7)Dessuten får det ikke anvendelse på de yrker som er behandlet i særskilte direktiver som hovedsakelig tar sikte på å innføre godkjenning av

Transkript

1 392L0051.NOR Council Directive 92/51/EEC of 18 June 1992 on a second general system for the recognition of professional education and training to supplement Directive 89/48/EEC RÅDSDIREKTIV 92/51/EØF av 18. juni 1992 om annen generelle ordning for godkjenning av yrkeskompetansegivende utdanning som supplement til direktiv 89/48/EØF RÅDET FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR - under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap, særlig artikkel 49, artikkel 57 paragraf 1 og artikkel 66, under henvisning til forslag fra Kommisjonen(1), i samarbeid med Europaparlamentet(2), under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité(3), og ut fra følgende betraktninger: 1)I henhold til traktatens artikkel 8 A skal det indre marked utgjøre et område uten indre grenser, og i henhold til traktatens artikkel 3 bokstav c) er fjerning av hindringer for fri bevegelighet for personer og tjenester mellom medlemsstatene ett av Fellesskapets mål. For medlemsstatenes borgere innebærer dette særlig muligheten til å utøve et yrke, enten som selvstendig næringsdrivende eller som lønnsmottaker, i en annen medlemsstat enn der de tilegnet seg sine faglige kvalifikasjoner. 2)For de yrker der Fellesskapet ikke har fastlagt det nødvendige minimumskompetansenivå, forbeholder medlemsstatene seg rett til å fastsette et slikt nivå, for å sikre kvaliteten på tjenester som ytes på deres territorium. Men de kan ikke kreve, uten å sette til side sine forpliktelser etter traktatens artikkel 5, 48, 52 og 59, at en statsborger fra en annen medlemsstat må tilegne seg kvalifikasjoner som hovedsakelig fastsettes bare ved å henvise til diplomer utstedt under deres nasjonale utdanningssystem, dersom vedkommende person allerede helt eller delvis har tilegnet seg disse kvalifikasjonene i en annen medlemsstat. Som følge av dette skal enhver vertsstat der et yrke er regulert ved lov, ta hensyn til kvalifikasjoner ervervet i en annen medlemsstat, og vurdere om disse kvalifikasjonene tilsvarer de kvalifikasjonene som vedkommende medlemsstat krever. 3)Rådsdirektiv 89/48/EØF av 21. desember 1988 om en generell ordning for godkjenning av diplomer for høyere yrkeskompetansegivende utdanning av minst tre års varighet(4), gjør det lettere å overholde disse forpliktelsene, men nevnte direktiv omfatter bare høyere utdanning. 4)For å gjøre det lettere å utøve alle former for yrkesvirksomhet som i en vertsstat innenfor Fellesskapet forutsetter at vedkommende yrkesutøver har gjennomført en utdanning på et visst nivå, bør det som supplement til den første ordningen innføres en ordning nummer to. 5)Den supplerende generelle ordning må baseres på de samme prinsipper og, med nødvendige endringer, følge samme regler som den første generelle ordningen. 6)Dette direktiv får ikke anvendelse på de lovregulerte yrker behandlet i særskilte direktiver som hovedsakelig gjelder innføring av gjensidig godkjenning av opplæring som gis til personer før de blir yrkesaktive.

2 7)Dessuten får det ikke anvendelse på de yrker som er behandlet i særskilte direktiver som hovedsakelig tar sikte på å innføre godkjenning av fagkunnskaper ervervet ved yrkeserfaring i en annen medlemsstat. Noen av disse direktivene gjelder bare selvstendig næringsvirksomhet. For å sikre at slik virksomhet utøvd av lønnsmottakere ikke faller inn under dette direktivs virkeområde, fordi samme type virksomhet i så fall vil bli gjenstand for forskjellige rettslige godkjenningsordninger avhengig av om virksomheten blir utøvd av en selvstendig næringsdrivende eller en lønnsmottaker, bør nevnte direktiver gis anvendelse også på lønnsmottakere som utøver slik virksomhet. 8)Den supplerende generelle ordning berører overhodet ikke anvendelsen av traktatens artikkel 48 paragraf 4 og artikkel 55. 9)Den supplerende ordning må gjelde for de utdanningsnivåer som ikke er omfattet av den første generelle ordning, nemlig annen postgymnasial utdanning eller tilsvarende utdanning, samt utdanning svarende til lang eller kort utdanning på videregående nivå, eventuelt supplert med yrkesopplæring eller yrkeserfaring. 10)I tilfeller der det i vertsstaten kreves bare meget kort utdanning eller visse personlige egenskaper eller bare allmennkunnskaper for å utøve et bestemt lovregulert yrke, kan de normale ordninger for godkjenning ifølge dette direktiv være unødvendig tungvinte. Det bør derfor innføres en forenklet ordning for slike tilfeller. 11)Det bør også tas hensyn til ordningen for yrkeskompetansegivende utdanning i Det forente kongerike som via "National Framework of Vocational Qualifications" fastsetter standarder for det faglige nivå for alle former for yrkesvirksomhet. 12)I noen medlemsstater finnes det bare forholdsvis få lovregulerte yrker. Men utdanningen til yrker som ikke er lovregulert, kan likevel være spesielt innrettet mot utøvelsen av vedkommende yrker, med en utdanningsstruktur og et utdanningsnivå som kontrolleres eller godkjennes av vedkommende myndigheter i den medlemsstat det gjelder. Dette gir tilsvarende garantier som ved et lovregulert yrke. 13)Det bør overlates til vedkommende myndigheter i vertsstaten, i samsvar med relevante bestemmelser i fellesskapsretten, å fastsette de nødvendige nærmere regler for gjennomføringen av prøveperiode og egnethetsprøve. 14)Da den supplerende generelle ordning omfatter to utdanningsnivåer, og den første generelle ordning omfatter et tredje, må den førstnevnte ordning fastsette hvorvidt og på hvilke vilkår en person som har nådd et visst utdanningsnivå, kan utøve et yrke i en annen medlemsstat der kvalifikasjonene for vedkommende yrke ifølge loven skal ligge på et annet nivå. 15)For utøvelsen av visse yrker krever noen medlemsstater at utøveren er i besittelse av et diplom som definert i direktiv 89/48/EØF, mens andre medlemsstater for de samme yrker krever at yrkesutøveren har gjennomgått en yrkeskompetansegivende utdanning som har en annen struktur. Visse typer utdanning som ifølge definisjonen i dette direktiv ikke er postgymnasial eller av foreskrevet varighet, fører likevel fram til et tilsvarende yrkesfaglig kvalifikasjonsnivå og forbereder utøveren for tilsvarende ansvar og oppgaver. Slik utdanning bør derfor klassifiseres i samme kategori som utdanning som gir rett til å få utstedt diplom. Ettersom det finnes mange forskjellige typer av slik utdanning, kan klassifisering bare finne sted ved at vedkommende utdanning føres opp på en liste. I tilfeller hvor en slik klassifisering lar seg gjennomføre, vil det innebære at denne type utdanning blir godkjent som likeverdig med den utdanning som omfattes av direktiv 89/48/EØF. Det bør også utarbeides en egen liste over visse typer lovregulert utdanning som kan klassifiseres som likeverdig med utdanning som gir rett til å få utstedt diplom.

