Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Råd for eldre og funksjonshemmede. Dato: Råd for eldre og funksjonshemmedes medlemmer og varamedlemmer

Transkript

1 TYDAL KOMMUNE Dato: Råd for eldre og funksjonshemmedes medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Råd for eldre og funksjonshemmede Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall meldes snarest til utvalgets leder. Vararepresentanter møter kun etter nærmere innkalling. Magnhild Opphaug utvalgets leder

2 Saksliste PS 3/14 Innhold REFERATER Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkiv- Saksnr RS 8/14 MØTEPROTOKOLL REF /243 RS 9/14 MØTEPROTOKOLL HOK /47 RS 10/14 MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET /59 RS 11/14 RS 12/14 RS 13/14 PS 4/14 PS 5/14 KOMMUNAL MEDFINANSIERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - INFORMASJON OM BESTE KOSTNADSESTIMAT FOR 2013 OG ÅRSAVREGNINGEN TILSKUDD TIL ETABLERING OG DRIFT AV ØYEBLIKKELIG HJELP DØGNOPPHOLD HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OG EGENANDEL FOR KOMMUNALE HELSE-OG OMSORGSTJENESTER Saker til behandling ÅRSMELDING 2013 FOR RÅD FOR ELDRE OG MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE BO LENGRE HJEMME- VELFERDSTEKNOLOGIPROSJEKT I VÆRNESREGIONEN 2011/ / / / /109

3 Sakertilbehandling

4 PS3/14Referater

5 TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Råd for eldre og funksjonshemmede Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 18:00-19:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. Magnhild Opphaug Leder Annbjørg Paulsby Medlem Joralf Østby Medlem Einar Storhaug Nestleder Klara Rønning Medlem Ingebrigt Kirkvold Medlem Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Rep. Bergliot Rotvold MEDL Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Rep. Tora Hilmo Bergliot Rotvold Fra administrasjonen møtte: Navn Ragnhild Wesche Kvål Stilling Helse- og sosialsjef Ragnhild Wesche Kvål helse- og sosialsjef

6 Saksliste PS 1/14 Innhold Saker til behandling Referater Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr RS 1/14 Møteprotokoll REF /243 RS 2/14 Møteprotokoll HOK /47 RS 3/14 Møteprotokoll Kommunestyret /38 RS 4/14 Møteprotokoll Kommunestyret /38 RS 5/14 E-post: Coahkkingirji Sámedikki vuorrasiidrádis / møtebok Sametingets eldreråd RS 6/14 RS 7/14 PS 2/14 Informasjon vedrørende skyss/transport for brukere av hjemmetjenesten Sluttrapport om tiltak gjennomført med midler fra den kulturelle spaserstokken tildelt Saker til behandling DEKNING AV UTGIFT TIL MUSIKK/ UNDERHOLDNING I FORBINDELSE MED JULEBORD TYDAL PENSJONISTFORENING / / / /797

7 PS 1/14 Referater Merknader i Råd for eldre og funksjonshemmede Magnhild Opphaug la frem forslag til brev til kommunestyret om kjøkkenet ved aktivitetssenteret. Rådet sluttet seg enstemmig til forslaget. RS 1/14 Møteprotokoll REF RS 2/14 Møteprotokoll HOK RS 3/14 Møteprotokoll Kommunestyret RS 4/14 Møteprotokoll Kommunestyret RS 5/14 E-post: Coahkkingirji Sámedikki vuorrasiidrádis / møtebok Sametingets eldreråd RS 6/14 Informasjon vedrørende skyss/transport for brukere av hjemmetjenesten RS 7/14 Sluttrapport om tiltak gjennomført med midler fra den kulturelle spaserstokken tildelt PS 2/14 Dekning av utgift til musikk/ underholdning i forbindelse med julebord Tydal Pensjonistforening Behandling i Råd for eldre og funksjonshemmede Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Råd for eldre og funksjonshemmede Tydal pensjonistforening gis et tilskudd på kr 3500,- til dekning av kostnad til innleie av musikk ved julebord Beløpet dekkes ved bruk av midler fra fond i forbindelse med jubileumsgaven fra Selbu Sparebank.

8 TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Utvalg for helse, oppvekst og kultur Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 19:00 - Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. Per Horven Leder AP/SV Jo Vegard Hilmo Medlem AP/SV Edel Kleiven Medlem AP/SV John Olav Dyrhaug Nestleder V/SP Berit Aune Medlem V/SP Anne Haarstad Medlem TL Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Rep. Anders Marius Aune Medlem V/SP Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Rep. Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Olav Harry Østby næringskonsulent Olav Harry Østby næringskonsulent

9 Saksliste Innhold Saker til behandling Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr PS 32/13 KOMMUNALT IDRETTSSTIPEND /533

10 Saker til behandling PS 32/13 Kommunalt Idrettsstipend 2013 Rådmannens innstilling Innstillingen fra Idrettsrådet tas til følge. Behandling i Utvalg for helse, oppvekst og kultur Ståle Romund Eggen tildeles Tydal Kommunes Idrettsstipend for Vedtaket er enstemmig. Vedtak i Utvalg for helse, oppvekst og kultur Ståle Romund Eggen tildeles Tydal Kommunes Idrettsstipend for 2013.

11 TYDAL KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 19:00-20:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Rep. John Lidvar Paulsby Ordfører V/SP Ketil Nilsen Medlem V/SP Berit Øian Kåsen Varaordfører V/SP Ingjald Græsli Medlem V/SP Kari Slungård Medlem V/SP Anne-Lise Galtung Risan Medlem V/SP Asbjørn Rotvold Medlem V/SP John Olav Dyrhaug Medlem V/SP Lars Græsli Medlem A/SV Mona Moan Lien Medlem A/SV Henning Braaten Medlem A/SV Jo Vegard Hilmo Medlem A/SV Kari Bjørgård Aune Medlem A/SV Inge Svelmo Medlem TL Kari Haarstad Medlem TL John Inge Sørensen Medlem TL Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Rep. Per Horven MEDL A/SV Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Rep. Erik Kulseth Kirkvold Per Horven A/SV

12 Fra administrasjonen møtte: Navn Gunnbjørn Berggård Marthe R. Græsli Stilling Rådmann Økonomisjef Andre tilstede: Navn Arvid Hanssen Narve Rognebakke Kon-Sek IKS Selbyggen Ståle Romund Østby Eggen ble tildelt kommunalt idrettsstipend, kr ,-. John Paulsby Ordfører Marthe R. Græsli Økonomisjef

13 Saksliste Utvalgssaksnr PS 1/14 Innhold Referater Unntatt offentlighet Arkivsaksnr RS 1/14 Møteprotokoll Kommunestyret /38 RS 2/14 Møteprotokoll formannskap /36 RS 3/14 Møteprotokoll formannskap /36 RS 4/14 Møteprotokoll formannskap /36 PS 2/14 Bestilling av forvaltningsrevisjon - valg av prosjekt 2013/147 PS 3/14 Delegasjonsreglement - revidering 2013/769 PS 4/14 Tilsetting ny rådmann X 2013/830

14 PS 1/14 Referater Merknader i Kommunestyret Ingen merknader. RS 1/14 Møteprotokoll Kommunestyret RS 2/14 Møteprotokoll formannskap RS 3/14 Møteprotokoll formannskap RS 4/14 Møteprotokoll formannskap PS 2/14 Bestilling av forvaltningsrevisjon - valg av prosjekt Behandling i Kommunestyret Kontrollutvalgets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret Kommunestyret vedtar at det bestilles en forvaltningsrevisjon innenfor byggesaksbehandling. PS 3/14 Delegasjonsreglement - revidering Behandling i Kommunestyret Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret Det fremlagte forslaget til delegasjonsreglement vedtas med følgende endring: Kapittel 4 Utvalg for helse, oppvekst og kultur (HOK) s. 9: 4.3 LOV OM SOSIALE TJENESTER I ARBEIDS- OG VELFERDSFORVALTNINGEN Kommunestyret delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, med de til enhver tid gjeldende forskrifter og endringer, til Utvalg for helse, oppvekst og kultur v/klientutvalget. Klientutvalget er bestående av tre medlemmer som kommunestyret velger blant medlemmene i HOK. Klientutvalget er delegert avgjørelsesmyndighet i følgende saker: Behandle klager over administrative vedtak før de eventuelt sendes videre til klageinstansen (Fylkesmannen, jfr. 47 Klage over kommunens vedtak). Behandle saker om økonomisk stønad som bidrag, lån eller garanti for lån over kr for enslige og over kr for familier bestående av mer enn to personer, jfr. lovens 21 Stønadsformer. Unntatt fra beløpsgrensen er stønad til depositum.

15 PS 4/14 Tilsetting ny rådmann Behandling i Kommunestyret Saken er unntatt offentlighet, men av en slik karakter at den kan behandles åpent i møtet dersom kommunestyret ikke er uenig i dette. Det ble enstemmig vedtatt at saken kan behandles i åpent møte. Innstilling i administrasjonsutvalget ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret Lars-Erik Moxness tilbys stillingen som rådmann i Tydal kommune fra Stillingen er på åremål for 6 år, med anledning til fornyelse etter Kommunelovens bestemmelser. 3. Formannskapet får fullmakt til å fastsette lønns- og arbeidsvilkår og inngå lederavtale for stillingen.

16 Helsedirektoratet Tydal kommune Ås 7590 Tydal Deres ref.: Vår ref.: 14/388-3 Saksbehandler: Jan Kjartan Dybvik Dato: Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten - Informasjon om beste kostnadsestimat for 2013 og årsavregningen Helsedirektoratet informerer i dette brevet om kommunens kostnader knyttet til Kommunal medfinansiering (KMF) for 2013, gitt den informasjon Helsedirektoratet har tilgjengelig Et beste estimat er beregnet for at kommunene skal kunne avslutte sitt årsregnskap for 2013 i tide. Estimatet ble publisert på Helsedirektoratets nettsider Beste kostnadsestimat for KMF i 2013 for Tydal kommune : A Kommunens totalt innbetalte a konto-beløp i B Kostnadsestimat i per C Differanse (A B) Nærmere informasjon om kostnadsestimatet finnes på Helsedirektoratets nettsider. htt ://helsedirektoratet.no/finansierin /okonomiske-virkemidler-isamhandlin sreformen/kommunal-medfinansierin /o 'orsordnin /Sider/default.as x Todelt årsavregning for KMF i 2013 Årsavregning for 2013 blir todelt, i motsetning til 2012 hvor hele årsavregningen ble gjort samlet. Første del av årsavregningen for 2013 blir differansen mellom innbetalt a konto-beløp i 2013 og «beste estimat» (punkt C = (A-B) i tabell over). Det regionale helseforetak (RHF) vil snart sende kommunen faktura/kreditnota med utgangspunkt i denne. Andre del av årsavregningen finner sted i november 2014, etter at endelige data for hele 2013 er tilgjengelig og alt kontrollarbeid er avsluttet. Formålet er å sikre et riktigst mulig oppgjør i KMF for den enkelte kommune. RHF-et sender da ny faktura/kreditnota for det endelige årsoppgjøret. Helsedirektoratet - Divisjw heseøkonomi og finansiering Avdelina finansiering og DRG Jan Kjartan Dybyik. tlf Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besoksadresse: Pilestredet 28, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.: , postmottak,@helsedir.no

17 Kort veiledning til årsavslutning til kommuneregnskapet for 2013 Vi viser til tidligere veiledning gitt til kommunene i forbindelse med avslutningen av årsregnskap for 2012 med hensyn til kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. htt :// /okonomiskevirkemidler-i-samhandlin sreformen/kommunalmedfinansierin /o 'orsordnin /Sider/Kommunal-medfinansierin -avs esialisthelsetenesten-o -%c3%a5rsre nska Veilednin.as x Prinsippene for 2013 er de samme. Avvik mellom utgiftsførte a konto-beløp og faktisk kostnad basert på beste estimat skal føres i regnskapet for Avviket føres enten som en kortsiktig gjeld eller fordring i balansen og motposten er den konto i driftsregnskapet som a-kontoinnbetalingene er bokført på. Når endelig avregning for 2013 kommer senere i 2014, skal avvik mellom kostnadsestimatet per og endelig årsavregning for 2013 i bokføres i regnskapet Utfallet av årsavregning for 2013 vil ikke påvirke a konto-beløpene for 2014 for kommunen. Hjemmelsgrunnlag Finansieringsordningen er hjemlet i lov 24. juni 2012 nr. 30 om kommunal helse- og omsorgstjenester m.m Ordningen reguleres nærmere i Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Mer informasjon Spørsmål kan rettes til komfin helsedir.no om ordningen. Vennligst opplys om navn, telefonnummer og kommunetilhørighet. Vennlig hilsen Leena Kiviluoto e.f. avdelingsdirektør Jan Kjartan Dybvik seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk Kopi til: Fylkesmannen Helse Midt-Nor i Sør-Trøndelag e RHF - 2

