HØNEFOSS KIRKE Krav og ytelsesspesifikasjon elektroteknikk DEL 2-2C

Transkript

1 HØNEFOSS KIRKE Krav og ytelsesspesifikasjon elektroteknikk DEL 2-2C Revidert ihht. kommentarer fra byggherre SK IP For kontroll/godkjenning av byggherre SK IP Rev Dato Tekst Utarb Kontr Prosjekt: Hønefoss kirke Anlegg: ELEKTROTEKNIKK Hønefoss Drammen - Lysaker Dato: Oppdragsnummer: Dokument nummer: 08-B-002 Utarbeidet: SK Kontrollert IP Rev: 2 side 1

2 Innholdsfortegnelse 10 FELLESYTELSER...3 Prøvedrift ELKRAFTTEKNISKE INSTALLASJONER Elkraft, generelt Basisinstallasjoner for elkraft Systemer for kabelføring Systemer for jording Systemer for lynvern Systemer for elkraftuttak Lavspent forsyning System for hovedfordeling Elkraftfordeling til driftstekniske installasjoner Lys Belysningsutstyr Nødlysutstyr Elvarme Varmeelementer for innbygging Demontering/omlegging TELE OG AUTOMATISERINGSINSTALLASJONER Tele- og automatiseringsanlegg, generelt Basisinstallasjoner for tele og automatisering Telefordelinger Integrert kommunikasjon Kabling for IKT Alarm- og signalsystemer Brannalarm Adgangskontroll, innbruddsalarm Lyd-og bildesystemer Lydanlegg Bilde og AV-systemer Automatisering Person og varetransport Heiser Løftebord Utendørs lys...32 side 2

3 10 FELLESYTELSER I henhold til felles tilbuds- og kontraktsbestemmelser for det totale byggeprosjektet og etterfølgende funksjonsbeskrivelse, skal det leveres komplette elektroanlegg for prosjektet Hønefoss kirke. Elektroanleggene inngår som del av byggeprosjektet administrert av totalentreprenør. Anlegget skal oppfylle alle krav til anbuds-, kontrakts- og tekniske bestemmelser som fremgår av de generelle bestemmelser for prosjektet. Etterfølgende beskrivelse beskriver grunnleggende funksjons- og kvalitetskrav samt krav til utførelse av anleggene. Dersom ikke annet er nevnt i kravspesifikasjonen, skal utstyr og leveranser være i henhold til NS 3420, De tekniske bestemmelsene skal også være gjeldende for tilsvarende sammenlignbare delprodukter som ikke er med i standarden. El-entreprenøren plikter å gjøre seg kjent med beskrivelser til øvrige fagområder, og skal i samarbeid med totalentreprenøren levere et komplett bygg. Elektroarbeidene skal utføres i totalentreprise med fullt prosjekteringsansvar. All plassering av punkter og utstyr skal gjøres i samråd med byggherre. Alle synlige produkter skal forhånds godkjennes. Det presiseres at det i enkelte arealer stilles store krav til det estetiske. Dette skal hensyntas både i form av utførelse, valg av utstyr og farge. Anleggene skal planlegges med sikte på energi økonomi, rasjonell drift og vedlikehold, renholds vennlighet, samt fleksibilitet for fremtidige løsninger. Anmeldelser Alle de elektrotekniske installasjoner skal anmeldes til myndighetene av entreprenøren. Kostnader i forbindelse med anmeldelser og andre avgifter medtas av el-entreprenøren. Tilbuds dokumentasjon Utstyrslister som angir fabrikat, type, ytelser, effektbehov og nødvendige tekniske spesifikasjoner for tilbudt utstyr skal følge tilbudet. side 3

4 Dokumentasjon for utførelse Entreprenøren skal utarbeide arbeidstegninger på DAK(DWG). Prosjektet skal BIM prosjekteres. Ref punkt 1.8 i konkurransegrunnlag. Alle plantegninger skal utarbeides i målestokk 1:50, mens detaljtegninger og snitt skal være i 1:20. Videre skal det utarbeides tavleskjemaer og styrestrømskjemaer for alle berørte fordelingene. Plantegninger skal minimum deles inn i elkrafttekniske og teletekniske tegninger. Plantegninger skal inneholde kursopplegg med kursnummer, adresser/indeks på utstyr og uttak som refereres til FDV. Foruten de angitte generelle krav til prosjekteringsarbeidet skal følgende utføres som minimum: Kortslutningsberegninger for berørte fordelinger/kurser fra inntak til siste punkt på kursen. Beregning og vurdering av effektbehovet for installasjonene. Lysberegninger Risikovurderinger Tegningene skal utarbeides i henhold til omforent og godkjent fremdriftsplan, og forelegges byggherren for gjennomsyn senest 3 uker før de skal brukes på byggeplass. Slik gjennomsyn er ikke en godkjennelse av anlegget, som først skjer ved overtagelse. Dokumentasjon for materialvalg skal forelegges byggherren for godkjennelse i god tid, slik at nødvendige vurderinger kan gjøres. Krav om framlegging av alternativer må påregnes. Samsvarserklæringer skal være en del av FDV dokumentasjonen. Installasjonene dimensjoneres ut fra byggets behov og denne kravspesifikasjon, og skal være utført i h.h.t. alle relevante lover, forskrifter og standarder/bransjenormer, FEL, TEK og NEK 400:2014, NS 3420 og NS HO2/98, EN61439, NS-EN 54-1:2011, EN 81-41, NS 1838, NS 3926, NEK EN 62034, NS50171, NS50172, NEK EN serien. NS NEK 700:2012. IEC EMC-direktivet. NEK EN NEK EN Lyskultur sine anbefalinger: Luxtabell 1B NEK IEC serien, NEK EN serien. Merk: For alle normer og forskrifter er siste revisjon gjeldende. Alle dimensjoneringer og beregninger skal legges frem for byggherre før installasjoner igangsettes. Alt prosjekteringsmateriell skal være kvalitetssikret og tverrfaglig koordinert. Det vises til DEL 2-1 i konkurransegrunnlaget Generelle kravspesifikasjon. Alle ytelser nevnt her skal være inkl. Lover og forskrifter Alle installasjonene skal tilfredsstille offentlige lover og forskrifter. Levering av utstyr Alt utstyr skal være av god, gjennomprøvd kvalitet og levert av anerkjente leverandører og produsenter. Utstyr skal være enhetlig og det skal legges vekt på driftssikkerhet, vedlikeholdsvennlighet, tilgjengelighet av reservedeler. Montasje av utstyr Utstyret skal monteres slik at den tilsiktede bruk/vedlikehold av det enkelte produkt oppnås. All montasje skal gjøres i overensstemmelse med produsentens anvisninger og retningslinjer. side 4

