Urd årsrapport 2015 AU-URD Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 30

Transkript

1 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 30

2 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 2 av 30

3 Innhold 1 Feltets status Generelt Produksjon av olje og gass Oppfølging av utslippstillatelser for Norne hovedfelt med satellitter Overskridelser av utslippstillatelser / avvik Kjemikalier prioritert for substitusjon Status for nullutslippsarbeidet Brønnstatus Forbruk og utslipp knyttet til boring Bore- og brønnaktivitet Boring med vannbasert borevæske Boring med oljebasert borevæske Olje og oljeholdig vann Organiske forbindelser og tungmetaller Bruk og utslipp av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp Usikkerhet i kjemikalierapportering Evaluering av kjemikalier Oppsummering av kjemikaliene Substitusjon av kjemikalier Bore- og brønnbehandlingskjemikalier Hjelpekjemikalier Bruk og utslipp av miljøfarlige stoff Kjemikalier som inneholder miljøfarlige stoff Stoff som står på Prioritetslisten som tilsetninger og forurensninger i produkter Brannskum Forbrenningsprosesser og utslipp til luft Generelt Forbrenningsprosesser Utslipp ved lagring og lasting av olje Diffuse utslipp og kaldventilering Bruk og utslipp av gassporstoff Utilsiktede utslipp Utilsiktede utslipp av oljer Utilsiktede utslipp av kjemikalier Utilsiktede utslipp til luft Avfall Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 3 av 30

4 9.1 Generelt Farlig avfall Vedlegg Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 4 av 30

5 1 Feltets status 1.1 Generelt Urd er et oljefelt i Norskehavet, og omfatter utbygging av brønnrammer på havbunnen som er knyttet opp mot Norneskipet. Feltet består av satellittene Stær og Svale i blokk 6608/10. Utvinningstillatelse ble gitt i Eierandelen på Urd er fordelt som følger: Statoil %, Petoro 24.54%, Eni Norge %. Figur 1.1 Satellittenes plassering i forhold til Norne feltet og Norneskipet Feltet ble funnet i 2000 og ligger på ca. 380 meters dyp. Urd er bygget ut med en bunnramme på Stær og to bunnrammer på Svale, se Figur 1.1. Svale er den største strukturen og ligger ca. 10 km nordøst for Norne. Stær ligger mellom Svale og Norne. I alt er det planlagt fem oljeproduserende og tre vanninjiserende brønner på Urd. Urd-feltet ble satt i produksjon 8. november Brønnstrømmen fra Svale og Stær transporteres i en felles rørledning til Norneskipet. Her prosesseres oljen sammen med olje fra Norne og øvrige satellittfelter. Produsert olje lagres på Norneskipet før lasting til tankskip og videre frakt til markedet. Produksjonsbrønnene har gassløft, hvor gass injiseres fra Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 5 av 30

6 Norneskipet for å gjøre brønnstrømmen lettere og øke produksjonen. Gassen eksporteres sammen med gass fra Norne gjennom rørledningen Åsgard Transport til Kårstø-anlegget i Rogaland for videre behandling. Denne årsrapporten gjelder for Urd-feltet, og omfatter utslipp fra følgende installasjoner: Urd (Stær og Svale) Deepsea Bergen (borerigg) Seven Viking (IMR) Alt utslipp i forbindelse med produksjon fra feltet skjer fra Norneskipet. Disse utslippene rapporteres i årsrapport for Norne i henhold til Miljødirektoratets Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs (M , oppdatert 2015) og Norsk Olje og Gass Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering (044, oppdatert 2015). Flyteriggen Deepsea Bergen boret et sidesteg fra brønnen NO 6608/10-H-1 AH i Brønnbanen som ble boret var NO 6608/10-H-1 BH. Forbruk og utslipp av rigg-, bore-og brønn kjemikalier, forbrenning av diesel og produksjon av avfall fra Deepsea Bergen på Urd-feltet i 2015 rapporteres i denne årsrapporten. I tillegg rapporteres en brønnbehandling fra IMR fartøyet Seven Viking. Norne, Urd, skuld og Alve går under samme utslippstillatelse. Forbruk og utslipp av kjemikalier på alle felt summeres derfor i Nornes årsrapport kapittel 1. Kontaktpersoner: Drift: Silje Gry Hanssen, telefon , e-post: sghan@statoil.com Boring & Brønn: Janne Lise Myrhaug, telefon: , e-post: jlmy@statoil.com Boring & Brønn: Veronique Aalmo, telefon: , e-post: veaal@statoil.com Myndighetskontakt: Unni Sandbakken, e-post: hnom@statoil.com Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 6 av 30

7 1.2 Produksjon av olje og gass Hydrokarboner fra Urd transporteres til Norneskipet, hvor oljen blir prosessert. Gass eksporteres gjennom rørledningen Åsgard Transport til Kårstø-anlegget i Rogaland for videre behandling. Tabell 1.3 gir status over produksjonen av olje, gass og vann for Det er ikke forbruk av gass eller vann på Urd, og tabell 1.2. er derfor ikke aktuell. Tabell 1.3: Status produksjon Måned Brutto olje [Sm3] Netto olje [m3] Brutto kondensat [Sm3] Netto kondensat [Sm3] Brutto gass [Sm3] Netto gass [Sm3] Vann [m3] Netto NGL [Sm3] Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Sum Figur 1.1 viser produksjon av olje og gass fra Urd, historisk og prognoser fra RNB2016. Fig. 1.1 Produksjon fra Urd historikk og prognoser Oppfølging av utslippstillatelser for Norne hovedfelt med satellitter Urd er inkludert i Nornes tillatelser for aktivitet etter forurensingsloven og kvotepliktige utslipp. Tabell 1.4 viser gjeldende tillatelser for Norne inklusiv Urd pr Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 7 av 30