3 16)På bakgrunn av de hyppige forandringer i ordningene for yrkeskompetansegivende utdanning, bør det finnes en fremgangsmåte for endring av listene. 17)Den supplerende generelle ordning omfatter yrker der utøveren må ha kvalifikasjoner på videregående nivå med hensyn til yrkeskompetansegivende utdanning, og der det generelt kreves at han har praktiske ferdigheter, men ordningen må også sikre at slike kvalifikasjoner anerkjennes som likeverdige når de er blitt ervervet utelukkende gjennom yrkeserfaring i en medlemsstat hvor slike yrker ikke er lovregulert. 18)Hensikten med den supplerende generelle ordningen er den samme som med den første generelle ordningen, nemlig å fjerne hindringer for adgangen til og utøvelsen av lovregulerte yrker. Det arbeid som er utført i henhold til rådsvedtak 85/368/EØF av 16. juli 1985 om samsvar mellom de kvalifikasjoner som oppnås ved yrkesrettet opplæring i medlemsstatene i De europeiske fellesskap(5), har et annet formål enn å fjerne juridiske hindringer for den frie bevegelighet, nemlig å gi bedre oversikt over arbeidsmarkedet, men det må likevel kunne brukes der det er hensiktsmessig ved anvendelsen av dette direktiv, særlig der det kan gi opplysninger om den yrkeskompetansegivende utdanningens faglige innhold og varighet. 19)Når det er hensiktsmessig, bør faglige organisasjoner og institusjoner for yrkeskompetansegivende utdanning få uttale seg eller på passende måte bli trukket inn i beslutningsprosessen. 20)Ved å styrke den rett en borger i Fellesskapet har til å bruke sine yrkesferdigheter i hvilken som helst medlemsstat, utvider og forsterker den annen generelle ordning, på samme måte som den første, hans rett til å tilegne seg slike ferdigheter hvor han selv måtte ønske det. 21)Etter at de to ordningene har vært anvendt en viss tid, bør de gjennomgås med henblikk på å finne ut hvor effektivt de virker og særlig hvordan begge kan forbedres - VEDTATT DETTE DIREKTIV: KAPITTEL 1 Definisjoner Artikkel 1 I dette direktiv menes med: a)diplom, ethvert utdanningsbevis eller ethvert sett av slike bevis: -som er utstedt av vedkommende myndighet i en medlemsstat, utpekt i samsvar med statens lover og forskrifter, -som viser at innehaveren med positivt resultat har fullført: i)enten en postgymnasial utdanning som ikke omfattes av artikkel 1 bokstav a) annet strekpunkt i direktiv 89/48/EØF, av minst ett års varighet, eller av tilsvarende varighet på deltid, der et av opptaksvilkårene vanligvis er at søkeren med positivt resultat har fullført den videregående utdanning som er nødvendig for å få adgang til universitet eller høyere utdanning, samt den yrkesopplæring som måtte kreves i tillegg til den postgymnasiale utdanning, ii)eller ett av utdanningsalternativene nevnt i vedlegg C, og -som viser at innehaveren har de yrkeskvalifikasjoner som kreves for adgang til og utøvelse av et lovregulert yrke i vedkommende medlemsstat,

4 dersom den utdanning som attesteres ved dette beviset har funnet sted hovedsakelig i Fellesskapet, eller utenfor Fellesskapet ved undervisningsinstitusjoner som gir utdanning i samsvar med en medlemsstats lover og forskrifter, eller innehaveren har tre års yrkeserfaring attestert av den medlemsstat som godkjente et utdanningsbevis utstedt i en tredjestat. Med et diplom som definert i første ledd skal likestilles ethvert utdanningsbevis eller sett av slike bevis utstedt av vedkommende myndighet i en medlemsstat, dersom det dreier seg om utdanning som er gjennomført med positivt resultat i Fellesskapet, og som i denne medlemsstaten godkjennes av vedkommende myndighet som utdanning på tilsvarende nivå, og dersom det gir de samme rettigheter med hensyn til adgang til og utøvelse av et lovregulert yrke i denne medlemsstaten, b)eksamensbevis, ethvert utdanningsbevis eller sett av slike bevis: -som er utstedt av vedkommende myndighet i en medlemsstat, utpekt i samsvar med statens lover og forskrifter, -som viser at innehaveren, etter å ha fulgt videregående undervisning: enten har fullført en utdanning som ikke omfattes av bokstav a), ervervet ved en utdanningsinstitusjon eller i et foretak, eller ved et samarbeid mellom disse, eventuelt supplert med den prøveperiode eller yrkeserfaring som kreves, eller har gjennomført den prøveperiode eller tilegnet seg den yrkeserfaring som kreves i tillegg til den videregående utdanningen, eller -som viser at innehaveren, etter å ha fulgt videregående undervisning av teknisk eller yrkesfaglig art, i de tilfeller der det kreves: enten har fullført en utdanning som nevnt i annet strekpunkt, eller har gjennomført den prøveperiode eller tilegnet seg den yrkeserfaring som kreves i tillegg til den videregående utdanningen av teknisk eller yrkesfaglig art, og -som viser at innehaveren har de yrkeskvalifikasjoner som kreves for adgang til og utøvelse av et lovregulert yrke i vedkommende medlemsstat, dersom den utdanning som attesteres ved dette beviset har funnet sted hovedsakelig i Fellesskapet, eller utenfor Fellesskapet ved undervisningsinstitusjoner som gir utdanning i samsvar med en medlemsstats lover og forskrifter, eller innehaveren har to års yrkeserfaring attestert av den medlemsstat som godkjente et utdanningsbevis utstedt i en tredjestat. Med et eksamensbevis som definert i første ledd skal likestilles ethvert utdanningsbevis eller sett av slike bevis utstedt av vedkommende myndighet i en medlemsstat, dersom det dreier seg om utdanning som er gjennomført med positivt resultat i Fellesskapet, og som i en medlemsstat godkjennes av vedkommende myndighet som utdanning på tilsvarende nivå, og dersom det gir de samme rettigheter med hensyn til adgang til og utøvelse av et lovregulert yrke i denne medlemsstaten, c)kompetansebevis, ethvert kvalifikasjonsbevis: -som bekrefter en utdanning som ikke inngår i en helhet som gir rett til utstedelse av et diplom i henhold til direktiv 89/48/EØF eller til et diplom eller eksamensbevis i henhold til dette direktiv, eller -som er utstedt på grunnlag av en vurdering av personlige egenskaper, ferdigheter og kunnskaper som vedkommende myndighet, utpekt i samsvar med en medlemsstats lover og

5 forskrifter, anser for meget viktige i utøvelsen av et yrke, uten at det er nødvendig med noe bevis på forutgående utdanning, d)vertsstat, den medlemsstat der en statsborger i en medlemsstat søker om å få utøve et lovregulert yrke, og som ikke er den stat der vedkommende fikk sitt utdanningsbevis eller sitt kompetansebevis eller først utøvde det aktuelle yrket, e)lovregulert yrke, den lovregulerte yrkesvirksomhet eller de deler av en lovregulert yrkesvirksomhet som i en medlemsstat utgjør dette yrket, f)lovregulert yrkesvirksomhet, yrkesvirksomhet der adgang eller utøvelse, eller en form for utøvelse i en medlemsstat, direkte eller indirekte ved lover og forskrifter er betinget av at vedkommende er innehaver av et utdanningsbevis eller et kompetansebevis. Følgende skal særlig anses som en form for lovregulert yrkesvirksomhet: -utøvelse av en virksomhet under en yrkestittel, dersom anvendelsen av denne tittel er forbeholdt innehavere av et utdanningsbevis eller et kompetansebevis som kreves i henhold til lover og forskrifter, -utøvelse av en yrkesvirksomhet innen helsesektoren, i den utstrekning godtgjørelse og/eller refusjon for denne virksomhet i henhold til nasjonale trygdeordninger er betinget av at vedkommende er innehaver av et utdanningsbevis eller et kompetansebevis. Når første ledd ikke kommer til anvendelse, skal en yrkesvirksomhet likestilles med en lovregulert yrkesvirksomhet dersom den utøves av medlemmer av et organ eller en organisasjon som har som særlig formål å fremme og opprettholde et høyt nivå på det aktuelle yrkesområdet, og som med sikte på å virkeliggjøre dette målet nyter godt av en særskilt form for godkjenning i en medlemsstat og: - utsteder et utdanningsbevis til sine medlemmer, -påser at medlemmene overholder de regler for yrkesmessig opptreden som den fastsetter, og -gir dem rett til å anvende en tittel eller forkortelse, eller oppnå en status som svarer til dette utdanningsbeviset. Hver gang en medlemsstat etter annet ledd godkjenner et organ eller en organisasjon som oppfyller vilkårene nevnt i samme ledd, skal dette meddeles Kommisjonen, g)lovregulert utdanning, enhver utdanning: -som er særskilt rettet mot utøvelsen av et bestemt yrke, og -som omfatter undervisning, eventuelt supplert med yrkesrettet utdanning, prøveperiode eller yrkeserfaring, som har en struktur og et nivå som er fastsatt i medlemsstatens lover og forskrifter, eller som kontrolleres eller godkjennes av den myndighet som er utpekt til å gjøre dette, h)yrkeserfaring, faktisk og lovlig utøvelse av det aktuelle yrket i en medlemsstat, i)prøveperiode,