5 Kontroll Byggherren har til enhver tid rett til å foreta de undersøkelser og prøver han måtte ønske. Kontroll av delprodukter kan utføres i leverandørens verksted, hos underleverandør eller på montasje plassen. Entreprenøren skal legge forholdene til rette for slik kontroll. Komponenter og delprodukter som bygges inn og senere blir utilgjengelig for ettersyn, skal ferdig kontrolleres og prøves før innbygging tillates. El.entreprenøren skal varsle byggherren i god tid, slik at kontroll kan gjennomføres. Funksjonsprøving Etter avsluttet montasje skal alt utstyr rengjøres og funksjonsprøves. Etter rengjøring skal anleggene prøvekjøres under full kontroll i så lang tid at alle nødvendige kontrollmålinger og innstillinger kan bli utført, slik at anleggene fungerer i overensstemmelse med spesifikasjonen og testet i forhold til tverrfaglige funksjoner. Prøvedrift I en periode på tolv måneder etter overtakelse skal totalentreprenøren ha driftsansvaret for det tekniske anlegget. Ref punkt 1.29 i tilbudsgrunnlaget Kapasitetsprøving og innregulering/protokoller Byggherren skal få fremlagt prosedyrer for gjennomføring av kontroll og test av anleggene, og det skal utarbeides protokoller fra utførte prøvinger som overleveres sammen med FDV-dokumentasjonen. Byggherren skal gis anledning til å være tilstede under alle kontroller og tester. I prosedyrene som utarbeides for funksjonstesting, skal hver enkelt kurs være ført opp med kolonne for idriftssettelse, testet og kontrollert. Igangsetting Anleggene skal settes igang for normal drift når samtlige prøver og innreguleringer har funnet sted som foreskrevet. Ved overleveringen skal entreprenøren gi byggherrens driftspersonell og brukere nødvendig opplæring i bruk og vedlikehold av anleggene. Opplæring Ref punkt 1.28 i tilbudsgrunnlaget. Fullskalatest brannsikkerhet Det skal gjennomføres tverrfaglig fullskalatest av alle anlegg som har med brannsikkerhet og rømming i prosjektet. Testene må forutsettes å bli utført utenfor normal arbeidstid. Ansvaret for utførelse og koordinering av disse testene ligger hos el.entreprenør. Det skal i god tid før fullskalatest utarbeides prosedyre for utførelse som oversendes byggherre for godkjenning/orientering. Fullskalatest tekniske anlegg Det skal gjennomføres tverrfaglig fullskalatest av alle tekniske anlegg i prosjektet. Testene må forutsettes å bli utført utenfor normal arbeidstid. Ansvaret for utførelse og koordinering ligger hos el.entreprenør. Det skal i god tid før fullskalatest utarbeides prosedyre for utførelse som oversendes byggherre for godkjenning/orientering. side 5

6 Termofotografering Det skal utføres termofotografering med rapport for alle fordelinger ved normal belastning i forbindelse med overlevering av anleggene. Termograføren skal være godkjent min. i klasse 2 og måleresultatene skal dokumenteres skriftlig og vedlegges FDV-dokumentasjonen. I tillegg skal det utføres termofotografering med rapport for alle fordelinger ved normal belastning i løpet av første driftsår. Tidspunkt avtales med byggherre. Dette gjelder for alle fordelinger som er berørt av prosjektet. Ref. punkt 1.22 i tilbudsgrunnlaget. Drifts- og vedlikeholds instruks Ref. punkt 1.24 i tilbudsgrunnlaget. Opprydding/rent og tørt bygg. Ref. punkt 2.7 i tilbudsgrunnlaget, SHA plan med vedlegg. Merking Utstyr, maskiner, tavler mv. skal merkes oversiktlig og varig iht.statsbyggs TFM system. Samtlige bokser, stikkontakter, utstyr og uttak skal merkes med tavle- og kursnummer, også over himling. Alle kabler merkes i begge ender med tavle/system- og kursnummer/sløyfenummer. Stigekabler skal i tillegg merkes på begge sider av brannskiller. Kabler merkes med merkelommer som festes med strips. Alle rekkeklemmer skal merkes. Det skal benyttes prefabrikkert merkeutstyr. Merking med tusj godtas ikke. Bygningsmessige hjelpearbeider Alle nødvendige bygningsmessige hjelpearbeider skal være inkl. side 6

7 4 ELKRAFTTEKNISKE INSTALLASJONER 40 Elkraft, generelt Elkraftanleggene skal utformes slik at de er tilpasset byggets behov og funksjon. Alle installasjoner skal utføres fagmessig og gis et velordnet inntrykk. En del rom og arealer vil kreve ekstra planlegging og fokus slik at det estetisk blir ivaretatt på ønsket måte. Generelt skal kursopplegg legges som skjult anlegg eller som røranlegg over systemhimlinger. 41 Basisinstallasjoner for elkraft Kabler for elkraft og tele- automatiseringsanlegg skal ikke legges på samme broer uten fysisk skille og tilstrekkelig avstand mellom elkraft- og telekabler. Hvor det benyttes synlige føringstraseer skal fargevalg gjøres i samråd med arkitekt/byggherre. 411 Systemer for kabelføring 4111 Kabelstiger, kabelkanaler, kabelbrett Det skal monteres kabelbroer for fremføring av kabler for alle elkraft og teletekniske anlegg. Ved fellesføring av tele-/datakabler og elkraft på samme bru/kanal, eller ved bruk av parallelle bruer/kanaler, skal segmenteringskrav i henholdt til NEK 700 legges til grunn for dimensjoneringen og ivaretas under installasjon. Kabelbroer og fester skal være dimensjonert og montert slik at eventuelle sidekrefter og belastning som den kan bli utsatt for, ikke er årsak til deformasjon. Hvor det monteres stikkontakter/koblingsbokser på bro skal det benyttes montasjeplater. Nedbøyninger av kabelbro/renner ved dimensjonerende last skal ikke overstige 0,5 % av konsoll avstanden. Festeanordningen skal være slik at man unngår å måtte tre kabler inn på broene. Kabelbro/renne skal ikke krysse brannskiller. Det skal benyttes uttakskanaler hvor uttakene er i flusj med front av kanal. Det benyttes hvite plastkanaler med minimum 2 rom. Minimum dimensjon ca 125x70mm. Føringsveiene skal dimensjoneres slik at det blir min 30% ledig plass til fremtidige installasjoner. Traseene skal plasseres i samråd med øvrige faggrupper. I tekniske rom benyttes kabelbro for fremføring til utstyr og installasjoner. For fremføring av kursopplegg på ventilasjonsaggregater, pumperigger etc skal det benyttes stålrør/kabelrør. Plastrør skal ikke benyttes. Alle gjennomføringer i konstruksjoner som har brannkrav skal branntettes. Det settes av reserve gjennomføringer type Kniper`n 50mm eller tilsvarende på følgende steder: Ut av sjakter, i etasjeskiller, brannskiller. Det av settes 4 stk reserve gjennomføringer hvert sted. For reserve/fremtidige anlegg medtas trekkrør som legges i samråd med byggherre. Dette gjelder for alle steder i bygget hvor dette kan være aktuelt. Både som innstøpt og som tradisjonelt skjult anlegg. Trekkerørene skal inneholde trekketråd. Det medtas følgende rør/bokser: Ø 20 mm 300m Ø 32 mm 200m Ø 50mm 100m Boks for skjult montasje 5 løp 20 stk side 7

