Aktivitetsreglement bedriftskyting med gevær og luftpistol.

Transkript

1 Aktivitetsreglement bedriftskyting med gevær og luftpistol. Generelt All bedriftskyting arrangeres etter: Norges Bedriftsidrettsforbunds konkurranseregler. Norges Bedriftsidrettsforbunds etterfølgende Reglement for skyting med gevær og luftpistol. Kretsenes egne kamp- og konkurranseregler. For skyting med luftpistol og med gevær på 10, 15 og 50 m gjelder i tillegg: Den Internasjonale Skytterunions reglement. - ISSF: ww.issf-shooting.org Norges Skytterforbunds skytterreglement. - NSF: For bedriftskyting på 100 m : Det Frivillige Skyttervesens reglement. - DFS: For funksjonshemmede skyttere: Norges Funksjonshemmedes idrettsforbunds retningslinjer. NFIF: Norges Skytterforbunds skytterreglement. Regler for bedriftskyttere, som er beskrevet i dette etterfølgende reglement: Norges Bedriftsidrettsforbunds Reglement for skyting med gevær og luftpistol, gjelder foran tilsvarende regler i andre reglement utenfor bedriftsidretten. Reglement under kretsenes/rådenes egne kamp- og konkurranseregler kan inneholde lokale bestemmelser og statutter, bl.a. ifbm. spesielle arrangement og konkurranse-former. Regler for skytebane-anlegg innendørs følger: Den Internasjonale Skytterunions reglement. Norges Skytterforbunds skytterreglement. Regler for skytebane-anlegg utendørs følger: Det Frivillige Skyttervesens reglement.

2 1 Sikkerhetsregler 1-1 Skytterens plikt Enhver skytter plikter selv å kjenne gjeldende skytterreglement, bestemmelsene for de forskjellige stillinger, hva som er tillatt og ikke tillatt og i tillegg til dette, alt som angår opptreden på standplassen. 1-2 Skytterens ansvar Enhver skytter er fullt ansvarlig for våpenet og plikter alltid å opptre hensynsfullt og utvise varsomhet så det ikke oppstår fare eller voldes skade. Skytteren plikter å holde sitt våpen i orden og oppbevare våpen og ammunisjon på en slik måte at dette ikke kommer uvedkommende i hende. 1-3 Sikting og ladning Sikting og klikking er bare tillatt fra standplassen, når ingen personer befinner seg foran skytteren, og standplasslederen har gitt tillatelse. Sikte- og avtrekksøvelser bak eller utenfor standplass er forbudt. Ladning av våpenet må bare skje på standplassen, og kun på eventuell standplassleders ordre. Ladning skal alltid foregå med våpenet rettet frem- og nedover. Fylling av løse magasin er tillatt som klargjøring før skyting hvis disse oppbevares i veske eller koffert. 1-4 Sikring av våpen etter avsluttet serie Når våpenet legges ned etter avsluttet serie, skal mekanismen åpnes før skytelederen eller hans assistenter eventuelt går fram foran standplassen for å skifte skiver. Det er skyteleders ansvar at dette overholdes. 1-5 Andre skytteres våpen Det er forbudt å røre eller løfte en annen skytters våpen uten dennes tillatelse. Uten tillatelse kan dette bare gjøres av våpenkontrollør og standplassledere. 1-6 Arrangørens ansvar / utøvers oppførsel Enhver stevnearrangør for miniatyrskyting plikter å sørge for at det på standplassen til enhver tid er standplassleder som leder skytingen og som påser at alle sikkerhetstiltak iakttas. Blir standplass- /stevnelederen oppmerksom på uforsvarlig behandling av våpen, skal dette straks påtales og vedkommende skytter nektes å fortsette skytingen. Ved mindre grovt tilfelle kan skytteren første gang bare tildeles en advarsel. Berusede og bråkete personer skal ikke tillates opphold på skyteplassen og skal bortvises. 1-7 Røyking

