LYS OVER LAND. Jorunn Guddal trufast medarbeidar i 68 år LYS OVER LAND NR. 1 FEBRUAR ÅRGANG

Transkript

1 LYS OVER LAND LYS OVER LAND NR. 1 FEBRUAR ÅRGANG Jorunn Guddal trufast medarbeidar i 68 år Jorunn Guddal i djup konsentrasjon med arbeidet for misjonen. Foto: Sigmund Meland. Jorunn, som no er vorten 86 år, vart gift med Hans Guddal i Saman dreiv dei gardsbruk på Seglem i Kvinnherad kommune, der Hans vaks opp. Heile tida dreiv dei med mjølkeproduksjon og sau. Jorunn kom frå gardsbruk i same bygda, så dette var ikkje noko ukjent arbeid for henne. Ho gled seg no over at neste generasjon forlengst har teke over og at garden er i full drift. Jorunn og Hans fekk 9 born og etter kvart er det kome til 35 barneborn og 35 oldeborn. Hans døydde i Sidan gardsarbeid og etter kvart ein stor barneflokk, krov det meste av tida, vart det lite tid til det ein no kallar hobbyar. Misjonen vart hennar hobby. Etter at Otto Torvik hadde vitja bygda vart Jorunn, og ikkje minst mor hennar, gripen av arbeidet i den då nyskipa Den Norske Muhammedanermisjon. Mora talde til at Jorunn skipa foreining for misjonen. Dette vart gjort og det første foreiningsmøtet vart halde laurdag den 11. september Foreininga tok til med 7 medlemer. Møta vart halde etter fjøsstellet annankvar laurdag og kunne halda fram til klokka var 23. Forutan samling om Guds ord var det på foreiningsmøta utlodding til inntekt for misjonen. På møtet den kom det inn kr Dei må ha kjøpt mange lodd kvar etter som prisen pr. lodd var 10 øre. På grunn av at arbeidet auka heime og det ikkje var nokon som tok over leiinga av foreininga, vart denne nedlagd alt i Men Jorunn gav ikkje opp arbeidet for misjonen for det. Straks etter krigen vart det skipa basar for misjonen. Basaren har sidan vorte halden kvart einaste år og med Jorunn som «oppmann». Sist år (2011) kunne ho diverre ikkje vera med på sjølve basaren, på grunn av ein hofteoperasjon, men ho hadde førebudd alt og ordna med at neste generasjon tok seg av det praktiske. Neste generasjon er forresten godt opplærde til å ta seg av dette. I den seinare tid har det kome inn mellom 20 og 25 tusen kroner pr. år. Dersom ein reknar den same verdien i 65 basarar, kan det verta ca. 1,5 mill. i 2012 kroner berre i basarpengar, så kjem møtekollektane på Forsamlingshuset i tillegg. Jorunn har også vore husvert for predikantar og kontakt for møta som misjonen har hatt på staden. Ho har også vore med i leiinga av Bergen krets, først varamedlem til styret og seinare styremedlem. I eit møte med Jorunn i heimen hennar spør me om korleis ho ser på dette å forkynna evangeliet blant muslimane, då svarar ho: Når ein ser at muslimane ikkje har noko å sjå fram til, men trur at dei kan finna nåde hjå Gud ut frå eigne gjerningar, så kan eg ikkje lata vera å arbeida for at også dei skal få høyra evangeliet Den Glade Bodskapen. Ordet om krossen må også lyda mellom dei. Dei også må få sjå seg frelste, men ikkje på grunn av eigne gjerningar. Den største utfordringa for KMM i dag er nettopp å nå fram til flest mogeleg muslimar med evangeliet og såleis få dei til å ta i mot Kristus som sin frelsar. Ja, det gjeld ikkje berre å nå muslimane med evangeliet, men også alle andre som enno ikkje har samfunn med Han. Misjonen har også andre utfordringar, seier Jorunn, då tenkjer ho meir på arbeidet i KMM som organisasjon. Ho trur at det et- Fortsettelse side 2

2 HEIMEARBEIDET Den største utfordringa for KMM i dag er nettopp å nå fram til flest mogeleg muslimar med evangeliet, seier ein engasjert Jorunn Guddal. Foto: Sigmund Meland. ter kvart kan verta meir vanskeleg å finna engasjerte personar til å overta arbeidet ved den einskilde bedehuskrins. Ikkje minst vert det vanskeleg å få med ungdomane i misjonsarbeidet. Det er difor særs viktig med god forkynning av evangeliet, samstundes som det vert gjeve engasjerande orientering av misjonsgreina sitt arbeid både heime og ute. Særskilde misjonsoppgåver kan også vera med å engasjera. Me stiller nokre spørsmål til slutt i samtalen med Jorunn: Kva er di største oppleving på bedehuset? Jorunn tenkjer seg om og så kjem det: Det måtte vera då eg var med i yngresarbeid, der born og unge deltok både med song og med lesing av bibelvers. Kva betyr Guds ord for deg og kva tenkjer du i ein såpass høg alder? Her kjem det kjapt: Alt! Guds ord må vera rettesnor for både arbeid og kvile og at eg alltid må vera ferdig til å fara her ifrå venta på at Jesus skal koma og henta meg. Heilt til slutt, kva er ditt favorittord i Bibelen? Det må verta Jes 53,4-5 Sanneleg, våre sjukdomar tok han på seg, og våre pinsler bar han. Vi trudde han var heimsøkt, slegen av Gud og ille plaga. Men han vart såra for våre brot og sundbroten for våre synder. Straffa låg på han, så vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått lækjedom. Sigmund Meland ISRAEL Hilsen fra Israel januar 2012 Året 2011 bestod av både gleder og sorger. Men Herren har vært med i både medgang og motgang. Flere i familien vår har reist hjem til Herren i løpet av de 2 siste årene. Nå i januar mistet min søster sin kjære mann, noe som har gått sterkt inn på oss. Men han var rede og er nå hjemme hos Jesus. Vi er takknemlige over at min far, Yousif Odeh, fikk lov til å feire sin 83 års dag i august Det ble feiret både i menigheten og privat. I samme måned kom bladet Misbah Al-Haq fra trykkeriet. Han startet umiddelbart med å pakke bladet for utsending til både Israel og resten av verden. Arbeidet med å oversette boka han har skrevet, til engelsk, jobber han fortløpende med. I slutten av september ble den årlige utendørs-konferansen arrangert i skogen utenfor Tiberias. Denne konferansen er for alle kristne menigheter i Galilea, både kristne arabiske og messianske menigheter. Vi var ca. 800 mennesker samlet. Under denne samlingen ble min far hedret fordi han startet dette fellesskapet mellom kristne arabere og messianske jøder for mange år siden. Dette fellesskapet har stor betydning for de kristne i Galilea. Arbeidet i menigheten i Kafar Yassif i Galilea vokser. I september ble flere mennesker døpt i Jordan-elven etter å ha tatt i mot Jesus. Pastoren i menigheten og min bror, Ghassan, utførte dåpene. Ghassan er med i Eldsterådet i menigheten. Min bror Adnan og hans kone Daed er like ivrige i tjenesten for Herren. De, sammen med andre menighetsmedlemmer, besøker jevnlig pasienter på sykehusene i Nahariya og Haifa. Bønn, sang og utdeling av Lukas-evangeliet er faste innslag. Nå i desember delte de og ut julegaver på barneavdelingen. Pasientene er både kristne, muslimer, drusere og jøder. Alle får samme mulighet til å høre evangeliet. Spesielt i Haifa er de tatt varmt i mot. Avdelingslederen der er veldig positiv til dette arbeidet. Yusif Odeh 83 år. 2 Daed og Adnan Odeh. De besøker og et jentefengsel med innsatte i alderen år. Evangeliet om Jesus ble forkynt for dem at han kan sette dem i åndelig frihet. De ba og sang med dem og delte ut kristen litteratur og NT. Et krisesenter for 12 kvinner og 15 barn og et barnehjem for 52 barn i alderen 6-17 år ble og besøkt med samme opplegg. En religiøs, muslimsk dame med hijab gjorde alt som krevdes av en muslimsk kvinne. Men hun følte at bønnen hennes ikke nådde opp til den levende Gud. Hun gråt og anklaget Allah (Gud) hvorfor han ikke hørte hennes bønn. I en drøm så hun Jesus komme til henne og da fikk hun glede i sitt hjerte. For Jesus sa i drømmen at han skulle ta bort hennes sorg og synd. Da henvendte hun seg til en kristen kollega om veiledning. Hun spurte vedkommende hvordan hun kan bli kjent med Jesus. Hun henviste henne til Adnan og Daed i menigheten. De hadde flere møter med henne, hun ble bedt for og tok i mot Jesus. Foreløpig er hun en kristen i det skulte for å unngå fare for sitt liv. Det er stort når Jesus betyr så mye for et menneske at de ofrer alt for troen på Ham. Vi er takknemlige for forbønn i arbeidet. Med ønske om Guds velsignelse over tjenesten i Herren. Jeg vil gjerne hilse med ordene i Fil. 4.4: «Gled dere i Herren alltid, igjen vil jeg si, gled dere». Deres bror i Herren Bulos Odeh