18 v Til kommuner som har mottatt tilskudd til øyeblikkelig hjelp døgnopphold i 2012 og/eller 2013 Deres ref.: Vår ref.: 13/ Saksbehandler: Thorstein Ouren Dato: Videreføring av tilskudd til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen - utbetaling 2014 Vi viser til Prop 1 S ( ) fra Helse- og omsorgsdepartementet kapittel 762, post 62 og Helsedirektoratets regelverk for tilskuddet til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene. Helsedirektoratet har i uke 6 utbetalt tilskudd for 2014 til de kommuner som har mottatt tilskudd fra 2012 eller I henhold til kriteriene for ordningen videreføres tilskuddet automatisk for årene fram til og med Det legges opp til at øyeblikkelig hjelp døgnplasser blir en lovpålagt plikt for kommunene fra 2016 (jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-5) og at alle midlene da legges inn i rammetilskuddet til kommunene. Kommunene mottar samme tilskuddsbeløp som for 2013, prisjustert med 3,3 prosent. Unntaket er de kommuner som startet opp i andre halvår 2013 og fikk 2/3 av fullt tilskuddsbeløp utbetalt i Disse kommunene får i 2014 beregnet helårsvirkning av tilskuddsbeløpet. Vedlagt dette brevet følger en tabell med oversikt over utbetalt tilskudd til den enkelte kommune. Utbetalingen som nå er gjennomført omfatter ikke de kommunene som har søkt om, men ikke mottatt tilskudd i Disse saksbehandles i løpet av februar og vil få separate utbetalingsbrev etter hvert som søknadene er ferdig behandlet. Utbetalingen omfatter heller ikke nye søkere i Her er søknadsfrist 1. mars og søknadene blir behandlet i løpet av mars/april. Helseforetakenes ansvar for finansiering Tilskuddet fra Helsedirektoratet utgjør halvparten av de midlene som skal overføres til kommunene i forbindelse med etableringen av øyeblikkelig hjelp døgnplasser. Den andre halvparten av midlene utbetales direkte fra det regionale helseforetaket/helseforetaket i henhold til samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommuner. Helsedirektoratet - Divisjon primærhelsetjenester Avdeling omsorgstjenester Thorstein Ouren, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.: postmottak@helsedir.no

19 I Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsdokument til de regionale helseforetakene for 2014 kapittel 2 står det: «Tidspunkt for utbetaling av bidrag avtales lokalt eller utbetales når tilbudet starter opp. Nye øyeblikkelig hjelp døgnopphold er et viktig virkemiddel for kommunene til å kunne påvirke sykehusforbruket. Nye øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene inngår ikke i kommunal medfinansiering». Helsedirektoratet anbefaler at rutiner for innfasing av helseforetakets andel drøftes som en del av det felles planleggingsarbeidet og formaliseres i samarbeidsavtalen. Det vil legge til rette for økonomisk forutsigbarhet når tilbudet settes i drift. Bidraget fra de regionale helseforetakene/helseforetakene utløses uansett ikke før kommunen har søkt om og fått tilsagn om tilskudd fra Helsedirektoratet. Mål og føringer Målet med tilskuddet er at tilskuddsordningen skal finansiere kommunens utgifter til etablering og drift av døgnplasser for øyeblikkelig hjelp. Ordningen er en finansieringsordning mer enn en ordinær tilskuddsordning. Det er derfor ingen krav til hvordan midlene benyttes av kommunen. Når kommunen mottar tilskuddet er det et krav om at ø-hjelptilbudet faktisk etableres og videreføres i tilskuddsperioden. Klagerett I henhold til Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kapittel 6 kan det ikke klages på avgjørelsen om tilskudd og vilkår i dette brevet ettersom avgjørelsen ikke er et enkeltvedtak. Rapportering Det er ikke krav til rapportering eller regnskap på selve tilskuddet, men alle kommuner som mottar tilskudd skal rapportere noen styringsdata for ordningen. Kommunene vil få eget brev med informasjon om dette for Gi beskjed om endringer Helsedirektoratet må ha skriftlig beskjed snarest mulig om endringer i mottakers adresse, kontonummer og kontaktperson. Mottakere uten fast ansatte må gi beskjed til direktoratet ved skifte av leder og/eller kasserer. Kontroll av tilskuddsmottakere og dokumentasjon Helsedirektoratets tar forbehold om rett til å kontrollere at midlene brukes etter forutsetningene, jf 10, 2. ledd i Bevilgningsreglementet. Helsedirektoratet gjør også oppmerksom på at Riksrevisjonen har adgang til å kontrollere om tilskudd benyttes etter forutsetningene. Dette er hjemlet i Lov om Riksrevisjonen 12, 2. ledd. Helsedirektoratet krever at regnskapsdata og dokumentasjon av opplysninger som ligger til grunn for søknaden eller beregningen av tilskuddsbeløp, skal oppbevares for eventuell kontroll i minimum fem år fra det tidspunktet tilskuddsbrevet ble mottatt

20 Eventuelle spørsmål kan rettes til: Vennlig hilsen Helga Katharina Haug e.f. fungerende avdelingsdirektør Thorstein Ouren seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk - 3 -

21 VEDLEGG: Oversikt over utbetaling av tilskudd for 2014 til kommuner som har søkt om og mottatt tilskudd i 2012 og/eller Kommuner som søkte om og mottok tilskudd fra 2012 Knr Kommunenavn HF samarbeid Helseregion Fylke Tilskudd Halden Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfold Aremark Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfold Sarpsborg Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfold Rakkestad Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfold Fredrikstad Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfold Hvaler Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfold Marker Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfold Trøgstad Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfold Spydeberg Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfold Askim Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfold Eidsberg Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfold Skiptvedt Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfold Hobøl Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfold Nes Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Akershus Kongsvinger Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Hedmark Nord-Odal Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Hedmark Sør-Odal Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Hedmark Eidskog Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Hedmark Grue Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Hedmark Lillehammer Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Oppland Ringebu Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Oppland Øyer Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Oppland Gausdal Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Oppland Dovre Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Oppland Lesja Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Oppland Skjåk Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Oppland Lom Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Oppland Vågå Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Oppland Sel Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Oppland Vestre Toten Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Oppland Lunner Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Oppland Gran Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Oppland Drammen Vestre Viken HF Helse Sør-øst Buskerud Flå Vestre Viken HF Helse Sør-øst Buskerud Nes Vestre Viken HF Helse Sør-øst Buskerud Gol Vestre Viken HF Helse Sør-øst Buskerud Hemsedal Vestre Viken HF Helse Sør-øst Buskerud Ål Vestre Viken HF Helse Sør-øst Buskerud Hol Vestre Viken HF Helse Sør-øst Buskerud Øvre Eiker Vestre Viken HF Helse Sør-øst Buskerud Horten Sykehuset i Vestfold HF Helse Sør-øst Vestfold Sandefjord Sykehuset i Vestfold HF Helse Sør-øst Vestfold Andebu Sykehuset i Vestfold HF Helse Sør-øst Vestfold Stokke Sykehuset i Vestfold HF Helse Sør-øst Vestfold Larvik Sykehuset i Vestfold HF Helse Sør-øst Vestfold Nøtterøy Sykehuset i Vestfold HF Helse Sør-øst Vestfold Tjøme Sykehuset i Vestfold HF Helse Sør-øst Vestfold Tinn Sykehuset Telemark HF Helse Sør-øst Telemark Iveland Sørlandet sykehus HF Helse Sør-øst Aust-Agder Vennesla Sørlandet sykehus HF Helse Sør-øst Vest-Agder Stavanger Helse Stavanger HF Helse Vest Rogaland Hå Helse Stavanger HF Helse Vest Rogaland Fusa Helse Bergen HF Helse Vest Hordaland Os Helse Bergen HF Helse Vest Hordaland

22 1245 Sund Helse Bergen HF Helse Vest Hordaland Fjell Helse Bergen HF Helse Vest Hordaland Øygarden Helse Bergen HF Helse Vest Hordaland Sogndal Helse Førde HF Helse Vest Sogn og Fjordane Luster Helse Førde HF Helse Vest Sogn og Fjordane Vanylven Helse Møre og Romsdal HF Helse Midt-Norge Møre og Romsdal Herøy Helse Møre og Romsdal HF Helse Midt-Norge Møre og Romsdal Ulstein Helse Møre og Romsdal HF Helse Midt-Norge Møre og Romsdal Hareid Helse Møre og Romsdal HF Helse Midt-Norge Møre og Romsdal Volda Helse Møre og Romsdal HF Helse Midt-Norge Møre og Romsdal Ørsta Helse Møre og Romsdal HF Helse Midt-Norge Møre og Romsdal Fræna Helse Møre og Romsdal HF Helse Midt-Norge Møre og Romsdal Sunndal Helse Møre og Romsdal HF Helse Midt-Norge Møre og Romsdal Surnadal St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Møre og Romsdal Rindal St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Møre og Romsdal Halsa St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Møre og Romsdal Hemne St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Snillfjord St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Hitra St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Frøya St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Agdenes St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Rennebu St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Meldal St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Orkdal St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Skaun St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Ørland St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Bjugn St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Åfjord St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Roan St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Røros St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Holtålen St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Selbu St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Tydal St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Meråker St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Nord-Trøndelag Stjørdal St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Nord-Trøndelag Narvik Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Nord Nordland Meløy Nordlandssykehuset HF Helse Nord Nordland Saltdal Nordlandssykehuset HF Helse Nord Nordland Røst Nordlandssykehuset HF Helse Nord Nordland Flakstad Nordlandssykehuset HF Helse Nord Nordland Vestvågøy Nordlandssykehuset HF Helse Nord Nordland Moskenes Nordlandssykehuset HF Helse Nord Nordland Vågan Nordlandssykehuset HF Helse Nord Nordland Bø Nordlandssykehuset HF Helse Nord Nordland Lavangen Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Nord Troms Bardu Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Nord Troms Salangen Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Nord Troms Målselv Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Nord Troms Sørreisa Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Nord Troms Dyrøy Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Nord Troms Tranøy Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Nord Troms Torsken Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Nord Troms Berg Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Nord Troms Lenvik Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Nord Troms Kåfjord Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Nord Troms Skjervøy Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Nord Troms Nordreisa Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Nord Troms Kvænangen Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Helse Nord Troms Kommuner som søkte i 2012, men fikk tilskudd fra 2013 Knr Kommunenavn HF samarbeid Helseregion Fylke Tilskudd Moss Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfold Råde Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfold Rygge Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfold

23 0137 Våler Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst Østfold Røyken Vestre Viken HF Helse Sør-øst Buskerud Hurum Vestre Viken HF Helse Sør-øst Buskerud Skien Sykehuset Telemark HF Helse Sør-øst Telemark Risør Sørlandet sykehus HF Helse Sør-øst Aust-Agder Grimstad Sørlandet sykehus HF Helse Sør-øst Aust-Agder Arendal Sørlandet sykehus HF Helse Sør-øst Aust-Agder Gjerstad Sørlandet sykehus HF Helse Sør-øst Aust-Agder Vegårshei Sørlandet sykehus HF Helse Sør-øst Aust-Agder Tvedestrand Sørlandet sykehus HF Helse Sør-øst Aust-Agder Froland Sørlandet sykehus HF Helse Sør-øst Aust-Agder Åmli Sørlandet sykehus HF Helse Sør-øst Aust-Agder Farsund Sørlandet sykehus HF Helse Sør-øst Vest-Agder Kristiansund Helse Møre og Romsdal HF Helse Midt-Norge Møre og Romsdal Averøy Helse Møre og Romsdal HF Helse Midt-Norge Møre og Romsdal Gjemnes Helse Møre og Romsdal HF Helse Midt-Norge Møre og Romsdal Trondheim St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Midtre Gauldal St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Melhus St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Klæbu St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Malvik St Olavs hospital HF Helse Midt-Norge Sør-Trøndelag Steinkjer Helse Nord-Trøndelag HF Helse Midt-Norge Nord-Trøndelag Verran Helse Nord-Trøndelag HF Helse Midt-Norge Nord-Trøndelag Snåsa Helse Nord-Trøndelag HF Helse Midt-Norge Nord-Trøndelag Overhalla Helse Nord-Trøndelag HF Helse Midt-Norge Nord-Trøndelag Inderøy Helse Nord-Trøndelag HF Helse Midt-Norge Nord-Trøndelag Kommuner som søkte om og mottok tilskudd fra 2013 Knr Kommunenavn HF samarbeid Helseregion Fylke Tilskudd Oslo 1 Oslo universitetssykehus HF Helse Sør-øst Oslo Ringsaker Sykehuset Innlandet HF Helse Sør-øst Hedmark Jevnaker Vestre Viken HF Helse Sør-øst Oppland Ringerike Vestre Viken HF Helse Sør-øst Buskerud Hole Vestre Viken HF Helse Sør-øst Buskerud Sigdal Vestre Viken HF Helse Sør-øst Buskerud Krødsherad Vestre Viken HF Helse Sør-øst Buskerud Modum Vestre Viken HF Helse Sør-øst Buskerud Nedre Eiker Vestre Viken HF Helse Sør-øst Buskerud Lier Vestre Viken HF Helse Sør-øst Buskerud Tønsberg Sykehuset Vestfold HF Helse Sør-øst Vestfold Sande Vestre Viken HF Helse Sør-øst Vestfold Svelvik Vestre Viken HF Helse Sør-øst Vestfold Notodden Sykehuset Telemark HF Helse Sør-øst Telemark Siljan Sykehuset Telemark HF Helse Sør-øst Telemark Bamble Sykehuset Telemark HF Helse Sør-øst Telemark Nome Sykehuset Telemark HF Helse Sør-øst Telemark Bø Sykehuset Telemark HF Helse Sør-øst Telemark Sauherad Sykehuset Telemark HF Helse Sør-øst Telemark Hjartdal Sykehuset Telemark HF Helse Sør-øst Telemark Songdalen Sørlandet Sykehus HF Helse Sør-øst Vest-Agder Søgne Sørlandet Sykehus HF Helse Sør-øst Vest-Agder Eigersund Helse Stavanger HF Helse Vest Rogaland Sandnes Helse Stavanger HF Helse Vest Rogaland Haugesund Helse Fonna HF Helse Vest Rogaland Klepp Helse Stavanger HF Helse Vest Rogaland Time Helse Stavanger HF Helse Vest Rogaland Gjesdal Helse Stavanger HF Helse Vest Rogaland Suldal Helse Fonna HF Helse Vest Rogaland Kvinnherad Helse Fonna HF Helse Vest Hordaland Jondal Helse Fonna HF Helse Vest Hordaland Odda Helse Fonna HF Helse Vest Hordaland Ullensvang herad Helse Fonna HF Helse Vest Hordaland Eidfjord 2 Helse Bergen HF Helse Vest Hordaland Ulvik 2 Helse Bergen HF Helse Vest Hordaland