3 Røyking på standplassen er ikke tillatt. 1-8 Når standplass forlates Før skytteren forlater standplassen, skal våpenet uansett våpentype være uladd og magasinet tomt. Det er standplasslederens plikt å påse dette, men skytteren har likevel selv ansvaret dersom han forlater standplassen uten at våpenet er visitert. 1-9 Visitasjon Kaliber 22-våpen: Der kammeret er lett synlig: Sluttstykket i bakre stilling. Magasin skal tas ut ved visitasjon av våpenet. Kontrolløren skal videre kontrollere at alle magasin er tomme ved avsluttet skyting. Våpen med løst magasin skal utenfor standplass transporteres uten magasin Sikkerhetsregler generelt Disse sikkerhetsbestemmelser skal være oppslått på alle skytebaner og i alle skytelokaler og skal overholdes. 2 Skyting på 10, 15 og 50 meter 2-1 Normal skytestilling Programmet for skyting med luftpistol og luftgevær på 10 m, og skyting med miniatyrgevær på 15 m, skal normalt bestå av 30 i stående stilling. Skyting med gevær på 50 m benytter en- eller flerstillings-program. 2-2 Funksjonshemmede Funksjonshemmede skal benytte: spesialstol med påmontert eller løst bord liggende skytestilling (begge albuer i bordet) Alt spesialutstyr må medbringes av skytteren.

4 2-3 Skiver for skyting på 10 m og 15 m For ordinære stevner ved skyting med luftpistol på 10 m, luftgevær på 10 m, miniatyrgevær på 15 m, brukes skiver som er godkjent av Norges Bedriftsidrettsforbund eller Norges Skytterforbund. Elektroniske skiver er tillatt. 1. Skiver som benyttes i samme arrangement skal være like og av samme fabrikat. 2. I konkurranse, skal skiver påskytes i nummerert stigende rekkefølge 3. Skivene skal behandles forsiktig og ikke påføres skade. 4. Manipulering av skivene er forbudt og medfører diskvalifikasjon. 5. Etter skyting samler hver skytter sine konkurranseskiver med strikk eller binders i riktig rekkefølge, med laveste skivenummer øverst. 6. Skivene skal etter skyting enten legges i stativ eller på stol bak skytteren og hentes av arrangøren, eller leveres umiddelbart til sekretariatet for bedømming Skiver for luftpistol på 10 m Det benyttes normalt internasjonal skivetype for luftpistol ved ordinær skyting og klassifisering. Eventuelt benyttes elektroniske skiver med samme innstilling. Det skytes i konkurranser normalt 5 mot hver blink (skive) Skiver for luftgevær på 10 m. Normalt benyttes standard bedriftskiver ved ordinær skyting og klassifisering. Eventuelt benyttes elektroniske skiver med samme innstilling. Standard skivetyper/ størrelser : 250 x 250mm (Bedrift) 140 x 140mm (Bedrift) (Redusert skive, dvs. at noen ytre ringer mangler) Stripeskiver (Bedrift) (Skive med blinkene etter hverandre på linje) På redusert skivetype regnes verdi for utenfor 5-ring på følgende måte: Manuell skivedømming : 2 poeng Elektronisk dømming : Reell verdi Tolk som benyttes ved manuell skivedømming : 4,5mm. Avvik: +0,05mm / 0,10mm. Antall pr. blink : Det skytes ett mot hver blink.

5 2-3-3 Skiver for miniatyrgevær på 15 m. Normalt benyttes standard bedriftskiver ved ordinær skyting og klassifisering. Standard skivetype /størrelse : 250 x 250mm. Tolk: Ved skyting på 15 m med luftgevær, skal tolk 5,6 mm også benyttes for denne våpentypen. Antall pr. blink : Det skytes ett mot hver blink. 2-4 Skyting med gevær på 50 m For ordinære stevner på 50 m brukes skiver og program godkjent av Norges Skytterforbund. 2-5 Skytternes utstyr Alt standard utstyr ihht. andre skytterforbunds reglement er tillatt benyttet. Dette gjelder for eksempel standard våpentyper, skytterdress, skytestøvler, hanske, skytebriller, påmontert baksikte, irisblender, bordkikkert, avlastningsstativ for gevær m.m. Ved eventuell innføring av nytt utstyr og nye eller endrede bestemmelser, kan umiddelbare virkninger medføre oppdateringer av dette reglementet. 3 Stevner og andre konkurranser 3-1 Fremmøte Skytteren skal ved fast oppsatt starttid for skyting møte frem minst 15 minutter før tildelt skytestart, for å ha tid til de siste forberedelser før konkurransen begynner. Påkledning og utstyrsforberedelser skal skje utenfor skytebanen. Arrangøren kan avgjøre om en skytter vil miste retten til å delta i den aktuelle skytingen, hvis en skytter ikke er tilstede ved evt. opprop eller ikke er klar til å skyte når skyting skal begynne. 3-2 Prøve Prøve mot spesielt merket prøveskive kan skytes med hensyn til følgende : Antall prøve Før konkurranseskytingen starter, kan det skytes et fritt antall prøve mot spesielt merkede prøveskiver. Dersom det brukes en-blinkede skiver, skal det være minst 2 prøveskiver. Ved funksjoneringsfeil eller bytte av våpen under en serie, kan nye prøve skytes innenfor skytterens tildelte totaltid.