6 utøvelse av et lovregulert yrke i vertsstaten under oppsyn av en kvalifisert utøver av dette yrket, og som eventuelt etterfølges av supplerende utdanning. Prøveperioden skal avsluttes med en evaluering. Reglene og vilkårene for prøveperioden og vurderingen av den skal fastsettes av vedkommende myndigheter i vertsstaten. Den status en person i prøveperioden har i vertsstaten, særlig med hensyn til oppholdsrett, forpliktelser, sosiale rettigheter og ytelser, stønader og vederlag, skal fastsettes av vedkommende myndigheter i medlemsstaten i samsvar med gjeldende bestemmelser i fellesskapsretten, j)egnethetsprøve, en kontroll av søkerens yrkesmessige kunnskaper som gjennomføres av vedkommende myndigheter i vertsstaten med sikte på å vurdere søkerens egnethet til å utøve et lovregulert yrke i denne medlemsstaten. For å gjøre det mulig å gjennomføre denne prøven, skal vedkommende myndigheter utarbeide en liste over fag som, på grunnlag av en sammenligning mellom den utdanning som kreves i medlemsstaten og den utdanning søkeren har, ikke dekkes av det utdanningsbevis søkeren er i besittelse av. Disse fagene kan omfatte både teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter som kreves for utøvelsen av yrket. Ved egnethetsprøven skal det tas hensyn til at søkeren er en kvalifisert yrkesutøver i hjemstaten eller den seneste oppholdsstaten. Prøven skal omfatte fag som velges blant dem som er oppført på listen nevnt i annet ledd, og som det er en vesentlig forutsetning å ha kjennskap til for å kunne utøve det aktuelle yrket i vertsstaten. Regler og vilkår for egnethetsprøven skal fastsettes av vedkommende myndigheter i denne staten. Vedkommende myndigheter i vertsstaten skal bestemme hvilken status den som ønsker å forberede seg til egnethetsprøven i vedkommende stat, skal ha i staten, i samsvar med gjeldende bestemmelser i fellesskapsretten. KAPITTEL II Anvendelsesområde Artikkel 2 Dette direktiv kommer til anvendelse på alle statsborgere i en medlemsstat som ønsker å utøve et lovregulert yrke som selvstendig næringsdrivende eller som lønnsmottaker i en vertsstat. Dette direktiv kommer ikke til anvendelse verken på yrker som omfattes av et særskilt direktiv som fastsetter ordninger for medlemsstatenes gjensidige godkjenning av diplomer eller på virksomhet som omfattes av et av direktivene oppført i vedlegg A. Direktivene oppført i vedlegg B skal komme til anvendelse også på lønnsmottakeres utøvelse av virksomheter som omfattes av nevnte direktiver. KAPITTEL III Godkjenningsordning når en vertsstat krever at en yrkesutøver er i besittelse av et diplom i henhold til dette direktiv eller i henhold til direktiv 89/48/EØF Artikkel 3 Når adgangen til eller utøvelsen av et lovregulert yrke i en vertsstat er betinget av at utøveren er i besittelse av et diplom i henhold til dette direktiv eller direktiv 89/48/EØF, kan vedkommende myndighet ikke, med forbehold for direktiv 89/48/EØF, under henvisning til

7 manglende kvalifikasjoner, nekte en statsborger i en medlemsstat adgang til eller utøvelse av dette yrket på samme vilkår som vertsstatens egne borgere: a)dersom søkeren er i besittelse av et diplom, slik dette er definert i dette direktiv eller i direktiv 89/48/EØF, som i en annen medlemsstat kreves for å få adgang til eller utøve det aktuelle yrket på dens territorium, og diplomet er oppnådd i en medlemsstat, eller b)dersom søkeren har utøvd det aktuelle yrket på heltid i minst to år, eller i en tilsvarende periode på deltid, i løpet av de forutgående ti år i en annen medlemsstat, der dette yrket ikke reguleres ved lov enten i henhold til dette direktivs artikkel 1 bokstav e) og artikkel 1 bokstav f) første ledd eller i henhold til artikkel 1 bokstav c) og artikkel 1 bokstav d) første ledd i direktiv 89/48/EØF, og vedkommende er i besittelse av et eller flere utdanningsbevis: -som er utstedt av vedkommende myndighet i en medlemsstat, utpekt i samsvar med statens egne lover og forskrifter, -som enten viser at innehaveren med positivt resultat har fullført en postgymnasial utdanning som ikke omfattes av artikkel 1 bokstav a) annet strekpunkt i direktiv 89/48/EØF, av minst ett års varighet, eller av tilsvarende varighet på deltid, hvor opptakskravet som regel er fullført videregående utdanning med positivt resultat, slik som ved universiteter eller institusjoner for høyere utdanning, og at innehaveren også har fullført eventuell yrkeskompetansegivende utdanning som er en integrert del av den postgymnasiale utdanning, eller -som bekrefter at vedkommende har tatt en lovregulert utdanning i henhold til vedlegg D, og -som har forberedt innehaveren for utøvelsen dette yrket. Det nevnte krav om to års yrkeserfaring må imidlertid frafalles når utdanningsbeviset til søkeren nevnt under denne bokstav er utstedt etter fullført lovregulert utdanning. Med utdanningsbeviset nevnt i første ledd skal likestilles ethvert utdanningsbevis eller sett av slike bevis utstedt av vedkommende myndighet i en medlemsstat, dersom det dreier seg om utdanning som er gjennomført med positivt resultat i Fellesskapet, og som i denne medlemsstaten godkjennes av vedkommende myndighet som utdanning på tilsvarende nivå, forutsatt at denne godkjenningen er blitt meddelt de andre medlemsstatene og Kommisjonen. Som unntak fra denne artikkels første ledd, kan vertsstaten unnlate å anvende denne artikkel når adgangen til eller utøvelsen av et lovregulert yrke i vedkommende vertsstat er betinget av at utøveren har et diplom som definert i direktiv 89/48/EØF, der et av vilkårene for utstedelse av et slikt diplom er fullført postgymnasial utdanning av mer enn fire års varighet. Artikkel 4 1. Artikkel 3 er ikke til hinder for at vertsstaten også kan kreve at søkeren: a)fremlegger bevis for yrkeserfaring, når varigheten av utdanningen anført som grunnlag for søknaden i henhold til artikkel 3 første ledd bokstav a) og b), er minst ett år kortere enn den utdanningstid som kreves i vertsstaten. I dette tilfelle kan varigheten av den yrkeserfaring som kreves, ikke overstige: -det dobbelte av den manglende utdanningstiden når mangelen er knyttet til postgymnasial utdanning og/eller en praktisk prøveperiode under tilsyn av en yrkesutdannet person og avsluttet med en eksamen, -den manglende utdanningstiden når mangelen er knyttet til yrkeserfaring med støtte fra en kvalifisert utøver av yrket.

