Klasser. Webprogrammering høsten Objekter. Eksempelklasser og -objekter. 2 of :56. 1 of :56

Transkript

1 [Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Objekter Webprogrammering høsten 2015 Et objekt er en "ting" som representeres i et program. Representasjonen tar for seg attributter og oppførsel Attributter (egenskaper) Attributter er variabler som representerer forskjellige aspekter ved et objekt: betegnelse, utstrekning osv. Metoder Et objekt som representerer en person kan ha $navn og $adresse som attributter Et objekt som representerer en bil kan ha $farge, $vekt, $hestekrefter $forventet_holdbarhet og $eier. Metoder representerer objektets oppførsel og implementeres med hjelp av funksjoner. Et objekt som representerer en person kan ha en metode flytt() for å bytte adresse og endrer andre attributter som har med flytting å gjøre. Et objekt som representerer en bil kan ha en metode service() som endrer bilens forventede holdbarhetsattaibutt. Et person_objekt kan ha en metode kjoepbil() som forandrer personenes egen tilstand (fra en fotgjenger til en eier av en bil), og også forandrer $eier-attributtet av det aktuelle bil-objektet (bilen som blir kjøpt). Klasser Klasser er maler for objekter. Klassen Person holder alle attributter og metoder som alle personer deler. for eksempel så har klassen Person en variabel $vekt, som i seg selv aldri får verdi (en slags mal på en variabel), men som sørger for at hvert nyopprettet objekt av typen Person får en variabel $vekt som kan få en verdi. Ovn. gjelder også metoder Eksempelklasser og -objekter Klassen Tekststreng Eksempel 1: PHP-ordet var oppretter $tekst som et attributt til klassen Tekstreng class Tekststreng{ var $tekst ; //attributt } Eksempel 2 : funksjonen finnlengde() er en metode i klassen Tekstreng class Tekststreng{ var $tekst ; //attributt function finnlengde(){ return strlen($this->tekst); } } 1 of :56 2 of :56

2 Eksempel 3 : Vi definerer og tester variabelen $tekst og metoden finnlengde(). 3. function finnlengde(){ 4. return strlen($this->tekst); 7. $a = new Tekststreng(); 8. $a->tekst="god morgen"; 9. $b = new Tekststreng(); 10. $b->tekst="god kveld"; 11. print "<p>tekstreng dollar-a er $a->tekst, med lengde ".$a->finnlengde().".</p>"; 12. print "<p>tekstreng dollar-b er $b->tekst, med lengde ".$b->finnlengde().".</p>"; Programmet i Eksempel 3 Gjør følgende: Linje 1-6 definerer klassen. Linje 3-5 definerer en metode i klassen. Linje 7 og 9 oppretter hver sitt nye objekt av typen Tekstsreng Linjer 8 og 11 legger en verdi i tekstattributtet til de respektive objektene, og linjer 11 og 12 rapporterer innholdet til objektene med bl.a. bruk av metodene. Henvisning til attributter fra inne i klassedefinisjonen: $this->tekst (linje 4) Legg merke til at utenfra: $a->tekst eller $b->tekst (linjer 11 og 12). Hvert av Tekststreng-objektene har sitt eget $tekst - attributt Hver klasse sin fil Klasser er sterkte forbundet med gjenbruk (dette kommer vi tilbake til) Det er vanlig å programmere klasser i egne filer, og hente inn filen inn i et annet program som bruker det, med en inkluderingsfunksjon 3. function finnlengde(){ 4. return strlen($this->tekst); Filen ovenfor kaller vi Tekststreng.php. Vi holder oss til <Klassenavn>.php når vi includere klasser i egen fil ( selv om noen programmerere også her bruker konvensjonen <Klassenavn>.inc.php Testfil nedenfor kan vi kalle Testklasse.php 2. $a = new Tekststreng(); 3. $a->tekst="god morgen"; 4. $b = new Tekststreng(); 5. $b->tekst="god kveld"; 6. print "<p>tekstreng dollar-a er $a->tekst, med lengde ".$a->finnlengde().".</p>"; 7. print "<p>tekstreng dollar-b er $b->tekst, med lengde ".$b->finnlengde().".</p>"; Hvis vi kjører Tekststreng.php, får vi følgende resultet (som ovenfor...) Tekstreng dollar-a er God morgen, med lengde 10. Tekstreng dollar-b er God kveld, med lengde 9. sin egen finnlengde()-metode i det øyeblikket et Tekststreng objekt er opprettet med new, ligger både attributtet ($tekst) og metoden (finnlengde()) klare til bruk. Tekstreng dollar-a er God morgen, med lengde 10. Tekstreng dollar-b er God kveld, med lengde 9. 3 of :56 4 of :56