3 Kristen Muslimmisjon Kristen Muslimmisjon Postboks Ål Tlf: Bankgiro: Redaktør for Lys over Land Generalsekretær: Tore Arnegard Internett: Formann: Rasmus Pollestad Høyland Nærbø Tlf: Mobiltelefon: KRETSENE Agder og Stavanger krets Sekretær: David Svensen Øygardsveien 17, 4250 Kopervik Tlf: Mobiltelefon: Bankgiro: Bergen krets Sekretær: Sigmund Meland 5693 Årbakka Tlf privat: Mobiltelefon: Bankgiro: Møre og Romsdal krets Dagfinn Røsvik 6040 Vigra, Tlf: Mobiltelefon: Bankgiro: Østlandet krets Formann: Charles Stålerød Hallenstvedt, 3240 Andebu Tlf: Trøndelag krets Kontakt: Andres Kyte Tlf: MISJONSMARKENE Senegal Mission Evangélique Norvégienne B.P. 30. Nioro du Rip, SENEGAL Telefon/fax: ELS: Abdou Thiam (President) Tlf: , Mobil: , Anette Nordhelle P.O. 9, Fatick Senegal Vi gir finansiell støtte til: Jorunn og Hillebrand Dijkstra SIL, B.P. 2075, Dakar, SENEGAL India Anne Margrethe Eidesvik Sajinipara Mission P.O. Aurungabad Dist. Murshidabad West Bengal, INDIA Tlf: Indonesia Israel Misjonsblad for KMM som kjem ut med 4 nummer i Annonser Kontakt redaksjonen Opplag: 2700 Frist for å levere inn stoff til neste nummer: 5. mai LEDER Det viktigaste hastar mest! «Så lenge det er dag, må vi gjera hans gjerningar som har sendt meg. Det kjem ei natt då ingen kan arbeida.» (Joh 9,4). Det er vel dristig å henta eit ord om Jesu eiga gjerning og bruka det på vi som skal vera hans tenarar? Me veit at Jesus har eit heilt spesielt oppdrag, som me aldri kan gjera Han etter. Hans gjerning er eineståande i historia fordi Han er Gud og menneske i same person. Men det som gjev meg frimod i denne leiarartikkelen til å anvende dette Jesu vitnesbyrd på deg og meg i dag, er dette vesle ordet «vi». Så lenge det er dag må vi gjera hans gjerningar. Det eg ynskjer å samle min leiar om er dette temaet: Det viktigaste hastar mest. 1. Når me skal virka i tenesta for vår misjon er det godt å veta kven som har sendt oss. Det står så klart i ordet me las: Det er Gud som er oppdragsgjevaren. Det er Han som sender. Likesom Han ein gong sendte Jesus til menneska for å føra fram frelsa sitt verk på jord, slik sender Han på nytt sine budbærarar og tenarar ut for å representere Han i forsetjinga av Hans gjerning. Alt er utan verdi dersom ikkje Gud sjølv står bak sendinga. Han tek deg inn i si gjerning. Gå difor frimodig til oppgåvene som ventar, og hugs kven som sender deg. Du er sendt av Gud! 2. Men dernest må du også veta kva du er sendt til. «Vi må gjera hans gjerningar», seier Jesus. Det er den andre grunnleggjande føresetnaden for at di teneste skal verta ei god gjerning. Men ein god medarbeidar vert du berre ved å stille deg heilt og fullt inn i dei gjerningar Gud har lagt ferdige for deg. Det er i desse gjerningar du vert samtidig med Jesus, slik at Han kan seie til deg: Dette gjer me saman. Du veit sjølv kva Guds gjerningar for ein støttespelar / medarbeidar i Kristen Muslimmisjon er. Det er den ubetinga forpliktinga til å forkynne evangeliet, som er ei kraft til frelse. Det er tenesta i Herren sitt hus med bøn og arbeid som er vårt adelsmerke. Det er den grenselause omsorga for menneske i naud det gjeld både den åndelege og lekamelege nauda. Det er å bringe Kristus til menneske og vitne om Han i liv og teneste. Og det er å vakte og nære Guds kyrkjelyd og bæra deira byrder. Dette er dei Guds gjerningar som Jesus sjølv står midt oppe i då han talar desse orda til sine disiplar. Dette er det Han innbyr deg og meg til å vera medarbeidar i, gjennom vår teneste i misjonen. Ikkje våre eigne gjerningar, men å gjera Guds gjerningar er vårt kall og oppdrag. 3. Og så minner Jesus oss for det tredje om at desse ting er så viktige at dei må verta gjort fyrst framfor alt anna før det vert for seint! Det viktigaste hastar mest! Jesus minner oss om at me ikkje har allverda av tid. «Det kjem ei natt då ingen kan arbeida.» Denne spenninga mellom det du vil no og det du kan klare, vil me måtte leva med. Me veit at det ikkje er lett å avvega oppgåvene mot kvarandre. Men eg ynskjer deg åndeleg innsikt og viljekraft nok til å gjera det viktigaste fyrst. Og det viktigaste er det du ser som Guds gjerningar. Det er det som må verta gjort medan det er dag. Det viktigaste hastar mest! Så kan vel både du og eg av og til kjenne oss knuga av ansvaret og presset av oppgåver både i arbeidslivet og i det kristne arbeidet. Då skal du hugse på dette denne dagen. Jesus sjølv stiller seg ved sida av deg og minner deg om sjølve grunnregelen i ein Guds tenar sitt liv: Me er Guds medarbeidarar! Det er ikkje dine eigne gjerningar du skal gjera, kjære støttespelar og medarbeidar i KMM. Du skal gjera Guds gjerningar. Og det er ikkje du sjølv som har tilrive deg denne tenesta, men Gud har sendt deg og Han angrar ikkje på si utveljing! Og skulle du enno kjenna det vanskeleg, så seier Han: Du skal ikkje gjera den gjerninga åleine, som Gud har sendt til deg, men vi skal gjera den saman! Du er aldri åleine. Så gå frimodig inn i di teneste med dette løftet over ditt liv. Må Han sjølv hjelpe deg til å gjera det viktigaste fyrst. Nettopp fordi det hastar mest! I Kristus Tore Arnegard 3

4 SENEGAL Nytt fra Anette i Senegal Vi har nå feiret både jul og nyttår. Jeg var så heldig at jeg fikk ta to ukers avspasering og reise til Norge. Det er viktig for meg å kunne feire jul med barna der hjemme av og til, spesielt nå som de er små. Jeg har mange tantebarn, og de jeg fikk feire jul med denne gangen, er fra to til elleve år. Å se hvor spente og glade de er i disse juledagene, er en ubeskrivelig opplevelse. Det å dele ut og motta gaver, gjør de med så stor iver. Jeg tenker at det jo er slik for oss kristne, at når vi får motta av Herren og dele ut, gir det oss en stor glede og tilfredsstillelse i livet. Men barna har en egen evne til å vise dette og de kan minne oss om hvor viktig det er å glede oss over livet, være takknemlige for det vi har og vis Herren vår begeistring for alt Han gjør for oss. Før jul var jeg en tur til Ghana. Ja jeg har reist mye i det siste. Det er jo både slitsomt og givende. Da jeg bodde i Frankrike, ble jeg kjent med en amerikansk misjonær som til daglig bor og jobber i Brasil. Hun har jobbet med helseprosjekt i mange år, og hennes misjon «American Leprosy Mission». Vi har holdt kontakten og hun har blitt en god venn og mentor for meg. Hennes misjon driver helseprosjekter i Vest-Afrika og da jeg hørte at hun skulle til Ghana og kunne ta noen dager fri for å være med meg, benyttet jeg meg av sjansen. Hun gir meg gode råd og hjelper meg i mitt arbeid som misjonær og er i sannhet en Guds velsignelse for meg, som jeg virkelig får mye støtte fra. Jeg fikk være med henne noen dager og hun gav meg råd både i forhold til helseprosjekter og misjonærlivet. I forbindelse med Ghana-besøket fikk jeg også besøke et dansk prosjekt, en organisasjon som heter Krobodan (se og krobodanbeads.com). Arbeidet er rettet mot enkelte grupper av befolkningen, som alenemødre, landløse bønder og ungdom. Alenemødrene (som er alene med barna av ulike grunner) lager smykker etter gammel ghanesisk tradisjon, der de knuser og smelter glass, som de lager perler av. Den danske smykkedesigneren Pernille Bülow, sender dem design som passer til Skandinavia, og kvinnene har to kolleksjoner. En for det afrikanske markedet og en som selges fra Bülows butikk i Danmark og også i andre skandinaviske land. I tillegg til å hjelpe dem med økonomisk inntekt, holder de også informasjonsmøter og kurs innen helse, ernæring, politikk, menneskerettigheter osv. I forhold til ungdommene, er det stort fokus på dette med HIV og seksualitet. HIV er et stort problem i Ghana, men vi ser at informasjonsarbeidet gir positive resultater. Da er spesielt opplysningstjenesten blant ungdommene viktig. Formålet med dette besøket, var å se om vi kan 4 gjøre noe av det samme her. Det er mange som trenger jobb her og for mange er det vanskelig å komme i gang. Det er spennende å jobbe som misjonær. Jeg liker jobben og trives med litt turbulente forhold, men trenger både forbønn og oppmuntringer. Herren hjelper meg blant annet ved å tenne hjerter til mennesker både i Norge og andre land, så de er med i forbønn og støtte. Det er utrolig å se