24 1234 Granvin 2 Helse Bergen HF Helse Vest Hordaland Voss 2 Helse Bergen HF Helse Vest Hordaland Kvam herad 2 Helse Bergen HF Helse Vest Hordaland Askøy Helse Bergen HF Helse Vest Hordaland Modalen Helse Bergen HF Helse Vest Hordaland Osterøy Helse Bergen HF Helse Vest Hordaland Meland Helse Bergen HF Helse Vest Hordaland Radøy Helse Bergen HF Helse Vest Hordaland Lindås Helse Bergen HF Helse Vest Hordaland Austrheim Helse Bergen HF Helse Vest Hordaland Fedje Helse Bergen HF Helse Vest Hordaland Masfjorden Helse Bergen HF Helse Vest Hordaland Gulen Helse Førde HF/Helse Bergen HF Helse Vest Sogn og Fjordane Vågsøy Helse Førde HF Helse Vest Sogn og Fjordane Selje Helse Førde HF Helse Vest Sogn og Fjordane Eid Helse Førde HF Helse Vest Sogn og Fjordane Hornindal Helse Førde HF Helse Vest Sogn og Fjordane Stryn Helse Førde HF Helse Vest Sogn og Fjordane Bodø Nordlandssykehuset HF Helse Nord Nordland Vefsn Helgelandssykehuset HF Helse Nord Nordland Nesna Helgelandssykehuset HF Helse Nord Nordland Hemnes Helgelandssykehuset HF Helse Nord Nordland Rana Helgelandssykehuset HF Helse Nord Nordland Lurøy Helgelandssykehuset HF Helse Nord Nordland Rødøy Helgelandssykehuset HF Helse Nord Nordland Fauske Nordlandssykehuset HF Helse Nord Nordland Evenes Universitetssykehuset Nord-Norge Helse Nord Nordland Harstad Universitetssykehuset Nord-Norge Helse Nord Troms Opptrapping av tilskudd til Oslo iht egen avtale med kommunen 2 Pga forsinket oppstart ubetales bare helårsvirkning av mottatt tilskudd for 2013

25 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortetyd/69599_fix.html Side 1 av Fra: OyeblikkeligHjelpTilskudd[OyeblikkeligHjelpTilskudd@helsedir.no] Dato: :33:39 Til: postmottak@halden.kommune.no; post@aremark.kommune.no; postmottak@fredrikstad.kommune.no; postmottak@hvaler.kommune.no; postmottak@sarpsborg.com; postmottak@rakkestad.kommune.no; post@moss.kommune.no; postmottak@rygge.kommune.no; post@rade.kommune.no; postmottak@valerof.kommune.no; postmottak@askim.kommune.no; post@spydeberg.kommune.no; postmottak@eidsberg.kommune.no; post@hobol.kommune.no; post@marker.kommune.no; postmottak@skiptvet.kommune.no; postmottak@trogstad.kommune.no; postmottak@kongsvinger.kommune.no; postmottak@nord-odal.kommune.no; postmottak@sorodal.kommune.no; postmottak@eidskog.kommune.no; post@grue.kommune.no; postmottak@nesak.kommune.no; postmottak@lillehammer.kommune.no; post@ringebu.kommune.no; postmottak@oyer.kommune.no; postmottak@sel.kommune.no; post@skjaak.kommune.no; post@lom.kommune.no; postmottak@vaga.kommune.no; postmottak@dovre.kommune.no; postmottak@lesja.kommune.no; postmottak@ringsaker.kommune.no; post@vestre-toten.kommune.no; postmottak@gran.kommune.no; post@lunner.kommune.no; kommunepost@drammen.kommune.no; postmottak@aal.kommune.no; postmottak@hol.kommune.no; postmottak@gol.kommune.no; postmottak@hemsedal.kommune.no; postmottak@nes-bu.kommune.no; postmottak@flaa.kommune.no; post@ovre-eiker.kommune.no; postmottak@royken.kommune.no; postmottak@hurum.kommune.no; postmottak@horten.kommune.no; sentraladm@sandefjord.kommune.no; postmottak@stokke.kommune.no; postmottak@andebu.kommune.no; postmottak@larvik.kommune.no; Postmottak@notteroy.kommune.no; post@tjome.kommune.no; servicesenteret@skien.kommune.no; postmottak@tinn.kommune.no; postmottak@arendal.kommune.no; postmottak@grimstad.kommune.no; post@risor.kommune.no; post@tvedestrand.kommune.no; post@froland.kommune.no; postmottak@gjerstad.kommune.no; postmottak@amli.kommune.no; post@vegarshei.kommune.no; epost@vennesla.kommune.no; postmottak@iveland.kommune.no; fellespost@mandal.kommune.no; postmottak@lindesnes.kommune.no; service@marnardal.kommune.no; info@audnedal.kommune.no; post@aseral.kommune.no; post@farsund.kommune.no; postmottak@stavanger.kommune.no; post@ha.kommune.no; postkasse@fusa.kommune.no; postmottak@os-ho.kommune.no; postmottak@fjell.kommune.no; postmottak@sund.kommune.no; postmottak@oygarden.kommune.no; postmottak@sogndal.kommune.no; postmottak@luster.kommune.no; postmottak@kristiansund.kommune.no; knut.stormo@averoy.kommune.no; post@gjemnes.kommune.no; postmottak@vanylven.kommune.no; postmottak@heroy.kommune.no; postmottak@ulstein.kommune.no; postmottak@hareid.kommune.no; postmottak@volda.kommune.no; postmottak@orsta.kommune.no; postmottak@frana.kommune.no; post@sunndal.kommune.no; postmottak@orkdal.kommune.no; postmottak@froya.kommune.no; postmottak@hitra.kommune.no; postmottak@snillfjord.kommune.no; postmottak@hemne.kommune.no; postmottak@agdenes.kommune.no; postmottak@skaun.kommune.no; postmottak@meldal.kommune.no; postmottak@rennebu.kommune.no; post@rindal.kommune.no; post@surnadal.kommune.no; post@halsa.kommune.no; tk.postmottak@trondheim.kommune.no; postmottak@klabu.kommune.no; postmottak@malvik.kommune.no; postmottak@melhus.kommune.no; postmottak@midtre-gauldal.kommune.no; postmottak@bjugn.kommune.no; postmottak@afjord.kommune.no; post@roan.kommune.no; postmottak@orland.kommune.no; postmottak@roros.kommune.no; epost@holtalen.kommune.no; postmottak@steinkjer.kommune.no; postkasse@verran.kommune.no; postmottak@inderoy.kommune.no; postmottak@snasa.kommune.no; STJ.Postmottak.Stjørdal.kommune; Tyd.Postmottak Tydal kommune; Postmottak Selbu kommune; Postmottak Meråker kommune; postmottak@overhalla.kommune.no; postmottak@narvik.kommune.no; postmottak@meloy.kommune.no; postmottak@saltdal.kommune.no; postmottak@fauske.kommune.no; POST@SORFOLD.KOMMUNE.NO; postkasse@rost.kommune.no; postmottak@vestvagoy.kommune.no; postmottak@flakstad.kommune.no; postmottak@moskenes.kommune.no; postmottak@vagan.kommune.no; post@boe.kommune.no; postmottak@ibestad.kommune.no; postmottak@bardu.kommune.no; postmottak@malselv.kommune.no; postmottak@salangen.kommune.no; postmottak@lavangen.kommune.no; postmottak@lenvik.kommune.no; postmottak@berg.kommune.no; postmottak@dyroy.kommune.no; postmottak@sorreisa.kommune.no; postmottak@tranoy.kommune.no; postmottak@torsken.kommune.no; postmottak@sortland.kommune.no; post@kafjord.kommune.no; post@skjervoy.kommune.no; postmottak@nordreisa.kommune.no; post@kvanangen.kommune.no; postmottak@gausdal.kommune.no Kopi: Thorstein Ouren Tittel: Tilskudd til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold Se vedlagt tilskuddsbrev Med vennlig hilsen Lisa Holm

26 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortetyd/69599_fix.html Side 2 av rådgiver Avdeling omsorgstjenester tlf Helsedirektoratet Pb 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo, Universitetsgata 2

