DATAKVALITET PÅ RØYKEDATA I MEDISINSK FØDSELSREGISTER

Transkript

1 DATAKVALITET PÅ RØYKEDATA I MEDISINSK FØDSELSREGISTER Avdeling for helseregistre, Bergen

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 1 Innmelding av røykeopplysninger... 2 Analyser/Diagrammer... 5 Oppsummering Vedlegg... 17

3 Innledning Medisinsk fødselsregister (MFR) er basert på meldeplikt og omfatter sivile opplysninger om mor, far og den nyfødte samt medisinske opplysninger om mors helse før og under svangerskapet, om fødselen, herunder komplikasjoner, og om den nyfødte, herunder medfødte misdannelser og andre medfødte tilstander. Fra 1967 ble papirskjemaet «Medisinsk registrering av fødsel» benyttet av helsepersonell og fødeinstitusjoner ved enhver fødsel etter 16. svangerskapsuke med innrapportering av opplysninger som forelå ved fødselen og frem til utgangen av første leveuke. Fra ble grensen for melding av fødsel endret fra 16 til 12 fullgåtte svangerskapsuker. Det har imidlertid vist seg svært vanskelig å følge opp meldeplikten mellom 12 og 16 fullgåtte svangerskapsuker, og fagrådet til MFR har besluttet at MFR kun skal etterspørre melding om avsluttede svangerskap fra 16 fullgåtte svangerskapsuker. Når det gjelder innholdet i fødselsmeldingen, ble det foretatt en omfattende revisjon i perioden , og nytt papirskjema for melding av fødsel ble innført (IK- 1002) med avkrysningsbokser for de vanligste tilstandene. Nye variabler på dette skjemaet var bl.a. opplysninger om mors røykevaner før og under svangerskapet. I følge MFRforskriften 1 som trådte i kraft fra 1. januar, kunne kvinnen motsette seg at opplysninger om bl.a. røykevaner registreres (MFR-forskriften 1-7). Med denne rapporten ønsker vi å beskrive datakvaliteten for røykeopplysningene som er registrert i MFR, for perioden til og med. 1 Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Medisinsk fødselsregister (FOR ) Side 1

4 Innmelding av røykeopplysninger Mors (fødekvinnens) røykevaner har vært meldt til MFR f.o.m det grønne papirskjemaet (IK- 1002, kilde 2) som ble tatt i bruk i desember Det har opplysninger om og evt. hvor mye mor røykte ved svangerskapets begynnelse og avslutning. Dette skjemaet var den eneste kilden til røykeopplysninger om mor frem til høsten, da elektronisk melding ble innfaset ved de første fødeinstitusjonene. Papirskjemaet har vært i bruk helt frem til 31. mars, da den siste fødeinstitusjonen (Oslo universitetssykehus Ullevål) også gikk over til elektronisk melding. Det vil fortsatt kunne forekomme bruk av papirmeldinger ved små fødestuer, hjemmefødsler og andre fødsler utenfor institusjon. Papirskjema (IK-1002, kilde 2): Elektronisk melding har gradvis blitt innfaset til erstatning for kilde 2. Rikshospitalet var først ute høsten, etterfulgt av institusjonene i Helse Nord. Den største fødeinstitusjonen i landet, Ullevål, var som nevnt sist ut med å ta i bruk elektronisk melding. Fra 1. april er tilnærmet alle fødsler meldt elektronisk til MFR. Elektronisk skjema (versjon 1.0 og 1.1, kilde 3): Elektronisk melding finnes i versjon 0.51, 1.0 og 1.1. Versjon 0.51 ble gradvis utfaset til fordel for versjon 1.0, og noen institusjoner startet direkte med versjon 1.0. Endringen var bl.a. at nye felter for «Røyking før svangerskapet» ble inkludert. Innfasing av versjon 1.1 av fødselsmeldingen har startet sommeren 2015, men innebærer ikke endringer i røykeopplysninger sammenlignet med versjon 1.0. I fødselsmeldingen er det benyttet teksten «Samtykker ikke for røykeopplysninger» for de tilfellene kvinnen motsetter seg at røykeopplysninger blir meldt til MFR. Denne ordlyden er imidlertid ikke i samsvar med MFR-forskriften 1-7, andre ledd som lyder: Side 2

