FLEKKEFJORD KOMMUNE. Kirkegaten FLEKKEFJORD KOMM 1004 FLEKKEFJORD

Transkript

1 Søknad om tilskudd Skjema er utfylt av Fornavn TORUNN Etternavn NORDBY Fødselsdato Informasjon om søker En søknad må alltid ha én søker som har ansvaret, selv om flere samarbeider om prosjektet. Tilskudd som Helsedirektoratet innvilger, utbetales alltid til den virksomheten som har ansvaret. Dersom flere virksomheter eller organisasjoner samarbeider skal dere forklare hvem dere samarbeider med og hva samarbeidet består av. Med prosjektet menes i skjemaet både prosjekter, tiltak eller aktiviteter som det søkes om tilskudd til. Forhåndsutfylt informasjon er hentet fra Enhetsregisteret og kan ikke endres. Organisasjonsnummer Må være basert på en juridisk enhet. FLEKKEFJORD KOMMUNE Adresse Kirkegaten 50 Postnr./ sted 4400 FLEKKEFJORD Organisasjonsform KOMM Kun for kommuner FLEKKEFJORD E postadresse Postmottak/offisiell e postadresse til søker. Webadresse Kontonummer Merknad på utbetaling av tilskudd Oppgi hvilken merknad dere ønsker på innbetalingen dersom dere får innvilget tilskudd. Organisatorisk forpliktende samhandling Kopiadresse Vi sender alltid brev til hovedadressen som er hentet fra Enhetsregisteret. Dersom dere ønsker, sender vi kopi av alle brevene til den adressen dere oppgir her. Vi ønsker kopi av brev til annen adresse Kontaktperson Oppgi minst én person Helsedirektoratet kan kontakte dersom vi har spørsmål om søknaden. Fornavn Torunn Damman Etternavn Nordby Telefonnummer Landkode og telefonnummer. E postadresse torunn.damman.nordby@flekkefjord.kommu ne.no 1

2 Fornavn Karen Yolande Etternavn Bus Popva Telefonnummer Landkode og telefonnummer. E postadresse karen.yolande.buspopova@flekkefjord.kommune.no Organisasjonsstruktur Moder, søster eller datterorganisasjoner Vi har ingen moder, søster eller datterorganisasjoner Vi har moder, søster eller datterorganisasjon(er) Legg ved fullstendig organisasjonsoversikt Vi er statlig, fylkeskommunalt eller kommunalt forvaltningsorgan Organisasjonsoversikt behøver ikke legges ved Samarbeidspartnere i prosjektet Prosjektet skal utføres i samarbeid med andre virksomheter Skriv inn informasjon om alle andre virksomheter eller organisasjoner dere samarbeider med om prosjektet/tiltaket. Kvinesdal kommune 1037 Lyngdal kommune 1034 Hægebostad kommune 1034 Sirdal kommune 1046 Farsund kommune

3 Sørlandet sykehus HF Lister bruker og pårørendeutvalg Hva består samarbeidet av? Aktiv hverdag er opprettet i regi av RS Helsenettverk Lister, som er et fagnettverk hvor kommunalsjefene for helse og omsorgstjenestene fra de 6 kommunene i Lister møter sammen med ledelsen ved Sørlandet sykehus Flekkefjord, leder av Lister brukerutvalg og representanter fra arbeidstakerorganisasjonene. RS Helsenettverk Lister er politisk forankret via Listererrådet og Kommune og bystyrene, og administrativt via Rådmannsutvalget i Lister. Formålet til Helsenettverk Lister er å styrke samarbeidet og den konkrete samhandlingen innen helse og omsorg, både mellom de deltakende kommunene og mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Nettverket skal: brukes og utvikles som en arena for kunnskaps og erfaringsutveksling identifisere samarbeidsområder og øke robustheten innen helse og omsorg. møte samhandlingsreformen på en offensiv og strukturert måte. Aktiv hverdag har jevnlige møter med RS Helsenettverk Lister for å sikre at Helsenettverkets og prosjektets formål følges. Aktiv hverdag har arbeidsgrupper i den enkelte kommune hvor tilbudet er opprettet. Her sitter representanter fra kommunen sammen med ansatte i prosjektet. 3

4 Søknad om tilskudd Tilskuddsordning Kunngjøringene under Tilskudd på inneholder nødvendig informasjon for å kunne søke om tilskudd. Søknaden kan dere utdype i et eller flere vedlegg, dersom det er nødvendig. Tema for tilskuddsordningen Påvirker tilgjengelige valg i listen med tilskuddsordninger under. Helse og omsorgstjenester Tilskuddsordning Nevroplan modellutvikling tilrettelagte treningstilbud År dere søker om å motta tilskudd 2014 Nytt prosjekt Videreføring av prosjekt som har fått tilskudd av Helsedirektoratet Helsedirektoratets referanse Saksnummer merket "vår referanse" i siste brev dere mottok under ordningen. 10/5884 Er det søkt om finansiering til prosjektet fra andre tilskuddsordninger i Helsedirektoratet? Navn på tilskuddsordningene Nevroplan, dag og aktivitetilbud 4

5 Søknad om tilskudd Prosjektbeskrivelse Beskriv prosjektet, tiltaket eller aktiviteten dere søker om tilskudd til, og målene med dette. Helsedirektoratet legger særlig vekt på måloppnåelse i prosjektene ved vurdering av søknadene. Tittel for prosjektet Skriv inn en tittel som er beskrivende for prosjektet maks 100 tegn. Aktiv hverdag Kort oppsummering Skriv en kort oppsummering av prosjektet/tiltaket og hva tilskuddet skal brukes til. Aktiv hverdag er et tverrfaglig gruppetilbud som tar utgangspunkt i Lifestyle Redesign. Tilbudet retter seg mot personer som kan dra nytte av en bevisstgjøringsprosess for å få fram egne ressurser og potensiale. Det søkes midler til ferdigstillelse av modell og produkt som kan nyttiggjøres av andre. Bakgrunn for prosjektet Beskriv hvorfor prosjektet er nødvendig og beskriv prosjektets eventuelle historikk i korte trekk. Prosjekt Aktiv hverdag startet opp høsten 2012 og har til hensikt å være et aktivt dagtilbud for brukere med nevrologiske lidelser. Utgangspunktet for oppstarten er et generelt lite differensiert dag og aktivitetstilbud til aktuelle brukergruppe i Lister kommunene. I tråd med Nevroplan 2015 er målet for aktivitetsgruppene å understøtte egenmestring i aktivitet. Det ble igangsatt grupper fra januar 2013, og hovedfokuset i 2013 var å få i gang grupper i kommuner som har ønsket å være med i utviklingen av modellen og som har sett at det kan være aktuelt å implementere tilbudet etter endt prosjektperiode. Det er frem til nå igangsatt og fullført fire grupper; pilotgruppe i Flekkefjord jan juni 2013, 2 grupper i Kvinesdal mars august 2013 og okt jan 2014 og 1 gruppe i Lyngdal nov mars I løpet av denne tiden har modell for Aktiv hverdag stadig vært i endring for å bli best mulig tilpasset og spisset mot aktuelle brukergruppe og det kommunale behovet. Gruppemøtene er basert på tema som har tatt utgangspunkt i modellen Lifestyle Redesign, og de aller fleste temaene er nå videreutviklet slik at de retter seg mer mot den aktuelle brukergruppa enn hva Lifestyle redesign i utgangspunktet gjør. Det har samtidig blitt produsert innhold til nye tema, som bl.a. har vært initiert av brukerne selv. Etter å ha prøvd ut de ulike temaene og fått nye innspill på organisering av gruppetilbudet, er det ønskelig å justere dette ytterligere i Dette for at modellen skal kunne fungere som et solid tilbud fra kommunenes side og også for å kunne gi deltagerne et tilbud med høy nytteverdi og god effekt. Det vil i 2014 utarbeides en perm med CD hvor bl.a. modell, metoder og tema blir presentert på en slik måte at konseptet Aktiv hverdag er anvendbart for andre. I prosjektet er det ansatt ergoterapeut som prosjektleder (fra oktober 2012) og fysioterapeut som prosjektmedarbeider (fra november 2012). Prosjektleder driftes av midler fra tilskuddet «nevroplan, dag og aktivitetstilbud» (se egen søknad) medarbeider driftes gjennom midler fra «nevroplan, tilrettelagte treningstilbud». Denne søknaden gjelder søknad om midler til prosjekmedarbeider / fysioterapeut. Målene for året dere søker om tilskudd Hva vil dere oppnå dersom dere får innvilget tilskudd? 5

6 Mål 1 Ha videreutviklet og tilpasset modell for Aktiv hverdag i tråd med innspill og erfaringer gjort i Mål 2 Deltagerne skal oppleve at de øker sin daglige, fysiske aktivitet som følge av deltagelse i gruppen. Mål 3 Deltagelse i gruppen medfører innsikt i at aktivitet kan være lystbetont, noe som medfører større sannsynlighet for økt aktivitet også etter avsluttet gruppetilbud. Mål 4 Deltagerne skal oppleve høyere grad av selvtillit, økt mestring i selvvalgte daglige aktiviteter og økt deltagelse i samfunnet for øvrig. Aktiv hverdag vil på dette grunnlag fremstå som et attraktivt tilbud for brukergruppen. Mål 5 Ulike aktuelle tester er utprøvd slik at det kan konkluderes med hvilke type tester som egnes seg best til å måle fremgang i Aktiv hverdag. Mål 6 Modellen er organisert på en slik måte at kommunene oppfatter tilbudet som en nyttig og lønnsom modell for å kunne optimalisere tilbudet de gir aktuell brukergruppe for å stimulere dem til et mer selvstendig og aktivt liv. Modellen er dermed ønsket implementert i ordinær drift i kommunene. Mål 7 Modellen har nasjonal overføringsverdi. Metoder, kunnskap eller erfaring Beskriv hvilke teorier/faglige metoder dere benytter i prosjektet eller hvilken kunnskap/erfaring dere bygger på. Modellen Aktiv hverdag, hvor treningstilbudet er integrert, bygger på Lifestyle redesign Dette er forsket på i Well Elderlystudiet som var en randomisert kontrollstudie som ble foretatt fra 1994 til 1996 i Los Angeles. I Norge er lifestyle Redesign blant annet prøvd ut med eldre i prosjektet «Eldre gjenskaper livsstil» (Svendsen, 2007), med personer med psykiske lidelse (Svendsen 2007) og med personer med kognitiv svikt (Bohlander, Grue og Karlberg Hansson 2008). Resultatene fra forskningen indikerer at deltakelse i gruppeprogrammet kan ha veldig stor innvirkning på deltakerne ved å forbedre fysisk og mental helse, begrense nedsettelse av fysisk funksjon, kroppslig smerte og 6

7 følelsesmessige begrensninger. I tillegg er det vist at gruppeprogrammet gir en stor helseøkonomisk gevinst. Metoden vi bruker inneholder pr. i dag: individuell samtale med fokus på målsetting, tiltak og evalueringer i forkant, midtveis og i etterkant av deltagelse. testing av funksjon i forkant og etterkant temabaserte, ukentlige gruppesamlinger ( samlinger) utprøving av aktiviteter fysisk trimøkt på gruppesamlingene mulighet for noe individuell oppfølging ved behov Individuelt tilpasset hjemmetreningsprogram til de brukerne hvor dette ansees som hensiktsmessig Stimulering og tilrettelegging for økte mestringsopplevelser. Jfr. aktivitetshåndboka tar vi bl.a. utgangspunkt i generell kunnskap om at fysisk aktivitet "gjør godt for både kropp og sjel". Fysisk aktivitet forebygger sykdom (fysisk og psykisk), bidrar til å opprettholde fysisk funksjon og motvirke en forverring når personen må leve med en kronisk sykdom (fagrapport om tjenestetilbud til personer med nevrologiske skader og sykdommer). Aktiv hverdag implementerer treningstilbudet i de ukentlige samlingene som tar sikte på å øke livskvaliteten og gi økt samfunnsdeltakelse. Det vektlegges fortrinnsvis gevinst i forhold til mestring og indre motivasjon for å holde seg i fysisk aktivitet på egen hånd etter endt gruppetilbud, da bl.a. med videreføring gjennom andre tilbud som eksempelvis frivillige tilbud. Dette fokuset har blitt tydeligere i løpet av 2013 da man har kunnskap om og ser at hovedfokus på økt fysisk funksjon bl.a. krever et hyppigere treningstilbud for aktuelle brukergruppe. Jfr. Nevroplan 2015 vet man at individuell tilpasning av aktivitet er avgjørende for effekt (jamfør bl.a. fagrapport om tjenestetilbud til personer med nevrologiske skader og sykdommer) og er med på å «forebygge livsstilsykdommer, sekundære komplikasjoner, iaktivitet og sosial isolering» (Nevroplan 2015). Treningstilbudet i Aktiv hverdag blir formgitt for å passe til de aktuelle tema og egne seg som gruppetilbud. Det blir gitt individuelle spesifikke råd til treningsform og øvelser for at deltakerne kan nå sine mål i forhold til aktivitet. For de deltagerne det er hensiktsmessig, blir det utarbeidet individuelt tilpassede treningsprogram. De deltagerne som har mål som omhandler økt fysisk funksjon vil derfor likevel ofte, i tillegg til indre motivasjon for videre aktivitet, oppnå økt fysisk funksjon. Kombinasjonen av individuell og felles trening gir deltagerne mulighet til å få bevegelseserfaring som stimulerer til økt kontroll der det kreves koordinering og balanse, bedre styrke og utholdenhet og glede over å bevege seg. Ved å bistå deltager i å utføre valgte aktiviteter, ved å bidra til økt indre motivasjon og gjennom den utveksling som finner sted i samværet med de andre gruppedeltagerne, blir det er lettere for bruker å fortsette utførelse av aktivitet også på egen hånd. Det har etter hvert kommet tydelig frem at det er behov for å ta opp temaer som individuell dosering og justering av tiltak som hovedtemaet innenfor treningstilbudet. Dette vil det jobbes videre med i Aktiv hverdag legger et helhetlig tankesett til grunn for sin virksomhet og søker å stimulere den psykososiale delen av mennesket så vel som den fysiske. Dette for å stimulere den indre motivasjon til å være en aktiv deltaker i eget liv. For å gi motivasjon for egen trening og aktivitet best mulige vekstvilkår, anvendes det forskjellige læringsmetoder som fremmer egen refleksjon og indre motivasjon for endring. Med dette menes eksempelvis MI (Motiverende Intervju) og helsepedagogiske virkemidler som fokuserer på helsefremmende mestring slik som NK LMS (Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring inne helse) anbefaler. Aktiv hverdag legger kunnskapsbasert praksis til grunn for drift av gruppene: Det benyttes bl.a. forskningsbasert og faglig oppdatert kunnskap i utforming av innhold til hvert enkelt tema, i forhold til pedagogiske og metodiske virkemidler og i forhold til effektive treningstiltak. Det dras nytte av prosjektarbeiderens erfaringer innen både fysio og ergoterapifaget fra spesialistog kommunehelsetjenesten og erfaringer også fra andre kommuner som driver liknende tilbud Brukerne har stor innvirkning på innhold og valg av tema og også utforming av selve tilbudet. Vi lar gruppedeltagerne selv evaluere hvert enkelt tema slik at disse kan korrigeres og også for å ivareta brukermedvirkningen. Det er i 2014 også gjennomført et brukermøte hvor 1 representant fra de ulike gruppene (4 grupper fordelt på tre kommuner) møttes for å evaluere tilbudet. Tilbakemeldingene 7

8 herfra vil bli brukt i videre utvikling i 2014 og særlig vil dette ha innvirkning på fremstilling av tilbudet utad. Vi ser at informasjon ut til allmennheten er minst like viktig som informasjon til helsepersonell i de aktuelle kommuner. Det er derfor nå vurdert hensiktsmessig å gå ut i aviser på nytt og også i eventuelt annet media for å la informasjonen gå bredt ut. Tilbudet er for øvrig i hovedsak vurdert positivt av brukerne som til nå har deltatt. Det er i 2014 planlagt igangsetting i den siste kommunen som har ønsket det: Farsund kommune. Det er planlagt parallell drift av gruppe i Lyngdal kommune (videreføring av allerede oppstartet tilbud). Deretter kan det være mulig å gjennomføre 1 2 grupper til i forbindelse med implementering. Oppsatte overnevnte mål strekker seg ut over i Dette med utgangspunkt i at oppstarten av prosjektet var i oktober 2012 og at man ikke forventer at arbeidet kan avluttes og ferdigstilles før medio 2015 (i overkant av 2,5 år prosjektperiode). Fokuset siste halvår (vinter 2014 vår 2015) vil være implementering og opplæring til drift og det vil være aktuelt å drive grupper sammen med kommunale representanter / være veiledere for drift av grupper som kommunen selv driver. Det planlegges dette året videreutvikling og ferdigstillelse av Aktiv hverdag kombinert med drift av grupper, opplæring av ansatte i kommunene, mer individuell fysioterapi oppfølging, samt utarbeidelse av «Aktiv hverdag perm» med CD. Sluttføringen vil komme til å bli ressurskrevende og det vil også bli tillagt prosjektmedarbeider flere administrative oppgaver enn tidligere. Det søkes derfor nå om midler til 100% stilling som prosjektmedarbeider / fysioterapeut samt 100% stilling som prosjektleder/ergoterapeut (for sistnevnte se egen søknad: dag og aktivitetstilbud). s og fremdriftsplan for året dere søker tilskudd Sett inn de viktigste tiltakene for å nå målene for prosjektet. 1 Mai Videreføring av gruppetilbud i yngdal kommune 2 August Fremdriftsplan for siste del av prosjektperioden er justert og klar 3 Oktober Aktiv hverdag er i gang satt / utprøvd i de kommuner som har ønsket det 4 Desember 5 Mars Modellen er justert i tråd med tilbakemeldinger og erfaringer 2015: Perm og CD med beskrivelse av modell for Aktiv hverdag er ferdigstilt 8

9 6 Mai 7 Juni 2015: Opplæring av kommunale representanter gjennomført 2015: Aktiv hverdag er implementert i kommunal drift Risikofaktorer Hvilke faktorer gjør det usikkert at dere skal nå målene, selv om dere mottar tilskudd fra Helsedirektoratet? Risikofaktor 1 Man kan risikere at den enkelte kommune ikke ser verdien av implementering av Aktiv hverdag i ordinær drift. Risikofaktor 2 Man kan risikere og ikke oppnå forventet effekt etter deltagelse i gruppene fordi tester som objektivt skal vurdere funksjonsendring ikke er følsomme nok for aktuelle brukergruppe. Det kan dermed være vanskelig å objektivt stadfeste resultater som økonomisk gevinst ut over det man vet om gevinsten man får av økt aktivitet, økt selvstendighet og bedret livskvalitet. Risikofaktor 3 Man kan risikere at informasjonen om tilbudet ikke når ut til de som trenger den og at aktuelle kandidater av denne grunn ikke blir identifisert Kontrolltiltak Beskriv de interne og eksterne kontrolltiltak hos dere som skal sikre korrekt rapportering og at målene nås. Beskriv om de gjennomføres allerede eller er planlagte. Interne kontrollaktiviteter, internrevisjon, autorisert/ikke autorisert revisor, andre offentlige tilsyn, Riksrevisjonen, evaluering og systematisk kvalitetssikret dokumentasjon er eksempler på kontrolltiltak som kan øke sikkerheten for at målene nås. Flekkefjord kommune har ansvar for regnskapet til prosjektet og bruker autorisert revisor. Det er etablert eget prosjektnummer. Jevnlige styringsgruppemøter sikrere evaluering av fremdrift og forankring i ledelse. Årsrapport skrives og fremlegges for styringsgruppe. Merknader til søknaden 9

10 Søknad om tilskudd Budsjett Inntekter Skriv alle beløp i hele kroner. Søknadsbeløp Inkludert ubrukt tilskudd. Ubrukt tilskudd Beløpet skal også inkluderes i søknadsbeløpet. Dersom Helsedirektoratet innvilger tilskudd vil vi trekke fra beløpet ved utbetaling Utgifter Oppgi budsjett for søknadsbeløpet på følgende kategorier. Helsedirektoratet gir ikke tilskudd til alle typer utgifter under alle ordninger se kunngjøringen. Dersom dere får tilskudd, må dere kunne rapportere på disse utgiftskategoriene i tillegg til å sende inn relevante regnskapsrapporter som følger deres inndeling av regnskapet. Skriv alle beløp i hele kroner. Lønnsutgifter med sosiale utgifter Reiseutgifter, arrangement, møter og konferanser Konsulenttjenester 0 Trykking, publikasjoner, kunngjøringer, utsending og distribusjonskostnader Investeringer, inventar og utstyr Kontroller i kunngjøringen om det gis tilskudd til dette. Driftsutgifter, forbruksmatriell og kontortjenester inkludert lokaler og energi Andre utgifter Spesifiser Beløp Sum utgifter Netto Netto regnes ut etter det dere har oppgitt under inntekter og utgifter. Inntekter og utgifter må være like store i budsjettet. Søknadsbeløp inkludert ubrukt tilskudd Sum utgifter Netto 0 Andre inntekter Når Helsedirektoratet skal behandle deres søknad om tilskudd, trenger vi informasjon om alle andre inntektskilder i prosjektet. Inntekter fra andre kilder/statlige tilskudd Redegjør for inntektskilder dere har fått eller har søkt om. Oppgi hvor dere har søkt om finansiering, beskrivelse av finansieringen og beløp. Egenfinansiering Redegjør for hvor stor egenfinansiering, stillingsressurs eller frivillig innsats dere har fått innvilget eller har søkt om til prosjektet fra egen virksomhet. Kommunene stiller med representanter til arbeidsgruppene der hvor det til enhver tid driftes grupper. Kommunen må også, som en del av implementeringen, bruke ressurser på hospitering og deltagelse i 10

11 gruppene i overgangen til å kunne drive gruppene selv der det er planer om dette. Kommuenen stiller med lokaler. 11

12 Søknad om tilskudd Sjekkliste for vedlegg Dere kan utdype søknaden i ett eller flere vedlegg dersom det er nødvendig. Klikk fanen "Oversikt Skjema og vedlegg" oppe til venstre for å laste opp elektroniske vedlegg. Fullstendig organisasjonsoversikt Elektronisk Post Tilleggsinformasjon til søknad Elektronisk Post Dokumenter som ikke kan legges ved, sendes per post til: Helsedirektoratet PB 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Norge Merk forsendelsen med kvitteringsnummeret du får opplyst ved innsending av søknaden. 12

13 Søknad om tilskudd Godkjenning Søknaden skal være forhåndsgodkjent av styreleder eller den som har prokura. For kommuner og fylkeskommuner skal søknaden være forhåndsgodkjent av rådmannen eller den rådmannen har delegert myndigheten til. Den som føres opp som godkjenner skal: Kjenne til vilkårene og kravene i kunngjøringen Godkjenne at opplysningene i søknaden er korrekte og et godt grunnlag for å vurdere å tildele statstilskudd Godkjenner Fornavn Elisabeth Etternavn Urstad Tittel/rolle godkjenner samhandlingskoordinator helsenettverk Lister 13