hvordan Herren arbeider og hvordan han kan bruke oss i sitt arbeid. I forrige utgave av Lys over Land, skrev jeg at jeg trengte en bil. Jeg sendte rundt mailer til forskjellige folk og responsen var enorm. I løpet av få måneder kom det inn mengder av penger og jeg har nå råd til å kjøpe en bil. Det er fantastisk å se hvordan folk engasjerer seg. Når det er sagt, vil jeg også informere dere om at på grunn av noe turbulente tilstander her, har jeg måttet utsette bilkjøpet og vi diskuterer hvorvidt vi kan lease eller leie en bil inntil videre. Presidentvalg og andre faktorer, gjør at det er bedre å vente med å gå til innkjøp av bil til situasjonen her er mer stabil. Når vi lever for Herren vil vi oppleve motgang og trengsel, men Gud trøster oss i vår trengsel (2.Kor.1,2-5). Det er jo naturlig at motgangen vil komme (i 1.Pet.4), så det skal vi ikke undre oss over det. Vi skal vel heller undre oss om vi ikke opplever en slik motgang? Hva skal vi da si? Anbefaler vi et slikt liv for folk? Ja for Guds kjærlighet er så mye mer verdt enn all lidelse og problemer vi enn møter på. Det er så godt å være frelst, å ha samfunn med vår Herre Jesus. Tenk at vi kan vende oss til Ham i bønn og takk, til alle døgnets tider! Vår frelser, vår mester og vår venn! Han bryr seg om den enkelte Han elsker deg. Tenk at vår Herre Jesus var villig til å gi avkall på all Himmelens herlighet, fordi han så verdien i deg og meg. Da er det ikke så vanskelig å elske ham tilbake og da blir det rundt oss svært lite verdt. «Han som ikke visste av synd, ble gjort til synd for oss, for at vi i Ham skulle bli rettferdige for Gud.» (2.Kor.5,21). Når vi ser på oss selv, kan vi ikke se at vi har så stor verd, men når vi ser hvordan Han har elsket oss kan vi da annet enn å elske Ham tilbake? «Da blir det smått, det som før syntes stort. Da blir det lite alt det jeg har gjort.» Ja da mister all verdens rikdom sin glans og Jesus blir vår store kjærlighet. Og vi ser vitnesbyrdene fra martyrer rundt om i verden, hvor våre kristne søsken lider for sin tros skyld, men elsker Jesus mer enn noe annet. Hvilken frelser vi har hvilken venn vi har i Jesus! Så er det ikke bare kristne som opplever problemer og kriser i livet. I desember var det krise i Norge smørkrisa. Man snakker om kriser og fattigdom i Norge, der ingen behøver å sulte, helsevesenet er gratis for barna våre og alle kan gå på skole. Når epidemiene herjer og medisinene blir utsolgt og prisene på mat og klær øker, har vi krise her. For tiden er det vanskelig å få tak i jerntabletter, blodtrykksmedisin og en del antibiotika. Det går an å få kjøpt dyre synonympreparater, men de er ti til tjue ganger dyrere enn de vi bruker til vanlig. Vi håper at denne krisen går over, så prisene kan komme ned på et akseptabelt nivå igjen. Vi har smør nok i mengder og lass her, men hva hjelper vel det? Lille Maïmoona på bildet trengte Claforan, som er svært dyrt. Ved hjelp av pengene som barna på Bibelfokus samlet inn i sommer, kunne hun få den behandlingen hun trengte. Det reddet livet hennes! Når vi opplever kriser av ulike slag, kan vi som er kristne få legge dette i Herrens hender. Vi kan be til Ham som alltid hører vår bønn og så vet vi at Han hører oss. Det er også givende for meg å få være her i Herrens tjeneste og hjelpe dem som trenger hjelp. Vi har for eksempel sju år gamle Diégane, som hadde en elektrisitetsulykke for et par år siden. Han holdt på å dø, men er nå frisk og uten varige mén. Det eneste problemet han har, er at ringfingeren på høyrehånden er bøyd fordi smeltet hud gjør at den ikke kan rettes ut. Et lite kirurgisk inngrep kan kanskje fikse fingeren og gjøre den helt fin igjen. Tenk hva slags betydning det kan få for ham! Når pengene i familien ikke strekker til, kan selv små skader og «ufarlige» sykdommer gi store konsekvenser i folks liv. Gud være takk for at Han har sendt misjonærer ut for å hjelpe i slike situasjoner, og at han har latt noen være hjemme for å gi økonomisk støtte. Vi kan ikke hjelpe alle, men vi kan hjelpe noen og dere som er med på å gi penger til dette arbeidet, får også se at det nytter. Jeg er her i direkte kontakt med menneskene, men uten deres støtte, hadde det ikke vært mulig. Dette er et arbeid vi gjør sammen. Må Herren velsigne vårt liv og virke for Ham, og vi ber om at mennesker rundt oss merke Hans kjærlighet gjennom våre ord og gjerninger. Dersom du ønsker å få tilsendt nyhetsbrev på , kan du skrive til akpetiyoe@gmail.com. Dersom du ikke har tilgang på , kan du sende meg et brev så svarer jeg via brev. Adressen er: Anette Nordhelle, BP. 9, FATICK, SENEGAL. Bloggadressen er

5 indonesia Julehelsing frå Smyrna Mission Fellowship og Oli Fanggidae i Indonesia Me her i Indonesia sender våre varmaste og mest dyrebare helsingar i Herrens sitt namn! Og ved hjelp av dette brevet vil eg personleg på vegne av Smyrna Mission Fellowship rikeleg få uttrykke ein djup takk til deg og alle dine medarbeidarar i Herren for den økonomiske støtta som er sendt oss i 2011! Adrianus Selly som har vorte ordinert til å vera pastor har dette året hadde eit tøfft år, og har opplevd svært hard motstand frå muslimane. Det har vore stor motstand frå muslimane fordi 10 menneske har søkt Herren som Frelsar! Pris Herren for pastor Adrianus sin trufastheit gjennom mange år! Han er framleis villig til å gjera det Herren bed han om å gjera, og trass i at dette medfører svært stor risiko, ja faktisk større enn den nokonsinne har gjort for Selly. Pastoren er ein veldig god medarbeidar for vår kjærlege, Herre Jesus Kristus! Den eine av evangelistane har diverre forlete sitt arbeid på Aust Java og kome attende til vår kyrkjelyd. Han gjer teneste for oss her, og det er jo bra! Be for han og pris Herren for at det på Aust Java, medan han var der, så vart to nye truande vunnen for Herren! Dette før han forlet tenesta si der. Den eine som vart frelst hadde muslimsk bakgrunn medan den andre hadde bakgrunn som katolikk. Ved Guds nåde vil eg reise til Java i neste månad for å finne to nye arbeidstakarar som eg vonar me i fellesskap kan støtte opp om? La oss halde fram med å arbeide saman. Dette for å vinne dei fortapte før det er for seint! Guds rike velsignelse over dykkar teneste i Norge! Frå bror dykkar i Herren Oli Fanggidae Smyrna Mission Fellowship (helsinga er oversett frå engelsk til norsk) Lata-Lata øya Kolongan, litt sør for Manado nord på Sulawesi heimen på jorda og i himmelen Av Tollak Jakobsen. Artikkel i boka: «Ein såmann gjekk ut» Antikkforlaget Noko av det gildaste ved eit reiseliv som emissær og forkynnar i mange år, var alle heimane eg fekk bu i og få oppleva gjestmilde, kjærleik og omsut. Når eg tenkjer på dette, er det med stor takksemd til alle som tok så vel i mot meg. Eg veit ikkje om ein heim som eg har vore gjest i som eg ikkje med glede såg fram til å koma til på nytt. Likevel det å reise ut frå sin eigen heim og dei kjære der, var alltid tungt. Kvar gong eg skulle ut, så var det å riva seg laus, og det vart aldri ein vane. Heller tvert om. Før bilen og andre reisemåtars tid, måtte ein Tollak Jakobsen er fødd i vera borte frå heimen i lengre tidsbolkar. Og 1925 og bur på Bryne. Han det kunne røyne på, ikkje minst for dei som var har tilsaman vore tilsett i heime. Låg det til rette at ein kunne få koma heim NMM i 28 år. Tollak byrja ein dag eller to, så nytta ein seg av det. Ein krinssekretær eg høyrde om som hadde mange arbei- som kretssekretær i Agder og Stavanger krets i 1965 og darar i krinsen, fekk høyre at det ikkje var måte held fram i NMM til på kor desse emissærane skunda seg heim. Til det svara han: «Tenk om det ikkje var såleis?» Sidan menneskeætta ved Adams fall måtte ut av Paradis, er heimen det største gode som me menneske har her på jord. Slik er det for alle. Heime er der eg høyrer til, og har mine røter. Der er mine kjære. Ingen stad på jorda er som heimen. Der kjenner ein seg vel. Dette er ei berande kraft for kvar einskild, og for folk og land. Bjørnson skriv om dette såleis: «Et enkelt hjem bar så titt et land når ut det sendte sin frelsermann, og mange tusene hjem det var som landet frelst i fra Slaget bar.» Og