6 3-2-2 Tidsbegrensning Ved manuell skiveskifting (dvs. på skytebaner uten skivetrekk), er prøvetiden tidsbegrenset til 10 minutter. Ved individuell skiveskifting (dvs. på skytebane med skivetrekk), skal total skytetid for programmet overholdes. (Se Skytetid) Pusse Pusse før og under konkurranseskyting er ikke tillatt. 3-3 Skytetid Skytetiden er begrenset slik: Luftpistol på 10 m Ved manuell skiveskifting : Skytetid: Inntil 5 minutter på hver tellende 5-serie. Ved individuell skiveskifting (30-sserie med skivetrekk) : Skytetid: Inntil 45 minutter totalt, medregnet prøve. Luftgevær på 10 m Ved manuell skiveskifting : Skytetid: Inntil 7 minutter på hver tellende 5-serie. Ved individuell skiveskifting (30-sserie med skivetrekk) : Skytetid: Inntil 60 minutter totalt, medregnet prøve. Miniatyrgevær på 15 m Ved manuell skiveskifting : Skytetid: Inntil 8 minutter på hver tellende 5-serie, dog inntil 10 minutter på siste 5-serie. Ved individuell skiveskifting (30-sserie med skivetrekk) : Skytetid: Inntil 60 minutter, medregnet prøve. Ved annet antall i konkurransen enn standard 30, skal skytetiden justeres tilsvarende. Om nødvendig kan krets/ råd godkjenne avvik fra disse tider, men i så fall må skytetiden komme klart fram i stevneinnbydelsen. 3-4 Feilskyting Antall Det er ikke tillatt å skyte flere enn oppgitt i programmet. Skudd som går av under forberedelse regnes ikke som avgitt, hvis våpenet ikke er hevet fra benken eller bakken hvor våpenet hviler Klikk eller tom Ved klikk eller tom er skytteren berettiget til å prøve på nytt, men uten tillegg i skytetid.

7 3-4-3 Flere enn tillatt i programmet En skytter som skyter flere enn tillatt antall i programmet, på egne skiver, trekkes for de beste pr. skive i tilsvarende antall Feil antall pr. skive Feil antall i en av skytterens egne skiver, med tilsvarende mindre antall treff i en påfølgende skive, straffes ikke når det totale antall i programmet overholdes, og når feilen ikke forekommer mer enn 2 ganger i løpet av programmet. F.o.m. 3.gangs feil av denne art i løpet av samme program, straffes skytteren ved trekk av 2 poeng på aktuell skive for hver feilskyting Skudd på annen skytters skive Skudd på annen skytters skive er bom. En skytter som får treff fra en annen skytter på sin skive og det ikke kan bevises hvilket som tilhører denne, får godskrevet den høyeste verdi av treffene Skudd på annen skytters skive og fullført eget program En skytter som skyter på annen skytters skive, og i tillegg fullfører skyting med det totale antall i programmet på egne skiver, diskvalifiseres i stevnet. I tillegg kan skytterutvalget innstille på utestengelse i 6-24 måneder, avhengig av antall gjentatte forseelser. 3-5 Avbrudd og forstyrrelser Funksjoneringsfeil Ved funksjoneringsfeil på våpenet har skytteren krav på omskyting av hele programmet. Manglende fylling / lufttrykk er ikke funksjoneringsfeil, men skytterens ansvar. Skytteren kan fortsette stevnet etter fylling, evt med annet våpen Avbrudd Ved avbrudd beordret av standplassleder kan det innrømmes tillegg i skytetid tilsvarende avbruddet, for de skyttere som blir berørt av dette Forstyrrelse Hvis en skytter blir forstyrret og et går av uforberedt i samme øyeblikk, skal stevneleder annullere et Straff for forstyrrelse Den som er årsaken til forstyrrelse kan straffes. Hvis en skytter forstyrrer, kan denne trekkes 2 poeng i nest siste skive. En skytter som forstyrrer andre kan bortvises fra standplassen for resten av stevnet.

