nødbelysning Systemer, applikasjoner og produkter

Transkript

1 nødbelysning Systemer, applikasjoner og produkter

2 Nødbelysning Det er mange måter å løse nødbelysningen i et bygg på. Denne brosjyren kan ses som en liten veiledning for å velge et egnet system. Den tar også opp andre viktige saker verdt å vite om nødbelysning. Personsikkerhet Et nødbelysningssystem er til for å redde liv. Det skal muliggjøre rømning, forenkle orientering av bergingsredskaper, f.eks. brannslukkingsapparat og brannslange, og i de tilfeller det forekommer farlige prosesser, skal disse kunne avsluttes på en sikker måte før redningspersonell går inn. Derfor anses et nødlysanlegg som sikkerhetsutstyr, og krever derfor god planlegging. Planleggingen omfatter å velge produkter i egnet utførelse samt å dokumentere hele systemet så nøye at det i sin oppbygging er enkelt å overvåke for å forenkle regelmessig inspeksjon og service. Utførelse Ettersom nødlyssystem betraktes som sikkerhetsutstyr, er kravet til driftssikkerhet stort. Systemet må være bygd opp slik at det automatisk går over til nøddrift ved strømbrudd, og at definerte nødlysområder har tilstrekkelig belysningsnivå uten for stor blending. Ved nøddrift brukes det færre lyspunkter enn ved normal drift. Det kan skape unødige problemer å benytte seg av altfor lyssterke armaturer i et nødlyssystem, ettersom øyet tilpasser seg etter det mest lyssterke punktet i omgivelsene. Hvis forskjellen mellom de lyseste og mørkeste partiene er for stor, er det risiko for blending og at den som har behov for rømning ikke oppfatter omgivelsene tilstrekkelig godt. I et godt planlagt og utført nødlyssystem er det tatt hensyn til dette. 2

3 Nødbelysningssystemene består vanligvis av en kombinasjon av henvisningsskilt (markeringslys) og generelle lysarmaturer utstyrt med nødlysfunksjon eller egne ledelysarmaturer. Et nødlyssystem er enten sentralisert eller desentralisert, dvs. drives med en sentral strømtilførsel eller ved hjelp av en nødlysenhet integrert i armaturen. Av sikkerhetsgrunner kreves det minst to separate nødlyskilder pr. lokale hvis én av disse skulle feile. Fagerhult har et omfattende produktsortiment som oppfyller gjeldende krav. Tester og kontroller Et nødlyssystem må regelmessig testes og kontrolleres for å sikre dets funksjon i en eventuell nødsituasjon. Resultatet av testene skal bokføres i en loggbok eller datafil. Loggboken kan også brukes til noteringer om utført service, f. eks. bytte av batteri eller lyskilde. Test av system kan utføres manuelt. Strømmen til anlegget brytes manuelt, og samtlige tilkoblede nødlysarmaturer inspiseres visuelt. Forutsatt at armaturene er utstyrt med selvtest, kan en slik test i stedet utføres automatisk. Nødlyssystemet testes da med en forhåndsprogrammert regelmessighet. I de fleste anlegg er den sistnevnte metode å foretrekke. Med automatiserte tester sikres det at nødvendige tester virkelig blir utført, dessuten reduseres vedlikeholdskostnadene for systemet. Ulike selvtestsystemer er omtalt i en separat del. Forskrifter og standarder Det er egne lover og forskrifter som skal ivareta kravet til ledesystemer i bygninger i Norge; Plan- og bygningsloven, Brann- og eksplosjonsvernloven, Arbeidsmiljøloven og Tilsynsloven. Alle lovene har tilhørende forskrifter og veiledninger som TEK07, REN, FOBTOT, FEL, NEK400 mv. I tillegg skal standarder og normer, Europeiske og Norske, også tilfredsstilles. I brosjyren omtales ikke hvordan disse regelverkskrav står i forhold til hverandre. I hovedsak gjelder rekkefølgen lover, forskrifter m/veiledninger, normer og standarder. Brosjyren vil heller ikke å gå eksakt inn på når eller hvor det er krav om nødlys. Til det kreves kjennskap til lokalet og hvordan det skal brukes. Her vil vi vise mulige løsninger i noen typer lokaler hvor det ofte er krav om nødlys. 3