8 Når det dreier seg om diplomer som definert i artikkel 1 bokstav a) annet ledd, skal varigheten av den utdanning som godkjennes som likeverdig, fastsettes på grunnlag av utdanningen definert i artikkel 1 bokstav a) første ledd. Ved anvendelsen av denne bokstav skal det tas hensyn til yrkeserfaringen nevnt i artikkel 3 første ledd bokstav b). Under ingen omstendigheter kan det kreves en yrkeserfaring på over fire år. Det kan imidlertid ikke kreves yrkeserfaring av en søker som ved et diplom kan dokumentere at han har tatt en postgymnasial utdanning i henhold til artikkel 1 bokstav a) annet strekpunkt eller som er innehaver av et diplom som definert i artikkel 1 bokstav a) i direktiv 89/48/EØF, og som ønsker å utøve sitt yrke i en vertsstat hvor det kreves et diplom eller utdanningsbevis som viser at søkeren har tatt en utdanning av den type som er nevnt i vedlegg C og D, b)gjennomgår en prøveperiode på høyst tre år eller består en egnethetsprøve: -når den utdanning vedkommende har fått i henhold til artikkel 3 første ledd bokstav a) eller b), omfatter teoretiske og/eller praktiske fagområder som avviker vesentlig fra dem som omfattes av det diplom som er definert i dette direktiv eller i direktiv 89/48/EØF og som vertsstaten krever, eller -når det lovregulerte yrket, som i tilfellet nevnt i artikkel 3 første ledd bokstav a), i vertsstaten omfatter en eller flere former for lovregulert yrkesvirksomhet som ikke finnes i det lovregulerte yrket i søkerens hjemstat eller seneste oppholdsstat, og denne forskjellen tilsvarer en spesiell utdanning som kreves i vertsstaten og som omfatter teoretiske og/eller praktiske fagområder som avviker vesentlig fra dem som omfattes av det diplom som er definert i dette direktiv eller i direktiv 89/48/EØF og som søkeren fremlegger, eller -når, som i tilfellet nevnt i artikkel 3 første ledd bokstav b), det lovregulerte yrket i vertsstaten omfatter en eller flere former for lovregulert yrkesvirksomhet som ikke finnes i yrket i søkerens hjemstat eller seneste oppholdsstat, og denne forskjellen tilsvarer en spesiell utdanning som kreves i vertsstaten og som omfatter teoretiske og/eller praktiske fagområder som avviker vesentlig fra dem som omfattes av det eller de utdanningsbevis søkeren fremlegger. Dersom vertsstaten benytter seg av denne muligheten, skal den gi søkeren rett til å velge mellom en prøveperiode og en egnethetsprøve. Dersom vertsstaten som krever et diplom som definert i dette direktiv eller i direktiv 89/48/EØF har til hensikt å innføre unntak med hensyn til en søkers rett til å velge, skal fremgangsmåten fastsatt i artikkel 14 komme til anvendelse. Som unntak fra bokstav b) annet ledd kan vertsstaten forbeholde seg retten til å velge mellom en prøveperiode og en egnethetsprøve: -for yrker der utøvelsen krever nøyaktig kjennskap til nasjonal lovgivning og der rådgivning og/eller bistand med hensyn til nasjonal lovgivning utgjør et vesentlig og vedvarende element i utøvelsen, eller -når det i en vertsstat kreves et diplom som definert i direktiv 89/48/EØF for adgang til eller utøvelse av et yrke, og et av vilkårene for å få utstedt et slikt diplom er fullført postgymnasial utdanning av mer enn tre års varighet eller en tilsvarende periode på deltidsbasis, og søkeren er innehaver av enten et diplom som definert i dette direktiv eller et utdanningsbevis i henhold til artikkel 3 første ledd bokstav b) i dette direktiv, men ikke omfattet av artikkel 3 bokstav b) i direktiv 89/48/EØF. 2. Vertsstaten kan imidlertid ikke anvende bestemmelsene i nr. 1 bokstav a) og b) samtidig.

9 KAPITTEL IV Godkjenningsordning når en vertsstat krever at en yrkesutøver er i besittelse av et diplom mens søkeren er innehaver av et eksamensbevis eller tilsvarende utdanningsbevis Artikkel 5 Når adgangen til eller utøvelsen av et lovregulert yrke i en vertsstat er betinget av at utøveren er i besittelse av et diplom, kan vedkommende myndighet ikke, under henvisning til manglende kvalifikasjoner, nekte en statsborger i en medlemsstat adgang til eller utøvelse av dette yrket på samme vilkår som vertsstatens egne borgere: a)dersom søkeren er i besittelse av det eksamensbevis som kreves i en annen medlemsstat for adgang til eller utøvelse av det samme yrke på dens territorium, og eksamensbeviset er oppnådd i en medlemsstat, eller b)dersom søkeren har utøvd det aktuelle yrket på heltid i to år i løpet av de foregående ti år i en annen medlemsstat der dette yrket ikke reguleres ved lov i henhold til artikkel 1 bokstav e) og artikkel 1 bokstav f) første ledd, og vedkommende er i besittelse av et eller flere utdanningsbevis: -som er utstedt av vedkommende myndighet i en medlemsstat, utpekt i samsvar med vedkommende stats lover og forskrifter, og -som viser at innehaveren, etter å ha tatt videregående utdanning: enten har fullført en yrkeskompetansegivende utdanning som ikke omfattes av bokstav a), gitt ved en utdanningsinstitusjon eller i et foretak, eller ved et samarbeid mellom en utdanningsinstitusjon og et foretak, eventuelt supplert med den prøveperiode eller yrkeserfaring som utgjør en integrert del av utdanningen, eller gjennomført den prøveperiode eller tilegnet seg den yrkeserfaring som utgjør en integrert del av utdanningen, eller -som viser at innehaveren, etter å ha tatt videregående utdanning av teknisk eller yrkesfaglig art, i de tilfeller der det kreves: enten har fullført en yrkeskompetansegivende utdanning som nevnt i annet strekpunkt, eller har gjennomført den prøveperiode eller tilegnet seg den yrkeserfaring som utgjør en integrert del av nevnte videregående utdanning av teknisk eller yrkesfaglig art, og -som har forberedt innehaveren for utøvelsen av dette yrket. Det nevnte krav om to års yrkeserfaring må imidlertid frafalles når utdanningsbeviset til søkeren nevnt under denne bokstav er utstedt etter fullført lovregulert utdanning. Men vertsstaten kan kreve at søkeren gjennomgår en prøveperiode på høyst tre år eller avlegger en egnethetsprøve. Vertsstaten må gi søkeren rett til å velge mellom en prøveperiode eller en egnethetsprøve. Dersom vertsstaten har til hensikt å innføre unntak med hensyn til søkerens rett til å velge, skal fremgangsmåten fastsatt i artikkel 14 komme til anvendelse. KAPITTEL V Godkjenningsordning når vertsstaten krever at yrkesutøveren er i besittelse av et eksamensbevis Artikkel 6