27

28

29

30

31

32 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortetyd/69679_fix.html Side 1 av Fra: Postmottak HOD[postmottak@hod.dep.no] Dato: :36:13 Til: Namsos kommune (postmottak@namsos.kommune.no); Namsskogan kommune (postmottak@namsskogan.kommune.no); Nannestad kommune (postmottak@nannestad.kommune.no); Narvik kommune (postmottak@narvik.kommune.no); Naustdal kommune (postmottak@naustdal.kommune.no); Nedre Eiker kommune (post@nedre-eiker.kommune.no); Nes kommune (Akershus) (postmottak@nes-ak.kommune.no); Nes kommune (Buskerud) (postmottak@nesbu.kommune.no); Nesna kommune (postmottak@nesna.kommune.no); Nesodden kommune (postmottak@nesodden.kommune.no); Nesseby kommune (postmottak@nesseby.kommune.no); Nesset kommune (postmottak@nesset.kommune.no); Nissedal kommune (info@nissedal.kommune.no); Nittedal kommune (postmottak@nittedal.kommune.no); Nome kommune (postmottak@nome.kommune.no); Nord- Aurdal kommune (nak@nord-aurdal.kommune.no); Norddal kommune (post@norddal.kommune.no); Nord- Fron kommune (postmottak@nord-fron.kommune.no); Nordkapp kommune (postmottak@nordkapp.kommune.no); Nord-Odal kommune (postmottak@nord-odal.kommune.no); Nordre Land kommune (postmottak@nordre-land.kommune.no); Nordreisa kommune (postmottak@nordreisa.kommune.no); Nore og Uvdal kommune (postmottak@nore-og-uvdal.kommune.no); Notodden kommune (postmottak@notodden.kommune.no); Nærøy kommune (postmottak@naroy.kommune.no); Nøtterøy kommune (postmottak@notteroy.kommune.no); Odda kommune (epost@odda.kommune.no); Oppdal kommune (post@oppdal.kommune.no); Oppegård kommune (postmottak@oppegard.kommune.no); Orkdal kommune (postmottak@orkdal.kommune.no); Os kommune (1) (postmottak@os-ho.kommune.no); Os kommune (postmottak@os.kommune.no); Osen kommune (postmottak@fosen.net); Oslo kommune (postmottak@oslo.kommune.no); Osterøy kommune (post@osteroy.kommune.no); Overhalla kommune (postmottak@overhalla.kommune.no); Porsanger kommune (postmottak@porsanger.kommune.no); Porsgrunn kommune (postmottak@porsgrunn.kommune.no); Radøy kommune (postmottak@radoy.kommune.no); Rakkestad kommune (postmottak@rakkestad.kommune.no); Rana kommune (postmottak@rana.kommune.no); Randaberg kommune (post@randaberg.kommune.no); Rauma kommune (post@rauma.kommune.no); Re kommune (postmottak@re.kommune.no); Rendalen kommune (postmottak@rendalen.kommune.no); Rennebu kommune (postmottak@rennebu.kommune.no); Rennesøy kommune (post@rennesoy.kommune.no); Rindal kommune (post@rindal.kommune.no); Ringebu kommune (post@ringebu.kommune.no); Ringerike kommune (postmottak@ringerike.kommune.no); Ringsaker kommune (postmottak@ringsaker.kommune.no); Rissa kommune (postmottak@rissa.kommune.no); Risør kommune (postmottak@risor.kommune.no); Roan kommune (post@roan.kommune.no); Rollag kommune (postmottak@rollag.kommune.no); Rygge kommune (postmottak@rygge.kommune.no); Rælingen kommune (postmottak@ralingen.kommune.no); Rødøy kommune (postmottak@rodoy.kommune.no); Rømskog kommune (postmottak@romskog.kommune.no); Røros kommune (postmottak@roros.kommune.no); Røst kommune (postkasse@rost.kommune.no); Røyken kommune (postmottak@royken.kommune.no); Røyrvik kommune (postmottak@royrvik.kommune.no); Råde kommune (postmottak@rade.kommune.no); Salangen kommune (postmottak@salangen.kommune.no); Saltdal kommune (postmottak@saltdal.kommune.no); Samnanger kommune (adm@samnanger.kommune.no); Sande kommune (1) (sande.kommune@sandemr.kommune.no); Sande kommune (postmottak@sande-ve.kommune.no); Sandefjord kommune (sentraladm@sandefjord.kommune.no); Sandnes kommune (postmottak.sentrala@sandnes.kommune.no); Sandøy kommune (post@sandoy.kommune.no); Sarpsborg kommune (postmottak@sarpsborg.com); Sauda kommune (post@sauda.kommune.no); Sauherad kommune (postmottak@sauherad.kommune.no); Sel kommune (postmottak@sel.kommune.no); Postmottak Selbu kommune; Selje kommune (post@selje.kommune.no); Seljord kommune (post@seljord.kommune.no); Sigdal kommune (post@sigdal.kommune.no); Siljan kommune (postmottak@siljan.kommune.no); Sirdal kommune (post@sirdal.kommune.no); Skaun kommune (postmottak@skaun.kommune.no); Skedsmo kommune (skedsmo.kommune@skedsmo.kommune.no); Ski kommune (postmottak@ski.kommune.no); Skien kommune (skien.postmottak@skien.kommune.no); Skiptvet kommune (postmottak@skiptvet.kommune.no); Skjervøy kommune (post@skjervoy.kommune.no); Skjåk kommune (post@skjaak.kommune.no); Skodje kommune (postmottak@skodje.kommune.no); Skånland kommune (post@skanland.kommune.no); Smøla kommune (postmottak@smola.kommune.no); Snillfjord kommune (postmottak@snillfjord.kommune.no); Snåsa kommune (postmottak@snasa.kommune.no); Sogndal kommune (postmottak@sogndal.kommune.no); Sokndal kommune (postmottak@sokndal.kommune.no); Sola kommune (epost@sola.kommune.no); Solund kommune (post@solund.kommune.no); Songdalen kommune (postmottak@songdalen.kommune.no); Sortland kommune (postmottak@sortland.kommune.no); Spydeberg kommune (post@spydeberg.kommune.no); Stange kommune (post@stange.kommune.no); Stavanger kommune (postmottak@stavanger.kommune.no); Steigen kommune (postmottak@steigen.kommune.no); Steinkjer kommune (postmottak@steinkjer.kommune.no); STJ.Postmottak.Stjørdal.kommune; Stokke kommune (postmottak@stokke.kommune.no); Stord kommune (post@stord.kommune.no); Stordal kommune (postmottak@stordal.kommune.no); Stor-Elvdal kommune (postmottak@stor-elvdal.kommune.no); Storfjord kommune (post@storfjord.kommune.no); Strand kommune (postmottak@strand.kommune.no); Stranda kommune (post@stranda.kommune.no); Stryn kommune (postmottak@stryn.kommune.no); Sula kommune (post@sula.kommune.no); Suldal kommune (postmottak@suldal.kommune.no); Sund kommune

33 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortetyd/69679_fix.html Side 2 av (postmottak@sund.kommune.no); Sunndal kommune (post@sunndal.kommune.no); Surnadal kommune (post@surnadal.kommune.no); Sveio kommune (postmottak@sveio.kommune.no); Svelvik kommune (postmottak@svelvik.kommune.no); Sykkulven kommune (postmottak@sykkylven.kommune.no); Søgne kommune (postmottak@sogne.kommune.no); Sømna kommune (post@somna.kommune.no); Søndre Land kommune (epost@sondre-land.kommune.no); Sør-Aurdal kommune (postmottak@sor-aurdal.kommune.no); Sørfold kommune (post@sorfold.kommune.no); Sør-Fron kommune (postmottak@sor-fron.kommune.no); Sør-Odal kommune (postmottak@sor-odal.kommune.no); Sørreisa kommune (postmottak@sorreisa.kommune.no); Sørum kommune (postmottak@sorum.kommune.no); Sør-Varanger kommune (postmottak@sor-varanger.kommune.no); Tana kommune (postmottak@tana.kommune.no); Time kommune (postmottak@time.kommune.no); Tingvoll kommune (postmottak@tingvoll.kommune.no); Tinn kommune (postmottak@tinn.kommune.no); Tjeldsund kommune (post@tjeldsund.kommune.no); Tjøme kommune (post@tjome.kommune.no); Tokke kommune (postmottak@tokke.kommune.no); Tolga kommune (postmottak@tolga.kommune.no); Torsken kommune (postmottak@torsken.kommune.no); Tranøy kommune (postmottak@tranoy.kommune.no); Tromsø kommune (postmottak@tromso.kommune.no); Trondheim kommune (postmottak@trondheim.kommune.no); Trysil kommune (postmottak@trysil.kommune.no); Træna kommune (post@trana.kommune.no); Trøgstad kommune (postmottak@trogstad.kommune.no); Tvedestrand kommune (postmottak@tvedestrand.kommune.no); Tyd.Postmottak Tydal kommune; Tynset kommune (postmottak@tynset.kommune.no); Tysfjord kommune (postmottak@tysfjord.kommune.no); Tysnes kommune (fsk@tysnes.kommune.no); Tysvær kommune (post@tysver.kommune.no); Tønsberg kommune (postmottak@tonsberg.kommune.no); Ullensaker kommune (postmottak@ullensaker.kommune.no); Ullensvang herad (postmottak@ullensvang.herad.no); Ulstein kommune (postmottak@ulstein.kommune.no); Ulvik herad (ulvik@ulvik.kommune.no); Utsira kommune (post@utsira.kommune.no); Vadsø kommune (postmottak@vadso.kommune.no); Vaksdal kommune (post@vaksdal.kommune.no); Valle kommune (post@valle.kommune.no); Vang kommune (post@vang.kommune.no); Vanylven kommune (postmottak@vanylven.kommune.no); Vardø kommune (postmottak@vardo.kommune.no); Vefsn kommune (vkop@vefsn.kommune.no); Vega kommune (postkasse@vega.kommune.no); Vegårdshei kommune (post@vegarshei.kommune.no); Vennesla kommune (epost@vennesla.kommune.no); Verdal kommune (postmottak@verdal.kommune.no); Verran kommune (postkasse@verran.kommune.no); Vestby kommune (post@vestby.kommune.no); Vestfold kommune (firmapost@vfk.no); Vestnes kommune (postmottak@vestnes.kommune.no); Vestre Slidre kommune (post@vestre-slidre.kommune.no); Vestre Toten kommune (post@vestre-toten.kommune.no); Vestvågøy kommune (postmottak@vestvagoy.kommune.no); Vevelstad kommune (post@vevelstad.kommune.no); Vik kommune (post@vik.kommune.no); Vikna kommune (post@vikna.kommune.no); Vindafjord kommune (postmottak@vindafjord.kommune.no); Vinje kommune (postmottak@vinje.kommune.no); Volda kommune; Voss kommune (postmottak@voss.kommune.no); Værøy kommune (postmottak@varoy.kommune.no); Vågan kommune (postmottak@vagan.kommune.no); Vågsøy kommune (post@vagsoy.kommune.no); Vågå kommune (postmottak@vaga.kommune.no); Våler kommune (postmottak@vaaler-he.kommune.no); Våler kommune (postmottak@valer-of.kommune.no); Øksnes kommune (postmottak@oksnes.kommune.no); Ørland kommune (postmottak@orland.kommune.no); Ørskog kommune (post@orskog.kommune.no); Ørsta kommune (postmottak@orsta.kommune.no); Østre Toten kommune (postmottak@ostre-toten.kommune.no); Øvre Eiker kommune (post@ovre-eiker.kommune.no); Øyer kommune (postmottak@oyer.kommune.no); Øygarden kommune (postmottak@oygarden.kommune.no); Øystre Slidre kommune (post@oystre-slidre.kommune.no); Åfjord kommune (postmottak@afjord.kommune.no); Ål kommune (postmottak@aal.kommune.no); Ålesund kommune (postmottak@alesund.kommune.no); Åmli kommune (postmottak@amli.kommune.no); Åmot kommune (postmottak@amot.kommune.no); Årdal kommune (postmottak@ardal.kommune.no); Ås kommune (post@as.kommune.no); Åseral kommune (info@aseral.kommune.no); Åsnes kommune (post@asnes.kommune.no) Tittel: Høringsbrev - egenandelsforskriften Invitasjon til høring. Høringsbrev og høringsnotat om egenandelsforskriften finner du på under Dokumenter - høringer. Høringsfrist er 16. mai Med vennlig hilsen Helse- og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no

34 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortetyd/69679_fix.html Side 3 av Denne meldingen er sendt til: - Se egen liste

35 Sakertilbehandling

36 Sakertilbehandling

37 TYDAL KOMMUNE Arkiv: 210 Arkivsaksnr: 2014/149-1 Saksbehandler: Ragnhild Wesche Kvål Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Råd for eldre og funksjonshemmede 4/ Kommunestyret Årsmelding 2013 for råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Saksopplysninger I følge lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd og lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for mennesker med nedsett funksjonsevne skal det utarbeides en årsmelding som skal behandles av kommunestyret. Sammensetning Følgende har vært medlemmer av rådet i 2012 Magnhild Opphaug ( leder) Einar Storhaug ( nestleder) Annbjørg Paulsby Klara Rønning Joralf Østby Ingebrigt Kirkvold Bergljot L.Rotvold Sekretær for rådet har vært Ragnhild Wesche Kvål. Behandlede saker i 2012 Rådet har hatt 5 møter og behandlet 16 saker. Følgende saker er behandlet: 1. Referater i råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Tydal pensjonistforening- søknad om tilskudd til teaterforestilling. 3. Referater i råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne

38 4. Årsmelding 2012 for råd for eldre og funksjonshemmede 5. Tydal seniordans- søknad om midler Oppnevning av person til kransnedleggelse 17.mai Den kulturelle spaserstokken invitasjon. 8. Referater i råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Årsmelding Værnesregionen uttalelse fra råd for eldre og funksjonshemmede. 10. Årsmelding 2012 for Tydal kommune- uttalelse fra råd for eldre og funksjonshemmede. 11. Referater i råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Støtte til oppgradering av handicap-fiskeplassen ved Aune Signaler til budsjettkonferansen 2013 fra råd for eldre og funksjonshemmede. 14. Referater i råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Dekning av utgift i forbindelse med arrangement som del av Den kulturelle spaserstokken. 16. Økonomiplan/ handlingsprogram og budsjett uttalelse fra råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Økonomi Rådet har egne midler avsatt i budsjettet. Regnskapet viser et forbruk på kr Budsjettet var på kr Rådet har gitt 7000 kr i støtte til Tydal jeger- og fiskerforening til opprustning av handicapfiskeplassen ved Nea. Rådet har gitt støtte til Tydal Seniordans med kr Rådet har gitt støtte til Tydal Pensjonistforening til tur til teaterforestillingen «Snømørkt» i Selbu med kr Dette er gitt fra fondet i forbindelse med jubileumsgaven fra Selbu Sparebank som rådet disponerer. Pr. årsskiftet var saldo på dette fondet kr Tydal kommune mottok i 2012 kr gjennom den kulturelle spaserstokken til bruk i Midlene ble brukt i henhold til søknad. Det blir rapportert tilbake til kulturdepartementet om bruken av midlene. Samlet utgift til disse 3 arrangementene er kr. I tillegg til tilskuddsmidlene har rådet brukt kr av egne midler og kr av jubileumsgavefondet til dette. Tydal pensjonistforening og pårørendeforeningen ved Tydal sykehjem har også bidratt. Det ble også søkt om og tildelt midler til bruk i Aktiviteter Det ble gjennomført 3 arrangement under den kulturelle spaserstokken: Musikk-kveld ved Tydal Sykehjem, tur til Granby gård og Selbusjøen hotell og lokal sang- og musikk-kveld i samarbeid med Tydal pensjonistforening. Rådet arrangerte møte med frivillige lag og organisasjoner Møtet var på Cafe Posten. I tillegg til medlemmer av rådet, samt sekretær, rådmann og ordfører, var 9 av kommunens frivillige lag og organisasjoner representert. Rådet var også medarrangør i forbindelse med markering av Verdens aktivitetsdag. Denne ble markert med tilstelning på Tydal museum. Rådmannens innstilling Årsmelding for råd for eldre og funksjonshemmede for 2013 godkjennes som framlagt.