4 Norsk standard NS-EN 1838 NS-EN 1838, anvendt belysning - Nødbelysning, beskriver de krav som stilles til nødbelysning i ulike områder. I standarden beskrives krav for ulike miljøer som i hovedsak omfatter tre ulike områder: belysning av rømningsveier; belysing av åpne arealer (anti-panikk); belysning av høyrisikoområder. Rømningsveier I en rømningsvei kreves det minst 1 lux på gulvet i rømningsveiens sentrum og 0,5 lux i omgivende flater. Hvis det er retningsforandringer og/eller trapper, må disse markeres med et forhøyet belysningsnivå. Sørg da også for at trappetrinnene blir belyst. På de steder der det er plassert redningsutstyr, f.eks. brannslukkingsapparat, alarmknapper og førstehjelpsskap, er belysningskravet økt til 5 lux. Forholdet mellom høyeste og laveste belysningsstyrke skal være høyst 40:1. Derfor egner det seg ikke å bruke få sterke lyspunkter for å løse nødbelysningen i en rømningsvei. Normalt sett går det ikke bare an å ty til henvisningsskilt for at belysningskravene for en rømningsvei skal oppfylles. Som oftest trengs det en kombinasjon av henvisningsskilt og riktig plasserte ledelysarmaturer med egnet lumenverdi i nøddrift. Åpne flater/antipanikkbelysning Nødbelysning for såkalt antipanikk skal gjøre det lettere for personer i lokalet å finne en rømningsvei. Belysningsstyrken som kreves i et slikt område er minst 0,5 lux. Også her må forholdet mellom høyeste og laveste belysningsstyrke høyst være 40:1. Høyrisikoområder Høyrisikoområdet krever betydelig mer lys i nøddrift enn rømningsveier og antipanikkflater. Kravet er minst 15 lux eller 10 % av den belysningsstyrken som normalt kreves til stedet. Forholdet mellom høyeste og laveste belysningsstyrke skal være høyst 10:1. Kreves det 1500 lux ved normal drift på referanseplanet, skal belysningsstyrken være minst 150 lux i nøddrift. Grunnen til at kravene er relativt høye for dette området er at farlige prosesser, eksempelvis industriroboter, må kunne slås av på en korrekt måte før redningspersonell kan gå inn i området. Rømningsvei. Åpen flate. Høyrisikoområde. En nødlysløsning for et høyrisikoområde kan normalt sett ikke løses med et desentralisert system. Det kreves som regel et sentralisert system for å få tilstrekkelig belysningsstyrke på området. 4

5 Andre nødlysrelaterte standarder NEK-EN System for avbruddsfri strømtilførsel Standarden beskriver krav til utformingen av sentrale krafttilførselssystem, dvs. hvordan systemet skal være bygd opp teknisk. Det stilles store krav til hvordan enheten er bygd opp elektrisk. Eksempler på krav er beskyttelse mot kortslutning, omkoblingstiden fra normal- til nøddrift samt utforming av batteriladingen. Det stilles også krav til at den sentrale enheten skal motstå en viss varme samt brann. NEK-EN Nødlyssystemer for rømningsveier Standarden beskriver bl.a. krav til vedlikehold av selve nødlyssystemet, dvs. at systemet regelmessig settes i nøddriftsstilling og at det kontrolleres at samtlige enheter som inngår fungerer som forutsatt. NEK-EN Belysningsmateriell System for automatisk prøving av batteridrevet rømningsbelysning Standarden beskriver hvordan selvtest skal utføres og når det skal skje. Med et selvtestsystem sikres det at de tester som skal utføres virkelig blir gjennomført. Mange installerte nødlyssystemer settes aldri i nøddrift, og dette kan utgjøre en personfare når en skarp situasjon oppstår. Hvis anlegget ikke testes regelmessig, oppdages ikke utladede batterier eller defekte lyskilder. Regelmessige tester er dessuten positivt for levetiden til batteriene som inngår (gjelder fremfor alt anlegg med NiCd-batterier). En annen viktig fordel ved selvtest, er økonomien. Selv om et anlegg med selvtest innebærer en noe høyere investering, betaler denne seg relativt raskt ettersom man ikke behøver å ha personale som går regelmessig rundt og inspiserer hver enkelt nødlysarmatur. Mange selvtestsystemer muliggjør dessuten overvåking, hvilket med visse systemer også kan skje via TCP/IP (nettverk). NEK-EN Lysarmatur Sikkerhet - Del 2: Spesielle krav til armatur for nødbelysning I NEK-EN er det blant annet krav om maksimale temperaturer for elektronikk og batterier, ettersom levetiden for begge komponentene er sterkt avhengig av temperaturen. Det er også krav til omkoblingstid mellom normal- og nøddrift. Når en armatur utstyres med nødlysfunksjon, kan visse plastmaterialer skape problemer ettersom det stilles høyere krav til bestandigheten mot varme og brann i en nødlysarmatur sammenliknet med en standardarmatur. Derfor er det iblant ikke mulig å konvertere en standardarmatur til nødlysarmatur. NEK-EN Radiostøy (EMI) En standardarmatur med nødlysfunksjon er lagt til med nødlyselektronikk og endret ledningstrekking til lyskildene. Det er viktig at en ny kontroll utføres slik at gjeldende krav for EMI fortsatt oppfylles. Dette skjer via en emisjonsmåling, radiostøymåling, ihht standarden NEK-EN Ofte må hele layouten for komponentplassering og kabeltrekking forfines for å oppfylle kravene. Et produkt som ikke oppfyller kravene kan forårsake problemer i anlegget ved at andre elektriske systemer påvirkes negativt. Henvisningsarmaturer (markeringslys) For henvisningsarmaturer gjelder det spesielle regler og forskrifter. Disse er gjengitt i produktstandarden NEK-EN Det er viktig at det finnes tydelige henvisninger for å lede personer ut i tilfelle spenningsbortfall eller hvis det oppstår behov av andre grunner. Distinkte og lettfattelige henvisningsskilt plasseres på strategiske steder. Det forekommer i hovedsak to ulike typer henvisningsarmaturer, gjennomlyste eller belyste. Det gjennomlyste skiltet anses lettere å skille ut. Derfor er den tillatte maksimale leseavstanden dobbelt så lang for et gjennomlyst skilt som for et belyst, se figur. Maksimal leseavstand oppnås med formelen d = s x p, der d er betraktningsavstand, p er piktogrammets (skiltets) høyde, s er en konstant: 100 for belyst skilt, 200 for gjennomlyst skilt. 5

