndelingen i trasenett og ledningsnett vært sentralt. Sammenhengen mellom disse kan følge to prinsipper, som omtales nedenfor Traseprinsippet Fordelingsskap Abonnent Trafo Fordelingsskap Fordelingsskap Abonnent Traseprinsippet brukes der det er mange ledninger i traseen, f.eks. for El-kabler i tettbygd strøk. Her er det kun midtlinja i traseen som har geometri. Overalt hvor det skjer noe i nettet, f.eks. der en har et koplingsobjekt, har en avgrening eller at ledninger krysser, er det en node. Traseen splittes i nodene, og den delen som går mellom to noder, kalles en traseseksjon. 2

4 Skareprinsippet Skareprinsippet anvendes ofte innen VA, der en som regel (utenfor bykjernen) har kun 3 ledninger i grøfta. Da er det tradisjon for at hver ledning har egen geometri på kartet, selv om ledningene ikke er innmålt eksakt. Modellnivåer SOSI 4.0 har 3 modellnivåer med forskjellig grad av kompleksitet: Komplett modell Forenklet modell Superforenklet modell 3

5 Komplett modell Iledning Posisjon + posisjontype [0..1] : PosisjonType + posisjonkvalitet [0..1] : PosisjonKvalitet + posisjondybde [0..1] : Real + posisjonbredde [0..1] : Real 1..* +snittposisjon ledning +omslutting 0..* 0..* +omsluttet Ledning + senterlinje : Kurve + ledningsnavn : CharacterString + fagområde : Ledningsfagområde + ledningstype : Ledningstype + bruksområde : Ledningbruksområde + nettnivå : LedningsnettNivå + materiellkode : CharacterString + lengde : Real + leggeår : Leggeår +innhold 1..* 1..* +påledning 1..* +frakopling 0..* +tilkopling +delkopling 0..* 1 +inneholder Koplingsobjekt + posisjon : Punkt + koplingsnavn [0..1] : CharacterString + fagområde [0..1] : Ledningsfagområde + koplingskategori [0..1] : Koplingskategori + koplingstype [0..1] : Koplingstype + bruksområde [0..1] : KoplingBruksområde + materiellkode [0..1] : CharacterString + verdi [0..1] : Integer + bildelink [0..1] : Link 1..* +innhold LedningISeksjon +beliggenhet 0..* 1 +tverrsnitt Traséseksjon beliggenhet Tverrsnitt + senterlinje : Kurve Trasénode + plassering [0..1] : Plasseringskode +tverrsnitt +seksjon + omgivelsestype [0..1] : OmgivelsetypeTraséseksjon 1..* +startnode + snitthøyde [0..1] : Real + posisjon : Punkt + trasébredde [0..1] : Integer + bildelink [0..1] : Link * 1..* +endenode + hendelse [0..1] : TrasénodeHendelsestype + breddetype [0..1] : Trasebreddetype Modellen brukes når en anvender traseprinsippet for geometri. Dette betyr at det bare er midtlinja i gøfta som har geometri, og ikke de enkelte ledningene. Dette passer bra for El der det er mange kabler i grøfta. For VA, i hvert fall i mer landlige strøk hvor det kanskje bare er 3 ledninger i grøfta, er modellen litt for komplisert, hvis en bruker alle elementene i modellen. Når jeg sammenligner med Ny SOSI, vil jeg hovedsakelig sammenligne med komplett modell. 4

6 Komplett modell med SOSI-syntaks.OBJEKT..OBJTYPE ILedning..REF_OMSL Ref..REF_LEDN Ref.OBJEKT..OBJTYPE LedningISeksjon..REF_LEDN Ref..REF_SEKS Ref.OBJEKT..OBJTYPE Ledning..FRA_KOPL Ref..TIL_KOPL Ref..LEDN_NAV..FAGOMRÅD..LEDN_TYP..LEDN_BRU..NETT_NIV..MATR_KODE..LENGDE..LEGGEÅR SIKKERÅR ÅR.KURVE..OBJTYPE Traseseksjon..KVALITET..FRA_NODE Ref..TIL_NODE Ref..REF_SNITT Ref..BELIGG..BREDDE..TYPE_BR..NØH KP 10...NØH KP 10.OBJEKT..OBJTYPE Koplingsobjekt..I_NODE Ref..PÅ_LEDN Ref..I_KOPL Ref..KOPL_NAV..FAGOMRÅD..KOPL_KAT..KOPL_TYP..KOPL_BRU..MATR_KODE..VERDI..LINK.KURVE?..OBJTYPE Tverrsnitt..PLASS..SNITT_HØ..LINK..OBJTYPE Posisjon..I_SNITT Ref..FOR_LEDN Ref..POS_TYPE..POS_KVAL..DEL_DYBD..DEL_BRED.PUNKT..OBJTYPE Trasenode..HENDELSE..NØH 5

