ist Bergvesenet BV 3335 Rapport over geologiske undersøkelser ved Mofjellet Gruber sommeren 1951.

Transkript

1 ist Bergvesenet Posthoks 3021, 7002 "Frondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr BV 3335 Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Boks nr 9 Nordliuld Kommer fra..arkiv Nordlandske Ekstern rapport nr Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Tittel Rapport over geologiske undersøkelser ved Mofjellet Gruber sommeren Forfatter Dato Bedrtft H. Bjørlykke Bergverkselskapet Nord - Norge AJS Kommune Rana Fylke Bergdistrikt kartblad kartblad Nordland Nordlandske Fagområde Dokument type Forekomster Råstofftype Emneord Sammendrag

2 - R eeport over eolo øke undersøkeleerved Mof ellet uber sommeren 1 1 av etategeologdr. R. Bjørlykke. Det henvises til tidligore foreløpig rapport av 24 aug De vi4ere undereøkelsereom ble utført ved Mofjellet gruber sommeren 1951 har bekreftet den oppfatning om maimenes dannelse som ble fremsatt i den foreløpigerapport ifjor. Sammeren 1951 ble der utført en nøyaktig befaring av alle tilgjengeligedeler av gruben eammen med ing. Røed og etiger Dahl, foruten en del befaringer i dagen. Alle observaajonerble innlagt på grubekarteneog dagkartet. Sammen med ing. Johneen ble gjennomgåttdiamantborkjerner fra diamantboringenei jernverketunnellen,som var lagret på Andfiskåga og ved gruben. Det ble innsamlet 60 prøver av malm og bergart samt en rekke prøver av borkjerner for videre undersøkelee. Av diese ble til sammen 20 bergarteprøverundersøkt ved mikroekopiske preparater. (Portegneleeover prøver og preparater vedleggee.) Bergartene. Bergartekomplekeeti gruben og nærmeste omglvelser er opprinneligekalkoteiner og leirskifre av kambrosiluriek alder eom nu er omvandlet til en gruppe bergarter som vanligvie betegnes som dennordlandeke glimmerekifer-marmorgruppe. Dette bergartekomplekser gjennomeattav lagergarigerog enkelte gjennomeettendeganger av lyee bergarter alrgranittiek sammeneetningog deree pegmatitter. Ved denne granittinjeksjoner også granittsubstanstrengt inn som smale årer i de omgivende Skifre og har dannet injeksjonegneiser. Dette fører ofte til en utvisking av grensen mellom granitt og omgivende bergarter. Under størkningen av granittameltenhar også vandige oppløsningerfra denne trengt inn i sidebergartene. Dieee oppløsningerhar ført

3 2.- med seg awrlig kiseleyre,metalleulfiderog barium og har ført til dannelse av malmene. I de maseive marmorlag har det overveiendeskjedd en metasomatiskaveetning av ertemineralene idet disee delvis har fortrengt den opprinnelige kalkepat. Man har derved fått dannet en maesiv impregnaejonemalm eom finnes i Osoars grube og til dele i den øetlige del av linee III. I ekiferlagenehar de metalir holdige oppløsningervært henviet til overveiende å følge lagflatene så malmen har fått et stripet uteeende med vekelende etriper av ertemineralerog eilikater. Breoolemalmer hvor ertemineraleneer aveatt eom sprekkefyllinger en oppknuet bergart er ikke kjent i feltet, sanneynligvie fordi malmdanneleenhar foregått under et eå høyt hydroetatisk trykk at bergartenehadde en viee pleetieitet. Sammen med ertemineralenefinnee tungspat og. ekapolit. Den mikroskopieke undersøkelseav bergartene viser at de lyee granittiske bergarter dels fører overveiende plagioklae og ekulle da petrografiekbetegnee som trondhjemitter,og dele er de vanlige mikroklingranitter. Da disee bergarter ikke lar eeg skille uten ved mikroskopiskeundersøkelservil begge typer bli betegnet som lye granitt. Bergartenemed gneiestrukturer delvis preseete granitter og delvie injeksjonegneiser. Av glimmerekifreopptrer muekovitekifermed lye sølvglineendemuskovitt, og biotitskifereom fører mørk glimmer. Til de kalkrike bergarter hører erteimpregnerte marmorbergarterog kelkglimmerekifre. I nærheten av malmeonene og mellem diese finnee også partier av en grønfarget amfibolit eo.mveeentlig består av hornblende og etore granatkryetaller. Ved Mofjellet grube eynee det å være eamme forhold som ved flere av våre kiegruber at etore granatkryståller fortrinevie opptrer nær malmeonene og særlig i heng av diese. Dette kan antakelig forklaree ved at de erteførende oppløsningerhar virket befordrende på krystalliea-

