EU-produsenterklñring Side 2

Transkript

1 Danfoss Bauer GmbH D Esslingen BA NO EU-produsenterklñring Side 2 Sikkerhetsregler Side 3 Driftsveiledning for Gearmotorer Side 5 Fjñrtrykkbremser Side 21 Skive-fjñrtrykkbremser Side 41 Tilbakelùpssperrer Side 47

2 Kapittel 1 EU-produsenterklñring (iht.art.4, avsnitt 2 i EF-direktiv 98/37/EF) Dokumentnr./ mšned, šr: HK 04 ¼ 07/99 Produktbetegnelse: Gearmotorer i seriene BG, BF, BK, BS Det angjeldende produktet er kun beregnet for innmontering i andre maskiner.det er ikke tillatt š ta motoren i drift fùr det er fastslštt at sluttprodutket samsvarer med direktiv 98/37/EF. Vi bekrefter at de ovennevnte produktene samsvarer med fùlgende normer, i den grad de er anvendbare: EN / DIN VDE 0530 del 1 (IEC ) EN / DIN VDE 0530 del 5 (IEC ) EN / DIN VDE 0470 del 1 (IEC 60529) ved tennbeskyttelsestype EEx e: EN / VDE 0170/0171 del 1 EN / VDE 0170/0171 del 6 ved tennbeskyttelsestype EN / VDE 0170/0171 del 1 EEx d: EN / VDE 0170/0171 del 5 Esslingen, 1.juli 1999 Danfoss Bauer GmbH i.v. Fuchs (Leder QW) i.v. Dipl.-Ing. (FH) Eiffler (Leder EE) Denne erklñringen inneholder ingen garantier om egenskaper. Sikkerhetsanvisningene i den vedlagte produktdokumentasjonen mš overholdes. 2

3 Kapittel 2 SIKKERHETSVEILEDNINGFOR GEARMOTORER (ihht.lavspenningsdirektivet 73/23/EWG) Generelt Denne sikkerhetsveiledningen gjelder for de aktuelle produkter til driftsveiledningen og mš av sikkerhetsgrunner tas hensyn til.sikkerhetsveiledningen som omhandler beskyttelse av personer og utstyr, fremhever viktigheten av at autorisert personell betjener de industrielle anleggene pš en riktig mšte. 1 Personell Alle som jobber med et elektrisk anlegg dvs.planlegging, transport, montasje, installasjon, igangkjùring, overvškning og reparasjon mš alle vñre kvalifiserte personer.(f.eks.godkjent installatùr etter EN /DIN VDE 0105; IEC 364).Den medfùlgende driftsveiledningen og underlag til produktdokumentasjon er alle som arbeider ved anlegget forpliktet til š sette seg inn i.dette skal de ansvarlige fagfolk sùrge for.kvalifisert personell er personer med utdanning og erfaring pš det tekniske omršde, samt kjennskap til normer, bestemmelser, forskrifter og driftsbetingelser som omhandler sikkerheten.dette for š kunne forutse mulige farer og forhindre dem.kjennskap til fùrstehjelp og redningsmetoder er ogsš en fordel.bruk av ukvalifisert personell ved service/vedlikehold anbefales ikke. 2 Angšende tekniske forskrifter De gjeldende forskrifter skal tas hensyn til ved drift av tekniske anlegg.de gjeldende forskrifter er EN/60 034/DIN VDE 0530.Montering i Ex-omršde er forbudt, hvis ikke motoren er laget for dette.ved drift utenfor industrimiljùet gjelder strengere sikkerhetsregler (f.eks.berùringsbeskyttelse).disse bestemmelsene mš tas hensyn til ved konstruksjon og drift.omgivelsestemperaturen for gearmotoren er 0 ± 40 grader C og monteringshùyde opp til 1000 mnn. Avvikende verdier vil stš pš motorskiltet. Motorene er komponenter som kan monteres i maskiner etter forskriftene 89/392/EWG. Endeproduktet mš fùlge retningslinjene for disse. (Se EN ). Pš forespùrsel kan en produksjonserklñring for motoren leveres. 3 Transport Under transport av motoren bùr ùyeskruen vñre plassert opp.dette gjelder kun for transport, man monterer enheten slik den er tenkt š stš under arbeid.ved lave temperaturer (ca ± 20 grader C) oppstšr bruddfare.ved erstatning av ùyeskruen velges en helstùpt ùyeskrue etter DIN 580.(Festestyrke pš minst 500 N/kv.mm). 4 Montasje Enheten er utstyrt med fot eller flens alt ettersom hvordan den skal festes.flatveksel med hulaksling forutsettes montert og demontert med dertil egnet verktùy. MERK! Gearmotorer utvikler i forhold til oversettingen et hùyere dreiemoment og kraft enn hurtiggšende motorer med samme ytelse. Festeskruer, fundament og dreiemomentstùtter, gjùr at enheten under drift skal tšle stùrre krefter og hindre at motoren river seg lùs.arbeidsakslingen og evt.sekundñraksling samt koblinger, kjeder osv.skal beskyttes mot berùring. 5 Tilkobling Koblingsboksen skal ikke špnes fùr man har forsikret seg om at strùmmen er slštt av.de angitte spenninger og frekvenser mš sjekkes opp mot nettspenningen fùr man tilkobler motoren.overskrides toleranser i henhold til EN/60034/DIN VDE 0530, f.eks.spenning Ô 5 %, 3

