Revidert januar

Transkript

1 1 Revidert januar 2018

2 Innhald Forord... 3 Barnehagebygg dei siste åra... 4 Føringar for nye barnehagar... 6 Størrelse... 6 Arealnorm... 7 Personal... Feil! Bokmerke er ikke definert. Lokalisering... 7 Framskriving... 8 Dekningsgrad for ulike aldersgrupper... 9 Behov for nye barnehageplassar Kapasitet i eksisterande barnehagar Behov for nye barnehagar Bryne Frøyland Lye og Undheim Tilgjengelege barnehagetomter Frøyland Bryne Nasjonale føringar

3 Forord Regjeringa si målsetting er full barnehagedekning med høg kvalitet til låg pris. I barnehagelova 8 står det at «Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen, jf. 12a. Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov». Frå 2009 blei lovfesta rett til barnehageplass nedfelt i 12a i barnehagelova: «Barn som fyller ett år innen utgangen av august og som har søkt barnehageplass innen fristen, har rett på en plass». Barnehagebruksplanen er kommunen sitt styringsverktøy, og grunnlag for avgjersler som gjeld utbygging og lokalisering av barnehagar. Barnehagen har vorte ein etablert og viktig samfunnsinstitusjon. Frå nasjonalt hald vert det satsa på kvalitet til det beste for barna. Barnehagen skal ivareta barn og foreldre sine behov, og gje rom for leik, læring, mestring og utfordringar. Dette gjer det nødvendig å leggja til rette for god strukturell kvalitet i alle barnehagar. Bygga må væra fleksible i bruk, og kunna møta endringar i drift. I denne planen er det presentert nye prognosar for tal på barn, kapasitet og dekningsgrad. Endringar i tal på innbyggjarar, fødselstal og bruksmønster gjer at prognosar fort kan endra seg. På bakgrunn av dette skal barnehagebruksplanen verta revidert anna kvart år. Ein ser at endringane dei siste åra gjev grunnlag for å laga ein heilt ny plan i Det vil i denne planen være viktig å sjå nærare på barnehagestrukturen i kommunen. 3

4 Barnehagebygg dei siste åra Stortinget vedtok i 2006 å ha mål om full barnehagedekning. Dette medførte stor aktivitet når det gjeld bygging av nye barnehagar, både kommunale og private. Det har òg ført til at fleire av dei aller yngste barna nå går i barnehage. Frå 2009 har arbeidet med å utvikla barnehagetilbodet vore styrt av at lovfesta rett til barnehageplass vart innført. Barnehagesektoren har dei siste åra gått gjennom store endringar. Framvekst av nye organiseringsformer og utbygging av større og meir fleksible barnehagar er viktige utviklingstrekk. Parallelt med dette er òg barnehagens samfunnsmandat endra ved at barnehagen har vorte ein del av utdanningssystemet. Ein rapport frå International Research Institute of Stavanger (IRIS) syner mellom anna at det frå 2005 og fram til i dag har skjedd ei endring der me har fått fleire store barnehagar. Det har òg våre ei utvikling der ein har gått frå mange små private barnehagar til fleire kommunale barnehagar og barnehagar eigd av større private aktørar. Ut frå dette ser me at barnehagens byggjeår har stor betydning for organiseringsform og eigarstruktur åringar med barnehageplass Tabell viser vekst i tal på barnehageplassar i perioden , kjelde Basil I 2010 hadde me full barnehagedekning i Time kommune. Stor barnetilvekst og aukande etterspurnad har medført eit behov for omfattande utbygging òg etter me fekk full barnehagedekning. I perioden 2008 til 2014 vart det etablert 583 barnehageplassar, noko som var nær ei dobling av kapasiteten. Ved årsskiftet 2017/18 var det 1223 barnehageplassar i bruk i kommunen. Time har dei siste to åra hatt ein nedgang på omlag 50 plassar. Bakgrunnen for nedgangen er lågare fødselstal, fleire familiar med førskulebarn som har flytta ut av kommunen og mindre bustadbygging enn forventa. Me har i dag 21 barnehagar i kommunen, fordelt slik: 1 open barnehage, 9 kommunale og 11 private barnehagar. Det er ikkje føreslått etablert nye barnehagar i planperioden I august 2017 reduserte Monsanut barnehage kapasiteten sin ved å avvikla drift av to småbarnsavdelingar lokalisert i Ragnestølsberget. Frå juli 2018 vil Skulegata barnehage leggja ned drifta. Fordelinga vil då sjå slik ut: 4

5 Tal på barnehagar Kommunale barnehagar Private barnehagar Time kommune Tabellen viser endringar i tal på barnehagar i perioden , kjelde Basil 5