6 Ulike nødlyssystemer 6 Desentralisert eller sentralisert system? Det er ikke alltid gitt på forhånd hvilket nødlyssystem man skal velge. I NEK-EN er det stilt strenge krav til inspeksjon, kontroll og test av nødlysanlegget. Dette er arbeidskrevende og kostbart, med mindre man velger et optimalt anlegg gjennom kostnadsanalyse hvor drift og vedlikehold er hensyntatt. Fremfor alt styres valget av hvordan lokalene ser ut, i hvilken omgivelsestemperatur nødbelysningen opererer og hvor høyt den sitter. Valget styres også av hvilken type produkter som er planlagt for nødlyset. Ved store anlegg bør man velge overvåkede systemer. Mulighet for overvåking ned på armaturnivå vil forenkle driften og sikkerheten på nødlysanlegget. Mer om dette i eget kapittel Beskrivelse av ulike lokaler i et bygg, hvilket system som kan være egnet osv. 1. Smal rømningsvei En smal rømningsvei er en rømningsvei som er smalere enn 2m. Den planlegges ihht. forutsetningene i NS-EN Retningsforandringer skal markeres tydelig. Både desentraliserte og sentraliserte systemer kan brukes. Lysplanlegging med tre eksempler er beskrevet på s Bred rømningsvei En bred rømningsvei planlegges som to eller flere smale rømningsveier ved siden av hverandre. Lysplanlegging med to eksempler er beskrevet på s Åpent kontor / Antipanikkbelysning Et åpent kontor planlegges som en antipanikkflate iht forutsetningene i NS-EN Både desentraliserte og sentraliserte systemer kan brukes. Lysplanlegging med to eksempler er beskrevet på s Forsamlingssal/kino En forsamlingssal planlegges som en antipanikk-område beskrevet i NS-EN I en kino må det bl.a. tas spesielt hensyn til trappetrinn. Både sentraliserte og desentraliserte systemer kan brukes, men i en kino kan et sentralisert system være å foretrekke ettersom takhøyden som oftest er noe høyere. Lysplanlegging med to eksempler er beskrevet på s Parkeringsplan Et P-plan planlegges som en antipanikk-område ihht. forutsetningene i NS-EN Temperaturen er ofte lav i de kalde månedene. Dette faktum gjør at sentraliserte systemer er å foretrekke. Lysplanlegging beskrives på s Utendørs Når rømningsveiene leder ut i det fri, skal det være belysning utenfor respektive dør i henhold til NS-EN Forutsetningene i de kalde månedene gjør at et sentralisert system er å foretrekke til denne tillempingen. 6

7 Ulemper: Relativt lavt lysutbytte i nøddrift (~5 25 % av nom. lumenverdi). Arbeidet med å bytte batterier kan være tidkrevende i store anlegg. Tidkrevende å kontrollere systemet manuelt (hvis selvtest ikke finnes/er valgt). På større anlegg er konsekvensen høyere driftskostnader Fungerer ikke i kalde miljøer. Desentraliserte systemer Fordeler: Lokal sikkerhet blir svært høy ettersom hver nødlysarmatur har egen innebygd reservekraft. Det er enkelt å bygge ut/komplettere systemet. Med et velfungerende selvtestsystem er det enkelt å overvåke funksjonen til de kritiske komponentene (lyskilder og batterier). Sentraliserte systemer Fordeler: Få steder å utføre batteribytte på. Høyt lysutbytte ved nøddrift (~ % av nominell lumenverdi). Enkelt å overvåke den sentrale delen. Lettere å oppnå et estetisk pent belysningsanlegg. Kan også brukes til armaturer som er plassert svalt. Lavere driftskostnader Ulemper: En feil i sentralen kan legge store flater i mørke. Installasjonen blir mer kompleks. Brannbeskyttet installasjon eller kabel kan kreves. Sentral må overvåkes manuelt alt. via en form for overvåkingssystem. (Brukes nesten aldri i Norge) 7