10 Når adgangen til eller utøvelsen av et lovregulert yrke i en vertsstat forutsetter at utøveren er i besittelse av et eksamensbevis, kan vedkommende myndighet, under henvisning til manglende kvalifikasjoner, ikke nekte en statsborger i en medlemsstat adgang til eller utøvelse av dette yrket på samme vilkår som vertsstatens egne borgere: a)dersom søkeren er i besittelse av et diplom som definert i dette direktiv eller i direktiv 89/48/EØF, eller det eksamensbevis som kreves i en annen medlemsstat for adgang til eller utøvelse av vedkommende yrke på dens territorium, og dette diplom eller eksamensbevis ble utstedt i en medlemsstat, eller b)dersom søkeren har utøvd det aktuelle yrket på heltid i to år eller i en tilsvarende periode på deltid i løpet av de foregående ti år i en annen medlemsstat der dette yrket ikke reguleres ved lov i henhold til artikkel 1 bokstav e) og artikkel 1 bokstav f) første ledd, og vedkommende er i besittelse av et eller flere utdanningsbevis: -som er utstedt av vedkommende myndighet i en medlemsstat, utpekt i samsvar med vedkommende stats lover og forskrifter, og -som viser at innehaveren med positivt resultat har fullført en postgymnasial utdanning som ikke omfattes av artikkel 1 bokstav a) annet strekpunkt i direktiv 89/48/EØF, av minst ett års varighet, eller av tilsvarende varighet på deltid, hvor ett av opptakskravene som regel er fullført videregående utdanning, slik som ved universiteter eller institusjoner for høyere utdanning, og at innehaveren også har fullført eventuell yrkeskompetansegivende utdanning som er en integrert del av den postgymnasiale utdanning, eller -som viser at innehaveren, etter å ha tatt videregående utdanning: enten har fullført en yrkeskompetansegivende utdanning som ikke omfattes av bokstav a), gitt ved en utdanningsinstitusjon eller i et foretak, eller ved et samarbeid mellom en utdanningsinstitusjon og et foretak, eventuelt supplert med den prøveperiode eller yrkeserfaring som utgjør en integrert del av utdanningen, eller gjennomført den prøveperiode eller tilegnet seg den yrkeserfaring som utgjør en integrert del av utdanningen, eller -som viser at innehaveren, etter å ha tatt videregående utdanning av teknisk eller yrkesfaglig art, i de tilfeller der det kreves: enten har fullført en yrkeskompetansegivende utdanning som nevnt i tredje strekpunkt, eller har gjennomført den prøveperiode eller tilegnet seg den yrkeserfaring som utgjør en integrert del av nevnte videregående utdanning av teknisk eller yrkesfaglig art, og -som har forberedt innehaveren for utøvelsen av dette yrket. Det nevnte krav om to års yrkeserfaring må imidlertid frafalles når utdanningsbeviset til søkeren nevnt under denne bokstav er utstedt etter fullført lovregulert utdanning, c)dersom en søker som ikke er i besittelse av verken diplom, eksamensbevis eller noe annet utdanningsbevis i henhold til artikkel 3 første ledd bokstav b) eller denne artikkels bokstav b), har utøvd det aktuelle yrket på heltid sammenhengende i tre år, eller i en tilsvarende periode på deltid, i løpet av de foregående ti år, i en annen medlemsstat der dette yrket ikke reguleres ved lov i henhold til artikkel 1 bokstav e) og artikkel 1 bokstav f) første ledd. Med utdanningsbeviset nevnt i første ledd bokstav b) skal likestilles ethvert utdanningsbevis eller sett av slike bevis utstedt av vedkommende myndighet i en medlemsstat, dersom det dreier seg om utdanning som er gjennomført i Fellesskapet, og som i denne medlemsstaten godkjennes av vedkommende myndighet som utdanning på tilsvarende nivå, forutsatt at denne godkjenningen er blitt meddelt de andre medlemsstatene og Kommisjonen.

11 Artikkel 7 Artikkel 6 er ikke til hinder for at en vertsstat kan kreve at søkeren: a)gjennomfører en prøveperiode på høyst to år eller avlegger en egnethetsprøve når den utdanning vedkommende har fått, i henhold til artikkel 5 første ledd bokstav a) og b) omfatter teoretiske og/eller praktiske fagområder som avviker vesentlig fra dem som omfattes av det eksamensbevis som kreves i vertsstaten, eller når det på vedkommende område finnes slike forskjeller i yrkesaktiviteter at det i vertsstaten omfattes av en særskilt utdanning med hensyn til teoretiske og praktiske fagområder som avviker vesentlig fra dem som omfattes av søkerens utdanningsbevis. Dersom vertsstaten benytter seg av denne muligheten, skal den gi søkeren rett til å velge mellom en prøveperiode og en egnethetsprøve. Dersom medlemsstaten som krever et eksamensbevis, har til hensikt å innføre unntak med hensyn til søkerens rett til å velge, skal fremgangsmåten fastsatt i artikkel 14 komme til anvendelse, b)gjennomfører en prøveperiode på høyst to år eller avlegger en egnethetsprøve i de tilfeller han, som nevnt i artikkel 6 første ledd bokstav c), ikke er i besittelse av et diplom, et eksamensbevis eller et annet utdanningsbevis. Vertsstaten kan forbeholde seg retten til å velge mellom en prøveperiode eller en egnethetsprøve. KAPITTEL VI Særordninger for godkjenning av andre kvalifikasjoner Artikkel 8 Når adgangen til eller utøvelsen av et yrke i en vertsstat forutsetter at utøveren er i besittelse av et kompetansebevis, kan vedkommende myndighet, under henvisning til manglende kvalifikasjoner, ikke nekte en statsborger i en medlemsstat adgang til eller utøvelse av dette yrket på samme vilkår som vertsstatens egne borgere: a)dersom søkeren er i besittelse av det kompetansebevis som kreves i en annen medlemsstat for adgang til eller utøvelse av det samme yrke på dens territorium, og dette bevis ble utstedt i en medlemsstat, eller b)dersom søkeren kan dokumentere kvalifikasjoner han har tilegnet seg i andre medlemsstater, og som særlig med hensyn til helse, sikkerhet, miljøvern og forbrukervern gir den samme sikkerhet som kreves ifølge vertsstatens lover og forskrifter. Dersom søkeren ikke kan fremlegge et slikt bevis eller dokumentere slike kvalifikasjoner, skal vertsstatens lover og forskrifter komme til anvendelse. Artikkel 9 Når adgangen til eller utøvelsen av et yrke i en vertsstat bare er betinget av at utøveren er i besittelse av et utdanningsbevis som dokumenterer allmennutdanning fra grunnskole eller videregående skole, kan vedkommende myndighet, under henvisning til manglende kvalifikasjoner, ikke nekte en statsborger i en medlemsstat adgang til eller utøvelse av dette yrket på samme vilkår som vertsstatens egne borgere dersom søkeren har et utdanningsbevis på tilsvarende nivå utstedt i en annen medlemsstat. Utdanningsbeviset må være utstedt av vedkommende myndighet i medlemsstaten, utpekt i samsvar med medlemsstatens egne lover og forskrifter. KAPITTEL VII Andre tiltak med sikte på å lette den faktiske utøvelse

