nødbelysning Systemer, applikasjoner og produkter

Transkript

1 nødbelysning Systemer, applikasjoner og produkter

2 Nødbelysning Det er mange måter å løse nødbelysningen i et bygg på. Denne brosjyren kan ses som en liten veiledning for å velge et egnet system. Den tar også opp andre viktige saker verdt å vite om nødbelysning. Personsikkerhet Et nødbelysningssystem er til for å redde liv. Det skal muliggjøre rømning, forenkle orientering av bergingsredskaper, f.eks. brannslukkingsapparat og brannslange, og i de tilfeller det forekommer farlige prosesser, skal disse kunne avsluttes på en sikker måte før redningspersonell går inn. Derfor anses et nødlysanlegg som sikkerhetsutstyr, og krever derfor god planlegging. Planleggingen omfatter å velge produkter i egnet utførelse samt å dokumentere hele systemet så nøye at det i sin oppbygging er enkelt å overvåke for å forenkle regelmessig inspeksjon og service. Utførelse Ettersom nødlyssystem betraktes som sikkerhetsutstyr, er kravet til driftssikkerhet stort. Systemet må være bygd opp slik at det automatisk går over til nøddrift ved strømbrudd, og at definerte nødlysområder har tilstrekkelig belysningsnivå uten for stor blending. Ved nøddrift brukes det færre lyspunkter enn ved normal drift. Det kan skape unødige problemer å benytte seg av altfor lyssterke armaturer i et nødlyssystem, ettersom øyet tilpasser seg etter det mest lyssterke punktet i omgivelsene. Hvis forskjellen mellom de lyseste og mørkeste partiene er for stor, er det risiko for blending og at den som har behov for rømning ikke oppfatter omgivelsene tilstrekkelig godt. I et godt planlagt og utført nødlyssystem er det tatt hensyn til dette. 2

3 Nødbelysningssystemene består vanligvis av en kombinasjon av henvisningsskilt (markeringslys) og generelle lysarmaturer utstyrt med nødlysfunksjon eller egne ledelysarmaturer. Et nødlyssystem er enten sentralisert eller desentralisert, dvs. drives med en sentral strømtilførsel eller ved hjelp av en nødlysenhet integrert i armaturen. Av sikkerhetsgrunner kreves det minst to separate nødlyskilder pr. lokale hvis én av disse skulle feile. Fagerhult har et omfattende produktsortiment som oppfyller gjeldende krav. Tester og kontroller Et nødlyssystem må regelmessig testes og kontrolleres for å sikre dets funksjon i en eventuell nødsituasjon. Resultatet av testene skal bokføres i en loggbok eller datafil. Loggboken kan også brukes til noteringer om utført service, f. eks. bytte av batteri eller lyskilde. Test av system kan utføres manuelt. Strømmen til anlegget brytes manuelt, og samtlige tilkoblede nødlysarmaturer inspiseres visuelt. Forutsatt at armaturene er utstyrt med selvtest, kan en slik test i stedet utføres automatisk. Nødlyssystemet testes da med en forhåndsprogrammert regelmessighet. I de fleste anlegg er den sistnevnte metode å foretrekke. Med automatiserte tester sikres det at nødvendige tester virkelig blir utført, dessuten reduseres vedlikeholdskostnadene for systemet. Ulike selvtestsystemer er omtalt i en separat del. Forskrifter og standarder Det er egne lover og forskrifter som skal ivareta kravet til ledesystemer i bygninger i Norge; Plan- og bygningsloven, Brann- og eksplosjonsvernloven, Arbeidsmiljøloven og Tilsynsloven. Alle lovene har tilhørende forskrifter og veiledninger som TEK07, REN, FOBTOT, FEL, NEK400 mv. I tillegg skal standarder og normer, Europeiske og Norske, også tilfredsstilles. I brosjyren omtales ikke hvordan disse regelverkskrav står i forhold til hverandre. I hovedsak gjelder rekkefølgen lover, forskrifter m/veiledninger, normer og standarder. Brosjyren vil heller ikke å gå eksakt inn på når eller hvor det er krav om nødlys. Til det kreves kjennskap til lokalet og hvordan det skal brukes. Her vil vi vise mulige løsninger i noen typer lokaler hvor det ofte er krav om nødlys. 3

4 Norsk standard NS-EN 1838 NS-EN 1838, anvendt belysning - Nødbelysning, beskriver de krav som stilles til nødbelysning i ulike områder. I standarden beskrives krav for ulike miljøer som i hovedsak omfatter tre ulike områder: belysning av rømningsveier; belysing av åpne arealer (anti-panikk); belysning av høyrisikoområder. Rømningsveier I en rømningsvei kreves det minst 1 lux på gulvet i rømningsveiens sentrum og 0,5 lux i omgivende flater. Hvis det er retningsforandringer og/eller trapper, må disse markeres med et forhøyet belysningsnivå. Sørg da også for at trappetrinnene blir belyst. På de steder der det er plassert redningsutstyr, f.eks. brannslukkingsapparat, alarmknapper og førstehjelpsskap, er belysningskravet økt til 5 lux. Forholdet mellom høyeste og laveste belysningsstyrke skal være høyst 40:1. Derfor egner det seg ikke å bruke få sterke lyspunkter for å løse nødbelysningen i en rømningsvei. Normalt sett går det ikke bare an å ty til henvisningsskilt for at belysningskravene for en rømningsvei skal oppfylles. Som oftest trengs det en kombinasjon av henvisningsskilt og riktig plasserte ledelysarmaturer med egnet lumenverdi i nøddrift. Åpne flater/antipanikkbelysning Nødbelysning for såkalt antipanikk skal gjøre det lettere for personer i lokalet å finne en rømningsvei. Belysningsstyrken som kreves i et slikt område er minst 0,5 lux. Også her må forholdet mellom høyeste og laveste belysningsstyrke høyst være 40:1. Høyrisikoområder Høyrisikoområdet krever betydelig mer lys i nøddrift enn rømningsveier og antipanikkflater. Kravet er minst 15 lux eller 10 % av den belysningsstyrken som normalt kreves til stedet. Forholdet mellom høyeste og laveste belysningsstyrke skal være høyst 10:1. Kreves det 1500 lux ved normal drift på referanseplanet, skal belysningsstyrken være minst 150 lux i nøddrift. Grunnen til at kravene er relativt høye for dette området er at farlige prosesser, eksempelvis industriroboter, må kunne slås av på en korrekt måte før redningspersonell kan gå inn i området. Rømningsvei. Åpen flate. Høyrisikoområde. En nødlysløsning for et høyrisikoområde kan normalt sett ikke løses med et desentralisert system. Det kreves som regel et sentralisert system for å få tilstrekkelig belysningsstyrke på området. 4

5 Andre nødlysrelaterte standarder NEK-EN System for avbruddsfri strømtilførsel Standarden beskriver krav til utformingen av sentrale krafttilførselssystem, dvs. hvordan systemet skal være bygd opp teknisk. Det stilles store krav til hvordan enheten er bygd opp elektrisk. Eksempler på krav er beskyttelse mot kortslutning, omkoblingstiden fra normal- til nøddrift samt utforming av batteriladingen. Det stilles også krav til at den sentrale enheten skal motstå en viss varme samt brann. NEK-EN Nødlyssystemer for rømningsveier Standarden beskriver bl.a. krav til vedlikehold av selve nødlyssystemet, dvs. at systemet regelmessig settes i nøddriftsstilling og at det kontrolleres at samtlige enheter som inngår fungerer som forutsatt. NEK-EN Belysningsmateriell System for automatisk prøving av batteridrevet rømningsbelysning Standarden beskriver hvordan selvtest skal utføres og når det skal skje. Med et selvtestsystem sikres det at de tester som skal utføres virkelig blir gjennomført. Mange installerte nødlyssystemer settes aldri i nøddrift, og dette kan utgjøre en personfare når en skarp situasjon oppstår. Hvis anlegget ikke testes regelmessig, oppdages ikke utladede batterier eller defekte lyskilder. Regelmessige tester er dessuten positivt for levetiden til batteriene som inngår (gjelder fremfor alt anlegg med NiCd-batterier). En annen viktig fordel ved selvtest, er økonomien. Selv om et anlegg med selvtest innebærer en noe høyere investering, betaler denne seg relativt raskt ettersom man ikke behøver å ha personale som går regelmessig rundt og inspiserer hver enkelt nødlysarmatur. Mange selvtestsystemer muliggjør dessuten overvåking, hvilket med visse systemer også kan skje via TCP/IP (nettverk). NEK-EN Lysarmatur Sikkerhet - Del 2: Spesielle krav til armatur for nødbelysning I NEK-EN er det blant annet krav om maksimale temperaturer for elektronikk og batterier, ettersom levetiden for begge komponentene er sterkt avhengig av temperaturen. Det er også krav til omkoblingstid mellom normal- og nøddrift. Når en armatur utstyres med nødlysfunksjon, kan visse plastmaterialer skape problemer ettersom det stilles høyere krav til bestandigheten mot varme og brann i en nødlysarmatur sammenliknet med en standardarmatur. Derfor er det iblant ikke mulig å konvertere en standardarmatur til nødlysarmatur. NEK-EN Radiostøy (EMI) En standardarmatur med nødlysfunksjon er lagt til med nødlyselektronikk og endret ledningstrekking til lyskildene. Det er viktig at en ny kontroll utføres slik at gjeldende krav for EMI fortsatt oppfylles. Dette skjer via en emisjonsmåling, radiostøymåling, ihht standarden NEK-EN Ofte må hele layouten for komponentplassering og kabeltrekking forfines for å oppfylle kravene. Et produkt som ikke oppfyller kravene kan forårsake problemer i anlegget ved at andre elektriske systemer påvirkes negativt. Henvisningsarmaturer (markeringslys) For henvisningsarmaturer gjelder det spesielle regler og forskrifter. Disse er gjengitt i produktstandarden NEK-EN Det er viktig at det finnes tydelige henvisninger for å lede personer ut i tilfelle spenningsbortfall eller hvis det oppstår behov av andre grunner. Distinkte og lettfattelige henvisningsskilt plasseres på strategiske steder. Det forekommer i hovedsak to ulike typer henvisningsarmaturer, gjennomlyste eller belyste. Det gjennomlyste skiltet anses lettere å skille ut. Derfor er den tillatte maksimale leseavstanden dobbelt så lang for et gjennomlyst skilt som for et belyst, se figur. Maksimal leseavstand oppnås med formelen d = s x p, der d er betraktningsavstand, p er piktogrammets (skiltets) høyde, s er en konstant: 100 for belyst skilt, 200 for gjennomlyst skilt. 5