4 frekvens Ô 2 %, kurveformer, symmetri, fùrer dette til overoppheting av motor samt forkortelse av normal levetid.bruk av f.eks.termistorer og polomkobling skal sjekkes fùr man tilkobler motoren.beskrivelse og tverrsnitt til hovedlederen, samt ledere til evt.vern og nulleder mš fùlge de stedlige lover og regler.ved koblingsdrift mš man ta hensyn til startstrùmmen. Enheten mš beskyttes mot overbelastning og store spenninger.automatisk oppstart etter feil fraršdes. 6 Igangkjùring Gearmotorens dreieretning testes fùr tilkobling.ta av kiler for š hindre at disse blir slynget ut. Man mš passe pš at gearmotoren ikke blir belastet med strùmmer hùyere enn merkestrùmmen over tid.under igangkjùring skal man passe pš at gearmotoren ikke blir uvanlig varm eller lager unormalt mye stùy i minst en time etter start. 7 Drift Ved spesialutlagte gearmotorer (f.eks.motorer uten vifte eller «vrimomentmagneter») kan det oppstš hùye temperaturer i motoren.selv om dette er innenfor rammen av hva motoren tšler, anbefales det š beskytte motoren mot direkte berùring. 8 Fjñrtrykkbremser Bremsen er en sikkerhetsbremse som ogsš virker ved strùmstopp og slitasje.man kan alternativt bruke hšndlùfting til š styre bremsen manuelt.en evt.medlevert lùftebùyle bùr fjernes under drift.dersom en drift pga.uforutsette feil kan skape fare for mennesker og materiell, bùr sikkerhetsutstyr monteres. 9 Betjening For š motarbeide driftsforstyrrelser., farer og skader, bùr man kontrollere enheten med jevne mellomrom (kortere enn angitt i driftsveil.). Hvis brukte eller skadede deler blir oppdaget bùr man erstatte disse med nye orginaldeler. 10 Driftsveiledning Driftsveiledningen og sikkerhetsveiledningen inneholder ikke alle byggeformer og oppstillinger som er mulig.veiledningen er beregnet pš kvalifiserte fagfolk.er det uklarheter kan man ta kontakt med leverandùr. 11 Forstyrrelser Hvis forandringer ut over normaldrift inntreffer, f.eks.temperaturùkning, svingninger og stùy, mš man slš av motoren og tilkalle servicepersonell. 12 Forskrifter som gjelder for elektromagnetisme For svakstrùmsdrifter mš man fùlge beskyttelsesveiledningen i forhold til EMV-rettlinjene 89/ 336/EWG.For korrekte installasjoner (f.eks.skjermet kabel) kan man holde seg til de generelle EMV-forskriftene.Ved bruk av frekvensomformere henholdsvis likerettere, er det montùrens ansvar š fùlge EMV-forskriftene.Ved riktig montering og bruk av Bauer-motorer sammen med Bauer frekvensomformere, henholdsvis likerettere, er EMV-forskriftene DIN EN ± del 2 (industriomršder) og DIN EN ± klasse A, overholdt.for montering av slike enheter utenfor industriomršder mš man fùlge DIN EN ± del 2, og DIN ± klasse B. 13 Garanti Garantien fremgšr av leveringspapirene som fùlger varen, og gjennom denne sikkerhetsveiledning som evt.utvider/begrenser denne OPPBEVAR DENNE SIKKERHETSVEILEDNINGEN! 4