8 Desentraliserte nødlyssystemer I et desentralisert nødlyssystem er reservekraften lokalt plassert direkte ved brukspunktene. Dette betyr i klartekst at hver nødlysenhet er utstyrt med en nødlyselektronikk og et oppladbart batteri. Fordelen med et slikt system er at nødlysarmaturene er uavhengige av hverandre, og der kreves heller ingen kompliserte installasjoner som f.eks. bruk av brannbeskyttet kabel. En ulempe er naturligvis at vedlikeholdskostnaden er noe høyere, ettersom det kreves service på flere steder i stedet for bare en sentralt plassert enhet. Prinsippet for en desentralisert (selvforsynt) nødlysarmatur er å koble en enhet for nødlyselektronikk mellom ordinær forkobling og lyskilde. Den består av en drivenhet for lyskilden, en omkobler mellom normal- og nøddrift samt en batterilader. Delene er bygd sammen i en enhet. Ved normaldrift når nettet er tilgjengelig, drives lyskilden av den ordinære forkoblingen, og nødlyselektronikkens arbeid består da av å sørge for at batteriet er ordentlig ladet. Ved nøddrift, spenningsbortfall, kobles den ordinære forkoblingen automatisk fra kretsen, og driften av lyskilden overtas av nødlyselektronikken. Når nettet er tilbake, kobles kretsen automatisk tilbake til normalstilling. Med moderne elektronikk skjer denne omkoblingen med en kort forsinkelse (0,5 s) for at HFforkoblingen ikke skal få spenning før lampekretsen har rukket å bli 100 % tilbakestilt. Skjer omkoblingen for raskt, kan HF-forkoblingens overvåkingskrets rekke å detektere at lysrørkretsen er defekt og gå i stand-by-stilling for å beskytte seg. Fagerhult kan levere nødbelysningsarmaturer i ulike utførelser til desentraliserte systemer: 1. Utstyrt med innebygd emled (se separat avsnitt). 2. Grunnversjon uten selvtest. 3. Med integrert selvtest i ulike utførelser, Autotest IV, se separat avsnitt. Innebygd nødlysfunksjon kan fås i de fleste av våre HFarmaturer. Ettersom visse nødlyskomponenter, eksempelvis batterier, er temperaturfølsomme, kan den fysiske løsningen for respektive armatur variere. Visse lysarmaturer krever at enten batteriet eller såvel batteriet som nødlyselektronikken flyttes ut fra armaturen og plasseres i en Anm. Engelske betegnelser som forekommer som beskrivelse av funksjon. Non-Maintained Lyskilde for nødlys lyser kun ved nøddrift. Maintained Lyskilde for nødlys er hele tiden i drift. Combined Maintained Lyskilde for nødlys kan ved normaldrift så vel tennes som slukkes. separat boks (hhv. batteri- og nødlysboks). En nødlysboks med elektronikk kan av funksjonsårsaker ikke plasseres 230 V lenger unna armaturen enn 0,5m. Dette skyldes at lederne da blir for lange, hvilket påvirker HF-forkoblingens funksjon eller umuliggjør drift i nødlysstilling. 230 V Batteriboks kan derimot plasseres inntil 1m fra armaturen. Avstanden må ikke være større enn 1m pga kravene i aktuell produktstandard (EN ). En desentralisert nødbelysningsarmatur skal normalt 230 V kobles til nettet med en 4-leder (jord, null, ladefase og tenningsfase). Slik tilkobling innebærer at armaturen kan slås på/av som normalt og at nødlysfunksjonen automatisk trer i funksjon ved spenningsbortfall. Lade- og tenningsfase skal alltid komme fra samme gruppesikring. Hvis en nødbelysningsarmatur bare skal være tent ved nøddrift eller hvis armaturen skal lyse konstant, er det tilstrekkelig med 3-leder. Velger man en variant for sentral overvåking, må det kobles til ytterligere to ledere. Selv disse lederne skal være isolert for 230 V og installasjonsmessig ses som en 230 V installasjon. Desentraliserte nødlysarmaturer, dvs. armaturer med innebygd eller nært plassert nødlyselektronikk og batteri, egner seg til bruk i lokaler med normal romtemperatur. Visse lyskilder kan imidlertid fungere ved noe lavere temperaturer, eksempelvis lysdioder type emled. Begrensningen er dels at en kald lyskilde er svært vanskelig å tenne med redusert nødlyseffekt, dels at batterikapasiteten synker ved lavere omgivelsestemperatur, hvilket kan innebære at energien for å sette systemet i nøddriftstilling helt mangler. Ved svært lave temperaturer er det dessuten risiko for at batteriet ganske enkelt fryser i stykker. I mange tilfeller kan det være lurt å kombinere desentraliserte armaturer innendørs og sentraliserte armaturer utendørs, eksempelvis utenfor rømningsdører der det også er krav til nødbelysning. Henvisningsskilt er normalt maintained. Standardarmaturer komplettert med nødlysfunksjon er combined maintained, men alle tre stillinger kan velges i forbindelse med installasjon. 8