er heimen ein kristen heim der Guds Ord lyder og gjev frukt med kristen ferd, andakt, song og bøn, kjenner ein seg att med Elias Blix: «I min heim var eg sæl» Difor er det eit stort tap og sårt for oss, når sjelefienden får øydeleggja så mange heimar i vår tid. Det gjer han på så mange listige måtar, denne tjuven, ulven og mordaren, som sjelefienden vert kalla i vår Bibel. Og me ser med sorg at dette hender. Ludvig Hope skriv i boka «Mot målet» at når barna i heimen var små, låg barneviljen i fars hand og det var fars sak å føra barnet inn i Guds Rike ved å døype det til Jesu namn. Men som vaksne måtte barna velje sjølve om dei ville vera hjå Jesus. I mange heimar var det på same vis. Og stort er det når barna i ung alder, «søkjer sin Gud, vert løyst i frå synda, vert Frelsarens brud». Det er ei stor glede for mor og far. Ikkje sjeldan hender det og at ikkje kristne foreldre gled seg over at barna deira vender om, sjølv om me og har sett det motsette. Men me ser og at barn som vaks opp i gode, kristne heimar kjem bort i frå Jesus og det heimen står for. Dei kan vera gode, strevsame og nyttige menneske. Dei kan koma langt i kunnskap, stilling og arbeid, med god økonomi og eigne heimar. Men dei er ikkje omvende og frelste. Andre kjem bort som den fortapte sonen i Luk. 15. Dette ligg på hjarta hjå kristne mødre og fedre. Tårene renn og bøna stig opp til Gud, som hjå Paulus i Rom. 10: «.. at dei må verta frelste». Ofte møtte eg slik foreldre i mange av heimane eg budde, og vart då spurt: «Vil du vera med og be for barna våre?» Kunne eg få vera med på noko større? Ofte har eg tenkt på heimen me les om i 1. Mos. 37, 12, om patriarken Jakob, som har hjarte- og tankeomsut for alle sine barn, same korleis dei bar seg åt og såra han. Jakob er mykje forviten på korleis dei har det, der ute i teneste og langt frå heimen. Difor sender han Josef avgarde for å få greie på dette. At Jakob torde senda han, og at Josef var villig til å gå, er ei trusgjerning av begge. For brørne var fulle av hat til Josef. Dei gjekk med mordtankar og fann på det utrulege med bror sin, og fór med løgn og svik ovanfor far sin. Likevel Jakob sender Josef til dei. Eg er viss om at begge gjorde det i tillit til den Gud som var Abraham, Isak og Jakobs Gud, og som aldri hadde svikta nokon av desse. Korleis det enn bar til i livet, kunne ikkje Israels Gud svikta Josef. Gjennom alt levde Josef med Gud i tru og bøn, og fleire gonger seiest det at: «Herren var med Josef». Herren svikta ikkje. Så gjekk Josef til brørne med helsing frå far som hadde ei åpna dør heime og Jakob såg fram til at sønnene hans skulle koma heim når dei var ferdig med tenesta si. Ein god bodskap hadde Josef å gå med, - ei helsing frå far - men dei tok ikkje i mot. Dei fòr ille med Josef. Ferda vart lang for Josef, og mangt uskjønleg hende. Det kan me lesa om i 1. Mosebok, kapitla Etter 22 år borte frå heim og far -lukkast Josef si misjonsreise. Alle brørne hans omvende seg til Gud, og den Gud som var på Jakobs tid, er den same i dag. (Jes. 49, ) Dette er ei stor trøyst for oss som ber for dei av våre som ennå ikkje er frelst. Trygve Bjerkrheim seier det slik i songen: «Du som ber for ditt barn dine kjære, er i forbønn år etter år. Om du tålmodets lekse må lære, himlens bønnesvar en gang du får.» Når mors og fars armar ikkje lenger når, slik som då barna var heime, då er det godt å vite at Herrens arm er ikkje for kort til å frelse. Må me utbe oss nåde til å leva slik i våre heimar at våre bøner ikkje vert hindra (1. Pet. 3). Dette er særskilt sagt til oss menn, i vers 7. Heimen på jorda kor gild den er, så lyt me ein dag forlata den. Då er det godt å eiga vona om det som er vår eigentlege heim, i himmelen - hjå Gud vår skapar og far og frelsar. Eig du den levande vona om å få koma dit? Alle Jakobs 12 søner kom dit. Dei har sine namn skrive i himmelen, les me i Åp. 21,12, og då er dei der. Dei kom dit av nåde ved omvending og tru. Det same må Gud få gjera med oss i dag. Han kallar på oss og sender sine vitner ut med dette fagnadbodet her i heimlandet og til andre folkeslag (Matt. 28, Det er nokon og i dag som høyrer kallet frå Jesus om å gå ut og som går. Dei ber bod om at døra heim til Far i himmelen er åpen ved Jesu Kristi kors for alle som vender om og går til Han i tide. På korset sona Han alle våre synder med sitt blod, og der får me meir enn tilgjeving. Fordi Han og atterføder oss og kler oss i Kristi rettferds bunad -den himmelske bryllaupsbunden av bare nåde for Kristi skuld. Men snart kan den åpne døra verta stengt. Difor lyt me skunda oss å gå med bod om å søkja Jesus før det er for seint. For her på jorda er me bare ei stutt tid som gjest. Slik songaren seier: «Eg er ein gjest i verda, min heim i himlen er». Tenk å få koma til den himmelske heimen der Far og alle andre ventar på oss og gled seg når ein syndar vender om og kjem heim. Kor gripande er ikkje det skildra for oss i Luk. 15, om den fortapte sonen. Han stod opp og gjekk frå svinematen i verda, og heim til far. Ein far som stod og såg etter han, venta på han og sprang han i møte med ein rettvis fars kjærleik. Slik tek vår himmelske Far imot syndarar som kjem til Han. Heime i himmelen der er ingen djevel, ikkje meir synd, sorg sjukdom eller død. Og me er vorte Kristus lik for all æve. For ei sann glede dette er. Snart kjem Jesus att og hentar sine heim. Dei skal då få vera der Han er (Johs. 14,3) Skal du vera med då? Er du ein av dei som høyrer Jesus til? Det står mykje alvorsamt i Guds Ord om dei som ikkje vender om i tide, men vert ståande utanfor i mørket ved ei stengd dør. Inga von om å få koma inn. Nådetida er over. Tenk å gå fortapt. Bibelen fortel oss at fortapinga er for djevelen og alle hans englar. Men det vert og mennesket til del som ikkje vender om i tide. Difor kallar Han i kjærleik ennå i dag, på dei som er borte frå Han. Difor kom medan det er tid til å verta frelst. Tenk å få koma heim til vår rette Far Han som skapar ein ny himmel og ei ny jord, der kjærleik, rettferd, fred og glede er. Han skal bu hjå oss og me er Hans folk i all æve. Skal ikkje du og vera med der? Det er ennå rom. 5

6 NY WEBSIDE Lansering av ny webside til Kristen Muslimmisjon Før jul vart den nye heimesida til KMM lansert og lagt ut. Den erstattar difor den «gamle» heimesida til misjonen. Det har vorte arbeida ein god del med heimesida i den siste tida. Blant anna med linkane framside, misjonsinformasjon, misjonen sine arbeidarar, siste nytt, Lys over Land, kontakt oss, om organisasjonen, siste nytt og informasjon om misjonsarbeidet vårt i landa India, Senegal, Israel og Indonesia. Det er også utarbeida ei ZIP-fil (eit pakka filformat) som inneheld logoen til KMM og det i ulike filformat, seier ein entusiastisk og glad generalsekretær Tore Arnegard. Han vonar misjonsvennene tek imot den nye heimesida på ein positiv måte. Websida har vore godt besøkt og det har vore mange positive attendemeldingar til hovedkontoret. Logoen til KMM på heimesida er den same som tidlegare, berre at den er lilla istandenfor kvit. Kanskje dette vil vera positivt med bakgrunn i at logoen kan vera ein del av blikkfanget på 6 den nye heimesida, undrast Arnegard. Landsstyret har også vore samde om at ein ikkje bør gjera den store «revolusjonerande» skilnaden frå KMM sin eksisterande logo. Dette også sidan drøfting av namnet til organisasjonen KMM kjem opp i tida framover. Det gjeld både på rådsmøte i 2012 og generalforsamlinga i Det har vore eit godt samarbeid med firmaet Creo-x ved webdesignar Lars Eirik Aase om den nye heimesida. Det er også lagt ut ein link med andakt. Denne linken har KMM sin medarbeidar, Hans-Henrik Brix fått ansvar for. I tillegg oppdaterar Brix saman med generalsekretæren «siste nytt» på heimesida. Det er ellers eit ynskje om jamn oppdatering av heimesida. Det er ikkje meininga at heimesida skal vera statisk, den bør verta oppdatert med jamne mellomrom. Har du stoff og bilete til heimesida så gjer vel og send det til meg, seier generalsekretær i KMM, Tore Arnegard. Han er redaktør for KMM si nye heimeside, som etter lanseringa gjennomsnittleg har 450 treff pr. dag.