3 Klassen Filmappe Klassen Filmappe og to objekter til På samme måte som vi opprettet klasser med vanlige variabler som attributter, får vi av og til behov for array-attributter i klasser. Dette er, i prinsippet, det samme. Eksempel 4: Klassen Filmappe i filen "Filmappe.php" 1. class Filmappe{ 2. var $tittel; 3. var $filarray; //array attributt 4. var $dato; 5. function finnantallfiler(){ 6. return count($this->filarray); 7. } 8. } Eksempel 5: Vi tester klassen i filen testfilmappe.php 1. include "Filmappe.php"; 2. $enmappe = new Filmappe(); //Lager en ny Filmappe 3. $enmappe->tittel="minmappe";//gir tekststrengen en verdi 4. print <<<INNLSLUTT 5. <p> Filmappen heter $enmappe->tittel </p> 6.INNLSLUTT; 7. //Oppretter filer i ny Filmappe 8. $enmappe->filarray[0] = "førstefil"; 9. $enmappe->filarray[1] = "andre"; 10. $enmappe->filarray[2] = "endaenfil"; 11. $i=0; 12. while ($i < $enmappe->finnantallfiler()){ 13. print <<<STRINGSLUTT 14. <p> fil $i heter {$enmappe->filarray[$i]}</p> 15.STRINGSLUTT; 16. $i++; 17. } Vi har definert klassen Filmappe. Den har "plassholdere" for variablene og funksjonen er definert. Men ingen ting av disse er materialisert. De er foreløpig bare på ide-stadiet. Nå bruker vi kommandoen new to ganger (linje 9. og 10. nedenfor), oppretter dermed to objekter og legger inn data i hver sitt objekt: 1. include "Filmappe.php"; 2. $fm1 = new Filmappe(); 3. $fm1->tittel = "FM1"; 3. $fm1->filarray[0] = "f1; 4. $fm1->filarray[1] = "f2"; 5. $fm1->filarray[2] = "f3"; 6. $fm1->filarray[2] = "f4"; 7. $fm1->dato = "12.3"; 10. $fm2 = new Filmappe(); 11. $fm2->tittel = "FM2"; 12. $fm2->filarray = array("fil1", "fil2");...osv 13. $fm2->dato = "14.5"; Filmappen heter Minmapppe fil 0 heter førstefil fil 1 heter andre fil 2 heter endaenfil Legg merke til at hver forekomst av Filmappe klassen i eksempel 5 kan ha forskjellige antall filer dette fordi arrayene som opprettes i hvert av objektene, er uavhengige av hverandre, og kan ha forskjellige antall innførsler. Allikevel er det samme klasse vi bruker, og i dèt ligger fleksibilitet og gjenbruk. 5 of :56 6 of :56

4 Opprettelse av objekter med konstruktør Så langt har vi opprettet tomme objekter. $a = new Tekststreng(); $a->tekst="god morgen" Det hender vi ønsker å opprette et objekt som allerede inneholder noen verdier VED OPPRETTELSEN. Måten å gjøre det på, er å bruke en spesiell metode som heter konstruktør, og har navnet construct 3. function finnlengde(){ 4. return strlen($this->tekst); 6. function construct($t){ 7. $this->tekst=$t; 8. } 9. }//slutt på klassen Tekststreng 2. $a = new Tekststreng("God morgen"); På linje 5 og 7 aksesserer vi attributtet $tekst direkte fra utenfor klassen. Dette er det mange grunner til å unngå. Vi kommer inn på disse etter hvert. Foreløpig: betrakt følgende versjon av Tekststreng: 2. private $tekst; //attributt 3. public function gettekst(){ 3. return $this->tekst; 3. public function settekst($t){ 4. $this->tekst=$t; 7. $a = new Tekststreng(); 8. $a->settekst("god morgen"); 9. $b = new Tekststreng(); 10. $b->settekst("god kveld"); 11. print "<p>tekstreng dollar-a er {$a->gettext()}.</p>"; 12. print "<p>tekstreng dollar-b er {$b->gettext()}.</p>"; Vi definerer to aksesseringsmetoder(eller aksessmetoder), settekst() og gettekst(), som oppdaterer hhv. avleser $tekst. Skjuling av variabler i objekter Betrakt (et utdrag fra) klassen Tekststreng, og programmet som tester den. På denne måten slipper vi å aksessere $tekst fra utenfor klassen. Metodene gettekst() og settekst() skjuler variabelen $tekst. I tillegg til det, defineres $tekst som private, og kan dermed bare aksesseres fra rosa område. Klasser hvor det passes på at objekt-attributter skjules er generelt sett lettere å vedlikeholde $a = new Tekststreng(); 5. $a->tekst="god morgen"; 6. $b = new Tekststreng(); 7. $b->tekst="god kveld"; 8. print "<p>tekstreng dollar-a er $a->tekst.</p>"; 9. print "<p>tekstreng dollar-b er $b->tekst.</p>"; 7 of :56 8 of :56

5 Betrakt følgende klasse, som kan brukes for å lage sirkler i tegneprogram. 1. class Sirkel{ 2. private $radius; //attributt 3. public function getradius(){ 4. return $this->radius; 6. public function setradius($r){ 7. $this->radius=$r; 8. } 9. } En liten test 1. include Sirkel.php" 7. $s1 = new Sirkel(); 8. $s1->setradius(1); 9. $s2 = new Sirkel(); 10. $s2->setradius(2); 11. print "<p>sirkel dollar-s1 har radius{$s1->geradius()}.</p>"; 12. print "<p>sirkel dollar-s2 har radius{$s2->getradius()}.</p>"; Poenget er: Den nye klassen kan uten videre tas i bruk istedenfor den gamle. Implementasjonsdetaljer er endret (private $radius til private $diameter). Grensesnitt (public metoder) er uendret. Fra nå av koder vi alle våre objektattributter som private, og metoder som skal være åpne for utenforverdenen public. Det betyr at metodene (ofte av type get og set, men ikke bare) er objektets grensesnitt (engelsk: interface), og det er gjennom disse bruken av objektene er definert. Vi holder oss til at attributters navn har små bokstaver og aksessmetoder heter get og set med stor bokstav på attributtnavnet: $tekst, gettekst(), settekst($t); $navn, getnavn(), setnavn($n) Anta at klassen Sirkel er tatt i bruk av programmerere som lager mange forskjellige tegneverktøy. Et år etter at den er laget, fant noen ut at det er raskere og greiere å kode diameter istedenfor radius. (det gir en mer effektiv klasse og mer effektive objekter) 1. class Sirkel{ 2. private $diameter; //diameter istedenfor radius 3. public function getradius(){ 3. return $this->diameter/2; 3. public function setradius($r){ 4. $this->diameter=$r*2; 1. include "Sirkel.php"; 7. $s1 = new Sirkel(); 8. $s1->setradius(1); 9. $s2 = new Sirkel(); 10. $s2->setradius(2); 11. print "<p>sirkel dollar-s1 har radius{$s1->geradius()}.</p>"; 12. print "<p>sirkel dollar-s2 har radius{$s2->getradius()}.</p>"; 9 of :56 10 of :56

6 Klasser som arver fra hverandre. Anta en klasse som representerer en student 1. class Student{ 2. private $navn; //attributt 3. private $personnummer; //attributt 4. private $studiepoeng; //attributt Anta en klasse som representerer en foreleser 1. class Foreleser{ 2. private $navn; //attributt 3. private $personnummer; //attributt 4. private $aarsloenn; //attributt Begge klassene representerer to typer personer. Derfor går det an å ha en klasse Person, som disse to, hver for seg, "utvider". 1. class Person{ 2. private $navn; //attributt 3. private $personnummer; //attributt 4. } class Foreleser extends Person{ //får implisitt navn og personnummer 2. private $aarsloenn; //attributt 1. class Student extends Person{ //får implisitt navn og personnummer 2. private $studiepoeng; //attributt Når vi lager objekter av Student og Foreleser: begge får både $navn- og $personnummer-attributt, studenten får $studiepoeng-attributt foreleseren et $aarsloenn-attributt. 11 of :56