8 Underetasje Her benyttes kabelbroer over systemhimlinger. I tekniske rom/lager benyttes kabelbroer. I storrom, øvingsrom og klubbrom benyttes uttakskanaler på vegger. I storrom benyttes gulvbrønn med uttak under møteroms bord. Det forutsettes at 2 stk av rommene får denne funksjonen. Inntakskabler til hovedtavle og til teleinntak legges i trekkerør. El.entreprenør er ansvarlig for å avklare grensesnitt mot RIK og tele leverandører. Det legges reserverør 2x ø110mm fra utvendig kabelgrøft til hovedtavlerom og rom for teleinntak. Plan 1 I denne etasje blir det lektet ned for montasje av fast gipshimling. Hvor det bygningsmessig er mulig utføres installasjoner som skjult røranlegg. I kontorer monteres horisontale uttakskanaler på skillevegger mellom kontorene. Vertikale matekanaler i hjørner. I fellesareal benyttes lakkert kabelrenne i grid parallelt med hver kontorcelle «fasade»(ca akse C/D og D/E). Disse rennene skal ha tverrforbindelse ca ved elskap akse E/11. Plan 2 I arealer bak fondvegg benyttes kabelbroer/renner. For installasjoner i kirkerommet legges skjult røranlegg. Plass støpt dekke mellom plan 1 og plan 2 benyttes for fremføring til uttak samt for reserve rør. I himling legges installasjonene som skjult anlegg over drager konstruksjonen alternativt i himlingsvolumet med hulltak i dragerkonstruksjoner. I oppbygd podiet benyttes uttaksbokser og trekkerør. Det medtas 3 stk uttaksbokser. Disse skal primært inneholde 230V uttak men være forberedt plassmessig for teleuttak (data,lyd,mikrofon). Fra hver uttaksboks legges 4 stk ø 32mm reserve rør til plassering for lydrack. For mikrofon for organist legges trekkerør Ø25mm2 fra lydrack til egnet plass ved orgel. I rom for vaktmester(lager/backstage) benyttes uttakskanaler relatert til arbeidsplass samt til tekniske sentraler/rack etc, side 8

9 412 Systemer for jording Jordelektrode utføres som ringjord med tverrforbindelser tilknyttet armeringen i fundament/konstruksjoner. Utjevningsforbindelser mot anleggsdeler som kabelstiger, ventilasjonskanaler, tjømemuffe, etc. Utførelsen av selve jordelektroden må sees i sammenheng med lynvern anlegget. 413 Systemer for lynvern Det leveres komplett lynvern anlegg for bygget. Det er vesentlig at lynvern anlegget blir designet i tett samarbeid med øvrige prosjekterende av bygget slik at ledende bygningskonstruksjoner blir integrert/ benyttet som en del av lynvernanlegget. Dette gjelder spesielt i forbindelse med nedledere og maskegrid. Det er vesentlig at alle tak konstruksjoner og tekniske oppstikk/installasjoner omfattes av maskenettet i høyderetning. Lynvern anlegget skal designes i hht. klasse III. Anlegget skal utføres med dybdejordinger. Dimensjon på dybdejording skal dokumenteres med målinger. Alle skjøter som ikke skal være tilgengelige for kontrollmåling i form av skruklemmer skal utføres med klemmemetode så som c-press. Det skal ikke benyttes noen form for varmsveising (termitsveis). Elektrode i dybdejordinger skal støpes fast med egnet masse. Alle forbindelser i lynvernanlegget skal ha lynstrøm retning mot dybdejord elektroder. Det skal i tråd med kravene i normene gitt i normative referanser til denne beskrivelse, legges utjevning til andre ledende deler i og innenfor bygningskroppen. Det skal utarbeides en vedlikeholds og kontrollplan for lynvernanlegget og jordelektroder ihht kravene stillet i gjeldene norm for lynvernalegg. Det skal utarbeides komplett dokumentasjon av lynvernalegg med jordelektrode. Det er el.entreprenør sitt ansvar å detaljprosjektere, installere, utføre sluttkontroll av lynvernanlegget og jordelektrode ut i fra gjeldene normative referanser for denne beskrivelse. Det skal utarbeides en komplett lynvernplan som gir den totale informasjonen om anlegget. Tegningene skal også gi informasjon om tilkoblingspunkter, løsbare klemmer for kontrollmåling etc. Entreprenør skal i tilbudet synliggjøre hvilken kompetanse de besitter i egen bedrift alternativt hvilken ekstern kompetanse de vil engasjere i prosjektet. CV med referanseanlegg skal vedlegges tilbudet. Det forutsetter at det benyttes uavhengig rådgiver og ikke leverandør. side 9

10 414 Systemer for elkraftuttak I møterom (storrom) medtas gulvbrønner med uttak under møteroms bord. Disse bestykkes med dobbel 230v stikkontakt og dobbel RJ45 for data. I kirkerommet medtas gulvbrønner med uttak. Plassering ihht. selve møbleringsplanen for kirkerommet/podiet. Disse bestykkes med dobbel 230v stikkontakt og «plass» for minimum 3 stk teleuttak. Hver gulvbrønn legges på separat 16A kurs. For lysrigger i forbindelse med arrangementer medtas 4 stk gulvbrønner som monteres i samråd med byggherre. Disse bestykkes med 2 x dobbel stikkontakter på hver sin 16A kurs og KNX grensesnitt. Hver gulvbrønn skal ha rerserve rør 2xø32mm2 lagt til rack for lydteknisk utstyr. For uttaksbokser i forbindelse med lydanlegget se kap. 55. Overflate på gulvboksene skal være tilsvarende som gulvet de monteres i og være i flusj med overflate. Synlige flenser/ringer skal være i rustfri utførelse. 43 Lavspent forsyning 432 System for hovedfordeling 4321 Hovedfordeling Hovedtavlen utføres som stålplatekapslet skap montert på sokkel. Fordelingen skal ha abonnement mot energileverandør. Beregninger som danner basis for dimensjonering av anlegget skal være basert på at det er full selektivitet mellom alle vern i hele installasjonen. Tilkopling av utgående kabler skal skje til rekkeklemmer for strømmer <25A. Det skal være egne rekkeklemmer for styresystem. Det skal være egne rekkelemmer for hvert spenningssystem. Det skal ikke forekomme rekkeklemmer bak hverandre. Fordelingen skal ha plass for utvidelser med min. 20 % reserveplass elektrisk og mekanisk for fremtidige installasjoner. Overspenningsvern som grovvern med signal via SMS(ref kapittel 56). Det skal kun benyttes justerbare elektroniske effektbrytere i hovedtavlen for stigekabler. Det benyttes kombiautomater for forbrukskurser. Tavlen skal ha avsatt plass slik at det enkelt kan etter monteres seriemålere for hver avgang(stigekabler). Tavlene skal ha isolasjonsovervåking på alle utgående stigekabler med signal via SMS. (ref kapittel 56). For kontroll medtas amperemetere, voltmeter, cos phi-meter og kw, KVA, KVAr -meter, som monteres i tavlens front. Dette skal leveres som nettanalysator som registrerer og lagrer høyeste/lavest verdier. Hovedfordeling skal bygges for betjening av sakkyndig personell. Form 2b NEK EN Ved overlevering skal det være følgende reservekurser: 4 stk 2/16A og 1 stk 3/16A Foreløpig antatt effektbehov for kirken ble i forbindelse med forprosjektet vurdert til ca160kw. I flg RIK har eksisterende nettstasjon C KVA 11KV/230V kapasitet til å ivareta dette effektbehovet. El.entreprenør skal gjøre selvstendige effektbehovsberegninger/dimensjonering i oppstarten av prosjektet og verifisere/koordinere dette mot RIK. side 10