8 3-6 Resultater i konkurranser Alle arrangører plikter å produsere resultatlister for offentliggjøring, og sende fullstendige resultatoversikter til alle lag og skytterutvalg i kretser og råd, hvorfra det har vært deltagelse Rangering Høyeste poengsum for samlet skyteprogram rangeres først. Når flere har lik poengsum treffes avgjørelse, såvel i individuelle som i lagmessige konkurranser, på følgende måte : Stevner med skyting i en skytestilling 1. Den går foran som har den beste siste 5-serie. 2. Hvis noen har lik siste 5-serie, går den foran som har den beste nest siste 5- serie, osv. 3. Hvis det fremdeles er likt, teller flest blinker, flest niere, osv. Ved rangering av lagskyting ved lik sluttsum for laget, regnes summen av tilsvarende skiver for alle tellende skyttere på laget. 3-7 Lagskyting Det er anledning for et bedriftsidrettslag å delta med et eller flere deltagerlag pr. konkurranse. Arrangøren kan gi bedriftsidrettslagene anledning til å konkurrere med rene damelag, herrelag eller blandede lag. På deltagerlag kan et fritt antall dispensasjonsdeltagere delta på hvert deltagerlag. Ved sammensetning av deltagerlag i konkurranser må laget følge de bestemmelser som fastsettes av den enkelte arrangør Lagsammensetning Arrangøren kan gi anledning til følgende lagsammensetninger i konkurranser: a) 2-deltagerslag, med 2 forhåndspåmeldte skyttere som begge teller b) 3-deltagerslag, med 3 forhåndspåmeldte skyttere som alle teller. c) 3-deltagerslag, med 4 forhåndspåmeldte skyttere hvorav de 3 beste teller. d) 3-deltagerslag, uten forhåndspåmeldte skyttere, hvor de 3 beste fra bedriftsidrettslaget teller. e) 5-deltagerslag, med 5 forhåndspåmeldte skyttere som alle teller. f) 5-deltagerslag, uten forhåndspåmeldte skyttere, hvor de 5 beste fra bedriftsidrettslaget teller Rangering i lagkonkurranser I lagkonkurranser legges resultatet for de tellende skyttere sammen og rekkefølgen blir som nevnt under foregående punkter for rangering. (Se 3-6).

9 3-8 Frigivelse av skiver Det er opp til arrangøren å avgjøre om skiver frigis eller ikke. Skyttere som ønsker å se sine skiver etter dømming kan få se eller utlevert skivene, men kun hvis arrangøren godtar dette. Hvis arrangøren mener dette er en belastning for dommerne, og at det medfører avbrytelser, merarbeid ved gjenfinning av skiver og risiko for forsinkelser, tillates ikke frigivelse av skivene. NB: Hvis skivene er utlevert eller fremvist til en deltager eller andre etter dømming, mister laget retten til å protestere på resultatet. 3-9 Protest En eventuell protest skal leveres skriftlig til stevneleder før skytteren forlater arrangementsstedet. Enhver protest for en skytter gjelder for hele skyteprogrammet (serien), selv om det fra skytterens side menes at det er avvikende verdi på et eller flere treff i serien. Det må betales et protestgebyr på kr. 100,- pr. skyteprogram/ deltagelse. Protestgebyret refunderes ikke hvis protesten tapes eller trekkes tilbake. Ved tolking av og elektronisk dømming gjelder første gangs bedømming. Skivene skal ikke tolkes eller bedømmes elektronisk flere ganger, fordi dette påvirker verdien. Tolket eller elektronisk dømt er gitt endelig verdi, og slike kan det ikke protesteres mot. Unntak : Ved påvist feilregistrering av arrangøren. Enhver feil som arrangøren er årsak til, skal korrigeres umiddelbart. En skytter har mistet retten til å protestere, hvis skivene er utlevert eller fremvist til skytteren eller andre etter dømming Spesielle program Når det i ordinære åpne stevner eller kretsstevner legges inn spesielle program - eksempelvis ved konkurranse for lag, vandrepremier, alternative konkurranseformer, skyting mot andre typer skiver og lignende, skal arrangøren på forhånd sørge for at det blir utarbeidet statutter for disse konkurransene. Statuttene for spesielle program skal være oppslått i skytelokalet under konkurransen.

