NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1003), sivil sak, anke over dom, (advokat Erik Ulvesæter til prøve) (advokat Steinar Thomassen)

Transkript

1 NORGES HØYESTERETT Den 21. desember 2010 avsa Høyesterett dom i HR A, (sak nr. 2010/1003), sivil sak, anke over dom, Sandven AS (advokat Erik Ulvesæter til prøve) mot Tore Westrum (advokat Steinar Thomassen) S T E M M E G I V N I N G : (1) Dommer Bruzelius: Saken gjelder krav om erstatning for manglende kontraktsoppfyllelse. Den reiser særlig spørsmål om kjøperens rett til å gå fra en avtale i medhold av lov 21. desember 2000 nr. 105 om opplysningsplikt og angrerett m.v. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted (angrerettloven) 11, jf. 6 første ledd, jf. 1. (2) Sandven AS driver salg av biler i Bergen og fikk i august 2007 en Bentley Continental GT til salgs på vegne av eieren. Bilen ble annonsert til salgs på selskapets hjemmeside og på nettportalen FINN.no. (3) Tore Westrum var interessert i bilen, og henvendte seg i november/desember 2007 over telefon til Sandven AS med forespørsel om å benytte sin BMW eller Range Rover som innbyttebil ved et eventuelt kjøp. Prisantydningen på Bentleyen var da redusert fra kroner til kroner. Under telefonsamtalen med selskapets daglige leder ga Westrum uttrykk for at prisen fremdeles var for høy.

2 2 (4) Westrum sendte 21. januar 2008 via annonsen på FINN.no en e-post til Sandven AS hvor han sa at han stod ved mitt tilbud med innbytte i min velutstyrte BMW 645 cab. og kr 950 mellom. (5) Selskapets daglige leder, som oppfattet at det var inngått avtale om kjøp av bilen, sendte 31. januar 2008 en e-post der han ba Westrum om å fylle inn navn adresse og signere[r] nederst i høyre hjørne på første siden av en vedlagt utfylt kjøpekontrakt hvor prisen var oppgitt til kroner med tillegg av omregistreringsavgift. Bilen ble 1. februar 2008 registrert som solgt i annonsen på FINN.no. (6) I en e-post 4. februar 2008 meddelte Westrum at jeg må dessverre takke nei til ditt tilbud. Han ble deretter orientert om at Sandven AS ville foreta dekningssalg av bilen, og at han ville bli holdt ansvarlig for eventuelt tap. Bilen ble solgt i oktober 2008 for kroner, og Sandven AS henvendte seg til Westrum med krav om erstatning for tapet med tillegg av renter. (7) Selskapet tok ut stevning mot Westrum ved Tønsberg tingrett 15. april Tingretten avsa 5. oktober 2009 dom med slik domsslutning: 1. Tore Westrum frifinnes. 2. Partene bærer sine egne omkostninger ved saken. (8) Tingretten kom til at det ikke var inngått noen rettslig forpliktende avtale mellom partene om kjøp av bilen. (9) Sandven AS anket til Agder lagmannsrett, som avsa dom 3. mai 2010 med slik domsslutning: 1. Anken forkastes. 2. Sakskostnader for tingretten og lagmannsretten tilkjennes ikke. (10) Lagmannsretten fant at det var inngått bindende avtale mellom partene, men at angrerettloven 11, jf. 6 første ledd bokstav a, hjemlet rett til å gå fra avtalen. (11) Sandven AS har anket til Høyesterett. Anken gjelder lagmannsrettens rettsanvendelse og bevisbedømmelse for så vidt gjelder spørsmålet om angrerettloven hjemlet rett til å gå fra avtalen. Etter at anken var tillatt fremmet til Høyesterett, frafalt Westrum anførselen om at det ikke var inngått bindende avtale mellom partene. Det er innhentet en erklæring fra FINN bil AS. For øvrig står saken i samme stilling som for de tidligere instanser. (12) Den ankende part, Sandven AS, har i korte trekk anført: (13) Lagmannsretten har feilaktig lagt til grunn at det foreligger et fjernsalg som omfattes av angrerettloven. Tilleggsvilkåret for at en avtale skal være omfattet av lovens definisjon av fjernsalg, jf. 6 første ledd bokstav a, er ikke oppfylt. Selskapet verken tilbød eller oppfordret i sin markedsføring til inngåelse av avtaler ved fjernkommunikasjon. Markedsføringen var heller ikke egnet til å fremkalle bestilling ved bruk av slik kommunikasjon. Avtalen var resultatet av kontakt mellom partene.