6 Ulike nødlyssystemer 6 Desentralisert eller sentralisert system? Det er ikke alltid gitt på forhånd hvilket nødlyssystem man skal velge. I NEK-EN er det stilt strenge krav til inspeksjon, kontroll og test av nødlysanlegget. Dette er arbeidskrevende og kostbart, med mindre man velger et optimalt anlegg gjennom kostnadsanalyse hvor drift og vedlikehold er hensyntatt. Fremfor alt styres valget av hvordan lokalene ser ut, i hvilken omgivelsestemperatur nødbelysningen opererer og hvor høyt den sitter. Valget styres også av hvilken type produkter som er planlagt for nødlyset. Ved store anlegg bør man velge overvåkede systemer. Mulighet for overvåking ned på armaturnivå vil forenkle driften og sikkerheten på nødlysanlegget. Mer om dette i eget kapittel Beskrivelse av ulike lokaler i et bygg, hvilket system som kan være egnet osv. 1. Smal rømningsvei En smal rømningsvei er en rømningsvei som er smalere enn 2m. Den planlegges ihht. forutsetningene i NS-EN Retningsforandringer skal markeres tydelig. Både desentraliserte og sentraliserte systemer kan brukes. Lysplanlegging med tre eksempler er beskrevet på s Bred rømningsvei En bred rømningsvei planlegges som to eller flere smale rømningsveier ved siden av hverandre. Lysplanlegging med to eksempler er beskrevet på s Åpent kontor / Antipanikkbelysning Et åpent kontor planlegges som en antipanikkflate iht forutsetningene i NS-EN Både desentraliserte og sentraliserte systemer kan brukes. Lysplanlegging med to eksempler er beskrevet på s Forsamlingssal/kino En forsamlingssal planlegges som en antipanikk-område beskrevet i NS-EN I en kino må det bl.a. tas spesielt hensyn til trappetrinn. Både sentraliserte og desentraliserte systemer kan brukes, men i en kino kan et sentralisert system være å foretrekke ettersom takhøyden som oftest er noe høyere. Lysplanlegging med to eksempler er beskrevet på s Parkeringsplan Et P-plan planlegges som en antipanikk-område ihht. forutsetningene i NS-EN Temperaturen er ofte lav i de kalde månedene. Dette faktum gjør at sentraliserte systemer er å foretrekke. Lysplanlegging beskrives på s Utendørs Når rømningsveiene leder ut i det fri, skal det være belysning utenfor respektive dør i henhold til NS-EN Forutsetningene i de kalde månedene gjør at et sentralisert system er å foretrekke til denne tillempingen. 6

7 Ulemper: Relativt lavt lysutbytte i nøddrift (~5 25 % av nom. lumenverdi). Arbeidet med å bytte batterier kan være tidkrevende i store anlegg. Tidkrevende å kontrollere systemet manuelt (hvis selvtest ikke finnes/er valgt). På større anlegg er konsekvensen høyere driftskostnader Fungerer ikke i kalde miljøer. Desentraliserte systemer Fordeler: Lokal sikkerhet blir svært høy ettersom hver nødlysarmatur har egen innebygd reservekraft. Det er enkelt å bygge ut/komplettere systemet. Med et velfungerende selvtestsystem er det enkelt å overvåke funksjonen til de kritiske komponentene (lyskilder og batterier). Sentraliserte systemer Fordeler: Få steder å utføre batteribytte på. Høyt lysutbytte ved nøddrift (~ % av nominell lumenverdi). Enkelt å overvåke den sentrale delen. Lettere å oppnå et estetisk pent belysningsanlegg. Kan også brukes til armaturer som er plassert svalt. Lavere driftskostnader Ulemper: En feil i sentralen kan legge store flater i mørke. Installasjonen blir mer kompleks. Brannbeskyttet installasjon eller kabel kan kreves. Sentral må overvåkes manuelt alt. via en form for overvåkingssystem. (Brukes nesten aldri i Norge) 7

8 Desentraliserte nødlyssystemer I et desentralisert nødlyssystem er reservekraften lokalt plassert direkte ved brukspunktene. Dette betyr i klartekst at hver nødlysenhet er utstyrt med en nødlyselektronikk og et oppladbart batteri. Fordelen med et slikt system er at nødlysarmaturene er uavhengige av hverandre, og der kreves heller ingen kompliserte installasjoner som f.eks. bruk av brannbeskyttet kabel. En ulempe er naturligvis at vedlikeholdskostnaden er noe høyere, ettersom det kreves service på flere steder i stedet for bare en sentralt plassert enhet. Prinsippet for en desentralisert (selvforsynt) nødlysarmatur er å koble en enhet for nødlyselektronikk mellom ordinær forkobling og lyskilde. Den består av en drivenhet for lyskilden, en omkobler mellom normal- og nøddrift samt en batterilader. Delene er bygd sammen i en enhet. Ved normaldrift når nettet er tilgjengelig, drives lyskilden av den ordinære forkoblingen, og nødlyselektronikkens arbeid består da av å sørge for at batteriet er ordentlig ladet. Ved nøddrift, spenningsbortfall, kobles den ordinære forkoblingen automatisk fra kretsen, og driften av lyskilden overtas av nødlyselektronikken. Når nettet er tilbake, kobles kretsen automatisk tilbake til normalstilling. Med moderne elektronikk skjer denne omkoblingen med en kort forsinkelse (0,5 s) for at HFforkoblingen ikke skal få spenning før lampekretsen har rukket å bli 100 % tilbakestilt. Skjer omkoblingen for raskt, kan HF-forkoblingens overvåkingskrets rekke å detektere at lysrørkretsen er defekt og gå i stand-by-stilling for å beskytte seg. Fagerhult kan levere nødbelysningsarmaturer i ulike utførelser til desentraliserte systemer: 1. Utstyrt med innebygd emled (se separat avsnitt). 2. Grunnversjon uten selvtest. 3. Med integrert selvtest i ulike utførelser, Autotest IV, se separat avsnitt. Innebygd nødlysfunksjon kan fås i de fleste av våre HFarmaturer. Ettersom visse nødlyskomponenter, eksempelvis batterier, er temperaturfølsomme, kan den fysiske løsningen for respektive armatur variere. Visse lysarmaturer krever at enten batteriet eller såvel batteriet som nødlyselektronikken flyttes ut fra armaturen og plasseres i en Anm. Engelske betegnelser som forekommer som beskrivelse av funksjon. Non-Maintained Lyskilde for nødlys lyser kun ved nøddrift. Maintained Lyskilde for nødlys er hele tiden i drift. Combined Maintained Lyskilde for nødlys kan ved normaldrift så vel tennes som slukkes. separat boks (hhv. batteri- og nødlysboks). En nødlysboks med elektronikk kan av funksjonsårsaker ikke plasseres 230 V lenger unna armaturen enn 0,5m. Dette skyldes at lederne da blir for lange, hvilket påvirker HF-forkoblingens funksjon eller umuliggjør drift i nødlysstilling. 230 V Batteriboks kan derimot plasseres inntil 1m fra armaturen. Avstanden må ikke være større enn 1m pga kravene i aktuell produktstandard (EN ). En desentralisert nødbelysningsarmatur skal normalt 230 V kobles til nettet med en 4-leder (jord, null, ladefase og tenningsfase). Slik tilkobling innebærer at armaturen kan slås på/av som normalt og at nødlysfunksjonen automatisk trer i funksjon ved spenningsbortfall. Lade- og tenningsfase skal alltid komme fra samme gruppesikring. Hvis en nødbelysningsarmatur bare skal være tent ved nøddrift eller hvis armaturen skal lyse konstant, er det tilstrekkelig med 3-leder. Velger man en variant for sentral overvåking, må det kobles til ytterligere to ledere. Selv disse lederne skal være isolert for 230 V og installasjonsmessig ses som en 230 V installasjon. Desentraliserte nødlysarmaturer, dvs. armaturer med innebygd eller nært plassert nødlyselektronikk og batteri, egner seg til bruk i lokaler med normal romtemperatur. Visse lyskilder kan imidlertid fungere ved noe lavere temperaturer, eksempelvis lysdioder type emled. Begrensningen er dels at en kald lyskilde er svært vanskelig å tenne med redusert nødlyseffekt, dels at batterikapasiteten synker ved lavere omgivelsestemperatur, hvilket kan innebære at energien for å sette systemet i nøddriftstilling helt mangler. Ved svært lave temperaturer er det dessuten risiko for at batteriet ganske enkelt fryser i stykker. I mange tilfeller kan det være lurt å kombinere desentraliserte armaturer innendørs og sentraliserte armaturer utendørs, eksempelvis utenfor rømningsdører der det også er krav til nødbelysning. Henvisningsskilt er normalt maintained. Standardarmaturer komplettert med nødlysfunksjon er combined maintained, men alle tre stillinger kan velges i forbindelse med installasjon. 8

9 Sentraliserte nødlyssystemer Et sentralisert nødlyssystem består av et sentralt reservekraftaggregat som trer inn ved spenningsbortfall. Til aggregatet kobles deler av den ordinære belysningen eller spesielt tiltenkt nødbelysning, f.eks. emled-sc. I lokaler med høyt plasserte armaturer er et sentralt nødlyssystem som oftest å foretrekke. I en desentralisert løsning er lumenverdien som oftest ikke tilstrekkelig høy, ettersom lyskilden i et slikt system drives med sterkt redusert effekt. Med sentral løsning får man nærmest samme lumenverdi ved nøddrift som ved normaldrift, og dessuten unngås risikoen for kronglete batteribytter. Selv i høyrisikoområder, der høyere belysningsstyrker er aktuelle, fungerer et sentralt nødlyssystem som oftest bedre enn et desentralisert. Sentraliserte nødlyssystemer fungerer også godt i kalde lokaler eller utendørs, forutsatt at den sentrale nødlysenheten plasseres i normal romtemperatur (innendørs). Visse lyskilder egner seg imidlertid ikke for nødlysdrift. 9

10 Smal rømningsvei Rømningsveier opp til 2m bredde krever en horisontal belysning på minst 1 lux langs senterlinjen. På minst halve bredden skal det laveste belysningsnivået være 0,5 lux. Forholdet mellom høyeste og laveste belysningsstyrke skal være høyst 40:1. I belysningsplanleggingen kan man definere en randsone for beregningen avhengig av skygger og hindringer i form av bokhyller, møbler osv. I eksempelvis en korridor behøver man ikke å angi noen verdier i dette området, og belysningsnivået kan planlegges så lavt som til 0 lux. Planleggingen viser at vi får minst 1 lux i midten av rømningsveien (senterlinje), hvilket stemmer overens med kravene i NS-EN Ved planleggingen av nødbelysningen må beregningsnettet defineres til 0,2 m mellom hvert beregningspunkt. Pleiad Compact G2 1x18 W c/c 5,0 m 5 lux 3 5 lux 2 3 lux 1,5 2 lux randsone emled-s c/c 5,6 m 1,5 lux 1 1,5 lux 0,5 1 lux randsone Korridorbredde 2,0 m, monteringshøyde armaturer 2,7 m. emled-s2 c/c 8,0 m 5 lux 3 5 lux 2 3 lux 1,5 2 lux 1 1,5 lux randsone Isoluxdiagrammet viser et utsnitt av korridoren. 1,0 m 2,0 m 10