7 Forenklet modell Inneholder kun objekttypene og datatypene Med SOSI-syntaks Her det et gruppeelement på to-prikksnivå, LEDNING, som inneholder ledningsegenskapene på 3- prikksnivå. Det er de samme som opptrer på toprikksnivå i den komplette modellen. Modellen mangler relasjoner mellom disse to objekttypene. Denne modellen passer til bruk for VA, siden hver ledning har egen geometri. Men den har mangler. Objekttypene LednTraseseksjon og LednTraseNode føles kunstige. Noen aktører låner objekttypene fra superforenklet modell. 6

8 Superforenklet modell Koplingsobjekter Ledninger AvløpFelles + senterlinje : Kurve Drensledning + senterlinje : Kurve HjelpelinjeVA + senterlinje : Kurve Overvannsledning + senterlinje : Kurve Spillvannsledning + senterlinje : Kurve Vannledning + senterlinje : Kurve Her har en veldig mange objekttyper, men uten andre egenskaper, bortsett fra geometri. Inndelingen i objetktyper tilsvarer i stor grad den tidligere inndelingen i temakoder. Disse objekttypene minner om de vi har nederst i hierarkiet i Ny SOSI. 7

9 Ny SOSI +inngåri 0..* +inneholder 0..* «featuretype» Kjernemodell::Ledningsnettv erk + identifikasjon :Identifikasjon + navn :CharacterString [0..1] + fagområde :LedningsFagområde + nettverkstype :Ledningsnettverksbruk [0..1] +nettverk 0..* +komponent 1..* «featuretype» Kjernemodell::Nettverkskomponent + identifikasjon :Identifikasjon + navn :CharacterString [0..1] + eier :Eier [0..*] + drifter :Drifter [0..*] + status :LedningsStatus + vertikalnivå :Ledn_Vertikalnivå [0..1] + komponentkode :Komponentkode [0..*] + produksjonsår :Komponentdatering [0..1] + driftssattår :Komponentdatering [0..1] + sikkertsgradering :Sikkerhetsgradering [0..1] + høydereferanse :LedningHøydereferanse [0..1] iledning +erdelav omslutter 0..* +omsluttetav bestårav 0..* {ordered} «featuretype» Kjernemodell::Ledning + beliggenhet :Kurve [0..1] + lineærposisjon :LineærPosisjonStrekning [0..1] + lengde :Real [0..1] + indrediameter :Real [0..1] + ytrediameter :Real [0..1] 0..* 0..* påledning +tilkobling frakobling 0..1 «featuretype» Kjernemodell::Kopling + posisjon :Punkt [0..1] + lineærposisjon :LineærPosisjonPunkt [0..1] + plasseringsadresse :Adresse [0..1] 0..* +inngåri +inneholder 0..* «feauretype» Felleskomponenter:: Framføringsvei «featuretype» TeleSignal:: TeleSignalLedning «featuretype» Fjernvarme:: FjernvarmeLedning «feauretype» Felleskomponenter:: Framføringsnode «featuretype» TeleSignal:: TeleSignalKopling «featuretype» Fjernvarme:: FjernvarmeKopling «featuretype» VA-nettverk:: VA_Ledning «featuretype» EL-nettverk:: ElektrisitetsLedning «featuretype» OljeGass::OljeGassLedning «featuretype» VA-nettverk::VA_Kopling + trykklasse :VA_Trykklasse [0..1] «featuretype» EL-nettverk:: ElektrisitetsKopling «featuretype» OljeGass::OljeGassKopling Her er ikke tatt med de nederste nivåene i hierarkiet. 8

10 Sammenligning mellom SOSI 4.0 og Ny SOSI Hovedobjektene: Ledning og koplingsobjekt/kopling SOS 4.0 Ny SOSI 9

11 Likheter omslutter/omslutting og omsluttetav/omsluttet er relasjoner fra en ledning til en annen ledning. Mulig å modellere at en ledning kan ligge inne i en annen ledning (rør i rør) SOSI-syntaks i 4.0.OBJEKT..OBJTYPE ILedning..REF_OMSL Ref..REF_LEDN Ref tilkopling, frakopling og påledning er relasjoner mellom kopling og ledning Definerer topologien i ledningsnettet inneholder og delkopling/inngåri er relasjoner mellom kopling og en annen kopling Mulig å modellere at en kopling kan ligge inne i en annen kopling Her kan vi knytte en kopling som det fysisk er knyttet en ledning til, sammen med en kopling av typen Kum, som vi da betrakter som et «containerobjekt». Altså samme mulighet som i Ny SOSI. En ulempe er at vi mangler sentrale koplingsobjekter som Kryss. Forskjeller I Ny SOSI er bestårav og erdelav relasjoner fra en ledning til en annen ledning. Tilsvarende fins ikke i SOSI 4.0. Mulig å modellere at en ledning består av flere segmenter 10