7 ISRAEL Min vei fra islam til Kristus Denne artikkelen om konvertering nedenfor er oversatt av debattleder i avisen Vårt Land, Johannes Morken. «Da min far fikk vite om min tro, fikk han hjerteinfarkt fordi hans datter brakte skam over familien». Det skriver denne kvinnen som har gått fra islamsk bakgrunn til levende kristen tro et sted i Det hellige land. Jeg heter Hanan og ble født og oppdratt i en muslimsk familie i Galilea. Min familie var en nominell muslimsk familie. Vi leste ikke Koranen, vi ba ikke fem ganger om dagen, vi gjennomførte ingen pilegrimsreise til Mekka, vi bar ikke muslimsk klesdrakt. Vi begrenset oss til å faste under ramadan, og vi feiret festene. Jeg visste litt om islam likevel, og var imot den lave statusen kvinner har på grunn av islam. I mitt første år på college ble min beste venn religiøs. Hun dekket seg helt til, ba fem ganger om dagen, leste Koranen og snakket om Muhammed og underne i islam. Jeg spurde henne hvorfor Gud tillater en mann å ha fire koner og hvorfor kvinner, og ikke menn, må dekke seg til. Hun svarte, men jeg var ikke overbevist. Jeg begynte likevel å like islam og følte det godt å tilhøre en stor nasjon. Jeg sa til meg selv at dette var min religion. Sint. Jeg begynte å lese Koranen og be fem ganger om dagen. Jeg tenkte jeg burde studere kvinnespørsmålet. Til min overraskelse oppdaget jeg flere ting jeg ikke kunne akseptere. Til slutt leste jeg verset som gir mannen rett til å slå sine koner. Det gjorde meg veldig sint på Gud. Jeg sa til han: «Jeg vet Gud at du eksisterer og at du er mektig og at du har himmel og helvete, og at du kan gjøre med meg som du vil, men jeg kommer ikke til å tilbe deg eller knele for noen som deg.» Jeg ga meg selv tillatelse til å forbanne ham fordi han skapte kvinnen og hatet henne. To år senere begynte jeg å arbeide et sted der det også arbeidet en gjenfødt kristen mann. En dag fortalte han noen andre om Guds kjærlighet. Jeg fortalte ham at Gud ikke er kjærlig og om det jeg hadde lest i Koranen. Jeg ba ham også se i Det nye testamentet for å se at kvinnens status er lav. Men han fortalte meg om Efeserbrevet, der det heter at mannen skal elske sin kone som Jesus elsker kirken og døde for henne. Jeg fortalte ham at jeg hadde problemer med Koranen i spørsmålet om kvinner, men ikke med dette. Men ifølge Koranen var Bibelen forandret så jeg kunne ikke akseptere den som referanse. I flere uker diskuterte vi at Bibelen ikke var forandret. Til slutt kom jeg til det punktet der jeg innså at det bare er èn vei Med Jesus og Bibelen, eller islam. Det er ingen broer mellom våre religioner. Men jeg var redd for å miste min familie eller bringe skam over dem. Jeg var også redd for å bli drept dersom jeg ble en som trodde på Jesus. Derfor sa jeg at islam er den eneste veien, og vi sluttet å snakke om dette. Leste Bergprekenen. Den sommeren holdt jeg på drukne under en svømmetur i Middelhavet. Jeg angret på at jeg ikke visste den riktige veien til Gud, men nå var det for sent, jeg begynte å gå under vannet. Men overraskende nok: Sekunder etterpå ble jeg reddet av en vakt. Etter noen dagers hvile ringte jeg den kristne mannen og spurde om en Bibel og begynte å lese fra Matteus. Jeg var sjokkert over det høye nivået Hanan ble fødd og oppdratt i en muslimsk familie i Galilea. Hanan har konvertert over til den kristne tro og har Jesus til Herre. Hanan er i dag med i en undergrunnskirke. De fleste medlemmer er fra en muslimsk bakgrunn. Personlig kjenner hun over 200 konverterte, men hun vet om ennå flere som er konvertitter. på Jesu lære i Bergprekenen. Jeg begynte å undre meg på om Muhammed virkelig var den siste profeten. Muhammed burde i så fall ha kommet med et høyere lærenivå, ikke lavere. Men alle jeg kjente sa at Bibelen ikke er sann og at Jesus ikke var korsfestet. Jeg sammenlignet Koranen og Bibelen, men uten resultater. En natt fikk jeg hodepine på grunn av alle kampene, alle spørsmålene og all frykten. Men da husket jeg at jeg kunne spørre Herren direkte. Jeg gikk til rommet mitt, tok med Bibelen og Koranen og knelte ned. Denne gangen kalte jeg Gud jordens skaper. Jeg fortalte ham og om mine kamper og min frykt. Jeg sa at jeg av hele mitt hjerte ønsket å vite om han virkelig elsker meg. Jeg viste ham mine intense studier og sa at dersom han er islams Gud, vil jeg tro på Ham og stole på Hans visdom. Men dersom han er den Gud som Bibelen snakker om, vil jeg tro og at jeg stolte på at Han ville hjelpe meg med de følger det ville få for mitt liv, min familie og mine venner. Hjerteinfarkt. 10. august 1995 begynte jeg å bekjenne at Jesus er Herre. Jeg visste at han var korsfestet for meg. Jeg aksepterte Guds fred, og min frykt og min tvil var borte. I dag er jeg med i en undergrunnskirke. De fleste medlemmer er fra muslimsk bakgrunn. Personlig kjenner jeg mer enn 200 konverterte, men jeg har hørt om mange flere. Da min far fikk vite om min tro fikk han hjerteinfakrt. Hans datter brakte skam over familien. Det var vondt for meg og for dem. Min far ønsket å skade meg. Han gjorde ikke det, men endte opp med å forbanne meg og spytte etter meg hver gang han så meg. Derfor flyttet jeg til en annen by. Min mor foreslo at jeg skulle studere slik at de kunne fortelle slektninger og naboer at deres datter var flyttet for å studere. Slik reddet de ansikt. En av mine onkler fikk høre om min tro. Han sendte en beskjed: Dersom noen i familien konverterer til en annen religion, ville han betale noen for å få den konverterte drept! Men jeg visste ikke hvor alvorlig dette var ment. I dag tjener jeg Jesus blant muslimer, og fra tid til annen får jeg truende eposter. Men jeg kan ikke fortelle om min konvertering på steder der mine slektninger eller familie bor. Noen av dem vet om min tro. Dersom jeg åpent forteller om min tro der de bor, blir de nødt til å handle. Jeg vet ikke hva de vil gjøre, men det vil være ille. Trusler. For å fortelle hva som kan skje, siterer jeg fra en tidligere bønnebegjæring for to kristne: «For to uker siden ble to av våre søstre i Herren truet. Disse to kommer fra muslimsk bakgrunn, og deres familier har sterk mistanke om at de har konvertert. En av deres onkler hadde hørt dem preke og fortelle fra Bibelen og konfrontere deres familier. Så langt er alternativene: Døden eller tortur ved å kaste etsende væske på deres ansikt og låse dem inne for resten av livet. Dersom dette ikke ville være mulig, ville de bli ekskludert fra samfunnet.» Jeg har bodd i en annen by i 10 år. Jeg opplever meg fortsatt som en fremmed. Men forholdet til familien er blitt bedre. Jeg og min far snakker sammen igjen, men ikke om min tro. Familien er ikke ond, samfunnet er ikke ondt. Men de tror at ifølge deres religion må de drepe konverterte. Også de betaler prisen. Vi har Kristus og de troende. De har ingen. Hanan 7