5 Kapittel 3 Gearmotorer med trefase asynkronmotorer Merknad Gearmotorer i beskyttelsesart IP 65 Anlegget skal monteres og tilkobles av kvalifisert personell (godkjent installatùr).sikkerhets- og vedlikeholdsforskrifter forutsettes fulgt (se Blad nr ). (Motortype D/E til D.28...) etter EN og IEC 34-5/529 er fullstendig stùvtett og stršlevannsikker. Ved montering i det fri kan gearmotoren beskyttes ytterligere gjennom en ekstra korrosjonsbehandling.en behandling som bl.a.innebñrer flere lakksjikt ùker motstandsdyktigheten mot agressive elementer.alt etter omgivelsene bùr et regelmessig ettersyn finne sted, og reparasjoner / utbedringer utfùres nšr dette er pškrevet.lakktype bùr tilpasses det ùvrige utstyret.lakk av en kunstharpiksbasis viser seg meget ofte š gi et godt resultat. Gearmotorer i beskyttelsesart IP 54 (Motor-Typen D/E04... und D/E05...) etter EN 60034, del 5 og IEC 34-5 er beskyttet mot stùv og leilighetsvis pšvirkning av stršlevann.montering i det fri, eller i fuktige omgivelser er ikke š anbefale uten beskyttende tiltak. Det anbefales bruk av ekstra beskyttelsesanordninger der drikkevann, nñringsmidler, tekstiler og lignende kommer i kontakt med gearmotoren. Gearene bùr monteres mest mulig vibrasjonsfrie. Ved anormale driftsbetingelser (for eksempel neddykket i vann, hùye omgivelsestemperaturer over 40 C, eksplosjonsfare) mš egne sikkerhetsforskrifter fùlges.tilgangen til luft mš ikke hindres gjennom ugunstig montering eller forurensning. Kraftoverfùring fra gearmotor til maskin bùr skje mest mulig elastisk og spillfritt.det anbefales bruk av elastiske koblinger.der hvor det er fare for blokkering anbefales benyttet en slurekobling. Montering av overfùringselement montert pš gearets aksling, som skal vñre produsert etter ISO k 6 eller m 6, mš skje forsiktig og helst ved hjelp av det gjengede hull i arbeidsakselen som beskrevet i DIN 332. En oppvarming av overfùringselementet til ca.100 C er til stor hjelp. Alle boringer skal ligge innenfor de toleranser tabellen viser: 5

6 Boring (i mm) over 6 til 10 over 10 til 18 over 18 til 30 over 30 til 50 over 50 til 80 over 80 til 120 over 120 til 140 Arbeidsaksel k 6 eller m 6 Boring H 7 med toleransen (i mm) 0 til til til til til til til + 40 Ved utfùrelse hulaksel med kilespor etter DIN 6885, Blad 1, skal hulakselens motstykke bearbeides etter ISO h 6.Dette gir fùlgende toleranser: Akseldiameter (i mm) Toleranse (i mm) over 18 til 30 over 30 til 50 over 50 til 80 over 80 til 120 over 120 til til ± 13 0 til ± 16 0 til ± 19 0 til ± 22 0 til ± 25 I alle tilfeller er det av hùyeste viktighet at det kontrolleres at akselen er fri for spor og grader fùr montasje av drifteselement igangsettes. Dersom dette finnes mš disse fjernes omhyggelig.lett bruk av fett vil lette monteringen.ved hulaksel uten kilespor mš det ikke benyttes fett i forbindelsen.her mš montasjeveiledningen fùlges. éyeskruene mš trekkes til da disse kan ha lùsnet under transport. Montering og demontering av krympeskiver. Krympeskivene blir levert klare for montering, og skal ikke demonteres.krympeskivene skal ikke strammes fùr aksling er montert i hulakslingen. Akslingen mš vñre innenfor omršdet til krympeskivepasningen, eksempelvis mš navet forskyves pš akslingen. Deretter mš spennskruene dras likt til, slik at forsideflatene pš ytter og innerring flukter. Forspenningen blir herved optisk kontrollbar. For demontering lùsnes skruene i samme rekkefùlge. Dersom ytterringen ikke lùsner fra innerringen kan spennskruene skrus inn i de tilliggende gjengene for demontering. 6

7 Fùr demontering av akslingen f.eks nšr en vil trekke av navet fra akslingen, mš eventuell rust pš akslingen fjernes. Demonterte krympeskiver mš renses og smùres fùr de kan brukes pš nytt.her anbefales et fastsmùrestoff med en friksjonsverdi pš m = 0,04 eller bedre. Ytterring Spennskrue Innerring Nav fettfri Aksling Elektrisk tilkobling Ved tilkobling av motor fùlges data pš motorens ytelsesskilt, koblingsskjema samt sikkerhetsbestemmelsene slik at faren for skader elimineres. Der hvor det ikke dreier seg om en spesialtilpasset drift, er merkedata oppgitt ved spenningstolleranse ± 5 %, 0 til 40 C omgivelsestemperatur og trykk 1000 mnn. Tillatt koblingshyppighet retter seg etter motorens utlegging og massetreghetsmomentet. Motorer av mindre ytelser kan kobles direkte (det lokale e-verks forskrifter fùlges). En endring av dreieretningen er for en-fase motorer kun mulig etter at stillstand er nšdd. Dreieretning I Dreieretning II 7