39

40 TYDAL KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/109-1 Saksbehandler: Ragnhild Wesche Kvål Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Råd for eldre og funksjonshemmede 5/ Bo lengre hjemme- velferdsteknologiprosjekt i Værnesregionen Vedlegg: Prosjektrapport forprosjekt Bo lengre hjemme. Prosjektbeskrivelse hovedprosjekt -Bo lengre hjemme. Saksopplysninger Gjennom Værnesregionen har Tydal kommune deltatt i et forprosjekt med finansiell støtte fra fylkesmannen i Sør- og Nord Trøndelag. Forprosjektet var et samarbeidsprosjekt med Visma Profil og Telenor Objects, der Værnesregionen bidro med utviklingsarbeid. Det ble deretter søkt om samhandlingsmidler og om tilskudd for deltakelse i nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i omsorgstjenestene fra Helsedirektoratet. Dette for å videreutvikle prosjektet og implementere trygghetspakker med ulike innhold som en tjeneste i kommunene. Velferdsteknologi er først og fremst teknologisk assistanse som skal understøtte og forsterke brukerens trygghet, sikkerhet, mobilitet, samt å gi mulighet til økt fysisk og kulturell aktivitet. Velferdsteknologi skal styrke innbyggernes evne til å klare seg selv i hverdagen, gi støtte til pårørende og bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestene. Velferdsteknologi kan bidra til at den enkelte kan bo trygt i egen bolig så lenge som mulig. Velferdsteknologi kan bidra til bedre arbeidssituasjoner for ansatte, og frigjøre tid til kjerneoppgaver og mer kontakt med brukere. Vi vil i årene fremover få sterkere fokus på å utnytte de mulighetene teknologien gir, men dette vil ikke alene være avgjørende for evnen til å møte omsorgsutfordringene. Teknologi kan være med på å understøtte en ny utvikling som har fokus på hjelp til selvhjelp, selvstendighet,

41 sosial deltakelse, aktiv omsorg og hverdagsrehabilitering. Man håper at teknologi kan fremme egenstyring og uavhengighet og være en bidragsyter til at man føler egenmestring. Utvikling og bruk av velferdsteknologi er vektlagt i en rekke stortingsmeldinger og utredninger gjennom flere år: - St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid -St.meld.nr. 29( ) Morgendagens omsorg - NOU 2011:11: Innovasjon i omsorg. Helse og omsorgsdepartementet. - Velferdsteknologi Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Fagrapporten «Velferdsteknologi» (06/2012) beskriver at kunnskapen om implementering av velferdsteknologi er mangelfull pr i dag og ny kunnskap må komme gjennom praktisk bruk og utprøving av utstyr. For at man skal klare å skaffe seg god erfaring på dette området må organisasjonen bygge kompetanse rundt bruk av denne type teknologi. Også stortingsmelding nr. 29 ( ) påpeker viktigheten med å kunne ta i bruk ny velferdsteknologi som både kan gi større trygghet, bedre mestringsevne og tilgang på informasjon og veiledning for å kunne møte morgendagens omsorgsutfordringer. Konseptet «Bo lengre hjemme» handler om å ta i bruk allerede eksisterende teknologi, og få eksisterende teknologisignaler inn i pasientjournal. På den måten har man dokumentert i pasientjournal når en sensor utløses. Ansatte behandler alarmen og dokumenterer handlingen direkte i brukers pasientjournal via nettbrett. Teknologien som er tatt i bruk skal bidra til at brukeren får økt trygghet og sikkerhet i sitt eget hjem. Dette kan bidra til at brukeren kan bo lengre hjemme. Teknologien gis i tillegg til nødvendige tjenester brukeren har behov for, og skal være et supplement for å skape økt trygghet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge/ redusere behov for tjenester eller innleggelse på institusjon. Ved oppstart av for-prosjektet var det stor fokus på samtykke og dokumentasjon. Det var viktig å sikre faglige, etiske og juridiske vurderinger før det ble satt i verk tiltak med bruk av sensorteknologi. I denne prosessen hadde prosjektet tett dialog med fylkesmannen i Sør og Nord-Trøndelag og andre kommuner som har tatt i bruk sensorteknologi. Med dette som grunnlag ble det utarbeidet prosedyrer som sikrer forsvarlighet, personvern og ivaretakelse av brukeren. Prosjektrapporten beskriver prosjektet nærmere. Erfaringer fra for-prosjektet viser at vi som kommuner må kunne stille krav til leverandører om kvalitet og funksjonalitet på sensorer. Her har Værnesregionen gått offensivt ut og stilt leverandørene krav, og presentert problemstillinger kommunene har i forhold til bruk av teknologi i omsorgssektoren. Dette har resultert i tildelte midler til hovedprosjektet. Dette omfatter blant annet deltakelse i nasjonalt nettverk, og at vi skal bidra med innspill i standardiseringsarbeidet mv. og være ressurskommuner overfor andre kommuner i regionen/landsdelen, når velferdsteknologiske løsninger tas bredt i bruk i omsorgstjenestene.

42 Søknaden om midler til hovedprosjektet, samt erfaringer fra for-prosjektet er forankret både i administrasjonsutvalget og i fagrådet helse i Værnesregionen. Pr i dag har kommunene trygghetsalarm som en tjeneste. Nasjonale retningslinjer viser at kommunene har behov for en ny type tjeneste: trygghetspakke. Tjenestens innhold består av trygghetsalarm og andre teknologiske løsninger som kan bidra til at brukerne kan oppleve trygghet, egenmestring og økt selvstendighet. I dette hovedprosjektet skal Værnesregionen til sammen teste 40 trygghetspakker. I dette ligger også utvikling av et system for mottak av alarmer og respons når alarmer utløses. Målet er å ha dette på plass innen utgangen av For å kunne nå dette er det viktig at alle kommunene i Værnesregionen starter arbeidet med implementering av teknologiske løsninger i liten skala, for å kunne skaffe erfaringer og bli kjent med en ny type tjeneste. Prosjektplan for hovedprosjektet inneholder tidsplan og økonomi for prosjektet. Vurdering Ved å gjennomføre dette prosjektet og implementere velferdsteknologi i omsorgstjenesten får brukerne økt kvalitet på tjenesten de mottar. Velferdsteknologi kan skape trygghet, sikkerhet, selvstendighet, sosial kontakt og kommunikasjon. Brukerne får tilpasset bistand i sitt eget hjem, noe som kan redusere behovet for institusjonsplass. Det er ønskelig at teknologien bidrar til at helsepersonell jobber mer effektivt. Dette frigjør tid på pasientkontakt og helsefaglige oppgaver. Den erfaringen kommunene skaffer seg ved å delta i dette prosjektet gjør til at ansatte får økt sin kompetanse og får en kompetanseutvikling i tråd med nasjonale føringer for satsningsområder i pleie og omsorgssektoren. Ved at man deltar på utvikling av denne type tjeneste er man også med på utvikling på nasjonalt nivå. Det gir påvirkningskraft i henhold til standardisering og mulighet til å fronte egne erfaringer. Det anbefales derfor at det gjøres politisk vedtak på at Tydal kommune skal delta i prosjektet. Kostandene i selve prosjektet er fullfinansiert ved tilskuddsmidler. Saken skal behandles i utvalg for helse, oppvekst og kultur. Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne gis mulighet til uttalelse., Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling.

43 BO LENGRE HJEMME PROSJEKTRAPPORT FORPROSJEKT PROSJEKTPERIODE MARS - SEPTEMBER 2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder 1

44 Forord Prosjektet «Bo lengre hjemme» er et samarbeidsprosjekt mellom Telenor Objekts, Visma og Værnesregion. Regionsamarbeidet innen IT består av kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal, Meråker og Frosta. Regionsamarbeid innen helse består av kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker. Det er Selbu og Stjørdal kommune som har startet med uttesting i forprosjektet. For Stjørdal kommune er dette prosjektet i regi av utviklingssenter for hjemmebaserte tjenester i Nord- Trøndelag. Værnesregion har fått tilskuddsmidler fra fylkesmann i Sør- og Nord Trøndelag. Overordnet mål for prosjektet er: o Bidra til økt trygghet og mestring, slik at bruker skal være mest mulig selvstendig. o Opparbeiding av kompetanse i Værnesregion og ved Utviklingssentret for hjemmetjenester i Nord-Trøndelag om implementering av omsorgsteknologi som et supplement til tradisjonell tjenesteyting i hjemmetjenesten o Forankre prosjektet og skaffe erfaringer med bruk av velferdsteknologi i helse og omsorgstjenester i årene fremover. Værnesregion ønsker å delta i utvikling av teknologiske løsninger som kommer inn i elektronisk pasientjournal, samt skaffe seg faglige og etiske erfaringer ved bruk av teknologiske løsninger. Rapporten er utarbeidet på bakgrunn av prosjektbeskrivelsen «Bo lengre hjemme», og består av organisering, erfaringer og utfordringer knyttet til bruken av velferdsteknologi i pleie og omsorgssektoren i prosjektperioden. Prosjektet var rammet til 3 måneder. På grunn av at dette er utviklingsarbeid har det tatt tid å utvikle programvare, derfor har prosjektet blitt forlenget til 6 måneder. 2

45 Innhold Forord Velferdsteknologi Prosjektet «Bo lengre hjemme» Organisering Rollefordeling og ansvarsoppgaver Prosjektgruppe Forberedelser Milepæler/ hendelser i prosjektperioden Prosjekt fra studentgrupper omkring «Bo lengre hjemme» Erfaringer: Erfaringer fra et ektepar i enebolig Fagkoordinator og utøvende helsepersonell Fallsensor Bevegelsessensor Dørsensor Temperatursensor SMS-varsel Ekstern vurdering Veien videre Trygghetspakke- som en tjeneste? Organisering? Ubesvarte utfordringer

46 1. Velferdsteknologi Vi vil i årene fremover få sterkere fokus på å utnytte de mulighetene teknologien gir, men dette vil ikke være avgjørende for evnen til å møte omsorgsutfordringene. Teknologi kan være med på å understøtte en ny utvikling som har fokus på hjelp til selvhjelp, selvstendighet, sosial deltakelse, aktiv omsorg og hverdagsrehabilitering. Man håper at teknologi kan fremme egenstyring og uavhengighet og være en bidragsyter til at man føler egenmestring (Helse og omsorgsdepartementet 2011). NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» påpeker at ved bruk av teknologi kan bidra til å redusere ensomhet, som igjen kan være med på å opprettholde en god helse. Innenfor teknologiområdet har det skjedd mye de siste årene som kan bidra til at flere brukergrupper kan nyttiggjøre seg slik teknologi. Brukergrensesnittet er tilpasset ved blant annet berøringsskjermer, utbygging av mobilkommunikasjon (bredbånd), lavere priser og implementering. Generelt har sosiale medier økt kraftig de siste årene. Helsedirektoratets visjon for utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester er «Utvikling gjennom kunnskap». De har satt som hovedmål at man skal være pådriver for kunnskap og kvalitet i sykehjem og hjemmetjenester i fylket. Utviklingssenteret har fokus på at brukermedvirkning skal legges til grunn ved utvikling av tjenester. Innovative og individuelt tilpassede tjenester krever økt utprøving og evaluering av ulike former for velferdsteknologi. Værnesregion og Utviklingssentret for hjemmebaserte tjenester i Nord-Trøndelag ønsker å være en pådriver for økt kunnskap og forbedre kvalitet i pleie og omsorgstjenestene. 4