10 3-11 Korrespondanseskyting Søknad om å arrangere korrespondanseskyting skal sendes egen krets innen 15.august foran aktuell sesong. Søknaden skal godkjennes av krets/råd. Alle arrangement, inkl. korrespondansestevner, skal terminfestes. Det kan benyttes godkjente skivetyper eller spesialskiver. Elektroniske skiver som kan omstilles til runde blinker er tillatt også i korrespondanseskyting, og det må evt. oppgis ønske om dette ved påmeldingen. Utskrift fra elektronisk data etter elektronisk skyting må være datert, signeres av oppmann og sendes arrangør. Skytingen skal være avviklet i løpet av en fastsatt periode. Skivene skal være mottatt hos deltagerlagene i god tid før fastsatt skyteperiode og skal returneres senest 5 dager etter skytetidens utløp. Resultatlister og premier skal være avsendt senest 2 måneder etter skyteperiodens utløp. Skyteresultater oppnådd i korrespondanseskyting gjelder sammen med andre resultater som klassifiseringsgrunnlag, og som resultat i merkeskyting. 4 Klassifisering Sesongstart for bedriftskyting er 1.august. Sesongen for all bedriftskyting og tidsperioden for klassifisering er f.o.m. 1.august t.o.m. 31.juli neste kalenderår. Klassifiseringen individuelt for neste sesong skal ta hensyn til alle oppnådde resultater for hver skytter i normale stevner med skyting mot standard skiver for bedriftskyting i foregående sesong. Alle slike resultater, uansett antall deltagelser, oppnådd både i lokal og andre kretsers konkurranser og korrespondansestevner i løpet av sesongen teller ved ny klassifisering. Klassifiseringen skjer etter oppnådde gjennomsnittspoeng av slike resultater i sesongen. Se 5 og Opplysninger fra arrangører Resultatlister og/ eller en samlet oversikt over resultater i alle arrangement, skal innsendes fra alle aktuelle arrangører, til alle kretser/ råds skytterutvalg som har hatt deltagere i konkurransene. Eventuelt sendes/ opplyses dette via det lokale skytterutvalg eller via internett. Dette skal senest opplyses i god tid før neste sesongstart. 4-2 Klassesettingslister / skytterkort Skytterutvalgene plikter på vegne av egen krets/ råd å utarbeide klassesettingslister, dvs. en oversikt /liste over klassifiserte skyttere pr. sesong i sitt eget distrikt, foran hver sesongstart pr. 1. august.

11 Klassesettingslistene skal inneholde navn, lag og ny klasse i neste sesong, for den enkelte skytter. For veteranskyttere, skal det i tillegg også oppgis ordinær klasse foran hver sesong, og om vedkommende skytter deltar i klasse veteran eller ikke i sesongen. Klassesettingslistene over klassifiserte skyttere pr. sesong fra hver krets/ råd skal gjøres kjent og tilgjengelig for lagene og kretser/ råds skytterutvalg, på internett og/ eller ved at liste sendes til den enkelte krets/ råds skytterutvalg, foran hver sesongstart, og senest pr. 1.august. I tillegg kan eget skytterkort utstedes til den enkelte skytter fra den lokale krets/ råds skytterutvalg. 5 Klassifiseringsregler for luftpistol, luftgevær og miniatyrgevær Klassifisering av skytterne foretas kun en gang pr. år og det skjer før ny sesong starter. Sesongen regnes for perioden f.o.m. 1.august t.o.m. 31.juli. Kvinner og menn klassifiseres sammen, i felles klasser, og etter like klassifiseringskrav. 5-1 Grunnlag for klassifisering Alle resultater for den enkelte skytter i foregående sesongs approberte stevner, inklusive serie-, divisjons-, karusell-, cup- og korrespondanseskyting, med normalt stevneprogram mot standard bedriftsskiver, gir grunnlag for klassifisering. Klassesetting foretas etter den enkelte skytters gjennomsnittspoeng av alle slike resultat, uansett antall, i hele forrige sesong. Gjennomsnitt skytepoeng skal beregnes med uendelig antall desimaler, og skal ikke forhøyes, da dette kan gi feil klasse. 5-2 Nye skyttere Ved første sesongs deltakelse er hovedregelen at skytteren settes i klasse 1, uavhengig av klassifiseringen i andre grener. Ved første sesongs deltagelse ved bedriftskyting med miniatyrgevær på 15 m, settes skytteren i den klasse vedkommende er klassifisert for ved bedriftskyting med 10 m luftgevær på 10 m, og omvendt.