4 ejonen av granat 1 sidebergarten. Malmene. De vanlige ertemineraler1 malmene er sinkblende, evovelkie, blyglans og kopperkle. Enkelte deler av målmen kan også holde en del magnetklo. Der kan ogeå opptre meget emå mengder av molybdenglane og v1emutglane. Det meete av einkblendener merk og forholdevie jernrik, men der opptrer ved siden av denne en lys jernfattigeinkblende. Andre typieke mineraler i malmen er tungspat og ekapelit, enkelte deler er også forholdevierike på apatit. Malmens sammeneetningviser en tydelig forandring fra vest mot øst, idet det relative blyinnholdetatiger mene kopperinhholdetavtar. En bereping av forholdet Zn)Pb på grunnleg av gjennomenittligeanalyeer av diamantborkjerner1 forskjellige profller viser følgendel Antall analyser Midlere forhold Zn/Pb Ø 3 8, TEKTONIKK. Poldnin ene. Partiet omkring Mofjellet gruber må på et tidlig tidspunkt under fjellkjedeforldningenha dannet en ttt2,- fold 1 retning W-Ø med foldningsakeeloddrett på fjellkjedens lengderetning. Dette har gitt betingelserfor inntrengen av granittiskesmeltemaeserfra fjellkjedene sentrale deler og dermed følgende dannelse av ertem1neraler. Diese intrusjonerhar overveiendefulgt bergartenee lagetilling og ytterligere avetivet denne tverfold eå den bar vært meget motstandedyktigmot fjellkjedetrykket. I graben er bergartenee etrek meget eneartet og meget nmr Ø-W, med vekelende fall mot syd efter den est-, veetlige foldningeakee. Malmeonene følger atort sett de

5 omgivende bergarterslagstilling. Vanligvie viser de nordlige og sydlige deler av malmsonene et fall mot eyd som kan gå opp til 300 mens det mellemliggendesentrale parti ligger forholdsvis flatt. Malmen opptrer amrlig i 3 soner eller linser over hverandre. Diese er dog ofte temmelig uregelmessigeog har flere steder mellemliggendemindre malmpartier. Malmsonene og de omgivende bergarter kan på enkelte korte etrekningervise lokale, til dele eterke fall mot øst og vest (flexurer). Overs n r o forkastnin er. Man finner både i.feltet omkring og i gruben tegn på overekyvningeri bergartekomplekeeti retning Ø- W. Diese overskyvningerhar foregått efter plan parallelt med foldningeakeen, altså med meget evakt fall mot 21. I de eentrale partier av gruben ligger dieee plan vanligvis temmelig flatt, menz man 1 den søndre del av forekometeneofte har sterke fall mot eyd som her ofte skjærer de omgivende lage æklfrighet. Overskyvningsplanenefølger vanligvie greneen mellem malmsonene og overliggendefjell og danner derved ofte taket i strossene. Lokalt kan deler av malmen.være overskåretav diese overskyvnlngeplan. Overskyvningsplanene danner glattelipteflater med en tydelig stripning eom viser at der må ha foregått en betydelig bevegelee i retning Ø- W. Det er eanneynlig at det er de overliggende partier som på grunn av fjellkjedetrykketer blitt ekjøvet mot øet henover de underliggende. Da overskyvningsplanene etort sett går parallelt med malmaksene kan det ikke tenkee at neen etørre del av malmlegemene er blitt avekåret ved denne bevegelse. Det er imidlertid grunn til å tro at den bratte "Sydvegg" i linse I amkring koord, 200 ø er frenkommet ved at malmen er avekåret av skyveplanenesmn her faller eteilt mot eyd og skjærer bergartenes skifrigbet. Om det eventuelt avekårne stykkes etørrelse kan ikke siee Moe sikkert, men det kan efter sydveggens etore mektighet å demme vffireganske betydelig. Det avekårne parti ekulle man vente å finne igjen estenfor I amtrent samme