47 2. Prosjektet «Bo lengre hjemme» Dette er et beta-prosjekt, det vil si et forprosjekt der vi deltar på utvikling av løsningen. Vi er de første i Norge til å ta i bruk velferdsteknologi som er koblet med den elektroniske pasientjournalen. Det betyr i praksis at alle varsler fra ulike sensorer samles ett sted. PÅ den måten får man en helhetlig pasientjournal. Konseptet «Bo lengre hjemme» handler om utløste sensorsignaler i et gitt tidsrom som utløses av bruker og kommer inn i brukers elektroniske pasientjournal. Informasjon fra sensorene blir samlet inn av en sensorenhet (Gateway) som monteres på vegg i brukers bolig. Sentralenheten sender informasjon videre via Norsk Helsenett, til pleie- og omsorgssystemet. Pleiepersonell har tilgang til pleie og omsorgssystemet på nettbrettmobil omsorg. Når en sensor er utløst og den kommer inn som en alarm i mobil omsorg får ansatte beskjed på SMS om en alarm er utløst. Ansatte logger seg på mobil omsorg, og tar ansvar for en alarm. Deretter må de undersøke bakgrunn for alarmen, og yte nødvendig helsehjelp. Deretter å dokumentere reaksjon på utløst sensor når alarmen i mobil profil ferdigbehandles.. Det er til sammen 11 sensorpakker som ble installert i Værnesregion. Dette er en tilleggstjeneste som gis i tillegg til den ordinære tjenesten brukeren har pr i dag. Alarmene tidsinnstilles ut fra en faglig og etisk vurdering. I pasientjournalen angis når hver enkelt sensor skal være aktiv og utløse alarm. I testperioden tester vi ut sensorpakker som inneholder: Dørsensor: Blir installert i dørkarm både på ytterdør og verandadør. Den registrerer når døren åpnes. Bevegelsessensor: Registrerer bevegelse innenfor en gitt tidsperiode. Faglige vurderinger ligger til grunn for plassering av sensoren Fallsensor: En fallalarm som festes rund håndleddet som en klokke. Den har også en alarmknapp Temperatursensor: Sensoren monteres på vegg, og utløser om temperaturen kommer under en definert temperatur. 5

48 3. Organisering Prosjektet er i Værnesregion. For å kunne ha oversikt over utfordringene som kom underveis, har vi valgt å starte uttestingen i to kommuner i regionen. Vi ønsker å starte i det små, for at vi skal klare å sammenstille data, samtidig sikre oss at de tekniske løsninger fungerer, er. Det er Stjørdal og Selbu kommune som tester ut dette i 1. fase. I Stjørdal kommune er det Stjørdal bosenter og Hegra sone som tester ut løsningen. I Selbu er det hjemmetjenesten som har tatt i bruk sensorteknologi. Det ble installert sensorer hos 8 brukere i Stjørdal og 3 bruker i Selbu kommune ved oppstart. Underveis i prosjektet har 6 sensorpakker skiftet eiere av ulike grunner. 3.1 Rollefordeling og ansvarsoppgaver Prosjektleder koordinerer aktivitet og har jevnlig dialog med alle aktører. Har tatt tak i problemstillinger underveis i utviklingen. Har deltatt på markedsføring av prosjektet og Værnesregion, i samarbeid med leder for IT-avdelingen i Værnesregion. Har utarbeidet skriftlig materiale ved oppstart og ved videre drift. Har også jobbet med forankring både politisk og organisatorisk. IT avdelingen i Værnesregion har hatt en sentral rolle for blant annet å få I-Paddene opp mot mobil omsorg, og for å sikre at sensorsignalene kommer inn riktig i pasientjournalen. De har stått for oppgradering og kjøring av ulike skript. Ambulerende vaktmestre i Stjørdal kommune, Ambulerende vaktmester og fagkoordinator i Selbu kommune fikk opplæring og bistand ved oppstart fra Ascom for opp montering av teknisk utstyr. Under prosjektperioden har alarmpakker blitt demontert i noen leiligheter og satt opp i andre leiligheter, de kontrollerer sensorene og sentralenheten hvis det fattes mistanke om at det foreligger en feil på teknisk utstyr. Systemansvarlig for journalsystemet har ansvar for tilgangsstyring, opplæring av ny funksjonalitet, og ved oppdatering av programvare på mobil omsorg. Fagkoordinatorene har en sentral rolle i prosjektet. De har god kontakt med både ansatte, brukere og pårørende. De tar de faglige og etiske vurderingene om hvilke av brukere som skal få tilbud om deltakelse i prosjektet, når skal sensorene skal være aktiv, samt plassering 6

49 av sensorer. De har fokus på dokumentasjon og reaksjon på utløst alarm. De formidler informasjon om nyfunksjonalitet og aktuelle problemstillinger mellom prosjektleder/systemansvarlige og ansatte/ brukere og pårørende. Lederne har det overordnede faglige ansvaret for tjenesten som ytes, og skal tas med ved informasjonsutveksling og erfaringsutveksling, for å sikre forsvarlig drift og ivaretakelsen av brukere og ansatte. Underveis i prosjektet har tillitsvalgte, politikere og kommuneorganisasjonen blitt informert om utvikling og fremdrift i prosjektet. Informasjon om prosjektets fremdrift har også blitt fremvist til deltakere for Utviklingssenter for hjemmebaserte tjenester og for det Midt Norske teknologiprosjektet, som er et nettverksforum for personer som jobber med velferdsteknologiprosjekt i Midt Norge. 3.2 Prosjektgruppe Det er etablert ei prosjektgruppe bestående av prosjektleder, IT- konsulenter, fagkoordinatorer ved fagenhetene, systemansvarlige for elektronisk pasientjournalsystemet, personer fra Telenor Objekts, Ascom, Visma. Disse personene utvikler programmet sammen, slik at det blir en godt brukergrensesnitt både for brukere og ansatte. Disse personene har fått økt kunnskap og ansvar, og pådrivere ut i sine enheter på dette området. Prosjektgruppa har i løpet av prosjektet hatt 3 felles samlinger, der problemstillinger, utfordringer og refleksjoner har blitt diskutert. Det har også kommet innspill til forenklede arbeidsmåter, tilpasset brukergrensesnitt i profil og funksjoner Visma har tatt med i videre i sitt utviklingsarbeid. Prosjektleder i Værnesregion, Visma og Telenor Objekts har hatt 10 telefonmøter, der utfordringer med nyfunksjonalitet i programvare har blitt diskutert og evaluert, samt videre fremdrift i utvikling. Visma har en plattform for supportsaker til sine kunder. Der har vi fått tilrettelagt en supportkode, slik at dette prosjektet har egen prosedyre for innlegging av supportsaker mellom Værnesregion og Visma. På den måten får man dokumentert historikk 7

50 på utfordringer underveis i utviklingen. Det er registrert 35 saker i denne for-prosjekt perioden. 4. Forberedelser Forvaltningskontoret, sammen med fagkoordinator vurderte ut fra funksjonsnivå om hvilke brukere som kunne ha behov for en sensorpakke for å kunne ivareta brukerne lengre hjemme, og der man trodde brukerne kunne få økt trygghet ved å ta i bruk sensorteknologi. Det var i denne perioden stor fokus på at dette var en tilleggstjeneste til dagens pleie- og omsorgstjeneste brukerne hadde. I utvelgelsen i for-prosjektet var det også tatt hensyn til hvor brukerne bodde. De skulle ikke bo langt unna personalbase. Det for å redusere belastning for hjemmetjenesten ved utrykning hvis det oppstod mange feilalarmer i testperioden. Alle de 11 som ble forespurt om deltakelse i prosjektet svarte ja. Pårørende ble orientert om prosjektet og også om hva brukerne uttrykte om å delta i prosjektet. Det ble utarbeidet prosedyre på innhenting av samtykke. Fagkoordinatorene innhentet samtykke fra brukere på sine enheter. Alle d innsetting av tiltak i plan/rapport, motta og behandle alarm i mobil omsorg, bruk av mobil omsorg. Det ble utarbeidet informasjonsskriv til brukere og pårørende. Prosjektet ble forankret både i kommunal ledelse og i politiske forum. IT-avdelingen jobbet tett sammen med leverandør og Norsk helsenett for at fagprogrammet skulle være riktig oppsatt opp mot mobil omsorg i forhold til sikkerhet til nettverk. Oppsett for at sensorsignalene skulle komme inn i journalsystemet og sikker sone var en utviklingsarbeid som ble jobbet med på forkant av oppstart. 5. Milepæler/ hendelser i prosjektperioden På grunn av at vi er de første i Norge til å ta i bruk velferdsteknologi som er koblet mot pasientjournalsystemet har det resultert i medieoppmerksomhet og henvendelser fra andre kommuner og studenter som har skrevet oppgave om dette temaet. Har under nevnt noen av forumene vi har delt erfaringer i, og milepæler under utvikling med programvare. Under kommer litt om de studentprosjektene vi har vært deltagende i. 8

51 5.-6. Februar fikk ansatte, ledere og tillitsvalgte opplæring fra Visma om bruken av teknologien, hvordan behandle alarmer i mobil omsorg. Diskusjoner og refleksjoner omkring organisatoriske, faglige og etiske utfordringer ble gjort. 4. Mars ble det sendt reportasje om prosjektet på NRK Trøndelag. 5. Mars arrangerte Visma, Telenor Objekts og Værnesregion en offisiell åpning av prosjektet i Stjørdal kino. Ordførere i både Selbu og Stjørdal åpnet prosjektet «Bo lengre hjemme». Dette ga stor medieoppmerksomhet og god markedsføring for leverandørene og Værnesregion. 18. Mars ble konseptet presentert fra leverandør, der Værnesregion snakket om sine forberedelser til oppstart av prosjektet. Målgruppen her var andre kommuner i Midt Norge. Ble arrangert i Trondheim. Fra uke 6 fikk prosjektet medieomtale både lokalt, regionalt og nasjonalt. 3. Mars hadde vi oppgradering av programvare, der filtrering av sensoralarmer kom på plass. 24. April ble vi intervjuet av Teknisk ukeblad. I slutten av april kom Computerworld ut med et bilag (Del 49 i Computerworlds kompendium serie) på 13 sider som omhandlet prosjektet «Bo lengre hjemme». 8. Mai hadde Værnesregion besøk av Sørum kommune, som var svært interessert i erfaringer og tanker Værnesregion har ved bruk av velferdsteknologi og hvordan bygge teknisk kompetanse. 4. Juni hadde prosjektleder et innlegg for andre Visma- Profil kommuner i Trøndelag om funksjoner og erfaringer ved bruk av denne løsningen Juni ble bruker, fagkoordinator, hjemmesykepleier, prosjektleder, IT-leder og politiker intervjuet. Vi, sammen med Visma laget en reklamefilm som omhandler dette konseptet. 17. Juni hadde Telenor Objects og Værnesregion en sekvens på konseptet og erfaringer på Radisson Blue Gardermoen. 9

52 21. Juni fikk Selbu besøk av Næring og handelsminister Trond Giske, helseminister Jonas Gahr Støre og konserndirektør i Telenor Berit Svendsen. De besøkte en bruker og pårørende som har installert teknologien. De fikk praktisk se at en alarm ble utløst og hvordan den kom inn i brukers journal. Etter besøket hos bruker, hadde vi ca 30 minutters dialog om bruk av velferdsteknologiske løsninger i pleie og omsorgssektoren, der de var interessert i å høre om erfaringer ved bruk av denne type løsning. 26. Juni- oppgradering av programvare. SMS funksjon ved utløst alarm ble tatt i bruk. 5.1 Prosjekt fra studentgrupper omkring «Bo lengre hjemme» Teknisk fagskole har hatt tre personer under utdanning som har skrevet avsluttende oppgave om hvordan implementere omsorgsteknologi i omsorgsbolig. De har vurdert positive og negative sider ved å bruke den teknologien vi har gjort. De har også innhentet erfaringer fra andre kommuner, som vi har fått tilgang til. En gruppe ergoterapeutstudenter har skrevet bacheloroppgave om hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi for hjemmeboende mennesker med demens. De har tatt utgangspunkt i hva må til både av velferdsteknologiske løsninger og hverdagsrehabilitering for at personer med demens kan opprettholde sin selvstendighet og livskvalitet. To personer har skrevet en masteroppgave om videreutvikling av konseptet «Bo lengre hjemme». De har forslag om to nye tjenester som knytter familien tettere sammen, slik at eldre kan bo lenger i eget hjem. Det er Familieboka og Mobil Trygghet. Konseptet går ut på at pårørenderollen har en viktig rolle og bør i det videre arbeidet kunne ha en plattform der de kan ha kommunikasjon med sine. Samt om mulighet for å integrere dette inn mot mobil omsorg. 6. Erfaringer: Det at de som ble forespurt i oppstartsperioden svarte ja om deltakelse, ga oss et inntrykk om at brukerne er positive til å delta på utvikling av dagens pleie og omsorgstjenester. 10