8 RÅDSMØTE I KMM Rådsmøte i KMM vert på Nordhordland folkehøgskole i Bergen krets Rådsmøte er lagt til helga august Nordhordland folkehøgskole ligg straks nord for Nordhordlandsbrua (Frekhaug) og berre nokre få minutts køyring frå E 39. Frå Bergen er det vel om lag 30 min. køyring. Programmet så langt: Fredag 10. august 2012: Kl : Kveldsmat Kl : Velkommen til rådsmøte v/formann Rasmus Pollestad Kveldsmøte m/ Karl Johan Hallaråker. Song. Kl : Orientering og bileteframvisning frå Senegal v/misjonær Anette Nordhelle Laurdag 11. august 2012: Kl : Frukost Kl : Ord for dagen v/ Hans-Henrik Brix Kl : Bibeltime v/ Karl Johan Hallaråker Kl : Konstituering av rådsmøtet Strategiforedrag v/ generalsekretær Tore Arnegard Forhandlingsmøte tek til Kl : Lunsj Kl : Forhandlingsmøte held fram Kl : Kaffistund Kl : Helsing frå KMM sine misjonærar, Jorunn og Hillebrand Dijkstra Forhandlingsmøtet held fram. Orientering om søknad / samarbeid med Digni frå ? v/herdis Heimdal Kl : Kveldsmat Kl : Misjonsfest med festtale av Karl Johan Hallaråker. Servering. Song. Helsing frå misjonær og sjukepleiar i India, Anne Margrethe Eidesvik. Sundag 12. august 2012: Kl : Frukost Kl. 11: Føremiddagsmøte på Nordhordland Folkehøgskole. Tale v/hallaråker. Song. Kl. 13: Middag Kl. 14: Avreise (catid) Påmelding med namn, adresse, telefonnummer, epost, kva for fo reining/krets du kjem frå, frammøte og avreisedato til KMMkontoret, postboks 212, 3571 Ål eller til epost: tore@kmmisjon.no Karl Johan Hallaråker vert hovedtalar under KMM sitt rådsmøte Tidlegare generalsekretær i Indremisjonsforbundet og Den Norske Muhammedanermisjon, Karl Johan Hallaråker vert hovedtalar under KMM sitt rådsmøte august KMM held rådsmøte august 2012 på Nordhordland Folkehøgskule. Det er no klart at Karl Johan Hallaråker vert hovedtalar under rådsmøtet. Det vil seie under kveldsmøtet fredag kveld, bibeltimen laurdag, festtale under misjonsfesten på kvelden og han vert også talar på føremiddagsmøtet sundag. Me gler oss stort! Hallaråker var også i 2 år og det i byrjinga av 1990-talet generalsekretær i Den Norske Muhammedanermisjonen. Me ynskjer han difor velkommen attende i organisasjonen. No som hovedtalar under rådsmøtet! I november 2011 vart Karl Johan Hallaråker tildelt kongens fortenestemedalje i gull for sitt arbeid. Det heitte mellom anna at «han har sett djupe spor etter seg, både nasjonalt og internasjonalt.» innan 1. juli Har du spørsmål, ver venleg og ring til kretssekretær i Bergen krets, Sigmund Meland mobtlf: eller generalsekretær i KMM, Tore Arnegard mobtlf: Sigmund Meland har epostadresse: sigm.meland@c2i.net Nedanfor følgjer prisliste for kurs og konferansesenter på Nordhordland Folkehøgskule. Prisane er pr Priser for opphold Kortkurs Vanlig Opphold i dobbeltrom med dusj og toalett pr. person pr. natt: Full pensjon (Frokost, lunsj og middag) kr. 580,- 660,- Full pensjon m. ekstra kaffe/kake kr. 600,- 680,- Halv pensjon (Frokost og middag) kr. 490,- 540,- Overnatting m/frokost kr. 380,- 385,- Overnatting på dobbeltrom kr. 320,- 320,- Enkeltromstillegg kr. 100,- (Prisene er inkl. oppreid seng) Enkeltmåltider: Matpakke med kaffe kr. 55,- 70,- Frokost kr. 70,- 85,- Lunsj kr. 110,- 125,- Middag m. dessert kr. 130,- 150,- Festmiddag m. suppe og dessert Buffe kr. 160,- 190,- Servering kr. 200,- 240,- Kaffe m. kake kr. 20,- 25,- Barn i alderen 4-12 år får 50% rabatt. Barn under 4 år gratis. Ønsker du å ha med sengetøy vil du få et fratrekk på 100 kr i prisen. Ønsker du å leie senegtøy, men reie selv får du et fratrekk på 50 kr. For grupper inkluderer prisene bruk av mange ulike fasiliteter som bla. klasserom, ulike stuer, svømmehall, fotballbane og gymsal. Rådsmøte til KMM finn stad på Nordhordland Folkehøgskole på Frekhaug like utanfor Bergen. Karl Johan er fødd 10. juni 1944 og er utdanna cand.theol ved Menighetsfakultetet i Hans yrkesaktive CV er rikhaldig: : res. kapellan Finnås, Bømlo : amanuensis Høgskulen i Alta : lærar/inspektør Indremisjonsselskapet sin bibelskule, Oslo og : rektor Bildøy Bibelskole : generalsekretær Norsk Muhammedanermisjon : generalsekretær Indremisjonsforbundet : forkynnar og rådgjevar Indremisjonsforbundet I tillegg har han eit breitt engasjement i ulike råd og utval. Blant desse er: Verdikommisjonen sitt råd i perioden , leiar i Rådet for Egill Danielsen Stiftelse (Danielsens skoler), leiar i styret, og seinare i representantskapet for Norsk Lærerakademi, styreleiar i For Livsrett og Menneskeverd, leiar i representantskapet i Institutt for Kristen Oppseding (IKO), nestleiar i representantskapet for Det Norske Bibelselskap og medlem i Den norske Santalmisjon sitt landsstyre. Kristen Muslimmisjon ynskjer Karl Johan varmt velkommen til KMM sitt rådsmøte august!

9 KRETSNYTT Glimt frå Agder og Stavanger Krets Av kretssekretær David Svensen Møte: Vi har framleis ledig tid, og du må vera gild å melda inn møte på din stad, om du kan få til noko. Det er litt vemodig når tre bedehus der vi har hatt faste møte kvart år vart selde før jul. Fø mine lam, sa Jesus, og dette skal bedehuset nyttast til. Lamma skal vaktast, føast, hjelpast og vernast. Gå og lær dei, sa Meisteren. Jo, bedehuset har oppgåver. Lotteriet: Vi treng nå nye gevinstar til årets lotteri, har du noko? Lotteriet gjekk flott i fjor, alt overskot går til innvandrararbeidet. Vi veit om dei som har møtt Jesus også dette året, og feira si fyrste kristne jul. Teikn: Ei lita jente med muslimske foreldre vart sjuk, og lekjarar kunne ikkje hjelpa. Ein ven av familien spurde om han og nokre andre kunne få lov til å salva og be for jenta i Jesu navn. Det fekk dei. Nå er jenta frisk, be om at dette blir sett som eit teikn: Jesus er meir enn ein profet. Han er Frelsaren. Sekretær: Styret arbeider nå med å finna etterfyljar når nåværande sekretær blir pensjonist. Fleire har tatt kontakt og søkt, så dette ser lovande ut.vær med og be for dette, og hugs på den nye og i bønene. Leiren blir 28.6 til 1.7 på Utsyn. Frelsesoffiserane Else Karin og Rolf Stackbom blir med som talarar. Meld deg på så snart du kan, det kan bli fullt. Vi ventar og Anne Margrethe dit, og vonar på at Anette får til å koma. Det blir bibeltime om formiddagen og barnemøte samstidig. Om kvelden familiemøte, og kveldskosen til slutt. Det blir mykje fri til leik og turar. Misjonsinformasjon og basar høyrer med, og i år garantert: Mykje song og musikk. Vil du vera med? Meld deg på til sekretæren. Prosjekt. Nå har to bedehus, Bore og Emmaus (Ræge) avslutta sitt prosjekt med støtte til misjonen. Er det andre som vil vera med? Det kan vera til born eller evangelistar, til arbeidet generelt, eller det vi kan bli einige om. Tenk over dette, nye grupper kan og då få informasjon om arbeidet. Tenk om vi slik fekk fleire forbedarar. Forbøn: Flottaste julehelsinga eg fekk denne gongen kom få India og frå Anne Margrethe: vart tre karar døypte, og sundagen før ho skreiv, valde 7 av jentene på skulen å fylja Jesus. Legg vi så til dei 5 som var med Han frå før, så blir det 12 av jentene på skulen. På Åkra har sundagsskulen desse jentene som bøneemne. Kvar sundag på sundagsskulen bed dei for jentene på skulen i India. Mange familiar har fått heim bøneliste, og med namn og bilete av jenter dei skal be for. Er det svar vi nå får sjå? Vil du vera med? Start med å takka for dette vi nå får høyra om. Av kretssekretær Dagfinn Røsvik Glimt fra Møre og Romsdal Krets Godt nytt år! I tilknytning til året som har gått, 2011, vil jeg rette en takk til våre mange medarbeidere i kretsen. Jeg tenker her på de som er med i foreningene, våre kontaktpersoner, fritidsforkynnere og styremedlemmer. Videre vil jeg rette en takk til de som har støttet oss med økonomiske midler og forbønn. La oss stå sammen i bønn om at KMM får være et nyttig redskap for å vinne mennesker for Jesus både ute på misjonsfelta og her heime. Kretslotteriet hadde trekning 21. november. Vi hadde et bruttosalg på kr ,- og en netto på ca kr ,-. Hva angår gevinstene var det bare en gevinst som ble kjøpt av KMM, de andre ble gitt av misjonsvenner. Vi vil takke alle våre Av kretssekretær sigmund meland Godt nytt år til dykk alle! Eit nytt arbeidsår, der me på kvar vår vis kan få vera med i arbeidet i Guds rike. Me veit at det er ymse arbeid og at me har kvar våre «kvalitetar». Det er bruk for alle, både for den som helsa tilseier at det einaste ein har krefter til er å bera misjonen fram i bøn, og for den som tek steget heilt ut og reiser til misjonsmarka. Alle lekkar i arbeidet er viktig. Ei særs viktig oppgåve har de som er kontakt for misjonen rundt om på bedehusa. Takk for at de tek så godt imot når det vert bede om møte nettopp på ditt