5 «Medisinsk fødselsregister kan, hvis kvinnen ikke motsetter seg det, etter å ha fått informasjon om hvordan slike opplysninger behandles i Medisinsk fødselsregister, inneholde opplysninger om kvinnens 1. yrkesmessige forhold, 2. røykevaner, 3. bruk av alkohol og andre rusmidler i svangerskapet.» Mor kan altså motsette seg (har reservasjonsrett mot) at røykeopplysninger blir registrert, men trenger ikke å avgi samtykke til at opplysningene blir registrert. Ved revisjon av fødselsmeldingen skal teksten «Motsetter seg røykeopplysninger» benyttes. Hva som skal fylles ut i de ulike feltene på fødselsmeldingen defineres i «Veileder til utfylling av melding til Medisinsk fødselsregister» Pkt. 3.2 Om svangerskap og mors helse Feltnavn Verdier Utfylling Samtykker ikke for røykeopplysninger Røykte mor før sv.sk. begynnelse? Antall sigaretter daglig før sv.sk. begynnelse Røykte mor i sv.sk. første trimester? Antall sigaretter daglig i sv.sk. første trimester Røykte mor i sv.sk. siste trimester? Antall sigaretter daglig i sv.sk. siste trimester 1 Avkrysset/True 2 Ikke avkrysset/false 2 Nei 3 Av og til 4 Daglig 2 Nei 3 Av og til 4 Daglig 2 Nei 3 Av og til 4 Daglig Angis dersom mor motsetter seg at røykevaneopplysningene meldes. Kommentar: I den reviderte versjonen av meldingen skal feltet hete «Motsetter seg røykeopplysninger», jf. MFR forskriften. Gjelder tiden umiddelbart før mor ble gravid. 3 Av og til brukes for røyking sjeldnere enn daglig. Gjelder tiden umiddelbart før mor ble gravid. Omtrentlig antall sigaretter daglig anføres i tallboksene. Hentes fortrinnsvis fra Helsekort for gravide og angir røykevaner ved første svangerskapskontroll. 3 Av og til brukes for røyking sjeldnere enn daglig. Omtrentlig antall sigaretter daglig ved første svangerskapskontroll anføres i tallboksene. Hentes fortrinnsvis fra Helsekort for gravide og angir røykevaner i siste trimester (ca. uke 36) 3 Av og til brukes for røyking sjeldnere enn daglig. Omtrentlig antall sigaretter ved 36. svangerskapsuke anføres i tallboksene. Side 3

6 Intensjonen er at opplysninger om mors (kvinnens) røykevaner skal hentes fra Helsekort for gravide og benyttes i melding av fødsel til MFR. Det er ikke fullt samsvar i spørsmålstillingen rundt røykeopplysninger mellom Helsekort for gravide og melding av fødsel til MFR, noe som kan medføre en usikkerhet i rapporteringen. I noen tilfeller vil det være nødvendig å supplere med informasjon fra den fødende, spesielt når helsekortet ikke er tilgjengelig for sykehuspersonellet. Helsekort for gravide, versjon som gjelder til og med 2015 (Skjema IS ): Helsedirektoratet har innført en ny papirversjon av helsekort for gravide fra og med 1. desember 2015, skjema IS På helsekortet for gravide etterspørres livsvaner. Kryssboksene for røyking fylles sannsynligvis ut ved første svangerskapskontroll og angir situasjonen på dette tidspunktet. Skjemaet mangler fullt sett med opplysninger for svangerskapets slutt, og de svangerskapene som avsluttes før 36. uke, kan mangle røykeopplysninger for svangerskapets avslutning. På papirskjema for melding av fødsel til MFR samsvarer feltene «ved sv.sk. begynnelse» rimelig bra med felter for første svangerskapskontroll på helsekortet. Feltet «Ant. sigaretter daglig ved svangerskapets avslutning» vil normalt samsvare rimelig bra med helsekortets felt «Ved ca. 36. uke». Elektronisk skjema for melding av fødsel til MFR inneholder også felter for røykevaner før svangerskapets begynnelse. Disse opplysningene finnes ikke på helsekortet og sykehuspersonellet må spørre mor ved fødsel eller anta på grunnlag av røykeopplysninger ved svangerskapets start fra helsekortet. Fortolkningen av begrepet «før svangerskapets begynnelse» kan nok variere og opplysningene for disse feltene kan som følge av dette være mindre presise enn opplysningene om røyking i svangerskapet. Veilederen definerer imidlertid «før» som umiddelbart før mor ble gravid. Ellers samsvarer «I 1. trimester» og «I 3. trimester» godt med papirmeldingens felter «ved sv.sk. begynnelse» og «ved sv.sk. avslutning». 2 Side 4