11 4322 Stigekabler Stigekabel skal dimensjoneres for forventet belastning inkl. 20 % reservekapasitet. Det legges separate stigekabler til VVS tekniske anlegg, heis og til hver underfordeling. Stigekabel til heis skal være i funksjonssikker utførelse. Spenningsfall til siste fordeling skal ikke overstige 2,5%. Det skal benyttes kabler med Cu-ledere t.o.m. 16 mm², for større tverrsnitt skal det benyttes kabler med Al-ledere. Hvor det er krav til funksjonalitet ved brann skal det benyttes funksjonssikre kabler. side 11

12 433 Elkraftfordeling for alminnelig bruk 4331 Fordelinger til alminnelig bruk Generelt for alle underfordelinger. Underfordelinger skal bygges for betjening av usakkyndig personell. Form 2b NEK EN Underfordelinger skal ha hovedbryter. Det benyttes kombiautomater. Lys, stikkontakter, teknisk utstyr skal legges på separate kurser. Det monteres overspenningsbeskyttelse med pluggbare vern(mellomvern) med signal via SMS. (ref kapittel 56). For belysning, stikkontakter og tekniske uttak skal det minimum benyttes 16A kurser. Sikringsautomater og apparater plasseres slik at senere utvidelser ikke hindres. Ved overlevering skal det være følgende reservekurser i alle underfordelinger: 6stk 2/16A og 1 stk 3/16A Tilkopling av utgående kabler skal skje til rekkeklemmer for strømmer <25A. For større effekter tilkobles kablene direkte. Fordelingene skal ha plass for utvidelser med min. 30 % reserve plass, elektrisk og mekanisk for fremtidige installasjoner. Maksimum totalt spenningsfall til siste uttak på kursen, inklusiv spenningsfall i stigeledninger, skal være ca. 4 %. Det skal legges vekt på selektivitet i fordelingsanlegget ved valg av utstyr. Merking skal gjøres med fastskrudde graverte eller trykte skilt. Alle underfordelinger skal merkes på dør med ELKRAFT og referansenummer. Maskinskrevet eller trykt ajourført kursliste med fullstendige data leveres og monteres i solide plastrammer i fordelingene. Uetg. Det etableres eget tavlefelt i hovedtavle. Alternativt plasseres underfordelingen i lager utenfor hovedtavlerom. 1 etg Her er det avsatt tavlekott for plassering av underfordeling. Denne forsyner installasjoner i plan 1 samt installasjoner i plan 2 hvor dette er formålstjenlig. Plan 2 Nødvendig antall underfordelinger plasseres i arealer/rom bak fondvegg ca akse 13/ Kursopplegg for alminnelig bruk Som prinsipp legges kursopplegget som skjult/åpent anlegg over himling og på kabelbroer/renner. Hvor det er teknisk mulig skal det benyttes skjult anlegg. I kirketorget og i arealer i plan 2 skal det benyttes materiell som estetisk er tilpasset denne type arealer. Dette gjelder både utseende og farge. Brosjyremateriale/datablader skal legges ved tilbudet. Hvor annet ikke er oppgitt skal stikkontakter være doble på 16 A kurser. Hvor brytere og stikkontakter monteres samlet skal de være under felles kapsling. Belysning, stikkontakter og tekniske uttak legges på egne kurser. Maks 4-6 arbeidsplasser per kurs. side 12

13 Omfang av uttak: Kirkerom: 2 stk 63A trefas stikkontakt for arrangementer på hver sin kurs. Eksakt plassering /alternativt om de skal monteres i egnet kapsling må gjøres i tett samråd med byggherre i den videre prosjekteringen. Uttakene skal tilstrebes å «skjules» i forbindelse med bygningsmessige elementer. 10 stk doble stikkontakter for generell bruk. Uttaksbokser i podie med uttak (ref. 422 systemer for kabelføringer) Sakresti: 2 stk doble stikkontakter. Arealer bak fondvegg: 2 stk doble stikkontakter. Lager/backstage: 3 stk doble stikkontakter jevnt fordelt. 3 stk triple stikkontakter ved hver arbeidsplass for vaktmester. Stikkontaktene monteres i uttakskanal. Aktivitetsrom/søndagsskole: 3 stk doble stikkontakter per rom. Kirketorg: 8 doble stikkontakter. 2 stk stikkontakter per 16A kurs. Cellekontor: 3 stk triple stikkontakter ved hver arbeidsplass. Stikkontaktene monteres i uttakskanal på kontorskillevegg. Kopi/print: 2 stk triple stikkontakter montert i uttakskanal på egen kurs. Kjøkken plan U og 1 Komplette tilkoblinger/uttak av utstyr vist på vedlagte beskrivelse med kjøkkentegninger/posisjonslister utarbeidet av Norsk Storkjøkken Tegningene angir også generelle stikkontakter. For stikkontakter angitt over benk skal minimum1 stk per benk ha integrert timer. Øvingsrom: 8 doble stikkontakter fordelt på 2 stk 16A kurser. Klubbrom: 6 stk doble stikkontakter. Samtalerom: 2 stk doble stikkontakter. Storrom ca 15 m2: 3 stk doble stikkontakter hvorav den ene er montert i gulvboks. Møterom(storrom)ca 30 m2: 6 stk doble stikkontakter hvorav den ene er montert i gulvboks. Stikkontakt på vegg til storskjerm. side 13