6 4 Hele grubefelteter glennmmeattav eteilesprekker retningn-s. Lange disee sprekkerkan der imidlert1dbare påvisesubetydeligeforekyvninger,opp til et par tomner, og de er derforuten betydningfor malmundersøkeleene. Tidli ere undersøkeleesarbeider De eldrediamantborrapporterer deseverreav liten verdi for de geologiskeundersøkelser,da journalen*for disse boringerikke har noen geologiskbetegnelsefor de ikke mnlmførendelag. De diamantboringereom er utført1 den seneretid fra jernverketunnellen har påvistmalm 1 fortsettelseav malmakseneinntil1750m øst, d.v.s.7-800m øst for den øetligstekjentemalm i gruben,og det er grunntil å tro at maimen fortsetterenda lengerøetover. Diamantborkjernenefra diese boringervieer at bergartenei dette områdeer sterkereomvandletenn 1 grubenog dannerover. veiendeforskjelligetyperav kiselsyrerikegneiser. Upresseteeller bare evakt preseetegranitterer ikke funnet1 disse borhull. Derimotopptrergranittpegmatitterog kvartsgangermeget alminnelig.de 10 v*stligete borhulleom er boretfra koord vieer 3 malmsoner, den underste1 nivå +40 til +60, derpå en mellem+25 og 0, og øversten over +20. Dette tilevarernoenlundemalmeonene1 grubennår man regnermed at det svakefall øetover på ca 40 fortsettervideremot øst. Efter borprofileneekullemalmsoneneha et fall mot syd på inntil30. Lengerøst er boret et loddhullved (68) som ikke har funnetmalm,derpået borhullved fall 70 8 (67) som har påtruffetmalm mellem+20 og +40 og en litenmalmeoneved +60. Ved er det fra tunnellenboret 5 diamantborbnll(62-66)som viseruregelmeesigemalmeonermellem 4-5og +25 m. Diamantboringenefra jernverketunnellen vieer såledeeat malmsonene1 dette øetligepart1 synes å være mere uregeimessigenn i gruben,og antallav borhuller derforikke tllstrekkeligtil å få et klart bilde av soneneeforløp,

7 6,- P SLAG TIL VIDEREUNDERSØKUSESARBEIDER. Geolo iek kart. På basisav de hittilforetatteundersøkelser1 grubenog dens omgivelserbør det opptaset nmyaktig geologiskkart over grubenog dagen. Til dette formålvil det være praktiakå grappere bergartenepå følgendemåte: I. LYS GRANITT,omfattendemikroklingranitter og trondhjemitter,øom er upressetellerbare vieer svak parallelletruktur. II. GNEIS,som klassifiseree: a) uten granat Lys granittiekgnede b) granatførende Injeksjonegnele,med pegmatittiskeårer eller kvartøårer. Disse kan karakteriseresefter innholdetav gliamerog med ang1velseav granatinnhold a) muskovitgnele b) blotitgneie III. AMPIBOIIT,med angiveleeav granat IV. GLIMMERSKIPER,som kan inndelee: Muakovitskifer Kalkmuskovitskifer Biotitskifer V. KAIKSTEIN(marmor) Kvartegangerog granittiskepegmatitgangerbør aveettesså nøyaktigsom mulig. Det bør videre gjøresnøyaktigemålingerav strøk og fall både for bergarter,skyveplanog slepper. Under kartleggingenbør det leggesvekt på å få så mange fulletendigeprofilern-s som forholdenetillater. Poruteetningenfor å få et nøyaktiggeologiskkart av grubener at kartgrunnlagetmå vmre ført helt h jourmed orterog stroseer. Det skulleda for fremtidenbli et rimeligarbeideå holde karteth jour til en hver tid. Dagkartet. Dette bør utarbeidespå grunnlagav flyfotoene over området. Det er også grunntil å tro at det på flyfotoenekan komme frem størretrekki bergartene straktur nom er vanskeligå observerepå marken.