53 Samtidig ga det oss et signal om at det kan være mange av dagens tjenestemottakere som er interessert i å bruke teknologiske løsninger som et supplement til dagen tilbud. Under samtykkeprosessen ble det opprettet dialog med pårørende omkring utprøving av teknologiske løsninger. Noen pårørende var skeptisk om at dette kunne bidra til en tryggere hverdag for dere nærmeste, men syntes det var spennende å delta i prosjektet. De følte ikke noe utrygghet i dette, da dette var en tilleggstjeneste til dagens tjenestetilbud. Noen pårørende var utvilsomt positiv, og så på dette som en økt kvalitet på tjenestetilbudet. Det har vært faglige og etiske vurderinger underveis som har vært nyttige både for organisasjonen og for veien videre. Dette har også belyst noen problemstillinger kommunen står ovenfor ved utbredding av teknologien til flere brukere. I prosjektperioden er det prosjektleder som har sittet med oversikt over antall sensorer og hatt tett dialog med fagkoordinatorer. Ambulerende vaktmestre har montert, demontert og skiftet batteri etc. Dette er noe de har utført i tillegg til arbeidsoppgavene de har fra før. Prosjektleder har kjørt internkontroll på utløste sensorer kontra hvilke sensorer som er aktiv. Deretter tatt kontakt med fagkoordinator hvis en sensor ikke har blitt utløst på en periode for at de skal kjøre en test på aktuell sensor. Prosjektleder har avsatt tid til å jobbe med prosjektet. Ut over dette, har alle berørte enheter bidratt med deltakelse i prosjektet fra sin egen organisasjon. Vi mener at fagkoordinatorene, ambulerende vaktmester og systemansvarlig til sammen har brukt ressurser tilsvarende % stilling i prosjektperioden. I starten hadde de stort ressursinnsats. Ressursinnsatsen går på innhenting av samtykke, samtale med pårørende, faglige begrunnelser, montere/ demontere, oppfølging, internkontroll osv. 6.1 Erfaringer fra et ektepar i enebolig En sensorpakke ble montert hos et eldre ektepar, der kona var begynnende dement. En av grunnene til at vi spurte de om deltakelse er at de kan uttrykke selv om hvordan de opplever det å ha sensorteknologi montert i sitt hus, og om de opplevde mer trygghet i hverdagen. De 11

54 samtykket i at det ble montert dørsensor på ytterdør og verandadør, bevegelsessensor i yttergang og temperatursensor på stua. Mannen er en ressurs for ivaretakelsen av den demente kona. Hjemmetjenesten administrerer medisiner og har periodevis tilsyn. Mannen synes det skulle bli betryggende med et varsel ble utløst hvis kona gikk ut nå natt. Dette ekteparet var redde for å være en belastning for hjemmetjenesten og på grunn av dette ble ekteparet veldig forsiktig med å bevege seg i huset på natt. De var med på å definere når sensorene i huset skulle være aktiv på natt. Og de uttalte at mellom kl kunne de ikke stå opp og se ut ytterdøra- for de ønsket ikke å belaste hjemmetjenesten ekstra. Vurderinger i dette hjemmet ble gjort at sensorene hemmet deres hverdag, og de ble så opptatte av å ikke utløse sensorene på grunn av økt belastning på hjemmetjenesten. Derfor ble sensorene mer en byrde enn økt trygghet for dem. Etter noen ukers testing ble sensorene, i samråd med brukerne og pårørende deaktivert, for deretter demontert. Målet med innstallering av sensorteknologi for dette ekteparet var at de skulle kunne uttrykke selv hvordan det var å ta teknologi installert i hjemmet. Den teknologien som ble installert dekket ikke deres behov. Mannen ønsket et varsel hvis kona stod opp om natt. Vil tro denne effekten har blitt oppnådd hvis sensorsignalet hadde gått til en alarmenhet som mannen har administrert. Her bør man videreutvikle konseptet slik at pårørende som bor i samme hus/ bor i nærheten kan ha en sentral rolle. Annen utfordring hos dette ekteparet var når det ble utløst alarm var det ingen indikatorer på om det var mannen eller kona som utløste alarmen. 6.2 Fagkoordinator og utøvende helsepersonell Det er en prosess i personalgruppen for å forankre den faglige og etiske refleksjonen som kreves for å ha et bevist forhold til bruken av teknologiske løsninger som en tilleggstjeneste til dagens omsorgstjeneste. I oppstarten hadde de stor fokus på å gå gjennom rapporter på 12

55 utløste og behandlede alarmer, for deretter å følge opp mot personalet, brukere og pårørende. Det har blitt endret brukere underveis i prosjektet. Det har vært en tidkrevende prosess med å ta faglige og etiske vurderinger om hvem som kan bli neste bruker av sensorpakker. I noen tilfeller har det vært flere som har hatt behov, mens i andre tilfeller har ingen hatt det utpekte behovet. Underveis i prosessen har funksjonsbehovet endret seg, som igjen har endret måten å bruke teknologien på. Hos flere brukere ser de stor nytteeffekt, der både brukere og personell føler at de kan yte bedre tjenester ved bruk av sensorteknologi, samtidig får personell erfaring på hvem av brukerne som har best nytte av de ulike sensorene. Helsepersonell har i noen tilfeller trukket seg ut fra 1 tilsynsbesøk på natt (i samråd med brukeren), da de ser at bruker føler seg tryggere når hun har en sensor som fanger opp hendelsen. I denne prosjektperioden har vi hatt fokus på at vi deltar på utvikling. Dette har vært en utfordrende prosess. I starten så ansatte forslag til endringer som måtte til for at de skulle kunne bruke verktøyet best mulig. Dette ble meldt inn til produsent, som startet på en utviklingsprosess. Dialog med ansatte om prosessarbeid har vært viktig, slik at man ikke mister motivasjonen til å bruke verktøyet selv om det ligger forbedringspotensialer som tar tid å få rettet på. Ansatte så tidlig behovet for «smartere» og andre sensorer, som kan gi riktig signal om en hendelse. Dette har ikke blitt gjennomført i forprosjektet, da produsent har jobbet med å få sensorsignalene inni journal, så arbeidet med å få testet ulike sensorer er ønskelig. 6.3 Fallsensor Det er 8 fallalarmer som er testet ut i Værnesregion. Det har vært 3 brukere som har utløst fallsensoren i testperioden. Ca. 10 av fallalarmene har vært reelle. De andre utløste alarmene har vært testalarmer og brukerfeil. Alarm har blitt utløst når brukeren har vært oppe på natt og ramlet i gulvet. For at fallalarmen skal utløses må det være et støt/ hardt slag for at sensoren skal utløses, for deretter må sensoren ligge i ro i 20 sekunder. Det har vært at brukere har blitt liggende på golvet selv om de har fellsensoren. Da har brukeren 13

56 siget ned på golvet- da har ikke sensoren blitt utløst. Andre ganger har brukeren ramlet, men kavet med hendene etter fallet- og da utløses ikke alarm. Her ønsker Værnesregion å teste ut smartere sensorer som fanger opp når brukere ligger på gulvet. 6.4 Bevegelsessensor Det er 11 bevegelsessensorer i test. I starten ble vi oppfordret fra leverandør om å sette de i yttergang, da det ble utløst alarm når bruker var på vei ut av døra. Leverandør skulle jobbe videre med å sette dør og bevegelsessensor i sammenheng, slik at alarm ble utøst når døra ble åpnet og bevegelsessensoren ikke fanget opp bevegelse i yttergang. Inntil dette kom på ønsket vi å skaffe oss erfaringer på bruk av bevegelsessensoren. Her var det stor fokus på hvilke bevegelser er faglig og etisk forsvarlig å ta i mot. Værnesregion ønsker kun å ta i mot signaler man har bruk for. Hos en bruker ble sensoren plassert under ei seng, for å kunne yte bistand til bruker når hun stod opp fra senga. Dette resulterte i mange utløste alarmer i en periode, da bruker lå i seng, men hånd eller fot var utom senga. Dette er signaler vi ikke har behov for. Det hendte også at bruker var ute av senga og ute på vandring i sin egen leilighet. Her skaffet vi oss erfaring på hva skal vi med den observasjonen. Brukere bor i egne leiligheter, og må kunne ha den muligheten å bevege seg i sin egen leilighet når de ikke har behov for oppfølging. Viktig å tenkte at man skal unngå overvåking og unngå å motta alarmsignaler pleie og omsorgstjenesten ikke har behov for. Erfaringer gjort er at hos de fleste brukerne har man ikke stor utbytte av en bevegelsessensor før den står i sammenheng med dørsensor. 6.5 Dørsensor Værnesregion har 11 boliger der dørsensorer er installert. Det har blitt etterbestilt dørsensorer, da noen har verandadør som bør ha sensorer hvis man skal se effekt av sensorteknologien. Dørsensoren har vært den sensortypen som vi har sett best effekt på. Her har det også vært stort fokus på tidsintervaller. Når er det faglig og etisk forsvarlig at sensoren er aktiv. Tidsintervallene ble endret hos mange når man endret årstid. De hadde sensorene aktiv i lengre perioder på vinteren enn på sommeren. Bruker har utløst dørsensoren på natt, og bruker har blitt funnet ute rett etter utløst alarm. Det har blitt utløst 14

57 mange feilalarmer, der pleiepersonell har vært hos bruker på tilsyn på natt. For å redusere feilalarmer har vi noen plasser montert dør-sensoren på utsiden av ytterdør, slik at de manuelt deaktiverer sensoren når de går i boenheten på tilsyn. Det er da viktig å få inn rutiner på at sensoren skal settes aktiv når man forlater boenheten. Det har ofte vært at bruker har åpnet døra- sett ut for deretter å gått inn igjen. Da blir dørsensoren utløst, og pleiepersonell drar på hjemmebesøk. Her får vi inn mange alarmer vi ikke har behov for. Disse alarmene blir ikke utløst hvis dørsensoren og bevegelsessensoren står i sammenheng med hverandre. 6.6 Temperatursensor Alle 11 som deltar i prosjektet har testet ut temperatursensoren. Her har det kun blitt utløst 6 feilalarmer. Feilalarmen har blitt utløst på grunn av feil innstillinger på enheten. Ut fra et helseperspektiv kan man undres på om dette er en sensor som skal utløse alarm inn i pasientjournalen. Kan det være andre etater/ instanser som bør være mottakere av signaler om feil temperatur i boligen? 6.7 SMS-varsel I juni ble fagprogrammet oppdatert. I tillegg til at en alarm kom i den elektroniske journalen, mobil omsorg, kom det nå i tillegg et SMS-varsel på en angitt telefon om at en type alarm er utløst. Dette resulterte i betydelig reduksjon på responstid på utløst alarm. Dette bidro også til at kvalitet på tjenesten ble økt tydelig, da pleie og omsorgstjenesten kunne handle umiddelbart etter alarm ble utløst. Tidligere hadde ansatte rutine om å logge seg på mobil omsorg for å sjekke utløste alarmer hver time. 6.8 Ekstern vurdering Prosjektgruppe ved teknisk fagskole har intervjuet flere personer som jobber med teknologiprosjekt. De har også gitt oss tilganger til deres rapport, der de uttaler seg om prosjektet «Bo lengre hjemme»: 15

58 7. Veien videre Velferdsteknologi er ikke kun produkter. Som beskrevet i IS-1990, «Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene » er det anslått til 20 prosent produkt, og de resterende 80 prosent er kunnskapsbasert praksis, organisering og ulike typer teknologier. Velferdsteknologi er blant annet omtalt som et objekt som er med på å skape en bro mellom omgivelsene og aktøren. Underveis i dette prosjektet har ordet «bestiller kompetanse» gitt oss mening. Etter noen måneder har vi gjort oss noen erfaringer- både faglige, etiske og tekniske. De faglige og etiske erfaringene bør man bygge videre på- og dele erfaringer og kompetanse til hele regionen, og dele til andre kommuner i Nord-Trøndelag. De tekniske erfaringene vi har gjort oss handler om type sensorer, hva ønsker vi av forbedring og uttesting av andre typer sensorer. Vi har nå et bedre grunnlag for å stille krav til leverandører for hva som er vårt behov. 16

59 Hvis man ser på erfaringer hos det eldre ekteparet, ser man at det bør være et system som fanger opp kun den personen som har behov for å bli fanget opp. Her er nok teknologien i dette konseptet litt umodent, og her trengs det utvikling for å kunne ivareta den som har det behovet når det bor flere i samme bolig. Samme problematikk ser man ved utløst døralarm ved tilsynsbesøk fra hjemmetjenesten på natt. Sensorene bør ha en gjenkjenning av brukere som har behov for å bli ivaretatt med teknologien. I dette prosjektet har alle alarmene gått til hjemmetjenesten. I noen tilfeller kan pårørende vært en ressurs og målet om bruk av teknologiske løsninger for å oppnå trygghet i eget hjem kan være oppnåelig hvis sensorsignalet har gått til pårørende før hjemmetjenesten har fått alarmsignalet. Ettersom det ikke har blitt utløst noen reelle temperaturalarmer i denne perioden kan man vurdere om dette er en sensor brukerne har behov for å ha installert i sitt hjem. 7.1 Trygghetspakke- som en tjeneste? Trygghetsalarmen er et kjent og trygt system. Stortingsmeldingen 29 «Morgendagens omsorg» anbefaler at kommunene prioriterer trygghetspakke først. Her har vi startet med uttesting av ulike sensorer som kan innbefatte i en trygghetspakke. Alle kommunene har trygghetsalarm. Utfordringen her er at kommunene har ulik praksis på drift at trygghetsalarmtjenesten- noen driver dette selv- mens andre kjøper denne tjenesten fra private aktører. Videre kan man se for seg at man skaffer seg erfaring på flere ulike sensortyper fra ulike leverandører, for deretter å ta en vurdering på hvilke sensorer som kan inngå i en trygghetspakke. Innbyggerne i kommunen kan søke på trygghetspakke som en tjeneste i pleie og omsorgssektoren. Trygghetsalarmen bør inngå i en trygghetspakke der man har egenbetaling slik som det er pr i dag. 7.2 Organisering? Slik det har vært i for-prosjektet har ambulerende vaktmester montert/demontert teknisk utstyr. Prosjektleder har tatt kontakt med produsent som har omprogrammert adressaten hvor sensorene er installert. Deretter må IT-avdelingen i Værnesregionen kjøre script i databasen for at sensortilknytning skal komme til riktig bruker i pasientjournalsystemet. 17

