Støttemur. til park, hage og vei.

Transkript

1 Støttemur til park, hage og vei

2 Kjære steinbruker Vårt program på støttemurer gjennomgår i øyeblikket en stor utvikling både når det gjelder typer, utforming, finish og kvalitet. Det betyr at vi kan tilby et omfattende kvalitetsprogram som inneholder: Vi håper at denne brosjyren kan gi inspirasjon til oppbygging av spennende og stabile støttemurer. Skulle du mangle ytterligere informasjon, kan du ta kontakt med oss på telefon eller mail bmc@bmc-norge.no - helt nye typer mur på det norske markedet. - støttemurer som passer til vårt store utvalg av belegningsstein - stort utvalg av farger og former. - produkter til oppbygging av stabile og flotte støttemurer Se også Vi gjør oppmerksom på at bildene av i brosjyren viser både tørr og våt stein. 2

3 Innholdsfortegnelse 4 Scanstone 6 Multimur tromlet 8 Multimur knekt 10 Multimur knekt tromlet 12 Tensar wall 14 Slottsmur 16 Scan Støttemur 17 Knekkblokk 18 Veiledning 28 Oppbygging av Slottsmur 3

4 Scanstone Gråmix Scanstone gir med sitt avlange blokkformat og brudne overflate en støttemur med harmonisk og flott utseende. Scanstone fåes i 15 cm tykkelse. Steinens utforming og bakknast sørger for at det er lett å sette opp en sterk og funksjonell støttemur. Samtidig gir den koniske formen mange muligheter for å lage buede støttemurer. Hvis det første skiftet settes helt vannrett, gir bakknasten en 5 helling for Scanstone 15 cm. Skal det være ytterligere vinkel, kan første skift stilles skrått. Se mer om vinkling under veiledningen. Scanstone leveres i fargene: grå, gråmix og sort (koksgrå). Produktmål er angitt som byggemål (inkl. fuge). Steinene er vist med undersiden opp, for å vise låsekanten. Den minste radius Scanstone kan ha, uten at det oppstår store sprekker mellom steinene er 53,2 cm. Ved en hel sirkel er den minste radius 59 cm. Dette passer med hele stein. Figur: Minste radier 4

5 Gråmix Koksgrå Produktopplysninger Scanstone 40/27 x 22 x 15 cm Antall pr. m² 16,66 stk. Vekt pr. stk. 22,5 kg. Vekt pr. m kg Scanstone Hjørne 1/3 + 2/3 stein 20/14 x 22 x 15 cm Vekt pr. stk. 11 kg. Selges kun i hele sett. Scanstone 1/2 stein 20/14 x 22 x 15 cm Vekt pr. stk. 11 kg. Selges kun i hele sett med høyre og venstre. Grå - 15 cm 5

6 Multimur tromlet Gråmix Multimur tromlet tar utgangspunkt i Holmegaard- belegningssteinserien. Dette gjør den ideell til støttemur i forbindelse med arealer med belegningsstein. Det kan settes opp mange varianter av Multimur avhengi av størrelse og farge. Muren kan settes opp med 15 mm fuger eller limes med Scan Limemørtel. Gråmix Gråmix 6

7 Gråmix Gråmix Produktopplysninger Multimur tromlet 28,7 x 20,5 x 14,2 cm Antall pr. m² 23,8 stk. Vekt pr. stk: 19 kg Vekt pr. m 2 : 452 kg Multimur har flere bruksmuligheter: Figur 1 Skape en solid kant til belegningssteinen og visuelt en flott avslutning. Figur 2 Etablere vannrenner. Figur 1 Multimur tromlet leveres i fargene: gråmix, rødmix og brunmix. Figur 2 7

8 Multimur knekt Rødmix Multimur knekt er en flott, ny støttemur som utmerker seg ved å være tilpasset modulmålet på 14 cm til Holmegaard serien. Versjonene med en fas-kant, gir i motsetning til den tromlede utgaven, en mer rettlinjet mur som passer til bygg med rette flater og skarpe hjørner. Et buet forløp kan også enkelt etableres. Se for øvrig gode råd under veiledning bakerst i denne brosjyren. Multimur knekt leveres i fargene: grå, gråmix, rødmix og koksgrå. Multimur knekt ligner litt på Scanstone som ferdig mur. Men hvor Scanstone lager en avtrapping for å lage vinkel, kan Multimur knekt settes opp uten denne avtrappingen og dermed få en mer glatt overflate på hele muren. Multimur skal ved en høy mur limes med Scan Limemørtel. Multimur knekt har en konisk form, som gjør den ideell til å lage buer i støttemuren. Den kan naturligvis brukes til å lage hele sirkler med, men man skal være oppmerksom på den forholdsvis store diameteren som dette vil gi. Hvis det ønskes en mindre bue/ sirkel skjæres steinen. Gråmix 8