8 Oppdateringer og endringer i Nornes utslippstillatelser, samt søknader i 2015 omfatter: Søknad om tillatelse til bruk av kjemikalie for H2S fjerning og utslipp fra mobile rigger, datert , samt endring av søknaden datert Søknad om endring i utslippstillatelse krav til beredskap, datert Søknad om unntak fra HOCNF krav og tillatelse til bruk og utslipp av Uniway LI62, datert Søknad utvidet tillatelse til bruk av Uniway LI62, datert Oppdatert utslippstillatelse Uniway LI62, beredskap og NMVOC, datert Oppdatert utslippstillatelse endring i gul ramme og NOx mobile rigger, Oppdatert tillatelse til kvotepliktige utslipp , datert Tabell 1.4 Gjeldende utslippstillatelser fra Miljødirektoratet for Norne hovedfelt med satellitter Tillatelser Dato gjeldende tillatelse Statoil referanse Tillatelse etter forurensningsloven for Norne med satellittene Urd, Alve, Marulk, Melke og Skuld (Tillatelse gitt ) Endringsnr. 13 AU-NOR og AU-NOR Oppdatert tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for Norne (tillatelse gitt ) , V2 AU-DPN ON NOR Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven, til midlertidig bruk og utslipp av smørefettet Uniway LI61, samt unntak krav om HOCNF AU-NOR For oppfølging av utslippstillatelse se årsrapport for Norne der forbruk og utslipp aor alle felt som knyttes til felles tillatelse beskrives. 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser / avvik Det har ikke vært overskridelser eller avvik fra utslippstillatelse på Urd i Kjemikalier prioritert for substitusjon Tabell 1.5 gir en oversikt over kjemikalier benyttet på Urd i 2015, som i henhold til Miljødirektoratets kriterier, skal vurderes spesielt for substitusjon. For produksjonskjemikalier vises det til tilsvarende tabell i årsrapport for Norne. Tabell 1.5 Kjemikalier prioritert for substitusjon Kjemikalie Miljøkategori Status substitusjon Nytt kjemikalie Subsea Hydraulikkvæske Oceanic HW443 ND Gul Det er ikke funnet substitusjonsprodukter for subsea hydraulikkvæsker med bedre miljøklassifisering. Alternativ ikke dentifisert Operatørens frist - Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 8 av 30

9 Bore og brønn kjemikalier Diesel 0 Svart Geltone II Rød BDF-513 Rød JET-LUBE HPHT THREAD COMPOUND 102 Gul Y2 Duratone E Gul Y2 Svart komponent i dette produktet er et lovpålagt fargestoff som tilsettes avgiftsfri diesel. Diesel benyttes i brønnbehandling og tilbakeproduseres til produksjonsenhet. Det vil dermed ikke være utslipp til sjø av diesel. Brukes i oljebasert borevæske. Organoleire har av natur gul Y2 eller rød klassifisering. Kun et gult Y2 produkt er identifisert som substitutt. Siden produktet er gult Y2 fortsetter ikke jobben med dette produktet. BDF-513 benyttes i oljebasert mudet gult produkt BDF-610 er blitt identifisert som substitutt, men en er ikke sikker på om dette vil dekke alle bruk. De tekniske egenskapene til produktet må undersøkes nærmere. Feltforsøk utført i plan for utskiftning 2016 Produktet er et gjenggefett som har vist seg å ha bedre egenskaper enn gult alternativ. I praksis er produktene like egenskaper på miljø. Ingen plan om utfasing. Duratone E benyttes i oljebasert borevæske. Organoleire vil av natur være y2 eller rød. En ser på muligheten for å substituere olganoleier systemer med gult leirefritt system Alternativ ikke identifisert Betydelig mer miljøvennlig kjemikalie ikke identifisert BDF Status for nullutslippsarbeidet Deepsea Bergen I 2009 ble det gjennomført en tett rigg inspeksjon av Deepsea Bergen. Riggen er av eldre modell og har kun ett lukket dren-system knyttet til boredekk. Resten av dekksområdene var i 2009 rutet til sjø. I 2011 ble det gjennomført en Miljøverifikasjon av riggen med oppfølging av Tett-Rigg fra Deepsea Bergen har gjennomført et krafttak å redusere utslipp til sjø ved å innføre lukket dren til enhver tid og belegge arbeidstillatelse på alle opererbare dren. Antall dren på dekk er redusert til et håndterbart antall ved å sveise disse permanent igjen. Dren er merket med farge som viser skjebne til drenet. Det er også utarbeidet en Tett-rigg håndbok med bilder av potensielle utslippspunkter for å øke kunnskapen hos personalet for hvor en har størst risiko for uhellsutslipp. Tett rigg håndboken inneholder også drenkart med soneinndeling for risiko. Ingen åpne dren ble observert i verifikasjonsperioden, og fokus og forståelse for når et dren kan åpnes med arbeidstillatelse er tilfredsstillende. I 2014 startet arbeidet med å etablere et slangeregister om bord. Områder med størst risiko for utslipp, som moonpool, boredekk og kraner over åpen sjø ble prioritert. Slangeregisteret er en del av det generelle vedlikeholdssystemet på riggen. Arbeid med slangeregister og bytte av slanger er noe som er kontinuerlig og har vist seg å ha en god effekt på reduksjon i uhellsutslipp. Deepsea Bergen var i 2015 inne på 5-års klassing og i den forbindelse ble det byttet ut en del utstyr på boredekk som er utsatt for mekanisk slitasje- noe som har gitt ytterligere forbedring og positivt utslag på antall uhellsutslipp ifm slanger og koblinger. I forbindelse med Miljødirektorates tilsyn i 2015 med DSB ble det avdekket en del mangler på feil organisasjonsnummer og feil bruk av avfallskoder. Som tiltak og for å sikre bruk av riktig organisasjonsnummer på deklarasjonsskjema når Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 9 av 30