6 Føringar for nye barnehagar Planlegging av nye barnehageanlegg skal skje med eit utviklings- og innovasjonsperspektiv. Ein må byggja med utgangspunkt i erfaringar og føringar for barnehagens innhald og pedagogikk. I tillegg må ein ta utgangspunkt i teknologisk og bygningsmessig utvikling, og samfunnsutvikling generelt. Eit nytt barnehageanlegg skal vara i mange tiår, utan store ombyggingsbehov. Me kan dela norske barnehagar inn i tre kategoriar: avdelingsbarnehagar, basebarnehagar og sonebarnehagar (Dahl og Evenstad 2012). Forskjellen mellom dei ulike barnehagetypane definerer i liten grad barnehagens størrelse, men heller korleis areala vert disponert. Både avdelingsbarnehagar og basebarnehagar har definerte areal for kvar barnehagegruppe, mens sonebarnehagar er meir opne. Sonebarnehagar og basebarnehagar har temarom og større fellesareal enn avdelingsbarnehagar. I Time kommune har me flest avdelingsbarnehagar. Barnegruppene i desse barnehagane varierer frå 9-14 barn per småbarnsavdeling til barn per storbarnsavdeling. Me har fire barnehagar som er organisert som basebarnehagar. Ut frå erfaringar og ny forsking kring tilknytingsteori vert det anbefalt at nye barnehagar vert organiserte med utgangspunkt i avdelingstenking. Ved planlegging og utforming av nye barnehageanlegg bør ein vurdera bygget ut frå fire ulike perspektiv: barn, personale, foreldre og nærmiljø. Perspektiva må vidare vektas i denne rekkefølgja: 1. Barn 2. Personale 3. Foreldre 4. Nærmiljø Barnehagens uteområde bør vera ope for andre brukarar utanom barnehagens opningstid. Dette vil gje ei trygg og tilrettelagt rame for leik og opphald, primært for småbarnsfamiliar. Ved planlegging av private barnehagar bør ein vurdera å regulera barnehagens uteareal som fellesareal, eller å ha eigne avtalar for å sikra allmenn tilgang til barnehagen sitt uteareal. Barnehagens fellesrom, samt deler av personalrom og møterom er areal i ein barnehage som kan væra eigna til sambruk med andre brukarar. Desse areala bør derfor leggjast til rette for utlån, utanom barnehagens opningstid. Dersom det skal leggjast til rette for ytterligare utlån, må dette væra areal som kjem i tillegg til barnehagens grunnareal, slik det også vert gjort for skuleanlegg. Størrelse Det er ingen nasjonale føringar for størrelse på barnehagar. Barnehageeigar står derfor fritt til å bestemma størrelse på barnehagane. Nye barnehagar bør ha ein størrelse på rundt barn, det vil seia fem til ti barnegrupper. Bakgrunnen for dette er at barnehagar av denne størrelsen vil ha eit større fagleg miljø som gjer gode moglegheiter for fagleg utvikling og nytenking. I tillegg vil ein barnehage av denne størrelsen gje grunnlag for ei meir robust leiing, og i tillegg stordriftsfordelar til utbyggings- og driftskostnader. Erfaringar frå Kvernaland barnehage og Vestly Idrettsbarnehage syner at store barnehagar har lettare for å rekruttera fagpersonell. Barnehagane har synt styrke gjennom utarbeiding av gode 6