11 Bred rømningsvei Bredere rømningsveier behandles helst som flere max. 2m brede rømningsveier lagt parallelt, alle med kravet 1 lux i senterlinjen og minst 0,5 lux som laveste belysningsstyrke. Alternativt kan en bredere rømningsvei behandles som en åpen flate og utstyres med antipanikkbelysning, der kravet er 0,5 lux og forholdet mellom høyeste og laveste belysningsstyrke høyst får være 40:1. Se avsnittet om åpne flater. Planleggingen viser at vi får minst 1 lux i midten av hver rømningsvei, hvilket stemmer overens med kravene i NS-EN Ved planleggingen av nødbelysningen må beregningsnettet defineres til 0,2 m mellom hvert beregningspunkt. Pleiad Compact G2 1x18 W c/c 4,8 m 7 lux 5 7 lux 3 5 lux 2 3 lux randsone emled-s c/c 5,6 m Korridorbredde 3,6 m, monteringshøyde armaturer 2,7 m. 3 lux 2 3 lux 1 2 lux randsone Isoluxdiagrammet viser et utsnitt av korridoren. 1,0 m 1,0 m 3,6 m 11

12 Åpne flater antipanikk Indigo Combo 2x24 W I en åpen kontorflate kan nødbelysningen planlegges ihht kravene for antipanikkbelysning. Der kreves det en horisontal belysningsstyrke på minst 0,5 lux på gulvnivå, der forholdet mellom høyeste og laveste belysningsstyrke får være høyst 40:1. Randsonen 0,5 m ut fra vegg er unntatt og omfattes ikke av kravene verken for belysningsstyrke eller for jevnhet. Den øverste skissen viser nødlyset integrert i allmennbelysningen. Fire av lokalets 28 stk. Indigo er utstyrt med nødlys. Den nederste skissen viser belysningsnivåene når fire emled-s2 brukes for å ta seg av nødlysbelysningen. emled-s2 er en desentralisert enhet som bare er ment til bruk som ledelys. 4 lux 3 4 lux 2 3 lux 1 2 lux 0,5 1 lux randsone emled-s2 2 3 lux 1,5 2 lux 1 1,5 lux 0,5 1 lux randsone Romstørrelse 10,0 x 12,0 m, monteringshøyde armaturer 3,1 m. 12

13 Åpne flater antipanikk MultiFive Beta 3x14 W Skissene viser et forholdsvis vanlig konferanselokale. Nødlyset i lokalet planlegges ihht kravene for en åpen flate i standarden NS-EN For den åpne flaten er kravet 0,5 lux på gulvet, der forholdet mellom høyeste og laveste belysningsstyrke høyst får være 40:1. Randsonen 0,5 m ut fra vegg er unntatt og omfattes ikke av kravene verken for belysningsstyrke eller for jevnhet. Her vises forslag til to ulike nødlysløsninger. Den øverste skissen viser nødbelysningen integrert i seks av totalt tjue armaturer som brukes for å belyse lokalet i normal drift. Belysningsnivåene gjelder nødlysdrift. Den nederste skissen viser belysningsnivåene når fire emled-s brukes. emled-s er en enhet som bare er ment til bruk som ledelys. I forsamlingslokaler som også kan brukes som kino må belysningen på trappetrinn spesielt tas hensyn til. Både sentraliserte og desentraliserte nødlyssystemer egner seg til bruk i et forsamlingslokale. Ved bruk som kino kan imidlertid en sentralisert løsning være å foretrekke, da disse lokalene ofte har noe større takhøyde og en desentralisert løsning derfor kan være litt vanskeligere å vedlikeholde. emled-s 4 lux 3 4 lux 2 3 lux 1 2 lux randsone 1 lux 0,75 1 lux 0,5 0,75 lux randsone Romstørrelse 9,6 x 12,0 m, monteringshøyde armaturer 3,5 m. 13

14 Åpne flater antipanikk En gymnastikksal sorterer også under begrepet åpen flate med krav om 0,5 lux på gulvet, der forholdet mellom høyeste og laveste belysningsstyrke høyst får være 40:1. Randsonen defineres som flaten fra veggen og 0,5 m inn i rommet. I en gymnastikksal er nødlys integrert i allmennbelysningen å foretrekke på grunn av takhøyden. Her brukes fire av 58 stk. Excis-armaturer (4x49 W) til nødlys. På grunn av takhøyden bør et sentralisert nødlyssystem overveies ettersom armaturens tilgjengelighet vanskeliggjøres av montasjehøyden. Belysningsnivåene i diagrammet under gjelder nødlysdrift. randsone 1,5 2 lux 2 5 lux 5 10 lux lux 30 lux Romstørrelse 42,0 x 22,0 m, monteringshøyde armaturer 7,0 m. 14

15 P-plan Selv et P-plan må nødlysplanlegges. En slik flate defineres fortrinnsvis som en antipanikkflate. For en antipanikkflate er kravet 0,5 lux på gulvet, der forholdet mellom høyeste og laveste belysningsstyrke høyst får være 40:1. Omgivelsestemperaturen avhenger av årstid, og med et desentralisert system er risikoen stor for et betraktelig batteriutfall i den kalde årstiden. Derfor er det lurt å planlegge en parkeringsflate med sentralisert løsning. Til nødlyset på P-planet brukes AllFive 1x28 W. randsone 1,5 2 lux 2 5 lux 5 10 lux lux 30lux Romstørrelse 70,0 x 29,0 m, monteringshøyde armaturer 2,7 m. 15

16 Høyrisikoområder Høyrisikoområdet krever betydelig mer lys i nøddrift enn rømningsveier og antipanikkflater. Kravet er minst 15 lux eller 10% av den belysningsstyrke som normalt kreves for stedet, og forholdet mellom høyeste og laveste belysningsstyrke skal være høyst 10:1. Kreves det 1500 lux ved normaldrift på referanseplanet, så skal belysningsstyrken være minst 150 lux i nøddrift. Grunnen til at kravene er relativt høye for dette området er at farlige prosesser, eksempelvis prosesser med industriroboter, må kunne slås av på en korrekt måte før redningspersonell kan gå inn i området. En nødlysløsning for et høyrisikoområde kan normalt sett ikke løses med et desentralisert system. Det kreves som regel et sentralt system for å få tilstrekkelig belysningsstyrke innen området. I planleggingen benyttes Inducon 2x49 W middelstrålende. randsone 4,5 10 lux lux lux lux 100 lux Romstørrelse 40,0 x 25,0 m, monteringshøyde armaturer 6,0 m. 16

17 Selvtest NEK-EN autotest IV Standarden NEK-EN angir minstekrav til hvordan et automatisk testsystem skal fungere. Selvtestsystemet Autotest IV, som vi kan tilby i de fleste produkter, oppfyller kravene i denne standarden. Autotest IV-systemet bygger på desentralisert intelligens, dvs. nødlysenhetene i systemet fungerer helt uavhengig av så vel hverandre som av et sentralt overvåkende system. Selvtestenhetene kan imidlertid i utførelse med potensialfri kontakt kobles til et sentralt overvåkingssystem. For også å kunne styre/kontrollere når tester utføres, anbefales enheter utstyrt med DALI-grensesnitt. Automatiske tester som utføres Systemet kontrolleres at: tilkoblet nettspenning finnes. batteriet er koblet til elektronikkenheten. batteriet har tilstrekkelig kapasitet. ladingen av batteriet fungerer. lyskilden for nødlysdrift er hel. elektronikkdelen fungerer som den skal og at selve nødlyskretsen er intakt. Installasjonstest Ettersom det er svært viktig at et nødlyssystem installeres korrekt, krever standarden NEK-EN at en installasjonstest utføres. Dette er for at eieren av et nytt nødlysanlegg skal være helt forvisset om at alt er korrekt når installeringen er gjennomført. Autotest IV utfører automatisk denne testen så snart systemet er koblet til nettet og batteriet er fulladet, hvilket skjer etter 24 timer. Ved testen settes anlegget i nødlysdrift i dets fulle angitte driftstid, dvs. 1 alt. 3 timer avhengig av produktvalg. Deretter gjenopplades batteriet i 24 timer. Når så denne prosessen er gjennomført og ingen feil er indikert, kan anlegget anses som satt i drift. Månedstest Årlig test Den årlige testen utføres som installasjonstesten. Det er svært viktig at denne testen gjennomføres, ettersom så vel lyskilder som batterier eldes. Det er ved denne testen man normalt oppdager eventuelle behov for vedlikehold av nødlysanlegget. Visning av status indikatordiode Nødlysproduktene er utstyrt med en tofarget lysdiode som avhengig av aktuell status veksler mellom hhv. grønt og rødt lys. Lysdioden indikerer status i henhold til tabell. Indikasjon av feil skjer også via et innebygd akustisk signal hvert 35. minutt (utkoblet ved DALI-tilkobling). Hver måned utføres en kortere funksjonstest. Denne testen varer i 30 sekunder. Hvis man ønsker det, kan en månedstest initieres manuelt ved at nettspenningen brytes to ganger innen fem sek. eller via en DALI-kommando (hvis det er mulig). Status Normaldrift Installasjons- alt. årlig test pågår Måneds- alt funksjonstest pågår Kort blink hvert 10. sekund Langsomt blinkende (0,5 Hz) Raskt blinkende (2,5 Hz) Defekt batterifunksjon Defekt lyskilde 17

18 Hvis systemet dessuten bygger på bruk av potensialfri kontakt eller DALI-kommunikasjon, fås det også en alarm i det overvåkende systemet. Feilindikering blir værende til feilen er utbedret. Tilbakestilling reset av selvtestsystem Når feilen er utbedret, må testsystemet tilbakestilles til normalstilling ved at nettspenningen brytes to ganger i løpet av fem sekunder. Deretter skjer det automatisk en kort funksjonstest. Systemet kan selvfølgelig også tilbakestilles via en DALI-kommando, og da skal ikke nettet brytes. Ulike varianter av selvtestsystem Autotest IV tilbys i tre ulike versjoner. System uten kommunikasjon Passer bra hvis systemet er lite. Tester utføres automatisk, men krever manuell overvåking. Enveiskommunikasjon potensialfri kontakt Mulighet for å koble til et eksternt overvåkingssystem via en potensialfri alarmkontakt. Kontakten er i normalstilling lukket (NC). Systemet utfører testene etter en egen innebygd kalender. Toveiskommunikasjon DALI Kommunikasjon via DALI-protokoll. Systemet kobles enten til et separat DALI-panel (eksempelvis e-touchbox), til en sentral PC koblet til e-touchpanel eller til et større system (eksempelvis windim@net). Hver nødlysarmatur får i et DALI-system en egen unik adresse, hvilket innebærer at man enkelt kan identifisere/navngi en tilkoblet enhet. Man kan også gruppere tilkoblede enheter, hvilket muliggjør at en selektert test av visse nødlysarmaturer, eksempelvis i en spesiell korridor, kan utføres. Bygget behøver ikke i slike tilfeller å være tømt i forbindelse med testen. DALI-systemet kommuniserer toveis, hvilket innebærer, i motsetning til system bygd opp på potensialfri kontakt, at feilårsaken synes i det overvåkende systemet. Det går også an å initiere funksjonstest via DALI samt tilbakestille testsystemet. Tester gjennomføres etter egen innebygd kalender i nødlysenhetene eller til tidspunkter som angis i det overvåkende systemet. Overvåkingssystem utkoblet ikke tilkoblet Legg merke til at nødlysenhetene ment for ekstern overvåking via potensialfri kontakt eller via DALI ikke er avhengig av at et overvåkende system tilkobles eller fungerer. Nødvendige tester gjennomføres likevel etter nødlysaggregatets egen innebygde kalender. Dette gjelder også for DALI-versjon. L1 L2 N DALI /pot. fri 1 Nødlyssarmatur 2 emled-s3 3 Generelt koblingsskjema for nødlysbelysning 1. Nødlysarmatur som fungerer som en vanlig tent/ slukket armatur i normal drift og for nødbelysning i nøddrift. 2. emled-s3 som drives kun i nøddrift. 3. Henvisningsskilt for kontinuerlig drift. 18