10 rigger flyttes mellom felt ble det gjort en oppgang på intern kommunikasjon og laget rutiner mellom avfallsansvarlig på rigg og Statoil logistikk. Det er også gjort en oppgang med avfallskontraktør omkring varsling om avvik, slik at evt. feilføringer i deklarasjon avviks håndteres i Statoil synergi på lik linje som andre avvik, og at avviket adresseres til rigg for korrigering og læring. Odfjell, kontraktør for Deepsea Bergen, har igangsatt oppdatering av kursplan og vil gjennomføre kursing på avfall for relevant personell om bord på riggen, samt gjennomført en oppdatering av riggens avfallsplan. Fra 2016 vil også avfallshåndtering inngå som en egen KPI på riggnivå. Med dette vil Odfjell sette fokus på, og gi avfallshåndtering et generelt løft på Deepsea Bergen. 1.7 Brønnstatus Urd har 5 oljeprodusenter, og en brønn som krever intervensjoner for å kunne settes i produksjon. I tillegg har Urd 3 vanninjektorer og to injektorer som krever brønnintervensjoner for å komme i drift igjen. Tabell 1.6 gir en oversikt over brønnstatus på Urd pr Tabell 1.6 Brønnstatus Innretning Gassprodusent Oljeprodusent Vanninjektor Urd Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 10 av 30

11 2 Forbruk og utslipp knyttet til boring 2.1 Bore- og brønnaktivitet Deepsea Bergen gjennomførte boring av brønnbane 6608/10-H-1 BH fra brønnbane 6608/10-H-1 AH i Bore- og brønnoperasjoner er listet i 2.0. Vedlikeholds- og inspeksjonsfartøyet Seven Viking har i tillegg utført en brønnbehandling på feltet i Tabell 2.0 Bore- og brønnoperasjoner på Urd i 2015 Rigg/fartøy Brønn Operasjon Borevæske Deepsea Bergen NO 6608/10-H-BH Boring og komplettering Oljebasert borevæske Deepsea bergen NO 6608/10-H-AH Legge tilrette fro sidesteg Vannbasert borevæske Seven Viking NO 6608/10-J3-AH Brønnbehandling NA 2.2 Boring med vannbasert borevæske Det er benyttet vannbasert borevæske i brønnbane 6608/10-H-1 AH for å gjøre klart til sidesteg på brønnen 6608/10-H-1 BH i Det er ikke generert kaks i forbindelse med bruk av denne vannbaserte borevæska. Borevæske forbrukt er vist i Tabell 2.1. Tabell 2.1: Bruk og utslipp av borevæske ved boring med vannbasert borevæske Borevæske Brønnbane Utslipp av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall etterlatt i hull eller tapt i formasjon Totalt forbruk av borevæske 6608/10-H-1 AH 0,00 0,00 375,10 0,00 375,10 SUM 0,00 0,00 375,10 0,00 375, Boring med oljebasert borevæske Deepsea Bergen gjennomførte boring av brønnbane 6608/10-H-1 BH med sidesteg fra brønnbane 6608/10-H-1 AH med oljebasert borevæske i Forbrukt borevæske og kaksdistribusjon er vist i Tabell 2.3 og 2.4. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 11 av 30

12 Tabell 2.3: Bruk og utslipp av borevæske ved boring med oljebasert borevæske Borevæske Utslipp av Borevæske til etterlatt i hull Brønnbane borevæske til sjø Borevæske injisert land som avfall eller tapt i formasjon Totalt forbruk av borevæske 6608/10-H-1 BH 0,00 0,00 587,45 512, ,85 SUM 0,00 0,00 587,45 512, ,85 Tabell 2.4: Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Total mengde Teoretisk kaks Utslipp Kaks Brønnbane Lengde [m] hullvolu m [m3] generert av kaks til injisert sjø Kaks sendt til land Importert Eksporter kaks fra t kaks til annet felt annet felt 6608/10-H-1 BH 2 248,00 142,47 407,45 0,00 0,00 407,45 0,00 SUM 2 248,00 142,47 407,45 0,00 0,00 407,45 0,00 3 Olje og oljeholdig vann Det er ingen direkte utslipp av produsertvann fra Urd. Produsertvann sendes i brønnstrømmen til Norneskipet der vannet separeres fra oljen, renses og slippes til sjø. Utslipp til sjø knyttet til prosessering fra Urd er behandlet i utslippstillatelse gjeldende for Norne, og rapporteres i deres årsrapport. Det er ikke rapportert utslipp av drenasjevann for Deepsea Bergen. Riggen var kun på feltet i en kortere periode, og ingen volumer ble sluppet til sjø mens riggen var på feltet. Tabell 3.1.a: Utslipp av oljeholdig vann Vanntype Totalt vannvolum [m3] Midlere oljeinnhold [mg/l] Eksportert prod vann [m3] Olje til sjø Injisert vann [m3] Vann til sjø [m3] Produsert Fortrengning Drenasje Annet Sum Importert prod vann [m3] 3.1 Organiske forbindelser og tungmetaller Utslipp til sjø knyttet til prosessering fra Urd rapporteres i årsrapport for Norne. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 12 av 30