14 6 stk doble stikkontakter Storrom ca 140m2: 10 stk doble stikkontakter Felles for alle rom med storskjerm. Dobbel stikkontakt på vegg til storskjerm. Etasjefordeler/teleinntak: 3 stk doble stikkontakter på egen 16A kurs. Lager/hovedtavlerom: Dobbel stikkontakt. Tekniske rom 2 stk doble stikkontakter på egen 16A kurs Klokketårn 2 stk doble stikkontakter Trapprom Dobbel stikkontakt på alle hovedrepo Alle rom skal ha minimum 1 stk dobbe stikkontakt hvor annet ikke er nevnt. I WC leveres disse integrert i armatur over speil. De tekniske anleggene skal styrers via KNX. For armaturer som skal dimmes benyttes Dali med grensesnitt mot KNX. Plan U: Klubbrom, storrom, samtalerom og øvingsrom skal ha dimming og tilstedeværelses deteksjon. Klubbrom skal ha egen spotbelysning som styres separat med dimming. Sekundære rom, lager, WC og gang skal ha tilstedeværelses deteksjon. Tekniske rom og kjøkken skal ha manuell av/på. Plan 1: Kirketorg skal ha sentralt plassert brytertablå. Separat manuell dimming av de ulike belysningsanleggene. Sekundære rom, WC, gang, kjøkken, bi inngang/trapp skal ha tilstedeværelses deteksjon. Kontorer skal ha bevegelses deteksjon. Fellesareal skal ha sentralt plassert bryter tablå. Manuell av/på Plan 2: Rom bak fond vegg skal ha tilstedeværelses deteksjon. Kirkerommet, søndagsskole, aktivitetsrom skal ha sentralt plassert brytertablå. For kirkerommet plasseres brytertablåer med parallelle funksjoner i begge ender av rommet. Generell belysning i tak (LED striper i spalte mellom himling og drager), spotbelysning, nattbelysning og belysning av fondvegg skal styres separat. Styretablå for RGB skal ha dim og fargevalg på bryter med fargeskala. Generell belysning i tak skal være bygget opp i ulike soner slik at enten soner kan styres separat eller samlet. Soneinndelingen er foreløpig: - Alt lys samlet - Kirketorg - Kirkerommet side 14

15 - Rombene plassert over midtgangen i hele takets utstrekning (for belysning av midtgang gjennom hele kirken ved for eksempel bryllup hvor man ønsker å belyse brudens ferd mot alteret) Disse sonene skal ha tablå med forhåndsinnstilte scenarioer. Detaljer vedrørende dette må avklares videre i prosessen. I tillegg må anlegget dimensjoneres og programmeres slik at armaturene har riktige lumenverdier ut av armatur tilpasset de ulike montasjehøydene. Wc, bøttekott, garderobe skal ha tilstedeværelses deteksjon. Kirketrapp/gang skal ha sentralt plassert brytertablå. Manuell av/på. Det skal legges inn en nattlysfunksjon som styrer den generelle belysningen i tak. Denne skal være aktivert via kortleser/adgangssystemet, men fotocelle styrer videre aktivering slik at dette kun benyttes når det er mørkt ute. Manuell overstyring skal være mulig. Lysnivået som nattlys skal være ned dimmet, eksakt nivå må vurderes for å oppnå tilsvarende effekt vist på bilde under kap «nattbelysning». Utendørs: Fotocelle plassert hensiktsmessig sørger for styring av den utvendige belysningen. Belysningen i utvendig tak er en del av nattbelysningen, men skal kunne benyttes separat som utvendig belysning uten at øvrig innvendig nattlys i tak er aktivert. Funksjon/lys styring er beskrevet i forbindelse med de forskjellige rom typer under kapittel 442. Ref kap 56. For overstyring via adgangskontrollanlegget og innbruddsanlegget se kap For overstyring via brannvarslingsanlegget se kap side 15

16 434 Elkraftfordeling til driftstekniske installasjoner 4341 Fordelinger for driftstekniske installasjoner Fordelingene leveres av øvrige tekniske entreprenører men elektroentreprenør skal utføre alle nødvendige tilkoblinger. For omfang av vvs tekniske installasjoner vises til VVS beskrivelse Kursopplegg for driftstekniske installasjoner Generelle krav tilsvarende angitt i kapittel 4332 I korridorer/gang/fellesarealer installeres stikkontakter for renholdsmaskiner og generell bruk med c/c ca. 7 m. Det medtas uttak 3/32A for gravtiner på hver langside av kirke. Uttakene legges på hver sin kurs. De skal individuelt styres via KNX. Ref. kapittel 56. Tilkobling av eksisterende uttakssøyle for gravtiner. Se kap 49. Det medtas 1 stk låsbar 16A stikk relatert til hver av byggets fasader. På hver sin 16A kurs. Det medtas 1 stk låsbar stikkontakt i utvendig redskapsbod. På egen 16A kurs. Nødvendig tilkobling av sentraler i forbindelse med alarmanlegg, nødlys etc. All tilkobling/funksjon i forbindelse med brannteknisk utstyr og installasjoner medtas. For omfang vises til brannstrategi dokument. Alt utstyr og funksjoner som krever funksjonalitet under brann skal være sikret slik at krav gitt i brannstrategi dokument ivaretas. For utstyr som krever UPS skal disse plasseres ved utstyret. For lås/beslag vises til dokumenter utarbeidet av Link Arkitektur AS. Alle ytelser medtas. Komplett tilkobling av kjøkkenteknisk utstyr plan 1 og uetg. Omfang ihht. underlag utarbeidet av Norsk Storkjøkken. Ref kapittel For omfang av vvs tekniske installasjoner vises til VVS beskrivelse. Elektro entreprenør tilkobler etter underlag utarbeidet av VVS entreprenør. Utstyr og maskiner som krever sikkerhets bryter skal ha dette montert i umiddelbar nærhet. Snøsmelting ved inngangspartier er angitt som opsjon 3. Elektroentreprenør medtar nødvendige ytelser slik at denne opsjonen blir komplett med kursopplegg og tilkoblinger. Kirkeklokker med ringeautomatikk blir kjøpt inn direkte av byggherre. Alle tilkoblinger/kursopplegg og strømforsyninger av automatikk og motorer skal medtas i denne entreprise. All montasje av skap, ur etc skal medtas i denne entreprise. Kabler, ledninger, signalkabler, trekkerør og festemateriell skal medtas i denne entreprise. Ved kirkeorgel medtas impulsbrytere som skal styre «3x3 slag og 3 slag». For omfang av anlegget vises til vedlagte skjema Del 2-15E hovedføringsskjema ringeanlegg V 04 og Del 2-15D elskjema Apollo 3RM utarbeidet av Olsen Nauen klokkestøperi as. For kirkeorgel medtas 1 stk 3 fas 16A stikkontakt på egen kurs, 1 stk dobbel 2/16A stikkontakt for digitale funksjoner og 1 stk dobbel stikkontakt for lys på spillebord. De doble stikkontaktene legges på 1 stk felles kurs. Ref. pkt i konkurransegrunnlaget. For befuktingsanlegg i forbindelse med kirkeorgel medtas egen 16A kurs avsluttet i koblingsboks ved orgel. For branngardiner medtas komplette tilkobling. For motorstyringer, luker, dører medtas komplette tilkoblinger. side 16