19 MCB L1 L2 N DALI 1 DALI 2 Markert del i større skala fra fig. 1. Indigo Combo 2x24 W L1 L2 N Nødlys- -armatur DALI 1 DALI 2 4 lux 3 4 lux 2 3 lux 1 2 lux 0,5 1 lux randsone fig. 1. Eksempel på et desentralisert system med overvåking Til nettspenning brukes et 4-ledersystem der L1 brukes for å slå av eller på armaturene via f.eks. en bryter. L2 er den faste ladefasen som går med til vedlikeholdslade batteriene i nødlysarmaturene. Legg merke til at L1 og L2 må tilhøre samme gruppesikring. Nødlysarmaturene er således utstyrt med et 4-polet koblingsstykke for nettspenning. Den overvåkede sløyfen kan være basert på DALI-kommunikasjon (billedeksempel) eller via potensialfrie kontakter. For å redusere antallet ledninger og utvide antallet enheter som kan kobles til et overvåkende system, kan nødlysarmaturenes potensialfrie kontakter med fordel kobles i serie i stedet for parallelt. det er imidlertid viktig å påse at sløyfene ikke blir for lange eller at det kobles til for mange enheter i hver sløyfe. Dette er fordi det overvåkende systemet kan få problemer med å detektere om sløyfen er hel eller brutt. Resistansen i normalstilling kan bli for høy i lange sløyfer, sløyfen kan da detekteres som om den er åpen, med risiko for at det oppstår falsk alarm. 19

20 Drift og lyskilde, desentraliserte systemer Lyskilden, som oftest et lysrør, drives ved nødlysdrift av nødlysaggregatet i stedet for av ordinær forkobling. Nødlysaggregatet er dermed innkoblet mellom ordinær forkobling og lyskilden, og ved strømbortfall eller test kobler det automatisk om til nødlysdrift. For at lysrørets levetid ikke skal forkortes på grunn av driften i nødlys, og for at systemet skal opptre stabilt, eksempelvis ved de tester som skal utføres eller ved spenningsbortfall, er det viktig at nødlysaggregatet er tilpasset så vel den tilkoblede lyskilden som den ordinære forkoblingen. Nødlysdriften skjer ved redusert lyskildeeffekt, vanligvis mellom 5 og 30 % av normal effekt. Dette stiller store krav til nødlysaggregatets måte å drive lyskilden på. Feilaktig drift kan medføre at lysrøret slites ut etter bare én gangs bruk. Når nettspenningen vender tilbake, vil ikke røret tennes på ny ettersom den ordinære HF-reaktoren vil detektere at lysrøret er defekt. Med et godt tilpasset nødlysaggregat elimineres problemet. HF-tilpassede nødlysaggregat er dessuten utstyrt med et forsinkelsesrelé for strømtilføsrelen til HF-reaktoren. Åraken til at HF-reaktoren skal strømforsynes via nødlysaggregatet, er å sikre at lampekretsen mellom HF-reaktor og lyskilde rekker å bli tilbakestilt til normalstilling før HF-reaktoren igjen får tilbake nettspenning. Er det ingen forsinkelsesfunksjon, er det risiko for at HF-reaktoren detekterer lampekretsen som defekt og går i såkalt stand-by-stilling for å beskytte elektronikken. Kompaktlysrør amalgam samt T5-lyskilder Kompaktlysrør med amalgamteknikk og T5-lyskilder er utviklet for å gi sin høyeste lumenverdi ved en høyere omgivelsestemperatur enn lyskilder av kvikksølvtype. Kompaktlyskilder med amalgam brukes fremfor alt i downlights. Amalgamlyskildens konstruksjon krever spesielt tilpasset nødlyselektronikk. En kald amalgamlyskilde trenger, til den er tilstrekkelig oppvarmet, forhøyet effekt, en såkalt boost. Etter et minutts tid kan effekten reduseres til normalt nivå. Likedan kreves det at temperaturen til lysrørkatodene holdes oppe på et akseptabelt nivå. Det skjer ved at nødlyselektronikken regulerer strømmen som går gjennom katodene. Å drive en amalgamlyskilde uten denne teknikken innebærer både en dramatisk forkortet levetid samt at lumenverdien i nødlysdrift ikke oppnår akseptabelt og anvendelig nivå. Nødlyselektronikk for amalgamlyskilder passer også til å drive lyskilder av kvikksølvtype. T5-lysrøret har en konstruksjon som, sammenliknet med T8-lysrør, krever en bedre kontroll av hvordan lyskilden drives og tennes. For at slitasjen av lyskilden skal minimeres, må nødlyselektronikken være utstyrt med funksjon som forvarmer lysrørelektrodene og som overvåker at lyskilden drives innen sine spesifikasjoner. Enklere nødlysenheter som er tilgjengelige på markedet mangler som oftest disse funksjonene helt. Forkobling normaldrift Ettersom HF-reaktorer har så mange fordeler sammenliknet med konvensjonelle, bl.a. direktestart og lavere temperatur på batteriet, tilbys ikke nødlysarmaturer med konvensjonelle reaktorer. Lysarmaturer til sentraliserte systemer Til sentraliserte systemer må man bruke lysarmaturer som er tilpasset den spenning og kurveform som den sentrale nødlysenheten genererer i nøddrift. Vanligvis forekommer V AC eller tilsvarende DC-spenning, og de fleste lysarmaturer med HF-reaktor kan kobles til et slikt anlegg. Det må imidlertid utføres kontroll før armaturene spenningssettes. 20

21 HF-reaktor Bryterledn. (L) Nødlysenhet Kont. lading (N) Batteri Skjematisk oppbygging av en desentralisert nødlysarmatur. I sentrale system får man ikke bruke lyskilder med innebygde tennere, eksempelvis 2-stifts kompaktlysrør. Man får heller ikke bruke armaturer med eksterne tennere hvis ikke disse er av elektronisk type og dessuten er beskyttet mot tap. Hvis tenneren fjernes, faller hele nødlysfunksjonen. Konvensjonelle tennere greier ikke kravene til omkoblingstid på maks. 0,5 s fra normal- til nødlysdrift. Til sentrale system anbefaler vi kun lysarmaturer utstyrt med enten HF-reaktor eller LED - (glødelamper eller halogenlyskilder kan brukes om de er sikret mot kortslutning). Batteritype I nødlysarmaturer brukes det, med svært få unntak, batterier av type NiCd eller NiMH. Batterier av type NiCd skal pga. miljøbelastningen ikke brukes hvis det ikke er absolutt nødvendig for nødlysfunksjonen. I en rekke land er det dessuten miljøavgift på NiCd. En viktig forskjell mellom NiCd og NiMH er at NiMH er mer følsomme for høyere temperaturer. Dette innebærer at visse produkter bare kan tilbys med NiCd-batteri. Det finnes imidlertid alternative løsninger for å kunne redusere bruken av NiCd. Et belysningsanlegg der man ønsker integrert nødlysfunksjon i visse av armaturene, og der armaturene av temperaturgrunner krever NiCd-batterier, kan erstattes med et anlegg basert på kombinasjonen standardarmaturer og et separat nødlyssystem emled der batteriene er av Lyskilde NiMH-type. Et slikt systemvalg reduserer ikke bare bruken av miljøbelastende stoffer, men innebærer som oftest et bedre belysningsanlegg, et enklere og billigere vedlikehold samt en høyere personsikkerhet. Alt dette fås til en likeverdig eller t.o.m. redusert totalkostnad. Batterilading For å optimere batteriets levetid, må ladingen skje på en måte tilpasset batteritypen. Ved feil lading kan batteriet svært raskt miste sin evne til å lagre energi. Mer moderne batterier av NiMH-type kan ikke lades korrekt av nødlysenheter tilpasset NiCd-batterier. Et fulladet batteri krever også riktig form for vedlikeholdslading. Moderne nødlyselektronikk går ved fulladet batteri over til pulslading. Denne formen for vedlikeholdslading er svært positiv for batteriets levetid. Bytte av batterier Normal levetid for et batteri er minst fire år. dette forutsetter imidlertid at produktet brukes på en riktig måte og at angitte tester utføres. Batterier av type NiCd må trimmes for å kunne holde tilstrekkelig lagringskapasitet. Trimmen som fås ved årlig test er tilstrekkelig. Batteri skal byttes så snart nøddriften er blitt for kort. Våre nødlysprodukter er konstruert for enkleste mulige bytte av batterier. Et batteribytte skal om mulig kunne utføres uten at armaturen må tas ned. Smarte løsninger som separate batterirom utstyrt med batteriluker forenkler batteribyttet betraktelig. Dette er viktig, ettersom vedlikeholdskostnaden ellers blir unødig høy. 21

22 Lysutbytte i nøddrift, BLF Lysutbyttet i nøddrift angis som BLF (Ballast Lumen Factor). Alt etter valg av lyskilde, nødlyselektronikk samt tilhørende batteri fås BLF til ulike kombinasjoner. BLF ligger vanligvis innen intervallet 0,05 0,30, dvs. lyskilden lyser i nøddrift med mellom 5 30 % av sin nominelle lumenverdi. I et nødlysanlegg er ikke høyt BLF det viktigste. Det viktige er at man oppnår tilstrekkelig belysningsstyrke og god jevnhet. Et anlegg bestående av produkter med svært høyt BLF kan skape problemer med jevnheten i belysningsstyrke. Derfor kan eksempelvis en svært sterk lyskilde plassert i en rømningsvei skape problemer, ettersom belysningsstyrken på gulvet blir ekstremt ujevn, en situasjon som øyet har problemer med å tilpasse seg etter. Armaturkonstruksjon levetid elektronikk En nødlyselektronikk er konstruksjonsmessig svært lik en standard HF-reaktor. Elektronikk er bl.a. følsom for høye temperaturer. Når vi utvikler nødlysarmaturer, tillemper vi samme policy som for produkter med annen form for elektronikk. Vi skal ha en margin på 5 C til elektronikkfabrikantens angitte referansetemperatur, tc, som tilsvarer timers levetid med maksimalt 10 % bortfall. Temperaturen og øvrig el-sikkerhet kontrolleres av vårt autoriserte lyslaboratorium. Les mer om vår policy for levetid i vår hovedkatalog. Eksempler på BLF for et antall lyskilder av lysrørtype Lyskilde BLF (i %) 28 W T W T W T W FSM-E W FSM-E W FSQ-E W FSQ-E W T W T8 8 22

