Forberedelse: Spørsmål til samtale: Ressursmateriell til bruk i hjemmet og i grupper, SEPTEMBER 2019, til 12. søndag i treenighetstiden

Transkript

1 Ressursmateriell til bruk i hjemmet og i grupper, SEPTEMBER 2019, til 12. søndag i treenighetstiden Lesetekster: 4. Mosebok kapittel 13, vers og Romerbrevet kapittel 1, vers Evangelietekst: Johannes-evangeliet kapittel 4, vers 27-30, Forberedelse: Les alle tre tekstene høyt sammen. Les så evangelieteksten stille hver for dere. Ta en runde og nevn en ting dere la spesielt merke til, noe som gjorde spesielt inntrykk. Spørsmål til samtale: Hva er den røde tråden i de tre tekstene denne søndagen? Hva tror du er den vanligste reaksjonen på å bli fortalt ting en selv har gjort i fortiden? Hva er skam? Hva skammer folk seg over i dag? Beskriv denne kvinnens situasjon og hennes rolle som lokal bymisjonær i Sykar. Hva er forskjellen på å bli sett og å bli gjennomskuet? Hvorfor er det godt for kvinnen å bli sett og gjennomskuet av Jesus? Hvordan tror du Gud ser på deg? Hvilke bibelord eller fortellinger har betydd mye for din tro (nå eller tidligere), og hvorfor? I hvilke situasjoner opplever du at det krever ekstra mot å fortelle om troen?

2 Bønn: Jesus, vår Herre. Du ser oss med øyne fulle av nåde og sannhet. Ditt blikk på oss er som en bølge av tillit som gjør det mulig for oss å legge våre feiltrinn på deg. Og da, i lyset fra tilgivelsen, oppdager vi litt etter litt det livet du har kalt oss til. Led oss på dine veier. Amen Sammendrag: Jesus kommer til byen Sykar og ved brønnen møter han en samaritansk kvinne som han snakker med. Litt etter litt skjønner kvinnen at denne mannen er spesiell. Jesus påpeker noe av det mest pinlige i livet henne, men selv om hun blir avslørt, så blir hun ikke avvist. Hun blir sett slik hun egentlig er med et gjennomtrengende blikk av kjærlighet og omsorg. Og derfor stormer hun inn i byen igjen og sier: «Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort!» Gud er den Gud som ser. Han ser hvordan det er fatt med oss, og han søker blikkontakt med hver enkelt. Derfor sendte han sendte sin Sønn. For at vi skulle få se Guds ansikt og møte Guds omsorgsfulle blikk i øynene til Jesus fra Nasaret. Han avslører oss, men avviser oss ikke. Derfor trenger du ikke være redd, når han møter ditt blikk. Han er ikke kommet for å bryte deg ned, men for å reise deg opp, slik at du kan få leve som et Guds barn og spre Guds kjærlighet til de du møter. For de som ønsker å dykke dypere i tematikken, her følger hele Olavs preken: Det uhørte møtet ved brønnen Det var midt på dagen. Den brennende solkula stod høyt på en skyfri og mørkeblå himmel. Den strålte ubarmhjertig ned på en liten, grå landsby. Sollyset ble reflektert i husveggene og svei i øynene. Lufta dirret av hete. Iblant kom små vindkast. Men de var ikke svalende, men mer som blaff fra åpen ild. Ingen mennesker var å se i landsbyen. Gatene var tomme. Alle hadde krøpet i skjul for sola inn i de små murhusene eller inn i skyggene under oliventrærne. Alle har flyktet for heten. Nei, forresten, ikke riktig alle. Nede ved brønnen utenfor landsby-porten, stod to mennesker. En kvinne og en mann. Og så skjedde det som for oss virker helt naturlig og hverdagslig, de to begynte å snakke sammen, men på den tiden og på det stedet var det helt utenkelig og på alle måter helt uhørt. Ikke bare var mannen en enslig mann og kvinnen en enslig kvinne, og enslig menn og kvinner skulle bare snakke sammen, når andre var tilstede. Så dette var et klart brudd på god takt og tone. Og dessuten var jo mannen jøde og kvinnen samaritan, og jøder og samaritaner hadde ingenting med hverandre å gjøre. Og slik hadde det vært i århundrer. Alle jøder foraktet det samaritanske «blandings-

3 folket» som tilba Gud på feil sted, på fjellet Garizim og ikke i tempelet i Jerusalem. Ordet «samaritan» var et skjellsord for jødene. De kalte dem «det tåpelige folket som bor i Sikem» (Sirak 50:26), og nektet enhver kontakt med dem. Og på samme vis så samaritanene ned på jødene, for de mente at jødene hadde forlatt den rette måten å tilbe Gud på. Derfor mente samaritanerne at det var de som egentlig var de rette jøder, og ikke jødene selv. Og derfor ville de heller ikke ha noe med jøder å gjøre. Kvinnens øyne åpnes Mannen er sliten og tørst etter en lang vandring i den brennende heten, og han ber kvinnen om vann, noe å drikke. Hun svarer ham avvisende og stolt, men det er likevel noe ved denne mannen som pirrer nysgjerrigheten hennes. Hun følger ikke sin første innskytelse om bare å overse ham og gå, hun blir stående i solsteiken og lytte. Og uten at hun er klar over det, så blir øynene hennes åpnet. Og sakte, men sikkert skjønner hun at denne tørste jøden er noe annet og noe mer enn hun hadde trodd. Kanskje han er den som hun og Det går an å bli sett og hennes folk har ventet på. «Jeg vet at Messias kommer», sier hun, «og når han kommer, skal han fortelle oss alt.» Jesus sier til henne: «Det er jeg, jeg som snakker med deg.» gjennomskuet på samme tid. Sett og gjennomskuet på samme tid «Det er godt å bli sett, vondt å bli gjennomskuet.» Slik står det treffende i en aforisme-bok av Erik Lerdahl. Og det er helt tatt på kornet, tenker jeg. Sånn tenker vi, sånn reagerer vi. Det er godt å bli sett, vondt å bli gjennomskuet. Og helt siden Adam og Eva bant fikenbladene om livet, har vi mennesker alltid villet unngå å bli sett like nakne som vi egentlig er. Men kvinnen ved brønnen fikk erfare at det går an å bli gjennomskuet på en god måte. Det går an å bli sett og gjennomskuet på samme tid. Jesus så tvers igjennom henne. Han påpekte noe av det som sannsynligvis var det mest pinlige i livet hennes, men likevel ble hun ikke sint eller lei seg. Tvert imot. Hun ble opprømt og glad. For selv om hun ble avslørt, så ble hun ikke avvist. Der på brønnkanten ble hun sett slik hun egentlig er med et gjennomtrengende blikk av kjærlighet og omsorg. Og derfor stormet hun inn i byen igjen og sa til folk: «Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort!» Hagar møter «Gud som ser» Jeg vet om en annen kvinne som fikk erfare omtrent det samme. Hun het Hagar, og var Sarais tjenestekvinne. Hun kan vi lese om i 1.Mosebok kapittel 16. Også for henne hadde livet tukla seg grundig til for å si det mildt. Også hun kom alene til en brønn. Der møtte hun Herrens engel, står det, og hun ble sett og kjente seg trygg nok til å si det som det var, og dermed kunne hun glad og håpefull

4 vende tilbake til sin strenge matmor. Hagar gav Herren navnet: «Du er Gud som ser» For hun sa: «Har jeg virkelig fått et glimt av ham som ser meg?» (1.Mos 16:13) Har du fått et glimt av han som ser deg? Redde for å bli gjennomskuet Vi er alle redde for å bli gjennomskuet. Sånn er det i hvert fall for meg, og jeg tror ikke jeg er helt unik. De fleste av oss har mye vi helst vil skjule. Men det rare er at helt fra Hagars dager og helt frem til vår tid så finnes det tusenvis av mennesker som forteller om hvor godt det likevel er å bli sett av den Gud som kjenner alt. De sier som Peter: «Herre, du vet alt, du vet jeg har deg kjær» (Joh 21:17). Og de som har fått bekjenne sine synder i nærvær av et annet menneske som på Guds vegne tilsier syndenes forlatelse (det vi kaller skriftemål), de opplever at de blir ikke bare avkledd, men også hyllet inn, pakket inn i Guds godhet. De får et glimt av ham som ser dem med kjærlighet. Gud søker blikkontakt med alle For Gud er den Gud som ser. Han ser hvordan det er fatt med oss, og han søker blikkontakt med hvert eneste menneske. Det var derfor han sendte sin Sønn. For at vi skulle få se Guds ansikt og møte Guds omsorgsfulle blikk i øynene til Jesus fra Nasaret. Og slik Jesus så kvinnen slik ser han også deg og meg. Han vet alt om våre liv, alt det vi helst vil skjule, men likevel møter han oss med kjærlighet. De får et glimt av ham som ser dem med kjærlighet. Og Jesus vil at vi som er blitt sett og har fått møte hans godhet, at vi skal innby andre, slik kvinnen ved brønnen gjorde. Hun løp inn i byen igjen, over seg av glede, og fortalte om mannen hun har møtt. Han kan da ikke være helt normal. Kan det være Messias, frelseren, hun har møtt? Og folkene i landsbyen lyttet til det hun fortalte og så gnisten i øynene hennes, og derfor strømmet de ut av byen og kom til Jesus ved brønnkanten. Og jeg tenker, det kan også vi gjøre. Også vi kan fortelle andre om våre møter med Jesus. Også vi kan invitere flere inn i hans fellesskap, slik at flere kan få et glimt av ham som ser dem med kjærlighet. Det er på den måten troen vokser. Det er på den måten Guds rike sprer seg, både i Sykar og på Hånes. Og kanskje vil enda flere tørre å bli med oss og møte ham, hvis de også i våre øyne ser kjærlighet og godhet. Jeg tror det. Jesus utfordrer alle sine venner til å se på andre mennesker slik han ser på dem. Men det er ikke lett. Det kommer ikke av seg selv, men jeg tror at den som selv er blitt møtt med et nådig blikk, kan lettere være raus og se nådig på andre.

5 Mange lengter etter å bli sett Ernest Hemingway forteller i en av bøkene sine om en far, en spanjol, som ville forsøke å gjenopprette forholdet til sønnen sin. Sønnen hadde stukket av til Madrid, og faren viste ingen annen råd enn å sette inn en annonse i avisen: «Paco. Kom hjem! Møt meg på det og det hotellet, det og det klokkeslettet, den og den dagen. Alt er tilgitt. PAPA» Paco er et vanlig guttenavn i Spania, og da faren ganske nervøs møtte opp på hotellet den dagen, var det til hans store forbauselse 800 gutter der som ventet på faren sin. Alle het Paco Også vi kan fortelle andre om Jesus, slik at flere kan få et glimt av ham som ser dem med kjærlighet. Vi er mange som lengter etter å bli forsont med Gud. Vi er mange som lengter etter å bli sett slik vi virkelig er. Det er tungt å måtte skjule seg hele tiden. Det er hardt å bære på byrder som vi ikke kan dele med noen. Jeg har lest at noen forbrytere kjenner det som en lettelse, når de endelig blir avslørt, selv om de vet at det venter dem både dom og straff. Når vi blir avslørt av Jesus, venter ikke dom og straff, men nåde og tilgivelse. Derfor trenger du ikke være redd, når han møter ditt blikk. Han er ikke kommet for å bryte deg ned, men for å reise deg opp, slik at du også kan få leve som et Guds barn og spre Guds kjærlighet til de du møter.