7 system og rutinar for arbeidet. I tillegg har me sett at desse barnehagane får ei meir fleksibel drift, og at dei er meir robuste når det gjeld å handtera sjukefråvær. Arealnorm Det er størrelsen på leike- og opphaldsarealet som avgjer plasskapasiteten til den enkelte barnehage, altså kor mange barnehageplassar barnehagen har. Time kommune held seg til den anbefalte arealnorma, med netto leike- og opphaldsareal på 4 m² per barn over tre år og 5,3 m² pr. barn under tre år. Leikearealet på uteområdet bør vera omlag seks gonger større enn leikeog opphaldsarealet inne, det vil seia rundt 24 m² per barn. Personale Det må vera rom og areal til administrasjon og pedagogisk personale i barnehagen. I tillegg skal det vera etablert arbeidsplassar som anna personale kan bruka. Talet på kontorarbeidsplassar vil vere avhengig av tal på tilsette pedagogar og avdelingar i barnehagen. Mange av våre eksisterande barnehagar har for få eller for dårlige kontorarbeidsplassar. Innføring av ny nasjonal minimumsnorm for pedagogisk personale i barnehagane i 2018 vil føra til eit auka behov for arbeidsplassar for det pedagogisk personalet. Ny norm er 7 barn per pedagogisk leier for barn under 3 år og 14 barn per pedagogisk leiar for barn over 3 år. Ådalen- og Austbø barnehage har for få arbeidsplassar og ein må sjå på ulike løysingar for å få dette på plass i perioden. For å gje tilsette kontorarbeidsplasser i Nyland-, Monsanut- og Maurtuå barnehage har me tatt av godkjent leikeareal. Dette har redusert samla kapasitet med åtte barnehageplassar. For Trollongane barnehage vil dette bli løyst ved bygging av ny barnehage. Det vil i tillegg innførast ei ny nasjonal minimumsnorm for bemanning i barnehagane. Den nasjonale norma vil føra til at kommunen vil måtta auka talet på tilsette i barnehagane. Ny norm er på 3 barn per vaksen for barn under 3 år og 6 barn per vaksen for barn over 3 år. Lokalisering Det er eit overordna mål å ha ei jamn fordeling av barnehagar i heile kommunen. Dette for å kunna tilby barn plass i nærområdet, for å avgrensa tidsbruk for barn og foreldre ved levering og henting i barnehagen, og ikkje minst redusera bruk av bil. Samlokalisering med andre funksjonar bør vurderast. Barnehagar bør primært vera lokalisert nær barnas bustad, sekundært langs viktige vegtrasear for kollektivtrafikk og i tilknyting til arbeidsplassar. Dei bør så langt som mogleg vera lokalisert i tilknyting til offentlege friområde, turområder og idrettsanlegg som kan nyttast av barnehagen. Dei bør ha god tilkomst via gang- og sykkelvegnett, og ikkje liggja direkte i tilknyting til sterkt trafikkerte trafikkårer. Samarbeidsutvala i dei kommunale barnehagane påpeiker at lokalisering av barnehagar i nærmiljø der familiane bur er viktig. For fleire familiar vil det ikkje være mulig å takka ja til eit tilbod som ikkje har tilknyting til offentleg transport eller at offentleg transport er så tungvindt at det ikkje er hensiktsmessig å bruka. Det gjeld særleg Vestly Idrettsbarnehage som ikkje har tilknyting til offentleg transport. I tillegg er det utfordrande å vera avhengig av det offentlige transporttilbodet mellom Frøyland og Lye grunna dårleg frekvens. 7

8 Framskriving Framskrivinga av folkemengda er laga ved bruk av KOMPAS analysemodell. Grunnlaget for framskrivinga er befolkningssamansetninga dei siste seks åra, samt bustadbyggeprogrammet for Time kommune. Behovet for barnehageplassar vil dei neste åra ha stor samanheng med planlagde utbyggingsområder i kommunen samt fødselstal. Usikkerheit i arbeidsmarknad og endringar i utbyggingstakt har stor innverknad på når kommunen vil ha behov for nye barnehageplassar. På bakgrunn av dette bør kommunen prioritera i rekkefølgja av planlagde barnehagar, og vera open for å utsetja eller framskynda utbygging av barnehagar i forhold til behov. 16% Barn som går færre enn 5 d/v 12% 8% 4% 0% Tabell viser andelen barn som har deltidsplass i barnehagane i perioden 2008 til 2016, kjelde Basil. Barn som har delt plass har i heile perioden frå 2010 til 2015 blitt redusert. I 2016 ser ein at dette bilete har endra seg noko og ein har hatt ei svak auke i talet på delte plassar. I 2017 har 7,5 % av barna i barnehagen delte plassar, det vil seia at dei har ein tre- eller firedagars plass. 92,5 % av barna som har barnehageplass har fulltidsplass. I framskrivinga som ligg til grunn reknar me med at talet på barn med fulltidsplass vil vera uendra. Dei to siste åra har Time redusert talet på barnehageplassar med 50 plassar. Hovudgrunnen til dette er at dei store barnekulla kommunen hadde i nå har starta i skulen. I tillegg har lågkonjunkturen som landet generelt og denne regionen spesielt har opplevd, med auka arbeidsledigheit og netto utflytting frå kommunen i 2016, òg påverka behovet for barnehageplassar. Erfaringar frå dei siste ti åra viser at biletet raskt kan endra seg. Det er derfor viktig at kommunen har fleksibilitet og ledig kapasitet til å kunna tåle svingingar i behovet. Eit usikkerheitsmoment dei neste fem åra vil vere bustadbygging. Mange ledige byggeklare tomter på Bryne og Frøyland gjer at om utbygging tek fart igjen, som i 2010, kan me oppleva ein ny «topp» i behovet eitt til to år etter. 8