23 23

24 Vedlikehold og feilsøking av nødlyssystemer Et nødlyssystem kan, i likhet med alle andre former for elektrisk utstyr og systemer, av ulike årsaker fungere feil eller ikke fungere i det hele tatt. De fleste feil i et nødlyssystem kan tilskrives en defekt lyskilde, et utladet batteri eller en defekt eller forandret installasjon. Et selvtestsystem gir automatisk detektering av de fleste feil som kan forekomme, og på den måten kan sikkerheten alltid holdes på et høyt nivå. Under gjengir vi de vanligste feilene og hvordan de som oftest kan utbedres. Feilsøking sentraliserte nødlysarmaturer Ved overvåkede systemer sjekkes status på sentral først. Der avleses evt. feil i sentral eller ute på anlegget. Ved feil ute på anlegget eller ved bruk av små sentraler uten spesifikk informasjon gjøres følgende: Hvis lyskilden ikke tennes eller armaturen ikke for later standbystilling: Kontroller at armaturen er spenningssatt. Kontroller at lyskilden er hel. Kontroller at nettspenningen ikke er for lav. Vær klar over at kontinuerlig drift med underspenning kan skade HF-reaktoren. I kulde kan komponentenes egenskaper påvirkes så mye at HF-reaktoren ikke fungerer pålitelig. Dette påvirker med all sikkerhet evnen til å tenne lyskilden, alternativt går HF-reaktoren direkte over i standbystilling. For å verifisere, kontroller armaturens funksjon i romtemperatur. Hvis lyskilden blinker, ikke tennes eller slukker tilfeldig: Lyskilden i armaturen har feil effekt. Overspenning kan fremkalle dette fenomenet. Mål armaturens nettspenning. En av lederne er koblet fra eller sitter løst. Kontroller armaturens tilkoblinger. Hvis lysrørets katoder gløder, men ikke tenner: Nettspenningen er for lav. Mål armaturens nettspenning. Lysrøret i armaturen har feil effekt. Feilsøking desentraliserte nødlysarmaturer Hvis produktet ikke fungerer ved nyinstallasjon, er de vanligste feilene som forekommer: Lyskilden fungerer i normaldrift, men ikke ved nøddrift: Batteriet er ikke tilkoblet ladeenheten. Batteriet skal alltid tilkobles før produktet tilføres spenning. Fast ladefase er ikke riktig tilkoblet. For at batteriet skal kunne lades korrekt, må en fast fase kobles til punkt merket Lladd alt. Lunswitched. Kontroller deretter at indikatordioden for batteriladingen lyser. Lyskilden er defekt. selv en helt ny lyskilde kan være defekt. Bytt lyskilde. Lyskilden fungerer ikke ved normaldrift, bare ved nøddrift: Fase for tennning/slukking ikke riktig tilkoblet. Denne fasen må tilhøre samme gruppesikring som den faste ladefasen. HF-reaktoren er defekt, alt. det er feil i koblingen til lysrørkretsen. Kontroller samtlige tilkoblingspunkter i armaturen. En ledning kan ha løsnet under transport. For en to-rørs armatur mangler det ene lysrøret, eller så er dette lysrøret defekt. HF-reaktoren går da over i standbystilling. Eldre anlegg De vanligste feilene som forekommer, er: Lyskilden for nødlysdrift er defekt eller svært slitt. Dette forekommer kun på produkter der lyskildene brukes til både normal- og nøddrift. Problemet kan naturligvis også forekomme ellers, men da er problemet i hovedsak at lyskilden mangler eller er ødelagt. Bytt ut defekt lyskilde. Batteriet er defekt. Feilen oppdages vanligvis ved den årlige testen pga at nøddriftstid ikke overholdes. I et anlegg som regelmessig testes og som består av produkter som er optimalt konstruert, har batteriet en levetid på minst 4 år - som regel lengre. Testes aldri anlegget medfører det redusert levetid for batteriene - batteriene lades aldri helt ut. Ved problemer med for kort nøddriftstid skal batteriet byttes. Kontakt leverandøren for å få riktig batteri. Feil batteri kan ødelegge ladeenheten (aggregatet). Hvis lysrørets ender mørkner eller katodene blinker: Kontroller at lysrørene er hele. 24

25 emled emled fås som stand-alone-enhet i flere ulike utførelser. emled-s, -s2, -s3 og -sc der en og samme enhet brukes til både utenpåliggende og innfelt montasje. emled-μ er for innfelt montasje der bare delen med lysdiode er synlig i taket; forkobling og batteri ligger skjult over tak. Ved strømbrudd drives emled-s, -s2, -s3 og - μ av innebygde batterier og emled-sc av et sentralt tilkoblet nødlyssystem. normaldrift og nødlysdrift, er det risiko for at lyskilden er blitt utbrent og har sluttet å fungere når krisesituasjonen oppstår. emled fås også som en integrert løsning i mange av Fagerhults armaturer. Komponentene lysdiode, elektronikk og batteri krever lite plass og forstyrrer derfor ikke armaturens opprinnelige design. Tidligere har det vært problemer med å bruke armaturer kun for opp-lys som nødlysarmaturer og armaturer med visse lyskilder, f.eks. metallhalogen. Med en integrert emled er det også å få disse med nødlys, forutsatt at deres komponenter får plass. Den integrerte løsningen kan naturligvis også brukes i T5-armaturer der en konvensjonell løsning ellers er vanlig. Økt personsikkerhet emled integrert i armatur. Vi kan levere en rekke armaturer med em- LED som standard, for andre ønsker, kontakt vår kundeservice. Fagerhults emled-konsept bygger på en høyintensiv lysdiode som bare brukes til nødbelysning. Lysdioden er tilnærmet uslitelig, ettersom den bare brukes i nødsituasjoner og når testsekvensene kjøres. Konseptet øker personsikkerheten betraktelig, ettersom risikoen for at nødbelysningen opphører å fungere er nærmest eliminert. I en tradisjonell løsning, der samme lyskilde brukes i Batteri miljø og levetid emled har nikkelmetallhydridbatterier (NiMH) som er mer miljøvennlige enn nikkelkadmiumbatteriene (NiCd) som hittil har vært den vanligste batteritypen. Batterier i nødlysarmaturer må byttes regelmessig. Hvor ofte avhenger av flere ting, f.eks. hvordan batteriladingen er konstruert, hvilken temperatur omgivelsene har der batteriene sitter og hvordan anlegget vedlikeholdes. I en emled er temperaturen i batterienes omgivelser svært lav (<35 C), et garanterer en svært god levetid. Når NiMH-batteriet i emled er fulladet, går laderen over til å vedlikeholde batteriet ved behov, slik at batteriet alltid har tilstrekkelig kapasitet. Vedlikehold Alle stand-alone-modeller er utviklet med stort fokus på at det skal være enkelt å utføre nødvendig vedlikehold. Både batteri- og ladeenheten er plassert på en separat plate som er enkel å ta av uten at spenningen må brytes, alle spenningsførende deler er berøringsbeskyttet. Batteri- og elektronikkenheten kan byttes ut med en ny, deretter kan feilsøkingen skje i ro og mak. Dette gjør det lett å vedlikeholde et emled-anlegg, ettersom alle andre enheter kan være i drift, og personsikkerheten er derfor fortsatt høy selv ved vedlikehold. Ved vedlikehold av et konvensjonelt anlegg må lokalet vanligvis tømmes. 25

26 emled Lysteknikk Det følger med to linser til emled-s2 og -s3. Den ene linsen gir en symmetrisk lysfordeling og den andre en mer utstrakt og oval lysfordeling. Den symmetriske linsen er tilpasset belysning av antipanikkflater og den ovale til korridorer. På emled-s, -sc og -μ sitter det en reflektor rundt lysdioden som skaper en bred lysfordeling. Alle emled-enheter er utviklet for å gi en jevn lysfordeling med minimal blending. NS-EN 1838 foreskriver en jevnhet på minst 1:40 for både antipanikkflater og korridorer. Et emled-system har en jevnhet på 1:3 eller bedre. Jevnheten er en viktig egenskap i et nødlysanlegg, ettersom øyet hele tiden forsøker å tilpasse seg rådende lysforhold. I en krisesituasjon kan det være vanskelig for øyet å omstille seg raskt nok mellom mørke og lyse partier, hvilket kan gjøre det vanskelig å finne veien ut av lokalet eller skape risiko for å skade seg på gjenstander som ikke fremtrer tilstrekkelig tydelig , emled-s Desentralisert 98155, emled-sc Sentralisert 98153/ emled-s2/-s3 ovalt / rundt lysbilde 98195/98196, emled-µ Rømningsveier > 1 lux Takhøyde (m) Takhøyde (m) Ovalt lysbilde Takhøyde (m) Takhøyde (m) Plass Utførelse Korridor 3,0 m bredde Avstand mellom emled-s Avstand mellom emled-sc Avstand mellom emleds2/-s3 Avstand mellom emled-µ Avstand vegg til første enhet Avstand vegg til første enhet Avstand vegg til første enhet Avstand vegg til første enhet Antipanikk > 0,5 lux Takhøyde (m) Takhøyde (m) Rundt lysbilde Takhøyde (m) Takhøyde (m) Plass Utførelse Åpen flate 10,0x10,0 m Avstand mellom emled-s Avstand mellom emled-sc Avstand mellom emled-s2/-s3 Avstand mellom emled-µ 5,2x5,2 4 stk. 5,5x5,5 4 stk. 5,5x5,5 4 stk. 5,4x5,4 4 stk. 5,8x5,8 4 stk. 6,0x6,0 4 stk. 7,2x7,2 4 stk. 8,0x8,0 4 stk. 8,7x8,7 4 stk. 6,5x6,5 4 stk. 7,0x7,0 4 stk. 7,4x7,4 4 stk. Avstand vegg til første enhet Avstand vegg til første enhet Avstand vegg til første enhet Avstand vegg til første enhet Antipanikk > 0,5 lux Takhøyde (m) Takhøyde (m) Rundt lysbilde Takhøyde (m) Takhøyde (m) Plass Utførelse Åpen flate 25,0x25,0 m Avstand mellom emled-s Avstand mellom emled-sc Avstand mellom emled-s2/-s3 Avstand mellom emled-µ 5,2x5,2 25 stk. 5,8x5,8 25 stk. 6,2x6,2 25 stk. 5,4x5,4 25 stk. 5,9x5,9 25 stk. 6,2x6,2 25 stk. 7,2x7,2 9 stk. 8,0x8,0 9 stk. 8,7x8,7 9 stk. 6,5x6,5 16 stk. 7,0x7,0 16 stk. 7,5x7,5 16 stk. Avstand vegg til første enhet Avstand vegg til første enhet Avstand vegg til første enhet Avstand vegg til første enhet ,