17 44 Lys 442 Belysningsutstyr Et belysningsanlegg er et resultat av funksjoner og behov, ønsker fra prosjektets involverte og arkitekturens utforming. Grunnlaget for belysningen er synliggjort via dialog og møter hvor innspill og tanker fra de ulike involverte er formet til nedenstående prinsipper. Det er viktig at alle brukere og funksjoner ivaretas på en god måte slik at Hønefoss kirke blir en god kirke tilpasset oss alle. All belysning skal være av god kvalitet, men det er særlig viktig at selve kirkerommet behandles særskilt slik at teknisk løsning og det visuelle og estetiske gjør kirken unik og skaper et landemerke vi alle kan være stolte av. Det legges til grunn de belysningstekniske krav som finnes i luxtabellen 1B samt NS11001 Universell utforming hvor annet ikke er angitt. Dette er i prinsipp krav som skal følges, men det kan tillates avvik om dette kan lysteknisk begrunnes eller kompenseres for på en god måte. Det er like viktig at belysningen bidrar til å skape atmosfære og behagelige omgivelser. Eventuelle avvik skal presiseres og opplyses om i tilbudet slik at dette kan vurderes og om det eventuelt kan aksepteres. Det forutsettes bruk av LED belysning i kirketorg og kirkerommet. Dette pga. tekniske egenskaper, effektivitet og lang levetid. Levetid er særlig relevant hvor belysning monteres slik at tilkomst er krevende (store takhøyder). All LED forutsettes minimum timer levetid ved L70 og innenfor MacAdam 4 gjennom hele levetiden. I tillegg benyttes T5 lysrør som primærlyskilde i u.etg. og 1.etg. sammen med LED der det er egnet. All belysning leveres med 3000K fargetemperatur. Det er vesentlig at innbrenningstid av lyskilder ivaretas (ca 100t) dette skal følges opp av elektroentreprenør. Lyskilder som slukker i denne perioden skal skiftes av el. entreprenør uten kostnad for byggherre. Plassering av armaturer skal skje i samarbeid med øvrige aktører i prosjektet og tilpasses interiør og himling. Hvis belysningsanlegget benyttes som provanlegg i byggeperioden skal armaturer rengjøres og lyskilder skiftes før overtagelse. Arealer som ikke er nevnt skal leveres med tilpasset belysning tilpasset rommets funksjoner, det øvrige belysningsanlegget og de estetiske føringer som foreligger generelt slik at belysningsanlegget fremstår som enhetlig. Det skal fremlegges lysberegninger av alle arealer som hensyntar innredning og elementer i rommene, samt komplett armaturliste med datablader for den spesifikke armaturen tenkt benyttet. El-entreprenøren er pålagt å gjøre seg kjent med, og ta hensyn til, de ulike himlingstyper. Videre må entreprenøren konferere med arkitekt når det gjelder fargevalg på armaturer. Farger tilpasses innenfor standard sortiment. Alle bilder i dokumentet er kun ment å vise prinsipper uavhengig av leverandør, bildene viser ikke komplett armaturleveranse for de ulike arealene. Tilbudet skal inneholde komplette datablader over tilbudte produkter. side 17

18 Generelle arealer. Toaletter, garderober, bøttekott. Innfelte downlights. Hvor innfelling ikke lar seg gjøre benyttes lavtbyggende (maks 130mm) utenpåliggende downlights. Alle speil skal ha veggmontert belysning med opal avdekning over speil. Speilbelysning skal være stilren og være av god kvalitet. Lager og tekniske rom. Utenpåliggende lysrørarmaturer plassert tilpasset innredning og materiell i rommene. Gangsoner. Innfelte bredstrålende downlights supplert med et antall spotbelysning på tette veggflater for belysning av tavler, bilder, informasjon etc. Hvor innfelling ikke lar seg gjøre benyttes lavtbyggende (maks 130mm) utenpåliggende downlights. Spotbelysning skal ha min. 40 grader spredning og være vridbare min. 30 grader alle veier. Trappearealer. Utenpåliggende vertikale armaturer som plasseres i utsparing med 30mm klaring mellom armatur og nisje på alle 4 sider. Nisje skal være like dyp som armatur, evt mm dypere slik at forkant armatur ligger litt innenfor veggfront. Armatur skal være slank i formspråket, være rektangulær med kun 90 graders vinkler på formspråket, ha lav høyde/dybde slik at den bygger minimalt og min. 800mm lengde. Flat opal avdekning på alle overflater som forhindrer direkte innsyn til lyskilde. Med opal avdekning på alle flater vil armatur tilføre lys også i nisjen. Armatur plasseres i hensiktsmessig høyde for vedlikehold, min. 900mm over trinnhøyde. Se skisse og eksempelarmatur under. side 18

19 U. etasje. Underetasjen skal ha felles jevn grunnbelysning i oppholdsarealene. Innfelte flatearmaturer 600x600 med prismatisk avdekning. Om innfelling ikke lar seg gjøre skal armaturer bygge ned maks. 90mm. Klubbrom har en definert scene i rommet som skal ha en separat spotbelysning. Innfelte vridbare (vinkles min 45 grader alle retninger) LED armaturer, eventuelt utenpåliggende spotskinne med LED armaturer. Belysning plasseres slik at den ikke kommer i konflikt med A/V-utstyr o.l. Dette omfatter øvingsrom, klubbrom, storrom, samtalerom og kjøkken. Øvrige arealer i etasjen er nevnt under generelle arealer. Armaturutvalg u. etg. 1. etasje. Kirketorg og kirketrapp. Kirketorget skal ha samme grunnbelysning i «romber» i taket som øvrig kirkerom, se «kirkerommet». I tillegg til grunnbelysningen skal det medtas utenpåliggende vridbare spotter/spotter på skinne (vinkles min. 45 grader i alle retninger) rettet mot trappeamfi for bruk ved konserter eller lignende. Disse skal ha lav byggehøyde slik at de ikke bygger lavere enn underkant drager/konstruksjon. Generell belysning og spotbelysning styres separat med dimming. Kontorarealer med fellesareal og samtalerom. Utenpåliggende rektangulære eller kvadratiske lysrørarmaturer orientert over kontorarbeidsplasser, armaturhøyde maks 90mm. Fellesarealer belyses med sirkulære armaturer med opal flat avdekning. Minimum Ø400mm og høyde maks 90mm. Det medtas spotbelysning/spot på skinne av tette vertikalflater i fellesarealer slik at man får noe kontraster i arealene og kan belyse kunst o.l. på en god måte. Spot skal ha bredstrålende lysfordeling, avstand til vegg skal være ca. 100mm og det skal oppnås en wallwashing hvor lysfordelingene overlapper hverandre. Anretning. Innfelte flatearmaturer 600x600 med prismatisk avdekning. Om innfelling ikke lar seg gjøre skal armaturer ha høyde maks. 90mm. Eventuelle overskap skal ha belysning under. Armaturutvalg 1. etg. side 19