13 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier knyttet til produksjonen fra Urd rapporteres i årsrapport for Norne Dette gjelder kjemikaliegruppene B, C, E og G. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Error! Reference source not found.tabelll 4.1 viser samlet forbruk, utslipp og injiserte mengder av kjemikalier på Urd for Mengdene er oppgitt som handelsvare, og er fordelt på Miljødirektoratets standard funksjonsgrupper. Figur 4.1 viser historisk forbruk, utslipp og injiserte mengder på Urd. Variasjoner i volum skyldes hovedsakelig variasjoner i bore- og brønnaktiviteten på feltet, da kjemikalier relatert til produksjon rapporteres i årsrapport for Norne. Tabell 4.1: Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Gruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore- og brønnkjemikalier 1 709,90 42,17 0,00 B Produksjonskjemikalier C Injeksjonsvannkjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier 11,03 0,61 0,00 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H Kjemikalier fra andre produksjonssteder K Reservoarstyring SUM 1 720,93 42,77 0,00 Figur 4.1 Historisk oversikt over forbruk, utslipp og injiserte kjemikaliemengder på Urd Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 13 av 30

14 4.2 Usikkerhet i kjemikalierapportering Basert på undersøkelser er det fremkommet at usikkerhet i kjemikalierapportering hovedsakelig kan knyttes til to faktorer usikkerhet i produktsammensetning og volumusikkerhet. Størst usikkerhet i kjemikalierapporteringen er knyttet til HOCNF hvor to forhold er identifisert. Kjemiske produkter rapporteres på komponentnivå og HOCNF er kilden til disse data der produktenes sammensetning oppgis i intervaller. Rapporterte mengder beregnes ut fra intervallenes gjennomsnitt, mens faktisk innhold i produktene kan være forskjellig fra midten i intervallet. Dette er et resultat av organiseringen av miljødokumentasjonen, og operatør kan ikke påvirke dette usikkerhetsmomentet i henhold til dagens regelverk. Det andre forholdet er at komponenter i enkelte tilfeller har blitt oppgitt med vanninnhold i HOCNF, noe som medførte overestimering av aktiv kjemikaliemengde i forhold til vann når totalforbruket ble rapportert. SKIM (Samarbeidsforum offshorekjemikalier, industri og myndigheter) anbefalte på sitt møte den 9. september 2010 at stoffer oppføres i seksjon 1.6 i HOCNF uten vann, og at giftighetsresultatene justeres for å vise giftigheten til stoffet uten vann. Denne presiseringen har Statoil formidlet til sine leverandører og implementert praksis med rapportering av produkter der stoffene rapporteres som konsentrater og vannandelen i stoffene slås sammen med resten av vannet i produktet. Mengdeusikkerheten for komponentdata i HOCNF anslås til ± 10 %. Volumusikkerhet relatert til de totale mengdene av kjemikalier som overføres mellom base og båt, båt og offshoreinstallasjon, samt målenøyaktighet på transport- og lagertanker er normalt i størrelsesorden ± 3 %. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 14 av 30

15 5 Evaluering av kjemikalier 5.1 Oppsummering av kjemikaliene Tabell 5.1 viser oversikt over Urds totale kjemikalieforbruk og -utslipp fordelt etter kjemikaliens miljøegenskaper. Figur 5.1 er en grafisk fremstilling av denne fordelingen. Hovedandelen kjemikalier som ble benyttet på Urd i 2015 har Plonor eller gul miljøklassifisering. Tabell 5.1: Forbruk og utslipp av stoff fordelt etter deres miljøegenskaper Mengde brukt Mengde sluppet ut Utslipp Kategori Miljødirektoratets fargekategori Vann 200 Grønn 372,54 7,40 Stoff på PLONOR listen 201 Grønn 900,47 16,85 REACH Annex IV 204 Grønn REACH Annex V 205 Grønn 7,33 0,00 Mangler testdata 0 Svart 0,18 0,00 Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige 1.1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 3,70 0,00 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart 0,00 0,00 To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød 2,24 0,00 Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 6,65 0,00 Kjemikalier som er fritatt økotoksikologisk testing. Inkluderer REACH Annex IV og V 99 Gul 0,10 0,00 Andre Kjemikalier 100 Gul 401,29 17,73 Gul underkategori 1 Forventes å biodegradere fullstendig 101 Gul 24,49 0,79 Gul underkategori 2 Forventes å biodegradere til stoffer som ikke er miljøfarlige 102 Gul 1,93 0,00 Gul underkategori 3 Forventes å biodegradere til stoffer som kan være miljøfarlige 103 Gul Sum 1 720,93 42,77 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 15 av 30

16 Figur 5.1 Forbruk og utslipp av kjemikalier fordelt etter miljøklassifisering Forbruk av svarte kjemikalier på Urd i 2015 skyldes bruk av svarte kjemikalier i lukket system på Deepsea Bergen og Statoil Marine Gassolje i brønnoperasjon. Figur 5.2 viser historisk oversikt over utslipp av kjemikalier fordelt etter miljøklassifisering. Variasjoner i kjemikalieutslipp skyldes antall bore- og brønnaktiviteter på feltet det gjeldende år, samt hvilken type borevæske som benyttes. Figur 5.2 Historisk oversikt over utslipp av stoff fordelt etter miljøklassifisering Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 16 av 30