8 Trefasemotorene kan kobles, dersom intet er bemerket, til merkespenningene angitt pš ytelsesskiltet.dersom motorens spenning ikke stemmer overens med den ùnskede, kan det pš motorens koblingsbrett kobles fra stjerne- til trekantkobling. Motorer i spesialutfùrelse (for eksempel to merkespenninger 1:2 eller polomkoblbar vikling) mš tilkobles etter riktig koblingsskjema. Ved gal dreieretning mš to nettledere byttes om.nšr klemmekassen lukkes mš man vñre pšpasselig med š sùrge for optimal tetting.for motorer stùrrelse D04 til D09 med helstùpte koblingshus har man 2 forberedte kabeluttak pš side A og C. Slš hull med egnet hjelpemiddel alt etter ùnsket kabelretning.vñr imidlertid meget forsiktig slik at ikke klemmebrettet skades. For bruk av M-nippel (tidl.pg-nipler) er 2 muttere og pakninger vedlagt i klemmekassen.ved senere endringer mš man huske š tette ubenyttede hull for kabeluttak. For š sikre at EMC-krav oppnšs etter EMC-retningslinje 89/336/EWG mš alle styresignal legges i skjermet kabel.kabelskjermen jordes i begge ender.om det er hensiktsmessig š legge motorens tilfùrsel i skjermet kabel, vil driftsveiledningen for frekvensomformeren gi svar pš.ved bruk av frekvensomformere med utgangsfilter er det ikke behov for skjermede kabler.signal- og kraftkabler skal, nšr det er snakk om lengre avstander, ikke legges parallellt. Overlastvern For š verne viklingene mot overlast, eller mot faseutfall (for eksempel at sikringen pš en av fasene lùser ut, eller kabelbrudd) anbefales bruk av motorvern. Eksempel: Motorvikling for 230/400 V; Merkestrùm Innstilling av motorvern ved Kobling for 230 V (Trekant): Kobling for 400 V (Stjerne): 5,7/3,3 A 5,7 A 3,3 A Motorvernets overstrùmsrel stilles nùyaktig inn for den merkestrùm ytelsesskiltet tilsier. For motorer med termisk viklingsvern (for eksempel termostat eller termistor) mš koblingsskjema for dette fùlges. Videre drift etter en termisk utlùst stans mš fùrst finne sted etter avkjùling. Bytte av smùremiddel Gearene leveres ferdig fylt med smùremiddel. 8

9 Ved normale driftsbetingelser og smùremiddeltemperatur under ca. 100 C, skal smùremiddelet byttes etter ca driftstimer.ved hùyere smùremiddeltemperaturer reduseres levetiden (ca.halvering pr.10 K hùyere kjernetemperatur). Uavhengig av driftstid eller smùretype skal smùremiddelet byttes senest etter 2 til 3 šr. Snekkegear er ªglidegearª, der tannflankene glattes under drift.(dette i motsetning til tannhjulsgear.) Det anbefales derfor en forsiktig igangkjùring (max.ca. 2 3 merkelast), til full bñreflate pš snekkens flanke er oppnšdd og dermed ogsš full virkningsgrad.etter ca.200 driftstimer tappes smùreoljen og gearet spyles grundig innvendig.dette for at ªglattingsurenheteneª skal ut av gearet og ikke skape slitasje. Pš smš veksler lùsnes motordelen fra gearet for š lette smùremiddelbytte.styrepinner sikrer nùyaktig sentrering ved sammenbygging. Ved š sprùyte med varmt rent vann,eller vaske ut med et petroleumsbasert rengjùringsmiddel (ikke agressivt, ikke tri!) letter man arbeidet med š fjerne smùremiddelet.gammelt smùremiddel eller rester av rengjùringsmiddel mš ikke bli igjen i gearkassen. Midlere og store gearhus har avtappings- og pšfyllingsplugger.disse muliggjùr veksling av smùremiddel i standard byggeform uten demontasje. Dersom det er pškrevet kan en tynn olje blandes i smùremiddelet (ingen parafin eller tri) og motoren kjùres i tomgang.etter noen minutter kan blandingen tappes av.gjennom gjentatte pšfyllinger og reverseringer er det mulig š fš ut all gammel olje. Ved stillestšende motor pšfylles nytt smùremiddel med riktig mengde angitt pš typeskilt. Spesialleveranser kan ha oljestandsùye/plugg.samtidig som man bytter smùremiddel bùr det foretas kontroll av slitedeler som lager og tetningsringer.dersom disse er slitt mš de byttes. Smùremiddeltyper For smùring av gear egner seg spesielt gearolje CLP 220 etter DIN f.eks. DIN eller i spesielle tilfeller et mykt, langfibret flytefett som GLP 00f med gode EP-egenskaper. Smùremiddelet skal minske friksjon og sùrge for minimal slitasje ved kontinuerlig drift.etter en FZG-test etter DIN skal lastetrinn ligge over 12 og spesifik slitasje under 0,27 mg/kwh.smùremiddelet skal ikke skumme, samt beskytte mot korrosjon og slitasje pš innvendig lakk.kulelager, tannhjul og tetninger skal ikke bñre spor av korrosjon. Smùremidler av forskjellig type og fabrikat bùr ikke blandes da dette kan gš ut over smùreegenskapene.garanti og lang levetid garanteres 9