12 5-3 Tidligere skyttere Tidligere aktive skyttere Aktive og tidligere aktive skyttere (se konkurransereglene) - settes første sesong i klasse 7. Disse skyttere klassifiseres neste sesong direkte i den klasse som skytteren har oppnådd kravet til ihht. klassifiseringsreglene. Dette betyr at aktive skyttere kan rykke ned flere klasser i sin andre sesong Skyttere med opphold mer enn 10 år Bedriftsskyttere og aktive skyttere som ikke har deltatt eller blitt klassifisert de siste 10 sesonger, klassifiseres i klasse 3 i første sesong, Disse tidligere bedriftskyttere og aktive skyttere klassifiseres neste sesong ihht. gjeldende regler for klassifisering for bedriftsskyttere. 5-4 Opprykk i klasse Opprykk i klasse skjer hvis en skytter i løpet av en sesong har deltatt og har oppnådd gjennomsnittlig kvalifiseringskrav til en høyere klasse. En skytter som har oppnådd gjennomsnittskrav til : En eller to klasser over egen klasse, - rykker neste sesong opp en klasse. En skytter som har oppnådd gjennomsnittskrav til : Tre eller flere klasser over egen klasse, - kan rykke opp flere klasser, - og rykker neste sesong opp til klassen under den klasse som skytteren har oppnådd kravet. 5-5 Nedrykk i klasse Nedrykk i klasse skjer hvis skytteren i løpet av sesongen har deltatt uten å ha oppnådd gjennomsnitt kvalifiseringskrav for egen klasse. En skytter som har oppnådd gjennomsnittskrav til : Nærmeste klasse under egen klasse, rykker neste sesong ned en klasse. En skytter som har oppnådd gjennomsnittskrav til : Flere klasser ned, - kan rykke ned flere klasser, - og rykker neste sesong ned til klassen over den klasse som skytteren har oppnådd kravet. 5-6 Klassifisering ved opphold. Skyttere som ikke skyter klassifiserende program et eller flere år, starter ved neste deltagelse i den samme klasse som skytteren deltok forrige gang.

13 5-7 Funksjonshemmede (medisinsk/teknisk vurderte klasser) Klassifisering for funksjonshemmede skjer ihht. Norges Funksjonshemmedes idrettsforbunds retningslinjer og Norges skytterforbunds regelverk. Funksjonshemmede skyttere klassifiseres i klassene SH1, SH2 og SH3. Klasse SH1 Klasse for funksjonshemmede som ihht. Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbunds regler er klassifisert for klassen. Klasse SH2 Klasse for funksjonshemmede som ihht. Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbunds regler er klassifisert for klassen. Klasse SH3 Klasse for blinde og svaksynte som ihht. Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbunds regler er klassifisert for klassen. Klasse SH3 trenger spesialutstyr [skyter etter lyd] og dette spesialutstyret må holdes av arrangør. Dette medfører at klasse SH3 ikke kan integreres under Norges Bedriftsidrettsforbund ved skyting på baner der dette ikke finnes. Funksjonshemmede skyttere må vise sitt startkort utstedt av Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund den lokale krets/råds skytterutvalg som evt. utsteder skytterkort gjeldende Bedriftsidretten. (Se for øvrig pkt. 2-2). 5-8 Veteraner Skyttere som ved sesongstart (dvs. før 1. august) har fylt 55 år, og er klassifisert i klasse 1, 2 eller 3 i påfølgende sesong, kan etter eget ønske velge for hver sesong å skyte i klasse Veteran 55 (V55). Skyttere som ved sesongstart (dvs. før 1. august) har fylt 65 år, og er klassifisert i klasse 1, 2 eller 3 i påfølgende sesong, kan etter eget ønske velge for hver sesong å skyte i klasse Veteran 65 (V65). Skytteren må i så fall delta i klasse for veteran hele den valgte sesongen. En skytter som har valgt å gå over i klasse for veteran, kan ikke senere i samme sesong gå tilbake til ordinær klasse. Etter sesongslutt kan en skytter som siste sesong har valgt å skyte i klasse for veteran, gå tilbake til en ordinær klasse, - dvs. til den ordinære klasse som skytteren ble klassifisert for foran neste sesong. Skyttere som deltar i klasse for veteran i en sesong og innfrir gjennomsnittskrav til klasse 4 eller høyere, forlater klasse for veteran i neste sesong og klassifiseres i aktuell ordinær klasse.