17 5.2 Substitusjon av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet NEMS Chemicals (heretter kalt NEMS). I NEMS finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor Aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, gul Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lite, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelige for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Fra og med rapporteringsåret 2015 blir stoff dekket av REACH Annex IV og V rapportert i hhv. kategori 204 og 205 (grønne kjemikalier). For tidligere rapporteringsår ble disse stoffene rapportert under kategori 99, gule kjemikalier. Stoffkategori 99 er fremdeles aktiv i NEMS og omfatter nå et begrenset antall stoffer som karakteriseres som uorganiske baser/syrer. Kategori 99 er formelt tatt ut av rapporteringsveilederen, men det forventes at SKIM (Samarbeidsforum offshorekjemikalier, industri og myndigheter) vil kunne komme opp med en omforent anbefaling for fremtidig kategorisering av uorganiske baser/syrer. Inntil videre vil Statoil rapportere stoffene på kategori 99 for å opprettholde konsistens med NEMS-databasen og andre operatørers rapportering. Ihht Aktivitetsforskriften 62 siste ledd er disse uorganiske syrene og basene fritatt fra testing. Under nøytrale ph-betingelser vil de i praksis foreligge som Plonorkjemikalier. Natriumhypokloritt er nylig bestemt omklassifisert fra gul til rød miljøkategori etter en nærmere oppgang av praksis ved angivelse av giftighet i HOCNF-databladene til alle relevante leverandører. Natriumhypokloritt er en uorganisk forbindelse som i konsentrert form er giftig for planktonorganismer og faller dermed inn under rød miljøfareklasse ihht OSPAR- Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 17 av 30

18 kriteriene. I følge brev fra Miljødirektoratet vil omklassifiseringen bli gjeldende fra 1.januar 2016 for alle leverandører, men 1 leverandør har allerede innført omklassifisering som er gjeldende for Hypokloritt kan dermed finnes både som gult og rødt kjemikalie i årsrapporter for Tilsatt og rapporteringspliktig natriumhypokloritt benyttes hovedsaklig som et biocid i sjøvannssystemer for å hindre begroing av biologiske organismer. Hypokloritt er et middel som forbrukes i kontakt med oksyderbart materiale og full effekt oppnås når det er restklor i utløpet. Forbruket fra dosering til utløp vil variere avhengig av hvor rene systemene er, men typisk er det anbefalt dosering på 2 mg/l og restmengde klor i utløpsstrømmen på 0,3-0,7 mg/l. For rapporteringsformål estimeres det en utslippsfaktor på 40% av tilsatt mengde på generell basis. Eventuell hypokloritt tilsatt drikkevann eller hypokloritt produsert in-situ (v/elektroklorinering) er ikke rapporteringspliktig og er ikke inkludert i denne årsrapporten. 5.3 Bore- og brønnbehandlingskjemikalier Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier er basert på miljøregnskapet etter ferdigstilling av hver seksjon eller brønnjobb, og rapporteres inn av kontraktør. Utslipp av kjemikalier er beregnet på bakgrunn av massebalanser av borevæske og mengde kaks som er generert. Det vil være en viss unøyaktighet i disse tallene da det ikke er mulig å måle den eksakte mengden av borevæske som slippes til sjø som vedheng til kaks. Brønnbehandlingskjemikalier Statoil Marine Gassolje (Avgiftsfri Diesel) har svart miljøklassifisering grunnet et myndighetspålagt fargestoff som tilsettes produktet. Avgiftsfri Diesel benyttes av fartøyene til brønnopprenskning og syrebehandling av brønner. Det vil ikke være utslipp av Diesel til sjø da kjemikaliet vil følge brønnstrømmen til Norneskipet og produseres med olje fra reservoar. Bore og brønnkjemikalier Det er benyttet to røde borekjemikalier på Urd I 2015, Geltone II og BDF-513. Kjemikaliene er benyttet i oljebasert borevæske. Det er benyttet to gul y2 kjemikalier på Urd I Duratoen E er benyttet i oljebasert borevæske, mens JET-LUBE HPHT THREAD COMPOUND er benyttet som gjengefett. 5.4 Hjelpekjemikalier Miljøregnskap over riggkjemikalier sendes Statoil månedlig, og rapporteres i Teams av miljøkoordinator. På Urd er kjemikaliene Compenol, HydraWay HWXA 32 og HydraWay HWXA 46 omfattet av kravet om HOCNF for kjemikalier i lukkede systemer. Boreriggen Deepsea Bergen hadde et forbruk på henholdsvis 108,5 kg, 960,3 kg og 5162,5 kg av disse kjemikaliene på Urd i Kjemikalier i lukket system er omsøkt og gitt tillatelse til gjennom rammetillatelse. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 18 av 30