12 Sammenhengen mellom trasenettet og ledningsnettet SOSI 4.0 Ny SOSI Kanal VA_Vannledning 11

13 Forskjeller SOSI 4.0 Skiller mellom trasenett og ledningsnett Traseseksjon og Node: Hovedfunksjon å ivareta nettets geometri når en anvender traseprinsippet. Riktignok har Ledning og Koplingsobjekt geometri i modellen, men i hvis man knytter ledningen til en traseseksjon, slik som i traseprinsippet, er dette overflødig. Og hvis en ikke har behov for traseseksjonsbegrepet, kan en anvende forenklet eller superforenklet modell. Sammenhengen mellom ledning og traseseksjon ivaretas av objekttypen LedningISeksjon. SOSIsyntaksen er:.objekt..objtype LedningISeksjon..REF_LEDN Ref..REF_SEKS Ref Sammenhengen mellom koplingsobjekt og node ivaretas av koplingsegenskapen I_KOPL. Ny SOSI Ledningsnett og framføringsnett Ingen objekter som har som hovedfunksjon å ivareta nettets geometri, med mulig unntak av Trase. Geometrien ligger på Ledning og Kopling. Men i de tilfellene at et objekt ligger inne i et annet, kan det førstnevnte arve geometrien fra det sistnevnte. Slike omsluttende objekter er «container-objektene» Framføringsvei og Fremføringsnode. Framføringsvei kan subtypes til f.eks. Trase, Kulvert eller Grøft, og vil da spille en lignende rolle som Traseseksjon i SOSI 4.0. Men i tillegg er disse reelle fysiske objekter. Fremføringsnode kan i VA subtypes til Kum. Sammenhengen mellom Ledning og Framføringsvei ivaretas av relasjonene omsluttetav og iledning. Sammenhengen mellom Kopling og Framføringsnode ivaretas av relasjonene inneholder og inngåri. 12

14 Andre forskjeller Tverrsnitt SOSI 4.0 har objekttypene Posisjon og Tverrsnitt. Dette gir mulighet til å angi ledningens posisjon i et tverrsnitt av traseen. Ledningsposisjonen kan gis enten som en plassering i en matrise, eller absolutt i desimeter. Denne muligheten har vi ikke i Ny SOSI. Nedenfor er vist eksempler. 13

15 14

16 Kodelister eller hierarki av objekttyper SOSI 4.0 I Komplett modell er hovedobjektene Ledning og Koplingsobjekt ikke subtypet til mer differensierte underobjekter. Differensieringen er ivaretatt av egenskaper med kodelister. Nedenfor er gjengitt de viktigste. Koplingstyper Ledningsbruksområde Ledningstype Anboringspunkt vann ANB Vann VL Uspesifisert 1 Basseng BAS Overvann OV Tunnel 2 Bekkeinntak INB Spillvann SP Kanal 3 Bekkeinntak m/rist INR Avløp felles AF Vannledning 9 Brannventil BV Drens DR Trykkrør 10 Brannventil m/kumhydr BVC Gravitasjonsrør 11 Brannventil m/stengevt. BVB Drensrør 12 Brannventil ordinær BVA Kulvert 15 Driftsdata DVF Grøft 86 Kum KUM Gategutt GUT Gatesluk SLG Grenpunkt GRN Hydrofor HFO Hydrant HYD Inntak INT Kran KRN Lokk LOK Lufteventil LV Lufteventil manuell LVA Lufteventil automatisk LVB Lufteventil tillegsfunksj LVC Mengdemåler MM Oljeutskiller OIL Overløp OVL Pumpestasjon PST Påkoplingspunkt, avløp STK Reduksjon RED Renseanlegg RNS Rørbruddsventil RB Reduksjonsventil RV Reduksjonsvt u/omløp RVA Reduksjonsvt m/omløp RVB Sandfangskum SAN Septiktank SEP Slamavskiller SLA Sluk m/sandfang SLS Sluk SLU Spyleventil SP 15