9 Sentraliserte nødlyssystemer Et sentralisert nødlyssystem består av et sentralt reservekraftaggregat som trer inn ved spenningsbortfall. Til aggregatet kobles deler av den ordinære belysningen eller spesielt tiltenkt nødbelysning, f.eks. emled-sc. I lokaler med høyt plasserte armaturer er et sentralt nødlyssystem som oftest å foretrekke. I en desentralisert løsning er lumenverdien som oftest ikke tilstrekkelig høy, ettersom lyskilden i et slikt system drives med sterkt redusert effekt. Med sentral løsning får man nærmest samme lumenverdi ved nøddrift som ved normaldrift, og dessuten unngås risikoen for kronglete batteribytter. Selv i høyrisikoområder, der høyere belysningsstyrker er aktuelle, fungerer et sentralt nødlyssystem som oftest bedre enn et desentralisert. Sentraliserte nødlyssystemer fungerer også godt i kalde lokaler eller utendørs, forutsatt at den sentrale nødlysenheten plasseres i normal romtemperatur (innendørs). Visse lyskilder egner seg imidlertid ikke for nødlysdrift. 9

10 Smal rømningsvei Rømningsveier opp til 2m bredde krever en horisontal belysning på minst 1 lux langs senterlinjen. På minst halve bredden skal det laveste belysningsnivået være 0,5 lux. Forholdet mellom høyeste og laveste belysningsstyrke skal være høyst 40:1. I belysningsplanleggingen kan man definere en randsone for beregningen avhengig av skygger og hindringer i form av bokhyller, møbler osv. I eksempelvis en korridor behøver man ikke å angi noen verdier i dette området, og belysningsnivået kan planlegges så lavt som til 0 lux. Planleggingen viser at vi får minst 1 lux i midten av rømningsveien (senterlinje), hvilket stemmer overens med kravene i NS-EN Ved planleggingen av nødbelysningen må beregningsnettet defineres til 0,2 m mellom hvert beregningspunkt. Pleiad Compact G2 1x18 W c/c 5,0 m 5 lux 3 5 lux 2 3 lux 1,5 2 lux randsone emled-s c/c 5,6 m 1,5 lux 1 1,5 lux 0,5 1 lux randsone Korridorbredde 2,0 m, monteringshøyde armaturer 2,7 m. emled-s2 c/c 8,0 m 5 lux 3 5 lux 2 3 lux 1,5 2 lux 1 1,5 lux randsone Isoluxdiagrammet viser et utsnitt av korridoren. 1,0 m 2,0 m 10

11 Bred rømningsvei Bredere rømningsveier behandles helst som flere max. 2m brede rømningsveier lagt parallelt, alle med kravet 1 lux i senterlinjen og minst 0,5 lux som laveste belysningsstyrke. Alternativt kan en bredere rømningsvei behandles som en åpen flate og utstyres med antipanikkbelysning, der kravet er 0,5 lux og forholdet mellom høyeste og laveste belysningsstyrke høyst får være 40:1. Se avsnittet om åpne flater. Planleggingen viser at vi får minst 1 lux i midten av hver rømningsvei, hvilket stemmer overens med kravene i NS-EN Ved planleggingen av nødbelysningen må beregningsnettet defineres til 0,2 m mellom hvert beregningspunkt. Pleiad Compact G2 1x18 W c/c 4,8 m 7 lux 5 7 lux 3 5 lux 2 3 lux randsone emled-s c/c 5,6 m Korridorbredde 3,6 m, monteringshøyde armaturer 2,7 m. 3 lux 2 3 lux 1 2 lux randsone Isoluxdiagrammet viser et utsnitt av korridoren. 1,0 m 1,0 m 3,6 m 11

12 Åpne flater antipanikk Indigo Combo 2x24 W I en åpen kontorflate kan nødbelysningen planlegges ihht kravene for antipanikkbelysning. Der kreves det en horisontal belysningsstyrke på minst 0,5 lux på gulvnivå, der forholdet mellom høyeste og laveste belysningsstyrke får være høyst 40:1. Randsonen 0,5 m ut fra vegg er unntatt og omfattes ikke av kravene verken for belysningsstyrke eller for jevnhet. Den øverste skissen viser nødlyset integrert i allmennbelysningen. Fire av lokalets 28 stk. Indigo er utstyrt med nødlys. Den nederste skissen viser belysningsnivåene når fire emled-s2 brukes for å ta seg av nødlysbelysningen. emled-s2 er en desentralisert enhet som bare er ment til bruk som ledelys. 4 lux 3 4 lux 2 3 lux 1 2 lux 0,5 1 lux randsone emled-s2 2 3 lux 1,5 2 lux 1 1,5 lux 0,5 1 lux randsone Romstørrelse 10,0 x 12,0 m, monteringshøyde armaturer 3,1 m. 12

13 Åpne flater antipanikk MultiFive Beta 3x14 W Skissene viser et forholdsvis vanlig konferanselokale. Nødlyset i lokalet planlegges ihht kravene for en åpen flate i standarden NS-EN For den åpne flaten er kravet 0,5 lux på gulvet, der forholdet mellom høyeste og laveste belysningsstyrke høyst får være 40:1. Randsonen 0,5 m ut fra vegg er unntatt og omfattes ikke av kravene verken for belysningsstyrke eller for jevnhet. Her vises forslag til to ulike nødlysløsninger. Den øverste skissen viser nødbelysningen integrert i seks av totalt tjue armaturer som brukes for å belyse lokalet i normal drift. Belysningsnivåene gjelder nødlysdrift. Den nederste skissen viser belysningsnivåene når fire emled-s brukes. emled-s er en enhet som bare er ment til bruk som ledelys. I forsamlingslokaler som også kan brukes som kino må belysningen på trappetrinn spesielt tas hensyn til. Både sentraliserte og desentraliserte nødlyssystemer egner seg til bruk i et forsamlingslokale. Ved bruk som kino kan imidlertid en sentralisert løsning være å foretrekke, da disse lokalene ofte har noe større takhøyde og en desentralisert løsning derfor kan være litt vanskeligere å vedlikeholde. emled-s 4 lux 3 4 lux 2 3 lux 1 2 lux randsone 1 lux 0,75 1 lux 0,5 0,75 lux randsone Romstørrelse 9,6 x 12,0 m, monteringshøyde armaturer 3,5 m. 13

14 Åpne flater antipanikk En gymnastikksal sorterer også under begrepet åpen flate med krav om 0,5 lux på gulvet, der forholdet mellom høyeste og laveste belysningsstyrke høyst får være 40:1. Randsonen defineres som flaten fra veggen og 0,5 m inn i rommet. I en gymnastikksal er nødlys integrert i allmennbelysningen å foretrekke på grunn av takhøyden. Her brukes fire av 58 stk. Excis-armaturer (4x49 W) til nødlys. På grunn av takhøyden bør et sentralisert nødlyssystem overveies ettersom armaturens tilgjengelighet vanskeliggjøres av montasjehøyden. Belysningsnivåene i diagrammet under gjelder nødlysdrift. randsone 1,5 2 lux 2 5 lux 5 10 lux lux 30 lux Romstørrelse 42,0 x 22,0 m, monteringshøyde armaturer 7,0 m. 14

15 P-plan Selv et P-plan må nødlysplanlegges. En slik flate defineres fortrinnsvis som en antipanikkflate. For en antipanikkflate er kravet 0,5 lux på gulvet, der forholdet mellom høyeste og laveste belysningsstyrke høyst får være 40:1. Omgivelsestemperaturen avhenger av årstid, og med et desentralisert system er risikoen stor for et betraktelig batteriutfall i den kalde årstiden. Derfor er det lurt å planlegge en parkeringsflate med sentralisert løsning. Til nødlyset på P-planet brukes AllFive 1x28 W. randsone 1,5 2 lux 2 5 lux 5 10 lux lux 30lux Romstørrelse 70,0 x 29,0 m, monteringshøyde armaturer 2,7 m. 15

16 Høyrisikoområder Høyrisikoområdet krever betydelig mer lys i nøddrift enn rømningsveier og antipanikkflater. Kravet er minst 15 lux eller 10% av den belysningsstyrke som normalt kreves for stedet, og forholdet mellom høyeste og laveste belysningsstyrke skal være høyst 10:1. Kreves det 1500 lux ved normaldrift på referanseplanet, så skal belysningsstyrken være minst 150 lux i nøddrift. Grunnen til at kravene er relativt høye for dette området er at farlige prosesser, eksempelvis prosesser med industriroboter, må kunne slås av på en korrekt måte før redningspersonell kan gå inn i området. En nødlysløsning for et høyrisikoområde kan normalt sett ikke løses med et desentralisert system. Det kreves som regel et sentralt system for å få tilstrekkelig belysningsstyrke innen området. I planleggingen benyttes Inducon 2x49 W middelstrålende. randsone 4,5 10 lux lux lux lux 100 lux Romstørrelse 40,0 x 25,0 m, monteringshøyde armaturer 6,0 m. 16

17 Selvtest NEK-EN autotest IV Standarden NEK-EN angir minstekrav til hvordan et automatisk testsystem skal fungere. Selvtestsystemet Autotest IV, som vi kan tilby i de fleste produkter, oppfyller kravene i denne standarden. Autotest IV-systemet bygger på desentralisert intelligens, dvs. nødlysenhetene i systemet fungerer helt uavhengig av så vel hverandre som av et sentralt overvåkende system. Selvtestenhetene kan imidlertid i utførelse med potensialfri kontakt kobles til et sentralt overvåkingssystem. For også å kunne styre/kontrollere når tester utføres, anbefales enheter utstyrt med DALI-grensesnitt. Automatiske tester som utføres Systemet kontrolleres at: tilkoblet nettspenning finnes. batteriet er koblet til elektronikkenheten. batteriet har tilstrekkelig kapasitet. ladingen av batteriet fungerer. lyskilden for nødlysdrift er hel. elektronikkdelen fungerer som den skal og at selve nødlyskretsen er intakt. Installasjonstest Ettersom det er svært viktig at et nødlyssystem installeres korrekt, krever standarden NEK-EN at en installasjonstest utføres. Dette er for at eieren av et nytt nødlysanlegg skal være helt forvisset om at alt er korrekt når installeringen er gjennomført. Autotest IV utfører automatisk denne testen så snart systemet er koblet til nettet og batteriet er fulladet, hvilket skjer etter 24 timer. Ved testen settes anlegget i nødlysdrift i dets fulle angitte driftstid, dvs. 1 alt. 3 timer avhengig av produktvalg. Deretter gjenopplades batteriet i 24 timer. Når så denne prosessen er gjennomført og ingen feil er indikert, kan anlegget anses som satt i drift. Månedstest Årlig test Den årlige testen utføres som installasjonstesten. Det er svært viktig at denne testen gjennomføres, ettersom så vel lyskilder som batterier eldes. Det er ved denne testen man normalt oppdager eventuelle behov for vedlikehold av nødlysanlegget. Visning av status indikatordiode Nødlysproduktene er utstyrt med en tofarget lysdiode som avhengig av aktuell status veksler mellom hhv. grønt og rødt lys. Lysdioden indikerer status i henhold til tabell. Indikasjon av feil skjer også via et innebygd akustisk signal hvert 35. minutt (utkoblet ved DALI-tilkobling). Hver måned utføres en kortere funksjonstest. Denne testen varer i 30 sekunder. Hvis man ønsker det, kan en månedstest initieres manuelt ved at nettspenningen brytes to ganger innen fem sek. eller via en DALI-kommando (hvis det er mulig). Status Normaldrift Installasjons- alt. årlig test pågår Måneds- alt funksjonstest pågår Kort blink hvert 10. sekund Langsomt blinkende (0,5 Hz) Raskt blinkende (2,5 Hz) Defekt batterifunksjon Defekt lyskilde 17

18 Hvis systemet dessuten bygger på bruk av potensialfri kontakt eller DALI-kommunikasjon, fås det også en alarm i det overvåkende systemet. Feilindikering blir værende til feilen er utbedret. Tilbakestilling reset av selvtestsystem Når feilen er utbedret, må testsystemet tilbakestilles til normalstilling ved at nettspenningen brytes to ganger i løpet av fem sekunder. Deretter skjer det automatisk en kort funksjonstest. Systemet kan selvfølgelig også tilbakestilles via en DALI-kommando, og da skal ikke nettet brytes. Ulike varianter av selvtestsystem Autotest IV tilbys i tre ulike versjoner. System uten kommunikasjon Passer bra hvis systemet er lite. Tester utføres automatisk, men krever manuell overvåking. Enveiskommunikasjon potensialfri kontakt Mulighet for å koble til et eksternt overvåkingssystem via en potensialfri alarmkontakt. Kontakten er i normalstilling lukket (NC). Systemet utfører testene etter en egen innebygd kalender. Toveiskommunikasjon DALI Kommunikasjon via DALI-protokoll. Systemet kobles enten til et separat DALI-panel (eksempelvis e-touchbox), til en sentral PC koblet til e-touchpanel eller til et større system (eksempelvis windim@net). Hver nødlysarmatur får i et DALI-system en egen unik adresse, hvilket innebærer at man enkelt kan identifisere/navngi en tilkoblet enhet. Man kan også gruppere tilkoblede enheter, hvilket muliggjør at en selektert test av visse nødlysarmaturer, eksempelvis i en spesiell korridor, kan utføres. Bygget behøver ikke i slike tilfeller å være tømt i forbindelse med testen. DALI-systemet kommuniserer toveis, hvilket innebærer, i motsetning til system bygd opp på potensialfri kontakt, at feilårsaken synes i det overvåkende systemet. Det går også an å initiere funksjonstest via DALI samt tilbakestille testsystemet. Tester gjennomføres etter egen innebygd kalender i nødlysenhetene eller til tidspunkter som angis i det overvåkende systemet. Overvåkingssystem utkoblet ikke tilkoblet Legg merke til at nødlysenhetene ment for ekstern overvåking via potensialfri kontakt eller via DALI ikke er avhengig av at et overvåkende system tilkobles eller fungerer. Nødvendige tester gjennomføres likevel etter nødlysaggregatets egen innebygde kalender. Dette gjelder også for DALI-versjon. L1 L2 N DALI /pot. fri 1 Nødlyssarmatur 2 emled-s3 3 Generelt koblingsskjema for nødlysbelysning 1. Nødlysarmatur som fungerer som en vanlig tent/ slukket armatur i normal drift og for nødbelysning i nøddrift. 2. emled-s3 som drives kun i nøddrift. 3. Henvisningsskilt for kontinuerlig drift. 18

19 MCB L1 L2 N DALI 1 DALI 2 Markert del i større skala fra fig. 1. Indigo Combo 2x24 W L1 L2 N Nødlys- -armatur DALI 1 DALI 2 4 lux 3 4 lux 2 3 lux 1 2 lux 0,5 1 lux randsone fig. 1. Eksempel på et desentralisert system med overvåking Til nettspenning brukes et 4-ledersystem der L1 brukes for å slå av eller på armaturene via f.eks. en bryter. L2 er den faste ladefasen som går med til vedlikeholdslade batteriene i nødlysarmaturene. Legg merke til at L1 og L2 må tilhøre samme gruppesikring. Nødlysarmaturene er således utstyrt med et 4-polet koblingsstykke for nettspenning. Den overvåkede sløyfen kan være basert på DALI-kommunikasjon (billedeksempel) eller via potensialfrie kontakter. For å redusere antallet ledninger og utvide antallet enheter som kan kobles til et overvåkende system, kan nødlysarmaturenes potensialfrie kontakter med fordel kobles i serie i stedet for parallelt. det er imidlertid viktig å påse at sløyfene ikke blir for lange eller at det kobles til for mange enheter i hver sløyfe. Dette er fordi det overvåkende systemet kan få problemer med å detektere om sløyfen er hel eller brutt. Resistansen i normalstilling kan bli for høy i lange sløyfer, sløyfen kan da detekteres som om den er åpen, med risiko for at det oppstår falsk alarm. 19

20 Drift og lyskilde, desentraliserte systemer Lyskilden, som oftest et lysrør, drives ved nødlysdrift av nødlysaggregatet i stedet for av ordinær forkobling. Nødlysaggregatet er dermed innkoblet mellom ordinær forkobling og lyskilden, og ved strømbortfall eller test kobler det automatisk om til nødlysdrift. For at lysrørets levetid ikke skal forkortes på grunn av driften i nødlys, og for at systemet skal opptre stabilt, eksempelvis ved de tester som skal utføres eller ved spenningsbortfall, er det viktig at nødlysaggregatet er tilpasset så vel den tilkoblede lyskilden som den ordinære forkoblingen. Nødlysdriften skjer ved redusert lyskildeeffekt, vanligvis mellom 5 og 30 % av normal effekt. Dette stiller store krav til nødlysaggregatets måte å drive lyskilden på. Feilaktig drift kan medføre at lysrøret slites ut etter bare én gangs bruk. Når nettspenningen vender tilbake, vil ikke røret tennes på ny ettersom den ordinære HF-reaktoren vil detektere at lysrøret er defekt. Med et godt tilpasset nødlysaggregat elimineres problemet. HF-tilpassede nødlysaggregat er dessuten utstyrt med et forsinkelsesrelé for strømtilføsrelen til HF-reaktoren. Åraken til at HF-reaktoren skal strømforsynes via nødlysaggregatet, er å sikre at lampekretsen mellom HF-reaktor og lyskilde rekker å bli tilbakestilt til normalstilling før HF-reaktoren igjen får tilbake nettspenning. Er det ingen forsinkelsesfunksjon, er det risiko for at HF-reaktoren detekterer lampekretsen som defekt og går i såkalt stand-by-stilling for å beskytte elektronikken. Kompaktlysrør amalgam samt T5-lyskilder Kompaktlysrør med amalgamteknikk og T5-lyskilder er utviklet for å gi sin høyeste lumenverdi ved en høyere omgivelsestemperatur enn lyskilder av kvikksølvtype. Kompaktlyskilder med amalgam brukes fremfor alt i downlights. Amalgamlyskildens konstruksjon krever spesielt tilpasset nødlyselektronikk. En kald amalgamlyskilde trenger, til den er tilstrekkelig oppvarmet, forhøyet effekt, en såkalt boost. Etter et minutts tid kan effekten reduseres til normalt nivå. Likedan kreves det at temperaturen til lysrørkatodene holdes oppe på et akseptabelt nivå. Det skjer ved at nødlyselektronikken regulerer strømmen som går gjennom katodene. Å drive en amalgamlyskilde uten denne teknikken innebærer både en dramatisk forkortet levetid samt at lumenverdien i nødlysdrift ikke oppnår akseptabelt og anvendelig nivå. Nødlyselektronikk for amalgamlyskilder passer også til å drive lyskilder av kvikksølvtype. T5-lysrøret har en konstruksjon som, sammenliknet med T8-lysrør, krever en bedre kontroll av hvordan lyskilden drives og tennes. For at slitasjen av lyskilden skal minimeres, må nødlyselektronikken være utstyrt med funksjon som forvarmer lysrørelektrodene og som overvåker at lyskilden drives innen sine spesifikasjoner. Enklere nødlysenheter som er tilgjengelige på markedet mangler som oftest disse funksjonene helt. Forkobling normaldrift Ettersom HF-reaktorer har så mange fordeler sammenliknet med konvensjonelle, bl.a. direktestart og lavere temperatur på batteriet, tilbys ikke nødlysarmaturer med konvensjonelle reaktorer. Lysarmaturer til sentraliserte systemer Til sentraliserte systemer må man bruke lysarmaturer som er tilpasset den spenning og kurveform som den sentrale nødlysenheten genererer i nøddrift. Vanligvis forekommer V AC eller tilsvarende DC-spenning, og de fleste lysarmaturer med HF-reaktor kan kobles til et slikt anlegg. Det må imidlertid utføres kontroll før armaturene spenningssettes. 20