9 Rødmix Gråmix Brunmix Helling på 7 kan oppnås ved å skråstille første skift. Dette gir en glatt forside. Helling kan også oppnås ved å sette første skift vannrett og deretter trekke hvert skifte tilbake 1,5 cm. Ved lave murer kan Multimur settes opp med mindre vinkling. Det skal dog vurderes i hvert enkelt tilfelle. Se mer vedrørende vinkling under veiledning. Produktoplysninger Multimur knekt 28,7 / 22,7 x 20,5 x 14 cm Antall pr. m² 24,85 stk. Vekt 16,8 kg. Vekt pr. m kg Multimur knekt 1/2 stein 14,3 / 11,3 x 20,5 x 14 cm Antall pr. m² 49,7 stk. Vekt 8,4 kg. Selges kun i hele sett. Multimur knekt Hjørne 1/3 + 2/3 stein Vekt pr. stk. 16,8 kg. Selges kun i hele sett. Produktmål er angitt som byggemål (inkl. fuge). 9

10 Multimur knekt tromlet Gråmix Multimur knekt tromlet skaper en overflate som leder tankene til naturstein og steingjerdene ved de gamle engelske gods. Hvis det ønskes å skape en frittstående mur, skal man være oppmerksom på at det kan være nødvendig å sette opp muren som dobbeltmur, da steinen kun har den ru knekte overflate på den ene siden. Dog kan man godt sette den opp som enkelt stående mur, såfremt at overflate forskjellen ikke er et problem. Multimur knekt tromlet har en konisk form, som gjør den ideell til å lage buer i støttemuren. Den kan naturligvis brukes til å lage hele sirkler med, men man skal være oppmerksom på den forholdsvis store diameteren som dette vil gi. Hvis det ønskes en mindre bue/ sirkel skjæres steinen. Se for øvrig gode råd under veiledning bakerst i denne brosjyren. Gråmix Gråmix 10

11 Gråmix Brunmix Helling på 7 kan oppnås ved å skråstille første skift. Dette gir en glatt forside. Helling kan også oppnås ved å sette første skift vannrett og deretter trekke hvert skifte tilbake 1,5 cm. Ved lave murer kan Multimur settes opp med mindre vinkling. Det skal dog vurderes i hvert enkelt tilfelle. Se mer vedrørende vinkling under veiledning. Produktopplysninger Multimur knekt tromlet 28,7 / 22,7 x 20,5 x 14 cm Antall pr. m² 24,85 stk. Vekt 16,8 kg. Vekt pr. m 2 : 420 kg Multimur knekt tromlet 1/2 stein 14,3 / 11,3 x 20,5 x 14 cm Antall pr. m² 49,7 stk. Vekt 8,4 kg. Selges kun i hele sett. Multimur knekt tromlet leveres i fargene grå, gråmix og sort (koksgrå). Produktmål er angitt som byggemål (inkl. fuge). Multimur knekt tromlet Hjørne 1/3 + 2/3 stein Vekt pr. stk. 16,8 kg. Selges kun i hele sett. 11

12 Tensar wall Tensar wall er et patentert komplett mursystem med både normal - og radiestein, samt avsluttningsblokk. Tensar Wall er spesielt designet til bruk ved høye, nesten loddrette murer, men brukes i likeså stor grad til vanlige lave hagemurer. En unik detalj ved steinen, er at den er forberedt til bruk av Tensar geonett og connector (se bilde under). Ved lave murer eller, hvis det benyttes Geonett, kan Tensar Wall settes loddrett. Ved høye murer uten Geonett, skal muren ha en vinkel på minst 7. Det etableres ved å sette første skift skrått, med 2,4 cm fall fra forkant mot bakkant. Geonett gjør at det skapes en solid forbindelse mellom muren og den bakenforliggende fyllmassen. Ta kontakt for mer informasjon vedr. Connector og Geonett. Connector geonettlås 12