20 2. etasje. Kirkerommet. Som hovedprinsipp er belysning fra takkonstruksjonen utgangspunktet i kirkerommet. Denne belysningen skal for øvrig være gjennomgående i hele kirkens himling fra kirkerommet helt ut til det overbygde taket utendørs over hovedinngang. Belysning skal oppleves som om den utsendes ovenfra takkonstruksjon og ned på dekke. Dette innebærer generell belysning i tak og spotbelysning av de ulike funksjoner samt alterveggen særskilt plasseres skjult bak dragere i tak. Belysningen skal være med på å presentere arkitekturen, uten å være skjemmende for den estetiske opplevelsen. Armaturer i seg selv er ikke det dekorative elementet, men snarere opplevelsen av flatene som belyses. Den generelle belysningen skal være en belysningsløsning som monteres skjult ved å trekke armaturer inn/opp mellom dragere og den øvrige himlingskonstruksjonen mellom/i rombene. Denne belysningen skal forekomme parallelt med alle dragere i hele kirkerommet og videre ut i kirketorg helt ut til enden av takoverbygget ute. Dette vil gi begrenset innsyn til lyskilden noe som hindrer blending og gir de vertikale flatene i takkonstruksjonen en jevn belysning. Denne belysningen skal være lineære LED-armaturer som monteres i flukt med hverandre i hjørner uten synlig glippe. Overflateluminansen skal være diffus jevn for hele armaturrekken i hver rombe, uten synlige diodepunkter. Det betyr at armaturlengder må kunne tilpasses slik at man opplever denne belysningen som en sammenhengende armatur som følger rombeformen ubrutt. Armatur skal ha lav byggehøyde slik at den har en god avstand ned til underkant himling for å minimere innsynsvinkel til armatur. Spotbelysningen i tak som er tenkt for altervegg skal ha full RGB-funksjonalitet og skal gi et jevnt slepelys i hele alterveggens høyde uten definerte lyskjegler på vegg, øvrig spotbelysning i kirkerommet er uten RGB funksjonalitet og har til hensikt å belyse og fremheve de ulike detaljer og funksjoner som finnes. Eksempler på dette er døpefont, korparti, orgel, prekestol osv. Spotbelysning skal monteres skjult bak dragere i tak slik at fra forsamlingens synsretning mot altervegg skal disse være minst mulig synlige. Disse skal ha lav byggehøyde slik at de ikke bygger lavere enn underkant drager/konstruksjon. Armaturer skal være mulig å levere med tilleggsutstyr som låvedører og linseoptikk som endrer lysfordeling. Denne belysningen er stemningsskapende og kan underbygge ulike arrangementer. Se skisser under. Skisser viser prinsipiell utforming og er ikke uttømmende. side 20

21 Nattbelysning i kirkerom. Kirken skal fremstå som et landemerke etter mørkets frembrudd. Hovedprinsipp er fraværende fasadebelysning kirkens indre rom skal være synlig utenfra. Sentralflaten man jobber med er himlingskonstruksjonen og den delen av rommet/volumet som er synlig utenfra. Den generelle belysningen i hele takets utstrekning skal benyttes som nattbelysning. Øvrig belysning benyttes ikke som nattbelysning. Armaturutvalg 2.etg. 443 Nødlysutstyr I utgangspunktet ønsker byggherre et system som har integrert brannvarsling og nødlys. Det medtas et kombinert brann/nødlysanlegg basert på desentraliserte armaturer med sentralisert overvåking. Armaturer skal være med LED. I kirkerommet og kirketorget skal det benyttes utstyr som estetisk og teknisk er tilpasset miljøet. I plan u og plan 1 aksepteres mer standardiserte armaturer. Ledelys skal utføres som små innfelte armaturer. Velges det løsninger med lyskastere skal disse integreres/skjules i konstruksjoner. Hvis et kombinert brann/nødlysanlegg gir begrensninger i valg av utstyr relatert til kirkemiljøer skal det gis tilbud på selvstendige systemer. Dette skal tydelig oppgis i tilbudet. Alle tekniske rom, tavlerom, etasjefordelere skal ha ledelys. Sentral/tablå for overvåking av nødlysarmaturer skal plasseres i tekniskrom/kontor for kirketjener. Sentral skal ha front med betjeningspanel. Vedlikeholds meldinger/testrapporter skal sendes via epost og SMS. (ref kapittel 56).Ved sentral skal det monteres printer for testrapport. Omfang av nødlysanlegget skal være ihht. krav angitt i brannstrategi dokument. side 21

22 45 Elvarme Bygget er basert på vannbårend oppvarming. Styring av varmeanlegget skal gjøres via KNX. Etterfølgende rom/arealer er basert på elektrisk oppvarming. Garderobe og dusjer. Rom for orgel. Vannbårent snøsmelte anlegg er beskrevet i RIV beskrivelse. Nødvendige tilkoblinger/kursopplegg medtas. 452 Varmeovner I rom for orgel medtas panelovn for oppvarming. Panelovn skal styres av elektronisk rom termostat. 453 Varmeelementer for innbygging I garderobe og dusj i Uetg legges varmekabler styrt av termostat med gulvføler. Varmekabler dimensjoneres med 150W/m2 side 22

23 49 Demontering/omlegging I forbindelse med dagens utegudstjenester er det plassert 2 skap under alteret som benyttes til gravtinere og generelle uttak i forbindelse med gudstjenester. Dette har ikke lenger noen funksjon når ny kirke blir etablert. Det medas demontering og fjerning av skap inkl. kabler. Uttakssøyle på nedre del av kirkegård skal bestå. Denne skal kobles inn på hovedtavle i ny kirke. Kabel til uttakssøyle må avdekkes, skjøtes og føres til hovedtavle. Det antas at det ikke foreligger detaljert dokumentasjon som angir hvor kabel ligger. Det må derfor forutsettes å benytte peileutstyr. side 23

24 5 TELE OG AUTOMATISERINGSINSTALLASJONER 50 Tele- og automatiseringsanlegg, generelt Fremføring av kursopplegg/utførelse som angitt under kapittel 4. Anleggene skal utformes slik at de er tilpasset byggets behov og funksjon. Alle installasjoner skal utføres fagmessig og gis et velordnet inntrykk. 51 Basisinstallasjoner for tele og automatisering Alle kostnader for felles bæresystemer skal være medtatt under post Telefordelinger I U etg blir det satt av eget HF/EF rom for data tekniske installasjoner. Dette rommet har også funksjon som grensesnitt rom. El.entreprenør er ansvarlig for all koordinering og avklaring mot teleleverandører slik at rommet fremstår komplett og alle grensesnitt/inntakskabler er ivaretatt. Nødvendige skap/termineringer skal være medtatt. I rommet plasseres nødvendig antall 19"skap hvor tele/data punkter termineres på patche paneler. Fra dette skapet kables det ut til alle uttak i bygget. 52 Integrert kommunikasjon 521 Kabling for IKT For datakommunikasjon i parkabelnettet kategori 6, sambandsklasse Ea skal det garanteres funksjonalitet og overholdelse av EMC-krav iht. foran nevnte standarder for 90m kabellengde. Det skal tas hensyn til EU's EMCdirektiv med hensyn til immunitet og utstråling. For de punktene som skal tilfredsstille sambandsklasse Ea gjelder følgende: Hvert enkelt punkt skal sertifiseres i h.h.t. Permanent Link klasse Ea, med håndholdt skanner av type Fluke DTX 1800 eller tilsvarende. Kalibrerings sertifikat, ikke eldre enn 12 mnd. skal fremlegges. Ingen marginale testresultater godtas. Ved fellesføring av tele-/datakabler og elkraft på samme bru/kanal, eller ved bruk av parallelle bruer/kanaler, skal segmenteringskrav i henholdt til NEK 700 legges til grunn for dimensjoneringen og ivaretas under installasjon. Det skal vedlegges oversiktlig målerapport i form av originalutskrift fra scanner som viser at aktuelle krav er overholdt. Denne skal også oversendes elektronisk i original filformat (*.flw) til byggherre for kontroll. Alle uttak skal være doble RJ 45 kontakter. Det medtas følgende uttak: Hver kontorarbeidsplass bestykkes med 1 stk uttak. Hvert lydrack bestykkes med 2 stk uttak. Uttaksboks for mixepult bestykkes med 1 stk uttak. Kopi/print bestykkes med 2 stk uttak. Møterom bestykkes med 3 stk uttak hvorav et er plassert i gulvboks og et er plassert ved storskjerm. Samtalerom bestykkes med 1 stk uttak. Øvingsrom bestykkes med 1 stk uttak. Hvert storrom bestykkes med 3 stk uttak hvorav det ene er plassert ved storskjerm og et er plassert i gulvboks. I tillegg skal det være trådløs dekning i hele bygget. Det medtas trådløse baseenheter som dekker den totale bygningsmassen. Omfanget dokumenteres med dekningsprøver. side 24