8 4 Malmundersøkelser. Undersøkelserav malmeonenesforlø østenfor uben. Som tidligerenevnt gir diamantborhullenefra jernverkstunnelleninntrykkav at malmsoneneøstenforgruben blir mere uregelmessige.det vil derforbli et uforholdsmessig stortog kostbartdiamantboringsarbeide å eøkeå klarleggedisseved boringerfra tunnellen,hvis dettenu overhodelar seg gjøreefterat tunnellener tatt i bruk. konferansemed ing. Johnsenble vl enige om at den mest effektivamåte å drive disse undersøkelservilleveareå driveen feltortmot øst i malm1inseii og derfraå bore hulleri vifteformfra tak og såle for hver 50 m. Derved villeman få klarlagtde over-og underliggendesonermed korte borhullog få nøyaktigeprofilern-s. Til dettefora mål kunneanvendesen 1iten diamantbormaskinberegnetpå huller av maksimalt60-70m lengdeog eom kunnebetjenee av 1 mann. Ved diamantboringener det viktigat bergarteneklassifisereså godt som mulig,og at det uttas prøverav vanskoligbestembarebergarterfor senerenayaktigereundersøkelse. Der bør også noteresvinkelenmellemborkjernene akee og bergarteneeskifrighetsplan,samt slepperog skliveplan hvor dissekan observeres1.borkjernene. Unde søkelserinnenfordet nuværende rubeområde Størreplanmessigeundersøkelserinnenfordetteområde bør helst utstå inntildet geologiskekart er ferdig. Det Ville imidlertidvære av interesseå bore et kort diamantborhu11fra stuff av orten s.f. skakt1, LinseI koord.418 2, 270 S med 600 stigningmot syd for å søke efterden eventueltforskjøvnedel av malmenfra "SYdveggen". Dette hull bebmvdebare vmre ea 25 m langt. Oslo 19 november1951. (haraldbjørlykke)

9 Inneamletehåndetkker Mof ellet. Gl.sk,og grånatførendebiotitekifer. Granatførendegl.sk. Håoet grube. Granat-hornbl.bergart m, etoregranater. Nedre stoll øotenforulinsterstollen. 4. Granitpegm.og malm. Lite ekifrig og biotitrik. 5, Linse III Stripetgneism. sinkblendeårer. Linse I Granittiskgneis. 7, Linee II. Grensemellem granitpegm,ogmalr. MaImprøveved hengsleppe, Linse I. Malm. Linse III. Blyglansrikmalm Reek 2 øst for MUnsteretollen. Malmlmpregnertgranittog gneis. Dalekjerpet. Malminpregn.biotitskiferm. kvartenyrer S. Grunittiskgneis.Bergfeste2 fra MUnsterstollen.I 650 ø. kassivkalkrikmalm Linse III 320 ø 225 S. Granatf.lysgneisLinee I Ligg av maimen290 ø 260 S. Biotitrikgneisnoe Oukie og Znbl, stollennnderdalskjeg Hornbl.bergartm etore granmtersvabotunn.200m fra innfii Lys Gnois Trondhjamittlitt grnmnt. LinsseII stigortv.f.jernvetu Lys sinkbl.i ort v.f. strosse875 Ø Linee II. Malm Oscarsgrubem. kalk oc tungspat. Linee III Slensynkmot ø biotitgneismkvartearerkisimpr Ca LensetØ Linse II Malm ligneroecaregr.malmen. 24, Iinse III Innerstca 850 ø. Gneismalmimpr.pegm.årer Linse II. Grovbladetgl.ek.fra malmfør.sone 250 ø. Kontaktgneis-graniti.dagen ca 650 ø +200 S. Iys gneie biotitgneissydveggenlinse I. Linee II Speilpå N-8 gåendeeleppe Lys gaele. Stripetmalm. ØstligsteetroseeLinse II Ligner OscarmafE Loftetover Linse II 880 ø. Malmførendelys gneis. Linse II. 300 Ø. Stripetlys granittell. Trondhjemitt Linse II lengstøst 960 Ø hvit trondhjemitt. 55. " - biotitskifer. PegmatitmellemLinee I og II 560 Ø. Dalskjerpet.Lye granatførendegneis. 56. Oscaregr. malmimpregn,biotitekifer. 57, Heng Ossearegr. kalkspatholdigmalm. 58. Ort mot NW over jernv.tunn.lyssgneisoa 178 Ø. Kieriktbånd i grøn fink, bergart. Loftetmot ø 845 ø. LinseII Cu rik biotitskifer. Loftetover Linse II vestligedel. Magnetkis, Linee I 8500 Lys gl.ek.kontaktmot granitt. Dalskjerpet.Wassivralm, mørk sinkbl.og kie. Lys gneis."bjørnehiet"linse II 280 Ø. Loftet overlinze II 875 ø Gmng med albitxx og magnetkie Linse III. Slepsynkmot Ø. C11,ek. Innerstestuffmot ø. Linse I. Lys gneis. Osenregrb. Pegmatiti blotitrikskifer. Linee II Feltortmot ø 970 ø malm med skapolitog biotit. 50, LinseIII Slepsynkmot ø. Kalkholdigmalm. LineeII mot ø malm med lys sinkblende. Linse III Biotitsk.m,mørk sinkbl,og kopperkie. Loftetmot W 845 ø kie i tett grønligbergart. Sydveggenav strossep ø gr.rikhornb1.biotitberga lye granatførendegneie. Iinse III 245 ø spoil som grensemell, malm og impr.gneis Heng Oscarsgr. Pegm.ekjærerekråttgj. gr.biotitgneis. 58, Kirkebystollen.Lys gneis. 59. Linse III. Slepsynkmot 0. Pegm. i malm. 60. Lys granatfør.gneisjernv.tunn,100 m fra innelagsvabo.