7 Analyser/Diagrammer Melding av røykevaneopplysninger Dersom mor motsetter seg at røykevaneopplysningene hennes meldes skal det krysses i feltet «Samtykker ikke for røykeoppl.» på fødselsmeldingen. Figur 1 viser hvordan andelen som motsetter seg at slike opplysninger registreres har variert i perioden til og med for hele landet samlet. Figur 1 Andel som motsetter seg at røykeopplysninger registreres Tilsvarende viser Figur 2 hvordan andelen som motsetter seg at røykeopplysninger registreres varierer mellom helseregioner for den samme perioden. Den svarte linjen viser resultatene for alle helseregionene samlet. Norge Sør-Øst Vest Midt Nord Figur 2 Andel som motsetter seg at røykeopplysninger registreres etter helseregion Side 5

8 For å kunne vurdere om fødeinstitusjonene har sammenlignbare rater for de som motsetter seg at røykeopplysninger registreres er også andelene vist for de største fødeinstitusjonene i landet. Inkludert er de fødeinstitusjonene som vanligvis har rundt 1400 eller flere fødsler per år. Figur 3 til Figur 6 viser resultatene for de fire helseregionene. De svarte linjene viser resultatene for hele helseregionen i hver figur. Helseregion 1: Sør-Øst Sør-Øst Østfold Bærum OUS Ullevål OUS Riks Sør-Øst Drammen Vestfold Telemark Kristiansand Figur 3 Andel som motsetter seg at røykeopplysninger registreres, Helse Sør-Øst Helseregion 2: Vest Vest Haugesund Stavanger Haukeland Figur 4 Andel som motsetter seg at røykeopplysninger registreres, Helse Vest Side 6

9 Helseregion 3: Midt-Norge Midt St.Olav Figur 5 Andel som motsetter seg at røykeopplysninger registreres, Helse Midt-Norge Helseregion 4: Nord Nord Tromsø Figur 6 Andel som motsetter seg at røykeopplysninger registreres, Helse Nord Side 7

10 Tilsvarende er andelene som motsetter seg at røykeopplysninger registreres vist for mors (kvinnens) bofylke ved fødsel. Figur 7 til Figur 10 viser resultatene for de ulike helseregionene. De svarte linjene viser resultatene for hele helseregionen. Helseregion 1: Sør-Øst Helse Sør-Øst Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Helse Sør-Øst Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Figur 7 Andel som motsetter seg at røykeopplysninger registreres etter bofylke, Helse Sør-Øst Helseregion 2: Vest Helse Vest Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Figur 8 Andel som motsetter seg at røykeopplysninger registreres etter bofylke, Helse Vest Side 8

11 Helseregion 3: Midt-Norge Helse Midt-Norge Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Figur 9 Andel som motsetter seg at røykeopplysninger registreres etter bofylke, Helse Midt-Norge Helseregion 4: Nord Helse Nord Nordland Troms Finnmark Figur 10 Andel som motsetter seg at røykeopplysninger registreres etter bofylke, Helse Nord Side 9