9 Dekningsgrad for ulike aldersgrupper Dekningsgraden er ein viktig faktor ved utrekning av framtidige barnehageplassar. Dekningsgraden er den forventa prosentsatsen av det totale tal på barn i dei ulike aldersgrupper som ønskjer barnehageplass. Den prosentvise satsen er utrekna på eit gjennomsnitt over tre år. Tala er korrigert i forhold til barn med barnehageplass i Time, men som er busett i andre kommunar. Det same gjeld barn busett i Time som har barnehageplass i anna kommune. Om alle med rett til barnehageplass i Time kommune skulle nytta retten sin ville me ha bruk for 1378 barnehageplassar. Me ville då mangle 155 plassar. 1-åringar 65,0 % 2-åringar 94,2 % 3-5åringar 96,8 % Faktorar som kan påverka dekningsgraden er ordningar som kontantstønad og foreldrebetaling. I 2015 vart det innført ei ny statlig ordning som gir foreldre med låg inntekt rett til redusert foreldrebetaling, og ved årsskifte 2017/18 var det 102 familiar og122 barn som hadde redusert foreldrebetaling. Familiar med låg inntekt kan òg søkja om gratis kjernetid frå barnet er 3-,4- og 5 år, og ved årsskifte 2017/18 var det 69 barn som hadde gratis kjernetid. Frå august 2017 vart kontantstønaden auka frå 6000 kroner til 7500 kroner månaden, og frå januar 2018 auka foreldrebetalinga frå 2730 kroner til 2910 kroner månaden for fulltidsplass. Fødselstal 400 Tal på fødslar Gj. snitt Time Gj. snitt Rogaland Tabellen viser to ulike framskrivingar. Blå linje er basert på fødselstall i Time kommune. Rød linje er basert framskriving etter gjennomsnitt for fødsler i Rogaland. Kjelde: Time kommune sine egne erfaringstal og SSB Fødselstal dei siste åra har variert mykje og kommunen har normalt låge over snittet i landet og Rogaland. I 2017 viser fødselstalet at me ligg ned mot nivå til Rogaland. Det er ennå tidleg å seia om dette er ei varig endring eller normale variasjonar. Om fødselstala går ned mot nivået til Rogaland vil det verta behov for færre nye barnehageplassar enn dagens prognose legg opp til. Differansen mellom dei to framskrivingane er på 20 til 25 barn per år, det vil seia rundt 100 barnehageplasser innan slutten av planperioden. 9

10 Behov for nye barnehageplassar Samla behov plassar i Time Sum plassar i bruk Samla behov for nye plassar i Time I tabellen viser første linje samla framtidig behov for barnehageplasser i kommunen. I andre linje ser ein talet på barnehageplassar me har per i dag. Siste linja syner kor mange barnehageplassar me må etablera for å oppretthalda full barnehagedekning. Tabellen syner at ein i 2018 til 2020 vil liggja på omlag same dekningsgrad som i dag. Det er forventa ein jamn vekst frå 2021 og det må etter framskriving etablera 118 nye barnehageplassar innan 2026 for å klara å oppretthalda full barnehagedekning. I framskrivinga er det lagt til grunn at alle barnehagar har same drift som i desember På landsbasis er tendensen at små barnehagar legg ned drifta. I Time ser ein òg at små barnehagar slit med drifta og frå sommaren 2018 legg Skulegata barnehage ned. Dette vil redusera samla kapasitet i kommunen med 22 barnehageplassar. Buffer Erfaringar tilseier at kommunen bør ha ein buffer på omlag 2 % av talet på nytta barnehageplassar som ein reserve. Dette er ledig areal som kan nyttast dersom behovet oppstår, ved å tilsetja nødvendig bemanning. Årsaken til at ein treng denne bufferen er at talet på barnehagebarn endrar seg raskt og kommunen må kunne tåle naturlege svingingar i fødselstal og flyttemønster, samtidig som full barnehagedekning vert oppretthaldt. I tillegg har ein erfart at drifta i nokre av dei minste barnehagane er økonomisk vanskeleg og avvikling av drift kan skje raskt. Time kommune har 3 private barnehagar som har mindre enn 22 plassar. Sporvongane barnehage har dei siste åra skifta eigar fleire gangar og ein bør ha buffer nok til å kunna tåla ei eventuell nedlegging av barnehagen. Kapasitet i eksisterande barnehagar Tabellen under gjer ei oversikt over alle barnehagane i kommunen og kor mange barn som er i barnehagane i dag. Ledig kapasitet betyr at den enkelte barnehage har ledig leikeareal som kan nyttast til fleire plassar, gitt nødvendig auke i bemanning. Barnehagane treng noko ledige kvadratmeter for å kunne tåle naturlege endringar i samansetninga av små og store barn. 10