bedehus! Takk for at de syter for varme både i bedehuset og ofte også i heimen når det er trong for det! Takk for gjevargleda som gjer det mogeleg å driva misjon! Takk til dykk, også i Bergen krets, som har gjeve midlar til innkjøp av bil til Anette Nordhelle i Senegal. Ein reknar med at bilen er på plass om ikkje så lenge. loddselgere/ kjøpere og de som har gitt gevinster for hjelpen til å få det gode resultatet. Trekningen gav følgende resultat: 1. gev.: Ottar Korshamn, 6063 Hjørungavåg 2. gev.: Daniel Smenes, 6530 Averøy 3. gev.: Tine og Gard Sæther, 6050 Valderøy 4. gev.: Gunnar Hauge, 6260 Skodje 5. gev.: Kari Ann Valderhaug, Ålesund 6. gev.: Kathrine og Oddbjørn Kvisvik, 6320 Isfjorden 7. gev.: Trym og Ida Leine Sævik, 6094 Leinøy Kretsårsmøtet for KMM 2011 blir på Remøy bedehus lørdag Generalsekretær Tore Arnegard blir sammen med oss som taler på misjonstimen og kveldsmøtet. Odd Sæther taler på bibeltimen. Sangkrefter tar del. Velkommen til kretsårsmøtet. Glimt frå Bergen Krets Sommerstevne på Bjorliheimen Hotell blir i perioden Det blir Bernt Stray og Willy Jess som blir hovedtalere. Sanggruppen God Bodskap blir med som sangkrefter på stevnet. Du som er kontaktperson oppfordres til å ta kontakt med kretskontoret for å avtale møte/møter, tlf / Ring selv om du føler på at det er få som går på møter på din hjemplass. Til slutt vil jeg minne om Matt. 11, 28.v. «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» Videre vil jeg minne om 2. Tim. 1, 7.v. «For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd.» Som eg nemnde i førre nr. av Lys over Land, så vert årsmøtet dette året på Lyngmo Ungdomssenter 21. og 22. april. Nytt sidan sist er at også rådsmøtet for KMM denne gongen vert lagd til Bergen krets. Møtet vert halde på Nordhordland Folkehøgskole, 5918 Frekhaug, i tida 10. til 12. august. Ver med å be for førebuing og gjennomføring av desse tilstellingane. På årsmøtet vert Hans-Henrik Brix med som talar. Han held fram med møte i Midt- og Nordhordland i veka etter årsmøtet (veke 17). Olav Bergene Holm er oppsett med møte i veke 18 i Sunnhordland og Hardanger og i veke 19 i Fjell og Øygarden. Det vert også arbeida med å få til møte ved Tone Elisabeth Vae og Kurt Olsen. Ei oppfordring eit ynskje: I Bergen krets vert det halde 3 basarar for KMM. Dette er på Gilje (Bømlo), Seimsfoss (Kvinnherad) og Tveit (Tysnes). Desse gjev kvar ei årleg inntekt på mellom 20 og 30 tusen kroner. Er det mogeleg å få dette til også i ditt område? Det går godt an at fleire nærliggjande bedehuskrinsar går saman om ei slik oppgåve. For dei stadene der det alt er andre måtar pengar vert skaffa på, meiner eg ikkje at ein skal gå bort frå det. Når det gjeld tilsetjing av ny kretssekretær i Bergen krets, så er det ikkje noko særs nytt å fortelja. Det var 4 søkjarar til stillinga, etter utlysing no sist haust, men ingen vart tilsett. Utlysing vil no verta lagd inn på heimesida til misjonen Med ynskje om ein god seinvinter og etter kvart gryande vår, helsar eg dykk med songen til Trygve Bjerkreim: Det er makt i de foldede hender, i seg selv er de svake og små. Men mot allmaktens Gud du dem vender: Han har lovet at svar skal du få (Sangboken 573). 9

10 HEIMEARBEIDET Glimt fra arbeidet Våren 2011 hadde jeg noen få møter for Kr. Muslimmisjon, og ellers brukte jeg noe tid på planlegging og skriftlig informasjon om vårt arbeid. Vi sendte bl.a. ut et skriv til en rekke kristne skoler i håp om at de ville engasjere seg i «Misjon Senegal». Vi fikk enkelte positive tilbakemeldinger, men ingen konkrete støttespillere i første omgang. Fjellheim/Tromsø Pga sykdom måtte mine møter i september i fjor avlyses, men i oktober og november var jeg på flere spennende møtereiser. Først var det «årets opplevelse» da jeg midt i oktober besøkte Fjelheim bibelskole og misjonsforsamling i Tromsø. Det var første gang jeg var så langt mot nord, og det var en meget positiv opplevelse å være gjest på Fjellheim i et åpent og inkluderende miljø. Jeg talte på et kveldsmøte, en ungdomskveld og et familiemøte. Dessuten hadde jeg en time på bibelskolen om muslimmisjon og Kristen Muslimmisjon. Og på en uformell ettermiddagssamling holdt jeg andakt og informerte igjen litt om vårt arbeid, spesielt om Anette Nordhelles tjeneste i Senegal og hennes behov for en ny bil. Det var en glede å få tale Guds ord til en lydhør og ungdommelig forsamling. Under oppholdet på Fjellheim fikk jeg mange gode samtaler med elever og ansatte. Vi håper at det kan bli nye besøk i Tromsø. Selv er jeg motivert for å reise dit igjen når sjansen byr seg. Råde/ Østfold Første helg i november var jeg i Råde i Østfold for å ha bibelhelg i Det evangelisk-lutherske Kirkesamfunn (DELK) og et møte i Sarpsborg Normisjon. Her informerte jeg igjen om utfordringene i arbeidet med å nå muslimene med evangeliet. Det var intense og gode dager der jeg fikk anledning til å hilse på flere kristne jeg bare kjente av navn. Jeg var innlosjert hos Jorunn og Boe Johannes Hermansen og nøt godt av deres gjestfrihet. Boe J. Hermansen er misjonskonsulent i Normisjon, deltidsprest i DELK og frilansjournalist. Telemark 20. november talte jeg på et møte i Skien NLM. Her var det ca. 30 tilhørere, og bare noen få kjente til Kr. Muslimmisjon. Det var trivelig å være tilbake på gamle trakter. Vi bodde nemlig i Skien i fem år og kom fast i den lille NLM-forsamling der. Etter møtet i Skien reiste jeg opp til NLM sitt leirsted, Norsjø, på Akkerhaugen der jeg bodde hos noen gode venner. Her er det små flokker, og tross god annonsering og foromtale var vi bare 6 på begge møtene. Interessant var det å få hilse på et ektepar som har tilknytning til Torvik-familien. Dette ekteparet var med på begge møtene og bidro med sang og vitnesbyrd. Jæren 1. søndag i advent hadde jeg et møte på Bore bedehus på Jæren. Pga uværet ble jeg noe forsinket, Frivillig forkynnar og informasjonsmedarbeidar, Hans-Henrik Brix er ein ivrig tenar i Guds rike. men det ble likevel anledning til å tale Guds Ord og informere om vårt arbeid for en liten, tålmodig forsamling. Det ble også gitt en god kollekt til Kr. Muslimmisjon. Nye muligheter Det har åpnet seg nye muligheter for å informere om misjonsarbeidet blant muslimer på vår nye hjemmeside og gjennom andakter og artikler til aviser og kristne blader. Dette er en viktig del av misjonsarbeidet som jeg er takknemlig for å være engasjert i. Hans-Henrik Brix 10 MINNEORD Misjonær og biskop Arne Rudvin er død Ingen nordmann har i etterkrigstida hatt ei lengre bispeperiode enn Arne Rudvin. Den norske misjonæren som var utsending frå Den Norske Muhammedanermisjonen vart vald til biskop i Pakistan i 1965, og han held fram i bispeembetet til Sundag 29. desember 2011 døydde han, 82 år gamal. Arne Rudvin døydde , 82 år gamal. Rudvin var utsending for Den Norske Muhammedanermisjonen og vart vald til biskop i Pakistan i Arne Rudvin reiste i 1960 til Pakistan som teolog. Dette med tilleggsutdanning i arabisk og nypersisk språk samt religionshistorie. Han vart etter fem år vald til biskop i Pakistani Lutheran Church. Fem år seinare vart han Karachi-biskop i Church of Pakistan. Dette er ei unionskyrkje med anglikanarar, metodistar, lutheranarar og baptistar, og med om lag èin million medlemmar. Nils Dybdal-Holte skriv i boka «På Jesu bud!» at for Muhammedanermisjonen vart Pakistan misjonen sin andre misjonsmark. Det var eigentleg ikkje ein ny og sjølvstendig misjonsmark, men eit samarbeid med Dansk Pathanmisjon. Arbeidet her var sterkt knytta til Arne Rudvin som misjonen sin utsending til Pakistan, seinare biskop i Karachi. På ein måte spelte han ei rolle i Pakistan som tilsvarar Torvik sitt arbeid i India. Her må ein gå attende til Generalsekretær Nils Bloch-Hoell og Torvik