10 kun nšr de nedenstšende typer smùremidler benyttes.orginalsmùremiddel kan leveres fra fabrikk i 10 l.pakninger. Lagring av gearmotorer Dersom gearmotorene skal lagres over tid fùr de skal i drift, mš všre instrukser i blad 89.. studeres. (Sendes pš forespùrsel) Producent Gearserie BF, BG, BK60 - BK90 Mineralolje, ISO VG 220 AGIP Blasia 220 ARAL Degol BMB 220 Degol BG 220 BECHEM RHUS Staroil SMO 220 EP-Gearoljer med gode bruksegenskaper: Gearserie Gearserie BS02 - BS10, BK10, BM09 - BM10 BS20 - BS40, BK20 - BK50, BM30 - BM40 Syntetisk olje, ISO VG 220 Syntetisk olje, ISO VG 220 Degol GS 220 Degol GS 460 BP Energol GR-XP 220 Enersyn SG-XP 220 Enersyn SG-XP 460 CASTROL Alpha SP 220 Alphasyn PG 220 Alphasyn PG 460 Hypoy EP 90 DEA Falcon CLP 220 ELF Reductelf SP 220 ESSO Spartan EP 220 GP 90 FINA Giran 220 FUCHS Renolin CLP 220 Renolin CLPF 220 Super HOUGHTON Molygear VG 220 KLÛBER Klçberoil GEM Syntheso HT 220 Klçbersynth GH MOBIL Mobilgear 630 Mobilube GX 85 W-90A Glygoyle HE 220 Glygoyle 30 Syntheso HT 460 Klçbersynth GH Glygoyle HE 460 Glygoyle 80 OPTIMOL Optigear 220 Optiflex 220 Optiflex 460 SHELL Omala Oil 220 Tivela WB Tivela SD TEXACO Geartex EP-A SAE TOTAL Carter EP 220 WINTERSHALL Ersolan 220 ADVARSEL: Syntetiske gearoljer pš polyglykol-basis (for eksempel PGLP...) er giftige og mš behandles som spesialavfall adskilt fra mineraloljer. Dersom omgivelsestemperaturene ikke gšr under ca.± 10 C, fastlegges viskositetsklassen ved 40 C i.hht. ISO 3448 og DIN der ISO viskositetsklasse VG 220 (SAE 90) anbefales, i Nordamerika AGMA 5 EP. For lavere omgivelsestemperatur skal det benyttes olje med en lavere viskositet som innehar de ùnskede smùreegenskaper: for eksempel ISO Viskositetsklasse VG 46 (SAE 75), eksempelvis AGMA 1 EP. Denne typen kan det vñre behov for allerede ved frysepunktet, der starten med hensikt skal skje som en mykstart.pš samme mšte i de 10

11 tilfeller der motoren har en meget lav ytelse.for varige omgivelsestemperaturer over +30 C benyttes oljer med ISO viskositetsklasse VG 680 (SAE 140) eksempelvis AGMA 8 EP. Smùremiddelmengde Gjenvinning Pš motorens ytelsesskilt finnes symbolet.dette angir riktig oljemengde i forhold til byggeform angitt pš ytelsesskiltet.dersom byggeform endres eller er feil oppgitt ved bestilling mš man etterse at riktig oljemengde etterfylles.dette for š sikre smùring av de ùvre lager og tannhjul.i spesialtilfeller kan man kontakte fabrikken for riktig oljemengde. Delene i gearene, eksempelvis gearmotorene kan ved skroting sorteres som stšl, stùpejern, aluminium og kobber. Rester av smùremiddel sorteres som spillolje, men syntetisk olje behandles som spesialavfall.spesifikasjon finnes i driftsveiledningen eller pš ytelsesskiltet. 11

12 (code -9.) Fothus med gjennomgšende hull (code -1.) 12

13 13

14 14

15 15

16 16

17 17

18 18

19 19

20 Smùring av lager ved store gear Tiden for ettersmùring av rullelager i drivakslingen avhenger av lagertype, temperatur, turtall, belastning etc. Ved de stùrre gearene er derfor lagrene pš inngšende aksling pš SN70 til SN90 og KB70 til KB90 forsynt med en ettersmùringsinnretning.hvert lager har et eget smùrepunkt (smùrenippel). Tiden for fornyelse av smùremiddel er etter 2000 driftstimer ved et turtall pš maksimalt 1800 o/min. Ved smùrefrister pš inntil 6 mnd kan det for hver 1000 driftstimer tilfùres friskt smùremiddel.senest etter 3 slike pšfyllinger av smùremiddel mš alt smùremiddelet fornyes. En pšfylling av smùremiddel vil vñre pš ca 30 g., mens en fornyelse av smùremiddel vil vñre tredobbelt mengde, altsš ca 90 g. Nšr dette gjùres skal ogsš det brukte overskuddsfettet fjernes fra fettutskillingskammeret. Som smùremiddel brukes hùytemperatur lagerfett PETAMO GHY 133N (Fa. Klçber). Smùring av lager ved smš gear (Motorstùrrelse mindre/lik IEC 200) Ved de mindre og middelstore geartypene er driftsdelene/motorene utfùrt med lukkede rille-kulelager. Ved et driftsturtall pš 1500 o/min er det en smùrefrist pš minst driftstimer. Maksimalt driftsturtall er o/min. Da halveres smùrefristen. Bytte av smùremiddel skjer ved kontroll og bytte av lager og radialakseltetninger. Rensing og etterfylling i lagrene anbefales ikke pš grunn av forurensningsfare. 20