12 av etableringsadgangen, adgangen til å yte tjenester og den frie bevegelighet for lønnsmottakere Artikkel Vedkommende myndighet i en vertsstat som gjør adgangen til eller utøvelsen av et lovregulert yrke betinget av at søkeren fremlegger bevis for god vandel eller hederlighet eller for at vedkommendes bo ikke er tatt under konkursbehandling, eller som suspenderer eller forbyr utøvelse av yrket på grunn av alvorlig forsømmelse i utøvelsen, eller overtredelse av straffeloven, skal godta som tilstrekkelig bevis at statsborgere i en medlemsstat som ønsker å utøve yrket på dens territorium, fremlegger dokumenter utstedt av vedkommende myndigheter i hjemstaten eller seneste oppholdsstat, som viser at disse kravene er oppfylt. Dersom vedkommende myndigheter i hjemstaten eller seneste oppholdsstat ikke utsteder dokumentene nevnt i første ledd, skal disse dokumenter erstattes av en erklæring under ed eller, i medlemsstater der edsavleggelse ikke finner sted, av en forsikring på ære og samvittighet, gitt av den aktuelle person overfor vedkommende retts- eller forvaltningsmyndighet, eventuelt en notarius publicus eller en kompetent yrkesorganisasjon i hjemstaten eller seneste oppholdsstat; denne myndighet eller notarius publicus skal utstede en bekreftelse på gyldigheten av erklæringen eller forsikringen. 2. Dersom vedkommende myndighet i en vertsstat av sine egne statsborgere krever dokumentasjon for fysisk og psykisk helse for adgang til eller utøvelse av et lovregulert yrke, skal denne myndighet godta som tilstrekkelig bevis at det dokument fremlegges som kreves i hjemstaten eller den seneste oppholdsstat. Dersom hjemstaten eller den seneste oppholdsstat ikke krever dokumentasjon av denne art for adgang til eller utøvelse av det aktuelle yrket, skal vertsstaten godta en attest utstedt av vedkommende myndighet i denne staten som svarer til attestene utstedt i vertsstaten. 3. Vedkommende myndighet i vertsstaten kan kreve at dokumentene eller attestene nevnt i nr. 1 og 2 er høyst tre måneder gamle når de fremlegges. 4. Dersom vedkommende myndighet i vertsstaten av sine egne statsborgere krever erklæring under ed eller forsikring på ære og samvittighet for adgang til eller utøvelse av et lovregulert yrke, og i tilfelle denne erklæring eller forsikring på grunn av utformingen ikke kan brukes av en annen medlemsstats borgere, skal denne myndighet påse at en hensiktsmessig og likeverdig form for erklæring eller forsikring tilbys vedkommende personer. Artikkel Vedkommende myndighet i vertsstaten skal sikre medlemsstaters borgere, når de oppfyller vilkårene for adgang til og utøvelse av et lovregulert yrke på deres territorium, rett til å bruke den yrkestittel i vertsstaten som svarer til dette yrket. 2. Vedkommende myndighet i vertsstaten skal sikre medlemsstaters borgere, når de oppfyller vilkårene for adgang til og utøvelse av et lovregulert yrke på deres territorium, rett til å bruke hjemstatens eller seneste oppholdsstats rettmessige akademiske tittel og, eventuelt, den forkortelse som benyttes på denne statens språk. Vertsstaten kan bestemme at det til tittelen skal tilføyes navn og adresse til den institusjon eller eksamenskommisjon som har tildelt den. 3. Dersom et yrke i vertsstaten er regulert av et organ eller en organisasjon nevnt i artikkel 1 bokstav f), skal medlemsstaters borgere tillates å bruke yrkestittelen eller forkortelsen gitt av denne organisasjonen eller dette organet bare dersom de fremlegger bevis på medlemskap i organet eller organisasjonen.

13 Dersom organet eller organisasjonen gjør medlemskap betinget av bestemte krav til kvalifikasjoner, kan disse kravene stilles til andre medlemsstaters borgere, som er i besittelse av et diplom i henhold til artikkel 1 bokstav a), et eksamensbevis i henhold til artikkel 1 bokstav b), eller et utdanningsbevis eller kvalifikasjonsbevis i henhold til artikkel 3 første ledd bokstav b), artikkel 5 første ledd bokstav b) eller artikkel 9, bare på de vilkår som er fastsatt i dette direktiv, særlig i artikkel 3, 4 og 5. Artikkel Vertsstaten skal, som bevis på at vilkårene nevnt i artikkel 3 til 9 er oppfylt, godta de bekreftelser og dokumenter som er utstedt av vedkommende myndigheter i medlemsstatene og som vedkommende person skal fremlegge til støtte for sin søknad om tillatelse til å utøve det aktuelle yrket. 2. En søknad om tillatelse til å utøve et lovregulert yrke skal behandles så raskt som mulig, og resultatet skal meddeles i et begrunnet vedtak fra vedkommende myndighet i vertsstaten senest fire måneder etter at alle dokumentene angående vedkommende person er fremlagt. Vedtaket eller manglende vedtak kan bringes inn for domstolen i henhold til internrettslige bestemmelser. KAPITTEL VIII Fremgangsmåte ved koordinering Artikkel Medlemsstatene skal innen fristen fastsatt i artikkel 17 utpeke vedkommende myndigheter som er bemyndiget til å motta søknadene og gjøre vedtakene nevnt i dette direktiv. De skal underrette de andre medlemsstatene og Kommisjonen om dette. 2. Hver medlemsstat skal utpeke en person som er ansvarlig for å koordinere virksomheten til myndighetene nevnt i nr. 1, og skal underette de andre medlemsstatene og Kommisjonen om dette. Vedkommendes oppgave skal være å fremme en ensartet gjennomføring av dette direktiv for alle aktuelle yrker. Koordinatoren skal være medlem av koordineringsgruppen opprettet i henhold til artikkel 9 nr. 2 i direktiv 89/48/EØF, med en representant for Kommisjonen som leder. Koordineringsgruppen opprettet i henhold til den nevnte bestemmelse i direktiv 89/48/EØF skal også ha som oppgave: -å lette gjennomføringen av dette direktiv, -å samle inn alle opplysninger som er relevante for gjennomføringen av dette direktiv i medlemsstatene, særlig slike opplysninger som kan benyttes ved utarbeidelsen av en oversiktsliste over lovregulerte yrker, og slike som kan avdekke ulikheter ved de kvalifikasjonsbevis som utstedes i medlemsstatene og som kan være til hjelp for vedkommende myndigheter i medlemsstatene ved vurderingen av om vesentlige ulikheter eksisterer. Gruppen kan rådspørres av Kommisjonen om eventuelle endringer i den foreliggende ordningen. 3. Medlemsstatene skal treffe tiltak for å fremskaffe de nødvendige opplysninger om godkjenning av diplomer og eksamensbevis og om andre vilkår for adgang til lovregulerte yrker innen dette direktivs ramme. For å utføre denne oppgaven kan de dra nytte av de eksisterende informasjonsnett og eventuelt relevante yrkesforeninger eller yrkesorganisasjoner. Kommisjonen skal ta de nødvendige initiativ for å sikre at utvekslingen av nødvendige opplysninger blir utvidet og samordnet. KAPITTEL IX