13 Produktoplysninger Tensar wall Normalstein 40 x 20 x 15 cm Antall pr. m² 16,7 stk. Vekt 24 kg. Vekt pr. m kg Tensar wall Normalstein radie 20 x 20 x 15 cm Antall pr. m² 33,4 stk. Vekt 10,5 kg. Tensar wall Toppstein 40 x 20 x 15 cm Antall pr. m² 16,7 stk. Vekt 24,5 kg. Tensar wall Toppstein radie 20 x 20 x 15 cm Vekt 11,5 kg. Tensar wall Hjørnestein 40 x 20 x 15 cm Antall pr. m² 16,7 stk. Vekt 26 kg. Tensar wall Sluttstein 20 x 20 x 15 cm Antall pr. m² 33,4 stk. Vekt 10,5 kg. Tensar wall Grunnstein 40 x 20 x 15 cm Antall pr. m² 16,7 stk. Vekt 24 kg. Tensar wall Connector Tensar Wall leveres i fargene grå, gråmix og sort (koksgrå). Produktmål er angitt som byggemål (inkl. fuge). 13

14 Slottsmur Grå Slottsmur er en virkelig spennende støttemur-serie, som med sine mange steintyper dekker nesten ethvert behov for variasjon i muren. Slottsmur har hull i midten, som gir mulighet for å fylle med betong og dermed skape en meget høy styrke. Slottsmur er knekt på den ene siden og glatt på den andre, som bildene viser. Nettopp på grunn av murens mulighet for oppfylling med betong, gjør at den egner seg godt til frittstående mur. Se oppbygning under veiledninger. Ved å lage mur og frittstående mur, hvor hullene fylles med betong, kan Slottsmur oppføres loddrett. Høye støttemurer skal ha en vinkel på minst 7. Ønskes det en rett overflate, kan første skift settes skrått, med 3,0 cm fall fra forkant mot bakkant. Hellingen kan også skapes ved å sette første skift vannrett og heretter trekke hvert skift 1,8 cm tilbake. Grå Rødmix 14

15 Rødmix Gråmix Produktopplysninger Slottsmur normal 25 x 50 x 15 cm Antall pr. m 2 : 13,33 stk Vekt pr. stk: 27 kg Vekt pr. m 2 : 360 kg Vekt pr. m 2 med betong: 775 kg Slottsmur Søyle 25 x 12,5 x 15 cm Antall pr. skift: 2 stk Vekt pr. stk: 10 kg Vekt pr. skift: 20 kg Slottsmur Massiv 25 x 50 x 15 cm Antall pr. m² 13,33 stk Vekt pr. stk: 34 kg Vekt pr. m 2 : 453 kg Slottsmur Avdekning 36 x 56 x 7 cm Antall pr. m: 1,8 stk Vekt. pr stk: 32 kg Vekt pr. m: 58 kg Slottsmur bue 25/12,5 x 25 x 15 cm Antall pr. m 2 : 26,67 stk Vekt pr. stk: 13 kg Vekt pr. m 2 : 347 kg Slottsmur leveres i fargene: grå, gråmix, rødmix og sort (koksgrå). Produktmål er angitt som byggemål (inkl. fuge). Grå 15

16 Scan Støttemur Scan Støttemur leveres i grå, og er i dag en av de mest populære støttemurstein. Enkel og rask å stable. Produktoplysninger Scan Støttemur er en ideel løsning i kuppert terreng, og den gir en solid og dekorativ avslutning. Leveres også som halvstein og bue. Scan Støttemur 30 x 25 x 18,6 cm Stein pr. m 2 21,5 stk Vekt pr. stk: 19 kg Vekt pr. m 2 : 408 kg 16

17 Knekkblokk Grå Knekkblokk er en blokkstein med mange av de samme egenskapene som Knekkheller (se brosjyren Norske Hagemiljø), den er dog 22 cm kortere, noe som gir et litt annerledes utseende. Motsatt knekkhellene, så er knekkblokken ferdig knekt fra fabrikken. Det gir en lettere og hurtig montasje. En enkelt stein veier kun 13,2 kg. Produktopplysninger Knekkblokk 33 x 20 x 10 cm Antall pr. m²: 30,3 stk. Vekt: 13,2 kg. Vekt pr. m 2 : 400 kg Leveres i fargene: grå, gråmix og sort (koksgrå). Produktmål er angitt som byggemål (inkl. fuge). 17

