INF3100 Databasesystemer

Transkript

1 INF3100 Databasesystemer Forelesere: Obligsjef: Naci Akkök, Ragnar Normann Norun Sanderson Mål: Kjennskap til databasesystemer Oppgaver og moduler Virkemåte Implementasjon Teoretiske og praktiske problemer INF Ragnar Normann 1

2 Kursinnhold Databasedesign Databaseprogrammering Implementasjon av databasesystemer (I omvendt prioritert rekkefølge) INF Ragnar Normann 2

3 Lærebok Garcia-Molina, Ullman, Widom: Database Systems The Complete Book Prentice Hall 2002 ISBN (stive permer)/ ISBN (myke permer) INF Ragnar Normann 3

4 Praktiske opplysninger Obligatoriske oppgaver: 2 stykker Innleveringsfrister: Oblig1: Mandag 4. april kl. 12:00 Oblig2: Fredag 13. mai kl. 12:00 Databasesystem: Oracle 9.2 Eksamen: 8. juni, trolig kl. 9:00 12:00 Ingen læremidler er tillatt brukt på eksamen! (Kalkulator er tillatt) INF Ragnar Normann 4

5 Informasjonssystemer, DBMSer og databaser INF Ragnar Normann 5

6 Interesseområdet (UoD = Universe of Discourse) Interesseområdet er en del av virkeligheten Lovene som styrer virkeligheten, kaller vi forretningsregler Forretningsregler og naturlover har mange likhetstrekk Vi ser effekten av dem, men de kan være vanskelige å finne INF Ragnar Normann 6

7 Beskrivelse (deskripsjon) av virkeligheten/interesseområdet Interesseområdet Begrepsdannelse og idealisert representasjon Beskrivelse av interesseområdet INF Ragnar Normann 7

8 Informasjonsmodeller, 100%-prinsippet og skranker En fullstendig beskrivelse av interesseområdet kalles en informasjonsmodell 100%-prinsippet sier at det er mulig å lage en (endelig) informasjonsmodell på norsk Informasjonsmodellen uttrykkes gjerne i et modellspråk Aktuelle modellspråk er UMLs klassediagrammer, ER (Entity Relationship) eller ORM (Object-Role Modelling) Beskrivelsen av forretningsreglene kalles skranker Statiske skranker beskriver begrensninger på mulige tilstander i interesseområdet Dynamiske skranker beskriver begrensninger på mulige forandringer i interesseområdet INF Ragnar Normann 8

9 Det begrepsmessige skjema Integritetsregler Informasjonsmodellen brukt som regelverk (preskripsjon) for hvordan informasjonssystemet skal oppføre seg, kalles det begrepsmessige skjema Det begrepsmessige skjema uttrykkes ved et språk som passer for den databaseteknologien vi skal bruke, f.eks. SQL (Structured Query Language) for relasjonsdatabaser I det begrepsmessige skjemaet kaller vi skrankene for integritetsregler Integritetsreglene bestemmer hva som er lovlig å lagre i informasjonssystemet (lovlige tilstander) og hva som er lovlige forandringer (lovlige transisjoner) INF Ragnar Normann 9

10 Informasjonssystemer Interesseområdet Analyse Informasjonsmodellen Realisering Informasjonssystemet Data Prosesser INF Ragnar Normann 10

11 Informasjonssystemer vs. databaser INFORMASJONSSYSTEM DATABASESYSTEM DBMS Applikasjonsprogrammer Håndtere spørsmål Kontroll av data Aksessere data MDB DB Spørremodul bruker INF Ragnar Normann 11

12 DBMS Database Management System Spesialisert SW Karakteristika: Persistens Transaksjonshåndtering A tomicity C onsistency I solation D urability Programmeringsgrensesnitt INF Ragnar Normann 12

13 3-skjemaarkitekturen INF Ragnar Normann 13

14 3-skjemaarkitekturen for databaser Presentasjonslaget beskrives med eksterne skjemaer ( views ) hvordan informasjon skal presenteres for ulike brukere Det konseptuelle (eller logiske) laget beskrives i det begrepsmessige skjemaet hva som kan lagres, og hva som er lovlige forandringer Det fysiske laget beskrives i det interne skjemaet hvordan informasjon lagres, forandres og behandles INF Ragnar Normann 14

15 INF Ragnar Normann 15

16 3-lagsarkitektur Benytter ideene fra 3-skjemaarkitekturen i design av distribuerte systemer Presentasjonslag: Webserver Forretningslogikk: Applikasjonsserver Datalag: Databaser, legacysystemer, INF Ragnar Normann 16