11 Barnehage Kommunal / privat Små barn Store barn Sum plassar Ledig kapasitet Austbø barnehage kommunal Nyland barnehage kommunal Maurtuå barnehage kommunal Trollongane barnehage kommunal Ådalen barnehage kommunal Kvernaland barnehage kommunal Vestly Idrettsbarnehage kommunal Lyefjell barnehage kommunal Monsanut barnehage kommunal Barnehagen i Bryne kyrkje privat Frøyland barnehage privat Undheim barnehage privat Spødarbakken barnehage privat Sporvongane barnehage* privat Espira Ree barnehage privat Jærbarnehagen privat Skulegata barnehage* privat Eivindsholen barnehage privat Haugland gardsbarnehage privat Nubben familiebarnehage privat *Sporvongane barnehage har ny eiger frå 1.januar 2018 og det må lagas ny godkjenning av barnehagen. Ny godkjenning av barnehagens areal vil seia noko om kapasiteten. *Skulegata barnehage legger ned drifta frå juli 2018 og har ingen ledig kapasitet For dei kommunale barnehagane er det samla vurdert at ein har ledig kapasitet på 65 barnehageplassar. Den ledige kapasiteten er i hovudsak ved Vestly Idrettsbarnehage. Vidare ser ein av tabellen at det er elleve ledige plassar i Ådalen barnehage og fire i Kvernaland barnehage. Dette er første gong sidan 2012 at det er ledige barnehageplassar i Frøylandområdet. Ut frå framtidig behov er det forventa at desse plassane blir fylt opp av barn som er busett i Time kommune, men som i dag har barnehageplass i Klepp kommune. Samla kapasitet i Vestly Idrettsbarnehage er på 180 plasser. Ny norm for pedagogisk bemanning og for minimumsbemanning medfører at den reelle kapasiteten sett opp mot effektiv drift vil bli redusert til 170 plasser. Vestly Idrettsbarnehage har ledig areal til at dei kan auka talet på barn med 50. Det er viktig at kommune har ein buffer på minimum 20 plassar for å kunna tåle naturlige svingingar i tal på barn. 40 barn busett i Time nytter seg av barnehageplass i Klepp kommune. Desse må me kunne tilby plass om dei søkjer om barnehageplass i Time jf. barnehagelova 12a. Om alle desse ha barnehageplass i Time kommune ville me i dag ikkje ha kapasitet til i eksisterande barnehagar. Et anna moment er at barnehageplassar i andre kommunar kostar Time kommune meir enn plassar i eigen kommune. Økonomiplanen for legg opp til at ein byggjer ny Trollongane barnehage som skal stå ferdig til nytt barnehageår i Det nye barnehagebygget vil auka kapasiteten til Trollongane barnehage med 45 plassar. Barnehagen vil da samla ha ein kapasitet på 100 plassar. Barnehagen skal etter planen nytta paviljong ved Lye skule i byggjeperioden. 11

12 Behov for nye barnehagar I dag er det 1223 barnehageplassar i bruk i Time kommune. I tabellen under syner «Endringar i behov» om det er behov for fleire eller færre barnehageplassar i åra som kjem, ut frå kommunen sine folketalsframskrivingar. Denne framskrivinga baserer seg på fødselstal som ligg på nivået Time historisk sett har hatt. Framtidig behov i Time Barnehageplassar i bruk i dag Framtidig behov for barnehageplassar Endringar i behov Tabellen «Barnehagekapasitet i Time» syner dei endringane som er varsla samt ledig kapasitet i eksisterande barnehagar. Dei ledige plassane baserer seg på tilgjengeleg areal i ulike barnehagane og er gitt at ein tilsett nødvendig bemanning til å ta desse plassane i bruk. «Unytta kapasitet» fortel kor mange barnehageplassar kommunen har til disposisjon ut over dei som allereie er i bruk i dag, gitt endringane i linjene over. «Sum unytta kapasitet» er talet på barnehageplassar kommunen har tilgjengeleg etter at buffer er trekt frå. Barnehagekapasitet i Time Endringar i behov for barnehageplassar Skulegata barnehage vert lagt ned Nye plassar Frøyland barnehage Nye plassar Trollongane barnehage Ledige plassar Trollongane barnehage Ledige plassar Vestly Idrettsbarnehage Ledige plassar Kvernaland-området Unytta kapasitet Buffer 2 % Sum unytta kapasitet¹ ¹Dei rundt 40 barna som nyttar barnehageplass i andre kommunar er ikkje trekt frå kapasiteten. Vel dei å søkja barnehageplass i Time vert kapasiteten redusert tilsvarande. For å kunna oppretthalda full barnehagedekning etter dagens prognosar treng ein ikkje auke kapasiteten før rundt I perioden 2021 til 2025 vil det vera behov for 93 nye barnehageplassar totalt i kommune. Dette kan løysast ved å nytta ledig kapasitet i Vestly Idrettsbarnehage, Ådalen og Kvernaland, i tillegg til utvida kapasiteten ved Trollongane og Frøyland barnehage. 12