27 emled-s2, emled-s3 Armatur kg Overvåking via emled-s2 0,3 Potensialfri kontakt emled-s3 0,3 DALI Reservedel Batteri 3,6 V, mah Montering Valgfritt som utenpåliggende eller innfelt. Også for ventilert bygningsdel. c/c mellom festehull er valgfritt 38, 55, 60, 67 resp. 78 mm. Max. taktykkelser er mellom 5 og 25 mm. Tilkobling Fase, nulleder samt jord Som standard utstyrt med en 2-polet utgang for tilkobling av overvåkende systemer basert på detektering av potensialfri kontakt (NC) eller kommunikasjon via DALI. Samtlige tilkoblinger samlet i armaturhuset på en 6-polet tilkoblingslist av fjærtype. Avtakbar underdel med elektronikk og ev. batteri kobles til armaturstammens list via plug in -funksjon. Viderekobling av 2,5mm 2 -ledere er mulig (samtlige poler). 4 stk. 16mm innføringshull med pakknipler på oversiden. Strekkavlaster for bevegelig ledning ved innfelling inkludert. Dekorring til overflatemontering (inkludert) er forberedt for utenpåliggende kabel. Utførelse For 230V AC. Kapslingsklasse IP40, verneklasse II. Plastdetaljer av PC/ABS-plast. Innfellingsfjærer av rustfritt fjærstål. NiMH-batteri samt tofarget (grønn/ rød) indikatordiode. Som standard utstyrt med selvtest (Autotest IV, se separat avsnitt) tilsvarende standard NEK-EN samt med mulighet til ekstern overvåking enten via potensialfri kontakt eller DALI (avhengig av produktvalg). Utstyrt med testknapp for manuell initiering av funksjonstest. Lysteknikk Hvit høyeffektdiode. Leveres med 2 stk. ulike linser til valgbar lysfordeling/bruk (antipanikk 0,5 lux resp. rømningsvei 1 lux). Lysdata er tilgjengelige via DIALux. Annet Desentralisert nødlysfunksjon, 3 timers drift i nødlysstilling. Hvit lysdiode fungerer kun ved nødlysdrift (såkalt non-maintained). Eldre installasjoner utført med emled-s kan enkelt oppgraderes til emled-s2 alt. emled-s3, ettersom underdel med elektronikk og LED passer til samme armaturhus. Ø 103,5 Ø 100 Ø 41,5 Ø 120 Til emled-s2 og -s3 følger det med 2 stk. linser til valgbar lysfordeling. Linse for symmetrisk lysfordeling er ment til bruk ved antipanikkbelysning og linse med oval lysfordeling fungerer optimalt for å belyse korridorer/rømningsveier. 27

28 emled-s, emled-sc Armatur kg V emled-s 1) V/50 60 Hz emled-sc 2) V/50 60 Hz alt DC ) Desentralisert, dvs. med innebygd batteri som driver lyskilden i nøddrift. Som standard utstyrt med innebygd selvtest. 2) Til sentral strømtilførsel via eksempelvis en vekselretter eller annen type avbruddsfri kraftkilde (UPS). Er ikke ment for kontinuerlig drift. Tilbehør (best.separat) Relémodul emled-s Reservedel Batteri til Montering Valgfritt som utenpåliggende eller innfelt. Også for ventilert bygningsdel. c/c mellom festehull er valgfritt 38, 55, 60, 67 resp. 78 mm. Ved innfelling greier produktet taktykkelser mellom 5 og 25 mm. Tilkobling Fase-, nulleder samt ev. jord. emled-s er også utstyrt med en 2-polet utgang som er ment til tilkobling til eksternt overvåkingssystem. Utgangen som er lukket under normale driftsforhold (NC) åpnes dersom det oppdages en feil i selvtesten. Utgangen som styres via en optoswitch kan belastes med maks. 24VDC/50mA. Alle tilkoblinger samlet i armaturstammen på en 6-polet tilkoblingslist av fjærtype. Avtakbar underdel med elektronikk og ev. batteri kobles til armaturstammens list via plugg inn -funksjon. Viderekobling av 2,5 mm 2 -ledere mulig (samtlige poler). Pakknippelutstyrte innføringshull på oversiden. Strekkavlaster for bevegelig ledning ved innfelling inkludert. Også forberedt for ev. utenpåliggende kabel. Utførelse Kapslingsklasse IP 40 (ved fast installasjon), verneklasse II. Plastdetaljer av PC/ABS-plast. Innfellingsfjærer av rustfritt fjærstål. NiMH-batteri samt grønn indikeringsdiode (98150). Selvtest 98150, emled-s, er utstyrt med innebygd funksjonstest samt potensialfri alarmkontakt for ev. tilkobling til sentralt overvåkingssystem. Annet 98150, emled-s, har 3 timers drift i nødlysstilling. em- LED-s/-sc er vibrasjonsbestandig. Tester er utført ved SP i Borås, Sverige. Produktet oppfyller krav i IEC test FC samt test FV, hvilket også gjør det egnet til montering i eksempelvis heiser. For tilpassing til visse overvåkingssystem eller når et større antall emled (>10-12 stk) kobles til resp. sløyfe, fås det en relémodul som kobles til sløyfen. Denne har en ren polaritetsavhengig kontaktfunksjon som kreves av visse overvåkingssystem. Dette kan også kreves av visse I/O-moduler som er basert på eksempelvis LonWorks eller EIB. Relémodulen som har statusindikasjon av spenning inn og feil i sløyfe skal kobles til ytre spenningskilde 24V DC, er tilpasset montering på DIN-skinne og har 1-moduls bredde. Ø 103,5 Ø 100 Ø 41,5 Ø 120 Åpen plass til enkel installering og en avtakbar underdel gjør emled svært servicevennlig. 28

29 emled-µ Armatur kg Overvåking via emled-µ 0.3 Potensialfri kontakt emled-µ 0.3 DALI Montering Armatur for innfelling. Også for ventilert bygningsdel. Hulldiameter mm. For taktykkelser fra 15 opp til 35 mm. Tilkobling Koblingsstykke 4x2,5 mm² for tilkobling av fast fase, null samt ev. overvåkingssystem. Viderekobling er ikke mulig. Utførelse Lampehus av aluminium som samtidig fungerer som varmeavleder. Reflektor samt forkoblingsdeksel av plast. Fjærer til innfelling av rustfritt stål. NiMh-batterier samt tofarget indikatordiode for statusvisning. Leddet funksjon muliggjør montering selv på steder der avstanden mellom himling og fast tak er liten. Hele forkoblingen og batteripakken kan installeres resp. tas ut gjennom hullet som lages i taket for lampehuset. Ved 15 mm tykk himling kreves det minst 160 mm klaring over himling. Lysfordeling Hvit høyeffektdiode, rundtstrålende. Lysdata er tilgjengelige via DIALux. Annet Desentralisert nødlysfunksjon, 3 timers drift i nødlysstilling. 230V AC, kapslingsklasse IP 30, verneklasse II. Som standard utstyrt med selvtest (Autotest IV) tilsvarende standard NEK-EN samt med mulighet til ekstern overvåking enten via potensialfri kontakt eller DALI (avhengig av produktvalg) Ø 50 =Ø 42 Armaturhusets beskjedne mål muliggjør en diskret installasjon. Det er også konstruert med fokus på beste avkjøling av lysdioden. God avkjøling garanterer god levetid samt høyt lysutbytte. 29

30 exled Henvisningsskilt exled er fellesnavnet på Fagerhults moderne utvalg av henvisningsarmaturer. Vi tilbyr tre modeller, ViVa den stilfulle, Medio den praktiske og Base den enkle. Felles for de ulike modellene er at de utnytter lysdiodens fordeler med lang levetid og kompakt størrelse. Alle tilbyr enkel montering og tilkobling. Armaturene fås i både sentralisert og desentralisert utførelse med ulike skiltalternativer. De desentraliserte er utstyrt med den mer miljøvennlige batteritypen NiMH. exled ViVa og exled Medio har batteri for 3 timers drift, mens exled Base har modeller for både 1 og 3 timers drift. Våre desentraliserte armaturer har innebygd selvtest med skjemalagte testsykluser. exled Medio er dessuten utstyrt med en automatisk installasjonstest som gjør den praktisk i større anlegg, der arbeidet med den manuelle initieringstesten kan bli omfattende. Potensialfri alarmutgang er standard på desentraliserte exled ViVa og exled Medio, mens vi tilbyr dette via tilbehør til den desentraliserte exled Base-armaturen. exled Medio fås også for overvåking via DALI. I visse anlegg er det iblant behov for lavere lysnivåer på henvisningsskiltene, og dette kan vi sørge for med exled ViVa, der lumenverdien kan reduseres med bibeholdt kontrast. Til samtlige exled fås det monteringstilbehør som øker armaturens bruksområder, se tilbehørtabell på respektive produktsider 30