14 Skytterutvalgene i kretser/ råd skal klassifisere alle aktuelle skyttere, inklusive veteranskyttere, på ordinær måte, ihht. gjennomsnitt klassifiseringskrav. For skyttere som deltar i klasse Veteran i en sesong, skal dette tydelig fremgå av klassesettingslister og eventuelt skytterkort. Samtidig skal ordinær klassifisering oppgis. Det påføres V55 eller V65 foran den ordinære klassen for sesongen som skal vise at en skytter deltar i klasse for veteran i den aktuelle sesongen. Den ordinære klassen oppgis for å forenkle klassesetting i den påfølgende sesong. 5-9 Ungdom Alderbestemte ungdomsklasser : Skyttere som før sesongen starter (dvs. før 1. august) har fylt 16 eller 17 år, deltar i klasse U1. Skyttere som før sesongen starter (dvs. før 1. august) har fylt 18 eller 19 år, deltar i klasse U2. Skyttere i klasse U1 og U2 klassifiseres ikke etter gjennomsnitt skytepoeng, med unntak av de som er 19 år og fyller 20 år før neste sesong. Disse blir etter sesongen klassifisert i øvrige klasser og sammen med eldre skyttere for neste sesong, etter oppnådde gjennomsnittspoeng. Deltagere i klasse U1 som fyller 17 år før neste sesongstart fortsetter et år i klasse U1. De som fyller 18 år før neste sesongstart rykker opp i klasse U2. Deltagere i klasse U2 som fyller 19 år før neste sesongstart fortsetter et år i klasse U2. 6 Klassifiseringstabeller Tabeller for de mest vanlige skyteprogram. Det skilles mellom følgende alternativ : Luftpistol, 10 m stående Luftgevær og Miniatyrgevær, 10 m og 15 m stående Luftgevær 10 m og 15 m knestående og liggende, Miniatyrgevær 15 m knestående og liggende og 50 m miniatyr liggende Tabellene er like for både kvinner og menn.

15 6-1 Luftpistol Klasse Luftpistol 10 m stående Internasjonale skiver Skuddverdi U1 Skyttere som har fylt 16 eller 17 år før sesongstart U2 Skyttere som har fylt 18 eller 19 år før sesongstart Se spesielle regler for ungdom Kl. 1 Skyttere som har oppnådd: Under 7,6 u 152 u 228 u 304 u 456 Nybegynnere og skyttere som ikke har klart opprykkskravet til kl.2 Kl. 2 Skyttere som har oppnådd: 7, Kl. 3 Skyttere som har oppnådd: 8, Aktive og bedriftskyttere uten deltagelse på 10 år skal ved ny deltagelse 1. sesong settes i klasse 3 Kl. V55 Skyttere som har oppnådd: Under 8,4 u 168 u 252 u 336 u 504 Kl. V65 Skyttere som har oppnådd: Under 8,4 u 168 u 252 u 336 u 504 Se spesielle regler for veteraner Kl. 4 Skyttere som har oppnådd: 8, Kl. 5 Skyttere som har oppnådd: 8, Kl. 6 Skyttere som har oppnådd: 9, Kl. 7 Skyttere som har oppnådd: 9, Aktive skyttere skal ved 1.sesongs deltagelse settes i klasse Luftgevær og Miniatyrgevær Klasse Luftgevær og Miniatyrgevær 10 m og 15 m stående Bedriftskiver Skuddverdi U1 Skyttere som har fylt 16 eller 17 år før sesongstart U2 Skyttere som har fylt 18 eller 19 år før sesongstart Se spesielle regler for ungdom Kl. 1 Skyttere som har oppnådd: Under 8,1 u 162 u 243 u 324 u 486 Nybegynnere og skyttere som ikke har klart opprykkskravet til kl.2 Kl. 2 Skyttere som har oppnådd: 8, Kl. 3 Skyttere som har oppnådd: 8, Aktive og bedriftskyttere uten deltagelse på 10 år skal ved ny deltagelse 1.sesong settes i klasse 3 Kl. V55 Skyttere som har oppnådd: Under 9,0 u 180 u 270 u 360 u 540 Kl. V65 Skyttere som har oppnådd: Under 9,0 u 180 u 270 u 360 u 540 Se spesielle regler for veteraner Kl. 4 Skyttere som har oppnådd: 9, Kl. 5 Skyttere som har oppnådd: 9, Kl. 6 Skyttere som har oppnådd: 9, Kl. 7 Skyttere som har oppnådd: 9, Aktive skyttere skal ved 1.sesongs deltagelse settes i klasse 7