18 Veiledning Funksjon Støttemurer med betongblokker defineres som en fleksibel konstruksjon på tilsvarende måte som murer av naturstein, gabioner eller andre enheter av begrenset størrelse. Betongblokker er enheter med begrenset størrelse, og produseres i en rekke ulike former. Støttemurer skal primært utjevne nivåforskjeller og støtte opp bakenforliggende masser, slik at fronten kan etableres brattere enn massenes naturlige helningsvinkel. Dette gjelder også etablering av en støttemur som erosjonssikring foran masser som har en høy stabilitet på kort sikt, men som over tid vil erodere eller rase ut. Betongblokkene har både funksjon som stabiliserende element og som estetisk frontkledning. I uarmerte støttemurer må betongblokkene oppfylle begge funksjonene, noe som begrenser mulig høyde på og belastning mot støttemuren. I jordarmerte støttemurer dimensjoneres jordarmeringen å ta opp jordkreftene, slik at betong-blokkene primært har en estetisk funksjon som frontkledning. En støttemur utsettes for mange krefter, som belaster den samtidig eller hver for seg. En støttemur kan derfor bryte sammen selv om den ytre stabiliteten er tilfredsstillende. En støttemur kan bryte sammen på følgende vis: 1. Utglidning i bunnen. Undergrunnen overbelastes, slik at massene gir etter og det oppstår glidning langs et plan under murens fundament. Mulige tiltak kan være å redusere belastningene på toppen av muren, velge en lavere mur, benytte lette masser i tilbakefylling, benytte jordarmering eller større lengde på jordarmeringen, forsterke fundamenteringen av muren (bredere og/eller dypere), eller en kombinasjon av flere metoder. 2. Utpressing av toppen. Muren er for høy til å tåle jordtrykket fra tilbakefylte masser og øvrige belastninger. Mulige tiltak kan være å redusere belastningene på toppen av muren (helning bak muren og trafikklast), velge en lavere mur, benytte jordarmering eller større lengde og /eller styrke på jordarmeringen, eller en kombinasjon av flere metoder. 3. Utpressing av midtpartiet. Årsaker og tiltak er stort sett de samme som ved utpressing av toppen. Den enkelte type støttemurblokk har en gitt helning i forhold til horisontalnivået dersom den legges på et horisontalt fundament. Dersom støttemuren av hensyn til stabiliteten må gis en slakere helning, må fundamentet etableres med en tilsvarende helning innover. I motsatt fall, dersom støttemuren ønskes etablert med en brattere helning enn standard helning, må fundamentet etableres med en tilsvarende helning utover. 18

19 Støttemur som tradisjonell gravitasjonsmur med store betongblokker. Jordarmert støttemur med små betongblokker som front. Betongblokkene vil gi tilstrekkelig stabilitet kun ved belastninger inntil et visst nivå. Mulig høyde på støttemuren avhenger av belastningene (skråning på terreng, trafikklaster), kvaliteten på stedlige masser og betongblokkenes vekt og helning. Dersom jordtrykket overgår betongblokkenes dimensjonerende stabilitet må jordtrykket mot betongblokkene reduseres. Dette kan gjøres bl.a. ved bruk av: Jordarmering lagt lagvis i tilbakefyllingen Jordnagling Slakere skråning på toppen av muren Lettere masser som tilbakefylling Begrensning i trafikklast og andre nyttelaster Valg av sortering og kvalitet på masser i fundamentet for og bak betongblokkene har stor betydning for det endelige resultatet, spesielt for støttemurens funksjon og utseende over tid. Det er svært viktig at masser i fundamentet og i bakfyllsonen er godt drenerende og telefrie. I tillegg er det viktig at massene i fundamentet ikke er for grove, slik at avrettingen for sålen blir tilfredsstillende. Massene i en sone bak betongblokkene bør være mest mulig selvkomprimerende (d.v.s. lite spenn i graderingen), spesielt ved bruk av små, lette betongblokker. Dersom graderingen på massen i fundamentet ligger til høyre i intervallet (ref. skisse nedenfor), må den avrettes med f.eks. 4-8 mm før betongblokker eller sålebjelke legges på. = Fundament = Drenssone = Frostzone Forslag til massesortering: FUNDAMENT: Knust fjell fraksjon f.eks mm eller 8-22 mm. DRENSSONE: Knust fjell fraksjon f.eks mm eller 8-22 mm. FROSTSONE: Knust fjell, knust grus eller grus. Alle fraksjonene rundt f.eks mm, 0-32 mm, 4-63 mm, mm. PS! De beskrevne forslag til massefraksjoner er kun eksempler på standard masser som kan benyttes. Normalt skal massefraksjoner som er definert i beskrivelsene benyttes eller anbefalt intervall som definert i skissen over overholdes. Avvik fra disse beskrivelser og anbefalinger skal i tilfelle avklares og avtales spesielt. 19