19 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige stoff 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige stoff Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser i henhold til kategori 1-8 i tabell 5.1. Datagrunnlaget er etablert i Environmental Hub (EEH) på stoffnivå. Siden informasjonen er unndratt offentlighet er tabell 6.1. ikke vedlagt rapporten. 6.2 Stoff som står på Prioritetslisten som tilsetninger og forurensninger i produkter Det er ikke tilsatt miljøfarlige komponenter som tilsetning i produkter som er forbrukt på Urd i Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter er listet i tabell 6.3. Mengdene i tabell 6.3 er basert på elementanalyser av produktene og utslippsmengder av det enkelte produkt. Forbindelsene her stammer fra kjemikalier innen bruksområde bore- og brønnkjemikalier. Tabell 6.3: Stoff som står på Prioritetslisten som forurensninge Stoff/komponent A B C D E F G H K Sum Kvikksølv Kadmium 0,0004 0,0004 Bly 0,0006 0,0006 Krom 0,0045 0,0045 Arsen Tributyltinnforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Sum 0,0054 0, Brannskum Det er ikke forbrukt brannskum på Urd i Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 19 av 30

20 7 Forbrenningsprosesser og utslipp til luft 7.1 Generelt Kapitlet gir en oversikt over utslipp til luft fra petroleumsvirksomheten utført på feltet i Mindre avvik mellom rapportering av CO 2 og av kvotepliktige CO 2 utslipp i kvoterapport kan forekomme grunnet forskjeller i beregningsmetoder. Standardfaktorer fra Norsk Olje og Gass benyttes for beregning av utslipp til luft i denne rapport. 7.2 Forbrenningsprosesser Utslipp til luft knyttet til prosessering fra Urd er behandlet i utslippstillatelser gjeldende Norne, og rapporteres i deres årsrapport. Deepsea Bergen har gjennomført bore- og brønnoperasjoner på Urd i Tabell 7.2 viser utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på Urd fra Deepsea Bergen. Tabell 7.2: Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass CO2 NOx nmvoc Kilde [Sm3] CH4 SOx Fakkel Turbiner (DLE) Turbiner (SAC) Motorer ,58 3,02 0,60 Fyrte kjeler ,54 0,15 Brønntest/opprenskning Andre kilder Sum alle kilder ,12 3,02 0,75 PCB [kg] PAH [kg] Dioksiner [kg] Fallout olje ved brønntest Tabell 7.3: Oversikt over utslippsfaktorer benyttet ved beregning av utslipp til luft Kilde CO 2 utslippsfaktor NO x utslippsfaktor nmvoc utslippsfaktor CH 4 utslippsfaktor SO x utslippsfaktor Kjel 3, ,0036 N/A N/A 0, Motor 3, ,054 0,005 N/A 0, Utslipp ved lagring og lasting av olje Ikke aktuelt for Urd. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 20 av 30

21 7.4 Diffuse utslipp og kaldventilering Beregning av diffuse utslipp til luft fra feltet er i henhold til veiledning og standardfaktorer fra Norsk Olje og Gass. Diffuse utslipp til luft for bore og brønn operasjoner i 2015 er rapportert pr ferdig boret og komplettert brønnbane. Rapportering skjer det året brønn ferdigstilles og overleveres drift. Det antas å være høy usikkerhet i beregning av utslipp ved bruk av standardfaktorer fra Norsk olje og Gass, og Statoil viser til pågående prosess i forhold til forbedring i metode for beregning og rapportering av metan og nmvoc. Tabell 7.5: Diffuse utslipp og kaldventilering Innretning Utslipp CH4 Utslipp nmvoc DEEPSEA BERGEN 0,25 0,55 SUM 0,25 0, Bruk og utslipp av gassporstoff Ikke aktuelt for Urd i Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 21 av 30

22 8 Utilsiktede utslipp Utilsiktet utslipp er definert i henhold til Forurensingsloven. Alle hendelser relatert til utilsiktede utslipp rapporteres internt i Synergi som uønskede hendelser. Hendelsene og tiltak følges opp for å unngå at lignende utslipp skal skje igjen. Det har ikke vært utilsiktede oljeutslipp, kjemikalieutslipp eller utslipp til luft på Urd i Figur 8.1 viser en historisk oversikt over utilsiktede utslipp på Urd. Figur 8.1 Historisk oversikt over utilsiktede utslipp på Urd 8.1 Utilsiktede utslipp av oljer Ingen utilsiktede utslipp av oljer fra Urd i Utilsiktede utslipp av kjemikalier Ingen utilsiktede utslipp av borevæsker og kjemikalier fra Urd i Utilsiktede utslipp til luft Ingen utilsiktede utslipp til luft fra Urd i Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 22 av 30

23 9 Avfall 9.1 Generelt Alt næringsavfall og farlig avfall bortsett fra fraksjonene som defineres som farlig avfall fra bore og brønnaktiviteter, er håndtert av avfallskontraktørene SAR og Norsk Gjenvinning. Kaks, brukt oljeholdig borevæske og oljeholdig slop fra boresystem håndteres i dag av Halliburton, SAR, Franzefoss og Wergeland-Halsvik. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrøms-løsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre en miljømessig sikker håndtering og høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk Olje & gass sine anbefalte avfallskategorier. Statoil arbeider kontinuerlig med å forbedre deklarering av avfall som foretas offshore. Utfordringer i 2015 har vært feil bruk av organisasjonsnummer og feil bruk av avfallskoder som skal være i henhold til Norsk Olje og gass sin veileder. Det er utarbeidet en informasjons- og opplæringspakke til bruk offshore som fokuserer på de mest vanlige feil som gjøres og hvordan disse kan rettes opp. Statoil bruker Synergi for oppfølging av feil i deklarasjonsskjemaene. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller sorteringskategoriene vil bli avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene. Det er inngått egne avtaler for behandling av boreavfall (borekaks/borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) med borevæskekontraktører og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Det er utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg. Oljeholdig slop og slam/sedimenter fra prosessområdet og oljeholdig vann med lavt flammepunkt blir behandlet av våre vanlige avfallskontraktører. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. Det gjøres oppmerksom på at det ikke nødvendigvis er overensstemmelse mellom generert mengde boreavfall i kapittel 2 og kapittel 9, selv om avfallet stammer fra identiske boreoperasjoner. Det er tre grunner til dette: - Etterslep i registrering og rapportering. Generert avfall et år kan sluttbehandles i avfallsmottak påfølgende år. - Datagrunnlaget i kapittel 2 er estimerte verdier fra offshore boreoperasjoner, mens i kapittel 9 baseres mengdene på faktisk innveiing. - Avfallet fraktes til land. Den faktiske mengden avfall kan endres noe som følge av avrenning og fuktinnhold (regn, sjøsprøyt), ettersom mye av avfallet lagres ute. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 23 av 30