17 Stengeventil sluse SVA Stengeventil spjeld SVB Liggende slusevt. m/o SVC Motordrevet sluseventil SVD Motordrevet spjeldventil SVE Hydraulisk sluseventil SVF Hydraulisk spjeldventil SVG Soneventil SVH Sprinkleranlegg SPR Tank TNK Tilbakeslagsventil EV Trasepunkt TRS Trykkmåler TM Utviser UT Utviser m/blindflens UTA Utviser m/sluseventil UTB Utviser m/spjeldventil UTC Utslipp UTS Vannpost VP Ventilpunkt VPK 16

18 Ny SOSI Her har modellen objekttyper i flere nivåer under Ledning og Kopling. Eksempel under er for stengeventil. Ledningsnettverk Nettverkskomponent Kopling VA_Kopling VA_Ventil VA_Stengeventil VA_Stengeventiltype VA_Stengeventiltype Sluseventil Spjeldventil Kuleventil Seteventil Skyvespjeld Stoppekran Vi ser her at stengeventiltypene av en eller annen grunn er forskjellige i disse to SOSI-versjonene. 17

19 Forskjeller SOSI 4.0 Flat struktur SOSI 4.0 har ingen hierarkisk oppbygging av objekttyper. Det er en veldig flat struktur. Alt er ledninger eller koplingsobjekter, på samme nivå. En skiller på egenskaper med kodelister. Dette passer dårlig med en virkelighet som er hierarkisk oppbygd. En slik flat struktur gir svakheter i kodelistene. I f.eks. listen for koplingstyper ligger det en salig blanding av stort og smått, generelt og detaljert. Eksempler er Basseng og Sluseventil. Det er kun en bassengtype, men 7 typer stengeventiler. I kodelisten for Ledningstyper er det flere typer som ikke passer sammen i samme liste. Vannledning, Trykkrør og Gravitasjonsrør sier mer om andre egenskaper enn de fysiske egenskapene til ledningen. Ny SOSI- Hierarki I Ny SOSI er modellen hierarkisk bygd opp. Modellen blir mer oversiktlig. Det som er felles for et sett med objekttyper arves fra moderobjekttypen. Det er også lettere å gi de forskjellige objektene den plass de fortjener. Sluseventil fortjener ikke å være sidestilt med Basseng i samme kodeliste. Den ligger her sammen med de andre avartene av stengeventil i en kodeliste for egenskapen VA_Stengeventiltype, som hører til objekttypen VA_Stengeventil. Egenskapen Ledningstyper er fjernet for VA. Vi har i stedet fått egenskapen VA_Ledningsfunksjon, med «Pumping» i kodelisten, og egenskapen VA_Trykkforhold, med «Selvfall» og «Trykk» i kodelisten. Dette gir en bedre organisering enn i SOSI 4.0. Modellvarianter SOS modeller Her er det 3 mulige varianter å velge mellom. Disse gir 3 nivåer av kompleksitet. Det er forvirrende for brukere å forholde seg til 3 modellvalg. Vanskelig å snakke om SOSI til folk. Men hvis svakheter med den forenklede modellen hadde blitt rettet opp, hadde den ikke vært så verst å bruke til VA. Ny SOSI 1 modell Her er det i prinsippet kun en modell. Det åpnes likevel for at en flere steder kan stoppe før en når bunnen i hierarkiet, og anvende valg i en kodeliste istedenfor objekttypen på nivået under. Dette gjelder objekttypene VA_Ventiler, VA_Rørdel og VA_Nettstasjon. Jeg tar forbehold om at det fremdeles er slik. Dette gir en valgfrihet som muligens forvirrer. 18

20 Differensiering på fagområdene SOSI 4.0 Lik for alle fagområdene Her er modellen lik for alle fagområdene. Alle egenskapsnavn er like, og kodelistene inneholder koder for alle fagområdene samlet. Ny SOSI Nederste nivåer er differensierte på fag områder De øverste nivåene, dvs. kjernemodellen (det som er grønt på figurene) pluss Framføringsvei og Framføringsnode er felles for alle fagområdene. Noen av objekttypene som arver fra de sistnevnte kan også være felles for flere fagområder. Eksempler er Kum, Kanal, Kulvert, Grøft mm. Lenger nede i objekthierarkiet er objekttypene forskjellige fra fagområde til fagområde. Produktspesifikasjon I SOSI 4.0 var det ingen produktspesifikasjon for VA. Dette var en svakhet. Forvirring om hvordan SOSI skulle implementeres innenfor VA. I ny SOSI er det planlagt en slik produktspesifikasjon. Dette er bra. 19