13 Bryne Samla behov barnehageplassar Bryne Plassar i bruk i dag Behov for nye plassar Utdvidding Trollongane Skulegata legges ned ledig trollongane Ledig kapasitet vestly Barn i Klepp Total ledig kapasitet I tabellen viser første linje samla framtidig behov for barnehageplasser på Bryne. I andre linje ser ein talet på barnehaegplasser me brukar i dag. Tredje linje syner kor mange barnehageplassar me må etablera for å oppretthalda full barnehagedekning. Neste del av tabellen viser ledig kapasitet i dagens barnehagar og endringar i kapasitet som er varsla. Siste linje viser ledig kapasitet gitt at ein nyttar ledig kapasitet i eksisterande barnehagar og byggjar/utvidar kapasitet som vist i linjene over. Bryne og Hognestad har i planperioden god kapasitet. Planlagt bustadbygging på Bryne gjer at ein i slutten av planperioden vil ha behov for nye barnehageplassar. På Bryne er det viktig å sikra barnehageplassar som ligg tilgjengelig for familiar som er busett i sentrum og nord for sentrum. Erfaring er at familiar utan bil og som er avhengig av offentleg transport, takkar nei til barnehageplass om dei får tilbod om plass ved Vestly Idrettsbarnehage eller i barnehagar lokalisert på Lye. Bryne opplev høgare etterspurnad på barnehageplasser enn det behovet skulle tilsei. Dette heng truleg saman med at Bryne er eit knytepunkt for offentlig transport og har mange arbeidsplassar. Foreldre ser det som tenleg å ha barnehageplass her sjølv om dei bur ein anna plass i kommunen. Barnehagane på Bryne har i tillegg barn frå andre kommunar som gjer eit samla behov større enn prognosane skulle tilseia. Med bakgrunn i dette bør ein planlegge ut i frå det reelle bruksmønsteret på Bryne, som ligg rundt 5 % over framskrive behovet. Tabellen vil då sjå slik ut: Plassar bruk i dag Samla behov barnehageplassar Bryne Reelt bruksmønster (5 %) Behov for nye plassar Utdvidding Trollongane Skulegata legges ned ledig trollongane Ledig kapasitet vestly Barn i Klepp Total ledig kapasitet I tabellen viser første linje talet på barnehageplasser kommunen bruker i dag på Bryne. Andre linje viser framtidig behov for barnehageplasser på Bryne etter framskriving. Tredje linje viser framtidig behov ut i frå dagens bruksmønster. Fjerde linje syner kor mange barnehageplassar me må etablera for å oppretthalda full barnehagedekning. Neste del av tabellen viser ledig kapasitet i dagens barnehagar og endringar i kapasitet som er varsla. Siste linje viser ledig kapasitet gitt at ein nyttar ledig kapasitet i eksisterande barnehagar og byggjar/utvidar kapasitet som vist i linjene over. 13

14 I økonomiplanen for legg kommunen opp til rehabilitering av Trollongane barnehagen. I samband med rehabiliteringa har kommunen vurdert det som hensiktsmessig òg å utvide kapasiteten. Barnehagen har i dag 56 plassar, noko som gjer barnehagen liten i forhold til kva ein meiner er hensiktsmessig barnehagestørrelse på side seks i denne planen. Ei utviding til samla 100 plassar vil gjera barnehagen meir robust og drifta meir fleksibel. Trollongane ligg svært gunstig plassert for barnehagedrift ettersom den er sentrumsnær og i umiddelbar nærleik til rundt hundre nye planlagde bustads einingar. Det er vurdert å gjera rehabiliteringa og utvidinga i to trinn. Dette ville medføra høgare totalkostnadar, dårligare løysingar og komplisera den praktiske gjennomføringa. Time kyrkjelege fellesråd planlegg å byggja ny barnehage på Stemmen. Time kommune har gitt Time Kyrkjelege fellesråd rett til finansiering av barnehagen plassane. Den skulle etter tidligare planer stå ferdig i 2018 og ha kapasitet til 80 plassar, med moglegheit for utviding til 120 plassar. Når den nye barnehagen står ferdig vil dei avvikla drifta av barnehagen i Bryne kyrkje, med sine 22 barnehageplassar. Etter dagens prognoser vil det ikkje være grunnlag for å byggja denne barnehagen før etter planperioden. Hognestad vert sett i samanheng med kapasiteten i Bryne området. Frøyland Samla behov barnehageplassar Frøyland Plassar i bruk i dag Behov for nye plassar Ledig kapasitet kommunale Barn i Klepp Total ledig kapasitet I tabellen viser første linje samla framtidig behov for barnehageplasser på Frøyland. I andre linje ser ein talet på barnehaegplasser me brukar i dag. Tredje linje syner kor mange barnehageplassar me må etablera for å oppretthalda full barnehagedekning. Neste del av tabellen viser ledig kapasitet i dagens barnehagar og endringar i kapasitet som er varsla. Siste linje viser ledig kapasitet gitt at ein nyttar ledig kapasitet i eksisterande barnehagar og byggjar/utvidar kapasitet som vist i linjene over. Tabellen syner at det er behov for nye barnehage plassar i perioden. Ledig kapasitet på 15 plassar vil gå til å gje barn med barnehageplass i Klepp kommune barnehage plass i eiga kommune. Frøyland har dei siste åra hatt stor tilflytting, og kullet som starter på skulen i 2016 er på 20 barn meir enn det som er gjennomsnittet for området. Barnekulla som kjem i etterkant har stabilisert seg på et lågare nivå. Mangel på barnehageplassar i nærområdet har ført til at fleire barne nytter seg av private barnehagar i Klepp kommune. Time har som mål å kunne tilby desse plass i sitt nærområde i kommunen, både fordi dei har rett på barnehageplass og fordi barnehageplassar i andre kommunar kostar Time meir enn eigne plassar. Klepp har signalisert at dei treng plassane sjølv rundt Med bakgrunn i dette bør ein utvida kapasiteten på Frøylandsområdet med plassar innan Frøyland barnehage har signalisert at dei ønskjer å utvida drifta av eksisterande barnehage med to til tre avdelingar. Utviding vil gjer barnehagen ein samla kapasitet på rundt 85 plassar. 14