10 - - Prøvermed mikroskoieke re araterfra Mof ellet, Håndstykker: 1. LinseII 308 ø 230 S. Lys granatførendetrondhjenitt,noe stripetmed kvartsårer. 2, LinseI. Ved 185 ø. Granathornblendegneis. Stuff fra bunnort270 ø 240 S LinseII. Ligg av malm. Lys granatførendegneie,rik på zoigitt. Jernverketumn.Innslagetved Svabo. Lys kvartetik granittiskgnele. Linze I 865 Ø. Malm med lys sinkblende(polers11p). 6, Linse III. Heng S. Lys granittiskgneis, biotitholdig. Linse I i vegg ved skaktii. Trondhjemittmed nae omv, plagioklae.(lys sinkblende.) Søndreyegg fra feste 3 ved MDMsterstollen.Svaktkie.og biotltholdigtrondhjemit. Under Osoaramalmen.Iye mikroklinførendegranitt. Heng av malmen Osearegrube. Lys granatførendeplag.gnel med noe biotit. Linse I 850 ø Greneemot østenforliggendegl.ek. Lye preseettrondhjemit. Linse I 700 Ø Blokk fra taket. Biotitførendetrondhjemitiekgnele (plas.gneis). Skjerp540 Ø 140 S. Grovbladetgl.sk.sølvglinsende muskovit. Svakt svovelkieimpregnert. 14, Linse II 860 ø Grøn finkornetzoisitholdigbergart. Gjennemzettendegang. Malm, Nye øststoll. Rlkt på karbonatmineral.litt zoisittog tungspat. Linse III. Strosseøst for skakti. tys sur p1ag.gneis med biotitrikestriper. Håpet grube. Lys muskovitskifer. 18, Linse III. Ligg av malmen. Bunnorten300 Ø. Plag.grana hornblendegnele.store granater. Linne II. Heng av malmen etrossed. Stripettrondhjemit Linse II. Loftetmot Ø. Pinkornetkvarterik bergartmed serisitog lye sinkblende. Linse II. Heng av malmen. Loftet.Plag.riktrondhjemit. hinse II. Nær skaktii..plag.førendegneism. biotit. Zn impregnert. Linse III. Slepeynkmot Ø, 540 ø. Malm i lys g1.ek. Malm. Linse I. Mofjelletgr. rik på kalkspatog tungspat. Borkjernert Borhull m. Lys malmimpresnertmuskovitskifer uten karbonatmineraler ,50m m gråbergi malmsonen. Lys kvarterikmuskovitskifer m. Impregn.malmassiv,rik på tungepa