25 Alle rom med storskjerm skal ha fast opplegg av HDMI uttak. I kirkerommet skal det legges opp til projektor på søyle. Pga. avstander må det vurderes behov for ekstender løsning. Dette inkluderes i tilbudet. Storskjermer leveres av bruker. Generell dokumentasjon Entreprenøren skal vedlegge dokumentasjon på hvilken termineringsprosedyre som benyttes (Installasjonsveiledning, manual el.) og skal på oppfordring fra oppdragsgiver åpne et utvalg punkter for visuell kontroll av installasjon. Det vil maksimalt utgjøre 10 % tilfeldig utvalgte punkter. Dersom feil påvises i ett av disse punkter, skal samtlige punkter åpnes for kontroll. Det stilles følgende krav til dokumentasjon, for både telefon og data, som fremlegges: Anleggsprotokoll/overtakelsesprotokoll. Kopi av samsvarserklæring Originale datablad for samtlige komponenter som leveres (Norsk, dansk, svensk eller engelsk tekst). Garantibevis for alt installert utstyr. Sertifiseringsdokument på norsk, som viser hvilke garantier som gjelder for installasjonen som helhet. Målerapport skal, for hvert parkabelpunkt, vise følgende data: Test skal utføres som Sambandsklasse Klasse Ea Permanent Link Test skal utføres på 100 % av alle linker Ingen marginale testresultater aksepteres Det skal vedlegges ISO Sertifikat for gyldig kalibrering på kabeltester som ikke er eldre enn 12 mnd. Testresultat skal leveres i et sikkert format som for eksempel Fluke Networks.flw Beskrivelse av merkesystem. Tegning over samtlige panel som identifiserer hver port i panelet til korresponderende uttak. Det vil si en tegning som viser samtlige panel inntegnet, hvor hver panelport er merket med korresponderende uttaksnummer ute i anlegget. All dokumentasjon skal settes inn i egen perm som merkes tydelig for aktuelt anlegg. Oversiktlig innholdsfortegnelse skal inngå. Dokumentasjonen skal også leveres elektronisk i hht kravene for FDV. Komplett dokumentasjon skal overleveres på ferdigbefaring. Det forlanges 20 års produktgaranti for samtlige passive komponenter i nettverket. Videre stilles 20 års applikasjonsgaranti på de foran beskrevne applikasjoner. Applikasjonsgarantien skal også omfatte krav til EMC, mao. der hvor det gis applikasjonsgaranti skal dette omfatte systemet som helhet, inkl. kabling, for den aktuelle applikasjon. Dokumentasjon skal vedlegges. Installasjonen skal sertifiseres slik at det fremlegges en systemgaranti for den komplette installasjon. Det skal oppgis eksakt hvilke protokollstandarder applikasjonsgarantien gjelder. Dette skal vedlegges tilbudet som eget skriv med norsk tekst. Det er et krav fra byggherre at det benyttes produkter fra en leverandør fullt ut. Garantien skal ikke inneholde reservasjoner for hvilke typer utstyr som kan tilknyttes nettet så sant dette utstyr oppfyller de krav som stilles i de aktuelle protokollstandarder. Det skal i garantibetingelsene ikke stilles krav til utstyr som gjør at dette blir leverandøravhengig. Hvis det fra tilbyderens side stilles spesielle krav til det utstyr som skal tilknyttes spredenettet, skal dette spesifiseres tydelig, og på norsk, i eget følgeskriv. side 25

26 54 Alarm- og signalsystemer 542 Brannalarm Det skal installeres automatisk fulldekkende adresserbart brannalarmanlegg kategori 2. Alle forhold i brannstrategi dokument skal være inkl. Det skal tilbys et anlegg som kombinerer detektorer, alarmorganer og optiske varsel på samme sløyfe. I kirkerommet benyttes aspirasjonsdeteksjon pga. rommets høyde og tilkomst. Selve aspirasjonsrøret skal monteres slik at det estetisk passer inn i rommet. Det tilstrebes å legge aspirasjonsrøret skjult slik at kun «detektor» er synlig. Dette vil kreve koordinering og samarbeid med øvrige entreprenører og prosjekterende. Aspirasjonsdetektor skal plasseres i tilstøtende rom som f.eks lager/back stage. Utvendig fasade skal sikres med varmedetekterende kabel. Det skal velges utstyr som angir hvor på kabelen brann har oppstått. Aktivert brannvarsling skal tenne belysningen i bygget. Aktivert brannvarsling skal tenne ledelys i bygget. Hvor TEK krever det skal det i tillegg til lydvarsling monteres lyssignal. Komplette styre funksjoner mot alle anlegg som har med brannsikkerhet å gjøre. Branngardiner, dører, luker, motorstyringer i forbindelse med røykventilasjon. For lås/beslag vises til dokumenter utarbeidet av Link Arkitektur AS. Alle ytelser medtas. Tilkobling sprinkel sentral/vakter. I hovedtavler og underfordelinger leveres komplett slokkeanlegg type aerosol. Anleggene utløses av varmedetekterende kabel. O-plan plasseres ved brannsentral/undersentral. All programmering og innlegging av tekst for stedsbestemmelse skal være inkludert i prisen for det ferdige anlegg. Teksten i displayet skal foruten å vise sløyfe- og meldernummer også i klar tekst forklare hvor alarmen er gått. Kundespesifiserte tekster skal utarbeides i samråd med byggherre. Programmering av eventuelle seksjoneringer skal også være inkludert, det samme gjelder styring/forrigling av heis, røykventilasjon, VVSanlegg etc. Anlegget skal ha automatisk overføring til vaktsentral. Nøkkelsafe montert på egnet sted. Lokale styringer utføres med relesokkel på brannsløyfe. Feil signal via SMS. (ref kapittel 56). Det skal utarbeides liste over alle forriglinger med funksjon i anlegget i god tid før idriftsettelse. Før idriftsettelse skal det utarbeides et notat som skal danne grunnlag for programmering, alarmorganisering som skal godkjennes av byggherre. side 26