12 % Elektroniske meldinger % Elektroniske meldinger Overgang fra papirmelding til elektronisk melding av fødsler I løpet av perioden har det vært en gradvis endring i fødejournalsystemer og melderutinene med endring fra melding per papir til elektronisk melding. Figur 11 viser hvordan andelen elektroniske fødselsmeldinger har endret seg i perioden til for de ulike helseregionene, samt for hele landet samlet (svart linje). Papirskjemaet var i bruk av OUS Ullevål til 31. mars, og først fra 1. april meldte alle landets fødeinstitusjoner elektronisk til MFR. Tallene for 2015 så langt viser at 99,7 % av alle fødselsmeldinger er elektroniske. Norge Sør-Øst Vest Midt Nord Figur 11 Andel fødselsmeldinger meldt elektronisk etter helseregion Variasjon i andel elektroniske meldinger mellom fødeinstitusjonene i hver helseregion er vist i Figur 12 til Figur 15. Igjen er det resultatene for de største fødeinstitusjonene som er vist. Helseregion 1: Sør-Øst Sør-Øst Østfold Bærum OUS Ullevål OUS Riks Drammen Vestfold Telemark Kristiansand Figur 12 Andel fødselsmeldinger meldt elektronisk, Helse Sør-Øst Side 10

13 % Elektroniske meldinger % Elektroniske meldinger Helseregion 2: Vest Vest Haugesund Stavanger Haukeland Figur 13 Andel fødselsmeldinger meldt elektronisk, Helse Vest Helseregion 3: Midt-Norge Midt St. Olav Figur 14 Andel fødselsmeldinger meldt elektronisk, Helse Midt-Norge Side 11

14 % Elektroniske meldinger Helseregion 4: Nord Nord Tromsø Figur 15 Andel fødselsmeldinger meldt elektronisk, Helse Nord Mer om helseregion Sør-Øst Oslo universitetssykehus I forbindelse med at Oslo universitetssykehus endret sine meldeformater til Medisinsk fødselsregister 1. april, endret andelen kvinner som «motsetter seg at opplysninger om røykevaner blir registrert» til registeret betraktelig: Ved overgangen fra papirformat (papirskjema ved Ullevål) til det elektroniske systemet Partus, ble det meldt lavere andel «motsetter seg», mens ved overgang fra et gammelt elektronisk system (Obstetrix ved Rikshospitalet) til Partus ble det meldt en høyere andel «motsetter seg», se Tabell 1. Vi ser også at denne andelen varierer etter mors fødeland, her eksemplifisert ved Norge eller Somalia. Data om mors røykevaner i Medisinsk fødselsregister blir derfor vanskelig å tolke. Tabell 1. Andel fødsler meldt med at kvinnen «motsetter seg at opplysninger om røykevaner blir registrert» i Medisinsk fødselsregister. Oslo universitetssykehus før og etter innføringen av Partus 1. april. Kilde: Medisinsk fødselsregister, september 2015 Periode Institusjon, meldesystem Andel meldt «motsetter seg» etter kvinnens fødeland Norge Somalia Alle Apr/ - Mar/ Ullevål, papir 66,1 % 73,2 % 66,8 % Apr/ - Mar/2015 Ullevål, Partus 12,4 % 36,2 % 15,9 % Apr/ - Mar/ Rikshospitalet, Obstetrix 0,1 % 0,0 % 0,0 % Apr/ - Mar/2015 Rikshospitalet, Partus 13,4 % 24,6 % 14,3 % Side 12