14 Fremgangsmåte når det gjøres unntak med hensyn til søkerens rett til å velge mellom prøveperiode og egnethetsprøve Artikkel Dersom en medlemsstat i henhold til artikkel 4 nr. 1 bokstav b) annet ledd annet punktum, artikkel 5 tredje ledd eller artikkel 7 bokstav a) annet ledd annet punktum, har til hensikt å frata søkere retten til å velge mellom en prøveperiode og en egnethetsprøve, skal den umiddelbart oversende Kommisjonen et utkast til den aktuelle bestemmelsen. Den skal samtidig opplyse Kommisjonen om grunnene til at det er nødvendig å vedta en slik bestemmelse. Kommisjonen skal umiddelbart underrette de andre medlemsstatene om utkastet; den kan også rådspørre koordineringsgruppen nevnt i artikkel 13 nr. 2 om utkastet. 2. Med forbehold for Kommisjonens og de øvrige medlemsstaters mulighet til å avgi kommentarer til utkastet, kan medlemsstaten vedta bestemmelsen bare dersom Kommisjonen ikke har reist innsigelse mot den i vedtaks form innen tre måneder. 3. Etter anmodning fra en medlemsstat eller fra Kommisjonen skal medlemsstatene umiddelbart oversende den endelige teksten til en bestemmelse som følger av anvendelsen av denne artikkel. KAPITTEL X Fremgangsmåte ved endringer i vedlegg C og D Artikkel Listene over visse typer utdanning med særegen struktur som finnes i vedlegg C og D, kan endres på grunnlag av en begrunnet anmodning til Kommisjonen fra en av de berørte medlemsstater. Alle relevante opplysninger, særlig teksten til relevante internrettslige bestemmelser, skal følge med anmodningen. Den medlemsstat som kommer med anmodningen, skal også underrette de andre medlemsstatene. 2. Kommisjonen skal nøye sette seg inn i vedkommende utdanning og i de former for utdanning som kreves i de andre medlemsstatene. Den skal særlig undersøke om det kvalifikasjonsbevis som oppnås gjennom vedkommende utdanning, sikrer innehaveren: -en yrkeskompetansegivende utdanning på nivå med den postgymnasiale utdanning nevt under i) i artikkel 1 bokstav a) første ledd annet strekpunkt, -tilsvarende ansvar og oppgaver 3. Kommisjonen skal bistås av en komité sammensatt av representaner for medlemsstatene og ledet av representanten for Kommisjonen. 4. Kommisjonens representant skal fremlegge for komiteen et utkast til tiltak som skal treffes. Komiteen skal uttale seg om utkastet innen en frist formannen kan fastsette etter hvor mye saken haster. Uttalelsen skal avgis med det flertall som er fastsatt i traktatens artikkel 148 nr. 2 for beslutninger som Rådet skal treffe etter forslag fra Kommisjonen. Ved avstemning i komiteen skal stemmene avgitt av medlemsstatenes representanter ha vekt som fastsatt i nevnte artikkel. Formannen skal ikke avgi stemme. 5. Kommisjonen skal vedta tiltak som umiddelbart får anvendelse. Dersom tiltakene ikke er i samsvar med komiteens uttalelse, skal Kommisjonen imidlertid straks underrette Rådet om disse tiltakene. I slike tilfeller skal Kommisjonen vente to måneder med å gjennomføre de tiltak den har vedtatt. 6. Rådet kan med kvalifisert flertall treffe en annen beslutning innenfor fristen nevnt i nr. 5.

15 7. Kommisjonen skal underrette vedkommende medlemsstat om sin beslutning og eventuelt offentliggjøre den endrede listen i De Europeiske Fellesskaps Tidende. KAPITTEL XI Andre bestemmelser Artikkel 16 Etter utløpet av fristen i artikkel 17 skal medlemsstatene annet hvert år oversende Kommisjonen en rapport om gjennomføringen av den foreliggende ordning. Denne rapporten skal i tillegg til generelle merknader inneholde en statistisk oversikt over de beslutninger som er truffet, og en beskrivelse av de viktigste problemene gjennomføringen av dette direktiv har medført. Artikkel Medlemsstatene skal vedta de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv innen 18. juni De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette. Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal henvises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene. 2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det området dette direktiv omhandler. Artikkel 18 Senest fem år etter den dag som er fastsatt i artikkel 17, skal Kommisjonen fremlegge en rapport for Europaparlamentet, Rådet og Den økonomiske og sosiale komité om hvor langt gjennomføringen av dette direktiv er kommet. Etter at all nødvendig rådspørring er gjennomført, skal Kommisjonen fremlegge sine konklusjoner med hensyn til eventuelle endringer som må gjøres i dette direktiv. Samtidig skal Kommisjonen om nødvendig fremlegge forslag til forbedringer av de eksisterende regler med henblikk på å lette gjennomføringen av den frie bevegelighet, etableringsadgangen og adgangen til å yte tjenester. Artikkel 19 Dette direktiv er rettet til medlemsstatene. Utferdiget i Luxembourg, 18. juni For Rådet Vitor MARTINS Formann VEDLEGG A Oversikt over direktiver nevnt i artikkel 2 annet ledd 1.64/429/EØF(6) Rådsdirektiv av 7. juli 1964 om gjennomføring av etableringsadgangen og adgangen til å yte tjenester for selvstendig virksomhet i produksjons- og prosessindustri innen næringsområde ISIC (industri og håndverk) 64/427/EØF(7)

16 Rådsdirektiv av 7. juli 1964 om nærmere bestemmelser for overgangstiltak for selvstendig virksomhet i produksjons- og prosessindustri innen næringsområde ISIC (industri og håndverk) 2. 68/365/EØF(8) Rådsdirektiv av 15. oktober 1968 om gjennomføring av etableringsadgangen og adgangen til å yte tjenester for selvstendig virksomhet innen nærings- og nytelsesmiddelindustri og produksjon av drikkevarer (næringsområde 20 og 21 ISIC) 68/366/EØF(9) Rådsdirektiv av 15. oktober 1968 om nærmere bestemmelser for overgangstiltak for selvstendig virksomhet innen nærings- og nytelsesmiddelindustri og produksjon av drikkevarer (næringsområde 20 og 21 ISIC) 3. 64/223/EØF(10) Rådsdirektiv av 25. februar 1964 om gjennomføring av etableringsadgang og adgang til å yte tjenester innen engroshandelsvirksomhet 64/224/EØF(11) Rådsdirektiv av 25. februar 1964 om gjennomføring av etableringsadgang og adgang til å yte tjenester for mellommannsvirksomhet innen handel, industri og håndverk 64/222/EØF(12) Rådsdirektiv av 25. februar 1964 om nærmere regler for overgangstiltakene for engroshandelsvirksomhet og mellommannsvirksomhet innen handel, industri og håndverk 4. 68/363/EØF(13) Rådsdirektiv av 15. oktober 1968 om gjennomføring av etableringsadgang og adgang til å yte tjenester for selvstendig virksomhet innen detaljhandelen (næringshovedgruppe 612 ISIC) 68/364/EØF(14) Rådsdirektiv av 15. oktober 1968 om regler for overgangstiltakene for selvstendig virksomhet innen detaljhandelen (næringshovedgruppe 612 ISIC) 5. 70/522/EØF(15) Rådsdirektiv av 30. november 1970 om gjennomføring av etableringsadgang og adgang til å yte tjenester for selvstendig virksomhet innen engroshandel med kull og for mellommannsvirksomhet på kullsektoren (næringsgruppe 6112 ISIC) 70/523/EØF(16) Rådsdirektiv av 30. november 1970 om regler for overgangstiltakene for selvstendig virksomhet innen engroshandel med kull og for mellommannsvirksomhet på kullsektoren (næringsgruppe 6112 ISIC) 6. 74/557/EØF(17) Rådsdirektiv av 4. juni 1974 om gjennomføring av etableringsadgang og adgang til å yte tjenester for selvstendig virksomhet og formidlervirksomhet innen handel med og distribusjon av giftige stoffer 74/556/EØF(18)