21 21

22 22

23 Spolespenning Spolestrùm I lùft Motorturtall 23

24 24 enkel mšte ved hjelp av

25 Spolestrùm I hold Motorturtall 25

26 Koblingsbrett Motor 26

27 UNett Koblingsbrett Motor 27

28 UNett Koblingsbrett Motor 28

29 Koblingsbrett Motor 29

30 UNett Koblingsbrett blš Motor 30

31 Koblingsbrett Motor 31

32 UNett Koblingsbrett Motor 32

33 33

34 34

35 Magnethus Hšndlùftering Sylinderskrue 35

36 36

37 37

38 38

39 Kapittel 5 Fjñrtrykkbremser med likestrùmmagnet Type E003B og E004B 1 Sikkerhet Tilkoblings- samt innstillings- og servicearbeider mš kun skje etter punktene nevnt i vedlagte sikkerhetshenvisning, kapittel 2. 2 Generelt I tillegg til š holde fast last i hvilestilling brukes fjñrtrykkbremsen til bremsing av roterende masser og masser som beveges i rett linje for š forkorte uùnsket etterslep og -tid. Bremsen lùftes elektromagnetisk.i strùmlùs tilstand tilfùres bremsekreften vha.fjñrtrykk.siden dette systemet beholder bremsevirkningen ogsš ved et utilsiktet strùmbrudd, kan det betraktes som en sikkerhetsbremse iht.bl.a.tyske forskrifter for ulykkesforebyggende tiltak. Under bremsingen omgjùr bremseskiven den kinetiske energien i massetreghetsmomentet til varme.den asbestfrie bremseskiven bestšr av et hùyverdig gummimateriale og er meget slitesterk og varmebestandig.en viss slitasje er imidlertid ikke til š unngš.derfor mš grenseverdiene for arbeidsevne og minste beleggtykkelse som er oppfùrt i avsnitt 9, alltid overholdes. 3 Virkemšte Funksjonsprinsippet forklares pš bilde Bremsing Fjñrene (3) trykker bremseskiven (1) aksialt mot mellomplaten (4) ved hjelp av trykkplaten (2).Sylinderstifter (5) hindrer en radial bevegelse av trykkplaten.overfùringen av bremsemomentet til rotoren skjer via en fortanning mellom bremseskiven og medbringeren (6), som er fast montert pš akselen.bremsemomentet kan endres trinnvis ved š endre antallet fjñrer (se avsn.7). 3.2 Lùfting Nšr spolen (7) tilfùres den angitte likespenningen, blir trykkplaten trukket mot fjñrkraften pš grunn av magnetfeltet som oppstšr i magnethuset (8).Bremseskiven blir dermed avlastet, og rotoren kan beveges fritt. Elektromagneten er sš rikelig utmšlt at en utvidet luftspalte sl som skyldes bremseskiveslitasje, ogsš kan overvinnes.etterjustering er derfor ikke mulig. Som et alternativ kan alle bremser utfùres med lšsbar eller ikke lšsbar hšndlùfting.da vil bremsen, f.eks.ved strùmbrudd, kunne lùftes mekanisk. 39

40 Bilde 1: Fjñrtrykkbremse i serien E003B / E004B 4 Elektrisk tilkobling Se kapittel 4, avsn.4. 5 Montasje Vanligvis er fjñrtrykkbremsene ferdig montert pš motoren. Ettermontering skjer pš fùlgende mšte (se bilde 1): 5.1 Medbringeren (6) monteres pš akselen. Ta hensyn til hele bñrelengden til passfjñrene og fest i aksialretningen med en sikringsring. 5.2 Mellomplaten (4) og de to tetningene (9) og bremseskiven (1) skyves for hšnd pš medbringeren.kontroller at fortanningen gšr lett rundt. Det mš ikke forekomme skader! 5.3 Bremsen festes til motordekselet ved hjelp av sylinderstiftene (5) og USIT-ringene (10) via mellomplaten (4) og de to tetningene (9). Ta hensyn til tiltrekkingsmomentet, M A = 2,5 Nm. 40

41 5.4 For motorvarianter uten 2. akselende monteres endekappe (11), for varianter med 2.akselende monteres akseltetningsring (12). Bremsen er klar til drift etter elektrisk tilkobling. 6 Montasje av hšndlùfting Hšndlùftingen kan bare monteres nšr bremsen er utmontert. Fremgangsmšte (se bilde 1 og 12): 6.1 Lùsne bremsen fra motordekselet. 6.2 Fjern lšseproppen fra hšndlùftehullene i magnethuset (8). 6.3 Sett trykkfjñrene (16) pš hšndlùfteboltene (17). 6.4 Skyv hšndlùfteboltene (17) med trykkfjñrer (16) innenfra (blikkretning mot magnetspolen (7) inn i hšndlùftehullene i magnethuset (8). 6.5 Trykk O-ringen (18) inn pš hšndlùfteboltene (17) og inn i fordypningene i magnethuset (8). 6.6 Skyv mellomplatene (19) inn pš hšndlùfteboltene (17). 6.7 Monter hšndlùftebùylen (13), sett pš skiven (20) og trekk lšsemutterne (21) forsiktig til. 6.8 Trekk til de to lšsemutterne (21) inntil ankerskiven (2) ligger jevnt inntil magnethuset (8). 6.9 Lùsne begge lšsemutrene (21) 1,5 omdreininger slik at det oppnšs riktig luftespalte mellom ankerskive (2) og magnethus (8), jfr.kontrollmšlet X (= 0,9 +0,1 mm) oppnšs Etter montasje av lùftedekselet skrus hšndlùftestaven (14) inn i hšndlùftebùylen (13) og trekkes til. Bilde 12: Montasje av hšndlùfting 7 Innstilling av bremsemoment Pš grunn av ulik fjñrkonfigurasjon i magnethuset kan man oppnš ulike bremsemomenter (se avsn.9). Ved bestilling av fjñrsett fra fabrikken.mš bremsetype og ùnsket bremsemomentinnstilling oppgis. 41