15 Fødselsvekt og mors (kvinnens) fødeland Gjennomsnittsvekt for nyfødte er vist i Figur 16 for perioden til. De heltrukne linjene viser gjennomsnittsvekten for alle nyfødte, mens de stiplede linjene viser gjennomsnittsvekten for nyfødte der det er registrert at mor motsetter seg at røykeopplysninger registreres. De svarte linjene viser resultater for alle uavhengig av mors fødeland, mens de grønne og røde linjene viser resultatene for hhv. kvinner som selv er født i Norge og kvinner født i utlandet. Figur 16 Gjennomsnittlig fødselsvekt for nyfødte etter mors fødeland En økende andel av fødekvinnene i Norge er selv ikke født i Norge. Opplysninger om mors (kvinnens) fødeland hentes fra Det sentrale folkeregister. Siden tusenårsskiftet er andel fødsler av mødre som selv ikke er født i Norge nær doblet. Andelen fødsler av utenlandskfødte mødre er størst i Helse Sør-Øst. Se artikkel i fødselsnytt nr. 2/ Side 13

16 Figur 17 viser hvordan andelen fødsler etter mors fødeland har variert i perioden til, der de utenlandskfødte mødrenes (kvinnenes) fødeland er delt inn i 7 ulike regioner. Denne regioninndelingen benyttes også i MFR sin statistikkbank, og regionene er definert av Global Burden of Disease (GBD) prosjektet 3. Inndelingen av land er vedlagt bakerst i denne rapporten. Figur 17 Andel fødsler etter mors fødeland 3 Side 14

17 Figur 18 viser andelen der det er registrert at mor motsetter seg at røykeopplysninger registreres i perioden til for hele landet samlet, og etter om mors fødeland er Norge eller utland/ukjent. Alle Norge Utland/ukjent Figur 18 Andel som motsetter seg at røykeopplysninger registreres etter mors fødeland I Figur 19 er mors fødeland delt inn i de ulike GBD-regionene og andelen der det er registrert at mor motsetter seg at røykeopplysninger registreres vises for de ulike regionene. Norge Høyinnteksland Sentral/Øst-Europa og Sentral-Asia Afrika sør for Sahara Nord-Afrika og Midt-Østen Sør-Asia Sørøst/Øst-Asia og Oseania Latin-Amerika Ukjent Figur 19 Andel som motsetter seg at røykeopplysninger registreres etter mors fødeland inndelt i GBD-regioner Side 15