24 9.2 Farlig avfall Det er generert farlig avfall fra bore- og brønnoperasjoner fra Deepsea Bergen. Avfall rapporteres månedlig av avfallskontraktører. Tabell 9.2 gir en oversikt over farlig avfall produsert og sent til land fra Urd i Det rapporteres i kapittel 2 om generert kaksmengde på 407 tonn med en utvaskingsfaktor på 1,1. Hvor stor utvaskingsfaktoren faktisk er, er vanskelig å si. Mengden kaks med vedheng av oljebasert borevæske som er sendt til land er 407 tonn. Kaks registrert som avhendet er i samme størrelsesorden når en legger til vedheng av oljebasert borevæske. Det er avdekket feil i deklarering av avfall på Deepsea Bergen og den totale mengden oljebasert boreslam sendt til land som avfall fra Deepsea Bergen på Urd er av væskeleverandør beregnet til 587 tonn. Mengden avlevert til avfallsleverandør og rapportert av avfallsleverandør er 1357 tonn. Dette skyldes en kombinasjon av feildeklarering av 7030/7031 fraksjon og at frakjson 7030/7031 og 7142 blandes før dette sendes til land. Deepsea Bergen har et begrenset antall tanker for lagring av slop. Avfall generert i forbindelse med produksjonen av olje rapporteres i årsrapporten til Norne. Tabell 9.1: Farlig avfall Avfallstype Beskrivelse EAL-kode Avfallstoffnr. Tatt til land Annet Baseolje ,20 Borerelatert avfall Kaks med oljebasert borevæske ,68 Borerelatert avfall Oljebasert boreslam ,95 Basisk avfall, organisk (eks. blanding av Kjemikalier basisk organisk avfall) ,14 Kjemikalier Sekkeavfall med kjemikalierester ,36 Løsemidler Glycol containing waste ,12 Fast ikke-herdet malingsavfall (inkludert Maling, alle typer fugemasse, løsemiddelholdige filler) ,15 Maling, alle typer Flytende malingsavfall ,85 Annen råolje eller væske som er Oljeholdig avfall forurenset med råolje/kondensat ,35 Drivstoffrester (eks. diesel, helifuel, Oljeholdig avfall bensin, parafin) ,55 Oljeholdig avfall Oljefilter m/metall ,19 Oljeforurenset masse - blanding av filler, oljefilter uten metall og filterduk fra Oljeholdig avfall renseenhet o.l ,37 Oljeholdig avfall Spillolje, div. blanding ,25 Avfall fra tankvask, oljeholdig emulsjoner Tankvask-avfall fra boredekk ,20 Tankvask-avfall Vaskevann fra tankvask WBM ,00 Sum 2 105,37 Næringsavfall levert til land fra Deepsea Bergens operasjoner på Urd i 2015 er vist i tabell 9.2. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 24 av 30

25 Tabell 9.2: Kildesortert vanlig avfall Type Mengde Matbefengt avfall 3,50 Våtorganisk avfall 6,16 Papir 2,22 Papp (brunt papir) Treverk 5,16 Glass 0,46 Plast 0,74 EE-avfall 2,19 Restavfall 0,07 Metall 11,72 Blåsesand Sprengstoff Annet 1,09 Sum 33,30 10 Vedlegg Tabell 10.1a: NORNE J / Produsert. Månedsoversikt av oljeinnhold. Måned Mengde vann [m3] Mengde reinjisert vann [m3] Mengde vann sluppet til sjø [m3] Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø [mg/l] Oljemengde til sjø Januar ,41 0,00 0,00 0,00 Februar ,02 0,00 0,00 0,00 Mars ,34 0,00 0,00 0,00 April ,47 0,00 0,00 0,00 Mai ,90 0,00 0,00 0,00 Juni ,44 0,00 0,00 0,00 Juli ,96 0,00 0,00 0,00 August ,31 0,00 0,00 0,00 Septembe r ,72 0,00 0,00 0,00 Oktober ,36 0,00 0,00 0,00 November ,23 0,00 0,00 0,00 Desember ,21 0,00 0,00 0,00 Sum ,37 0,00 0,00 0,00 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 25 av 30