31 exled ViVa Henvisningsskilt Armatur Modell Skilt Potensialfri desentralisert enhet med selvtest og innebygd batteri (3 h), V, Hz 25 m Venstre, enkeltsidig m Høyre, enkeltsidig m Opp, enkeltsidig m Ned, enkeltsidig m Venstre/høyre, dobbeltsidig m Ned, dobbeltsidig m Venstre, enkeltsidig m Høyre, enkeltsidig m Opp, enkeltsidig m Ned, enkeltsidig Armatur Modell Tilbehør (bestilles separat) Rørpendel 800 mm, Flaggfeste (for armatur 25 m) Flaggfeste (for armatur 35 m) Innfellingsramme(for armatur 25 m) Sabotasjebeskyttelse (for armatur 25 m) Sabotasjebeskyttelse (for armatur 35 m) Reserveskilt, enkeltsidig, 25 m, venstre Reserveskilt, enkeltsidig, 25 m, høyre Reserveskilt, enkeltsidig, 25 m, opp Reserveskilt, enkeltsidig, 25 m, ned Reserveskilt, enkeltsidig, 25 m, venstre/høyre Reserveskilt, dobbeltsidig, 25 m, ned Reserveskilt, enkeltsidig, 35 m, venstre Reserveskilt, enkeltsidig, 35 m, høyre Reserveskilt, enkeltsidig, 35 m, opp Reserveskilt, enkeltsidig, 35 m, ned Reservebatteri, 3 h Skilt Sentralisert enhet for ekstern strømtilførsel, V, Hz 25 m Venstre, enkeltsidig m Høyre, enkeltsidig m Opp, enkeltsidig m Ned, enkeltsidig m Venstre/høyre, dobbeltsidig m Ned, dobbeltsidig m Venstre, enkeltsidig m Høyre, enkeltsidig m Opp, enkeltsidig m Ned, enkeltsidig Montering Montering direkte i tak eller på vegg. Tilkobling Kabelinnføring fra armaturens overside (2 stk. 14 mm). 3-polet koblingsstykke med mulighet til å gå inn gjennom siden. Utførelse Stamme og armaturfeste av eloksert aluminium. Skilt av akryl. To synsavstander, 25 m med enkeltsidig resp. dobbeltsidig skilt samt 35 m med enkeltsidig skilt. 25 m, enkeltsidig har 9 LED (0,9W) og dobbeltsidig har 14 LED (1,4 W). 35 m, enkeltsidig har 15 LED (1,5 W). exled ViVa fås i desentralisert utførelse med potensialfri alarmutgang og i sentralisert utførelse for ekstern strømtilførsel. Desentralisert armatur har innebygd batteri (NiMH) som driver lysdiodene i nøddrift. Regulering Ved behov kan nivået på lysstrøm senkes til 25 %, 50 % alt. 75 % via enkel lasking på elektronikkenheten. Desentralisert armatur I nøddrift settes reduksjonen av lysstyrken ut av spill og går tilbake til 100 %. Sentralisert armatur I nøddrift opprettholdes lysstyrken på det nivået som ble innstilt ved installasjon. Tilpassing av lysstyrke skal skje i samråd med utdannet personale innen tilsynsmyndigheten. Selvtest Den desentraliserte armaturen er utstyrt med innebygd selvtest. en kort test utføres én gang/uke og to lengre à 1 time/måned og 3 timer hver sjette måned. Kort test kan også startes manuelt. Annet Vedlagte avstandsstykker brukes ved utenpåliggende kabel. Skiltsymboler ihht gjeldende reglement. Dioder armaturstatus Oransje Grønn Rød Alt OK Feil på batteri, blinker sakte Feil på lysdioder, blinker raskt Feil på batteri og lysdioder, 1-2 blink Test pågår A B F E C D mod. A B C D E F 25 m m Samme stamme brukes til både vegg- og takmontering. Profilen i skiltets overkant styrer det i riktig stilling. 31

32 exled Medio Henvisningsskilt Armatur Potensialfri desentralisert med selvtest AT4 og innebygd batteri (3 h), V/50 60 Hz Opp, enkeltsidig Ned, enkeltsidig Venstre, enkeltsidig Høyre, enkeltsidig Ned, dobbeltsidig Venstre/høyre, dobbeltsidig Desentralisert DALI AT4 med selvtest og innebygd batteri (3 h), V/50 60 Hz Opp, enkeltsidig Ned, enkeltsidig Venstre, enkeltsidig Høyre, enkeltsidig Ned, dobbeltsidig Venstre/høyre, dobbeltsidig Sentralisert enhet for ekstern strømtilførsel, V/50 60 Hz alt DC Opp, enkeltsidig Ned, enkeltsidig Venstre, enkeltsidig Høyre, enkeltsidig Ned, dobbeltsidig Venstre/høyre, dobbeltsidig Montering Feste til montering i tak. Montering på vegg via tilbehør, se tilbehør. Tilkobling Kabelinnføring fra armaturens overside (3 stk. Ø 19 mm og 2 stk. Ø 12 mm). 5-polet koblingsstykke. Utførelse Stamme og feste av plast (PC). Skilt av akryl, hhv. enkeltog dobbeltsidig. Maks. synsavstand 25 m. Armaturen er utstyrt med 8 stk. lysdioder. Den fås i desentralisert utførelse med potensialfri alarmutgang, desentralisert utførelse med DALI og i sentralisert utførelse med ekstern strømtilførsel. Desentralisert armatur har innebygd batteri (NiMH) som driver lysdiodene i nøddrift. Selvtest Desentralisert armatur er utstyrt med innebygd selvtest autotest IV, med automatisk installasjonstest, kort funksjonstest 1 gang/måned og en lengre årlig test. Kort test kan startes manuelt. For mer informasjon om autotest IV, se kapitlet Selvtest. Tilbehør Feste for vegg- og flaggmontering. Annet Skiltsymboler ihht gjeldende reglement. Tilbehør (bestilles separat) Vegg-/flaggfeste Reservebatteri Samme feste for både veggog flaggfeste. Batterier er enkelt å komme til ved bytte Hurtigkobling mellom takfeste og stamme. Desentralisert armatur har manuell testknapp. 32

33 exled Base Henvisningsskilt Armatur kg V W Desentralisert med selvtest og innebygd batteri (1 h) V/50 60 Hz Desentralisert med selvtest og innebygd batteri (3 h) V/50 60 Hz Sentralisert for ekstern strømtilførsel V AC Hz/ V DC Tilbehør (bestilles separat) Sett for alarmutgang, potensialfri Rørpendelfeste Flaggfeste Dekkplate Sett med ekstra piktogrammer Reservebatteri 1h alt. 3h Montering Løst feste for enkel montering direkte i tak eller vegg. Tilkobling Kabelinnføring forfra (1 stk.), bakfra (2 stk.), fra sidene (1 stk.) eller ovenfra (2 stk.). 2-polet koblingsstykke. Utførelse Armaturens lyskilde består av 8 stk. lysdioder (LED) som gir en energieffektivitet med jevn luminans. Stamme, feste og kuppel av plast (PC). Dobbeltsidig utførelse. Medfølgende skilt (piktogrammer) for høyre, venstre og rett fram. Maks. synsavstand 22 m (200 x skilthøyden). Verneklasse II. Ev. viderekobling av jord gjøres i løs toppklemme. exled fås både i utførelse som desentralisert og til sentral strømtilførsel. Desentralisert med innebygd batteri (NiMH) som driver lyskildene i nøddrift. Potensialfri tilkobling mulig, se tilbehør. Selvtest Desentralisert armatur er utstyrt med innebygd selvtest. Kort test utføres en gang/uke. Lang test med kontroll av batterikapasitet utføres en gang hver tredje måned. Test kan også startes manuelt. Rasteroptikk Gjennomlyste skilt. Annet Skiltsymboler ihht gjeldende reglement. Dioder armaturstatus Gul Grønn Rød Lading pågår Alt OK Ingen lading Batterifeil Feil på lyskilde Feil på batteri og lyskilde Test pågår Tilkobling skjer i koblingspunkt i armaturens festedel. exled kan også monteres på vegg Tester kan startes manuelt ved å trykke på testknappen. Dioder viser armaturens status. 33

34 Pleiad nødlysboks Nødlysboks kg LxBxH Batteritype Nødlysboks, 1 times drift Standard x143x42 NiMH Autotest IV, Potensialfri x143x42 NiMH Autotest IV, DALI x143x42 NiMH Nødlysboks, 3 times drift Standard x143x42 NiMH Autotest IV, Potensialfri x143x42 NiMH Autotest IV, DALI x143x42 NiMH Nødlysboks Fagerhults Nødlysboks til Pleiad inneholder både elektronikkdel og batteri (NiMH). Batteriene har 1 resp. 3 timers driftstid. Boksen fås i tre ulike utførelser: en standardversjon uten selvtest, en potensialfri versjon med selvtest og en DALI-versjon med selvtest. Selvtest skjer i henhold til standard NEK-EN Boksene er ment til innfelling i uventilert alternativt ventilert bygningsdel. Dioden som indikerer lading/status er plassert i tilkoblet armatur. Batteriet har egen plass på siden av boksen. Derfor er alle sterkstrømdeler beskyttet mot utilsiktet berøring ved bytte av batteri. Boksene er utført i klasse II, IP20 og er F-merket. Tilkobling Boksen er utstyrt med en 15-polet multikontakt montert på 0,25 m ledning for enkel tilkobling til tiltenkt armatur. Samtlige eksterne tilkoblinger skjer i separat rom i nødlysboksen. Boksene er forberedt for tilkobling av styreleder for ev. lysregulering. Tilkoblingspunktet er utstyrt med innebygde sikringer for innkommende faser (tenne- og ladefaser). Ved eventuelle feil i nødlysarmatur eller ved feilaktige inngrep i installasjonen skaper sikringene en større sikkerhet. Bokser med selvtest er dessuten utstyrt med et separat koblingsstykke for tilkobling av DALI alternativt overvåkingssystem som bygger på bruk av potensialfri kontakt. Annet Nødlysboksene krever spesielt forberedte armaturer med HF-standard eller HF-dimming som er utstyrt med diode for lading/status samt utstyrt med tilsvarende multikontakt som boksen. Boksen kan kombineres med armaturer med lyskilder W FSQ-E/FSM-E. Vi anbefaler lyskilde av kvikksølvtype, men det går også an å benytte seg av amalgamlyskilder. Selvtestsystemet Autotest IV beskrives separat under egen overskrift i brosjyren. Den 15-polede multikontakten kobles til den spesielt tilpassede nødlysarmaturen. Systemet medfører en stor tidsbesparelse ved installering samt sikrer også at tilkoblingen mellom boks og armatur blir korrekt og sikkert utført. 34

35 35

36 CPS sentralt reservekraftsystem Serien muliggjør et antall ulike bruksområder, avhengig av hvordan lasten tilkobles. Samtlige utganger er individuelt sikret og beskyttet mot feilkoblinger. Powerline-enheten, som styres av en innebygd mikroprosessor MCU, muliggjør programmering av den testen som skal utføres på selve enheten som sådan, tilkoblet last samt innebygd batteri. Det er også alarmutgang. Relevante testdata lagres automatisk i enheten. Tilbehør som eksternt overvåkings-/testpanel samt ekstra ytre faseovervåking finnes i sortimentet. Med Powerline-serien for sentrale nødlyssystemer følger det tydelige anvisninger for hvordan tilkoblingen av enheten skal utføres. Tilkoblingspunktet i enheten gjør det mulig å dele opp systemet i flere separate utganger. Samtlige er individuelt sikret og beskyttet mot feilkoblinger. Eksternt overvåkings-/testpanel. 36