60 Dette er en tidkrevende prosess, som krever mange aktører. For at kommunene skal utbredde dette må man stille krav til leverandør om å forenkle denne prosessen. 7.3 Ubesvarte utfordringer - Hvilken rolle får Hjelpemiddelsentralen i fremtiden? Hva kan søkes og anskaffes der? I dette prosjektet har man fått innvilget prosjektmidler til å kunne delta i prosjektet. Hva videre- skal dette være en kommunal tjeneste, der kommunen kjøper inn sensorteknologi, skal bruker anskaffe løsninger selv, hva kan dekkes av NAV Hjelpemiddelsentral? - Flere teknologiske løsninger krever lagerplass, support og service-teknikere Hvordan løse det i hver kommune eller regionalt. Ambulerende vaktmester har utført dette i tillegg til andre oppdrag- hva videre? - Ulike løsninger på trygghetsalarmsystemet Hvordan løse dette for videre arbeid med trygghetspakker når hver kommune har ulik praksis på mottak og trygghetsalarmsystem. - 18

61 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen Oppdatert desember 2013 Prosjektbeskrivelse hovedprosjekt «Bo lengre hjemme» Solrunn Hårstad

62 Innhold 1. Om prosjektet Bakgrunn Organisering Organisering i prosjektet Hovedprosjekt: Mål for prosjektet: Tidsplan: Gevinster... Feil! Bokmerke er ikke definert. 6. Økonomi:... 7 Prosjektbeskrivelse hovedprosjekt «Bo lengre hjemme» Solrunn Hårstad 2

63 1. Om prosjektet Prosjektet «Bo lengre hjemme» handler om å ta i bruk sensorteknologi til personer som mottar bistand fra pleie og omsorgstjenesten, der utløste alarmsignaler kommer direkte inn i pasientjournalen. Sensorteknologi er et supplement til dagens tjenester. Målet er at brukerne skal bli mer selvhjulpen og få økt trygghet i hjemmet. Prosjektet går ut på å utnytte teknologien riktig ved å teste ut ulike type sensorer, og utbredde bruk av sensorteknologi til flere brukere. Vi har deltatt i et for-prosjekt sammen med Telenor Objekts og Visma der vi har deltatt på utvikling av den tekniske løsningen, der vi testet ut 11 sensorpakker som ble montert i brukers hjem. Forprosjektet og uttesting av løsningen har pågått i 6 måneder. Vi har opparbeidet oss erfaring og bestiller kompetanse som videreføres i hovedprosjektet. 2. Bakgrunn Helse- og omsorgstjenestene står ovenfor store oppgaver fremover. Innbyggerne blir eldre og kompleksiteten i oppgaveløsning vil øke. Stortingsmelding nr. 29 «Morgendagens omsorg» beskriver at kommunene må utvikle tjenestene som støtter opp under forebygging, tidlig innsats og rehabilitering. Man bør legge til rette for at innbyggerne kan bli en ressurs i sitt eget liv, og at velferdsteknologi blir en ressurs for brukere som vil få bedre muligheter til å mestre hverdagen. NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» påpeker at ved bruk av teknologi kan bidra til å redusere ensomhet, som igjen kan være med på å opprettholde en god helse. Innenfor teknologiområdet har det skjedd mye de siste årene som kan bidra til at flere brukergrupper kan nyttiggjøre seg slik teknologi. Brukergrensesnittet er tilpasset ved blant annet berøringsskjermer, utbygging av mobilkommunikasjon (bredbånd), lavere priser og implementering. Generelt har sosiale medier økt kraftig de siste årene. Mange av kommunens innbyggere vil oppleve fall, ensomhet og/ eller kognitiv svikt. Resultatet kan være redusert allmenntilstand og nedsatt funksjonsevne. Forebyggende tiltak og fornuftig bruk av Prosjektbeskrivelse hovedprosjekt «Bo lengre hjemme» Solrunn Hårstad 3

64 teknologi kan bidra til å fjerne eller redusere konsekvensene av disse elementene som da vil være en god investering for framtida. Stortingsmeldingen 29 «Morgendagens omsorg» anbefaler at kommunene prioriterer utvikling av trygghetspakke som et første tiltak for bruk av velferdsteknologi i pleie og omsorgssektoren. Det er gjennomført et for-prosjekt, der Værnesregion, sammen med Telenor Objekts, Visma utviklet programvare. Prosjektet handlet om å ta i bruk allerede eksisterende teknologi. Teknologien er blitt utprøvd i mindre skala i norske kommuner, og Værnesregionen utviklet og testet ut teknologi der varsling, oppfølging og dokumentasjon skjer i en integrert løsning (fra sensor via kommunikasjon og datainnsamling direkte til pasientjournal). Det ble testet ulike sensorer i for-prosjektet: fall-, bevegelse-, temperatur- og dørsensor. For-prosjektet varte i 6 måneder, og rettet seg mot brukere som mottar bistand fra pleie og omsorgstjenesten i kommunene. 3. Organisering Prosjektet handler om videreutvikling av eksisterende pasientjournalsystem. Prosjektet er et samhandlingsprosjekt i Værnesregion, som har samarbeid om IT-løsninger. For å kunne ha oversikt over utfordringene som kom underveis, valgte vi å starte uttestingen i to kommuner i regionen. Vi startet i det små, for at vi skal klare å sammenstille data, samtidig sikre oss at de tekniske løsninger fungerte. I hovedprosjektet ønsker vi og utbredde sensorteknologi til alle kommuner i Værnesregion. Stjørdal kommune har prosjektet lagt under velferdsteknologi-prosjekt i utviklingssenter for hjemmebaserte tjenester. Derfor skal Stjørdal kommune stå ansvarlig for kunnskaps- og erfaringsspredning til kommuner i Nord-Trøndelag. 3.1 Organisering i prosjektet Prosjektet organiseres med en prosjektgruppe bestående av fagkoordinatorer, leder og helsepersonell i enhetene og fysio/ ergo-tjenestene. Det er deltakere fra hver deltakerkommune, og ledes av en prosjektleder. Det er rådmennene i Værnesregionen som utgjør styringsgruppen i prosjektet. Rådmennenes engasjement sikrer at den enkelte kommune har et solid og vedvarende fokus på prosjektet. Prosjektbeskrivelse hovedprosjekt «Bo lengre hjemme» Solrunn Hårstad 4

65 4. Hovedprosjekt: I dette prosjektet ønsker Værnesregion å videreføre sin satsning på velferdsteknologi ved å implementere flere ulike teknologiske løsninger for å øke kvalitet og effektivitet i pleie og omsorgstjenesten som integreres i til en enhetlig løsning mot pasientjournalsystemet. Rapporten fra for-prosjektet belyser utfordringer knyttet til hvordan man kan implementere velferdsteknologiske løsninger i dagens pleie og omsorgstjenester ut fra dagens organisering. I dette prosjektet ønsker man å se på hvordan kan løse dette på en bedre måte når man skal bredde ut bruken til å gjelde flere kommuner. I dette ligger også faglige og etiske vurderinger som må gjøres i forbindelse med bruk av teknologiske løsninger i pleie og omsorgssektoren. Ut fra erfaringer fra for-prosjektet, vil man i denne prosjektperioden teste ut ulike typer sensorteknologi, som resulterer i en trygghetspakke som innbyggerne i kommunen kan søke på som en tjeneste. Trygghetspakken bør ta utgangspunkt i trygghetsalarm, bygge på med andre trygghetsskapende sensorer som bidrar til at innbyggerne kan bo lengre hjemme. Værensregionen har opparbeidet seg noe erfaringskompetanse på hvilke sensorer man ser nytteeffekt av. Her bør man imidlertid skaffe seg mer kompetanse gjennom opparbeiding av erfaringer. For-prosjektet har resultert i oppmerksomhet og besøk fra personer som vil se teknologien i praksis. Derfor vil vi i dette prosjektet opprette et teknologirom/ demoleilighet. Der blir en sensorpakke installert, og det er planlagt flere typer teknologisk utstyr også skal testes i denne leiligheten. 4.1 Mål for prosjektet: Tilby en trygghetsskapende løsning som fanger opp hjelpebehovet, og aktiverer rett hjelp til rett tid. Identifisere og kartlegge eventuelle barrierer med bruk av velferdsteknologi. Involvere leverandører i utvikling av helhetlig systemløsninger som understøtter behovene. Utarbeide planer for kompetanse og rutiner, samt sørge for nok kunnskap til sikker bruk og drift. Prosjektbeskrivelse hovedprosjekt «Bo lengre hjemme» Solrunn Hårstad 5

66 4.2 Tidsplan: Aktivitet Tidsperiode Opparbeide demonstrasjonsleilighet Desember 2013 Teste ut sensorpakker i hver kommune i Mars 2014 Værnesregionen. Starte uttesting av ulike teknologiske løsninger. Teste ut og anbefale ulik type sensorteknologi Mai 2014 Politisk saksfremlegg om trygghetspakke Innen august 2014 Iverksetting av trygghetspakke Desember 2014 Spredning av opparbeidet kunnskap og Oktober/november 2014 erfaringer til andre kommuner 5. Krav ved tildelte midler: Tilskuddet skal dekke utgifter knyttet til utprøving av velferdsteknologiske løsninger, gjennomføre nødvendig tjenesteinnovasjon og følge-med-forskning. Prosjektet har et måltall om utprøving av 40 trygghetspakker og i denne ligger også utvikling av et system for mottak av alarmer og respons når alarmer utløses. Utprøving av velferdsteknologiske løsninger skal starte senest i 2014 og måltallet ovenfor skal være nådd innen utgangen av Prosessene i dette innovasjonsprosjektet er viktige og tjenesteinnovasjon er en del av det som skal oppnås, slik at kommunen bes om å tilstrebe seg til å nå måltallet samtidig som oppmerksomheten er rettet mot prosessene. Tilskuddsmottaker skal knytte til seg et kompetent forskningsmiljø, med krav om følge-medforskning. Direktoratet bruker senter for omsorgsforskning som forskningspart for å sammenfatte hovedforskningsrapporten, derfor ser vi det naturlig at senter for omsorgsforskning Midt-Norge brukes i dette prosjektet. Tilskuddsmottaker og de kommuner som omfattes av tildelingen forplikter seg til å delta i aktiviteter i regi av nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i omsorgstjenestene. Dette omfatter blant annet deltakelse i nasjonalt nettverk, bidra med innspill i standardiseringsarbeidet mv. og fremover å være ressurskommuner overfor andre kommuner i regionen/landsdelen, når velferdsteknologiske løsninger tas bredt i bruk i omsorgstjenestene. Prosjektbeskrivelse hovedprosjekt «Bo lengre hjemme» Solrunn Hårstad 6

67 6. Økonomi: Forutsetning for at hovedprosjektet skal bli gjennomført avhenger at man får ekstern bistand til finansiering til deler av prosjektet. Det er søkt samhandlingsmidler og program for velferdsteknologi fra Helsedirektoratet. Her har prosjektet fått innvilget tilskudd: Fra instans Deltakelse i program for velferdsteknologi fra helsedirektoratet Samhandlingsmidler Ekstra samhandlingsmidler Til sammen Sum Interne kostnader må dekkes innen nåværende økonomiske rammer. Her tenkes personer som jobber på enhetene som får et oppfølgingsansvar ovenfor oppfølging, drift intern opplæring på sine enheter. Aktivitet Totale kostnader i prosjektet Lønnsutgifter Reiseutgifter/ driftsutgifter Organisasjonsutvikling/ opplæring Konsulenttjenester/ programvaretilpasning/ utprøving nye sensorer/innkjøp teknisk utstyr Forskning Tilsammen Helsedirektoratet skal innen 1. april neste år ha mottatt revisjonsbekreftet regnskap for tilskuddsbeløpet med bekreftelse på at eventuelle ubrukte midler per er avsatt til bundet driftsfond. Elin? Prosjektbeskrivelse hovedprosjekt «Bo lengre hjemme» Solrunn Hårstad 7

68 Prosjektbeskrivelse hovedprosjekt «Bo lengre hjemme» Solrunn Hårstad 8