26 Tabell 10.2a: DEEPSEA BERGEN / A - Bore- og brønnkjemikalier. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe. Handelsnavn Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Miljødirektoratets kategori Starcide 01 Biosid 2,05 0,00 0,00 Gul Oxygon 05 Oksygenfjerner 0,68 0,00 0,00 Gul MEG 07 Hydrathemmer 3,66 2,56 0,00 Grønn Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate 10 - Hydraulikkvæske (inkl. BOP-væske) 7,15 5,01 0,00 Gul Citric acid 11 - ph-regulerende kjemikalier 0,05 0,00 0,00 Grønn Lime 11 - ph-regulerende kjemikalier 6,91 0,00 0,00 Grønn Soda ash 11 - ph-regulerende kjemikalier 0,45 0,00 0,00 Grønn Sourscav 11 - ph-regulerende kjemikalier 2,00 0,00 0,00 Gul Barite 16 - Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 458,95 0,00 0,00 Grønn Calcium Chloride 16 - Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 29,66 0,00 0,00 Grønn Sodium Chloride Brine 16 - Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 437,44 0,00 0,00 Grønn Baracarb (all grades) 17 - Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 27,47 0,00 0,00 Grønn Duratone E 17 - Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 2,65 0,00 0,00 Gul Halad-350L 17 - Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 0,86 0,01 0,00 Gul PAC LE/RE 17 - Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 0,74 0,00 0,00 Grønn STEELSEAL(all grades) 17 - Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 7,33 0,00 0,00 Grønn Barazan 18 - Viskositetsendrende kjemikalier(inkl. Lignosulfat,lignitt) 1,48 0,00 0,00 Grønn BDF Viskositetsendrende kjemikalier(inkl. Lignosulfat,lignitt) 5,15 0,00 0,00 Rød Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 26 av 30

27 Tabell 10.2a: DEEPSEA BERGEN / A - Bore- og brønnkjemikalier. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe. Handelsnavn Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Miljødirektoratets kategori BDF Viskositetsendrende kjemikalier(inkl. Lignosulfat,lignitt) 6,24 0,00 0,00 Gul GELTONE II 18 - Viskositetsendrende kjemikalier(inkl. Lignosulfat,lignitt) 1,47 0,00 0,00 Rød Tau MOD 18 - Viskositetsendrende kjemikalier(inkl. Lignosulfat,lignitt) 11,27 0,00 0,00 Gul EZ MUL NS 22 Emulgeringsmiddel 22,81 0,00 0,00 Gul JET-LUBE HPHT THREAD COMPOUND 23 Gjengefett 0,01 0,00 0,00 Gul JET-LUBE NCS-30ECF 23 Gjengefett 0,18 0,01 0,00 Gul JET-LUBE SEAL-GUARD(TM) ECF 23 Gjengefett 0,01 0,00 0,00 Gul Cement Class G with EZ-Flo II 25 Sementeringskjemikalier 266,85 4,35 0,00 Grønn CFR-8L 25 Sementeringskjemikalier 1,89 0,17 0,00 Gul Gascon Sementeringskjemikalier 3,99 0,41 0,00 Grønn HALAD-400L 25 Sementeringskjemikalier 2,32 0,23 0,00 Gul HR-5L 25 Sementeringskjemikalier 1,50 0,32 0,00 Grønn Musol Solvent 25 Sementeringskjemikalier 1,58 0,00 0,00 Gul NF-6 25 Sementeringskjemikalier 0,53 0,02 0,00 Gul RM-1NS 25 Sementeringskjemikalier 0,10 0,00 0,00 Grønn SEM 8 25 Sementeringskjemikalier 1,02 0,00 0,00 Gul Tuned Spacer E+ 25 Sementeringskjemikalier 2,86 0,00 0,00 Grønn SODIUM BICARBONATE 26 Kompletteringskjemikalier 2,78 0,00 0,00 Grønn Baraklean Dual 27 - Vaske-og rensemidler 5,00 0,00 0,00 Gul Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 27 av 30

28 Tabell 10.2a: DEEPSEA BERGEN / A - Bore- og brønnkjemikalier. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe. Forbruk Utslipp Injisert Miljødirektoratets kategori Handelsnavn Funksjon Baraklean Gold 27 - Vaske-og rensemidler 1,00 0,00 0,00 Gul XP-07 Base Fluid 29 - Oljebasert basevæske 348,14 0,00 0,00 Gul Sourscav 33 - H2S-fjerner 0,25 0,00 0,00 Gul Sugar powder 37 Andre 0,08 0,00 0,00 Grønn 1 Sum 676,55 13,10 0,00 Tabell 10.2b: SEVEN VIKING / A - Bore- og brønnkjemikalier. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe. Handelsnavn Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Miljødirektoratets kategori Gyptron SA Avleiringshemmer 23,36 23,36 0,00 Gul Barascav L 05 - Oksygenfjerner 0,15 0,15 0,00 Grønn MONOETHYLENE GLYCOL (MEG) 100% 37 - Andre 5,57 5,57 0,00 Grønn Statoil Marine Gassolje Avgiftsfri 37 - Andre 4,28 0,00 0,00 Svart Sum 33,35 29,07 0,00 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 28 av 30

29 Tabell 10.2c: DEEPSEA BERGEN / F - Hjelpekjemikalier. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe. Handelsnavn Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Miljødirektoratets kategori COMPENOL 10 - Hydraulikkvæske (inkl. BOP-væske) 0,11 0,00 0,00 Svart Microsit Polar 27 - Vaske-og rensemidler 4,80 0,61 0,00 Gul HydraWay HVXA Andre 0,96 0,00 0,00 Svart HydraWay HVXA Andre 5,16 0,00 0,00 Svart Sum 11,03 0,61 0,00 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 29 av 30

30 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 30 av 30