37 CPS Sentralt reservekraftsystem PowerLine 5000 Digital Reservekraftenhet Maks. last W Maks. ledningsavstand Brennetid Best.nr. PowerLine 5000 Digital m/1,5 mm 2 60 min m/2,5 mm 2 60 min m/2,5 mm 2 60 min m/2,5 mm 2 60 min FlexLine 1000 Digital m/2,5 mm 2 60 min Tekniske data PowerLine 5000 Digital FlexLine 1000 Digital Reservekraftenhet, type 5110 (17955) 5120 (17956) 5130 (17957) 5140 (17958) 1000 (17959) Mål Høyde mm Bredde mm Dybde mm Kapslingsklasse IP 23 IP 23 IP 23 IP 23 IP44 Vekt inkl. batteri kg Maks. belastning W Min. belastning W Vekt batteripakke kg Lysutbytte 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Brennetid min. > 60 min > 60 min > 60 min > 60 min > 60 min Oppladingstid < 15 timer < 15 timer < 15 timer < 15 timer < 15 timer Maks. omgivelsestemp. 25 C 25 C 25 C 25 C 25 C PowerLine 5000 Digital En serie MCU-overvåkede reservekraftenheter fra Wagfors AB. Enhetene er utstyrt med automatisk test i henhold til NEK-EN50172, er kortslutningssikre samt har innebygd lastovervåking. Disse funksjonaliteter skaper til sammen et høyt nivå for så vel driftssikkerhet og ytelse som sikkerhet. FlexLine 1000 Digital En ny modell spesielt utviklet for små installasjoner der den totale effekten ikke overstiger 50 W. FL1000 har samme funksjoner som de større enhetene i PL5000-serien, men dens beskjedne størrelse muliggjør plassering selv der det er lite plass. Aggregatet er også utstyrt med dimmeutgang (0 10 V), hvilket gjør at de tilkoblede armaturene kan kjøres med redusert effekt i nøddrift (OBS: kun i kombinasjon med HF-forkoblinger som kan dimmes). Denne funksjonen medfører at antallet tilkoblede armaturer kan økes eller at driftstiden forlenges. Tilkobling Ulike lyskilder som glødelamper og normal- eller kompaktlysrør med HF-forkobling eller magnetisk forkobling kan kobles til samme enhet. Ledningsinstallering skjer fra underside skap. Tilkoblingspunktet er av skruetype og har hhv. 2 (FL1000), 6 (PL ) 12 (PL5140) innog utganger som er uavhengige av hverandre. Automatikk Ved spenningsbortfall går reservekraftenheten automatisk over til batteridrift. Dette skjer på en nøye kontrollert måte for å unngå strømtopper som kan forårsake skader på den tilkoblede lasten eller reservekraftenheten. Batterier Reservekraftenheten er utstyrt med vedlikeholdsfrie blybatterier som overvåkes nøye for å ha maksimal levetid og kapasitet. Ved normale driftsforutsetninger og med en omgivelsestemperatur under de anbefalte 25 C beregnes batterienes levetid til år. Kapsling Grå metallkapsling i RAL 7032 (PL5000) eller grå plastboks i RAL7032 (FL1000). Indikering På enhetens front er det 4 lysdioder som viser følgende funksjoner: SYSTEM Enheten står i standby-stilling. LINE Inngangsspenning. CHARGE Batterilading. EMERGENCY Batteridrift. Annet Reservekraftenhetene er tredjepartssertifisert og tilfredsstiller kravene i NEK-EN FlexLine 1000 Digital. 37

38 Overvåkingspaneler Både e-touchbox og e-touchpanel er økonomiske og profesjonelle overvåkingsløsninger for nødlyssystemer. e-touchbox for system med inntil 60 individuelt adresserbare enheter. e-touchpanel kan håndtere 120 individuelt adresserbare enheter. Overvåkingspanelene er enkle å installere og håndtere. Forskrevne tester utføres pr automatikk av begge enhetene. Hvis det oppstår en feil, viser displayet en feilmelding samtidig som informasjon om feilen og dens karakter lagres i en feilrapport. Rapporten kan overføres til PC, skriver osv. ved hjelp av den innebygde IR-porten. e-touch- PANEL kan også kommunisere via Bluetooth og TCP/IP. Produkt Maks. ant. nødenheter Maks. ledningsavstand med 1,5 mm 2 e-touchbox m e-touchpanel 2x60 2x300 m DALI-repeater m ( ) Bildet viser e-touchpanel. DALI strømforsyning DALI-enhet < 60 DALI-nødlysenheter DALI-enhet < 60 DALI-nødlysenheter DALI-enhet DALI-enhet e-touchpanel DALI strømforsyning DALI-enhet < 60 DALI-nødlysenheter DALI-enhet e-touchbox Med et e-touchpanel kan inntil 2x60 stk. DALI-nødlysenheter overvåkes og kontrolleres. Disse kobles enkelt til e-touchpanel via doble totråders styreledere (2x1,5 mm 2 ). e-touchbox kan overvåke og kontrollere inntil 60 stk. DALI-nødlysenheter. Disse kobles til e-touchbox via en styreleder (2x1,5 mm 2 ). DALI-enhet DALI-enhet IN DALI Repeater UT DALI strømforsyning DALI-enhet DALI-enhet e-touchbox Max 60 DALI-nødlysenheter Sløyfe < 300 m IN DALI Repeater UT DALI strømforsyning DALI-enhet Sløyfe < 300 m DALI-enhet Avstanden mellom de tilkoblede nødlysenhetene og e-touchbox resp. e-touchpanel må maks. være 300 m (ved 2x1,5 mm 2 ). Ved å plassere en e-touchbox/e-touchpanel i midten, kan avstanden dobles, med 300 m styreledere i hver retning. Med en DALI-repeater kan ytterligere 300 m (2x1,5 mm 2 ) leges til. En sløyfe med e-touchbox/e-touchpanel og en DALI-repeater kan derfor totalt bli 600 m. Antallet tilkoblede nødlysenheter er imidlertid fortsatt den samme. 38

39 Testintervaller De tilkoblede nødlysenhetene adresseres individuelt og tildeles gruppetilhørighet pr automatikk (max. seks grupper). Overvåkingspanelet gjennomfører automatisk en funksjonstest hver uke med forhåndsinnstilte tidspunkter for de ulike gruppene. Testgruppe 1 mandager, kl , Testgruppe 2 tirsdager kl opp til Testgruppe 6 lørdager kl Årlig settes anlegget i nødlysdrift i dets fulle angitte driftstid. Hvis det ønskes andre testintervaller for funksjons- og batteritest eller hvis testene må utføres til andre tidspunkt, kan innstillingene enkelt endres i overvåkingspanelet, i likhet med adressering og gruppetilhørighet. De forhåndsinnstilte testsyklusene med én funksjonstest pr uke og en årlig langtidstest av batterier oppfyller selvteststandarden NEK-EN Systemstatus Nødlyssystemets status vises kontinuerlig i overvåkingspanelets display. Hvis en del i nødlysanlegget påviser feil etter gjennomførte tester, underrettes brukeren via displayet. Til e-touchpanel finnes det også en mer visuell funksjon å bruke, der f.eks. panelets bakside lyser rødt dersom overvåkingspanelet har detektert et problem. Detaljert informasjon om feilens karakter og nødlysenhetens adresse vises. Når feilen er utbedret, f.eks. hvis en defekt lyskilde byttes ut, skal det kjøres en manuell test for å verifisere at alt er i orden.. 39

40 Feilindikering Feil som meddeles er lyskildefeil, batterifeil, kommunikasjonsfeil, feil i nødlysenhet eller at test ikke har startet til tross for at det har vært planlagt. Når feilen er utbedret, f.eks. hvis en defekt lyskilde byttes ut, skal et kjøres en manuell test for å verifisere at alt er i orden. e-touchbox/panel inneholder en teksteditor som gjør det mulig å tilpasse gruppenavnene etter eget ønske. Eksempelvis kan Testgruppe 1 enkelt endres til Korridor, Testgruppe 2 til Konferanserom osv. Identifiseringsverktøy Det er ofte ønskelig å kunne identifisere en viss nødlysenhet, f.eks. den med adresse 5 som kan være en av nødlysarmaturene i korridor. Ved hjelp av nødlysenhetens innebygde tofargede lysdiode (rød/grønn) kan adressen enkelt identifiseres sammen med det innebygde identifiseringsverktøyet i e-touchbox/panel. Ved adresseringen vil lysdioden bekrefte adressen ved å blinke rødt/grønt i en tilbakevendende sekvens. Når rødt/grønt angis på tilsvarende måte i identifiseringsverktøyet, gjengis den aktuelle adressen i displayet. Programvare for identifisering fås også til java-kompatible mobiltelefoner. Programmet og aktuell dokumentasjon kan lastes ned kostnadsfritt fra 40

41 Nødlyssystem med inntil 600 enheter Hvis det er behov for flere enn 120 nødlysadresser, kan inntil fem stykker e-touchpanel kobles sammen i et nettverk via TCP/IP. På den måten kan totalt 600 nødlysenheter til- kobles, 120 per panel. Nødlysenhetene overvåkes og styres via f.eks. Internet Explorer eller EM LINK, der det også kan genereres og skrives ut rapporter. TCP/IP DALI strømforsyning DALI strømforsyning DALI strømforsyning DALI strømforsyning DALI strømforsyning DALI strømforsyning 300 m 300 m 300 m 300 m 300 m 300 m Skjematisk oppbygging for EM winpro og e-touchpanel. Nødlyssystem med flere enn 600 enheter Ved større anlegg enn de som er presentert her finnes det programvarebaserte løsninger som EM winpro og windim@net å benytte. Disse skaper en profesjonell løsning for installasjoner med valgfritt antall individuelt adresserbare nødlysenheter. I en windim@net-løsning kan hele belysninganlegget integreres, også manuell lysregulering, lysscenarier, dagslyskompensasjon, nærværsdetektering, kalenderfunksjoner, sentrale funksjoner og energiberegninger for tilkoblet belysning. EM winpro og windim@net inneholder en OPC-server som gjør det mulig å utveksle informasjon med andre systemer. For mer informasjon rundt disse to løsningene, kontakt Fagerhult. TridonicAtco Gateway prodim BC9000 DALI-sløyfe TridonicAtco Gateway prodim BC9000 DALI-sløyfe Skjematisk systemoppbygging for EM winpro og windim@net. For tekniske detaljer, se aktuell dokumentasjon, 41

42

43

44 Hovedkontor Fagerhult AS Aslakveien 14, 0753 Oslo P.b. 134 Røa, 0702 Oslo Tlf Faks Fagerhult AS, avd. Retail Stålfjæra 9, 0975 Oslo Tlf Fax: AVDELINGSkontorER DRAMMEN c/o Egil Kulberg Huldrev. 28D 3042 Drammen Tlf Fax: FREDRIKSTAD Rektor Østbyesg Fredrikstad Tlf Fax: TØNSBERG Åslyv Sem Tlf Fax: produced by fagerhults belysning ab Fagerhult utvikler, produserer og markedsfører profesjonelle belysningssystem for offentlige miljøer som kontorer, skoler, industrier og sykehus. Vår virksomhet drives med løpende fokus på design, funksjon, fleksibilitet og energibesparende løsninger. Fagerhult er en del av Fagerhultgruppen, Nordens største belysningskonsern og et ledende foretak i Europa. I Norge har vi et landsomfattende nett av salgskontorer og utstillinger. Vi har salgsselskaper i mer enn 15 land og produksjonsenheter i Europa, Kina og Australia. Konsernet omsatte i 2007 for 2,5 mrd. SEK og er notert på OMX Nordiska Børs i Stockholm, Mid Cap-listen. LILLEHAMMER Vormstuguvegen Lillehammer Tlf Fax: stavanger Fabrikkv Stavanger Tlf Fax: bergen Wallemslien 18, 5164 Laksevåg Tlf Fax: KRISTIANSAND Kongsgård Alle Kristiansand Tlf Fax: TRONDHEIM Travbanev Trondheim Tlf Fax: TROMSØ Karlsøyv Tromsø Tlf Fax: FINNSNES Parkv Finnsnes Tlf Fax: NO