diskuterte pr. brev framtida for misjonen i India. Kven skulle verta hans etterfølgjar? Generalsekretær nemnte sine tankar om dette i eit brev den 15. februar: «Men neste gang du så reiser hjem på ferie, bør en vel skolert teolog settes inn som erstatning for deg.» Han såg framover og la planar som ein leiar skal. Skal arbeidet lukkast, er det naudsynt. I den samanheng nemner han så ein kandidat: «Nå er saken den at en av sønnene til Ola Rudvin, redaktørsekretær i For Fattig og Rik, har kall som muhammedanermisjonær. Etter ei tid i heimearbeidet vil han vera ferdig til å reise ut i slutten av 1950-årene». Det var Arne Rudvin han tenkte på her. Misjonen hadde fyrst planar om å la han overta i India, men visumvanskane sette ein stoppar for det. Egeland og syster Gudrun Sæther var utdanna som sjukepleiarar, og dei kunne koma inn i landet. Men for ein prest var det umogeleg. Etter studiane var han klar til utreise i Han var gift med finskfødde Pâivi Alli Markatta. I løpet av 1958 vart det klart at Rudvin kunne verta støttemisjonær i Dansk Pathanmisjon, som arbeida i Vest-Pakistan. I desember 1958 reiste dei ut til misjonsfeltet i nordvest av landet. Etter få år vart det indre strid i misjonærflokken i Pathanmisjonen, og resultatet vart at NMM og Rudvin trakk seg ut av den danske misjonen. NMM fekk difor eit meir sjølvstendig Pakistanarbeid. Rudvin arbeidet både i Mardan og Karachi, og las blant anna korrektur på bibeloversetjinga til pashto. Arbeidet bar frukt og nye kyrkjelydar vart bygd. I 1970 vart den forente kyrkja organisert i Pakistan der både lutherske, anglikanarar, metodistar og presbyterianarar er med. Den vart kalla Pakistan kyrkje. Nokre misjonsvener i Norge var uroleg over denne samanslåinga og følte at det var ein uklar teologisk situasjon i kyrkja. Difor vart det innkalla til ekstraordinert landsmøte i Oslo i november Der vart det fleirtal for å avslutte arbeidet i Pakistan og samarbeidet med kyrkja der. Etter landsmøtet i 1975 gjekk Rudvin ut av NMM og vart seinare utsendt av Kristen Muslimmisjon og Det Norske Misjonsselskap (NMS). Etter 35 års teneste i Pakistan følte Arne Rudvin seg nesten meir som pakistanar enn nordmann. Som pensjonist har Arne og hans kone Pâivi vore busette i Hemsedal i Hallingdal. Me lyser fred over Arne Rudvin sitt minne! Tore Arnegard, generalsekretær i KMM

11 Dersom noen av våre lesere har noen bønnebegjær de ønsker å dele med andre er dere hjertelig velkommen til å sende dem til KMMs hovedkontor på adressen som står på side 3 i bladet. Vi håper dere kan bruke denne spalten i deres daglige bønn til Herren. Be for: Våre misjonærer Anne Margrethe Eidesvik i India og Anette Nordhelle i Senegal. Våre nasjonale medarbeidere i India, Indonesia, Israel og Senegal. Vi vil spesielt nevne Yousif Odeh i Israel, pastor og våre evangelister i Senegal (Insa, Gilbert og Mattieu), presten i Sajinipara (Joseph Sankata) og evangelistene, medarbeidere, samt leder i Smyrna Mission Fellowship (SMF), Oli Fangiadie i Indonesia. Våre medarbeidere i Norge: David Svensen, Dagfinn Røsvik, Sigmund Meland, Tore Arnegard, Kristoffer Ueland, Jakob Trodahl, Hans-Henrik Brix og Tone Elisabeth Vae. Evangelisten Morsalim, hans kone Rupa og sønnen Anthony. Be om at de må få oppleve ny kraft fra himmelen og ny omsorg Våre mange frivillige forkynnere Nye misjonærer til Senegal At Gud må gi oss inntekter slik at misjonsarbeidet kan styrkes og drives videre Kretsstyre- og Landsstyremedlemmer Innvandrerarbeidet blant muslimene i Norge Husk å takke Gud for: Gode medarbeidere ute og hjemme Åpenhet for Ordet i India, Senegal og Indonesia Be spesielt for: Menighetssituasjonen og prosjektet i Nioro du Rip og samarbeidet med Den Nasjonale Lutherske kirken i Senegal Språkarbeidet til Jorunn og Hillebrand Dijkstra Anne Margrethe Eidesvik og hennes viktige tjeneste i Sajinipara og NELC Forfulgte kristne i Indonesia Arbeidet med bladet Misbah Ul-Haqq i Israel Forbønn Høge inntekter høge utgifter eit lite underskot i KMM i 2011 Generalsekretær Tore Arnegard takkar misjonsvenene i KMM for mange julegåver i desember månad. Arnegard takkar også Han som har rørt ved hjarto til misjonsfolket. KMM vil få takka alle misjonsvener for svært mange julegåver som kom inn til misjonen i desember 2011! I den siste utgåva av Lys over Land før jul orienterte me om at underskotet var på ca ,- pr Misjonsvennene i KMM svara, og både store og små pengebeløp har kome inn. Gud vera takk og lov som har rørt ved hjarto våre! Det er med stor glede å meddele at for desember månad gjekk KMM med eit overskot på over ,- (litt over ein halv million). Det vart difor eit langt mindre underskot enn forventa for Det vil seie kr ,-. Det betyr at KMM pr i inntekter (inkludert aksjeutbytte og renteinntekter) fekk inn kr ,-. Aldri tidlegare har KMM fått inn så mykje gåver og kollekter! Totale utgifter kom opp i ,-. Utgiftssida har heller aldri vore så høg, men det betyr at aktiviteten i KMM heller aldri har vore så høg som no! Takk til kvar og ein av dykk som gjorde resultatet så godt for arbeidsåret 2011! Store oppgåver ligg og ventar i Senegal, India, Israel, Indonesia og her heime. Dersom du ynskjer å gje ei gåve til KMM kan du nytte giroen som ligg vedlagt dette bladet eller sende di gåve til bankgiro: På førehand hjarteleg takk! Tore Arnegard KMM atter medlem i Digni (Bistandsnemnda)! KMM har sidan 2003 ikkje hatt samarbeid med Bistandsnemnda som no vert kalla Digni. Nokre år seinare kunne heller ikkje KMM stå som medlem fordi me ikkje hadde hatt samarbeid og aktivitetar på nokre år, så organisasjonen var ei tid utanfor det «gode selskapet» og måtte gå ut som medlem av Bistandsnemnda. Landsstyret i KMM har arbeida konstruktivt og godt i Blant anna med eit nytt og revidert policydokument som vart vedteken av KMM sitt landsstyre 1. oktober Etter denne tid vart det også søkt om nytt medlemskap for KMM i Digni, og frå utskrifta av styreprotokollen frå styremøte i Digni står det: «Kristen Muslimmisjon blir igjen tatt opp som medlem i Digni fra » Landsstyret i KMM er svært takksame for dette! Landsstyret arbeider i desse dagar med ein omfattande søknad til Digni som skal gå over ein 5 årsperiode, og det i vårt samarbeidsland Senegal. KMM vonar dermed at søknaden vert vedteken frå 1. januar 2013, og det altså i 5 år framover. Søknad om prosjektstøtte frå KMM si side går blant anna ut på å tilby befolkninga i prosjektområdet kurs i alfabetisering for kvinner, støtte til behandling og rehabilitering av fysisk handikappa, samt å reparere øydelagte brønnar / borehol og laga nye slik at folk og fe kan få reint drikkevatn. Det vert her spennande å følgje med i tida framover! Ver med å be for dette arbeidet og at det vert ei god løysing og eit godt resultat! Tore Arnegard 11

12 Returadresse for bladet: Kristen Muslimmisjon, c/o IMF, Søre Bildøy, 5353 Straume Små glimt frå KMM sitt samarbeid i Senegal Bilete syner administrasjonsbygget til KY i Senegal som er vorte renovert i Dette takka vera hjelp frå misjonsvennene i KMM her heime i Norge. Dette huset syner seg no frå ei heilt ny side. KY har lova å sende KMM ein video som syner enno meir frå arbeidet med renoveringa. Bilete syner hagebruket til KY i Senegal. Ja, jeg vil gjerne ta medansvar for å bringe evangeliet til muslimene. Jeg ønsker mer informasjon om Kristen Muslimmisjons arbeid Jeg vil gjerne abonnere på Lys Over Land. (Frivillig kontingent på kroner 100,-) Jeg ønsker å støtte KMM med en gave på kroner... hver: måned kvartal Du får tilsendt mer informasjon og ferdig utfylte giroblanketter halvår år Navn:... Adresse:... Postnr:... Poststed:... Telefon: Dato Underskrift Kommentar:... Klipp av og send slippen til Kristen Muslimmisjon, Postboks 212, 3571 Ål