18 Oppsummering Prevalensen av mødre hvor det er registrert at de motsetter seg at røykeopplysninger registreres har forandret seg over tiden fra røykevaner kunne registreres i MFR () frem til og med. I denne perioden har fødeinstitusjonene gått over fra å bruke papirmelding (IK-1002) til å bruke elektronisk melding (versjoner 0.51, 1.0 til 1.1) av fødsler til MFR. Figur 1 til Figur 10 viser at det er til dels store forskjeller mellom helseregioner, mellom fødeinstitusjoner og mellom geografiske områder i perioden. Resultatene for hele landet i Figur 1 viser en topp i med en andel på 18,9 % som er registrert med at mor (kvinnen) motsetter seg at røykeopplysninger registreres. Denne andelen har falt til 10,9 % i, og tallene for 2015 så langt viser en ytterligere nedgang, til en andel på 8,2 %. Endringen fra papirbasert til elektronisk melding i fødeinstitusjonene kan ha påvirket rapporteringen av mors (kvinnens) røykeopplysninger. Dette er noe vi ser spesielt tydelig ved OUS. I Figur 3 ser vi at andelen fødsler ved OUS Ullevål som er registrert med at mor (kvinnen) motsetter seg at røykeopplysninger registreres lå på rundt 60 % i store deler av perioden hvor institusjonen meldte per papir ( til april ), mens andelen falt drastisk på det tidspunktet registreringsrutinene ble endret fra papirmelding til elektronisk melding ved OUS Ullevål (april ) årgangen vil bli den første hele årgangen hvor OUS Ullevål har meldt elektronisk, og tallene for 2015 så langt viser en ytterligere nedgang, til en andel på 13,0 % som motsetter seg at røykeopplysninger registreres. De siste årene har Ullevål meldt ca. 12 % av fødslene i landet, og endringer i deres registreringsrutiner og rapportering vil kunne påvirke tallene for hele landet samlet. Samtidig med at Ullevål begynte med elektronisk melding, skiftet også OUS Rikshospitalet fra det elektroniske fødejournalsystemet Obstetrix til systemet Partus. I Figur 3 og Tabell 1 viser resultatene fra OUS Rikshospitalet en økning i andelen som er registrert med at mor (kvinnen) motsetter seg at røykeopplysninger registreres. Tallene for 2015 så langt viser at Rikshospitalet har en andel på 8,1 % som er tilnærmet lik andelen for hele landet. Gjennomsnittsvekten for nyfødte har endret seg fra 3539 gram i til 3486 gram i. Figur 16 viser nedgangen i fødselsvekt for nyfødte blant alle fødekvinner samlet og for norske og utenlandskfødte mødre hver for seg. Figuren viser at den gjennomsnittlige fødselsvekten på barn av mødre hvor det er registrert at de motsetter seg at røykeopplysninger registreres, er lavere enn for barn av mødre hvor røykeopplysninger registreres, uavhengig av mors (kvinnens) registrerte røykevaner. Andelen av fødekvinner som selv er født i Norge har gått ned fra 83,8 % i til 71,0 % i (Figur 17). Immigrantkvinnene er i større grad representert i gruppen av fødekvinner hvor det er registrert at de motsetter seg at røykeopplysninger registreres, enn i den generelle fødepopulasjonen. Figur 18 og Figur 19 viser hvordan andelen fødsler hvor det er registrert at mor motsetter seg at røykeopplysninger registreres varierer mellom de ulike regionene for mors fødeland. Kvinner født i Sør-Asia og Afrika sør for Sahara har hatt den høyeste andelen gjennom perioden, etterfulgt av Nord-Afrika og Midtøsten. Det er nærliggende å anta at det for en betydelig del av disse immigrantkvinnene kan være kommunikasjonsproblemer som gjør at det ikke blir rapportert røykevaner om dem til Medisinsk fødselsregister. Side 16