20 Konstruksjon En støttemur med betongblokker deles normalt inn i undergrunn, fundament, frontkledning, bakfyllmasser og eksisterende terreng. Undergrunn består av stedlige masser opp til utgravd nivå og graveskråning. Fundamentet defineres som konstruksjonen fra undergrunnen opp til underkant underlag for 1. blokkrad. Fundamentet består derfor av fiberduk (+ evt. jordarmering), åpne masser, drenering, evt. isolasjon og sålefundament. Bakfyllingsmassene består av en dreneringssone mot betongblokkene, en frostsone og evt. oppfylling mot eksisterende terreng. Frontkledning består av betongblokkene inklusive ulike detaljer. Jordarmeringen består av selve jordarmeringen, løsning på innfesting i betongblokkene og evt. skjøteløsninger. Belastninger kan være hellende terreng og ulike nyttelaster, som trafikklast, naturkrefter og ulike konstruksjoner. Avhengig av type mur, høyde og belastninger kan en støttemur fundamenteres på følgende måter: Direkte på komprimert og avrettet masse, ved murhøyde < 1,0-1,5 m. Sålebjelke lagt på komprimert og avrettetmasse, tilpasset type blokk, b * h = min. 200 * 100 mm. Støpt fundament lagt på komprimert masse, se skisse til høyre. 20

21 Drenering Stabiliteten og utseende til en støttemur er avhengig av at det etableres god drenering av vannet ut av konstruksjonen. Vannsituasjonen er derfor viktig å dokumentere som grunnlag for en dimensjonering. Det er viktig å etablere en effektiv drenering under og i bakkant av støttemuren. Det benyttes derfor åpne og godt drenerende masser i fundamentet og i tilbakefyllingen. I tillegg legges det drensrør på innsiden av fiberduken i bakkant av utgravingen. Dreneringen må også ledes ut av muren og inn på det øvrige drenssystem for området, ut i en bekk eller åpent terreng. Det er svært viktig at vannet som evt. kommer fra eksisterende masser ut gjennom graveskråningen også finner veien til drenssystemet, uten at finstoff følger med. Derfor legges en filterduk mellom stedlige masser og drenerende tilfyllingsmasser. En må alltid vurdere om filterduken har tilstrekkelige egenskaper til å slippe vannet igjennom over tid uten å tettes igjen. Dersom det ligger isolasjonsplater opp langs graveskråningen,må det legges et drensrør på innsiden og et på utsiden av isolasjonsplatene. I enkelte situasjoner kan det også være nødvendig med ytterligere drenering av stedlige masser i bakkant av støttemuren og/eller i undergrunnen. Dette kan gjøres ved å installere dype grøfter, vertikaldrenering el. tilsvarende. 21

22 Fundamentering Fundamentet er selve bærebjelken i en støttemur. Derfor er kvaliteten på fundamentet selve forutsetningen for en enkel installasjon og et godt resultat. Sjekk derfor nøye detaljer og beskrivelser i veiledningen for aktuell type betongblokk i forkant av oppstart. Følgende punkter er viktig å passe på og kontrollere: Undergrunnens kvalitet og styrke. Type og utlegging av fiberduk, spesielt overlapp (min. 300 mm). Utlegging av evt. isolasjon på et avrettet underlag (legges kant i kant). Utlegging og komprimering av drenerende masser. Avretting og justering av underlag for sålebjelke, støpt såle eller 1. blokkrad. Dersom undergrunnen består av bløte og/eller vannholdige masser (leire, silt, morene), må fundamenteringen av støttemuren vurderes spesielt av kyndig person. Det vil da være aktuelt å benytte et jordarmert fundament. Dersom muren etableres med horisontale fuger og trasèen heller, må fundamentet avtrappes. Det vil i slike tilfeller være best og mest fleksibelt å benytte en sålebjelke som fundament fremfor et støpt betongfundament. For å fange opp forskyvingen som skjer i stigende høydenivå må sålebjelken eller støpt såle trekkes noe inn for hvert vertikale nivå. Denne avtrappingen er vist i tabellen og formelen nedenfor. Se også skissen nedenfor. Dette innrykket pr. rad med betongblokk finnes av formelen: a = h*tgββ = h*cotg α, der: h = netto vertikal høyde på betong- blokken, β = frontens helning med horisontalen, α = frontens helning med vertikalen. Innrykk av sålebjelke pr. 100 mm blokkhøyde blir således: Vinkel 100 mm 200 mm 300 mm ,7 mm 17,5 mm 26,2 mm 80 17,6 mm 35,3 mm 52,9 mm 75 26,8 mm 53,6 mm 80,4 mm 70 36,4 mm 72,8 mm 109,2 mm 65 46,6 mm 93,3 mm 139,9 mm 60 57,7 mm 115,5 mm 173,2 mm Eksempel: Betongblokk-høyde = 170 mm og vinkel = 75 gir innrykk = 170 :100 * 26,8 mm = 45,6 mm. Ved høyde 1,0 m kan blokkene settes rett på fundament av godt komprimert grus eller knust fjell. Ved høyde > 1,0 m settes blokkene på støpt såle (se skisse) av armert betong (min. C35 m/min. 2 stk. k12 jern) eller tilpasset betong. 22