16 6-3 Knestående og liggende Klasse Luftgevær 10 m og 15 m knestående og liggende Miniatyrgevær 15 m knestående og liggende Miniatyrgevær 50 m liggende Standard skiver Skuddverdi U1 Skyttere som har fylt 16 eller 17 år før sesongstart U2 Skyttere som har fylt 18 eller 19 år før sesongstart Se spesielle regler for ungdom Kl. 1 Skyttere som har oppnådd: Under 8,2 u 164 u 246 u 328 u 492 Nybegynnere og skyttere som ikke har klart opprykkskravet til kl.2 Kl. 2 Skyttere som har oppnådd: 8, Kl. 3 Skyttere som har oppnådd: 8, Aktive og bedriftskyttere uten deltagelse på 10 år skal ved ny deltagelse 1.sesong settes i klasse 3 Kl. V55 Skyttere som har oppnådd: Under 9,0 u 180 u 270 u 360 u 540 Kl. V65 Skyttere som har oppnådd: Under 9,0 u 180 u 270 u 360 u 540 Se spesielle regler for veteraner Kl. 4 Skyttere som har oppnådd: 9, Kl. 5 Skyttere som har oppnådd: 9, Kl. 6 Skyttere som har oppnådd: 9, Kl. 7 Skyttere som har oppnådd: 9, Aktive skyttere skal ved 1.sesongs deltagelse settes i klasse 7 7 Ferdighetsmerker Våpentype / program Gull Sølv Bronse 10 m luftpistol 30 stående (Internasjonale skiver) m luftgevær 30 stående m miniatyr 30 stående m miniatyr 30 liggende liggende liggende Merkene kan bare tas èn gang i hver stilling i sesongen. 2. Merkene erholdes i bronse, sølv og gull. 3. Merkene kan tas i alle approberte stevner, serie-, divisjons- karusell- og cupskytinger og korrespondansestevner. 4. Merkene kan bestilles fra de enkelte kretser.

17 8 Fortolkning og endring av reglementet 8-1 Skytterkomitéen Ved meningsforskjell og spørsmål om hvordan reglementet skal forstås eller fortolkes, skal saken endelig avgjøres av den til enhver tid oppnevnte Skytterkomité i Norges Bedriftsidrettsforbund. Skytterkomitéen skal i mangel av andre holdepunkter basere sine avgjørelser på reglementets ånd, og skal for øvrig, såvidt mulig, påse at bedriftskyting ledes i samsvar med gjeldende regler og praksis i Norges Skytterforbund og Det Frivillige Skyttervesen. 8-2 Endringer av reglementet Endringer i dette reglementet skal godkjennes av Forbundsstyret. 1 Aktuelle reglement: Pistol: UITs tekniske reglement (orange og grønne hefter) Gevær: UITs konkurransereglementer (orange og blå hefter) DFS Skytterboka Aktuelle adresser: Norges Skytterforbund, Serviceboks 1, Ullevål Stadion, 0840 Oslo Telefon: Det Frivillige Skyttervesen, Skytterboka, Postboks 298 Økern, 0511 Oslo Telefon: Forbundsstyret kan velge å delegere myndighet til å godkjenne endringer i aktivitetsreglement.