19 Vedlegg Mors fødeland 8 Regioner Norge og resten av verden inndelt i 7 superregioner definert av Global Burden of Disease (GBD). Nr. Region Land 1 Norge NORGE 2 Høyinntektsland ANDORRA, ARGENTINA, AUSTRALIA, BELGIA, BRUNEI, CANADA, CHILE, DANMARK, FINLAND, FRANKRIKE, FÆRØYENE, GIBRALTAR, GRØNLAND, GUERNSEY, HELLAS, IRLAND, ISLAND, ISRAEL, ITALIA, JAPAN, JERSEY, KYPROS, LIECHTENSTEIN, LUXEMBURG, MALTA, MAN, MONACO, NEDERLAND, NEW ZEALAND, PORTUGAL, SAN MARINO, SINGAPORE, SPANIA, STORBRITANNIA, SVEITS, SVERIGE, SØR-KOREA, TYSKLAND, URUGUAY, USA, VATIKANSTATEN, ØSTERRIKE 3 Sentral-Europa, Øst-Europa og Sentral-Asia ALBANIA, ARMENIA, ASERBAJDSJAN, BOSNIA-HERCEGOVINA, BULGARIA, ESTLAND, GEORGIA, HVITERUSSLAND, KASAKHSTAN, KIRGISISTAN, KOSOVO, KROATIA, LATVIA, LITAUEN, MAKEDONIA, MOLDOVA, MONGOLIA, MONTENEGRO, POLEN, ROMANIA, RUSSLAND, SERBIA, SERBIA OG MONTENEGRO, SLOVAKIA, SLOVENIA, TADSJIKISTAN, TSJEKKIA, TURKMENISTAN, UKRAINA, UNGARN, USBEKISTAN 4 Afrika sør for Sahara ANGOLA, BENIN, BOTSWANA, BURKINA FASO, BURUNDI, DEN SENTRALAFRIKANSKE REPUBLIKK, DET BRITISKE OMRÅDET I INDIAHAVET, DJIBOUTI, EKVATORIAL-GUINEA, ELFENBENSKYSTEN, ERITREA, ETIOPIA, GABON, GAMBIA, GHANA, GUINEA, GUINEABISSAU, KAMERUN, KAPP VERDE, KENYA, KOMORENE, KONGO, KONGO-BRAZZAVILLE, LESOTHO, LIBERIA, MADAGASKAR, MALAWI, MALI, MAURITANIA, MAURITIUS, MAYOTTE, MOSAMBIK, NAMIBIA, NIGER, NIGERIA, RWANDA, RÉUNION, SENEGAL, SEYCHELLENE, SIERRA LEONE, SOMALIA, ST. HELENA, SWAZILAND, SÃO TOMÉ OG PRÍNCIPE, SØR-AFRIKA, SØR-SUDAN, TANZANIA, TOGO, TSJAD, UGANDA, ZAMBIA, ZIMBABWE 5 Nord-Afrika og Midtøsten ALGERIE, BAHRAIN, DE FORENTE ARABISKE EMIRATER, DET PALESTINSKE OMRÅDET, EGYPT, IRAK, IRAN, JEMEN, JORDAN, KUWAIT, LIBANON, LIBYA, MAROKKO, OMAN, QATAR, SAUDIARABIA, SUDAN, SYRIA, TUNISIA, TYRKIA, VEST-SAHARA 6 Sør-Asia AFGHANISTAN, BANGLADESH, BHUTAN, INDIA, NEPAL, PAKISTAN 7 Sørøst-Asia, Øst-Asia og Oseania AMERIKANSK SAMOA, CHRISTMASØYA, COOKØYENE, FIJI, FILIPPINENE, FRANSK POLYNESIA, GUAM, HONGKONG, INDONESIA, KAMBODSJA, KINA, KIRIBATI, KOKOSØYENE, LAOS, MACAO, MALAYSIA, MALDIVENE, MARSHALLØYENE, MIKRONESIAFØDERASJONEN, MINDRE STILLEHAVSØYER (AM.), MYANMAR/BURMA, NAURU, NIUE, NORD-KOREA, NORDMARIANENE, NORFOLKØYA, NY-CALEDONIA, PALAU, PAPUA NYGUINEA, PITCAIRN, SALOMONØYENE, SAMOA, SRI LANKA, TAIWAN, THAILAND, TOKELAU, TONGA, TUVALU, VANUATU, VIETNAM, WALLIS- OG FUTUNAØYENE, ØST-TIMOR 8 Latin-Amerika og Karibia ANGUILLA, ANTIGUA OG BARBUDA, ARUBA, BAHAMAS, BARBADOS, BELIZE, BERMUDA, BOLIVIA, BONAIRE,SABA,SINT, BRASIL, CAYMANØYENE, COLOMBIA, COSTA RICA, CUBA, CURACAO, DE AMERIKANSKE JOMFRUØYENE, DE BRITISKE JOMFRUØYENE, DE NEDERLANDSKE ANTILLENE, DEN DOMINIKANSKE REPUBLIKK, DOMINICA, ECUADOR, EL SALVADOR, FALKLANDSØYENE, FRANSK GUYANA, GRENADA, GUADELOUPE, GUATEMALA, GUYANA, HAITI, HONDURAS, JAMAICA, MARTINIQUE, MEXICO, MONTSERRAT, NICARAGUA, PANAMA, PARAGUAY, PERU, PUERTO RICO, SAINTPIERRE-ET- MIQUELON, SINT MAARTEN, ST. BARTHÉLEMY, ST. KITTS OG NEVIS, ST. LUCIA, ST. MARTIN, ST. VINCENT OG GRENADINENE, SURINAM, TRINIDAD OG TOBAGO, TURKS- OG CAICOSØYENE, VENEZUELA Side 17