17 Rådsdirektiv av 4. juni 1974 om nærmere regler for overgangstiltak for virksomhet innen handel med og distribusjon av giftige stoffer samt virksomhet som medfører yrkesmessig bruk av slike stoffer, herunder formidlervirksomhet 7. 68/367/EØF(19) Rådsdirektiv av 15. oktober 1968 om gjennomføring av etableringsadgang og adgang til å yte tjenester for selvstendig virksomhet innenfor området personlige tjenester (næringsområde 85 ISIC): 1.restauranter og skjenkesteder (næringshovedgruppe 852 ISIC) 2.hoteller og andre overnattingssteder og campingplasser (næringshovedgruppe 853 ISIC) 68/368/EØF(20) Rådsdirektiv av 15. oktober 1968 om nærmere regler for overgangstiltak for selvstendig virksomhet innenfor området personlige tjenester (næringsområde 85 ISIC): 1.restauranter og skjenkesteder (næringshovedgruppe 852 ISIC) 2.hoteller og andre overnattingssteder og campingplasser (næringshovedgruppe 853 ISIC) 8. 77/92/EØF(21) Rådsdirektiv av 13. desember 1976 om tiltak for å lette den faktiske utøvelse av etableringsadgang og adgang til å yte tjenester innen forsikringsagenters og forsikringsmegleres virksomhet (næringshovedgruppe 630 ISIC), særlig om overgangstiltak for disse former for virksomhet 9. 82/470/EØF(22) Rådsdirektiv av 29. juni 1982 om tiltak for å fremme faktisk utøvelse av etableringsadgangen og adgangen til å yte tjenester innen selvstendig virksomhet innenfor enkelte tjenester i tilknytning til transport- og reisebyråvirksomhet (ISIC næringshovedgruppe 718) og innen lagrings- og oppbevaringsvirksomhet (ISIC næringshovedgruppe 720) 10.82/489/EØF(23) Rådsdirektiv av 19. juli 1982 om tiltak som skal lette den faktiske utøvelse av etableringsretten og adgangen til å yte tjenester for frisører /368/EØF(24) Rådsdirektiv av 16. juni 1975 om tiltak for å fremme den faktiske utøvelse av etableringsadgangen og adgangen til å yte tjenester innen forskjellige virksomheter (ex næringsområdene 01 til 85 ISIC) og særlig overgangstiltak for disse virksomheter /369/EØF(25) Rådsdirektiv av 16. juni 1975 om tiltak for å lette den faktiske utøvelse av fri etableringsadgang og adgang til å yte tjenester innen virksomhet utenom fast utsalgssted, særlig om overgangstiltak for disse former for virksomhet Bemerkning Det er blitt gjort tilføyelser til noen av direktivene nevnt ovenfor i forbindelse med Danmarks, Irlands og Det forente kongerikes tiltredelsesakter (EFT nr. L 73 av ), Hellas' tiltredelsesakt (EFT nr. L 291 av ) og Spanias og Portugals tiltredelsesakter (EFT nr. L 302 av ) VEDLEGG B

18 Oversikt over direktiver nevnt i artikkel 2 tredje ledd Alle direktiver oppført under punkt 1 til 7 i vedlegg A med unntak for direktiv 74/556/EØF oppført under punkt VEDLEGG C OVERSIKT OVER UTDANNINGSALTERNATIVER MED SÆREGEN STRUKTUR OMHANDLET UNDER ii) I ARTIKKEL 1 BOKSTAV a) FØRSTE LEDD ANNET STREKPUNKT 1.Paramedisinsk og sosialpedagogisk utdanning I Tyskland -pediatrisk sykepleier (Kinderkrankenschwester/Kinderkrankenpfleger), -fysioterapeut (Krankengymnast/in), -ergoterapeut (Beschäftigungs- und Arbeitstherapeut(in)), -logoped (Logopäde/Logopädin), -ortoptist (Orthoptist(in)), -offentlig godkjent barnepedagog (Staatlich anerkannte(r) Erzieher(in)), -offentlig godkjent spesialpedagog (Staatlich anerkannte(r) Heilpädagoge(-in)). I Italia -tanntekniker (odontotecnico), -optiker (ottico) -fotterapeut (podologo). I Luxembourg -teknisk radiologassistent (assistant(e) technique médical(e) en radiologie), -teknisk-medisinsk laboratorieassistent (assistant(e) technique médical(e) de laboratoire), -psykiatrisk sykepleier (infirmier/ière psychiatrique), -teknisk-medisinsk kirurgiassistent (assistant(e) technique medical(e) en chirurgie), -pediatrisk sykepleier (infirmier/ière puériculteur/trice), -anestesisykepleier (infirmier/ière anesthésiste), -massør med godkjent utdanning (masseur/euse diplômé(e)), -barnepedagog (éducateur/trice), som innebærer en samlet utdanningstid på minst tretten år og omfatter: -enten minst tre års yrkesutdanning ved en fagskole, avsluttet med en eksamen, i noen tilfeller supplert med ett eller to års spesialisering avsluttet med en eksamen,

19 -eller minst to og et halvt år ved en fagskole avsluttet med en eksamen og i tillegg minst seks måneders yrkeserfaring eller minst seks måneders praktikanttid ved en godkjent institusjon, -eller minst to år ved en fagskole avsluttet med en eksamen og i tillegg minst ett års yrkeserfaring eller minst ett års praktikanttid ved en godkjent institusjon. 2.Håndverksmesterutdanning (Mester/Meister/Maître) som innebærer utdanning innenfor fagområder som ikke omfattes av direktivene oppført i vedlegg A I Danmark -optiker (optometrist), med en samlet utdanningstid på 14 år, hvorav fem års yrkesutdanning fordelt på en teoretisk utdanning på to og et halvt år ved en fagskole og en praktisk utdanning på to og et halvt år i et foretak, avsluttet med en godkjent eksamen i vedkommende håndverksfag som gir rett til tittelen "mester", -ortopeditekniker (ortopædimekaniker), med en samlet utdanningstid på 12,5 år, hvorav tre og et halvt års yrkesutdanning fordelt på en teoretisk utdanning på seks måneder ved en fagskole og en praktisk utdanning på tre år i et foretak, avsluttet med en godkjent eksamen i vedkommende håndverksfag som gir rett til tittelen "mester", -ortopediskomaker (ortopædiskomager), med en samlet utdanningstid på 13,5 år, hvorav fire og et halvt års yrkesutdanning fordelt på en teoretisk utdanning på to år ved en fagskole og en praktisk utdanning på to og et halvt år i et foretak, avsluttet med en godkjent eksamen i vedkommende håndverksfag som gir rett til tittelen "mester", I Tyskland -optiker (Augenoptiker), -tanntekniker (Zahntechniker), -bandasjist (Bandagist), -høreapparatmaker (Hörgeräte-Akustiker), -ortopeditekniker (Orhtopädiemechaniker), -ortopediskomaker (Orthopädieschuhmacher). I Luxembourg -optiker (opticien), -tanntekniker (mécanicien dentaire), -høreapparatmaker (audioprothésiste), -ortopeditekniker/bandasjist (mecanicien orthopédiste/bandagiste), -ortopediskomaker (orthopédiste-cordonnier),

20 med en samlet utdanningstid på 14 år, hvorav minst fem års utdanning innenfor en strukturert utdanningsordning, delvis ervervet i et foretak og delvis ved en fagskole, avsluttet med en eksamen som må bestås for å kunne praktisere et håndverksfag enten som selvstendig næringsdrivende eller som lønnsmottaker med et tilsvarende ansvarsnivå. 3. Maritime yrker a)sjøtransport I Danmark -skipsfører (skibsfører), -førstestyrmann (overstyrmand), -enestyrmann, vakthavende styrmann (enestyrmand, vagthavende styrmand), -vakthavende styrmann (vagthavende styrmand), -maskinsjef (maskinchef), -førstemaskinist (1. maskinmester), -førstemaskinist/vakthavende maskinist (1. maskinmester/vagthavende maskinmester). I Tyskland -kaptein, stort kystfartøy (Kapitän AM), -kaptein, kystfartøy (Kapitän AK), -styrmann, stort kystfartøy (Nautischer Schiffsoffizier AMW), -styrmann, kystfartøy (Nautischer Schiffsoffizier AKW), -maskinsjef, grad C (Schiffsbetriebstechniker CT - Leiter von Maschinenanlagen), -førstemaskinist, grad C (Schiffsmaschinist CMa - Leiter von Maschinenanlagen), -maskinist, grad C (Schiffsbetriebstechniker CTW), -førstemaskinist, grad C - eneste maskinoffiser (Schiffsmaschinist CMaW - Technischer Alleinoffizier). I Italia -styrmann (ufficiale di coperta), -maskinist (ufficiale di macchina), I Nederland -førstestyrmann (kystfartøy) (med tilleggsutdanning) [stuurman kleine handelsvaart (met aanvulling)], -maskinist på kystfartøy (med diplom) (diploma motordrijver), som innebærer følgende utdanning: -i Danmark, ni års grunnskole etterfulgt av 17 til 36 måneders grunnleggende yrkesutdanning og/eller fartstid, supplert med: