startkabler: 1. Sjekk at begge batteriene har samme spenningen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "startkabler: 1. Sjekk at begge batteriene har samme spenningen"

Lilly Didriksen
4 år siden
Visninger:

Farer med hatterier Nar du arbeider med batterier, i n^rheten av batterier eller med et elektrisk anlegg, kan det oppsta skade pa deg selv og omgivelsene dersom du ikke tar visse forholdsregler.

2 Farer med hatterier Nar du arbeider med batterier, i n^rheten av batterier eller med et elektrisk anlegg, kan det oppsta skade pa deg selv og omgivelsene dersom du ikke tar visse forholdsregler. Eksplosjonsfarlig knallgass Fra de fleste batterier kan det sive ut eksplosjonsfarlig mallgass. Denne gassen er lettantennelig, og du ma derfor ikke la apen ild eller gnister i n^rheten av batterier. Etsende vasske Blybatteriet inneholder etsende syre. Syresprut i 0yet eller pa andre kroppsdeler og pa kl^r ma 0yeblikkelig behandles med vann. Spyl vann pa ved mistanke om syres0l, da syra etter kort tid tasrer hull i toy, tauverk o.l. Kortslutningsfare Du ma aldri forbinde to ulike poler pa et batteri med hverandre. Mellom de to ulike polene pa et batteri kan du kople inn en forbruker. Dersom de to ulike polene ( + og ) kommer i forbindelse med hverandre via metalldeler som klokkelenker, ringer og verktoy, vil kortslutningsstrommen bh sa stor at delene skades av den varmen som oppstar. I tillegg kan du skade fingre og hand av varmen. Du kan fa kraftige brannsar. Giftig bly Akkumulatorbatteriet inneholder bly. Bly er giftig, og vi ma derfor vasre spesielt renshge under arbeid med batterier. Etter arbeidet ma vi vaske oss godt f0r vi spiser. Batterier ma ikke etterlates i naturen, men bringes til et dertil egnet sted, for eksempel leveres pa en bensinstasjon.

Hjelpestart med startkabler F0lgende fremgangsmlte anbefales ved hjelpestart med startkabler: 1. Sjekk at begge batteriene har samme spenningen (6 eller 12 volt). 2.

3 Hjelpestart med startkabler F0lgende fremgangsmlte anbefales ved hjelpestart med startkabler: 1. Sjekk at begge batteriene har samme spenningen (6 eller 12 volt). 2. SIS a v kj0ret0yenes m o t o r o g alle str0mforbrukere. 3. Monter startkabelen 1 f0lgende rekkef0lge: Sett klypen ph den pol som er forbundet starter (ikke jord) ps det utiadede batteriet. med Forbind denne med den tilsvarende pol p5 hjelpebatteriet. (pos. til pos.). Fest deretter den andre kabelen til den andre polen f)s hjelpestartbatteriet. Den siste klypen festes til motorblokken bilen med det utiadede batteriet si langt fra batteri- og bensinr0r som mulig, for 1 minske risikoen for antennelse av knallgass eller bensin. 4. Start bilen med det utiadede batteriet. Dersom bilen ikke starter med det samme og hjelpestartbatteriet sitter i en annen bil, b0r dennes motor startes og kj0res pi det turtall som gir best lading. 5. Nir motoren pi bilen med det utiadede batteriet gir normalt, tas startkablene av i motsatt rekkef0lge.

2.2. Battericellenes praktiske oppbygning. En celle er oppbygd av flere positive og negative plater som innbyrdes er parallellkoblet. Disse er isolert fra hverandre med separatorer.

4 2.2. Battericellenes praktiske oppbygning. En celle er oppbygd av flere positive og negative plater som innbyrdes er parallellkoblet. Disse er isolert fra hverandre med separatorer. Spenningen blir ca. 2V pa cellen, uansett hvor mange plater som blir parallellkoblet. Men jo flere og st0rre platene er, jo st0rre str0m kan en ta ut av cellen. (Egentlig bestar en celle av en pos. og en neg. plate, men disse er delt opp for at st0rrelsen pa et batteri skal bli mest mulig handterlig). Separator U - 2 Volt ^^^^^^^^ Fig. 6. Platesatser (uten separatorer). Fig. 7. En komplett celle og 12V batteri. Skal vi ha h0yere spenning enn ca. 2V, ma vi kople flere celler i serie. Et 6V batteri bestar av tre seriekoplete celler, og et 12V batteri bestar av 6 seriekoplete celler. i7b = 12Volt Fig V batteri,

$E10yebUkk.. «jf<^! me^r (m# fif Batteriefetepasitetminter medst _. enkrever 513% H i p r <f3ft \/PH «itarf).$

5 E10yebUkk.. «jf<^! me^r (m# fif Batteriefetepasitetminter medst _. enkrever 513% H i p r <f3ft \/PH «itarf). Q Q O BatterietekapasrtetminKer med 82% (Motoren krever narmere tre pnger sa stor kraftvedstert) rtrnfihfif

Like dokumenter

Har vi behov for h0yere spenning eller st0rre str0m enn det et enkelt batteri kan gi oss, kan vi kople flere batterier sammen.

SERIE- OG PARALLELLKOPLING AV BATTERIER Har vi behov for h0yere spenning eller st0rre str0m enn det et enkelt batteri kan gi oss, kan vi kople flere batterier sammen. SERIEKOPLING. Fig. 9. Seriekopling