3 3 (14) Definisjonen av fjernsalg i angrerettloven må forstås på bakgrunn av Europaparlamentsog Rådsdirektiv 97/7/EF av 20. mai 1997 om vern av forbrukerne med hensyn til avtaler som inngås ved fjernsalg, som angrerettloven gjennomfører i norsk rett. Ved tolkingen av loven må det dessuten ses hen til tilsvarende lover i de øvrige nordiske land. (15) Dette tilsier at det også i norsk rett må innfortolkes i definisjonen et krav om at det må foreligge et system for fjernsalg organisert av den næringsdrivende. Er et slikt system ikke etablert, må det stilles et kvalifisert krav til klarhet i tilbudet eller oppfordringen og til tilretteleggingen for avtaleslutning ved fjernkommunikasjon, for at tilleggskravet skal kunne anses oppfylt. (16) Lagmannsretten har feilaktig vektlagt bruken av en e-postlenke i annonsen og uriktig sett bort fra øvrig kontakt mellom partene. Retten har dessuten misforstått betydningen av e- postlenken i annonsen. Bilannonser på FINN.no må sammenlignes med rubrikkannonser i avisene, og forutsetter som disse, etterfølgende direkte kontakt mellom partene. E- postlenken i annonsen er bare en av flere måter å få kontakt med selger på. Det må ses hen til at det var individuell kommunikasjon mellom partene og til at Westrum tok initiativet til avtaleinngåelsen, jf. her lovens 2 bokstav f som et tolkingsmoment. Det må også trekkes inn at bilen var tilgjengelig for besiktigelse. (17) Bilforhandlere forventer ikke angrerett ved annonsering av biler på FINN.no, og kan bli påført tap om loven får anvendelse. (18) Det er ikke tvilsomt at selskapet har krav på erstatning for sitt tap, jf. forbrukerkjøpsloven 43 første ledd bokstav c. Det er klar årsakssammenheng mellom tapet og kontraktsbruddet, og kravet er adekvat. Det er ikke grunn til å lempe eller sette ned ansvaret. (19) Sandven AS har nedlagt slik påstand: 1. Tore Westrum dømmes til å betale til Sandven AS et beløp stort kr ,- med tillegg av den til enhver tidsgjeldende forsinkelsesrente fra 25. mars 2008 til 27. oktober 2008 av hovedstol kr ,, stor kr ,-, med tillegg av forsinkelsesrente av et beløp stort kr ,- fra 27. oktober 2008 og frem til betaling finner sted. 2. Tore Westrum dømmes til å betale sakens omkostninger for Tønsberg tingrett, Agder Lagmannsrett og Norges Høyesterett. (20) Ankemotparten, Tore Westrum, har i korte trekk gjort gjeldende: (21) Avtalen mellom partene var et fjernsalg, slik dette defineres i angrerettloven 6 første ledd bokstav a, og lagmannsretten har riktig kommet til at Westrum kunne gå fra avtalen i medhold av lovens 11. (22) Lovens tilleggsvilkår for at det skal forligge fjernsalg er oppfylt. Ved avtaler via Internett kreves det lite for at markedsføring skal anses egnet til å fremkalle bestilling ved fjernkommunikasjon. (23) Selskapets markedsføring av bilen på FINN.no var egnet til å fremkalle tilbud ved fjernkommunikasjon. Westrum henvendte seg dit på grunn av annonsen, som hadde ligget ute på FINN.no fra august Ettersom markedsføringen var egnet til å fremkalle

4 4 tilbud, oppstod det allerede da Sandven AS la ut annonsen i august 2007 vern i medhold av angrerettloven for enhver avtale som deretter ble inngått ved hjelp av fjernkommunikasjon. Partenes kontakt før inngåelsen av avtalen er uten betydning. (24) Lenken Send meg tilbud er et system som er egnet for avtaleinngåelse, og lagmannsretten har bygget på rett forståelse av lenkens betydning. Lenken gir kjøpere mulighet til elektronisk bestilling. (25) Anførsler om konsekvenser for selgere av angreretten kan ikke føre frem. Lovgiver har valgt å gi forbrukere en særlig beskyttelse ved fjernsalg. I motsetning til forbrukerkjøpsloven gir angrerettloven forbrukeren vern ved distansekjøp hvor kjøper ikke har besiktiget varen før avtalen. (26) Subsidiært anføres at erstatningskravet må lempes eller at det må foretas et skjønnsmessig fradrag fordi verdifallet lå utenfor det Westrum med rimelighet kunne forutse som en mulig følge av kontraktsbruddet. (27) Tore Westrum har nedlagt slik påstand: (28) Mitt syn på saken 1. Anken forkastes. 2. I sakskostnader for tingretten, lagmannsretten og Høyesterett betaler Sandven AS til Tore Westrum kr ,00 tohundreogsekstientusensyvhundreognittikroner, innen to uker fra dommens forkynnelse. (29) Jeg behandler først spørsmålet om Westrum hadde rett til å gå fra avtalen med Sandven AS innen de frister som er fastsatt i angrerettloven 11. Dette forutsetter at det foreligger et fjernsalg, jf. lovens 1 første ledd, slik dette er definert i 6 første ledd bokstav a, som lyder: I loven menes med: a) fjernsalg: salg der forberedelse og inngåelse av en avtale skjer utelukkende ved bruk av fjernkommunikasjon, forutsatt at selgeren eller tjenesteyteren i sin markedsføring tilbyr eller oppfordrer til inngåelse av avtaler på denne måten (30) For at det skal foreligge fjernsalg kreves for det første at forberedelse og inngåelse av en avtale utelukkende har skjedd ved bruk av fjernkommunikasjon, som i bokstav b defineres som kommunikasjon som skjer uten at partene er tilstede samtidig, for eksempel ved bruk av Internett. For det annet følger det av definisjonen i bokstav a at selgeren i sin markedsføring må tilby eller oppfordre til inngåelse av avtale ved fjernkommunikasjon. For å være omfattet av angrerettloven kreves dessuten at selger opptrer i næringsvirksomhet og at kjøper er forbruker, jf. 1 første ledd. (31) Partene er enige om at avtalen ble inngått ved fjernkommunikasjon, ettersom avtalen ble inngått ved hjelp av e-post og telefon. Det er videre enighet om avtalen er inngått mellom en næringsdrivende og en forbruker. Uenigheten gjelder om tilleggsvilkåret er oppfylt.

5 5 (32) Før jeg drøfter definisjonen av fjernsalg nærmere, nevner jeg at angrerettloven gjennomfører direktiv 97/7/EF av 20. mai 1997 om vern av forbrukerne med hensyn til avtaler som inngås ved fjernsalg. Artikkel 2 nr. 1 definerer avtaler ved fjernsalg som avtaler inngått mellom en leverandør og en forbruker innen rammen av et system for fjernsalg tilrettelagt av leverandøren, som for denne avtalens del bruker utelukkende en eller flere fjernkommunikasjonsmetoder inntil og inklusive det øyeblikket da avtalen inngås. Behovet for direktivet er i fortalens punkt 14 begrunnet med at [F]orbrukeren har i praksis ikke mulighet til å se varen før avtalen inngås. I punkt 9 understrekes at fjernkommunikasjon anvendes som ledd i et organisert system for fjernsalg eller fjerntjenesteyting uten at leverandøren og forbrukeren er til stede samtidig. (33) Direktivet er et såkalt minimumsdirektiv. Statene kan således i sin gjennomføringslovgivning fritt gi forbrukere mer omfattende rettigheter. Angrerettloven ble forberedt i samarbeid med de øvrige nordiske statene for å sikre likartet gjennomføring. (34) Det fremgår av Ot.prp. nr. 36 ( ), som ligger til grunn for loven, at departementet i høringsnotatet hadde foreslått to vilkår i definisjonen av fjernsalg. For det første skulle selgeren ha organisert et system for fjernsalg, dvs. at virksomheten er organisert slik at markedsføring og salg skjer ved bruk av fjernkommunikasjon, og for det annet måtte det utelukkende vært brukt fjernkommunikasjon for inngåelse av den aktuelle avtalen, se side 18. (35) Ordlyden i proposisjonsutkastet 6 første ledd bokstav a, som svarer til gjeldende lov, ble valgt for å presisere i hvilke tilfeller loven får anvendelse, og for å få enkle kriterier knyttet til forhold som partene har kunnskap om. På side 18 i proposisjonen fremhevet departementet at det for at det skal anses å foreligge fjernsalg, også bør stilles krav om at det skal være utvist en viss aktivitet i form av markedsføring fra den næringsdrivendes side, utover det å faktisk akseptere inngåelse av avtaler ved fjernkommunikasjon. (36) Under drøftelsen av vilkåret om at selgeren eller tjenesteyteren har markedsført sitt tilbud, heter det i proposisjonen på side 19 at det skal stilles visse krav til at den næringsdrivende har markedsført sitt tilbud om inngåelse av avtale på avstand for at virksomheten skal anses som fjernsalg. Dette er søkt presisert nærmere, og det sies at loven også får anvendelse for virksomheter som vanligvis baserer sitt salg på bruk av et utsalgssted, såfremt de ved en eller flere anledninger, tilrettelegger for og gjennom markedsføring tilbyr eller oppfordrer til inngåelse av avtaler på den måten loven omfatter, se side 19. På den annen side, uttaler departementet, omfattes ikke tilfeller hvor en næringsdrivende bare unntaksvis, i enkelttilfeller, aksepterer bestilling for eksempel per telefon og etter initiativ og oppfordring fra en kunde som en slags ekstraservice i forhold til denne personen. (37) I merknaden til 6 heter det på side 94: For det annet er det et vilkår at selgeren eller tjenesteyteren gjennom markedsføring generelt til forbrukere tilbyr inngåelse av avtaler ved bruk av fjernkommunikasjon. Selgeren kan oppfordre til slik avtaleinngåelse direkte, eller ved at markedsføringen er egnet til å fremkalle bestillinger på denne måten. Typisk markedsføring vil være utsendelse av kataloger, med informasjon om produkter og informasjon om ordretelefon eller andre muligheter for bestilling. Et annet eksempel er presentasjon av selgeren og vareutvalget på Internett, kombinert med mulighet for elektronisk bestilling. På den annen side vil tilfeller hvor en næringsdrivende bare foretar

6 6 annonsering for sin virksomhet eller bestemte ytelser ved bruk av for eksempel fjernsynsreklamer, tekst-tv, hjemmesider på Internett o.l. ikke være omfattet, såframt markedsføringen ikke inneholder en uttrykkelig eller indirekte oppfordring til å inngå avtale ved fjernkommunikasjon. (38) Hensett til ordlyden og uttalelsene i forarbeidene mener jeg at tilleggsvilkåret innebærer at det bare foreligger et fjernsalg som omfattes av loven, når selgeren enten direkte oppfordrer til avtaleinngåelse ved bruk av fjernkommunikasjon, eller når markedsføringen er egnet til å fremkalle bestilling på denne måten. Hva som nærmere ligger i dette gir merknadene til 6 veiledning om. (39) Jeg bemerker at ved de endringer som ble gjort i proposisjonsutkastet i forhold til høringsforslaget skiller den norske lovteksten seg her noe fra direktivet og den danske og svenske lovteksten. Spørsmålet om det i praksis blir noen særlig forskjell, finner jeg ikke grunn til å gå nærmere inn på. (40) Lagmannsretten mente at e-postlenken på FINN.no var en kanal for spørsmål om bilen, men at den dessuten var egnet til å fremkalle bestilling ved bruk av fjernkommunikasjon, slik at loven fikk anvendelse. Før jeg går inn på denne anvendelsen av loven, vil jeg redegjør noe nærmere for annonsering/markedsføring på FINN.no/bil. (41) FINN.no er en portal for internettannonsering på ulike markedsplasser, blant annet av biler som selges via FINN.no/bil. Annonsene tilsvarer rubrikkannonser i en avis. Foruten en del obligatoriske opplysninger om salgsobjektet inneholder annonsene kontaktinformasjon, dvs. adresse, telefonnummer og telefaksnummer. Selgers e- postadresse oppgis ikke, men eventuelle e-posthenvendelser kanaliseres gjennom lenkene Send e-post eller Send meg tilbud. Denne fremgangsmåten er valgt av FINN for å hindre uønsket e-post. Lenkene har samme funksjon, men Send meg tilbud er bygget opp etter en standardisert mal som tvinger brukeren til å oppgi relevant informasjon avhengig av foretrukket kommunikasjonsmåte og annonsørens behov. Bruk av lenkene generer en e-post til selgeren som derved får opplyst interessentens e-postadresse. Ved å svare på henvendelsen vil selgeren oppgi sin e-postadresse, og videre kommunikasjon skjer direkte mellom kjøper og selger. (42) I erklæringen fra FINN bil AS heter det: Når det gjelder avtale om kjøp og salg av bil, er det ellers vår oppfatning at dette som regel er noe som finner sted etter et fysisk møte mellom partene, hvor kjøper også foretar en besiktigelse av bilen. Det kan for øvrig påpekes at alle annonser på FINN bil inneholder en generell advarsel om at annonsene kan være mangelfulle, og at man vil kunne få fullstendig informasjon om salgsobjektet ved å henvende seg til selger. Ut over dette er det imidlertid opp til partene selv å bestemme formen og det nærmere innholdet av eventuelle avtaler som inngås. (43) FINN.no/bil tilbyr ikke noen mulighet for betaling. Vanligvis når en vare bestilles over Internett inneholder lenken krav om opplysninger om hvorledes betaling skal skje, enten ved at kjøpers kredittkort eller lignende belastes eller annen tilsvarende betalingsordning. (44) En bilannonse på FINN.no/bil tilbyr ikke noen direkte mulighet til avtaleinngåelse. Det som følger av annonsene er muligheten for kontakt med selger via e-post, telefon m.m. Spørsmålet er imidlertid som nevnt om annonsen er markedsføring som tilbyr eller oppfordrer til avtaleinngåelse utelukkende ved fjernkommunikasjon.

7 7 (45) Annonsen inneholdt foruten bilder av bilen, opplysninger om denne og om utstyr. Prisen var angitt og at denne ikke inkluderte omregistrerings- og årsavgift. Selgers navn og adresse var opplyst sammen med navnene på to kontaktpersoner. Annonsen inneholdt videre opplysninger om forskjellige måter å få kontakt med selger på. (46) Det hadde vært telefonisk kontakt mellom Sandven AS og Westrum ved flere anledninger i tidsrommet november-desember Westrum hadde da fått relevante opplysninger om Bentleyen og selskapet tilsvarende om den bilen som Westrum ønsket å benytte som innbytte, og om hans finansielle stilling. Kontakt via e-post fant første gangen sted 21. januar 2008 da Westrum fremsatte tilbudet om kjøp av bilen ved hjelp av e-postlenken. (47) Avtalen er utvilsomt inngått ved bruk av fjernkommunikasjon, men jeg er ikke enig med lagmannsretten i at markedsføringen var egnet til å fremkalle bestillinger på denne måten. E-postlenken kan etter mitt syn ikke ses som noe annet enn én av flere fremgangsmåter for kontakt med selger på linje med å oppgi telefonnummer og adresse. Lenken hadde ikke noe opplegg for betaling for bilen, noe som etter min mening viser at den ikke er egnet til å fremkalle kjøp ved fjernkommunikasjon. Avtalen gjaldt dessuten en bruktbil, noe som vanligvis neppe blir kjøpt uten etter besiktigelse. Selv om kjøper i dette spesielle tilfellet hadde tilstrekkelig med opplysninger til å kjøpe bilen uten å ha sett den, må markedsføringen av bilen anses å ha hatt til hensikt å gjøre mulige interessenter oppmerksom på bilen, og ikke tatt sikte på inngåelse av avtale om kjøp uten etter nærmere besiktigelse. Heller ikke den omstendighet at kjøper og selger i dette tilfellet hadde utvekslet opplysninger om prisen på bilen før e-posten ble sendt, kan føre til at markedsføringen kan anses egnet til å fremkalle avtaler om kjøp av bruktbil ved fjernkommunikasjon. (48) Min konklusjon er således at det ikke foreligger et fjernsalg i angrerettlovens forstand, og Sandven AS har da i utgangspunktet krav på å få erstattet sitt tap. Westrum har imidlertid anført at erstatningen må lempes idet Sandven AS ikke i tilstrekkelig grad har søkt å begrense tapet, jf. forbrukerkjøpsloven 54. (49) Jeg kan ikke se at dette kan føre frem. Westrum ble umiddelbart etter kontraktsfragåelsen gjort kjent med at han ville bli holdt ansvarlig for eventuelt tap. Da Westrum sendte sin e- post 21. januar 2008 hadde bilen ligget ute på FINN.no i flere måneder, og han var vel kjent med at selger hadde justert prisen ned flere ganger. Dette viste at bilen var vanskelig omsettelig, og kanskje spesielt konjunkturavhengig. Det er ikke lagt frem noe som viser at Sandven AS ikke gjorde det som var mulig for å selge bilen til høyest mulig pris så raskt som mulig. (50) Selskapets tap er kroner. I tillegg er det krevd forsinkelsesrente av kroner frem til 27. oktober 2008, kroner. Det samlete tap utgjør kroner. Dessuten er det krevd forsinkelsesrente av kroner fra 27. oktober 2008 frem til betaling finner sted. (51) Anken har ført frem, og etter hovedreglen i tvisteloven 20-2 første ledd har ankende part da i utgangspunktet krav på full erstatning av sine sakskostnader. Jeg er likevel kommet til at tungtveiende grunner gjør det rimelig at ankemotparten fritas for

8 8 erstatningsansvar for motpartens sakskostnader for alle retter. Saken har reist et spørsmål om forbrukerrettigheter som ikke tidligere har vært avgjort av domstolene. (52) Jeg stemmer for denne D O M : 1. Tore Westrum betaler til Sandven AS femhundreogtrettitretusenogtrettitre kroner med tillegg av forsinkelsesrente av firehundretusen kroner fra 27. oktober 2008 til betaling skjer, innen 2 to uker fra forkynnelsen av denne dom. 2. Sakskostnader tilkjennes ikke for noen instans. (53) Dommer Endresen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. (54) Dommer Noer: Likeså. (55) Dommer Falkanger: Likeså. (56) Dommer Gjølstad: Likeså. (57) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne D O M : 1. Tore Westrum betaler til Sandven AS femhundreogtrettitretusenogtrettitre kroner med tillegg av forsinkelsesrente av firehundretusen kroner fra 27. oktober 2008 til betaling skjer, innen 2 to uker fra forkynnelsen av denne dom. 2. Sakskostnader tilkjennes ikke for noen instans. Riktig utskrift bekreftes: