8. SKYTEREGLEMENT. Kompetanse: Alle endringer kan foretas av Skytterstyret.

Transkript

1 8. SKYTEREGLEMENT Innhold kapittel arrangør/arrangement Skyting på søn- og høytidsdager Like konkurranseforhold Jury Vedlikehold av elektroniske skiver 8.105Vindvimpler Skyting på ledig plass Sanitet Generelle regler Doping, alkohol, rusmidler, røyking Skytterens plikter Generelle konkurranseregler Dysleksi/dyskalkuli Sikkerhet Generelle sikkerhetsregler Bæring av våpen Lading av våpen Visitasjonsregler Hørselvern Sikkerhetsmerket (ta inn bilde) Sikring av våpen Skyteledelse Standplassleders kompetanse Standplassleders myndighet Standplasskontrollører Journalister og fotografer på standplass Ild- kommando Protester på anvisning Skyting før «ILD» og etter «STANS» Feilskyting - Omskyting Generelt ved feilskyting Feilskyting bane og 15m Feilskyting felt - pappskiver Feilskyting felt elektroniske skiver Feilskyting Stang- og/eller felthurtig Stans/opphold i skytingen Forstyrrelse av skytter Skutt for mange skudd Skytestillinger Fellesbestemmelser for alle stillinger: Liggende skytestilling Knestående skytestilling Sittende skytestilling Stående skytestilling Bekledning og skytterutstyr Generelt Skytejakker Albuebeskyttere Bukse Sko Hansker Skytelue/- skjerm Ankelpølle Synskorreksjon Brudd på skytereglementet 8.171Myndighet Advarsel Diskvalifisering Rapportering av regelbrudd Kompetanse: Alle endringer kan foretas av Skytterstyret.

2 Generelt All skyting i Det frivillige Skyttervesen skal foregå iht. gjeldende regelverk. Norges Skytterstyre kan etter skriftlig søknad innvilge dispensasjoner. Regelverket for skyting mot pappskiver i bane- og 15m skyting er tatt ut av dette kapitlet i fbm. siste revisjonen. Regelverket er fortsatt gyldig og videreføres iht. Skytterboka Dette regelverket finnes på Arrangør/arrangement Skyting på søn- og høytidsdager Skyting utendørs på følgende dager er ikke tillatt: a) 1. juledag. b) Langfredag. c) 1. påskedag. d) 1. pinsedag. e) All skyting skal skje iht. Lov om helligdager og helligdagsfred. a) Skytestevner på søn- og helligdager skal ikke på noen måte forstyrre gudstjenester Like konkurranseforhold a) Stevnearrangører skal sørge for mest mulig like konkurranseforhold. b) Praktisering av regelverket skal være slik at tvil kommer skytteren til gode. c) Linksskyttere bør plasseres på høyre fløy. Unntatt for finaler med enkeltvis anvisning der skytterne skal ligge i poengrekkefølge. d) Det skal være tilstrekkelig plass for linksskyttere slik at ingen skyttere blir forstyrret under skytingen. Om nødvendig bør skive og standplass til høyre for linksskytter være ubesatt. Ved skyting på elektroniske skiver skal skytter ha mulighet til å plassere monitor til venstre for seg. Hvis dette ikke er mulig skal linksskyttere legges til høyre fløy. Der skal det uansett være mulig å ha monitor til venstre for linksskytter Jury a) På åpne stevner og i mesterskap skal arrangører oppnevne en egen stevnejury bestående av minimum 3 personer. Ved mindre stevner er stevneledelsen jury. Stevnejuryen avgjør alle tvistemål. Disse avgjørelser kan ankes inn for samlagsstyret til endelig avgjørelse. b) Ved skyting mot elektroniske skiver skal juryen være godt kjent med det elektroniske anlegget. De skal være tilgjengelig for å kunne støtte standplasslederen i tilfelle protester Vedlikehold av elektroniske skiver Elektroniske skiver må jevnlig vedlikeholdes for å kunne fungere sikkert og nøyaktig. Følgende regler gjelder: a) Før konkurranser skal skiver vedlikeholdes og kontrolleres slik leverandør av skivene har beskrevet i sin brukerveiledning. b) Ved konkurranser over flere dager utføres slik kontroll hver dag før skytingen starter. c) Arrangør plikter å føre vedlikeholdsprotokoll som viser hvem som har utført vedlikehold og på hvilket tidspunkt vedlikeholdet er utført. Vedlikeholdsprotokoll skal være oppslått Vindvimpler a) På baneskyting i DFS skal det være godt synlige vindvimpler i stevner på samlagsnivå og høyere. b) Følgende plassering av vindvimpler anbefales:! 100 m skyteavstand: Vimpler på 50 og 100 m! 200 m skyteavstand: Vimpler på 100 og 200 m! 300 m skyteavstand: Vimpler på 100, 200 og 300 m Skyting på ledig plass a) I Norgescupstevner og i mesterskap med forhåndspåmelding kan det skytes på ledig plass. Unntak for Landsskytterstevnet

3 b) Bytte av skytetider og skyting på ledig plass ved åpne- og interne stevner skjer etter stevneledelsens bestemmelser. c) Den som ikke er til stede ved opprop, eller ikke er klar til å skyte når skyting skal begynne, kan miste retten til å delta i denne skyting. Stevneledelsen treffer den endelige avgjørelse om dette Sanitet Det skal være sanitetsutstyr tilgjengelig ved DFS sine aktiviteter. Følgende regler gjelder: a) Skytterlaget er ansvarlig for at alle med ansvar for treninger, stevner og andre aktiviteter i lagets regi er kjent med hvor sanitetsmateriellet er plassert. Det samme gjelder for regler som skytterlagets styre har vedtatt for varsling og skadestedsledelse. b) Ved større stevner skal lege eller legevakt varsles om arrangementet. c) Det skal sentralt plassert på alle godkjente skytebaner i DFS være førstehjelpsutstyr for behandling av vanlige slag-, brudd-, skrubb og kuttskader etc. Ved feltskyting plasseres materiellet sentralt. Det anbefales videre at hjertestarter er tilgjengelig, særlig i fbm. større stevner. d) Sentralt plassert på skytebanen skal det være oppslått DFS kriseplan og egen nødplakat med telefonnummer til nødetater, samt koordinater for å angi sted i fbm. tilkalling av utrykningsenheter/ legehelikopter Generelle regler Doping, alkohol, rusmidler, røyking Det er ikke tillatt for skyttere å benytte alkohol og/eller rusmidler under konkurranse eller trening. Åpenbart berusede arrangører eller tilskuere skal vises bort fra skytebaneområdet. Røyking på standplass er ikke tillatt. Det vises for øvrig til straffebestemmelser og dopingbestemmelser i kapittel Skytterens plikter Skyttere plikter alltid å: a) Følge gjeldende sikkerhetsregler og utøve god våpenkultur. b) Følge standplassleders kommando og pålegg. c) Benytte reglementert våpen og ammunisjon d) Kjenne skytereglementet, skyteprogrammet og bestemmelsene for de forskjellige skytestillinger, herunder alminnelig opptreden på standplassen. e) Finne sin plass på standplass. Skiver og figurer er alltid nummerert fra venstre Generelle konkurranseregler a) Det er ikke tillatt å skifte våpen under hovedskytingen i bane og feltskyting (unntak ved våpenbrudd). b) Det er ikke tillatt å flytte siktet framover eller bakover under skyting. Dette gjelder også mellom seriene. c) Patroner det et feil med kan erstattes innenfor skytetiden. Patronen som er defekt skal forevises standplassleder- /kontrollør etter serien. d) Brudd i geværdel gir rett til omskyting. Eksempler på godkjent brudd er: Brudd i tennål, reimspenne, magasinfjær, magasinbunn etc. Brudd i godkjent tilleggsutstyr som irisblender, justerbar kolbekappe. e) Vindmåler er ikke tillatt brukt i konkurranser. Dette forbud gjelder for frammøtested, skytebanen/feltløype. f) Ved elektronisk anvisning skal skyttere kun benytte arrangørens materiell til anvisning. Det er ikke tillatt å benytte egen telefon, nettbrett eller andre digitale hjelpemidler til dette før skivene er anvist og skyttere har forlatt standplass. Unntatt kan gjøres når arrangøren spesifikt har tillatt dette. Det er heller ikke tillatt for publikum som følger anvisning live å kommunisere med skyttere på standplass Dysleksi/dyskalkuli Skyttere med dysleksi/dyskalkuli som kan framvise attest fra Skytterkontoret bør tildeles fløyskive. Attest fra lege/faginstans skal vedlegges søknad til Skytterkontoret Sikkerhet

4 8.121 Generelle sikkerhetsregler a) Et våpen skal alltid behandles som om det er ladet. b) Det er ikke tillatt å sette fra seg et ladet våpen. c) Når man overtar et våpen, sitt eget eller andres, skal man alltid kontrollere at det ikke er ladet. d) Kontroll av våpenet skal alltid skje med munningen pekende i ufarlig retning. e) Et våpen skal ikke vendes mot noe menneske. Det skal kun siktes mot målet det skal skytes mot. f) Geværet skal bæres med munningen opp. Våpenet bæres uten magasin og med sluttstykket tatt ut eller i bakre posisjon. g) Sikte- og avtrekksøvinger skal kun foregå fra anvist plass når sikkerhetsmerket ikke er framme. Prøving av patroner bak standplass er strengt forbudt. h) Skyttere plikter å følge kommandoen til standplassleder. i) Lading skal kun foretas på standplass og under ingen omstendigheter før på standplasslederens ordre. Løpet skal alltid peke i skyteretningen. Det er ikke tillatt å skyte før det er kommandert ild. j) Når sikkerhetsmerket vises skal all skyting på holdet opphøre. Hvis skytingen av en eller annen grunn stanses skal våpenet sikres, eventuelt tømmes, og legges på standplass. k) Før man forlater standplass skal våpenet visiteres. Standplassleder- /kontrollør plikter å kontrollere dette. Det er uansett skytterens ansvar at våpenet er tomt. l) Skytter er selv ansvarlig for at alle magasiner er tømt når skytingen avsluttes Bæring av våpen Ved bæring av våpen utenfor standplass skal sluttstykket være i bakre posisjon eller tatt ut. Munningen skal alltid peke 45 grader opp eller mer. Når våpen bæres med sluttstykket i bakre posisjon skal kammerflagg benyttes. Sluttstykkeadapter i rødt materiale kan benyttes for å beskytte låskassen. Løse magasiner skal ikke være i våpenet. Sikkerhetsmagasin i rødt materiale kan benyttes. Sikkerhetsmagasin med tetting av kammeråpning likestilles med kammerflagg. Dette regelverk gjelder for alle arenaer som omfattes av DFS sine aktiviteter, herunder parkeringsplasser, publikumsplasser, mellom standplasser i feltskytinger etc. Ved start skyting kan kammerflagg tas ut/sluttstykket settes i våpenet først når standplassleder har kommandert LAD VÅPEN. Ved jegertreninger og skyteprøven for storviltjegere skal våpen minimum bæres med sluttstykket i bakre posisjon. Det stilles her ikke krav til kammerflagg Lading av våpen Et våpen defineres som ladet når det er en patron i kammeret og/eller når det er patroner i magasin i våpenet. Lading skal kun foretas på standplassen, og under ingen omstendighet før på standplasslederens ordre. Når kommandoen LADING er gitt av standplassleder første gang i bane- og 15m skyting, kan skyttere som klargjøring for neste serie på eget initiativ lade og deretter sikre våpenet. Underveis i programmet skal munningen alltid peke i ufarlig retning. Fylling av løse magasiner er tillatt som klargjøring før skyting, hvis magasinene oppbevares i veske eller koffert. I feltskytinger når flere hold skytes fortløpende fra samme standplass gjelder samme regelverk for klargjøring og lading mellom serier som i bane- og 15m skyting. Når skyttere bytter plass eller forflytter seg på standplass, skal våpen visiteres før forflytting. Våpen skal deretter ikke lades før på kommando fra standplassleder Visitasjonsregler Før skytteren forlater standplassen skal våpenet være visitert. Standplasslederen plikter å påse dette. Skytteren har uansett selv ansvaret for at våpenet er tomt. Ved visitasjon skal følgende prosedyre følges: a) Sauer 200 STR: Sluttstykket og magasin skal tas ut ved visitasjon av våpenet. b) Kaliber.22- våpen og luftvåpen: Sauer i kaliber.22 følger de generelle visitasjonsregler for disse våpen. For øvrige våpen, der hvor kammer er lett synlig, skal sluttstykket være i bakre/åpen stilling. c) AG3: Sluttstykket i bakre stilling. d) HK416: Sluttstykket i bakre stilling, ladearmen holdes av skytter Hørselvern Bruk av hørselvern er påbudt for alle som oppholder seg på standplass. Stevnearrangør er ansvarlig for at hørselvern i en eller annen form er tilgjengelig på standplass Sikkerhetsmerket (ta inn bilde)

5 Sikkerhetsmerket skal ha en kvadratisk flate som er diagonalt inndelt. Øvre og nedre felt på sikkerhetsmerket skal være rødt, mens sidefeltene skal være hvite. Når skivene settes i halvstilling, skal all skyting på vedkommende hold opphøre. Det samme gjelder også når sikkerhetsmerket vises. I de tilfeller det nyttes faststående skiver, skal den som går fram for å anvise, ha med seg godt synlig sikkerhetsmerke som settes opp foran skiva som tegn på at det ikke skal skytes. Sikkerhetsmerker kan fås kjøpt i DFS nettbutikk Sikring av våpen Våpen benyttet til konkurranseskyting i DFS skal være utstyrt med original sikringsmekanisme. For våpen som benyttes i Jegerklassen kan sikringen være modifisert Skyteledelse Standplassleders kompetanse På hver standplass skal det være en standplassleder som har ansvar for sikkerheten og ledelse av skytingen. Standplassleder skal ha tilstrekkelig kunnskap om skytereglementet, herunder godkjente våpen, sikkerhetsregler, visitasjonsregler etc. Standplassleder skal være minimum 18 år Standplassleders myndighet a) Standplassleder er ansvarlig for at skytereglementet og gjeldende bestemmelser for organisert skyting i DFS blir overholdt. b) På standplass skal ingen andre enn standplassleder, hans medhjelpere og de som skal skyte oppholder seg. Dessuten kan representanter fra skyteledelsen være på standplassen, samt personer med spesiell tillatelse fra standplassleder. Én hjelper for skyttere i klasse nybegynner ung og klasse rekrutt skal så langt som mulig gis anledning til å oppholde seg på standplass om de ønsker. Arrangøren avgjør dette i forkant av konkurransen, slik at alle behandles likt. Under prøveserier og mellom serier kan hjelper bistå med veiledning. Under serier skal hjelper forholde seg i ro bak på standplass, slik at de ikke forstyrrer skytterne eller skyteledelsen. c) Standplassleder har myndighet til å bortvise skyttere, foresatte og personer som ikke etterkommer standplassleders pålegg. d) Publikum kan oppholde seg på standplass under skyting hvis arrangøren finner dette forsvarlig ut ifra sikkerhets- og arrangementsmessige forhold. e) Ved trening innendørs kan skyttere som innehar eget våpen trene uten standplassleder. Skytterlaget skal dog peke ut en ansvarlig for den enkelte trening. Skyttere som ikke har våpenkort, og som derved låner våpen av laget for den enkelte kveld, skal trene under tilsyn dvs. ha en standplassleder som nevnt ovenfor. f) Ved behov gis det relevant opplæring til oppnevnte standplasskontrollører i forkant av stevnet Standplasskontrollører Standplasskontrollører oppnevnes av stevneledelsen etter behov. Deres oppgave er å være assistenter for standplassleder og føre kontroll med at kommandoer og pålegg blir fulgt. Standplasskontrollører plikter å kjenne regelverket innenfor sine tildelte oppgaver. Særlig har standplasskontrollører i oppgave å påse at sikkerheten ivaretas, herunder sørge for at våpen visiteres iht. regelverket Journalister og fotografer på standplass Pressefotografer gis tillatelse til å oppholde seg på standplassen under skytingen på følgende vilkår: a) Fotografen må ikke foreta seg noe som forstyrrer skytterne under skytingen. b) Fotografering kan foregå fra fotografens tildelte plass på ventebenken. c) Det er forbudt å bruke blitz og kunstig lys under serier. d) Det er ikke tillatt å bevege seg fram til skytteren for å ta situasjonsbilder før hele laget har fått våpen visitert. e) Fotografen må for øvrig rette seg etter de retningslinjer som gis fra standplassledelse (eller på landsskytterstevnet også fra skyteteknisk komité) Ild- kommando

6 Ild- kommandoer benyttes for å lede skytinger. For skyting mot elektroniske skiver, bane og 15m kan følgende kommando benyttes: a) Velkommen til skyting på - stevnet. b) Vennligst kontroller at riktig navn er angitt på monitor. Gi beskjed om feil. c) Følgende krav gjelder for ordensregler og sikkerhet på standplass: Våpenet skal bæres med munningen opp. Våpenet skal bæres tomt uten magasin og sluttstykke, eventuelt kan våpenet bæres med sluttstykke i bakre stilling. Våpenet skal under skyting og mens man oppholder seg på standplass, til enhver tid peke i sikker retning, fortrinnsvis mot skivene. d) Det skal skytes vanlig DFS 25- skudds program. Fortløpende omgang for de som ønsker. Det benyttes vanlig ild- kommando. e) Gjør klar til fritt antall prøveskudd i 3 minutter. Alle skudd anvises fortløpende. LADING (Her gis skytterne ekstra klargjøringstid for blant annet innsetting av sluttstykket) Er det noen som ikke er klare? Jeg sier klar om 10 sekunder fra NÅ KLAR IILD. STANS (etter 3 minutter). Er anvisning i orden? f) Gjør klar til 1. serie. Det skal skytes 5 skudd liggende skytetid. minutter LADING (kort pause se at alle er klare). Er det noen som ikke er klare? Jeg sier klar om 10 sekunder fra NÅ KLAR IILD. STANS (etter 3 minutter). Anvisning kommer. Er anvisning i orden? g) Gjør klar til 2. serie. Det skal skytes 5 skudd skytetid. Minutter. Klasse. skyter.., klasse. skyter.. LADING (kort pause se at alle er klare). Er det noen som ikke er klare? Jeg sier klar om 10 sekunder fra NÅ KLAR IILD. STANS (etter 3 minutter). Anvisning kommer. Er anvisning i orden? h) Gjør klar til 3. serie. Osv. i) Etter siste serie, og før anvisning visiteres alle våpen. Merknader: Ved skyting hvor skytterne på standplass har forskjellige skytetider på aktuell serie kommanderes: o «Skytetid 1 1/2 min - STANS», senere (30 sek.) o «Skytetid 2 min - STANS» o.s.v. På baner med skivetrekk og på 15 meter innendørs baner skal skytter og standplassledelse påse at sluttstykket settes i bakre stilling og magasin tas ut ved anvisning. Standplassleder forlater ikke standplass. Ved avbrutt skyting, eksempelvis der hvor skytter unnlater å skyte 10 skudd omgang hvor det ellers er fri adgang til dette, slik at noen fortsetter, må standplassleder tilpasse ordrer for visitasjon av våpen. I feltskyting tilpasses kommandoen. I feltskyting skal det benyttes ferdigstilling som utgangsstilling. I mesterskapsomgang benyttes ferdigstilling som utgangsstilling Protester på anvisning Standplassleder/jury skal nytte følgende retningslinjer i sin behandling av protester på anvisning: a) Alle skudd i det hvite (utenfor sikteblinken) bør klistres før stevnestart for å lette behandling av protester. b) I bane og 15meter skyting kan skyttere protestere på anvisning av skudd med verdi 6 eller dårligere. Ved protest på ett skudd skytes det ene skuddet om umiddelbart i den aktuelle skytestilling. Kan ikke

7 stillingen fastsettes, benyttes høyeste skytestilling for serien. Mangler ett skudd i serien, og det er ikke registrert i naboskiver, benyttes samme rutine. Ved omskyting benyttes følgende skytetid i alle klasser: " Liggende: 20 sekunder (gjelder også finaleomgang med ferdigstilling) " Knestående: 25 sekunder " Stående: 40 sekunder Juryen avgjør protesten. Ved første anledning kontrolleres om skuddet sitter på anvist sted i skiven, og/eller om det kan være noe feil med skiven. Oppdages det ikke feil med skiven blir det opprinnelige resultatet tellende. Er det tvil eller beviselig feil med skiven blir omskytingsskuddet tellende. c) I de tilfeller det protesteres på mer enn ett skudd i en serie skytes hele serien om på en annen skive, eventuelt at skytteren går inn i et senere lag. Resultatet i omskytingen blir tellende dersom juryen finner en beviselig feil ved skiven eller at det på annet vis er tvil om resultatet. Ved bytte av skive i laget gis ett minutt til prøveskudd før omskytingen. Normalt gis hele laget muligheter for prøveskudd, ettersom oppholdet i skyting blir mer enn ca. 5 minutter. d) I de tilfeller det oppdages feil med skivemateriellet er det opp til juryen å vurdere når dette kan ha inntruffet, og om det er flere serier/skyttere som dette gjelder. Juryen avgjør i slike tilfellet omfanget av eventuelle omskytinger. Skyttere som i etterkant blir gitt anledning til å skyte om pga. gjennomgående feil med en skive skal ha omskytingsresultatet som sitt tellende resultat. e) For skytterne som av juryen gis anledning til å skyte om i et senere lag gjelder følgende: Skyttere som skal skyte på nytt følger laget gjennom hele programmet. De skal være på standplass, men det er valgfritt å skyte om allerede tellende serier eller ikke. Resultatet fra omskytingen blir tellende kun for den/de serier som av juryen er bestemt at skal skytes om. Skyttere som skal skyte om fom 10- skudden eller omgangen kan velge å gå inn i laget fom. prøveskuddene foran disse respektive serier. f) Ved skyting mot pappskiver, bane og felt skal protester meldes til anvisersjefen umiddelbart, som kontrollerer skiven. Blir det endring av resultatet skal skiven anvises på nytt. Blir resultatet uendret, skal dette meddeles standplassen. Anvisersjefens avgjørelse er endelig Skyting før «ILD» og etter «STANS» a) Skyting før kommando KLAR: Dette regnes som et uhell. Standplassleder roper STANS. I elektroniske skiver slettes skuddet. På papp visiteres alle våpen og skiven klistres. Når klart starter kommandoen på nytt. Dette får ingen konsekvenser for skytteren. b) Skudd mellom kommando KLAR og ILD, elektroniske skiver: Skytteren trekkes det aktuelle skuddet. c) Skudd mellom kommando KLAR og ILD, pappskiver: Skytteren trekkes det beste skudd i serien. d) Skudd etter STANS, elektroniske skiver: Skytteren trekkes det aktuelle skuddet e) Skudd etter STANS, pappskiver: Skytteren trekkes det beste skuddet i serien. f) Skudd for tidlig eller sent i Stangskyting: Skudd før kommando KLAR: Skytingen stanses, skiven klistres/nullstilles. Serien skytes på nytt uten konsekvenser for skytteren Selvanvisende stålfigurer: Skudd mellom KLAR/ILD og etter STANS teller ikke. Elektroniske skiver: Skudd mellom KLAR/ILD og etter STANS teller ikke. Pappskiver. Skudd mellom KLAR/ILD og etter STANS. Tilsvarende antall treff med beste verdi trekkes Feilskyting - Omskyting Generelt ved feilskyting Feilskyting betyr at en skytter har skutt ett eller flere skudd i feil skive. Ved ett skudd for mye i skiven strykes skuddet med dårligst verdi.

8 Den skytter som får mer enn 1 treff for mye i sin skive har krav på å skyte om. I tilfelle det blir skutt om, skal ikke skytteren godskrives høyere poengsum enn de beste verdier første gang, og ikke lavere enn de dårligste. Maks/min resultatet opplyses skytteren før en eventuell omskyting, men serien anvises ikke. En eventuell omskyting gjennomføres umiddelbart, og før resten av laget får anvist. Skyttere som velger å ikke skyte om registreres med minimumsresultatet. Tilsvarende prinsipper gjelder også i feltskytinger Feilskyting bane og 15m a) Eksempel nr. 1: Det er registrert 6 skudd i en 5- skudds serie med følgende verdier: x- *. Det er ingen omskyting. Skyterens resultat er 45 poeng ( x- *). b) Eksempel nr. 2: Det er registrert 8 skudd i en 5- skudds serie med følgende verdier: x- x- x- *- *. Maksimum blir 50 poeng (x- x- x- *- *), minimum 47 poeng ( x- x). Resultatet fra omskytingen er 50 poeng (x- x- x- x- *). Denne serien er mellom maks/min. Tellende resultat blir 50 poeng (x- x- x- x- *) c) Eksempel nr. 3: Det er registrert 10 skudd i en 5- skudds serie med følgende verdier: x- x- x- x- x- x- *- *- *- *. Maksimum blir 50 poeng (x- *- *- *- *), minimum 50 poeng (x- x- x- x- x) Skytteren velger å ikke skyte om. Tellende resultat blir 50 poeng (x- x- x- x- x). d) Eksempel nr. 4: Det er registrert 13 skudd i en 10- skudds serie med følgende verdier: x- *- *- *- *- *. Maksimum er 96 poeng ( x- x- x- *- *- *), minimum 92 poeng ( x- *- *) Resultatet fra omskytingen er 92 poeng ( x- x- x). Denne serien er dårligere enn minimum (2 innertiere mindre). Tellende resultat blir 92 poeng ( x- *- *) e) Eksempel nr. 5: Det er registrert 7 skudd i en 5- skudds serie med følgende verdier: 9-9- x- x- *- *- * Maksimum er 50 poeng (x- x- *- *- *), minimum 48 poeng (9-9- x- x- *) Resultatet fra omskytingen er 48 poeng (8- x- x- *- *). Denne serien er mellom maks/min. Tellende resultat blir 48 poeng (8- x- x- *- *) Feilskyting felt - pappskiver Kun skudd registrert i treff, og/eller innertreffsonen teller med, treff i bakgrunnsmateriale telles ikke med. Er det flere mål på samme tid, skal det bare skytes om mot det mål som har mer enn 1 treff for meget. Tidsbegrensningen forandres da tilsvarende. Tiden for det enkelte mål skal være fastsatt og kunngjort før skytingen begynner. a) Eksempel nr. 1: Det er registrert 7 treff i skiven med resultatet 7/5. Det er ingen omskyting. Tellende resultat blir 6/5. b) Eksempel nr.2: Det er registrert 12 treff i skiven med resultat 12/12. Det er ingen omskyting. Resultatet blir uansett 6/6. c) Eksempel nr. 3: Det er registrert 8 treff i skiven med resultat 8/4. Maksimum 6/4, minimum 2/0. Resultatet i omskytingen er 5/3, som blir tellende resultat. d) Eksempel nr. 4: Det er registrert 11 treff med resultat 11/8 Maksimum 6/6, minimum 5/2 Resultatet i omskytingen er 6/0, som blir tellende resultat. e) Eksempel nr.5:

9 Det er registrert 9 treff med resultat 9/3 Maksimum 6/3, minimum 3/0 Resultatet i omskytingen er 6/4. Dette er bedre enn maksimum, tellende resultat blir 6/3. f) Eksempel nr. 6: Det er registrert 11 treff med resultat 11/2 Maksimum 6/2, minimum 5/0 Resultatet i omskytingen er 5/5, som blir tellende I dette tilfellet er det en logisk brist ved at skytteren opprinnelig ikke hadde kunne hatt 5 innertreff. Omskytingsresultatet blir likefullt tellende ettersom det er mellom maksimum og minimum Feilskyting felt elektroniske skiver Det faktisk antall skudd som er registrert i hele skiven legges til grunn (fangskive og figur til sammen). Eksempler: a) Eksempel nr. 1: Det er registrert 7 skudd i skiven med resultat 7/3 Det er ingen omskyting. Tellende resultat blir 6/3. b) Eksempel nr. 2: Det er registrert 12 skudd i skiven med resultat 11/7 Maksimum 6/6, minimum 5/1. Resultatet i omskytingen er 6/3, som blir tellende resultat. c) Eksempel nr. 3: Det er registrert 12 skudd i skiven med resultat 6/1. Maksimum 6/1, minimum 0. Resultatet i omskytingen er 4/2, som blir tellende resultat. d) Eksempel nr. 4: Det er registrert 10 skudd i skiven med 8/4. Maksimum 6/4, minimum 4/0. Resultatet i omskytingen er 3/2 Dette er dårligere enn minimum. Tellende resultat blir 4/ Feilskyting Stang- og/eller felthurtig. Ved feilskytinger i Stang og/eller felthurtig skytes normalt holdet/serien om. Resultatet i omskytingen blir tellende Stans/opphold i skytingen Når skyting må avbrytes midt i serien gjelder følgende: a) Skivene klistres/nullstilles uten anvising. b) Serien skytes om. Omskytingsresultatet blir tellende. c) Ved lenger opphold i baneskyting enn ca. 5 minutter, gis nye prøveskudd. Fritt antall i ett minutt Forstyrrelse av skytter En skytter har rett til å skyte om hvis man under skyting av en serie beviselig blir forstyrret eller forhindret, og dette skyldes ting forvoldt av skytter ved siden av (naboskytter) eller fra arrangørens side Skutt for mange skudd a) Ved skyting mot elektroniske skiver trekkes det/de respektive skudd som er skutt for mange. b) Ved skyting på papp trekkes tilsvarende antall skudd med beste verdi Skytestillinger Fellesbestemmelser for alle stillinger: a) Bruk av reglementert reim er tillatt i alle stillinger. b) Reimen skal under all konkurranseskyting være festet i begge reimfester på våpenet. c) Det er forbudt å plassere kolben under jakkeslaget. d) Skytteren skal innta/bytte skytestilling på standplassen på en slik måte at naboskytter(e) ikke forstyrres. e) For linksskyttere gjelder venstre for høyre og høyre for venstre.

10 f) I tilfelle det er utlagt matte på standplassen, er det ikke tillatt å folde eller brette denne Liggende skytestilling a) Geværet skal bare støttes av skytterens armer, hender, skulder, kinn og reim. b) Geværet og/eller høyre hånd skal ikke berøre reimen bak venstre hånds grep. c) I bane og 15m skyting skal vinkelen mellom venstre underarm(høyreskytter) og underlag (horisontalplanet) skal være minst 30 grader. d) I feltøvelser (feltskyting, Stang og felthurtig, skifelt og skogsløp) skal venstre arm (høyreskytter) være godt synlig hevet fra underlaget på punktet midt mellom albuen og håndleddet. Skytejakken skal heller ikke berøre underlaget fra dette punktet. e) Høyre hånd og erme skal være synlig hevet over underlaget fra et punkt 10 cm foran albuespissen. f) Ferdigstilling: kolben i bakken, fullt grep om kolbehalsen, våpenet ladd og forskriftsmessig sikret. g) Generalsekretæren kan etter skriftlig søknad med attest fra lege/faginstans innvilge dispensasjon for skyttere i klasse Veteran 65 og 73, slik at de kan skyte sittende på stol/krakk med støtte for begge albuer på et bord. h) For skyttere i klasse V65 og V73 gjelder regelverket pkt underpunkt d også i bane og 15m skyting Knestående skytestilling a) Skytteren skal berøre underlaget med undersiden av venstre fot eller støvel, og høyre fot, legg og kne. b) Geværet skal bare støttes av venstre arm og hånd, og av høyre skulder, kinn og hånd. c) Venstre arm skal hvile på venstre kne. Albuespissen skal ikke være mer enn 10 cm foran eller bak kneskålen. d) Geværet skal ikke berøre reimen eller venstre arm bak venstre hånds grep. e) Høyre hånd skal ikke berøre reimen, venstre arm, venstre lår eller kne. f) Skytteren skal sitte på høyre fot. Foten kan plasseres i hvilken som helst stilling. Setet skal ikke berøre underlaget. Ved bruk av ankelpølle kan dog ikke foten legges mer enn 45 grader ut fra vertikal posisjon. g) Ferdigstilling: kolben skal være under armhulehøyde, fullt grep om kolbehalsen, våpenet ladd og forskriftsmessig sikret Sittende skytestilling Veteranskyttere kan benytte sittende skytestilling uten legeattest. Andre skyttere som av en eller annen grunn ikke kan innta knestående skytestilling, kan skyte sittende mot å forevise legeattest. Denne skal stevnedagen ikke være eldre enn 1 år. Unntak er attest for skade av varig art når dette klart framgår av attestens ordlyd. Skytteren kan sitte med benene plassert på forskjellige måter, eksempelvis: a) Kroppen og benene skal være på standplassen. b) Høyre hånd skal ikke berøre reimen, venstre arm, venstre lår eller kne. c) Venstre arm skal hvile på venstre kne. Albuespissen skal ikke være mer enn 10 cm foran eller bak kneskålen. Høyre albue skal være fri. d) Geværet skal bare støttes av venstre arm og hånd, og av høyre skulder, kinn og hånd. e) Geværet skal ikke berøre reimen eller venstre arm bak venstre hånds grep. f) Det er ikke tillatt å nytte kunstig støtte av noen art. g) Skytteren kan sitte med benene plassert på forskjellige måter, eksempelvis: Med venstre fot trukket tilbake slik at kneet kommer i riktig høyde. Med føttene trukket tilbake og benene krysset ved anklene (venstre over høyre). Venstre kne i riktig høyde. Med høyre ben strukket framover og venstre legg lagt på tvers bak høyre kne. Med føttene trukket tilbake og benene krysset, (såkalt skredderstilling). Venstre legg støttet på høyre fot Stående skytestilling Det er valgfritt om en vil nytte «lang arm», dvs. venstre hånd om forskjeftet, eller «kort arm» med overarmen og albuen støttet mot brystet og hoften, venstre hånd ved låskassen Bekledning og skytterutstyr Generelt

11 Det er skytteren selv som er ansvarlig for skytterbekledningen han/hun benytter er i henhold til regelverket. Den som bryter de bestemmelser som er fastsatt vedrørende bekledning kan av standplassleder og/eller våpen- og utstyrskontrollør nektes å skyte dersom forholdet ikke rettes før oppsatt skytetid Skytejakker For jakker som kan benyttes gjelder følgende: a) Jakken skal være laget av myke materialer (skinn, kunststoff, tøy, kanvas etc). b) Jakken kan maksimalt ha tre lag med materialer (med unntak av polstrede områder). c) Materialet i jakken kan maksimalt være 3 mm tykt. Målt enkelt og uten sammenpressing. d) Det er ikke tillatt med noen form for avstivning (spiler, skinner, plater etc.) av tre, plast, metall etc. i jakken. e) Jakken kan ha polstring på albue. Polstringen på albuen kan maksimalt være 50 mm tykk når den er lagt dobbelt. Jakkens stoff inngår i dette mål. Målingen foretas dobbelt, uten sammenpressing. f) Jakken kan ha friksjonsmateriale på overarm og skulderparti. Friksjonsmaterialet kan maksimalt være 30 mm tykt. Jakkens stoff inngår i dette mål. Målingen foretas dobbelt, uten sammenpressing. g) Jakkens lukkemekanisme kan kun bestå av knapper og/eller glidelås. Regulerbare reimer, borrelås ol. er forbudt. h) Jakken kan ikke ha ekstra påsatt friksjonsmateriale på jakkens sider for å forbedre opphenging av overarm i stående stilling. i) Opphengingskrok for geværrem på overarm er tillatt. j) I feltskyting er det tillatt med ekstra friksjonsmateriale utenpå skytejakkens albuer, herunder ull, bomull e.l. Når feltjakke, vindjakke eller liknende brukes utenpå spesiallaget skytejakke gjelder følgende: k) Forsterkningen kan ha en maksimal tykkelse på 5 mm på albuer, overarm og skulder målt dobbelt og uten sammenpressing. l) Det er tillatt med ekstra friksjonsmateriale på albuer som eksempelvis materialer i ull, bomull etc. Albuebeskytter som er festet på armen er tillatt Albuebeskyttere For albuebeskyttere som kan benyttes gjelder følgende: a) Albuebeskyttere av mykt materiale er tillatt brukt i tillegg til skytejakker. b) Albuebeskytteren skal ikke være tykkere enn 10 mm, målt enkelt uten sammenpressing, og så myk at albuebeskytteren kan legges dobbel. c) Albuebeskytterens størrelse kan maksimalt være 10 cm målt fra sentrum i bunnen og ut til kanten. d) Det er ikke tillatt å flytte albuebeskytteren til annet sted på over- eller underarm for derved å oppnå kunstig støtte. e) Det er tillatt å benytte ekstra sportsalbuebeskyttelse av mykt materiale under skytejakken. f) En matte med største lengde/diameter på 20 cm kan benyttes som alternativ til vanlig albuebeskytter. Matten kan være inntil 10 mm tykk og det kan kun benyttes én pr. albue Bukse For bukser som kan benyttes gjelder følgende: a) Buksa skal være laget av myke materialer (skinn, kunststoff, tøy, kanvas etc). b) Buksa kan maksimalt ha tre lag med materialer (med unntak av polstrede områder). c) Materialet i buksa kan maksimalt være 3 mm tykt. Målt enkelt og uten sammenpressing. d) Buksa kan ha polstring på knær og seteparti. Denne polstring skal maksimalt være 30 mm når det er lagt dobbelt. Buksas stoff inngår i dette mål. Målingen foretas dobbelt og uten sammenpressing. e) Buksa skal ikke festes til sko eller på annen måte festes i nedkant. f) Spesiallagde skytebukser kan maksimalt gå 5 cm over toppen av hoftekammen Sko Skotøy som nyttes skal ha bøyelig såle og ikke være utstyrt med avstivningsanordninger tilsvarende som for slalåmstøvler o.l. Spesiallagede skytesko er tillatt. For disse gjelder følgende: a) Sålens tykkelse foran kan være maksimum 10 mm. b) Skoens høyde kan være inntil 2/3 av lengden. c) Sålen skal være bøyelig. d) Skoen skal ikke være utstyrt med avstivningsanordninger tilsvarende som for slalåmstøvler o.l.

12 e) Skoen kan ha lukkemekanisme både foran og bak Hansker For hansker som kan benyttes gjelder følgende: a) Kun hansker av mykt materiale er tillatt. b) Hanskenes totale tykkelse (begge sider) kan maksimalt være 15 mm dobbelt og uten sammenpressing (gjelder ikke ved sømmene). c) Spesiallagde hansker kan ikke gå mer enn 5 cm forbi håndleddet Skytelue/- skjerm For lueskygge/- skjerm som kan benyttes gjelder følgende: a) Lueskygge eller skjerm skal ikke være lenger enn 10 cm målt fra pannen Ankelpølle For pøllen som benyttes gjelder følgende: a) Pøllen kan kun nyttes til støtte i knestående skytestilling som støtte for ankelen (legges mellom ankel og underlag). b) Pøllen skal ha en sylindrisk form. c) Pøllens største lengde skal ikke være lenger enn 25 cm. d) Pøllens største diameter skal ikke være mer enn 18 cm. e) Pøllens materiale skal være fleksibel og kunne gjeninnta sin opprinnelige, sylindriske form Synskorreksjon Det er tillatt å korrigere synet til normalt syn. Korreksjonen kan kun benyttes ved én av følgende måter: a) Kontaktlinser på øyet. b) Vanlige briller. c) Skytebrille (spesialutstyr for skyttere) d) I godkjent innfatning festet til diopter. e) Ved spesielle synsforstyrrelser kan det gis dispensasjon fra dette regelverket. f) Regelverket for tillatte siktemidler er i kapittel Brudd på skytereglementet Overordnede straffebestemmelser er beskrevet i kapittel 15. Brudd på oppsatte regler skal ha konsekvenser for den det gjelder. Graden av alvor i forseelsen avgjør håndteringen og eventuell straff Myndighet a) Standplassleder har myndighet til å gi advarsel og/eller diskvalifisere skyttere for opptreden på standplass. Denne avgjørelse kan ankes inn for stevnejuryen. b) Stevnejuryen har myndighet til å gi advarsel eller diskvalifisere skyttere for opptreden på stevnestedet. c) Stevnejuryens avgjørelse kan ankes inn for samlaget, som er endelig ankeinstans Advarsel Advarsel gis når forseelsen anses som mindre alvorlig. Advarselen skal gis til skytteren/personen snarest mulig med forklaring på hva som er feil. Videre skal skytteren opplyses om hva som er konsekvensen om forseelsen gjentas. Avhengig av situasjonen medfører gjentakelser diskvalifisering, bortvisning eller annullering av resultat. Håndtering av aktuelle situasjoner: a) Skytestillingen er ikke reglementert, men gir ikke spesielle konkurransefordeler: Advarsel gis til skytteren umiddelbart etter at serien er skutt ferdig. Ved gjentakelse strykes skytterens resultat for den serien det gjelder. b) Dårlig våpenbehandling på standplass med mangelfull kontroll på hvor pipemunningen peker: Skytteren gis umiddelbart en advarsel. Forbedres ikke adferden diskvalifiseres skytteren. Skytterens våpen visiteres og skytteren vises bort fra standplass. c) Skyttere som ikke etterkommer standplassleders kommando uten at det påvirker sikkerheten: Skytteren gis en advarsel. Ved gjentakelse diskvalifiseres skytteren.

13 d) Skyttere med en generell opptreden på standplass som forstyrrer andre skyttere: Skytteren gis en advarsel. Ved gjentakelse diskvalifiseres skytteren. e) Skyttere/foresatte som ikke bærer våpenet reglementert: Skytteren gis en advarsel. Etterkommes ikke advarselen bortvises vedkommende fra stevnestedet. f) Skyttere som røyker på standplass: Vedkommende gis en advarsel. Etterkommes ikke advarselen diskvalifiseres skytteren og bortvises g) Skyttere eller publikum med en oppførsel som er til stor sjenanse for andre skyttere, publikum eller arrangør: Vedkommende gis en advarsel. Etterkommes ikke advarselen bortvises vedkommende fra stevnestedet h) Andre mindre alvorlige brudd på regelverket som ikke er nevnt ovenfor: Vedkommende gis advarsel. Etterkommes ikke denne skal vedkommende bortvises/diskvalifiseres. Det skal for skyttere i de yngste ungdomsklassene så langt som mulig unngås å gi advarsel etc. Her skal skytterne i størst mulig grad veiledes til korrekt adferd Diskvalifisering Alvorlige brudd på konkurransereglene eller sikkerhetsreglene medfører umiddelbar diskvalifisering av skytteren. Følgende medfører umiddelbar diskvalifisering. a) Skyttere som er påvirket av rusmidler. b) Alvorlige brudd på sikkerhetsreglene, eksempelvis regelverket pkt. a, b, c, d og e. c) Skyttere som deltar med navn/id til annen skytter. d) Brudd på skytereglementet som gir vesentlige fordeler, eksempelvis følger anvisningen live på mobiltelefon under egen skyting. e) Ved gjentakelser beskrevet i pkt Rapportering av regelbrudd a) Arrangør avgjør i det enkelte tilfelle om regelbruddet skal rapporteres til skytterlag/samlag. b) I særlig grove tilfeller skal det rapporteres til Skytterkontoret. c) For utfyllende bestemmelser, se regelverket kapittel 15.