42 Fremgangsmšte ved endring av fjñrkonfigurasjon (se bilde 1): 7.1 Skru lùs bremsen fra motordekselet. 7.2 Fjern festeskruenene (5). 7.3 Skru ut ansatsskruene (15) fra magnethuset (8) og ta av ankerskiven (2). Viktig: Fjñrene (3) trykkes mot ankerskiven.for š fjerne ansatsskruene mš ankerskiven trykkes mot magnethuset for š unngš en kraftig slagbevegelse nšr fjñrene avspennes. Ta hensyn til monteringsposisjonen til ankerskiven og pass pš at ingen fjñrer faller ut. 7.4 Legg inn fjñrer (3) iht. ùnsket bremsemoment (se avsn. 9). Viktig: Fjñrene mš plasseres symmetrisk. 7.5 Legg den nye ankerskiven (2) pš magnethuset (8) eller pš fjñrene (3) (vñr oppmerksom pš monteringsposisjonen; bruk evt, festeskruene (5) som sentreringshjelp), hold ankerskiven nede mot fjñrkraften og skru inn ansatsskruene (15) sš langt det gšr. 7.6 Bremsen festes til motordekselet ved hjelp av festeskruen (5) og USIT-ringene (10) via mellomplaten (4) og de to tetningene (9). Ta hensyn til tiltrekkingsmomentet, M A = 2,5 Nm. 8 Vedlikehold E003B- og E004B-bremsene er i det store og hele vedlikeholdsfri, siden de robuste og slitesterke bremseskivene sikrer en svñrt lang levetid. Hvis derimot bremseskiven er slitt pš grunn av en hùy total slitasjebelastning slik at bremsens funksjon ikke lenger kan opprettholdes, kan bremsen fùres tilbake til opprinnelig stand ved š skifte bremseskiver. Bremseskivens slitasje mš kontrolleres jevnlig ved mšling av bremseskivens tykkelse.grenseverdien for dette som er angitt i avsn.9 mš ikke overskrides. Fremgangsmšte ved kontroll av slitasje og bytte av bremseskive (se bilde 1): 8.1 Skru lùs bremsen fra motordekselet. 8.2 Fjern festeskruenene (5). 8.3 Rengjùr bremsen. Blšs av sliteflatene med trykkluft. 8.4 Trekk bremseskiven (1) lùs fra medbringeren (6). 8.5 Mšl tykkelsen pš bremseskiven. Senest nšr minstetykkelsen som er angitt i avsn.9 nšs, mš bremseskiven byttes. 8.6 Kontroller ankerskiven (2) mht. slitasje og planparallellitet (det mš ikke forekomme kraftige rilledannelser).skift ankerskiven ved behov (fremgangsmšten er beskrevet i punkt 7.3 og 7.5). 8.7 Sett bremseskiven (1) inn pš medbringeren (6) og kontroller den radiale klaringen.hvis klaringen i fortanningen mellom medbringer og bremseskive er blitt stùrre, mš medbringeren trekkes ut av akselen og erstattes med en ny. 8.8 Bremsen festes til motordekselet ved hjelp av festeskruen (5) og USIT-ringene (10) via mellomplaten (4) og de to tetningene (9). Ta hensyn til tiltrekkingsmomentet, M A = 2,5 Nm. 42

43 9 Tekniske data Forklaring av forkortelser M N Nominelt bremsemoment Denne verdien nšs fùrst etter en viss innkjùringstid for bremseskiven og kan deretter avvike med ± 10 / + 30%, avhengig av de andre slitasjeutsatte delene samt driftstemperaturen. ZF Antall fjñrer. Siden det kan brukes ulike fjñrer pš E004B, er ogsš fargen pš de tilsvarende fjñrene angitt. W maks Maks.tillatt koblingsarbeid ved n gangs bremsing. Koblingsarbeidet W Br for en bremsing beregnes pš fùlgende mšte: W Br = J n2 182,5 J ± massetreghetsmoment [kgm 2 ] for hele systemet basert pš motorakslingen n ± motorturtall [o/min] som bremses. W th Maks.tillatt koblingsarbeid per time W L Maks.tillatt koblingsarbeid fùr bytte av bremseskive. t A Reaksjonstid ved lùfting med normalstyring. Ved overstyring med spesiallikeretter MSG fremkommer reaksjonstider som er ca. halvparten sš lange. 43