23 Høyde på støttemurer En støttemur skal alltid dimensjoneres eller vurderes av faglig kvalifisert person. Dersom støttemuren har begrenset høyde, små belastninger og massene i området er gode, kan generelle veiledninger fra produsentene for dimensjoneringen benyttes. Disse veiledningene angir maksimal høyde på støttemuren bygd tradisjonelt uten jordarmering eller andre spesielle tiltak. Studer imidlertid forutsetningene i tabellene nøye. Murer med store og tunge betongblokker i fronten gir større stabilitet enn små og lette blokker. Støttemurer med store og tunge betongblokker kan derfor bygges høyere og brattere enn med små og lette blokker. Støttemurer av store betongblokker, tykkelse min. 600 mm og vekt min. 300 kg, kan normalt bygges inntil 3,0-4,0 m høyde uten bruk av jordarmering. Støttemurer av små betongblokker, tykkelse min. 250 mm og vekt min. 25 kg, kan normalt bygges inntil 1,5 2,0 m høyde uten bruk av jordarmering. Støttemurer ved bruk av jordarmering kan i prinsippet, forutsatt korrekt dimensjonert, bygges i ubegrenset høyde. En faglig gjennomgang og vurdering av prosjektet vil derfor belyse hvilken løsning som er teknisk og økonomisk optimal, tung uarmert eller lett jordarmert støttemur. Ved bruk av jordarmering må en forsikre seg om at den typen jordarmering som er beskrevet ogsåblir benyttet, evt. at benyttet type jordarmering har nødvendig styrke og funksjon. I tillegg er det viktig at detaljer som innspenning i betongblokken er korrekt utført, at jordarmeringen legges med største strekkstyrke fra fronten og innover (ikke langsetter muren), og at korrekt type jordarmering benyttes i de ulike lag dersom flere typer er beskrevet. En jordarmert støttemur vil i større grad fungere som en sammensatt kloss og vil således ha tilleggseffekter i forhold til en uarmert støttemur med tilsvarende styrke og stabilitet som: ekstra stabilitet p.g.a. at dimensjoneringsmetodene er noe mer konservative. en ekstra kapasitet mot kortvarige uforventede lokale belastninger, som vanntrykk eller kjøretøy. jevnere setninger og bevegelser dersom det oppstår uventede svakheter i undergrunnen. Dersom ønsket støttemur har større høyde enn det som er mulig, kan følgende gjøres: Redusere høyden på muren. Redusere belastningene mot muren (slakere skråning og lavere nyttelast på toppen). Redusere helningsvinkelen på muren. Øke størrelsen på betongblokkene. Benytte lette masser i tilbakefylling (må vurdere konsekvensene). Benytte jordarmering. Stabilisere eksisterende terreng. Kombinasjoner av flere av punktene (Se anbefalinger som er gitt i Byggforskserien.). 23

24 Jordarmering Jordarmering som skal benyttes i støttemurer skal tilfredsstille alle nødvendige krav som dimensjoneringen definerer. Følgende punkter er derfor viktig å kontrollere: At jordarmeringen er merket i h.h.t. NS-EN ISO At mottatte typer jordarmering er tilsvarende som beskrevet i dokumentene. Dette gjelder bl.a. beskrevne krav til styrke og funksjon. At jordarmeringen lagres forsvarlig på anlegget slik at kvaliteten ikke forringes og slik at de ulike typer ikke forveksles. At korrekt kvalitet, struktur og styrke på jordarmeringen benyttes i det aktuelle lag som installeres. At jordarmeringen legges i riktig retning, referert til rullretningen, fra fronten av muren og bakover. At alle toleransekrav for underlagets jevnhet, legging av jordarmeringen, innfesting i blokkene og komprimering etc. følges nøye. Det finns en rekke ulike typer jordarmering. De deles ofte inn i jordarmeringsnett og jordarmeringsduk. I tillegg deles jordarmeringsnett ofte inn i vevde/strikkede, ekstruderte og sveisede nett. De ulike typer jordarmeringsprodukter gir forskjellige egenskaper og funksjoner, som kan ha stor betydning for støttemurens endelige kvalitet. I tillegg leveres ulike kompositter av en fiberduk og jordarmering, evt. også andre produkter,som gir jordarmeringen ytterligere egenskaper. Jordarmeringen må vurderes ut fra krav til strekkstyrke over lang tid, friksjonsegenskaper, nedbrytningsmotstand og mulighet for innfesting og skjøting. At tilbudt type har tilstrekkelig strekkstyrke betyr derfor ikke nødvendigvis at typen jordarmering tilfredsstiller alle beskrevne krav. For støttemurer bør følgende krav benyttes: Dimensjoneringsperiode er min. 100 år Maksimal kryptøyning = 1,0 % for støttemurer, og 0,5 % for brulandkar og for støttemurer med helning 84 (10:1). Kryptøyning defineres som tøyning i levetidsperioden etter fullført installasjon Dimensjonerende temperatur settes i Norge til 10 C Lastfaktoren (sikkerhetsfaktor) velges 1,3 Faktorer og verdier som benyttes i dimensjoneringen skal dokumenteres fra relevante tester og forsøk. Dersom relevant dokumentasjon på faktorer og verdier ikke foreligger, skal faktorer og verdier med en garantert høyere sikkerhet defineres og benyttes. 24