15 Frøyland barnehage har skissert to ulike alternativ for utviding av dagens drift. Det eine er å nytta eksisterande barnehagetomt samt nabotomta eigarorganisasjonen òg disponerer. Det andre er å kjøpe tomta til Trygge barnehagar og bygge ny barnehage der, samt legge ned den eksisterande. Sistnemnte alternativ kan gjerast i to trinn. Frøyland barnehage er drifta av NLM-barnehagane AS, heileigd av Norsk Luthersk Misjonsamband (NLM). Frøyland barnehage påpeikar at det i området Kverneland, Orstad, Lye og Klepp stasjon vil denne barnehagen være den einaste barnehagen med kristen formåls paragraf. Dette gir dei muligheit til å rekruttere familiar som ønske å velja barnehageplass med ein slik profil. Lye og Undheim Samla behov barnehageplassar Lye Plassar i bruk i dag Behov for nye plassar Ledig kapasitet Vestly Ledig kapasitet private Total ledig kapasitet I tabellen viser første linje samla framtidig behov for barnehageplasser på Frøyland. I andre linje ser ein talet på barnehaegplasser me brukar i dag. Tredje linje syner kor mange barnehageplassar me må etablera for å oppretthalda full barnehagedekning. Neste del av tabellen viser ledig kapasitet i dagens barnehagar og endringar i kapasitet som er varsla. Siste linje viser ledig kapasitet gitt at ein nyttar ledig kapasitet i eksisterande barnehagar og byggjar/utvidar kapasitet som vist i linjene over. Tabellen syner at det er behov for nye barnehage plassar i perioden. Vestly Idrettsbarnehage har kapasitet til å dekkja dette behovet Samla behov barnehageplassar Undheim Plassar i bruk i dag Behov for nye plassar Total ledig kapasitet I tabellen viser første linje samla framtidig behov for barnehageplasser på Frøyland. I andre linje ser ein talet på barnehaegplasser me brukar i dag. Tredje linje syner kor mange barnehageplassar me må etablera for å oppretthalda full barnehagedekning. Neste del av tabellen viser ledig kapasitet i dagens barnehagar og endringar i kapasitet som er varsla. Siste linje viser ledig kapasitet gitt at ein nyttar ledig kapasitet i eksisterande barnehagar og byggjar/utvidar kapasitet som vist i linjene over. Tabellen syner at det er behov for nye barnehage plassar i perioden. Vestly Idrettsbarnehage har kapasitet til å dekkja dette behovet. Lye-området med Vestly Idrettsbarnehage har ledig kapasitet i heile planperioden og kan med bakgrunn i dette avlasta fleire andre områder. Sporvongane barnehage har dei siste åra skifta eigar fleire gangar og ein bør ha buffer nok til å kunna tåla ei eventuell nedlegging av barnehagen. Vestly vil bli meir og meir ein barnehage som vert nytta av familiar på Lye. Vestly Idrettsbarnehage har ein total kapasitet på 170 plasser, og 50 av desse er ikkje i bruk. Det gjer 15

16 at barnehagen kan nyttast som ein buffer for vekst i kommunen generelt, og på Undheim spesielt då barnehagen her er fullt utnytta. 16

17 Tilgjengelege barnehagetomter Frøyland 1: Ledig tomt Tomt for ny barnehage regulert inn på utbyggingsområdet bak Frøyland skule. Tomta er på 5,9 mål og er ferdig regulert. Trygge barnehagar er eigar av tomta. 2: Frøyland barnehage Frøyland barnehage kan utvida si tomt slik at det er mogleg å utvida drifta av eksisterande barnehage. Bryne 1: Trollongane barnehage Ved regulering av området «Tunheim» har ein vedtatt å utvida tomta til Trollongane barnehage. Samla vert ny barnehagetomt på omlag 4,5 mål. 2: Stemmen Time kyrkjelige fellesråd har kjøpt tomt til bygging av ny barnehage. Tomta er ferdig regulert og er på 5,1 mål. 3: Svertingstad I Svertingstad-området er det avsett tomt til barnehage på 5,5 mål. Tomta er ferdig regulert og eigd av kommunen. 4: Maurtuå barnehage Maurtuå barnehage kan utvidast mot «Ungdom-skogen» i nord. Bryne nord har ingen barnehagetomter eller eksisterande barnehagar. Ved vidare utbygging i dette området bør det derfor setjast av areal til framtidig barnehage på fem til seks mål. 17