44 t AC t DC Reaksjonstid ved bremsing med utkobling pš vekselstrùmsiden, dvs.ved š bryte spenningstilfùrselen til en standard likeretter med separat inntak. Reaksjonstid for bremser med avbrudd pš likestrùmsiden ved hjelp av en mekanisk bryter. Ved et elektronisk avbrudd pš likestrùmsiden ved hjelp av en spesiallikeretter (av type ESG eller MSG) oppstšr en ca.dobbelt sš lang reaksjonstid. Avhengig av driftstemperaturen og slitasjetilstanden for bremseskiven kan den faktiske reaksjonstiden (t A,t AC,t DC ) avvike fra de veiledende verdiene som er angitt her. d min Min.tykkelse pš bremseskiven. 44

45 Kapittel 6 Girmotorer med pšmontert tilbakelùpssperre Tilbakelùpssperren ± berùringsfritt konstruksjonsprinsipp BF ± sperrer girmotoren i en bestemt dreieretning (retningen er angitt pš akselenden). Montasje Virkemšte Nettilkobling Tilbakelùpssperren er montert i viftedekselet pš girmotoren.pš den forlengede rotorakselen befinner det seg en klokkeformet ytterring der det er skrudd inn et klemstykkesett.dette klemstykkesettet bestšr av en klemstykkholder med individuelt fjñrede klemstykker.klemstykkene ligger an mot innerringen som er festet i dekselet.dekselet beskytter mot berùring og fremmedlegemer. Ved start av girmotoren lùftes klemstykkene ut fra innerringen.klemstykkene er berùringsfrie inntil turtallet pš motoren synker under 700 ± 400 o/min etter utkobling eller strùmbrudd.klemstykkene klemmer da mer og mer mot innerringen og sperrer for returbevegelse nšr motoren er stanset.i stanset tilstand gšr kraftoverfùringen fra rotorakselen via ytterringen til klemstykkene, og derfra via innerringen og dekselet til viftedekselet og motordekselet. Standard trefasemotorer er vanligvis konstruert for venstregang, betraktet fra akselenden pš viftesiden og ved faserekkefùlge R ± S ± T eller L1 ± L2 ± L3.Den faktiske faserekkefùlgen i nettet mš velges slik at motoren starter i frigangsretningen.ved fùrste gangs prùveinnkobling anbefales det š foreta stjernekobling i den grad dette er mulig, for š skšne tilbakelùpssperren, sñrlig pš store motorer. Hvis det under en kort testinnkobling viser seg at motoren er koblet slik at den starter i sperreretningen, mš to av nettlederne byttes, som ved alle normale endringer av dreieretning.etter en feiltilkobling mš sikringer og motorvernbryter inspiseres, og det mš foretas riktig tilkobling pš klemmebrettet slik det fremgšr av typeskiltet. Sikkerhet Montering, tilkobling samt innstillings- og servicearbeider mš kun skje etter punktene nevnt i vedlagte sikkerhetsveiledning nr Avmontering av tilbakelùpssperren 1.Lùsne skruene pš dekselet ± ta av dekselet med innerringen 2.Fjern sikringsringen (rotoraksel). 3.Trekk av ytterringen med egnet avtrekkingsutstyr fra rotorakselen. Tetningsholderne fjernes enkelt sammen med ytterringen. 45

46 Endring av sperreretning Sammensetning Vedlikehold 1.Lùsne skruene pš dekselet ± ta av dekselet med innerring. 2.Fjern sikringsringen (rotoraksel). 3.Ta ut klemstykkene og klemstykkholderen ± og snu dem 180 o. Sett dem inn igjen, monter sikringsringen, skru fast deksel og innerring pš viftedekselet. Foretas som beskrevet ovenfor, men i motsatt rekkefùlge.ytterringen varmes forsiktig opp, tetningsholderne settes pš navet til ytterringen, ytterringen skyves deretter pš rotorakselen over passfjñrene. Ved montering pš fabrikken blir funksjonsdelene satt inn med en tyntflytende, korrosjonshemmende olje som forbedrer ytelsen i startfasen. Det er ikke nùdvendig š foreta ettersmùring. Etter ca.8000 driftstimer mš tilbakelùpssperren rengjùres med trikloretylen og deretter smùres pš nytt med CL 46- eller CLP 46-olje iht.din (f.eks.shell Tellus C 46).Det mš aldri benyttes olje som er tilsatt molybdensulfid, grafitt osv. Viftedeksel Tetningsholder Ytterring Sikringsring DIN 472 Sylinderskrue DIN 912 Klemstykke Klemstykkholder Innerring Rotoraksel Deksel 46

47 47

48 L.2-9/02 Art.Nr.BAU Printed in Germany