25 Innspenning Faktorer som betongblokkenes størrelse og vekt, støttemurens helningsvinkel og belastningene på støttemuren vil avgjøre kravet til forbindelsen mellom jordarmering og betongblokkene. Kravet til denne forbindelsen kan generelt defineres som følger: Dersom helningsvinkelen er 60 og ingen trafikklast inntil muren kan jordarmeringen legges løst inntil eller mellom betongblokkene. Dersom helningsvinkelen er 70 og ingen trafikklast inntil muren, evt. 600 med trafikklast, må jordarmeringen minimum legges løst mellom betongblokkene. Dersom helningsvinkelen er 70 med og uten trafikklast inntil muren må jordarmeringen festes inn i eller mellom betongblokkene med en sikker skjøtemetode, d.v.s. at innspenningen har kapasitet karakteristisk styrke til jordarmeringen. Sjekk derfor på forhånd nøye i beskrivelsen hvilke krav som stilles til denne forbindelsen. Dersom jordarmeringen skal legges inn mellom betongblokkene bør det benyttes jordarmering med mest mulig jevn tykkelse på hele flaten, slik at blokkene ikke rir på jordarmeringen. Ulike typer betongblokker kan ha ulike innfestingsmetoder eller løsninger. Disse kan være generelle (uavhengig av type jordarmering) eller spesifikt tilpasset en type jordarmering. Enkelte løsninger kan også omfatte spesielt utviklet festeutstyr mellom betongblokk og jordarmering. Sjekk derfor med aktuell leverandør av betongblokk før bestilling av varene. Lagt løst mellom eller inntil betongblokkene Låst mellom betongblokkene Låst fast inni betongblokkene Låst i spor i betongblokkene 25

26 Legging av jordarmering Jordarmeringen skal i størst mulig grad legges vinkelrett på fronten. Dette betyr at i kurver bør det benyttes smalere bredder på jordarmeringen. Ruller med stor bredde kan imidlertid kappes for å oppnå ønsket bredde ved utlegging. I spesielt utvendig kurve vil det være en fordel å ta hensyn til en horisontal avstand mellom breddene på jordarmeringen i dimensjoneringen. Følgende skisser viser legging av jordarmeringen ved ulike kurvaturer på muren: Legging av jordarmering på rettstrekning. Breddene legges kant i kant eller med beskrevet avstand. Legging i utvendig kurve. Breddene legges med overlapp i bakkant, evt. med større avstand i fronten enn i bakkant. Legging i innvendig kurve. Breddene legges kant i kant i fremkant og med sprik i bakkant, evt. med mindre avstand i fronten enn i bakkant. Jordarmeringen skal ligge plant og stramt fra fronten og bakover. Det kan i enkelte tilfeller kreves at jordarmeringen strammes noe for å ta ut mulig slakk i jordarmeringen. Masse legges da på den bakre del mens jordarmeringen holdes oppstrammet. Beskrevet lengde innover eller dybde på jordarmeringen regnes fra fronten av betongblokkene og fremgår av dimensjoneringen. Se imidlertid på tegninger eller skisser for aktuelt prosjekt hva som er forutsatt. Nødvendig lengde på jordarmeringen er ikke inkludert evt. oppbretting i forkant eller i bakkant. I hjørner legges jordarmeringen som i 2 separate murer. Lagene i de 2 retningene forsøkes forskjøvet i høyden med 1 blokkrad, slik at det blir noe masse mellom jordarmeringen i de 2 retningene. Evt. kan jordarmeringen legges oppå hverandre i full beskrevet lengde, men dette må vurderes spesielt. 26