18 18

19 Nasjonale føringar Barnehageanleggene skal planlegges, bygges og drives ut fra gjeldende lovverk med tilhørende forskrifter. Sentralt står Barnehageloven og Rammeplanens krav til virksomheten. Barnehageloven regulerer barnehagens formål og innhald, og er den øverste rettsregelen som barnehagene i Norge styres etter. Den omhandler krav om godkjenning, krav om bemanning, samordnet opptaksprosess, barn og foreldres rett til medvirkning, ulike samarbeidsfora, og regler for hvilke oppgaver som tilligger barnehageeier og barnehagemyndighet. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver gir styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen gir også informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet. Rammeplanen understreker barnehagens særegenhet som pedagogisk virksomhet, og skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Det bør i planleggingen av nye barnehageanlegg tenkes gjennom hvordan man på en best mulig måte kan tilrettelegge bygget for dette. Barn leker og lærer med hele seg og gjennom alle sine sanser både ute og inne. Det er viktig å se fagområdene som en helhet, og ikkje fragmentert. Arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter angir bestemmelser for de ansattes fysiske og psykiske arbeidsmiljø Dette gjelder blant annet arbeidsplasser for barnehagelærere, kontorforholdene for øvrige ansatte, samt andre personalfasiliteter i anlegget. Ved bygging av nye barnehageanlegg er det viktig at en legger til grunn de retningslinjer som loven og tilhørende forskrifter legger opp til. Arbeidstilsynet både godkjenner og fører tilsyn med at loven etterfølges. Forskrift for miljørettet helsevern i barnehagar og skoler mv. med veiledere, inneholder krav til det fysiske og sosiale miljøet, og til blant annet ansvarsforhold, internkontroll, plikt til opplysning og informasjon, tilsyn, sanksjoner og klage. Forskrifta stiller funksjonskrav for barnas fysiske arbeidsmiljø, og skal bidra til at miljøet i barnehagar og skoler fremmer helse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold for barn, samt forebygger sykdom og skade. Forskrift forutsetter at det enkelte barnehageanlegg skal godkjennes, også etter eventuelle større endringer. Veilederen til forskrift om miljørettet helsevern oppdateres i Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) trådte i kraft 1. januar Formålet med denne er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter iverksetter tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (Matloven) stiller krav til utstyr, utforming og drift av lokaler der det produseres, tilberedes og oppbevares mat. Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) med tilhørende byggeforskrift inneholder omfattende krav til det fysiske miljøet. Ny plan og bygningslov trådte i kraft 1. juli Lovverket kommer spesielt til anvendelse i sammenheng med planlegging og oppføring av nye barnehagebygg og rehabilitering av eksisterende bygg. Loven gir også sterke føringer for universell utforming. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og 19

20 tilgjengelighetsloven) stiller krav om at alle arealer, både ute og inne skal være tilgjengelig for alle mennesker uansett funksjonsevne uten at man føler seg diskriminert. Ifølge loven skal offentlig og privat virksomhet som er rettet mot allmennheten, arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Loven omfatter barnehagens plikter til å sikre universell utforming i tråd med loven. Det er utarbeidet et eget prosjekteringsverktøy for universell utforming, se ww.dibk.no/tema/universell-utforming. Generell info gis på Veileder om Alvorlige hendelser i barnehagar og utdanningsinstitusjoner fra Utdanningsdirektoratet og Politidirektoratet, legger til grunn at trygge læringsmiljøer i barnehagene er basert på en fysisk og teknisk trygghetsprofil relatert til utforming av nye barnehagar. Den nevnte veileder har hovedfokus på ulike planer og tiltak for beredskap og krisehåndtering i barnehagar og utdanningsinstitusjoner, som har betydning for både fysisk utforming og rutiner i driften. For å øke kommunenes bestillerkompetanse har Utdanningsdirektoratet etablert Rådgivningstjenesten for barnehage- og skoleanlegg. Intensjonen er at kommunene som eier, bruker, forvalter og byggherre skal ha kunnskap om materialer og løsninger som er holdbare over tid slik at kommunen ikkje bruker unødvendig ressurser på vedlikehold, rehabilitering og ombygging av sine barnehagar og skoler. Barnehagebruksplanen må byggja på lov og regelverk, og må ta eventuelle nye reglar inn i planlegging av nye barnehageanlegg. 20