27 Liming og oppmuring De støttemursblokkene som har rett liggeflate kan sammenlimes. (med f.eks Scan Limemørtel). Hvis det ønskes en fuge mellom steinene kan det benyttes en sement og sand blanding i forholdet 1:3 (sement:sand) som blandes med vann til en bearbeidelig konsistens. Det kan også benyttes ferdig mørtel, Scan støpemørtel B-20. Både ferdig mørtel og sement/sand kan brukes til fuger opp til 15mm (se fuger på side 13). Ved liming skal man unngå at overskytende lim kan sees på den synlige delen av muren. Gelender og rekkverk På de steder hvor det kan være aktivitet helt ute eller i nærheten av kanten til støttemuren er det en god ide å sette opp et gelender. I visse tilfeller kan loven kreve det. Et gelender kan støpes ned i støttemursblokk med hull og det kan skjæres ut for stolpe i avdekningen. På de typer som ikke har hull, nedstøpes stolpene bak muren. I begge tilfeller skal det lages en beregning, som tar høyde for de belastninger som kan bli påført gelendret/rekkverket. 27

28 Oppbygging av Slottsmur Støttemur På de følgende sidene vises oppbygging av Slottsmur, en del av normalstein og en bue laget av buestein Det graves en renne til fundamentet. Størrelse og dybde kan sees på side 22 Rennen fylles med jordfuktig betong. Betongen avrettes med en liten overhøyde i forhold til snoren. Den første rekken med stein settes i den jordfuktige betongen. Her er det viktig å sørge for at steinene er i vater i alle retninger For å få en pen bue, kan man sette en stokk i buens senterpunkt og bruke en snor som passèr. Når første rekke er ferdig, legges det en drensslange bak muren. Dette gjøres for at det ikke skal oppstå vanntrykk. På de neste skiftene i buen holdes retningen med loddsnor på utvalgte loddsteder For å beskytte hendene kan det være greit å bruke hansker. For å klare å holde retningen og helling på skiftene, kan det med fordel brukes en snor. Til mindre justeringer av lodd og vater, kan det benyttes asfaltpapp. 28

29 Steinene forskyves få mm innover for å gi helling. For å sikre hellingen på muren, kan man bruke et vater, og måle inntil muren. 12% skrå/helling. Skal muren ha stor styrke, kan det legges i armering på langs av muren Ved høye murer med stort trykk, er det nødvendig å fylle muren med betong. Betongen stampes med en lekt. Hvor det kan oppstå stort trykk bak muren kan det også være nødvendig å bakstøpe med betong. Bakstøping er en ekstra mur bak ved oppstilte. Den tar trykket fra jorden Det kan være en stor fordel å legge steinene opp på muren innen man begynner å lægge ut skiftet. Ved avslutning av muren kan det enkelt lages avtrapping. Den ferdige muren. På toppen er det lagt et skift med Slottsmur massiv. 29

30 Oppbygging av Slottsmur støttemur Frittstående mur med søyler Frittstående murer har mange bruksmuligheter, bl.a kan det nevnes støyavskjerming for mindre støykilder, flotte avgrensinger av hage og innkjørsler Under muren skal det lages et fundament av betong. Se veiledning side 22. De første rekkene med stein, settes i den fuktige betongen. Hvor terrenget skråner lages det en avtrapping inn i fundamentet. Det skal her sikres at steinene er langt nok inne Søyler lages med søylestein. Hullet i midten fylles med betong og evt. armering. Søylen holdes i lodd med et vater. Som en hovedregel kan man ikke lodde på mindre enn 3 skift. For å holde vater på søylen kan man legge grunnmurspapp mellom steinene Søylene avsluttes med en avslutningsstein for at steinene ikke skal bli ødelagt av frost. Steinene kan skjæres til med vinkelsliper med diamantblad. Husk støvmaske og hørselvern. Det kan lages en riktig flott mur hvis man kombinerer søyler med andre materieller. 30

31 Multimur tromlet Gråmix

32 FORHANDLER SCAN FASADE - Skalcem S 2000/CF 2000 Pussing/vannskuring og farge i samme arbeidsgang Slitesterk Naturprodukt Diffusjonsåpen Fuktherdende 30 lysekte farger - et produkt Se eller bestill vårt omfattende brosjyreprogram på VEST/NORD NORGE Stykgodsvej 7 Postboks 505 DK-9100 Aalborg Tlf Fax ØST NORGE Stoltenbergsgate 58 Postboks 238 N-3101 Tønsberg Tlf Fax Hent inspiration på